Lektorbladet. Pedagogikkfaget - utskjelt og utenfor tiden. Lønnsoppgjøret: Bråk om ny arbeidstidsavtale. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lektorbladet. Pedagogikkfaget - utskjelt og utenfor tiden. Lønnsoppgjøret: Bråk om ny arbeidstidsavtale. Tidsskrift for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Pedagogikkfaget - utskjelt og utenfor tiden Lønnsoppgjøret: Bråk om ny arbeidstidsavtale Nr , 13. årgang

2 Leder Foto: Johnny Syversen Sjokket i Gimlehallen Redaktør Inger Johanne Rein Mitt praksissjokk kom i Gimlehallen i Bergen i Det er ganske nøyaktig 20 år sidan eg tok pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Den opprinnelege planen var ikkje å bli lærar, men etter å ha tatt nordisk språk og litteratur, historie og religionsvitskap, såg eg at det kunne vere klokt å bygge på med pedagogikk. Det var rett etter at det gamle pedagogiske seminaret vart utvida frå eit halvt år til eitt år. Vi var ikkje så glade for det, men ped.sem. var eit naudsynt fag å ta for å få lappen som lærar. Med avlagt eksamen her, hadde vi ei yrkesutdanning som vi visste ville sikre oss jobb kvar som helst i landet. På dei seks åra eg gjekk på universitetet var ironisk nok førelesarane i pedagogikk av dei aller dårlegaste pedagogane. Vi studentane lo litt av dette - og det vart stadig meir glisent på benkradene i førelesningssalen. Eg gjekk på ei handfull førelesningar i pedagogisk teori før eg bestemte meg for å lese litteraturen på eiga hand. Eg hadde meir utbytte av det. Fagdidaktikken derimot hadde eg stor glede av. Her var det engasjerte lærarar, dyktige fagmenneske og dei ga frå seg kunnskap det var mogeleg å omsetje til praksis i klasserommet. Det vi leste og lærte av pedagogisk teori var nyttig for å stå på eksamen, fagdidaktikken Skjønt nokre lunter i det siste? og praksisen i klasserommet var det vi trengte for å kunne stå bak eit kateter. Vi underviste i to-tre timar dei dagane vi var i praksis. Det var gode, handplukka praksisklasser, godt læringsmiljø og positive elevar. Verre vart det då eg etter praksisperioden fekk tilbod om eit vikariat på tampen av skuleåret i nokre 8. klassar på same skulen. Første gymtime i Gimlehallen, der eg la opp til sirkeltrening med rokkeringar og hoppetau, vart grundig torpedert. Forsøket på å vise autoritet vart møtt med høgoktan tenåringstestosteron: «Vi skal spælle fotball. Vi driter i de greiene dine». Timen blei toppa med audmjukande og høglydt kjeft frå vaktmeisteren. Nokre av elevane hadde snike seg ut, skrudd på varmevatnet i alle dusjane i garderoben, og laga oversvømmelse. Deretter snubla eg rundt med pedagogikken min i nokre vårveker med spesialklassar og ekstraundervisning av elevar som hadde fortent ein lærar med meir erfaring. Det var ingen hjelp å få, ingen gode råd frå dei eldre kollegaene og ikkje hadde eg mot til å spørje heller. Eg hadde akkurat tatt eksamen i ped.sem., ergo var eg kvalifisert. Og som lærar eller lektor er det forventa at du skal fungere 100 prosent - frå første yrkesdag same kor praksissjokkert du måtte vere. Nord-Koreas fotballtrenar skjønte lunta og stakk av etter tapa, står det i bla, det er fotball-vm igjen, og ein minnest for fire år sidan. I Spania og Irland sprakk bustadbobla verre enn i Danmark, men i Brasil, derimot står det òg. Heilt i tråd med tidas tann, les vi, og landet sin økonomiske berebjelke, den er i vater og vel så det. Tja, ein vatrar jo bjelkar, sjølvsagt, men skjønner ein lunter? Og kor ille kan eigentlig ei boble sprekke? Ein god regel for oss som prøver å uttrykkje seg korrekt: skriv logisk! Logikken er den beste rettesnora. Lunter kan vere korte eller lange, ein tenner dei, dei brenn, da kan ein lukte dei her er grunnlag for metaforar i fleng. Det er likevel ikkje slik at vi skjønner desse luntene! Bobler sprekk eller dei sprekk ikkje, men dei sprekk ikkje litt eller verre eller verst. For ikkje å snakke om denne tanntråden i tida. Men han med vateret, da? Ho ho, han var kanskje ein lustigkurre som ville fortelje ein svenskevits utan å få det til. Språkrøre 2 03/2014

3 Nr Innhold Norske jenter leser bedre enn finske gutter Hello, sir. This is Microsoft Technical Department. 4-5, og PPU og lærerutdanningen Lønnsoppgjøret 2014 Ny arbeidstidsavtale i KS har vekket stort engasjement Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Lønnsoppgjøret Lærerkurs på Nobelinstituttet 10 Tilstanden i lærerutdanningene 12 Krever endring i uh-sektoren 13 Det muliges kunst 14 Tobakksfri skole 16 PPU-monopolet 18 De gode fødselshjelperne 20 Prøveundervisning 23 Cand.smile 24 Kjønnsforskjeller i lesing 26 Organisasjonsnytt 30 Debatt 32 Fra generalsekretæren 34 Juridisk talt 35 Kontaktinformasjon Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: Fax: ISSN: X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,- Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 4/2013 er 20. juni Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 27. mai /2014 3

4 Politisk leder har ordet Foto: Johnny Syversen Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen Pedagogikkfaget: Utenfor tiden Noe av det mest interessante som ledervervet i Norsk Lektorlag byr på, er alle samtalene med aktive lektorer over hele landet. Det har slått meg at erfaringene med pedagogikkfaget i det nåværende PPU, tidligere ped. sem., gjennomgående får så negativ omtale. Uten at jeg bringer saken på bane, dukker den stadig opp, og kritikken er krass. Mitt inntrykk er at den teoretiske pedagogikken, i motsetning til fagdidaktikken, vurderes som lite relevant, og at ankepunktene er de samme etter 30 år med forsøk på forbedringer. En viktig innvendig er at pedagogikkfaget virker mer eller mindre frikoplet fra den konteksten som skapes av skolens arbeidstidsordninger og derfor blir virkelighetsfjernt. Pedagogikkfaget synes å kretse rundt en abstrakt og idealisert undervisningssituasjon, hevet over skolens mangler og trivialiteter, og kritiseres for å være virkelighetsfjernt og lite nyttig. Vi ville svært gjerne se dokumentasjon på at pedagogisk utdanning gjør en merkbar og positiv forskjell, og altså har en udiskutabel nytteverdi som den yrkesutdannelsen den er. Ingen ønsker en instrumentell og smalsporet utdannelse, men vi kommer ikke bort fra at pedagogikkfaget i PPU henter sin berettigelse i å være en obligatorisk yrkesopplæring. Men enkelte lektorers utsagn om denne yrkesforberedelsen er knallhard: - Foreleser i pedagogikk sa at hun skulle gjøre én ting, men gjorde jo noe helt annet. - PPU er den verste utdanningen jeg har vært borti. - PPU opplevdes som en krenkelse av min intelligens. - Jeg har aldri støtt på dårligere pedagog enn han som underviste oss i pedagogikk. Vi bør være ferdige med drømmeriene om at man kan undervise, eller veilede elevers autonome læring, i et hvilket som helst fag, bare man har studert pedagogikk. Fagmiljøene innenfor pedagogikk-feltet er selvsagt kjent med slik kritikk, og diskuterer, som alle andre profesjonelle miljøer, sitt såkalte forbedringspotensial. SINTEFs rapport fra Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 gir et ekko av den samme kritikken, holdt i en mer dempet og nyansert tone: Praksisopplæringen og den fagdidaktiske delen av PPU får en bedre vurdering enn teoriundervisningen. Deler av pedagogikkfaget har med andre ord problemer med å forsvare og begrunne sin posisjon. Akademisk ballast er viktig for alle som skal undervise, men slik ballast kan kanskje også hentes fra fag som psykologi, filosofi, sosiologi, idéhistorie, antropologi og humanbiologi? Dersom pedagogikkfaget skal forsvare sin stilling innen profesjonsutdannelsen for læreryrket, må det oppfattes som særlig relevant og gi den enkelte lærer kunnskap om forskningsmetoder og vitenskapelig tenkning til bruk i egen yrkesutøvelse. Dette kan kreve et oppgjør med sinnelagspedagogikken og seminartradisjonen i norsk lærerutdanning. Mye tyder på at kravet om en mer yrkesrelevant og virkelighetsnær pedagogisk utdanning ikke kan oppfylles innenfor dagens struktur. Da man i sin tid utvidet Pedagogisk seminar (nå PPU) fra 30 til 60 studiepoeng, var intensjonen å få til en bedre sammenheng mellom pedagogisk teori og øvelser i pedagogisk praksis, men det har tydeligvis ikke lykkes. I høringen om Kvalitetsreformen 4 03/2014

