Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Nasjonalparkstyret for Reinheimen Møtested: Vågå Hotel Dato: Tidspunkt: 11:00 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Styremøte 3. desember 2018 Kl. 11:00 Frammøte, Vågå Hotel Velkommen og dagsorden Styremøte Kl. 13:00 Kl. 13:45 Kl. 16:00 Lunsj Styremøte fortsetter Avslutning og heimreise Orienteringar / Eventuelt: Orientering frå SNO v/thomas og Per Olav Orientering frå seminar i Nordland ( nov) v/ingvild Skjøtselsplan status for arbeidet, v/kristine Nasjonalparkkommune Lesja v/mariann Besøksstrategi gjennomgang av forslag under behandling av ST sak 57/18 Vel møtt! 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 49/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar 2003/4333 ST 50/18 Referatsaker 2003/4333 Referatsak Vedtak - Klage - Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Ombygging / tilbygg til utedo / garnbu ved hytte på Liafjellet - Oddbjørg og Arve Marstein 2017/6512 ST 51/18 Delegerte saker 2003/4333 DS 43/18 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av helikopter til Torsbu og Tverrådalen for stenge hytta og sikre bruer før vinteren - DNO Oslo og Omegn DS 44/18 Tafjorden-Reindalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Helikoptertransport til Reindalsseter - DNT-ÅST DS 45/18 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter og helikopter - Transport og drift - Tafjord Kraftproduksjon AS ST 52/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Plassering av garnkasse for lagring av garn og fiskeutstyr ved Leirungsvatnet - Tor-Arne Bakken ST 53/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Plassering av kasse for oppbevaring av garn- og fiskeutstyr ved Leirungsvatnet - Roger Haugen ST 54/18 Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg, bruksendring og uteplass - Sæter på Vangen gnr. 159/1/77 - Olav Maurstad ST 55/18 ST 56/18 ST 57/18 ST 58/18 Finndalen lvo - Dispensasjon - flytting og restaurering av låve - Meramstadsetra gnr.159/1/77 - Olav Maurstad Nasjonalparkstyret for Reinheimen - tiltaksmidler post 31 og driftsmidler post Besøksstrategi Reinheimen - Vedtak før fagleg godkjenning Nasjonalparkstyret for Reinheimen - Møter 1.halvår / / / / / / / / / /1544 ST 59/18 Eventuelt 2003/4333 2

3 ST 49/18 Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar 2003/4333 ST 50/18 Referatsaker 2003/4333 Referatsak Vedtak - Klage - Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Ombygging / tilbygg til utedo / garnbu ved hytte på Liafjellet - Oddbjørg og Arve Marstein ST 51/18 Delegerte saker 2003/4333 DS 43/18 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av helikopter til Torsbu og Tverrådalen for stenge hytta og sikre bruer før vinteren - DNO Oslo og Omegn 2018/8176 DS 44/18 Tafjorden-Reindalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Helikoptertransport til Reindalsseter - DNT-ÅST 2016/2817 DS 45/18 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter og helikopter - Transport og drift - Tafjord Kraftproduksjon AS 2018/4665 3

4 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandlar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 52/ Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Plassering av garnkasse for lagring av garn og fiskeutstyr ved Leirungsvatnet - Tor-Arne Bakken Innstilling frå forvaltar Med heimel i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark 3, pkt. 1.3, g) får Tor-Arne Bakken dispensasjon til å plassere ei ny garnkasse ved Leirungsvatnet. Garnkassa skal nyttast til å lagre utstyr og fiskegarn til bruk under garnfiske på Leirungsvatnet. Dispensasjonen til plassering av ny garnkasse er gjeve med følgjande vilkår: 1. Garnkassa skal ikkje overstige 1m3. Høgda skal vera inntil 0,8 m. Kassa skal ha ei mørk gråbrun farge. 2. Garnkassa skal plasserast inntil Skjåk Jeger og Fisk sitt naust, der den er minst mogleg eksponert / skjemmande i landskapet. 3. Garnkassa skal merkast med eigars namn, og ved utplassering skal det sendast bilete og GPS- koordinat til nasjonalparkforvaltninga og grunneigar Skjåk Allmenning. 4. Dersom garnkassa ikkje lenger er i bruk, skal den fjernast frå verneområdet. Nasjonalparkstyret for Reinheimen kan be om at garnkassa vert fjerna frå verneområdet. SNO-Reinheimen vil kontrollere at tiltaka er gjennomført i samsvar med vedtaket. Det vert gjort merksam på at det må søkjast om dispensasjon til motorisert ferdsel for utkøyring av garnkassa. Søknaden skal sendast til fmoppost@fylkesmannen.no på følgande skjema: _Reinheimen.pdf --- slutt på innstilling --- Dokument i saka - Søknad frå Tor-Arne Bakken, epost Nasjonalpark Reinheimen Naturreservat Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 4

5 Saksopplysningar Tor-Arne Haugen søkjer om dispensasjon til å plassere ei garn- og utstyrskasse ved naustet til Skjåk Jeger og fisk ved Leirungsvatnet i Reinheimen nasjonalpark. I søknaden står følgjande: «Ønsker med dette å søke om å plassere ei garnkasse ved naustet til Skjåk Jeger og fisk ved Leirungsvatnet i Skjåk. Det er jeg og min onkel, Leif Bakken, som sammen søker om dette. Vi har behov for å ha garn, fiskeutstyr og proviant liggende i nærheten av naustet. Kassen vil bli bygd etter gjeldende forskrifter vedr. størrelse. Vi har vært i kontakt med materialforvalter Einar Banken om plassering av evt. garnkasse. Den vil bli plassert på minst mulig skjemmende måte. Håper på et positivt svar!» Heimelsgrunnlag Delegering Nasjonalparkstyret for Reinheimen har delegert forvaltningsmyndigheit for Reinheimen nasjonalpark og tilhøyrande landskapsvernområde og naturreservat i medhald av naturmangfaldlova 62 og nasjonalparkstyret sine vedtekter, sist revidert Verneformål forskrift Reinheimen nasjonalpark er verna mot inngrep av alle slag, jf. Verneforskrift 3 pkt. 1.1, herunder anlegg og andre varige eller mellombelse innretningar. Nasjonalparkstyret kan etter verneforskrifta 3 pkt. 1.3, gje dispensajson til g) Oppsetting av kasser for utstyr og proviant ved fiskevatn i Skjåk almenning Forvaltningsplan I forvaltningsplan s. 39 står følgjande om garnkasser: «Garnkasser 3, pkt 1.3 g. Etter søknad er garnkasser tillate sett opp i Skjåk allmenning. Det gjeld følgjande reglar for utforming og bruk: Kasser for utstyr og proviant skal ikkje overstige 1 m3. Største høgde skal ikkje overstige 0,8 m. Kasser for utstyr og proviant skal plasserast minst mogleg skjemmande og framtredande i terrenget. Kassene skal plasserast inntil naturleg forhøgdingar som t.d. fjellknauser, større steinblokker og liknande. Synlege flater skal tildekkjast med naturlege materialar i området. Fleire kasser må ikkje koplast saman når formålet er å skape bueiningar Garnkasser skal registrerast hjå forvaltningsstyresmakta som skal føre kartotek over plasseringa av dei.» Naturmangfaldlova I medhald av nml 7, skal søknaden vurderast etter dei miljørettslege prinsippa i nml 8-12, og presedensverknad. Presedens I enkeltsaker som gjeld små tiltak, som i denne saka, skal ein vurdere verknaden av presedens ved at andre kan få dispensasjon til liknade tiltak. Dette følgjer ikkje minst krav til likebehandling. Presedensvurdering bør vera så konkret som mogleg, jf. Retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfaldloven 48, gjeve av KLD, ved brev frå Miljødirektoratet Side 2 av 4 5