5 Statens storstilte satsning på etter- og videreutdanning for lærere vitner om hvor dyrt og tungvint det er å være etterpåklok. ble det i 2002 stilt spørsmål om PPU. Norsk Lektorlag foreslo da at teoridelen skulle settes til 30 studiepoeng mens praksisdelen skulle legges til en lønnet og veiledet utdanningsstilling etter mønster av legenes turnustjeneste. Norsk Lektorlag har med jevne mellomrom gjentatt dette. Argumentene for å erstatte dagens PPU med en lektor-kandidatordning er følgende: Dagens PPU gir svært begrenset praksis og kritiseres stadig for å være virkelighetsfjern og føre til et såkalt praksissjokk når de nyutdannede møter skolehverdagen. En forklaring på at dagens PPU ikke makter å gi realistisk øvelse og innsikt i praksis, er strukturen på studiet. Kandidatene får nemlig ikke ansvar for å følge flere grupper elever gjennom et helt skoleår, med ansvar for hele læreplaner og for sluttvurderingen. Dette kan forklare at lærerutdannere legger for liten vekt på dette perspektivet i teoriundervisningen; de har rett og slett for lite erfaring med arbeidsbetingelsene man møter i skolens årsrytme. For å kunne gi tid til å bruke den teoretiske delen av studiet til egen profesjonell utvikling og forbedring, bør lektor-kandidatstillingen være to-årig og ha redusert undervisningsplikt kombinert med tid til studiet. Norsk Lektorlag har derfor foreslått at PPU erstattes av en lønnet opplæringsstilling, slik at kandidatene unngår både studielån og tapt arbeidsfortjeneste. På den måten kan det bli mye mer attraktivt å velge undervisningsyrket. Staten vil sannsynligvis måtte ta regningen for lønn til både lektor-kandidater og eventuelt også yrkesfaglærer-kandidater, og for bedre lønn for veiledere/mentorer, men regjeringen kan oppnå to erklærte mål: rask økning i rekruttering av høy kompetanse til skolen og en type karrièreløp i skolen for veiledere/ mentorer. Modellen innebærer ellers ingen vågal eksperimentering, kun en dyrere og mer attraktiv utgave av dagens ordning med PPU som deltidsstudium for fagfolk som allerede er i undervisningsstilling. Ikke bare lege-turnuskandidater, men også lærlinger, lokførere, flyveledere, tollere, UD-aspiranter, fengselsbetjenter og befal får mer eller mindre lønn under utdannelse. Da bør det ikke være utenkelig at dette også kan tilbys personer som har en mastergrad i relevante fag og ønsker å undervise. Dersom et nytt og attraktivt PPU kan hente folk med høy kompetanse ut av andre bransjer og inn i skolen, kan ordningen gi ny giv til skolens fagmiljøer. En generasjon av lektorer som ble rekruttert på 1970-tallet, går nå inn i pensjonisttilværelsen, og skolen må snarest mulig rekruttere mange med fagmastere for å unngå et stort kompetansetap. Etter evinnelige diskusjoner om relevansen og verdien av pedagogikk-faget haster det nå med å få til et bedre og mer attraktivt PPU. For Norsk Lektorlag er det et hovedpoeng at første forutsetning for å kunne undervise et fag, er grundig formell utdannelse i faget. Vi bør være ferdige med drømmeriene om at man kan undervise, eller veilede elevers autonome læring, i et hvilket som helst fag, bare man har studert pedagogikk. På arbeidsgiversiden har dette vært en velkommen tanke, for det er jo både tidsbesparende, organisatorisk enklere og økonomisk smart. Nå bør det legges vekt på at alle lærere skal kunne mer, både i dybde og bredde, enn det man kan forvente av flinke elever. Statens storstilte satsning på etter- og videreutdanning for lærere vitner om hvor dyrt og tungvint det er å være etterpåklok. Når KS denne våren krever mer binding av hele undervisningspersonalets arbeidstid fordi en del av personalet har for dårlig utdannelse i utgangspunktet, kjører de skolen ut i enda en utdanningspolitisk grøft. Arbeidsgiver krever at de best utdannede skal undervise mer og på den måten ta undervisningen, og regningen, for at de dårligst utdannede skal få sin kompetanseheving. På den måten kan det bli mindre attraktivt, og enda mindre lønnsomt, å velge skolen som arbeidsplass for dem som har solid fagkompetanse. Dersom fagmiljøene innen PPU hadde hatt tradisjon for å forske på hvordan tidsbruk påvirker den pedagogiske tilstanden i skolen, og ikke minst i videregående, kunne vi hatt et faglig fundament for å diskutere undervisningspersonalets arbeidstid. I stedet blir avgjørelser tatt innenfor et forhandlingsspill som kretser rundt styringsprinsipper og økonomi, og der forhandlingsmakt, eller såkalt kjøttvekt, avgjør resultatet. Ingen tror på løfter om kvalitet i skolen, dersom løftene har et uforpliktende forhold til tid. Representanter for KS har virket forbauset over den massive mistroen fra lærerhold denne våren. De bør reflektere over grunnregelen for all kommunikasjon og pedagogisk virksomhet: Det er ikke hva man sier, men hva man gjør, som har størst overbevisningskraft. Ingen tror på løfter om kvalitet i skolen, dersom løftene har et uforpliktende forhold til tid. Tid er avgjørende for valg av pedagogisk metode, utforskning og valg av læremidler, oppfølging av enkeltelever, profesjonell og faglig utvikling for den enkelte lektor. Det er derfor så vanskelig å akseptere at KS denne våren har avvist å diskutere de pedagogiske konsekvensene av sine arbeidstidskrav. 03/2014 5

6 Lønnsoppgjøret 2014 KS: Kritisk til ny arbeidstidsavtale Etter at meklingsfristen gjekk ut 26. mai, valde Norsk Lektorlag å ikkje anbefale skissa frå riksmeklaren. Den nye arbeidstidsavtalen fra KS er altfor uklår. Tekst: Inger Johanne Rein Norsk Lektorlag er svært kritisk til den arbeidstidsavtalen KS klarte å presse fram i meklingsprosessen. - I meklingsfasen har berre dei to største aktørane vore involverte, og det var kun like før meklingsslutt at vi fekk sjå teksten til den nye avtalen, ein avtale som innheld fleire uklåre punkt. Når så ein såkalla «omforeint» rettleiar som skulle bidra til oppklåring, heller ikkje var klar, var det ikkje mogeleg å tilrå avtalen, seier Otto Kristiansen. Kjøtvekta rår - I forhandlingsverda betyr kjøtvekta mykje, og i ei mekling er hovudoppgåva til ein meklar å unngå konflikt. Dét inneber at interessene til dei største aktørane blir tillagt mest vekt. Dette forklarer kvifor det er andre aktørar enn Norsk Lektorlag som har ansvaret for det forslaget til ny arbeidstidsavtale som no ligg på bordet, skriv Otto Kristiansen i sin kommentar lenger bak i bladet. Litt positivt, mest uklårleik Den nye arbeidstidsavtalen i KS opnar i realiteten for kontortid for lærarane, og legg opp til ei utviding av skuleåret utan at elevane er til stades. - Det finst sjølvsagt også positive element i avtalen, mellom anna at dei sentrale årsrammene står ved lag, med høve til å forhandle endringar lokalt. Avtalen opnar for bruk av heimekontor, og presenterer ei løysing på nokre av spørsmåla knytte til overtidsproblematikken, seier Kristiansen. Han legg likevel vekt på at avtalen på altfor mange viktige punkt er særs uklår. Svar innen 25. juni - No ventar vi på å få meir klårleik i kva som faktisk ligg i avtalen, og så skal sentralstyret i Norsk Lektorlag ta ei avgjerd om ein skal gå til konflikt eller ikkje. Før dette vert gjort, er det vesentleg kva slags avklaringar ein får på dei uklåre punkta i avtalen, kva andre involverte aktørar gjer, og kva signal vi får frå medlemmane våre. Sentralstyret er fullt klar over at streik må vere eit verkemiddel for å oppnå noko, og ikkje eit mål i seg sjølv, seier Gro Elisabeth Paulsen. Riksmeklaren og KS skal ha svar innan 25. juni. Oslo kommune: Aksepterer, men er ikke fornøyd Oslo kommune skal ha forsøk på ny arbeidstidsmodell før de konkluderer. Lønnsmessig sakker lektorene i Oslo kommune etter kollegaene i KS-området. Oppgjøret i Oslo kommune gikk et og et halvt døgn på overtid før partene kom til enighet. - Vi har akseptert skissen, men er ikke fornøyd med profilen på økonomien. Våre grupper får en lønnsøkning fra til kroner, avhengig av hvilket lønnstrinn man befinner seg på. Nok en gang er det de med kortest ansiennitet som får minst. Forhåpentligvis vil våre medlemmer få en viss uttelling i de lokale forhandlingene til høsten, sier Jon Sand, forhandlingsansvarlig for Oslo kommune i Norsk Lektorlag. Den totale rammen på oppgjøret i Oslo kommune er på 3,3 prosent. Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 1,89 prosent pr dog minimum kroner (til og med lønnstrinn 31). Dessuten avsettes en pott på 1,20 prosent til lokale, kollektive forhandlinger per 1. juli Arbeidstidsavtalen Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet er blitt enige om en forsøksordning når det gjelder arbeidstid. Utdanningsetaten skal foreslå deltakelse for 40 skoler i en forsøksordning gjeldende for skoleåret 2015/16. Ett sentralt punkt i forsøket er tilstedeværelse på skolen i 35 timer i uken i gjennomsnitt. - Vi er ikke fornøyd med at Norsk Lektorlag heller ikke ved dette oppgjøret fikk partsforhold i arbeidstidsavtalen, sier Sand. 6 03/2014

7 Lønnsoppgjøret 2014 Lektorane får god lønnsauke Lektorane i KS har fått ein lønnsauke på opp mot 6 prosent. Tekst: Inger Johanne Rein - Vi er godt fornøgd med det økonomiske resultatet av oppgjeret, sjølv om Akademikerne kommune heller ikkje i år fekk gjennomslag for kravet om overføring av gruppene våre til kapittel 5. Lønna aukar med 4,2 til 5,95 prosent for lektorgruppene. Dette er med på bøte på den dårlege lønnsutviklinga medlemmane våre har hatt, seier Jon Sand, forhandlingsansvarlig i KS for Norsk Lektorlag. - Det er i tillegg sett av midlar til lokale forhandlingar; 1,0 prosent pr Riktige takter - Norsk Lektorlag har fått god hjelp av Akademikerne til å fremje lønskrav på vegner av lektorane, og vi ser óg at dei skulepolitiske signala om at lektorane er viktige og naudsynte i den norske skulen, har nådd KS. På dette området viser KS riktige takter, seier Gro Elisabeth Paulsen. KS: Minstelønn fra 1. mai april år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt m/tillegg Lektor Lektor m/tillegg Sentrale lønnstillegg ut over generelt tillegg per 1. mai år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 3 000* 3 000* 6 600* 6 600* 6 500* 6 000* 3 200* Adjunkt 3 200* 3 200* 7 300* 7 300* 7 000* 6 400* 3 500* Adjunkt m/tillegg Lektor Lektor m/tillegg * Alle har fått et generelt tillegg på 2,15 prosent, men minst 8 500,- Lektorbladet gjekk i trykken onsdag 28. mai. Riksmeklaren må ha svar innan 25. juni, og sentralstyret i Norsk Lektorlag må innan den tid avgjere om vi godtek eller forkastar skissa. Det betyr eit ja eller nei til både økonomi og arbeidstidsavtale. 3,37 for Oslo-filharmonien Musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester fikk et resultat på 3,37 prosent i årets lønnsoppgjør. Det er i tillegg avtalt prosess for å utrede alternative pensjonsordninger som grunnlag for neste års oppgjør. Alle orkestrene i Norge ble møtt med tøffe krav om nye pensjonsordninger i starten av årets lønnsoppgjør. Både Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) og andre organisasjoner skal inn i prosesser i 2014 der man skal se på konsekvenser og utfordringer ved overgang til en ny pensjonsordning. Ved lønnsoppgjøret i 2015, blir pensjonsordningen forhandlingstema. 03/2014 7

8 Lønnsoppgjøret 2014 Lønnsvinnere i Operaen Vi er i havn med våre første forhandlinger i Den Norske Opera & Ballett og det ser ut til at operasolistene kommer ut som lønnsvinnere i årets oppgjør. Tekst: Inger Johanne Rein - Dette er et historisk oppgjør, fordi det er første året sangsolistene forhandler selv opp mot arbeidsgiver etter at Operasangerforbundet ble tatt inn i MFO og mistet egen forhandlingsrett, sier forhandlingsansvarlig for operasolistene, Espen Langvik. Ramme på 3,54 Sangsolistene oppnådde en samlet lønnsøkning på 3,54 prosent med virkning fra 1. april Vi har klart å komme til enighet både i tekst og om penger. Det er første gang på mange år at man har kommet i havn uten å gå via bistand og mekling, forteller Langvik. Bedre permisjonsregler - Vi har fått langt mer oversiktlige permisjonsregler, forteller Langvik. Nå kan det innvilges permisjon med lønn i inntil 4 uker per sesong. Vesentlig er det også at man har kommet til enighet om at permisjonen ikke kan kalles tilbake. Fritiden kunne tidligere være uforutsigbart for solistene, som risikerte å bli tilbakekalt for å synge ved sykdom. Størrelsen på rollene Fra 2012 har rollene blitt tredelt i store, mellomstore og små roller. Nå har sangsolistene fått drøftingsrett når størrelsen på de ulike rollene skal avgjøres. Dette er viktig fordi det er knyttet ulik beskyttelse av arbeidstiden og ulik sats for spillepenger til størrelsen på rollen. Større fleksibilitet Sangsolistene har åpnet for større fleksibilitet ved å tillate kortere pauser enn fem timer på dager der det er doble prøver. Det er også åpnet for at en solist kan spille to forestillinger samme dag inntil fire ganger per sesong så lenge det er innenfor normalarbeidstid. Nytt punkt om profilering Operasolisten har stilt seg til rådighet for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver på pressekonferanser, på åpne dager i Operahuset og på andre arenaer der operaen skal profileres. Dette er nå inne som en del av arbeidsplikten. Tidligere var dette oppdrag som måtte avtales for hver gang, og avlønnes etter et eget system. - Vi er spydspissene i forestillingene, så det er naturlig at de ønsker å bruke oss når det er nye forestillinger som skal selges, sier Langvik. To protokolltilførsler Operasolistene har i tillegg til disse endingene blitt enig med arbeidsgiver om å se på SPA-oppdragene - en særavtale som regulerer bruk av operasolistene til oppdrag for sponsorer. Partene er enige om å utrede alternative lønns- og arbeidsvilkår innen 1. mars I tillegg har partene kommet til enighet om å opprette et partssammensatt utvalg som skal se på alternative lønns- og arbeidsvilkår ved Den Norske Opera & Ballett. Staten: Meir lokal lønn, men lite fornying Akademikerne og staten vart på overtid samde om ei økonomisk ramme på 3,3 prosent det same som industrien forhandla fram tidlegere i vår. Det er gitt eit generelt tillegg på lønnstabellen på 1,98 prosent frå lønnstrinn 54 frå 1. mai. Samstundes er det sett av ein pott på 1,75 prosent til lokale, kollektive forhandlingar per 1. august. Oppgjeret har ei ramme på 3,3 prosent. Prosentvise tillegg Frå lønnstrinn 19 til 53 er tillegga mellom og kroner. Med prosentvise tillegg fra lønnstrinn 54 og oppover, går lønnsauken frå 8 900,- til å passere ,- frå og med lønnstrinn 61. Det er over ,- frå lønnstrinn 80), over ,- frå lønnstrinn 91 og heilt opp til ,- på lønnstrinn 101. Mykje lokalt - Vi har akseptert lønnsoppgjeret i år fordi potten til lokale forhandlingar er større enn nokon gong og tillegget på tabellen er gitt som prosentar for våre medlemmer. Men oppgjeret representerer ikkje den moderniseringa av lønns- og personalpolitikken som er naudsynt for ein meir effektiv stat som kan produsere fleire og betre velferdstenester til befolkninga, seier Rikke Ringsrød, forhandlar for Akademikerne Stat. Profilen I tariffoppgjeret i staten, har dei fire hovudsammenslutningane slost om kva innretning lønnsauken skal ha. Resultatet er at meir av lønnsauken vert lagt til lokale oppgjer. For Akademikerne er dette ein siger den lokale potten har aldri vore større. Dette betyr at dei sentrale organisasjonane i mindre grad styrer profilen på statsoppgjeret, og at det er meir opp til dei statlege arbeidsgjevarane å nytte lokale tillegg til å halde på eller rekruttere attraktive arbeidstakarar. 8 03/2014