6 Vurdering Føremål med Reinheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort samanhengande og villmarksprega fjellområde. Ivaretaking av eit høgfjellsøkosystem, naturmangfaldet, leveområdet til villreinstammen i Ottadalen nord og vassdragsnaturen er også viktig føremål med nasjonalparken. Verneforskrifta har teke høgde for at det kan vera behov for å plassere nye garnkassar ved fiskevatn i Reinheimen innafor grunn til Skjåk Allmenning. Bruken av området gjennom generasjonar har vore med og gjeve føringar for kva det kan gjevast løyve til. Leirungsvatnet er og eit av dei større fiskevatna i nasjonalparken med lange tradisjonar for garnfiske, og fiske skal kunne utøvast som før. Både grunneigar og Skjåk jeger og fiskarlag ønskjer at det vert fiska på vatn og tjern i området, Skjåk jeger og fiskarlag har lagt til rette med utleige av fiskebu, naust og båt ved Leirungsvatnet. Leirungsvatnet ligg i den sør-austre delen av nasjonalparken, og er eit av dei beste fiskevatna i området. Vatnet er over 2 km 2, og ligg i det viktigaste våtmarksområde i Reinheimen nasjonalpark med stor regional verdi og av nasjonal interesse. Kunnskapsgrunnlaget i området er godt dokumentert i naturbase, artsbase, gjennom forvaltningsplan og kartlegging. Det er god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar gjennom overvaking av området. I rapport nr.6 (2018) om rovfugl/våtmarksfugl i Reinheimen, utarbeidd av Kistefos Skogtenester på oppdrag frå nasjonalparkstyret, er områda kring Leirungsvatnet registrert som sårbare. Det er mellom anna registrert 7 artar av andefuglar på og ved Leirungsvatnet og Råkåvatnet (lenger søraust). Det er viktig å ta nødvendig omsyn til fuglelivet i området. I hekketida, frå etableringsfase i mai/juni, til ungane er ute av reiret i midten av august, er våtmarksfuglane mest sårbare for uro. Ved plassering av nye kasser må det krevjast at garnkassene vert plassert inntil eksisterande fiskebu / naust for å unngå uro nær eventuelle hekkelokalitetar i eit elles ope og sårbart terreng. Når det gjeld omsynet til villrein så vil ikkje tiltaket vera i konflikt med villrein, så lenge plassering er inntil eksisterande fiskebu/naust og bruken er knytt til fiske som før. Kunnskapsgrunnlaget, jf.naturmangfaldlova(nml) 8, er tilstrekkeleg, og det er ikkje nødvendig å ta i bruk nml 9, «føre-var-prinsippet». Tiltaket vi skape presedens for andre som driv med garnfiske, og som ønskjer å lagre sitt eige fiskeutstyr i kasser. Gjennom forvaltningsplanprosessen er det gjort ei avklaring om at det kan gjevast dispensasjon til oppsetting av nye garnkasser for lagring av utstyr og proviant, avgrensa til fiskevatn på grunneigedommen til Skjåk Allmenning. Omfanget er derfor relativt oversiktleg, og behovet er avgrensa til fiskevatn der dette har vore ein tradisjon før vernet vart oppretta. Når det gjeld plassering av nye garnkasser har forvaltar vore i kontakt med Skjåk allmenning, som skriv i e-post at dei -som regel gjev løyve til utplassering av garnkasse så lenge den glir godt inn i terrenget, har «fjellfargar», følgjer dei retningslinjene som er satt og at kassa blir merka. Vi har også hatt med ein passus om at dersom kassa ikkje blir brukt eller ikkje blir vedlikeholde kan allmenninga krevja at eigar fjernar den.» Merking av kassane med namn, og informasjon om GPS-koordinatar for plasseringa er samanfallande interesse både for nasjonalparkforvaltning og grunneigar, og det vil gjere det enklare å følgje opp for å hindre at kassar som ikkje vert brukt i samband med fiske, vert vert liggjande og forfalle. Både grunneigar og nasjonalparkstyret må kunne krevje at ubrukte garnkasser vert fjerna frå verneområdet. Belastninga for verneverdiane synest å vera akseptable i dette tilfelle, jf. Nml 10 og 12. Vilkår vil avbøte på eventuelle ulemper for verneverdiane.tiltaket strider ikkje mot verneføremålet eller påverkar verneverdiane nemneverdig. Utkøyring av garnkasse: I verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark er ikkje utkøyring av garnkasser spesifisert i vernereglane, og søknaden om motorisert ferdsel må derfor vurderast som unntak frå Side 3 av 4 6

7 vernereglane, og behandlast som dispensasjon etter naturmangfaldlova 48: «..det kan gjevast dispensasjon dersom det ikkje strider mot vernevedtakets formål og det ikkje kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» At motorferdsel for utkøyring av nye garnkasser ikkje er spesifisert i vernereglane kan virke som ei forgløyming. I dei tilfelle det er kurant å gje dispensasjon til nye kasser, vil det vera akseptert å nytte snøscooter som transportmiddel for utkøyring. Det vert gjort merksam på at det må søkjast om dispensasjon til motorisert ferdsel for utkøyring av garnkassa. Transporten skal utførast av leigekøyrar og bør kunne samordnast med anna transportoppdrag til Leirungsvatnet. Side 4 av 4 7

8 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandlar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 53/ Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Plassering av kasse for oppbevaring av garn- og fiskeutstyr ved Leirungsvatnet - Roger Haugen Innstilling frå forvaltar Med heimel i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark 3, pkt. 1.3, g) får Roger Haugen dispensasjon til å plassere ei ny garnkasse ved Leirungsvatnet. Garnkassa skal nyttast til å lagre utstyr og fiskegarn til bruk under garnfiske på Leirungsvatnet. Dispensasjonen til plassering av ny garnkasse er gjeve med følgjande vilkår: 1. Garnkassa skal ikkje overstige 1m3. Høgda skal vera inntil 0,8 m. Kassa skal ha ei mørk gråbrun farge. 2. Garnkassa skal plasserast inntil Skjåk Jeger og Fisk sitt naust, der den er minst mogleg eksponert / skjemmande i landskapet. 3. Garnkassa skal merkast med eigars namn, og ved utplassering skal det sendast bilete og GPS- koordinat til nasjonalparkforvaltninga og grunneigar Skjåk Allmenning. 4. Dersom garnkassa ikkje lenger er i bruk, skal den fjernast frå verneområdet. Nasjonalparkstyret for Reinheimen kan be om at garnkassa vert fjerna frå verneområdet. SNO-Reinheimen vil kontrollere at tiltaka er gjennomført i samsvar med vedtaket. Det vert gjort merksam på at det må søkjast om dispensasjon til motorisert ferdsel for utkøyring av garnkassa. Søknaden skal sendast til fmoppost@fylkesmannen.no på følgande skjema: _Reinheimen.pdf --- slutt på innstilling --- Dokument i saka - Søknad frå Rogen Haugen, datert Nasjonalpark Reinheimen Naturreservat Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 8

9 - E-post frå Skjåk Allmenning, Saksopplysningar Rogen Haugen søkjer om dispensasjon til å plassere ei garn- og utstyrskasse ved Leirungsvatnet i Reinheimen nasjonalpark. I søknaden står følgjande: «Undertegnede søker herved om å få plassere ei garn- og utstyrskasse ved Leirungsvatnet i Skjåk. Kassa ønskes plassert i nærheten av naustet til Skjåk jeger og fiskarlag. Den vil bli produsert i tre og vil følge de gjeldende regler som gjelder for utplassering av kasse i Reinheimen. Grunnen til at jeg søker er at jeg ønsker å ha utstyr og garn som jeg eier selv i forbindelse med fisking/opphold ved Leirungsvatnet.» Heimelsgrunnlag Delegering Nasjonalparkstyret for Reinheimen har delegert forvaltningsmyndigheit for Reinheimen nasjonalpark og tilhøyrande landskapsvernområde og naturreservat i medhald av naturmangfaldlova 62 og nasjonalparkstyret sine vedtekter, sist revidert Verneformål forskrift Reinheimen nasjonalpark er verna mot inngrep av alle slag, jf. Verneforskrift 3 pkt. 1.1, herunder anlegg og andre varige eller mellombelse innretningar. Nasjonalparkstyret kan etter verneforskrifta 3 pkt. 1.3, gje dispensajson til g) Oppsetting av kasser for utstyr og proviant ved fiskevatn i Skjåk almenning Forvaltningsplan I forvaltningsplan s. 39 står følgjande om garnkasser: «Garnkasser 3, pkt 1.3 g. Etter søknad er garnkasser tillate sett opp i Skjåk allmenning. Det gjeld følgjande reglar for utforming og bruk: Kasser for utstyr og proviant skal ikkje overstige 1 m3. Største høgde skal ikkje overstige 0,8 m. Kasser for utstyr og proviant skal plasserast minst mogleg skjemmande og framtredande i terrenget. Kassene skal plasserast inntil naturleg forhøgdingar som t.d. fjellknauser, større steinblokker og liknande. Synlege flater skal tildekkjast med naturlege materialar i området. Fleire kasser må ikkje koplast saman når formålet er å skape bueiningar Garnkasser skal registrerast hjå forvaltningsstyresmakta som skal føre kartotek over plasseringa av dei.» Naturmangfaldlova I medhald av nml 7, skal søknaden vurderast etter dei miljørettslege prinsippa i nml 8-12, og presedensverknad. Presedens I enkeltsaker som gjeld små tiltak, som i denne saka, skal ein vurdere verknaden av presedens ved at andre kan få dispensasjon til liknade tiltak. Dette følgjer ikkje minst krav til likebehandling. Presedensvurdering bør vera så konkret som mogleg, jf. Retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfaldloven 48, gjeve av KLD, ved brev frå Miljødirektoratet Side 2 av 4 9