9 Lærerkurs Fag i fokus på Nobelinstituttets lærerkurs Tekst: Kristin Beate Auestad og Thomas Kirkeslett Hvor ofte har du ikke fått tilbud om å delta på et lærerkurs som har praktisert progressiv pedosentrisme i sin ypperste og mest utagerende form? Hvor ofte har du ikke fått tilbud om å delta på et kurs i elevsentrert IKT for læring i teknologitette klasserom, med påfølgende gruppearbeid der man diskuterer utvalgte cases? Hvor ofte har du tenkt at det må da finnes kurs som du har lyst til å gå på i utvalget av kurs som ikke appellerer til deg som fagperson? Vi har løsningen! Den heter Nobelinstituttets lærerkurs. I midten av mars tok Lektorlagets to heldige utvalgte turen fra Vestlandet (Kristin fra Sandnes videregående skole og Thomas fra Romsdal videregående skole) til Oslo. Det var med en blanding av ærbødighet og spenning vi møtte opp på selveste Nobelinstituttet for det forestående tredagerskurset, fylt med foredrag av kjente foredragsholdere fra Universitetet i Oslo, NUPI og Nobelinstituttet. Vi hadde alt fått tilsendt en massiv mengde kursmateriale som vi skulle lese igjennom før oppmøte, samtidig som det ble myndig og mildt understreket i informasjonsmailen fra Otto Kristiansen at dette var et kurs med fokus på det faglige, og at det ble forventet at Lektorlagets representanter bidro aktivt i spørrerundene. Kursansvarlig Asle Toje la (med glimt i øyet) ekstra press på våre lektorskuldre med å understreke at det var vanlig at nettopp Lektorlagets utsendinger kom med ekstra gode og innsiktsfulle spørsmål til foredragsholderne. Lista var lagt. Temaet for kurset var Europa i krise, og ut fra foredragsholderne å bedømme var det ingen tvil om at Nobelinstituttet tok sitt kursmandat alvorlig. Ulf Sverdrup, direktør fra NUPI, Grete Brochmann (Brochmann-utvalget), økonomiprofessor Kalle Moene, nevnte Asle Toje (forskningssjef ved Nobelinstituttet), professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet, professor Øyvind Østerud og selveste direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, var alle våre foredragsholdere disse tre dagene. Lundestad innledet med å si at Nobelinstituttet har to viktige, årlige aktiviteter. De deler ut fredsprisen og de avholder lærerkurs. Lærerkurset har man avviklet helt siden 1949, og «bare det beste er godt nok», understreket Lundestad, som tydelig hadde et personlig engasjement i at kurset skulle være lærerikt for deltakerne. Vi ble svært godt ivaretatt på kurset. Det faglige innholdet holdt høy kvalitet, og vi lærte mye. Undervisningsmetoden var undervisning i sin pureste form, med foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en spørsmålog-svar-sesjon. Her var det ikke tid til gruppearbeid, og etter engasjementet på de omtrent 20 deltakerne å bedømme, var det heller ikke noe savn. Det var fantastisk å være hensatt til studietiden for en stakket stund. Kristin noterte til pennen ble tom og en gammel belastningsskade i skrivearmen dukket opp igjen. Men det var verdt det. Også sosialt var det en opptur å være på Nobelkurs. Lærere har alltid mye til felles, uavhengig av hvilken fagforening man representerer. På kursets andre kveld ble vi invitert på utsøkt treretters middag på tradisjonsrike Engebret cafe. Det var Utdanningsforbundet som inviterte og spanderte. Denne tradisjonen er visstnok like gammel som kurset selv. Det Norske Nobelinstitutt Foto: Shyamal, Wikimedia Commons Vi retter en stor takk til Nobelinstituttet for tre fantastiske dager med stort læringstrykk, og til Lektorlaget som meldte oss på. Vi kjente oss stolte over å ha valgt læreryrket og fikk virkelig følelsen av at noen verdsetter den fagligheten vi brenner for. Med de varslede arbeidstidsforhandlingene og all uroen som KS har skapt i sitt arbeid for å gjøre lærerne til funksjonærer som bakteppe, følte vi oss en stakket stund hensatt til en annen virkelighet. Det gjorde godt. Vel tilbake i hverdagen, og i god akademisk ånd, skal man avslutningsvis rette et kritisk blikk mot det man til enhver tid beskjeftiger seg med. Hva vil vi trekke fram som det mest negative med kurset? Svaret er enkelt. Andre kurs vil fort bli en faglig nedtur, og kurs med gruppearbeid vil aldri bli det samme. 03/2014 9

10 Aktuelt Tilstandsrapporten om høyere utdanning - med fokus på lærerutdanningene Det er for lav søknad til lærerutdanningene, og studiene er ikke attraktive. Lærerstudentene med høyest poengsnitt finner vi i lektorprogrammene. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Tilstandsrapporten om høyere utdanning presenterer i år statistikk om ulike profesjonsutdanninger. For dårlig søkning til lærerutdanningene I tilstandsrapporten for høyere utdanning fastslår Kunnskapsdepartementet at søkningen til lærerutdanningene burde vært høyere, sett opp mot behovet for lærere. Lærerutdanning er minst attraktivt, målt ut fra antall studieplasser, med 1,1 kvalifiserte søkere per studieplass. Til sammenligning har juss 3 kvalifiserte søkere per studieplass. Søkningen til de femårige integrerte lærerutdanningene (lektorutdanninger på masternivå) varierer mye. NTNU har 2,2 kvalifiserte søkere per studieplass, mens Høgskolen i Hedmark kun har 0,6 kvalifiserte søkere per studieplass. Høyest poengsnitt ved lektorutdanningene Studentene som tas opp ved masterne i lærerutdanning har det høyeste poengsnittet av de ulike profesjonsstudiene som tilstandsrapporten belyser spesielt, med et poengsnitt nær 45 poeng. Til sammenligning har studentene ved barnehagelærerutdanningen et poengsnitt nær 35 poeng. Varierende kompetanse blant fagpersonalet ved ulike profesjonsstudier Innen fagfeltet lærerutdanning/pedagogikk har UIS flest faglig ansatte med førstestillingskompetanse. Her har 61 prosent doktorgrad eller tilsvarende, samt pedagogikk, mens Høgskolen i Nesna ligger lavest med 18 prosent. NOKUT stiller krav om minst 20 prosent førstestillingskompetanse. Hvor mye de faglig ansatte publiserer, varierer også mye mellom de ulike institusjonene, fra over 120 publiseringspoeng ved lærerutdanning/pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus til null poeng ved samme type enhet ved Høgskolen i Nesna. Sammenlignet med helse- og sosialfag, ingeniør- og teknologiutdanninger er publiseringsaktiviteten samlet sett størst innenfor lærerutdanning og pedagogikk, med 600 poeng. Mange lærerstudenter slutter underveis Hvor mange studenter som gjennomfører på normert tid, varierer. 72 prosent av psykologistudentene gjennomfører på normert tid, mens bare 23 prosent av studentene på femårig integrert lærerutdanning gjør det. Frafallet følger samme mønster. Bare én prosent av psykologistudentene faller fra, mens 44 prosent av studentene på femårig integrert lærerutdanning slutter. Høyere utdanning: fakta og utviklingstrekk De siste ti årene har antall studietilbud på masternivå økt med 15 prosent og veksten i antall studenter har vært på 41 prosent. For bachelornivå økte antall studietilbud med 23 prosent og studenter med 21 prosent i samme periode. Antall studietilbud innen samfunnsfag og juridiske fag har økt mest (19 prosent) de siste ti årene, mens antall studietilbud innen naturvitenskaplige og tekniske fag har gått tilbake (10 prosent). Det har vært en klar vekst i antall søkere til høyere utdanning de siste årene. Siden 2008 har antall kvalifiserte førstevalgssøkere økt med 39 prosent. I 2013 var det registrert studenter i høyere utdanning. Antallet har økt med 22 prosent siden /2014

11 Aktuelt 60 prosent av studentene er kvinner og 11,6 prosent av studentene har innvandringsbakgrunn. I 2013 fikk 13 prosent karakteren A, 27 prosent B, 29 prosent C, 15 prosent fikk D og 8 prosent fikk E. Statlige vitenskapelige høyskoler skiller seg ut med en høy andel A- og B-karakterer. Gjennomføring, frafall og studiebytter For bachelorutdanningene er andelen som gjennomfører på normert tid i overkant av 40 prosent (kull som startet i 2008/09/10). Frafallet er på prosent For mastergradsutdanningene er andelen som gjennomfører på normert tid prosent (for kull som startet i 2009/10/11). Frafallet varierer mellom 14 og 19 prosent. I underkant av studenter skiftet fagfelt i perioden Humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag avgir flest studenter. Omkring studenter byttet studiested og flyttet til en annen region i perioden Oslo og Akershus og Trøndelag tiltrekker seg flere studenter enn de avgir, mens de andre regionene avgir flere studenter enn de trekker til seg. Kandidater Siden 2004 har det vært en totalvekst på 26 prosent i kandidattall. På lavere nivå har kandidattallet steget med 22 prosent, mens det på høyere nivå har steget med 37 prosent. Fagområdene med flest kandidater i 2013 er økonomisk-administrative fag (4 496), samfunnsvitenskap (4 224) og sykepleie (3 543). Forskningsbarometeret 2014 sammenligner Norge som forskningsland mot seks ulike referanseland, og har i tillegg fokus på et særskilt tema, mobilitet. Norge har aldri tidligere hatt flere forskere enn i år. Det har blitt hele flere forskere siden Norge har også størst publiseringsvekst i Norden. Altfor få forskere reiser ut på lengre opphold. De som reiser ut, oppnår bedre resultater og siteres mer. Det er rimelig å anta at det ligger en faglig gevinst i å dra ut. 03/

12 Aktuelt Krever endringer i universitets- og høgskolesektoren Regjeringen vil øke kvaliteten i høyere utdanning og varsler endringer i struktur og innhold. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer institusjonene til selv å ta nødvendige grep for å heve kvaliteten. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Tilstandsrapporten om høyere utdanning 2014 viser at Norge har mange små institusjoner som ikke holder god nok kvalitet. Frafallet i utdanningene er gjennomgående for høyt, og for få fullfører på normert tid. - Vi ser at mange institusjoner sliter i den nasjonale konkurransen. De mangler forutsetninger for å tiltrekke seg fagfolk og studenter, det er få studenter på campus, de har et lavt antall uteksaminerte og i tillegg forskes det og publiseres det lite. Dette tvinger fram spørsmålet om disse institusjonene gir den kvaliteten på kandidater og forskning som samfunnet trenger, sa Røe Isaksen under en konferanse der Tilstandsrapporten om høyere utdanning og Forskningsbarometeret ble lansert i mai. Kunnskapsdepartementet oppfordrer ledere i universitets- og høgskolesektoren til å vurdere egen institusjon, og til å stille seg selv spørsmålet om en klarer å levere den kvaliteten som trengs. Mange små sliter - Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, bør dere se dere rundt for å finne fram til mulige framtidige samarbeidspartnere. Vi trenger gode institusjoner over hele landet. Det er ikke en direkte sammenheng mellom kvalitet og størrelse, men tilstandsrapporten viser at det er mange av de små som sliter. Dette er en diskusjon der kvalitet alltid må være det tyngste argumentet. Ingen del av landet fortjener kandidater eller forskning som ikke holder høy kvalitet. Vi vil stille krav til kvalitet, robusthet i miljøene og rimelig grad av kostnadseffektivitet, sa Isaksen. Master i sentrale skolefag? Kunnskapsdepartementet har lagt fram en rekke spørsmål, og har oppfordret institusjonene til å kunne besvare disse før høsten Da vil kunnskapsministeren ha flere møter med sektoren. Blant spørsmålene som stilles, er om alle institusjoner som tilbyr lærerutdanning, bør kunne tilby master innen de sentrale skolefagene. Gi sentralt gitt eksamen! Norsk Lektorlag mener det er bra at Kunnskapsdepartementet nå retter disse spørsmålene til institusjonene. - Det trengs politisk vilje til å diskutere kvaliteten i høyere utdanning. En løsning på flokene rundt lærerutdanningene kan være bruk av sentralt gitte eksamener innen utvalgte fagområder. Dette er et forslag fra NHO som Norsk Lektorlag har støttet. Ved bruk av nasjonale eksamener med eksterne sensorer vil det ganske raskt bli synlig om studentene fra noen institusjoner ikke skulle holde mål, sier Paulsen. - Ved bruk av nasjonale eksamener med eksterne sensorer vil det ganske raskt bli synlig om studentene fra noen institusjoner ikke skulle holde mål. - Det er ikke en direkte sammenheng mellom kvalitet og størrelse, men tilstandsrapporten viser at det er mange av de små som sliter. Fakta: En ny stortingsmelding om kvalitet og struktur i høyere utdanning er tidligst ventet våren Resultatet vil trolig bli færre studiesteder enn i dag. Kunnskapsdepartementet ber universitetsog høgskolesektoren besvare totalt 26 spørsmål, blant annet disse: Hvor lave kandidattall er forenlig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? Hvordan sikre at profesjonsutdanningene blir mer robuste? Kan institusjoner med lav andel ansatte med førstekompetanse innfri universitetsog høgskolelovens krav om forskningsbasert utdanning? 12 03/2014

13 Aktuelt Trenger bedre kunst- og kulturopplæring Den svake stillingen til estetiske fag i skolen skyldes at man utdanningspolitisk prioriterer andre fag. Estetiske fag trenger økt politisk oppmerksomhet. Tekst: Inger Johanne Rein I april leverte Ekspertgruppen for kunst og kultur i opplæringen rapporten Det muliges kunst til kulturminister Torhild Widvey og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Ti råd ble gitt statsrådene, sammen med en bestilling om at de respektive departementene må følge opp ved å utvikle kriterier for kulturell kompetanse på skolenivå. Still kompetansekrav Ekspertgruppen påpeker at det er en bekymringsfullt høy andel av lærerne som underviser i estetiske fag i dag som ikke har fordypning i fagene. Behovet for faglig fordypning er minst like stort på disse kunnskapsområdene som for andre fag. Med den nye lærerutdanningen er det også blitt mulig å ta lærerutdanning uten estetisk fag i porteføljen. Resultatet er at vi i grunnskolen i dag finner et økende antall lærere som bare har sin egen grunnskoleopplæring som grunnlag for sin undervisning i estetiske fag, står det å lese i rapporten. - Still krav til høy og relevant fagkompetanse hos lærere, kunstnere og kulturformidlere. Det går en alarm over landet om manglende kompetanse hos lærerne. Vi ser også at lærerutdanningsregionene ikke har fungert for estetiske fag, og at fagmiljøene i estetiske fag, ved lærerutdanningene har blitt svekket, sier leder av ekspertgruppen, Eirik Birkeland, førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole. Ikke tillate B-fag Norsk Lektorlag har i en årrekke påpekt at det bør stilles kompetansekrav for undervisning i alle fag. - Elevene må ikke avspises med lærere som er dårligere skodd i musikk- og formingsfag. Det er mangfoldet av skolefag som kan gjøre skolen interessant og variert for elevene, og da må de møte lærere som viser særlig innsikt i og entusiasme for ulike fag. Vi må ikke tillate at skolen lar noen fag være B-fag, der det ikke er så nøye, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Må ha estetiske fag i porteføljen Gruppen mener alle institusjoner som utdanner lærere, bør ha et tilbud innenfor estetiske fag i porteføljen. Det pekes på at Grunnskolereformen fra 2010 har gitt store konsekvenser for tilbud innenfor kunstfagene. Sterke spesialiseringer både innenfor alderstrinn og fag har ført til at høgskolene tilbyr færre fag, og dette har i sterk grad gått ut over kunstfagene. Lærerutdanningsmiljøene rapporterer dessuten at studentene i hovedsak ikke flytter på seg, men utdanner seg i det fagtilbudet som gis i fylket eller området lærerutdanningen rekrutterer fra. Etter endt utdanning tilsettes de fleste i skoler i samme region. Dette er årsaken til at ekspertgruppen mener man må være svært varsom med strukturendringer i lærerutdanningene som svekker kunstfagene og dermed kompetansen ved de ulike lærestedene. Ministrene vil følge opp - Jeg er glad for at den forrige regjeringen oppnevnte dette utvalget. Ikke minst er jeg glad for at det som leveres, er ambisiøst, noe en kan strekke seg etter. Jeg ser frem til å jobbe videre med rapporten og fortsette dialogen med sektorene, og følge opp dette politisk, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da ekspertgruppens rapport ble overlevert. Ekspertgruppens ser disse faresignalene: Vi er i ferd med å få en skole og barnehage der opplæring i kunst og kultur ikke er prioritert og mangler handlingsrom Politikere og embetsverk må ikke bruke begrep som basisfag Alle skolens fag er godt begrunnet og må gis oppmerksomhet for å sikre kvalitet hele tiden, ellers forvitrer kompetansen på alle nivåer i lærerkorpset, og mange årskull kan miste tilbud de har krav på for å bruke sine evner og utvikle sitt talent. Alarmen tilsier at det gjelder de estetiske fagene nå. Det er alvorlig. Ta grep! I utdanningspolitikken kan man ikke «ta det viktigste først», «prioritere» eller «nedprioritere» uten at det får konsekvenser for elevene som er i skolen NÅ Det synes å være stor mangel på oppmerksomhet, interesse og forståelse for de estetiske fagene hos beslutningstakere på ulike nivåer Dans, drama og film blir i liten grad prioritert i skolen Den kulturelle skolesekken er ikke godt nok forankret i skolen Skolen må engasjere seg i utvikling og innhold av Den kulturelle skolesekken på alle nivå Kulturskolen rekrutterer sosiokulturelt smalt og er for dyr for mange Kulturskolens kvalitet må styrkes, profilen må bli tydeligere og flere kunstuttrykk tilbys Utstyrsmangelen i estetiske fag er mange steder prekær Mangel på koordinering av kunst- og kulturfaglige satsinger for skole og barnehage svekker kvaliteten i tilbudet og gir mangelfull utnyttelse av ressursene Det er urettferdig at store lokale forskjeller fører til ulik kvalitet på tilbudene som blir gitt 03/