10 Vurdering Føremål med Reinheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort samanhengande og villmarksprega fjellområde. Ivaretaking av eit høgfjellsøkosystem, naturmangfaldet, leveområdet til villreinstammen i Ottadalen nord og vassdragsnaturen er også viktig føremål med nasjonalparken. Verneforskrifta har teke høgde for at det kan vera behov for å plassere nye garnkassar ved fiskevatn i Reinheimen innafor grunn til Skjåk Allmenning. Bruken av området gjennom generasjonar har vore med og gjeve føringar for kva det kan gjevast løyve til. Leirungsvatnet er og eit av dei større fiskevatna i nasjonalparken med lange tradisjonar for garnfiske, og fiske skal kunne utøvast som før. Både grunneigar og Skjåk jeger og fiskarlag ønskjer at det vert fiska på vatn og tjern i området, Skjåk jeger og fiskarlag har lagt til rette med utleige av fiskebu, naust og båt ved Leirungsvatnet. Leirungsvatnet ligg i den sør-austre delen av nasjonalparken, og er eit av dei beste fiskevatna i området. Vatnet er over 2 km 2, og ligg i det viktigaste våtmarksområde i Reinheimen nasjonalpark med stor regional verdi og av nasjonal interesse. Kunnskapsgrunnlaget i området er godt dokumentert i naturbase, artsbase, gjennom forvaltningsplan og kartlegging. Det er god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar gjennom overvaking av området. I rapport nr.6 (2018) om rovfugl/våtmarksfugl i Reinheimen, utarbeidd av Kistefos Skogtenester på oppdrag frå nasjonalparkstyret, er områda kring Leirungsvatnet registrert som sårbare. Det er mellom anna registrert 7 artar av andefuglar på og ved Leirungsvatnet og Råkåvatnet (lenger søraust). Det er viktig å ta nødvendig omsyn til fuglelivet i området. I hekketida, frå etableringsfase i mai/juni, til ungane er ute av reiret i midten av august, er våtmarksfuglane mest sårbare for uro. Ved plassering av nye kasser må det krevjast at garnkassene vert plassert inntil eksisterande fiskebu / naust for å unngå uro nær eventuelle hekkelokalitetar i eit elles ope og sårbart terreng. Når det gjeld omsynet til villrein så vil ikkje tiltaket vera i konflikt med villrein, så lenge plassering er inntil eksisterande fiskebu/naust og bruken er knytt til fiske som før. Kunnskapsgrunnlaget, jf.naturmangfaldlova(nml) 8, er tilstrekkeleg, og det er ikkje nødvendig å ta i bruk nml 9, «føre-var-prinsippet». Tiltaket vi skape presedens for andre som driv med garnfiske, og som ønskjer å lagre sitt eige fiskeutstyr i kasser. Gjennom forvaltningsplanprosessen er det gjort ei avklaring om at det kan gjevast dispensasjon til oppsetting av nye garnkasser for lagring av utstyr og proviant, avgrensa til fiskevatn på grunneigedommen til Skjåk Allmenning. Omfanget er derfor relativt oversiktleg, og behovet er avgrensa til fiskevatn der dette har vore ein tradisjon før vernet vart oppretta. Når det gjeld plassering av nye garnkasser har forvaltar vore i kontakt med Skjåk allmenning, som skriv i e-post at dei -som regel gjev løyve til utplassering av garnkasse så lenge den glir godt inn i terrenget, har «fjellfargar», følgjer dei retningslinjene som er satt og at kassa blir merka. Vi har også hatt med ein passus om at dersom kassa ikkje blir brukt eller ikkje blir vedlikeholde kan allmenninga krevja at eigar fjernar den.» Merking av kassane med namn, og informasjon om GPS-koordinatar for plasseringa er samanfallande interesse både for nasjonalparkforvaltning og grunneigar, og det vil gjere det enklare å følgje opp for å hindre at kassar som ikkje vert brukt i samband med fiske, vert vert liggjande og forfalle. Både grunneigar og nasjonalparkstyret må kunne krevje at ubrukte garnkasser vert fjerna frå verneområdet. Belastninga for verneverdiane synest å vera akseptable i dette tilfelle, jf. Nml 10 og 12. Vilkår vil avbøte på eventuelle ulemper for verneverdiane.tiltaket strider ikkje mot verneføremålet eller påverkar verneverdiane nemneverdig. Utkøyring av garnkasse: I verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark er ikkje utkøyring av garnkasser spesifisert i vernereglane, og søknaden om motorisert ferdsel må derfor vurderast som unntak frå Side 3 av 4 10

11 vernereglane, og behandlast som dispensasjon etter naturmangfaldlova 48: «..det kan gjevast dispensasjon dersom det ikkje strider mot vernevedtakets formål og det ikkje kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» At motorferdsel for utkøyring av nye garnkasser ikkje er spesifisert i vernereglane kan virke som ei forgløyming. I dei tilfelle det er kurant å gje dispensasjon til nye kasser, vil det vera akseptert å nytte snøscooter som transportmiddel for utkøyring. Det vert gjort merksam på at det må søkjast om dispensasjon til motorisert ferdsel for utkøyring av garnkassa. Transporten skal utførast av leigekøyrar og bør kunne samordnast med anna transportoppdrag til Leirungsvatnet. Side 4 av 4 11

12 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2016/ Saksbehandlar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 54/ Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg, bruksendring og uteplass - Sæter på Vangen gnr. 159/1/77 - Olav Maurstad Innstilling frå forvaltar Tilbygg på fjøs: Med heimel i verneforskrift for Finndalen lvo 3, pkt. 1.3 c) får Olav Maurstad dispensasjon til å bygge på 5 m 2 på seterfjøset, gnr. 159/1/77 i Finndalen lvo. Tilbygget skal vera utedo, og fjøset skal brukast som lager og uthus. Tiltaket er nødvendig for bruken av setra, og vil ikkje vera i strid med ved verneføremålet. Dispensasjon til tilbygg er gjeve med følgjande vilkår: 1. Tilbygget skal byggjast på heile breidda på austre veggen, og ha eit utvendig areal på 5 m Utvendig kledning skal vera ståande bord, og skal påførast same farge som eksisterande seterbygningar. 3. På veggen mot sørvest skal det vera 3 små vindauge tilpassa bygget sin storleik som opphavleg vindaugsopning. Det skal vera lik høgde på vindauga. Omramming på vindauga skal ha same farge som veggen. 4. Takmateriale skal vera torv, skifer eller tre. Vindskiene skal ha same farge som veggen. 5. Utedoen skal vera på tørr grunn, utan fare for avrenning til vassdrag. 6. Tiltaka inkludert opprydding, skal gjennomførast i løpet av 3 år, innan SNO-Reinheimen vil kontrollere at tiltaka er gjennomført i samsvar med vedtaket. Ny uteplass/platting: Med heimel i verneforskrift for Finndalen lvo 3 pkt b) får Olav Maurstad avslag på søknad om frittståande uteplass/platting i setertunet. Bygging av terrasse, veranda og platting er framandelement i den lokale byggjeskikken og skal ikkje vere tillate, jf. vernereglane i Finndalen landskapsvernområde. --- slutt på innstilling --- Dokument i saka - Uttale frå Kulturarv, Oppland fylkeskommune, e-post Nasjonalpark Reinheimen Naturreservat Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 12

13 - Vedlegg til søknad, frå Olav Maurstad (vedlegg) - Søknad om etterflølgjande dispensasjon, frå Olav Maurstad (vedlegg) - Pålegg om retting og stans, brev frå Nasjonalparkstyret for Reinheimen Vedr. Sak i forbindelse med tilbygg til fjøs på seter i Finndalen, Statskog Brev frå Landbruksdirektoratet, datert og Finndalen fjellstyre, vedtak i sak 20/15, og sak 11/16, Lom kommune, førebels svar Lom kommune, orientering om sakshandtering av tiltak i satsallmenning, Saksopplysningar Olav Maurstad søkjer om etterfølgjande dispensasjon til følgjande tiltak på Meramstadsetra på Vangen i Finndalen landskapsvernområde: - Geitfjøs: tilbygg på austenden av fjøset for kombinert vedlager og utedo. Utvendig areal på tilbygg er 1 x 5 m, oppført med reisverk og stående villmarkspanel. Tilbygget er i heile fjøset si bredde, takmaterialet er i tre, jf. skisse. Det skal vera to nye vindu på vestveggen, og utvendig panel skal påførast ein mørk brun beis. - Bruksendring av geitfjøs: føremålet er lagerplass kombinert med mulighet for overnatting. - Platting/uteplass: oppføres i setertunet inntil eksisterande gjerde nord for seterhuset. Overbygd platting i tre med takoverbygg, skråtak over sitteplass, to leveggar og trapp, jf. skisse. Farge på uteplassen skal påførast til ein grå farge, slik at den ikkje vert synleg i terrenget. Viser til vedlagd søknad datert , og vedlegg , frå Olav Maurstad. Historikk i saka: Da søkjaren overtok Meramstadsetra vart seterhuset restaurert, det vart lagd nytt tretak, sett inn nye glas og delar av seterhuset vart kledd med ny utvendig ståande panel. Fjøset var taklaust og det vart lagt nytt torvtak, i tillegg til ny ytterkledning mot nordvest. Desse tiltaka vart gjennomført før vernet i Etter oppretting av Finndalen landskapsvernområde ( ) vart det det gjennomført restaureringstiltak over ei lenger periode. I 2014 registrerte fjelloppsynet i Finndalen fjellstyre at eit nytt tilbygg på seterfjøset på ca. 1 x 5 meter var oppført, og at det var sett opp ein platting/uteplass på nordaustsida av seterhuset. Finndalen fjellstyre fulgte opp saka med synfaring , der både kommunen, Statskog, nasjonalparkforvaltar og setereigar var tilstade. Finndalen fjellstyre hadde møte , og gjorde vedtak om å påleggje riving av tilbygg, og attendeføre seterfjøset til opprinneleg tilstand. Bygging av uteplassen ville ikkje fjellstyre ta stilling til før tiltaket var avklart med kommunen etter reglar i plan- og bygningslova. Etter klagebehandling i fjellstyret, og endeleg behandling av klage og forhold til reglane seterforskrifta 10, har Landbruksdirektoratet i brev av konkludert med at Statskog som grunneigar må følge opp saka i høve til seterforskrifta. Side 2 av 7 13