14 Aktuelt Tobakksfri skole Fra 1. juli er det forbudt med snus og røyk i skoletiden og på skolens område. Hvordan skal dette håndheves? Av: Inger Johanne Rein Illustrasjon: kagh For elevene gjelder forbudet både på og utenfor skolens område. For skolens ansatte gjelder forbudet i skolens lokaler og uteområde, men ikke utenfor skolens område. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget i fjor. Da ble også tobakksskadelovens formålsbestemmelse utvidet, og den nevner nå særskilt viktigheten av å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakk. Barn skal oppleve en mest mulig tobakksfri oppvekst. Det innebærer også at de skal ha vern mot passiv røyking. Loven trer i kraft 1. juli Dette skriver Helsedirektoratet på sine nettsider om håndheving av forbudet: Skolens ansatte og besøkende må bevege seg ut av skolens område for å bruke tobakk. Det er opp til skoleeier selv om det skal fattes vedtak om regulering av ansattes tobakksbruk utenfor skolens område. Arbeidsgiver har også, med enkelte begrensninger, frihet til å pålegge ansatte ved skoler å avstå fra tobakksbruk i arbeidstiden, som følge av at skolens ansatte har et særskilt ansvar som rollemodeller. Avgrensningen av «skoletid» bør sammenfalle med ordensreglementets virkeområde. Friminutter, skoleveien, turer/ekskursjoner i skolens regi, i tillegg til ordinære skoletimer, vil derfor omfattes. Fritid og fritimer hvor eleven oppholder seg utenfor skolens nærområde, vil ikke være omfattet. Det er skoleeier/rektor som er ansvarlig for at forbudene håndheves. Regler om tobakksbruk skal inngå i skolens internkontrollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn som tidligere. Snus-kontroll - en Praktisk-Pedagogisk Utfordring Utdanningsdirektoratet har ikke laget eller planlagt noe informasjons- eller rettledningsmateriell rundt dette forbudet, og henviser til Helsedirektoratet. Hilde Skyvulstad, avdelingsdirektør i avdeling for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, svarer på spørsmål fra Lektorbladet: - Hvilken myndighet har lærer til å be elever fjerne snus? - Den nye lovbestemmelsen gir et forbud mot bruk av tobakk i elevenes skoletid. Dette gjelder elever ved grunn- og videregående skoler. Det vil være skoleeier/rektor ved den enkelte skole som er ansvarlig for å håndheve at bestemmelsen overholdes. Som følge av dette vil i praksis også lærere kunne be elever fjerne snusen. Dette gjelder også om eleven har fylt 18 år. -Hva gjør læreren om eleven nekter å fjerne snus/stumpe røyken? - Regler om hvordan slike situasjoner skal håndteres, bør fremgå av ordensreglementet ved skolen. - Helsedirektoratet inviterte nylig til en dialogcafé med parter som blir berørt av den nye lovbestemmelsen om tobakksfri skoletid. Fra elevene fremkom det klare ønsker om at den nye bestemmelsen bør gis et positivt innhold, og at skolen burde være forsiktig med å bruke straff ved brudd på bestemmelsen, men heller fokusere på positive tiltak som hjelp til å slutte med røyk/snus. - Skal hver enkelt skole utvikle egne veiledninger/kontrollsystemer, eller kommer det noe fra sentralt hold? - Det er skoleeier, i praksis rektor eller samarbeidsutvalget, som fastsetter ordensreglementet for den enkelte skole. Regler om adferd, tiltak overfor de som bryter reglementet og regler for behandlingen av slike saker skal fremgå av reglementet. Det følger også av tobakksskadeloven ( 27, tredje ledd, jf 25, tredje ledd) at skolene skal føre internkontroll og ha et internkontrollsystem for etterlevelsen av tobakksforbudet, og at dette skal kunne dokumenteres ved tilsyn. Helsedirektoratet som forvalter av tobakksskadeloven er ikke gitt myndighet til å fastsette hvordan den enkelte skole skal håndheve tobakksforbudet. Vi vil gjerne få trekke frem at flere skoler allerede har hatt tobakksforbud i flere år, og at disse skolene melder tilbake at forbudet fungerer fint. Flere skoler imøteser at det nå blir tobakksfri skoletid fordi man da unngår problemstillinger rundt avgrensningen av skolens område. På denne måten blir det også et enhetlig regelverk for alle skoler. Gjelder dette bare i skoletiden? Hva med lærernes arbeidstid som strekker seg ut over tiden elevene er på skolen? Kan for eksempel en lærer som jobber på kvelden, ta seg en snus på arbeidsplassen? Er forbudet knyttet til skolen som offentlig bygg, til elevenes skoletid eller til lærernes arbeidstid? - Nei, tobakksforbudet gjelder ikke bare i skoletiden, men er knyttet til skolens område, dvs. både inne- og uteområder /2014

15 Fakta om endringer i tobakksskadeloven Stortinget vedtok i 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven. Disse endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter. Formålet med endringene er blant annet å hindre barns tilgang til tobakk, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. Lovens formålsbestemmelse er utvidet med en visjon om et tobakksfritt samfunn. I fjor sommer trådte en normativ bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø i kraft, sammen med et forbud mot salg av ti-pakninger med sigaretter. Fra 1. juli i år vil det, med enkelte unntak, ikke lenger være lov å opprette røykerom i arbeidslokaler og offentlige lokaler. Fra samme tid innføres tobakksfrie barnehager og skoler, røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter og forbud mot selvbetjening av tobakksvarer. Tobakksfri skoletid Fra 1. juli innføres tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler, slik at alle elever får rett til et tobakksfritt miljø. Hensikten med loven er å beskytte barn og unge mot tobakkspress ved at skolen ikke lenger blir en arena for rekruttering og sosialt press om å begynne med tobakk. All tobakk, både røyk og snus, blir forbudt i skoletiden. Skoleeier/rektor er ansvarlig for håndheving av forbudene, for eksempel gjennom å ta det inn i ordensreglementet, fjerne askebegre og sørge for nødvendig skilting og informasjon. Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn på samme måte som de fører tilsyn med dagens røykeforbud i tobakksskadeloven. Røyking og snusing blant ungdom Det har vært en kraftig økning i snusbruk blant unge de siste ti årene. 21 prosent blant unge i alderen år sier at de bruker snus daglig (2013). Det tilsvarer om lag personer. I tillegg til de som snuser daglig, sier 8 prosent at de bruker snus av og til. 7 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år sa at de røykte daglig i Det tilsvarer om lag personer. 03/

16 Gjesteskribent PPU-monopolet Tekst: Ole Martin Moen Da jeg begynte på PPU ved Universitetet i Oslo høsten 2009, hadde jeg allerede jobbet som lærervikar i flere år. Jeg var klar over at jeg hadde mye å lære, og så frem til et grundig, årelangt kurs i praktisk pedagogikk. Jeg satt med mange spørsmål som jeg så frem til å få svar på, og med en dose naivitet skrev jeg ned ett spørsmål på toppen av hver av de 20 første sidene i notatboken. På de blanke arkene skulle jeg samle tipsene og rådene jeg fikk i løpet av studiet. Her er noen av spørsmålene jeg skrev ned: Hvordan motiverer jeg faglig svake elever? Hvordan kan jeg avdekke problemer som mobbing, spiseforstyrrelser og dårlige forhold i hjemmet, og hvordan bør jeg reagere på dette? Hvordan holder jeg ro og orden i klasserommet? Hvordan gjennomfører jeg en god utviklingssamtale? Hvordan forholder jeg meg til en høy andel minoritetsspråklige elever i klassen? Hvordan kan jeg, som ung lektor, bygge en god relasjon uten at jeg havner i en kameratrolle? Dessverre forble kladdeboken stort sett tom, for PPU handlet ikke om hvordan jeg kunne bli en bedre lærer. PPU handlet om pedagogisk teori. Forelesningene om adferdsproblemer handlet således ikke om hvordan adferdsproblemer kan håndteres. De bestod av vage formuleringer om hva adferd egentlig er og hvordan adferdsproblemer kan defineres. Forelesningene om minoritetsspråklige elever inneholdt heller ingen praktiske råd; de handlet om utdanningssosiologi. Forskningen, fikk vi vite, kan fortelle oss at det er flere minoritetsspråklige elever i Oslo Øst enn i Oslo Vest. I den grad vi fikk praktiske råd, var det av typen «møt eleven der eleven er» og «skap et godt miljø for læring». Problemet var imidlertid at alle lærerstudentene hadde slike mål. Det de søkte svar på, var hvordan de kunne nå målene. Her hadde PPU lite å bidra med. I løpet av studiet dristet jeg meg til å stille et spørsmål om hvordan temaet for en forelesning kunne omsettes i praksis. Spørsmålet ble kontant avslått med kommentaren: Det er viktig ikke å ha teorivegring. Fakta: Ole Martin Moen, PhD, er postdoktor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Moen har nylig tatt PPU samme sted første semester i 2009 og andre i april var han invitert til seminaret PPU - til glede og besvær initiert av Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer i KUF-komiteen. Han har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til kvaliteten på og relevansen av PPU-utdannelsen /2014

17 Gjesteskribent Hva om legestudentene ble satt til å teoretisere rundt hva kropp og sykdom egentlig er, og diskutere om disse kanskje er sosiale konstruksjoner? Hva om de ble servert løse betraktninger om norsk sykehushistorie og måtte tegne plansjer med vilkårlige piler mellom fine ord som pasienttilfredshet, bedring, profesjonsetikk, ansvar og forventninger? Og hva om de så ble kastet ut i turnus? Led jeg av teorivegring? To måneder før jeg rakk opp hånden og stilte spørsmålet, hadde jeg blitt ferdig med en doktorgrad i filosofi ved samme universitet. Så jeg ble sittende i forelesningssalen og undre: Er jeg en fagfilosof med teorivegring? Jeg ble også sittende og undre over noe annet: Hvordan hadde det gått dersom legeutdanningen var like vag og teoretisk som PPU? Hva om legestudentene ble satt til å teoretisere rundt hva kropp og sykdom egentlig er, og diskutere om disse kanskje er sosiale konstruksjoner? Hva om de ble servert løse betraktninger om norsk sykehushistorie og måtte tegne plansjer med vilkårlige piler mellom fine ord som pasienttilfredshet, bedring, profesjonsetikk, ansvar og forventninger? Og hva om de så ble kastet ut i turnus? Vi hadde aldri ønsket å bli behandlet av en lege med en slik utdanningsbakgrunn. Likevel overlater vi i større og større grad barna våre til lærere med en pedagogikkutdanning som knapt er bedre. Hva kan vi gjøre for å heve kvaliteten på PPU? En mulighet er reform. Dette har imidlertid blitt forsøkt igjen og igjen, hver gang med lite hell. Da jeg tok PPU, var det nylig gjort to endringer som skulle gjøre studiet mer praktisk. Den ene endringen var at seminarene i pedagogikk var blitt omdøpt til praktikum. Det lød fint på studieplanen, men seminarene hadde ikke endret innhold fra året før. I tillegg hadde boken Pedagogikkens hvordan kommet på pensumlisten. Jeg så frem til å lese Pedagogikkens hvordan, men den handlet selvsagt ikke om praktisk pedagogikk. Den handlet om det høyst teoretiske hvordan-perspektivet, og dette perspektivets rolle i norsk fagpedagogisk debatt. Nå arbeider jeg med forskning og undervisning i filosofi på Universitetet i Oslo. Derfor verger jeg meg litt for å si dette, for det angår mine kolleger, men jeg mistenker at mange av dem som underviser på PPU, rett og slett ikke vet hvordan de skal utdanne lærere. De er sikkert gode pedagogikkforskere, men de aner ikke hva lærerstudenter trenger og ingen reform vil lære dem det. Derfor tror jeg vi bør gå mer radikalt til verks og fjerne dagens absolutte krav om PPU for fast ansettelse i skoleverket. Per i dag er PPU et sine qua non, for ved en ansettelse skal enhver med PPU prioriteres foran enhver uten PPU. Har du en doktorgrad i engelsk og et hovedfag i pedagogikk, regnes du som ukvalifisert arbeidskraft dersom du arbeider som engelsklærer; har du PPU, er du kvalifisert. Dette kravet gjør PPU til en flaksehals som studentene må gjennom, uavhengig av kvaliteten på studiet. Med oversøking år etter år er det liten motivasjon for forbedring. Dersom det absolutte PPU-kravet ble avskaffet, ville det være opp til skoleledelsen å bedømme hvor skikket en søker var. Noen ganger ville da et hovedfag, mye erfaring og gode elevevalueringer kunne trumfe praktisk-pedagogisk utdanning; andre ganger ville praktisk-pedagogisk utdanning veie tyngst i alle fall dersom søkeren hadde en praktisk-pedagogisk utdanning som virkelig forberedte studentene på livet i skolen. Dét jeg tar til orde for, er ikke at fagutdanning er alt en lærer trenger. Lærere trenger praktisk-pedagogisk utdanning. Nå har imidlertid det norske pedagogikkmiljøet i svært lang tid hatt monopol på å utdanne lærere, og de har brukt monopolprivilegiet dårlig. Derfor er det på tide å oppheve monopolet og tillate sunn konkurranse mellom ulike lærerutdanninger, og la hver skole få avgjøre hvordan fagutdanning, undervisningserfaring og praktisk-pedagogisk utdanning skal veies mot hverandre ved nyansettelser. 03/

18 Christieprisen 2014 I april gav Universitetet i Bergen Christieprisen til Sjur Holsen. Prisen ble tildelt post mortem til den tidligere politiske redaktøren i Bergens Tidende, som døde i oktober Holsen ble hedret for sin innsats som brobygger mellom universitetet og samfunnet for øvrig. Christieprisen skal vise verdien av samhandling mellom universitetet og omverdenen, og hvordan forskning og utdanning bidrar til nyskaping innenfor kultur-, næringsog samfunnsliv. De gode fødselshjelperne Sann kunnskap bygger på kjærlighet til kunnskapen. Noen må lære oss å elske. Av: Sjur Holsen Historieprofessoren min på UC Berkeley het Anthony Adamthwaite. Jeg glemmer ham aldri. Han er den mest akademiske akademikeren og den mest britiske briten jeg noensinne har møtt. Brilleglassene var tykke som Grønlandsisen og tildugget som vinduene på en bergensk buss, skjønt han pusset dem kontinuerlig. Engelsken var så Queen s, så stiff upper lip, at det knapt kom lyder ut av hodet på ham. Men hvilke lyder! Vi satt stille som lys og lyttet til de fantastiske fortellingene hans om moderne europeisk historie; om de blodstenkte markene ved Somme og Marne, om Hitlers hensynsløse vei til makten, om den tragiske senkningen av Jernteppet gjennom det gamle Europa, om Ronald Reagans «Mr. Gorbachev, tear down that wall. Mr. Adamthwaite stilte høye krav til oss. Vi leste pensum; helt enorme mengder pensum. Men i tillegg la han opp en obligatorisk leseliste med skjønnlitteratur, for han ville at vi skulle forstå historien ikke bare intellektuelt, men også «med hjertet», som han sa. Den dag i dag kan jeg ikke lese om totalitære styresett uten å tenke på grisene i Animal Farm, ikke høre om Mussolini uten å minnes de lutfattige bøndene i Silones «Brød og vin», ikke om jødeutryddelsene uten å tenke på Primo Levi. Og hvem kan noen gang glemme krigens gru etter å ha lest «Intet nytt fra Vestfronten?» Kunnskapen satte seg i kroppen, så å si; den ble personlig og derfor uforglemmelig. Jeg kom til å tenke på min gamle professor nå som den evige kunnskapsdebatten om egeninteresse og samfunnsnytte har begynt å rase igjen. Først var det oljeservice-gründeren Ståle Kyllingstad som gikk ut i Dagens Næringsliv og krevde et behovsprøvd utdannelsessystem, der tilbudet innen kreative fag skulle reduseres og de unge i større grad tvinges til å velge realfag. NHO var rask med å kaste seg på, med krav om at samfunnets behov for kompetanse må tillegges større vekt ved fordeling av studieplasser enn umodne tenåringers vage forestillinger om egen selvrealisering. De er ikke helt på villspor: Dagens Norge trenger utvilsomt flere ingeniører og andre dyktige fagfolk. Det er utilgivelig at realfagene over lang tid har fått så lav status og så dårlige kår i skolen, og at sekstitallets misforståtte ideologiske opprør med den harde kunnskapen har gjort oss blinde for at all sann kunnskap forutsetter tungt intellektuelt arbeid. Kunnskapsdepartementet burde også rydde bort noen av de dårligste blant la oss være ærlige tøysestudiene som tilbys rundt omkring på distriktshøyskolene. Utdanning skal aldri være tant og fjas og kos; det handler om å foredle de beste hodene blant oss gjennom høye, rigide kunnskapskrav. Den norske kunnskapskulturen er ofte pinlig svak på dette punktet. Men like fullt: I dagens åpne verden, med sin enorme tilgang på informasjon, nytter det mindre enn noensinne å tvinge unge mennesker inn på fag de ikke bryr seg om; de må finne veien til sin egen suksess selv. Hvilket igjen betyr at vi må gjenoppdage kunnskapens egenverdi, og slutte å se på skolen og de høyere utdanningsinstitusjonene utelukkende som produsenter av studieprogresjon. Da ender vi nettopp i meningsløse motsetninger mellom hva studentene «har lyst til» å studere og hva «samfunnet trenger», som om det er en nødvendig motsetning mellom de to. I stedet bør vi spørre oss selv hvor gode vi er til å fremelske interessen for fag i skolen (herunder selvsagt også realfagene), og til å utløse den enorme læringsviljen som ligger latent i de aller fleste barn og unge. Sann faglig interesse bygges på én måte: Gjennom høyt skolerte, høyt motiverte, kravstore lærere, som har talent, overskudd og trygghet nok til å by på hele seg i undervisningen. Tenk over det selv: Du har helt sikkert bestemte lærere fra grunnskole, gymnas 18 03/2014