14 Seterhus på Meramstadsetra: seterfjøs til venstre, seterhus i midten og platting/uteplass øvst til høgre gjennomførte Finndalen fjellstyre den årlege synfaringa i Finndalen, der SNO, nasjonalparkforvaltarar, Lom kommune og Statskog deltok. På synfaringa orienterte fjellstyre om status i setersaka. Sidan det ikkje har blitt ei løysning i forholdet til byggetiltaka, orienterte forvaltar om at Nasjonalparkstyret for Reinheimen også må følgje opp saka som brot på vernereglane i Finndalen landskapsvernområde, i medhald av naturmangfaldlova 69 (retting og avbøtande tiltak). Nasjonalparkstyret sendte brev til Olav Maurstad etter synfaringa for å orientere om vernereglar og forholdet. I brevet av går det klart fram at både tilbygg og oppføring av nytt byggverk utan at det gjeve dispensasjon, vert rekna som eit alvorleg brot på verneforskrifta for Finndalen landskapsvernområde 3. Etter reglane om førehandsvarsling i forvaltningslova 16, gav Nasjonalparkstyret for Reinheimen søkjaren ein frist innan for å eventuelt søkje om etterfølgjande dispensasjon for dei gjennomførte tiltaka. Søknaden frå Olav Maurstad vart motteke innan fristen. Statskog har som grunneigar i brev til Lom kommune, datert , gjeve støtte til fjellstyret si tidlegare vurdering om at tiltaka er ulovlege, og vil krevje at tiltaka vert attendeført. Men på ei anna side så ser Statskog at det kan vera behov for do som tilbygg eller som frittståande bygg på 1-2 m 2. Sidan det er søkt om byggjeløyve etter PBL, ber dei om at kommunen følgje opp, og understrekar at det ikkje er gjeve godkjenning frå fjellstyre, grunneigar eller vernemyndigheita. For gjensidig informasjon vart det kalla inn til møte og synfaring i Finndalen På grunn av tidsnød og litt usikker vêrmelding vart møtet gjennomført på Norsk fjellsenter Bygningsrådgjevar i GM Håvard Syse så ikkje behov for å møte da det ikkje vart synfaring. Statskog v/trond Berger varsla at han ikkje kunne delta. Olav Maurstad, Øystein Tofte (medhjelpar til søkjar), Leif Morten Plassen (Lom kommune), Kristine Sørlie (Nasjonalparkforvaltar Reinheimen) deltok på møtet. I møtet vart historikken, saksgangen og dei aktuelle tiltaka på setra gjennomgått. Som grunnlag for vidare framdrift fekk søkjar i oppgåve å framskaffe skisser med målsetting og utgreiing elles av tiltaka (vedlegg). Kommunen har i brev orientert om at dei vil vente med vidare handsaming av mottekne søknadar til det ligg føre vedtak frå Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Side 3 av 7 14

15 Heimelsgrunnlag Delegering Nasjonalparkstyret for Reinheimen har delegert forvaltningsmyndigheit for Reinheimen nasjonalpark og tilhøyrande landskapsvernområde og naturreservat i medhald av naturmangfaldlova 62 og nasjonalparkstyret sine vedtekter, sist revidert Verneformål forskrift Finndalen landskapsvernområde er verna mot inngrp som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter, jf. verneforskrift 3, pkt. 1.1., herunder tilbygg og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, Nasjonalparkstyret kan etter verneforskrifta 3, pkt. 1.3., gje løyve til b) oppføring av nødvendige nye bygningar til jordbruks- og setyerføremål, og c) ombygging og tilbygg til eksisterande bygningar i samsvar med forvaltningsplan. Forvaltningsplan I forvaltningsplan s. 126 og 127, står det følgjande om Byggeskikk og ombygging og tilbygg ( 3, pkt. 1.3, b og c): Byggjeskikk 3, pkt 1.2, b og 1.3, b og c. Ved vedlikehald og restaurering skal ein leggje vekt på å ta vare på viktige element i Materialval Byggjeteknikk Utforming og farge, jf. opplistinga ovafor. Ved godkjenning av byggjetiltak etter søknad skal det settast vilkår om at dei blir gjennomført slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande busetnad eller verkar skjemmande i landskapet. Ombygging og tilbygg 3, pkt 1.3, c Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta godkjenne tilbygg på og ombygging av eksisterande bygg. Ved søknader om ombygging skal ein vera restriktiv med å tillate ombygging som gjev grunnlag for bruksendring av bygningar. Dette må vegast opp mot verneføremålet og målet om ta vare på landskapets sin karakter. For landbruksbygg og andre bygg som gjeld utøving av bruksrett skal arealet tilpassast etter driftsmessige behov. Etter søknad kan det bli gjeve løyve til tilbygg og/eller ombygging av eksisterande bygningar i samband med etablering av småskala næringsverksemd knytt til setrane (jf. pkt ). For fritidsbygg kan forvaltningsstyresmakta tillate ei utviding slik at samla areal ikkje overstiger 75 m2 (BRA) etter Norsk Standard NS3940, inkl. eventuelle uthus og anneks, maks 3 bygningar. Ved vurdering av storleik på utvidinga skal forvaltningsstyresmakta ta omsyn til omgjevnaden og opprinneleg storleik på bygningen. Høve der det berre blir gjeve løyve til mindre utvidingar er: - i sårbare område som snaufjell eller seterområde - av omsyn til andre bygningar i nærleiken - av andre omsyn der ein bygningsmasse på 75 m2 ikkje er ønskjeleg, t.d. tidlegare praksis, byggjeskikk. Bygging av terrasse, veranda og platting er framandelement i den lokale byggjeskikken og skal ikkje vere tillate. Side 4 av 7 15

16 Naturmangfaldlova I medhald av nml 7, skal søknaden vurderast etter dei miljørettslege prinsippa i nml 8-12, og presedensverknad. Naturmangfaldlova 48 inneheld tre alternativ for dispensasjon frå vernevedtak. Det kan gjevast dispensasjon dersom det ikkje strider mot vernevedtaket sitt føremål og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsyn til vesentlege samfunnsinteressar gjer det nødvendig. Presedens I enkeltsaker som gjeld små tiltak, som i denne saka, skal ein vurdere verknaden av presedens ved at andre kan få dispensasjon til liknade tiltak. Dette følgjer ikkje minst krav til likebehandling. Presedensvurdering bør vera så konkret som mogleg, jf. Retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfaldloven 48, gjeve av KLD, ved brev frå Miljødirektoratet Vurdering Føremålet med Finndalen lvo er mellom anna å ta vare på eit eigenarta vakkert natur- og kulturlandskap, der setermiljø med bygningar inngår som ein del av landskapets eigenart. Vedlikehald av bygningane er derfor viktig som landskapspleie og kulturminnevern, og for å sikre vidare drift av setra. Det er derfor prisverdig at setereigaren har gjennomført tiltak som t.d. å legge nye tak for å hindre vidare forfall av verdifull bygningsmasse. På ei anna side så er det svert uheldig at tiltaket ikkje har vore søkt om, og vurdert på eit tidlegare tidspunkt med høve til å stille krav utforming. Sidan dette er søknad om etterfølgjande dispensasjon skal den behandlast som om tiltaket ikkje har vore gjennomført. Meramstadsetra ligg som den inste setra på Vangen i Finndalen, og framstår som den siste utpost mot høgfjellet og nasjonalparken. Meramstadsetra fekk også liggje urørt etter storflommen, Storofsin, i 1789, med unntak av nokre seterbygg knytt til den gamle seterdrifta som er borte. Bruken av Meramstadsetra er endra i takt med utvikling i landbruksnæringa, men seterkvea har vore i kontinuerleg drift ved både slått og beite. Delar av seterkvea vert framleis hausta masinelt, og storfe beitar av på hausten. Sidan setermiljø med bygningar inngår som ein del av verneføremålet i Finndalen vart saka oversendt på e-post til kulturvernstyresmakta i Oppland fylkeskommune for uttale. Kulturvernkonsulent i Oppland fylkeskommune skriv følgjande uttale om byggetiltaket i e-post : «Formålet med Finndalen landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert natur og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Jfr beskrivelsen i forvaltningsplanen har setrene en blanding av opprinnelig struktur med kveer, gjerde og tradisjonelle seterbygninger i tillegg til nydyrking, nye driftsbygninger og seterhus, gjerder og veier. Oppland fylkeskommune har foreløpig liten detaljkunnskap om seterbebyggelsen i Finndalen, men tradisjonell struktur på setrene i Gudbrandsdalen er at sel og fjøs ligger øverst på kvea med låven nederst. Når det gjelder tilbygg til fjøs vil vi ikke motsette oss det omsøkte tilbygget slik det er vist i det oversendte materialet. Etter vår vurdering vil tilbygget underordne seg den eksisterende bygningen. Et torvtak på tilbygget i istedenfor tretak/dæltak vil trolig gi en enda bedre tilpasning til den eksisterende bygningen, men begge løsningene kan aksepteres. Ved restaurering av fjøset ble det ifølge opplysninger i oversendt materiale, satt inn nye vinduer i eksisterende åpninger i fjøset. I tillegg ble det lagt nytt tak og lagt ny ytterkledning på vegg mot nordvest. Størrelsen på vinduene synes imidlertid å være større enn det man normalt ser i fjøs og dette har endret bygningens karakter. Vi vil anbefale at disse skiftes ut til mindre vinduer slik at bygningens opprinnelige funksjon som fjøs blir mer lesbar.» Side 5 av 7 16

17 Om dimensjon på vindauge så skriv bygingsrådgjevar følgjande i e-post : «For å bevare opphavleg preg og lesbarheit (frå ute) bør glasa settast lengst mogleg inn. Opningar treng ikkje endrast, og bør ikkje ha utvendig omramming. Seterfjøs har vanlegvis små opningar, kanskje om lag 30x50 cm. Seinare er det brukt større to-fags vindu, kanskje om lag 100x120/140. Med ruteinndeling 2x3 per fag. Desse passer ikkje på låge fjøs, 7-8 omfar til raft. Avhengig av vidare bruk, bør ein finne eit akseptabelt kompromiss.» Tilbygg seterfjøs Det er teke høgde for at det kan gjevast dispensasjon til ombygging og tilbygg på bygningar i Finndalen lvo. Søkjaren har og eit akseptert behov for utedo og lagerplass på setra. Tiltaket omfattar ei utviding av fjøset på 5 m 2, eit relativt lite tilbygg på eksisterande fjøs. Utvidinga mot aust i heile breidda er godt tilpassa bygningsmiljøet i form, og vil ikkje vera skjemmande eller verke negativt på bygningsmiljøet i seterlandskapet. Kulturvernmyndigheita vil heller ikkje motsette seg omsøkt tiltak og skriv at tilbygget vil underordne seg eksisterande bygning. Det er eit nødvendig behov med ny utedo på setra, da den tidlegare utedoen på låven er rast saman. Verneforskrifta og forvaltningsplanen for Finndalen lvo har teke høgde for at det kan vera behov for mindre ombygging og tilbygg til eksisterande bygningar. Men i forvaltningsplan er det også presisert at ein skal vera restriktiv med å tillate ombygging som gir grunnlag for bruksendring av bygningar. Den gamle utedoen i låven ligg i ein avstand på ca. 100 meter sør for setertunet, og det vil av den grunn vera aksept for å plassere ein ny do i setertunet nær seterhuset. Dersom ein gir dispensasjon til å utvide uthuset med utedo utover reglane sett i forvaltningsplanen, vil det kunne føre til ein presedensverknad for Finndalen landskapsvernområde, jf. naturmangfaldlova 10 (økosystemtilnærming og samla belastning). I forvaltningsplan er det oppgjeve at det er 32 setre og 96 byggverk i Finndalen lvo. Av omsyn til likebehandling, vil verknaden av presedens ved at andre med seter kan få dispensasjon til likande tiltak vera til stade. Forvaltar har vurdert sannsynlegheiten for at det kan bli mange liknande saker som relativt små, da dei fleste setrene har utedo og uthusfunksjon i dag. I saka er det mangel på utedo som taler for å gje dispensasjon. Det taler også til fordel for saka at utedoen skal byggjast på fjøset, og ikkje leggje beslag på nytt areal som frittståande bygg. Tilbygget i heile seterføset si breidde på 5 meter vil vera ei god løysning av omsyn til utforming av bygget, og er godt tilpassa eksisterande bygg og bygningsmiljø. Side 6 av 7 17

18 Vindauga bør ikkje vera for dominerande og bør vera av små dimensjonar av omsyn til bygget sin karakter. Det er heller ikkje nødvendig med utvendig omramming jf. uttale frå bygningsrådgjevaren, men her kan ein kanskje finne fram til eit kompromiss for å finne ei god løysning. Takmaterialet kan vera torv, tre eller skifer, men kan med fordel vera i samsvar med eksisterande tak som er torv. Ytterkledning kan vera ubehandla eller påførast ei mørk brun farge. Tiltaket strider ikkje mot verneføremålet eller påverkar verneverdiane nemneverdig. Ut i frå ei samla vurdering vil det vera grunnlag for å gje dispensasjon til eit mindre tilbygg på seterfjøset for å dekke behovet for utedo og lagerplass på setra. Oppføring av ny uteplass/platting Uteplassen/plattingen skal byggjast nordaust for seterhuset som eit frittstående byggverk. Byggverket skal bestå av 2 leveggar, trapp og halvtak over sitteplass, og med opning mot vest. Totalt utgjer byggverket ca 12 m2. Det kan etter verneforskrifta gjevast dispensasjon til bygging av nødvendige nye bygningar til jordbruks- og setyerføremål. Nødvendige bygg i denne samanheng knytter seg til driftsmessige behov i landbruksnæringa. I dette området er det spesielt jordbruks- og seterdrift tilpassa byggtekniske krav og driftsmessige behov. Ny bygg skal heller ikkje danne kontrast til eksisterande bygg eller verke skjemmande i landskapet. Forvaltningsplan, s. 127, omtalar også platting, terrasse, veranda som framandelement i den lokale byggjeskikken og skal ikkje vera tillate. Oppføring av ny uteplass/platting som frittståande byggverk er ikkje nødvendig for driftsmessige behov på setra, vil verke skjemmande og danne kontrast til eksisterande seterbygningar. Tiltaket vil vera i strid med ved verneføremålet og dispensasjon kan ikkje gjevast. Side 7 av 7 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandlar: Kristine Sørlie Dato: Finndalen lvo - Dispensasjon - flytting og restaurering av låve - Meramstadsetra gnr.159/1/77 - Olav Maurstad Innstilling frå forvaltar Med heimel i verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.3, f) får Olav Maurstad dispensajson til å flytte låven på seterkvea, for å restaurere den med ny plassering. Dispensajson er gjeve med føløgjande vilkår: Låven skal flyttast 20 meter på turrare grunn på seterkvea. Endeleg plassering skal avklarast med forvaltar i felt. Låven skal restaurerast etter antikvariske prinsipp, og skal ikkje endre bygge sin storleik, fasade eller karakter. Låven skal byggast på turrmur(ringmur) Mest mogleg tømmer og material skal nyttast ved restaurering. Tømmer og ytterkledning av vegger skal vera ubehandla for å få ei naturleg gråning Låven skal utforming som i dag, og det skal ikkje settast inn nye vindauga. Taket skal vera bølgjeblekk eller tre. Frist for gjennomføring av flytting og restaurering er 3 år, innan SNO-Reinheimen vil kontrollere at tiltaka er gjennomført i samsvar med vedtaket. Vedtaket gjeld i høve verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde. Det vert gjort merksam på at tiltaket også må avklarast med grunneigar og kommunen. --- slutt på innstilling --- Dokument i saka Nasjonalpark Naturreservat - Søknad om flytting og restaurering av låve på seterkve, frå Olav Maursted, Uttale frå Kulturarv, Oppland fylkeskommune, e-post Saksopplysningar Olav Maurstad søkjer om å flytte og restaurere låven som står på seterkvea på Meramstadsetra, Vangen i Finndalen landskapsvernområde. Det er søkt om 2 alternative løysningar: 1. Flytte låven til setertunet og oppføre låven på ein gamal grunnmur etter eit tidlegare seterbygg. 2. flytte låven ca. 20 meter frå eksisterande plassering til betre grunn på seterkvea Reinheimen Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 28

29 I søknden står det følgjande om føremål med tiltaket:» Låven er i ferds med å ramle saman, men kan reddast ned nedtaking og vøling/reparering, nye stokker, vegg/dør tak mm. (omfattende).» Vidare står det at det at det ikkje er aktuelt å reparere / restaurere låven der den står i dag. Foto under viser låven på seterkvea sett frå austsida. Heimelsgrunnlag Delegering Nasjonalparkstyret for Reinheimen har delegert forvaltningsmyndigheit for Reinheimen nasjonalpark og tilhøyrande landskapsvernområde og naturreservat i medhald av naturmangfaldlova 62 og nasjonalparkstyret sine vedtekter, sist revidert Verneformål forskrift Finndalen landskapsvernområde er verna mot inngrp som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter, jf. verneforskrift 3, pkt. 1.1., herunder tilbygg og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, Nasjonalparkstyret kan etter verneforskrifta 3, pkt. 1.3 gje løyve til, f) Riving av seteranlegg. Forvaltningsplan I forvaltningsplan er riving av seteranlegg 3, pkt 1.3, f: «Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til å rive bygning knytt til seteraktivitet. Dette gjeld i tillegg til seterhus, både fjøs, høyløer, buer og uthus, uansett teknisk stand. Forvaltningsstyresmakta skal hente inn fagleg råd frå kulturminnevernstyresmakta med behandling av søknad. Forvaltningstyresmakta kan gje løyve til riving dersom bygningen ikkje inngår i nokon heilskap på plassen. Ved riving for flytting og oppsetting på anna tomt utafor seterstulen, skal det ikkje gjevast løyve.» I forvaltningsplan s. 126 og 127, står det følgjande om Byggeskikk og ombygging og tilbygg ( 3, pkt. 1.3, b og c): Ved vedlikehald og restaurering skal ein leggje vekt på å ta vare på viktige element i Materialval Byggjeteknikk Utforming og farge, jf. opplistinga ovafor. Ved godkjenning av byggjetiltak etter søknad skal det settast vilkår om at dei blir gjennomført Side 2 av 4 29

30 slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande busetnad eller verkar skjemmande i landskapet. Naturmangfaldlova I medhald av nml 7, skal søknaden vurderast etter dei miljørettslege prinsippa i nml 8-12, og presedensverknad. Naturmangfaldlova 48 inforvaltningsplanneheld tre alternativ for dispensasjon frå vernevedtak. Det kan gjevast dispensasjon dersom det ikkje strider mot vernevedtaket sitt føremål og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsyn til vesentlege samfunnsinteressar gjer det nødvendig. Presedens I enkeltsaker som gjeld små tiltak, som i denne saka, skal ein vurdere verknaden av presedens ved at andre kan få dispensasjon til liknade tiltak. Dette følgjer ikkje minst krav til likebehandling. Presedensvurdering bør vera så konkret som mogleg, jf. Retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfaldloven 48, gjeve av KLD, ved brev frå Miljødirektoratet Vurdering Føremålet med Finndalen lvo er mellom anna å ta vare på eit eigenarta vakkert natur- og kulturlandskap, der setermiljø med bygningar inngår som ein del av landskapets eigenart. Meramstadsetra ligg som den inste setra på Vangen i Finndalen, og framstår som den siste utpost mot høgfjellet og nasjonalparken. Meramstadsetra fekk også liggje urørt etter storflommen, Storofsin, i 1789, med unntak av nokre seterbygg knytt til den gamle seterdrifta som er borte. Bruken av Meramstadsetra er endra i takt med utvikling i landbruksnæringa, men seterkvea har vore i kontinuerleg drift ved både slått og beite. Delar av seterkvea vert framleis hausta masinelt, og storfe beitar på aeterkvea om hausten. Finndalen er beitepåverka, og seterkvea framstår framleis som inntakt der låven inngår som ein naturleg del av seterkvea og setermiljøet. Sidan det er søkt om å flytte låven, er det henta uttale frå kulturvern i Oppland fylkeskommune, jf. vernereglane. Kulturvernkonsulent i Oppland fylkeskommunen har i e- Side 3 av 4 30

31 post gjeve slik uttale til flytting og restaurering av låven: «Formålet med Finndalen landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert natur og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Jfr beskrivelsen i forvaltningsplanen har setrene en blanding av opprinnelig struktur med kveer, gjerde og tradisjonelle seterbygninger i tillegg til nydyrking, nye driftsbygninger og seterhus, gjerder og veier. Oppland fylkeskommune har foreløpig liten detaljkunnskap om seterbebyggelsen i Finndalen, men tradisjonell struktur på setrene i Gudbrandsdalen er at sel og fjøs ligger øverst på kvea med låven nederst. Når det gjelder tiltak om flytting og restaurering vil vi i utgangspunktet anbefale at låven restaureres på opprinnelig plass. Vi har imidlertid fått forståelse gjennom det oversendt materialet at det er dårlig grunnforhold i det området der låven står i dag. Dersom dette medfører riktighet kan en løsning være å demontere og sette opp låven et annet sted med bedre grunnforhold. Vi vil imidlertid oppfordre til at muligheten for å utbedre grunnforholdene også undersøkes før det gis tillatelse til flytting. For å opprettholde strukturen i området vil vi anbefale at en eventuell flytting og restaurering etter alternativ to der låven flyttes omtrent 20 meter til bedre grunn inne på seterkvea. En restaurering skal utføres i samsvar med Verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde 3.» I Finndalen finst det berre eit fåtal bygningar som er ikkje høyrer med til ei seter. I forvaltningsplan s. 125, tabell 8, er det registrert 17 låvar i Finndalen og 3 på Vangen. Endringar i bruksstrukturen i landbruket kan gje endringar i statusen for tilhøyrande setrar, men bygningane i seterlandskapet inngår likevel som del av bygningsmiljøet på seterstulane. I utgangspunktet bør låven restaurerast der på sin opphavlege plass, men sidan låven står på dårleg grunn i dag, så kan flytting innanfor seterkvea aksepterast. Det er bølgeblekk på taket i dag, noko som truleg har redda bygningen frå vidare forfall. Restaureringsarbeidet bør gjennomførast etter antikvariske prinsipp, det vert anbefalt at søkjaren råførar seg med ein kyndig bygningsrådgjevar/handverkar før igangsetting av tiltaket. Av omsyn til likebehandling vil verknaden av presedens vera tilstade ved at mange andre kan få dispensasjon til liknande tiltak. På ei anna side så er det god oversikt over seterbygningane i Finndalen, og flytting i dette tilfelle vil bidra til å ivareta bygningar knytt til setermiljøet til fordel for å ivareta verneverdiane i kulturlandskapet. Restaurering av låven er også viktig som landskapspleie, kulturminnevern og for å sikre vidare drift av setra. Side 4 av 4 31

32 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandlar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 56/ Nasjonalparkstyret for Reinheimen - tiltaksmidler post 31 og driftsmidler post Innstilling frå forvaltar Tiltaksmidler for Reinheimen 2019, Post 31: Nasjonalparkstyret for Reinheimen ber om at forvaltaren tilsett i Innlandet melder inn følgjande tiltak til budsjettposten (midler til tiltak) i ESS innan fristen 10.januar 2019: Tiltak Merknad Stipulert beløp Skjøtselstiltak: vidareføre skjøtselstiltak i landskapsvernområda Billingen: Vidareføre prioriterte tiltak i landskapsplan utarbeidd i samarbeid med lokal arbeidsgruppe. Slettvikane: Informasjonspunkt og rasteplass skal flyttast, og det skal byggjast ny do i samarbeid med Norddal kommune, grunneigar og statsens vegvesen. Tussheim i Lesja kommune:. Det skal etablerast ein naturstig frå Lesja sentrum opp til Tussheim, byggjast utsiktspunkt på nordsida av Lesja sentrum, med utsikt til Reinheimen nasjonalpark. Utredning: Kartlegging av samanheng beitebruk og fugl i Finndalen lvo. Skjøtselstiltek skal ha forankring i skjøtselsplan Samarbeid med Breheimen. Lokal arbeidsgruppe. Forankra i besøksstrategien Forankra i besøksstrategien Utarbeidd prosjektskisse av Streken arkitektur og planlegging. Søknad frå Lesja kommune om kr ,- Prosjektplan utarbeidd av Kistefoss Skogtenester AS. Kr Avventer kostnad Avventer kostnad Avventer Kr Nasjonalpark Reinheimen Naturreservat Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 32

33 Tilrettelegging- og informasjonstiltak i samsvar til merkevaren Norges nasjonalparker: Fellespost for å gjennomføre tiltak på prioriterte innfallsporter, eller liknande informasjonstiltak knytt til Reinheimen nasjonalpark og tilhøyrande landskapsvernområder. Forankring i skjøtselsplan, sårbarheitsvurdering av fugl og besøksstrategi Forankra i besøksstrategi for Reinheimen Kr ,- Besøksstellare : bestille 2 besøksstellere i ESS. Underskilt dronefobod bestille 10 skilt i ESS Besøkssregistrering er aktuelt på Billingen og langs Kløvstigen. SNO Reinheimen har i tillegg 3 tellere tilgjengeleg frå i fjor. Underskilt til verneskilt til bruk på dei mest aktuelle områda. Rammeavtale med Grafika AS - Kr ,- Tiltaksmidlene søkes miljødirektoratet, innan 10.januar. Etter tildeling av budsjettmidler til Reinheimen i 2019, skal nasjonalparkstyret for Reinheimen behandle ei sak for endeleg prioritering av tiltak for gjennomføring i Drift nasjonalparkstyret 2019, Post 21: Nasjonalparkstyret ber om at budsjettet for nasjonalparkstyret som tidlegare skal dekke minimum 4 fysiske styremøter, evt. synfaringer og telefonmøte / møte i AU-Reinheimen. Driftsbudsjettet til styret skal og dekke minimum 1 møte med rådgjevande utval og administrativt fagutval i Det skal og meldast inn driftsmidler til å dekke lokale møter i kommunane i verneområdet, i samband med høyring av besøksstrategi. I tillegg skal det meldast inn driftsmidler for kartlegging og verdivurdering av bygningar i seterområda og fiskebuer, hytter ved utvalde områder i vernområdet. Forvaltaren tilsett i Innlandet skal sende søknad om milder for drift til fylkesmannen på fastsette skjema innan 15.desember slutt på innstilling --- Dokument i saka - Rammer og opplegg for verneområdestyrer Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tenester av SNO 2019, Miljødirektoratet Side 2 av 5 33

34 - Drift av nasjoanlpark- og verneområdestyrer søknad om midler for 2019, Miljødirektoratet, Søknad om driftsmidler 2019, vedlagd mal for drift styrer og forvaltar, Fylkesmannen i Oppland v/marit Vorkinn e-post Saksopplysningar Tiltaksmidler for Reinheimen 2019, Post 31: Miljødirektoratet har sendt ut brev til nasjonalparkstyrene - Rammer og opplegg for verneområdestyrer Innmelding av behov for tiltaksmidlar og bestilling av tjenester av SNO I brevet frå miljødirektoratet står det at budsjettposten er ein investeringspost og ikkje ein tilskotspost. Det står vidare at innmeldinga skal være for midlar til tiltak i regi av styret som forvaltningsmyndigheit, og ikkje ei liste over tiltak som kommunar, private aktørar eller andre ønskjer å utføre. Sjølva innmeldinga skal være forvaltninga si liste over prioriterte tiltak som vert planlagd for gjennomføring i 2019, ikkje ein fleirårig tiltaksliste inkludert tiltak som ikkje skal gjennomførast i I tillegg til hovudtildelinga basert på innmelding i ESS fordelast det midlar via 3 supplerande tildelingar for å dekke uføresette utgifter som dukkar opp utanom den årlege søknadsrunden. Alle informasjonstiltak som settes i gang skal vera i samsvar til merkevaren Norges nasjonalparker og være forankra i ein besøksstrategi. Det står vidare at det ikkje vert tildelt midler til etablering av innfallsportar eller liknande tiltak utan ein godkjend plan for besøksforvaltning. Når det gjeld kartlegging og overvaking er det i 2019 opna for at tiltaksmidlene også kan brukast til nødvendig utredningar i forkant av tiltak, informasjonstiltak og skjøtsel- og tilretteleggingstiltak. For større kunnskapsinnhentingar som f.eks sårbarheitsvurderingar, brukarundersøkingar, kartleggjing og liknande, skal det meldast inn på post 21 (drift). Drift av nasjonalpark- og verneområdestyrer, Post 21: I brevet frå miljødirektoratet datert Drift nasjonalpark- og verneområdestyrer søknad om midler for 2019, står følgjande: «Det kan søkes om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene, og midler til arbeid med forvaltningsplaner og skjøtselsplaner. Ved søknad om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene må det settes opp et budsjett som viser forventede utgifter til reise- og møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt evt. reiseutgifter for medlemmer av rådgivende utvalg. Ved søknad om midler til dekking av utgifter i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner, besøksstrategier og skjøtselsplaner, kan det søkes om midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser (møter). Det forutsettes at nasjonalpark-/verneområdestyrene og fylkesmennene setter opp forslag til budsjett i samarbeid. Fylkesmannen sender samlet budsjettforslag til Miljødirektoratet på vegne av alle styrene de fører regnskap for i eget fylke. Inntil styrene eventuelt har opprettet eget organisasjonsnummer og bankkonto tildeles pengene via fylkesmannen, men de disponeres i sin helhet av nasjonalpark- /verneområdestyrene. Side 3 av 5 34

35 Forslag til budsjett til drift av styrer og evt. midler til forvaltningsplanarbeid for 2019, sendes Miljødirektoratet med frist 10. januar 2019.» Vurdering Tiltaksmidler for Reinheimen 2019, Post 31: Nasjonalparkforvaltarane og SNO hadde møte på Åndalsnes for å drøfte faglege utfordringar og tilsynsbehov, og for å få innspel til prioriteringar og evt feltoppgåver, registreringar og overvaking i samsvar med rammer og opplegg for tildelingar i Det er og gjort ei vurdering av aktuelle tiltak, som er forankra i vernereglane/forvaltningsplan og som vil vera aktuelle å forankre i den etterkvart vedtekne besøksstrategien for Reinheimen. Det foreliggjer eit utkast til besøksstrategien for Reinheimen, som no skal sendast til fagleg gjennomgang i miljødirektoratet, før den vert sendt på høyring. Etter høyring får styret besøkstrategien til sluttbehandling. Aktuelle tiltak i Reinheimen i 2019: 1. Skjøtselstiltak: Melde inn eit samla beløp for å vidareføre skjøtselstiltak i landskapsvernområda som t.d. slått av eng på Gravdehaug, Slått/rydding på Bjøknesetra og rydding av Skridu i Lordalen. Det kan og vera aktuelt å komme i gang med nokre nye skjøtselstiltak i samsvar med mål i nye skjøtselsplanar for heilskaplege kulturlandskap i verneområda knytt til Reinheimen. Det skal være møte med Miljøfagleg utredning AS , for gjennomgang av årets feltarbeid og avklare evt. behov for vidareføring av skjøtselsarbeid i Billingen: Viktig innfallsport til Reinheimen nasjonalpark, forankra i besøksstrategien.vidareføre prioriterte tiltak i eksisterande landskapsplan utarbeidd i samarbeid med lokal arbeidsgruppe. Samarbeid med Breheimen. Aktuelle tiltak 2019 er midler for sikring av elvekant og gjennomføring av veivisningsskilt turstigar. Avklare felles informasjonstavle med Breheimen. Avventer kostnad på sikring av elvekant. 3. Slettvikane: Informasjonspunkt om Reinheimen og Trollstigen forankra i besøksstrategien. Informasjonspunkt og rasteplass skal flyttast til vestsida av fv 63, og det skal etablerast parkerigsplass, byggjast ny do mm., i samarbeid med Norddal kommune, grunneigar og Statens vegvesen. Reguleringsplan vedtatt, og planskisse er utarbeidd av Sivilarkitekt Hjørungnes. Avvnter kostnad. 4. Tussheim i Lesja kommune: Eit prosjekt i regi av Lesja nasjonalparkkommune. Det skal merkast ein naturstig frå sentrum opp til Tussheim, byggjast utsiktspunkt/dagsturhytte på nordsida av Lesja sentrum, med utsikt mot Reinheimen nasjonalpark. Prosjektskisse er utarbeidd av Streken arkitektur og planlegging. Nasjonalpark og verneverdiar knytt til villrein sitt leveområde er sentralt i det tematiske innhaldet. Prosjektet har ei kostnadsramme på kr Det vert søkt maksimalt med Spillemidler, i tillegg vil Lesja kommune bidra med midlar, og bygdefolk vil bidra med dugnad. Det skal og skaffast eksterne midler og det vert søkt om kr ,- (søknad ). Forankra i besøksstrategien. 5. Utredning: Kartlegging av samanheng beitebruk og fugl i Finndalen lvo. Utredning i forkant av informasjonstiltak og skjøtsel- og tilretteleggingstiltak i Finndalen, forankra i besøksstrategien. Prosjektplan utarbeidd av Kistefoss Skogtenester AS. Kostnad kr ,- 6. Tilrettelegging- og informasjonstiltak i samsvar til merkevaren Norges nasjonalparker, forankra i besøksstrategi for Reinheimen: Melde inn behov for midler Side 4 av 5 35

36 som ein samlepost for å starte gjennomføring av tiltak på prioriterte innfallsporter, eller liknande informasjonstiltak knytt til Reinheimen nasjonalpark og tilhøyrande landskapsvernområder. Stipulert kostnad kr ,- 7. Besøksstellare bestille 2 besøksstellere i ESS. Besøkssregistrering er aktuelt på Billingen og langs Kløvstigen. SNO Reinheimen har 3 tellere bestilt i fjor som skal brukast i Underskilt dronefobod bestille skilt i ESS til bruk på t.d Trollstigplatået, Alnesdalen, Billingen, Ulvådalen. Bestille skilt frå Grafika AS, som har rammeavtale med miljødir. Stipulert kostnad kr. 5000,- Tiltaksmidlene søkes miljødirektoratet, innan 10.januar. Etter tildeling av budsjettmidler til Reinheimen tidleg i 2019, vil nasjonalparkstyret for Reinheimen få lagt fram ei sak for endeleg prioritering av tiltak for gjennomføring i Post 21- Drift av nasjonalpark- og verneområdestyrer: Fylkesmannen for Oppland har i e-post orientert om rutinane for søknad om driftsmidla til nasjonalparkstyra. Som tidlegare år er det fylkesmannen som skal sende over ein samlesøknad til miljødirektoratet. (Fylkesmannen for Hedemark og Oppland blir Innlandet frå 2019). Søknaden gjeld både driftsmidlar for styra og midlar til planarbeid. Det er i år utarbeidd ein mal der det også for søknader om planarbeid skal leggjast ved ein stutt prosjektskildring. For Reinheimen, der det er forvaltarar tilsett i ulike fylker, er det den forvaltaren som er tilsett hos Fylkesmannen i Innlandet som har ansvaret for å sende søknaden til FMINN. Drift nasjonalparkstyret: Det vert det budsjettert med minst 4 fysiske møte i nasjonalparkstyret for Reinheimen, der minimun eitt møte vert lagt opp med overnatting. I tillegg vert det budsjettert med AU-møte som tidlegare etter behov, og eitt møte i rådgjevande utval, og møte i adminitrativt fagutval. Midler til planarbeid: Besøksstrategi for Reinheimen: aktuelt å melde inn midler til å dekke møter i samband med høyring av besøksstrategien. Kartlegging/verdivurdering av seterbygningar: aktuelt å spille inn midlar til systematisk kartlegging i seterområda knytt til Reinheimen, t.d Finndalen, Lordalen og evt fiskebuer i Ottadalen lvo. Arbeidet vil vera i samarbeid med kulturvern i Oppland og Møre og Romsdal fylkeskommuner. Drift av sekretariatet: I Oppland er det kvar år også bede om innspel til stipulert forbruk for driftsmidlar for sekretariat for den forvaltaren tilsett i Oppland. FMINN ber derfor om at forvaltarane i Innlandet sender inn budsjettønskje på utarbeidd skjema for dette. Forvaltaren tilsett i Møre og Romsdal følgjer andre rutinar. Det var et par år i oppstarten av nasjonalparkforvaltarordninga at tildelinga til nasjonalparkforvaltarane var skild ut som eigen løyving, men dette har ikkje vore rutine dei siste åra. Forvaltarane er no innarbeidd i det felles budsjettet for miljøvernavdelingane i sine fylker, og behov for midlar vert vurdert i avdelingssamanheng. Fylkesmannen ber om at skjema for drift nasjonalparkstyret for Reinheimen, budsjett for planarbeid og drift forvaltar i Innlandet, vert sendt FMINN innen 15. desember i år. Side 5 av 5 36

37 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandlar: Ingvild Øyjordet Dato: Besøksstrategi Reinheimen - Vedtak av forslag for fagleg godkjenning Innstilling frå forvaltar Besøksstrategi verneområda i Reinheimen blir med dette vedtaket godkjent av nasjonalparkstyret for Reinheimen. Besøksstrategien sendast Miljødirektoratet for fagleg godkjenning og deretter på lokal høyring om Miljødirektoratet ikkje har for store krav til endringar i føreliggande dokument. Innspel som kjem fram i styremøtet summerast opp og blir teke med som endringar i besøksstrategien før overlevering til miljødirektoratet. --- slutt på innstilling --- Dokument i saka - Prosjektplan besøksstrategi Reinheimen vedteke revidert Forslag til Besøksstrategi verneområda i Reinheimen, med vedlegg Vurdering Nasjonalparkstyret for Reinheimen har sidan 2017 arbeidd med besøksstrategi for verneområda i Reinheimen i tråd med vedteke prosjektplan ( ). Målet med besøksstrategien er å legge til rette for og styre bruken av verneområda i Reinheimen slik at opplevinga til besøkande og den lokale verdiskapinga blir størst mogleg, verneverdiane ivaretakast og forståinga for vernet aukast. Prosjektplanen seiar at gjennom arbeidet skal ein ivareta og sikre naturverdiane og kulturverdiane i verneområda, samstundes som ein skal bidra til å oppretthalde grunnlaget for landbruksnæring og busetjing i nær tilknyting til verneområda. Besøksstrategien er ein plan for korleis nasjonalparkstyret vil gjennomføre besøksforvalting for verneområda i Reinheimen. Besøksstrategien skal vise kva tiltak som er naudsynte for å balansere verneverdiane, besøkande, brukarar og lokal verdiskaping, slik at ein oppnår størst mogleg nytte for alle interessene. Eit overordna prinsipp for besøksstrategien er at dersom det er motstridande målsettingar mellom ivaretaking av verneverdiane, tilrettelegging for dei besøkande og lokal verdiskaping, skal ivaretaking av verneverdiane tilleggast størst vekt. Nasjonalpark Reinheimen Naturreservat Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 37

38 Kunnskap Eit godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å utarbeide ein best mogleg besøksstrategi. Prosessen med besøksstrategien har freista å involvere ulike aktørar spreidd i og rundt heile området. Arrangerte møte, innlegg om arbeidet på etablerte arenaar, deltaking på samlingar og kontakt i samband med kunnskapsinnhentingar og prosjekt har bidrege sterkt til besøksstrategien. Bidrag frå ekserne på fugl og kulturminne samt eiga utarbeiding av reiselivskartlegging, reiselivsundersøking samt samanfatning av eksisterande dokumentert kunnskap, har danna kunnskapsgrunnlaget. Mål Strategiar Overordna strategi «Reinheimen er attraksjonen og verdiskapinga skjer utanfor» skal ligge i botnen for å nå målet om å balansere verneverdiane, besøkande, brukarar og lokal verdiskaping, slik at ein oppnår størst mogleg nytte for alle interessene. Hovudstrategiar for besøksstrategien kan oppsummerast med stikkorda: Rundreise, kanalisering, samarbeid, kundereise Reinheimen, stoltheit. Tilbod og opplevingar frå hovudferdselsårene på rundreise Reinheimen skal ynskje besøkande velkomen. Besøkande skal gjennom formidling av villrein, kulturminne og andre verneverdiar frå lokale ambassadørar få ei oppleving av Reinheimen utan å ha vore inne i områda. Sårbare soner skal skjermast for auka ferdsel. Punkt som leier inn i- og løypenettverk som går i leveområdet for villrein skal ikkje marknadsførast aktivt. Sårbare område gjeld austlege område der villrein i størst grad har tilhald i dag samt område over fylkesgrensa vestover. Dette for å legge til rette for at villrein i større grad bruker leveområdet i vest, område som kan bli viktige i framtida som følgje av klima, beite, andre årsakar. I besøkssone Trollstigen skal besøkande kanaliserast til tilrettelagte turar som toler stor belastning og gjev gode opplevingar. Side 2 av 4 38

39 Samarbeid med reiseliv, (nasjonalpark)kommunar og andre aktørar på tvers av fysiske og mentale grenser er ein suksessfaktor for å få besøksstrategien frå plan til handling. Gode tiltak, som legg til rette for gode dialogar og møteplassar, skal vektleggast for å styrke samarbeidet. Informasjon av høg kvalitet i ulike kommunikasjonskanalar som når besøkande på eit tidleg tidspunkt er ein suksessfaktor for å få strategien frå plan til handling. Nasjonalparkforvaltninga skal produsere digital og trykt informasjon som speglar besøksstrategien og tilby og distribuere dette breitt rundt området. Besøksstrategien skal lyfte fram nasjonalparkstatusen og Reinheimen og auke stoltheita lokalt og blant besøkande med ynskje om å ta vare på. Prioriterte innfallsportar Prioriterte innfallsportar skal lyftast fram. Prioriterte innfallsportar ligg i bygdene og langs hovudferdselsårene, der folk er. Dei skal sørgje for måloppnåing i besøksstrategien for verneområda i Reinheimen. Dei skal vera synlege og tilgjengelege. Gode vegskilt skal lokke folk til å stoppe for å besøke innfallsportane. Innfallsportane skal i større grad appellere til eit stort spekter av målgrupper; frå barn, ungdom, vaksne, pensjonistar, besøkande med funksjonsnedsetting. Innfallsportane skal vera av såpass høg kvalitet at innfallsporten i seg sjølv er ei oppleving. Vidare skal innfallsporten presentere og vera utgangspunkt for ulike typar opplevingar, som til dømes natur- og kulturformidling, gåturar, guida turar, gode måltid, rekreasjon mm. Innfallsportane skal bidra til kanalisering av ferdsel. Opplevingar frå innfallsportane skal tole belastninga trafikken generer, unngå sårbare område og legge opp til gode opplevingar. Innfallsportane skal vera leiande for reiseliv og andre aktørar for ei ynskjeleg besøksforvaltning. Prioriterte innfallsportar i besøksstrategi for verneområda i Reinheimen som nasjonalparkstyret skal bygge framtidig besøksforvaltning på: Side 3 av 4 39