19 eller universitet som har betydd noe helt spesielt i kraft av sin dyktighet og sin formidlingsglede, slik jeg minnes den britiske professoren på Berkeley (og flere andre jeg kunne ha trukket frem). Mennesker som demonstrerer sann kjærlighet til kunnskapen, og som får denne kjærligheten til å smitte over på elever og studenter, simpelthen ved å blottstille et ektefølt engasjement. Norske utdanningsmyndigheter har altfor lenge motarbeidet sine egne lærekrefter, i en ubrutt utvikling mot mer standardiserte opplegg, flere «tellekanter», mer byråkrati, mer rapportering, flere møter og annet tidsspill for lærere på alle nivåer. I stedet for å sette alt inn på at lærerne holder høy kvalitet, belønne den kvaliteten skikkelig, og slippe dem fri til å bruke talentet sitt. I et sant kunnskapssamfunn ville skolen være inspirerende nok til å forene elevenes ønsker og interesser med deres beste evner. De høyere utdanningsinstitusjonene ville i sin tur tilby studentene den tid, dybde, kvalitet og gode formidling som behøves for å dyrke frem solide, selvsikre, kunnskapsrike fagfolk. Da må selvfølgelig også lærerne være åpne for å tenke nytt, og prøve ut nye metoder i undervisningen. I går skrev jeg om The Khan Academy, og de nye mulighetene ulike former for fjernundervisning på nett gir skolebarn og studenter over hele verden. Det er en revolusjon som bare så vidt er begynt, og som ingen skole kan forholde seg passiv til. Jeg tillot meg å peke på at ikke alle lærere er like åpne for å ta de nye metodene i bruk; at variasjonen mellom skoler og lærere er stor, noe som rammer elevene blindt og nokså urettferdig i en enhetsskole som den norske; med få exit-muligheter og alternativ. Noen lesere ble fornærmet over dette; andre kjenner seg igjen i kritikken det er helt som det skal være. Det viktigste er uansett at lærerne ser mulighetene og griper dem, og at politikere, skolebyråkrater og lokal skoleledelse gir dem rom nok i skolehverdagen til å være kreative på elevenes vegne. Ethvert menneske har plikt til å søke seg frem til hva det er best i, og dyrke det. Det er ingen liten oppgave for et ungt menneske; og særlig ikke når det skal skje under trykket fra økende global konkurranse på alle nivåer. Skolen vil komme til å oppleve dyptgripende endringer i årene som kommer; endringer som ingen i dag kan forutsi med sikkerhet. Men ett står fast: Den gode, engasjerte lærerens grunnleggende betydning for elevenes prestasjoner. En god lærer er og blir den aller beste fødselshjelp de unge kan få. Teksten sto på trykk i Bergens Tidende 3. april De hårsåres diktatur De hårsåres diktatur og andre tekster i utvalg inneholder vel 100 kommentarer Sjur Holsen skrev i perioden Gode debatter skal ha rom for raushet, sleivspark og ikke minst humør. Når var det vi ble så gravalvorlige av oss at vi trodde letthet og substans var motpoler? (Sjur Holsen i forordet til boken) I vår førte jeg en heroisk, håpløs kamp med min niårige datter som våpen. Lesebøkene hennes er fulle av a-endinger, som føles som iberiasnegler i et bergensk øre. (Om det utdøende bergenske språket, 15. august 2010) Økobonden i Ulvik som vil bevare Hardanger-naturen og Frp-eren i Austevoll som vil bygge i strandsonen har i utgangspunktet ikke annet til felles enn passet og raspeballene. Men den dagen begge blir sinte nok på «tusseskapen der borte i Oslo» - som de hver på sin måte er ofre for - har vi noe som begynner å ligne på et regionalt opprør. (BT 26. august 2010) Store problemer fordrer et tydelig språk, men mange politikere og byråkrater tilbyr oss det rakt motsatte. De har sluttet å snakke norsk, og snakker i stedet Grete Faremosk; et komplett uforståelig babbel om «prosesser», «endringsfokus» og «synliggjøring av atferd». (Om New Public Management, BT 29. desember 2012) Gjennom et par tusen ord klarer de begge på forbløffende vis å kommunisere all den livløshet, abstraksjon og språklige anemi som Norge kveles av fra før, men som man i det minste fra et universitets side burde bli skånet fra. En døsig miks av 17. mai-tale og departementalt rundskriv ligger som et lavt skydekke over det eneste budskapet som teller: Hvor vil kandidatene ta UiB? (Om valgkampen før rektorvalget ved Universitetet i Bergen) Gjør din plikt, krev din rett var det en gang noe som het. Men den norske hukommelsen er selektiv, og vi har ganske enkelt glemt det første og perfeksjonert oss i det siste. (Ved veis ende, 1. juli 2006) 03/

20 Aktuelt Er prøveundervisning fornuftig jobbsimulering? Bør prøveundervisning brukes som en del av ansettelsesprosessen for lærere, eller kan bruk av prøveundervisning i praksis svekke kravene til formell kompetanse? Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Både Bergensavisen og Dagens Næringsliv har det siste halvåret satt fokus på prøveundervisning som metode ved ansettelse av undervisningspersonale, og diskusjonen har gått høyt. Førsteamanuensis Bjørn Eriksen (BI), ekspert på arbeidsrett, er en av dem som har tatt til orde for prøveundervisning som en del av ansettelsesprosessen. I boka Rektors styringsrett (2012) avdekker Eriksen sprik mellom arbeidsrettslige regler og faktisk praksis når rektor skal ansette nye lærere og utøve sin styringsrett og -plikt. Eriksen har blant annet innhentet informasjon fra praksisfeltet gjennom intervjuer med 18 rektorer ved ulike videregående skoler. 14 av 18 rektorer oppgir at de har foretatt feilansettelser. Disse skyldtes feilaktige vurderinger av søkernes personlige egenskaper. Det vanligste var at rektor senere avdekket at den nyansatte manglet evnen til å kommunisere med elevene. Fullstendig bilde Eriksen mener at det ikke alltid er tilstrekkelig å vurdere en søker på bakgrunn av formelle kvalifikasjoner, referanser og intervju. -Noen ganger må en rektor gjøre mer - og prøve de aktuelle søkerne i den jobbsituasjonen som venter dem (.) For å skape et fullstendig bilde av de aktuelle søkerne, som forvaltningsloven 17 krever, må skoleledere ta det siste skritt og legge prøveundervisning inn i sin saksbehandling. En trenet skolepedagog, som de fleste skoleledere er, vil etter kort tid se hvem som behersker klasserommet, og hvem som ikke gjør det. Lærere som behersker klasserommet, vil normalt også kunne kommunisere og samarbeide med andre enn elever, det vil si kolleger, foresatte, ledelse og samfunnet for øvrig, skriver Eriksen. Åpnet for prøveundervisning i bergensskolen I februar sendte skolebyråd i Bergen, Harald Hove, ut et rundskriv som åpner for å bruke prøveundervisning som en del av ansettelsesprosessen. Hove uttalte i den forbindelse til Bergensavisen at kommunen vektlegger lærerens personlige egenskaper i større grad nå enn for noen år siden. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, mener at denne utviklingen bør diskuteres: - Er det nå blitt slik at den formelle kompetansen hos søkerne gjennomgående er så god at skolelederne kan legge mer vekt på personlig egnethet? Jeg frykter at prøveundervisning, for enkelte rektorer, i praksis kan bli et hjelpemiddel for å omgå kvalifikasjonsprinsippet og ansette sympatiske personer med svak kompetanse i undervisningsfaget. Skolen tilbyr ikke konkurransedyktig lønn, og noen skoleeiere vil heller fire på kompetansekravene enn å tilby høyere lønn. Formell kompetanse må fortsatt være en ufravikelig forutsetning, deretter bør rektor trekke inn egnethetsvurdering i en ansettelsesprosess, sier Paulsen. - Det finnes en del forskning som tyder på at intervju er en utvelgelsesform der mange bommer. Skolen er tjent med grundige ansettelsesprosesser. Imidlertid er det vesentlig at skoleledere som benytter prøveundervisning, er klar over at den kun kan gi en pekepinn om hva søkeren kan prestere som lærer. Sosiologen og skoleforskeren Andy Hargreaves har uttalt at lærere først blir gode etter 10 år, og at de fortsetter å bli stadig bedre inntil de eventuelt brenner ut og mister gløden, sier Paulsen. Elevmedvirkning må avklares Også i Oslo-skolen blir prøveundervisning brukt som en av metodene i utvelgelsesprosessen ved ansettelser. Rektor Pål Riis ved Ullern videregående skole mener ordningen gjør rekrutteringsprosessen proffere. - Jeg møter en del søkere som er gode i teorien, på papiret, men å bli en god lærer krever mange kompetanser. Når vi ansetter lærere, ser vi på helheten. Vi får også snakket med elevene om hva de synes om undervisningen de har vært med på, uttaler Riis til Dagens Næringsliv. Norsk Lektorlag mener elevenes rolle i ansettelsesprosesser må avklares. Skal en skoleleder legge vekt på elevenes tilbakemelding etter en prøveundervisning, eller kun basere seg på egen og andre faglæreres vurdering av prestasjonen? Dette kan synes å være noe uklart, og det ser ut til å være varierende praksis ved ulike skoler /2014

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden.

Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Taleanledning: 2018 25.04.2018 Nasjonal lærerutdanningskonferanse Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Lektorer og lærere har nøkkelposisjoner

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars. Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 14. september 2013 Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Studentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO

Studentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Studentevaluering UVEXPAED03 Kull H10 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Innhold Innledning... 3 Kort informasjon om oppbyggingen av studiet... 3 Studentkullet H09:...

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning. Nr. Vår ref Dato F /

Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning. Nr. Vår ref Dato F / Rundskriv Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning Nr. Vår ref Dato F-02-17 16/6804 10.03.2017 FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING. RUNDSKRIV MED MERKNADER. Departementet

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13 Fra: Berg, Halvard [mailto:halvard.berg@austagderfk.no] Sendt: 30. november 2012 12:56 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein; Askestad, Toril Emne: Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning

Detaljer

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 4.MAI 2015 Inndeling - Bakgrunn - Del 1: Didaktikk - Del 2: Pedagogikk - Del 3: Praksis - Del 4: Studiet generelt - oppsummering

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Ofte stilte spørsmål Her finner du svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med videreutdanning. Dersom du ikke finner svar på det du lurer på her, ta kontakt med skoleleder eller skoleeier.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer