Høringsnotat. 1. Innledning. 2. Bakgrunn. Lier,

Transkript

1 Høringsnotat Lier, Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen har utarbeidet forslag til endringer i lokale forskrifter for kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande: Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter mv. Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann Ingen av endringsforslagene vil få store konsekvenser for anleggseierne, verken økonomisk eller miljømessig. Forskriftene vil imidlertid bli mer presise og gi et bedre grunnlag for tilsynskontorets arbeid. Forslagene til endringer sendes med dette på høring. Eventuelle uttalelser bes sendt tilsynskontoret innen 1. juli Høringsuttalelsene eller eventuelle spørsmål som gjelder høringsforslagene sendes til postmottak@lier.kommune.no eller Lier kommune, Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen, PB 205, 3401 Lier. Forslaget til endringer legges ut på høring i de respektive kommuner. Høringen kunngjøres i informasjonsskriv til anleggseierne, på kommunenes hjemmesider samt i lokale og regionale aviser. Høringsuttalelsen bør inneholde informasjon om: hvilken endring du har kommentar til hvilken formulering du ønsker begrunnelse for forslaget Forslag til endring av forskriftene med alle høringsuttalelser og kommentarer vil sendes til politisk behandling i alle samarbeidskommunene høsten Innledning De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen i henhold til vertskommuneavtale. Kommunestyrene i samarbeidskommunene vedtok i løpet av 2010 likelydende lokale forskrifter som trådte i kraft Sammen med bestemmelser i forurensningsloven og forurensningsforskriftens kap. 11 og 12, danner de lokale forskriftene grunnlaget for Tilsynets behandling av nye utslippstillatelser, krav til utbedring eller sanering av eldre avløpsanlegg og administrering av tømmeordningen for avløpsslam. 2. Bakgrunn I løpet av det første året har Tilsynet gjort en del erfaringer med utslippsforskriften og tømmeforskriften. Selv om gjeldende forskrifter kun har vært gjeldende to år, mener Tilsynet at det er nødvendig med visse justeringer og endringer for å sikre god behandling av utslippssaker og administrasjon av tømmeordningen for slam. Forslag til endringer er beskrevet i teksten og tabellene under. Forslag til endringer/tillegg er markert med fet skrift. Dagens forskrift er vedlagt i sin helhet. Tilsynet understreker at det er svært ønskelig at forskriftene fortsatt er likelydende for alle kommuner da dette bl.a. gir mest mulig likebehandling på tvers av kommunegrensene og raskere saksbehandling for anleggseierne.

2 3. Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og 7). 3 Hvilke utslipp forskriften gjelder for Det foreslås å erstatte begrepet PE (personenheter) med pe (personekvivalenter): Forskriften gjelder for utslipp som reguleres av Forskriften gjelder for utslipp som reguleres av forurensningsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp av forurensningsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp av sanitært avløpsvann under 50 PE fra bolighus, sanitært avløpsvann under 50 pe fra bolighus, fritidsbebyggelse, turistbedrifter og liknende fritidsbebyggelse, turistbedrifter og liknende virksomhet. For virksomhet som slipper ut bare virksomhet. For virksomhet som slipper ut bare gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt eller skal legges inn vann. eller skal legges inn vann. PE er en eldre betegnelse på størrelsen til et utslipp. Det antas at det ved utarbeidelsen av den lokale forskriften er ment pe og ikke PE, jf. også delegasjon av myndighet som følger vertskommuneavtalen. 1 PE tilsvarer 1,5 pe. Endringen vil gjøre den lokale forskriften i tråd med den gjeldende nasjonale forurensningsforskriften der pe blir benyttet. Endringen vil først og fremst gjøre den lokale forskriften juridisk presis. Man unngår tvil i saker der det søkes om en viss størrelse på utslipp, særlig større utslipp. Endringen vil ikke endre dagens praksis når det gjelder behandling av søknader eller vurderingen av størrelsen på utslipp. Endringen vil ikke ha økonomiske konsekvenser for anleggseierne, kommunen eller Tilsynet. 4 Forholdet til lovlige utslipp etablert før forskriften trådte i kraft Det foreslås her å erstatte begrepet «foretatt inndeling av kommunen i forvaltningssoner» med «vedtatt oppryddingsplaner»: Eksisterende utslipp som har utslippstillatelse etter forurensningsloven 13. mars 1981 nr. 6 eller lov 26. juni 1970 nr. 75 om vern mot vannforurensning med forskrifter, er fortsatt lovlige. utslipp som har utslippstillatelse etter forurensningsloven 13. mars 1981 nr. 6 eller lov 26. juni 1970 nr. 75 om vern mot vannforurensning med forskrifter, er fortsatt lovlige. Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har foretatt inndeling av kommunen i forvaltningssoner og fastsatt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har vedtatt oppryddingsplaner og fastsatt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. Arbeidet med å utbedre og oppgradere private avløpsanlegg i kommunene bør gjøres på grunnlag av godt forankrede planer. På linje med andre kommunale planer som berører mange innbyggere, ikke minst økonomisk, bør også denne typen plan behandles politisk før den settes i kraft slik at den får 2

3 nødvendig legitimitet. Det understrekes at Tilsynet ikke har hjemmel til å vedta slike planer. «Oppryddingsplaner» er etter Tilsynets syn et tydeligere begrep enn «forvaltningsområder». Det vises også til forslag til endringer av 7. Tilsynet kan ikke se at forslaget vil få vesentlige praktiske eller økonomiske konsekvenser utover det som er beskrevet over. Intensjonen med forskriften, dvs. blant annet å rydde opp i forurensende avløpsanlegg, vil være den samme. 5 Krav til utslipp Det foreslås å endre måleparameteret for bakterier fra TKB (termotolerante koliforme bakterier) til E. coli (Escherichia coli): Denne bestemmelsen erstatter reglene i forurensningsforskriften 12-8 og Denne bestemmelsen erstatter reglene i forurensningsforskriften 12-8 og Utslipp skal oppfylle følgende krav til utløpskonsentrasjoner: Utslipp skal oppfylle følgende krav til utløpskonsentrasjoner: Parameter: Tot-P BOF5 TKB Utløpskonsentrasjon: < 1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) < 25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) < stk./100 ml Parameter: Tot-P BOF5 Utløpskonsentrasjon: < 1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) < 25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) E. coli < stk./100 ml E. coli dominerer i menneskers avføring og er en sterk indikator på at også andre smittestoffer kan være til stede (f.eks. virus og parasitter). E. coli er en av flere «TKB-bakterier». Ved måling av bakterier i badevann utgjør E. coli normalt over 90 % av antall TKB. Måling av E. coli er en mer moderne og sikker analysemetode enn TKB. Begge parameterne indikerer at avløpsvannet inneholder fersk avføring (fekal forurensning), men i gruppen TKB inngår også bakterier som naturlig finnes i miljøet, noe som kan medføre feil i prøvene. I drikkevannsforskriften brukes E. coli som indikator på fekal forurensing. I EUs badevannsdirektiv brukes også E. coli og ikke TKB. Grenseverdien (1000 stk./100 ml) vil ikke bli endret med forslaget. Tilsynet mener endringen vil gjøre prøvetakingen av de private avløpsanleggene mer presis. Faren for feilmålinger vil bli mindre. Dette vil være en fordel, ikke minst for anleggseierne. Prisen er lik for de to analysene, så det blir ikke dyrere for anleggseierne. 3

4 6Krav til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale I tredje ledd, bokstav a), foreslås det å presisere at det er vurdering av behov for tømming av slam og ikke tømming i seg selv som den fagkyndige servicepersonell skal utføre. Selve tømmingen skal skje gjennom den kommunale ordningen, jf. tømmeforskriftens 3. I siste ledd foreslås det å tilføye «skal» og at avtale med fagkyndig virksomhet skal foreligge før anlegget tas i bruk: Denne bestemmelsen erstatter Denne bestemmelsen erstatter forurensningsforskriften 12-13, 2. ledd. forurensningsforskriften 12-13, 2. ledd. For a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann skal anleggseier ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Disse punktene skal være regulert i avtalen: a) den fagkyndiges servicebesøk: antall besøk pr. år (minst ett besøk) og oppgaver som skal utføres ved service, som kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet og av alarm. Krav til prøvetaking framgår av 7. b) den fagkyndiges beredskapsordning for å sikre eieren rask assistanse ved behov, f.eks. ved funksjonssvikt på anlegget. c) plikt for den fagkyndige til å bidra til årsrapport til kommunen, jf. 8. d) levering av deler. e) eventuelle andre forhold av forurensningsmessig betydning for anlegget. Kommunen kan stille krav om slik avtale også for andre anlegg. Kopi av avtalen sendes kommunen. For a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann skal anleggseier ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Disse punktene skal være regulert i avtalen: a) den fagkyndiges servicebesøk: antall besøk pr. år (minst ett besøk) og oppgaver som skal utføres ved service, som kontroll av slammengde, vurdering av behov for tømming av slam, kontroll av vannkvalitet og av alarm. Krav til prøvetaking framgår av 7. b) den fagkyndiges beredskapsordning for å sikre eieren rask assistanse ved behov, f.eks. ved funksjonssvikt på anlegget. c) plikt for den fagkyndige til å bidra til årsrapport til kommunen, jf. 8. d) levering av deler. e) eventuelle andre forhold av forurensningsmessig betydning for anlegget. Kommunen kan stille krav om slik avtale også for andre anlegg. Kopi av avtalen skal sendes kommunen før anlegget tas i bruk. 6 i lokal forskrift stiller krav om at eiere av minirenseanlegg, våtmarksfilter og biofilter for gråvann skal ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Tilsynet mener det må fremkomme tydelig at det er et krav at slik avtale skal foreligge før anlegget tas i bruk slik at det ikke oppstår situasjoner der ingen tar ansvar for et anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende. Forslaget vil sikre at anleggseier har sikkerhet for at anlegget vil bli riktig drevet og vedlikeholdt av leverandøren fra første dag. Forslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser for anleggseier. 4

5 7 Generelle krav til kontroll av renseeffekt Det foreslås en vesentlig endring av denne paragrafen. For det første foreslås det å fjerne områdekategoriene og differensieringen mellom type anlegg, slik at alle anlegg får lik hyppighet på prøvetakingen. Samtidig foreslås det at kommunen, dvs. Tilsynet, får ansvaret for å ta utløpsprøvene, ikke anleggseier: Grunnlaget for krav til kontroll er disse områdekategoriene: Kategori 1: Områder med brukerinteresser spesielt følsomme for utslipp (f.eks. drikkevannsinteresser). Kategori 2: Områder som drenerer til vannkilder med krav til god badevannskvalitet. Kategori 3: Områder uten brukerinteresser etter kategori 1 og 2. Det skal tas utløpsprøver til kontroll av rensing fra: Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Minirenseanlegg Årlig Årlig Årlig Våtmarksfilter Årlig Hvert 2. år Hvert 4. år Biofilter for gråvann Årlig Hvert 2. år Ikke særskilt krav Inntil kommunen har foretatt inndeling i forvaltningssoner, gjelder kravene til kategori 3. Når inndelingen er fastlagt, skal drifts- og vedlikeholdsavtale tilpasses reviderte krav. Anleggseier har ansvar for kontrollen. Kommunen kan gi pålegg om ytterligere prøvetaking. Kommunen kan også pålegge eiere av andre anleggstyper å ta utløpsprøver. Prøve skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Det skal tas utløpsprøver til kontroll av rensing fra følgende anleggstyper: a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann Utløpsprøver skal tas hvert 2. år. Kommunen kan gi pålegg om ytterligere prøvetaking. Anleggseier skal legge til rette for og dekke kostnader ved pålagt uttak og kontroll av utløpsprøver. Kostnadene dekkes av tilsynsgebyr som faktureres årlig. Kommunen skal sørge for uttak av utløpsprøver. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med annet foretak. Kommunen kan også pålegge eiere av andre anleggstyper å legge til rette for og dekke kostnader ved uttak og kontroll av utløpsprøver. Prøve skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Hyppighet på prøvetaking Opprinnelig var tanken at kommunene skulle deles inn i ulike områder (jf. 4) med ulike krav til hvor ofte det skal tas prøve av private avløpsanlegg, avhengig av brukerinteresser og type anlegg. Tilsynet mener at dette er en unødvendig kategorisering. Rensekravene er uansett de samme for alle avløpsanleggene og etter kartlegging ser Tilsynet at de fleste vassdrag/områder vil ha en eller annen brukerinteresse. Det er ikke ønskelig med urimelig forskjellsbehandling av anleggseiere innen samme kommune. Kravet til prøvetaking bør være lik for alle anlegg som omfattes av paragrafen. Forurensningsmyndigheten har uansett hjemmel til å fastsette strengere krav i enkeltsaker, herunder krav til hyppigere prøvetaking, dersom dette viser seg nødvendig. Tilsynet mener det er hensiktsmessig at alle anlegg kontrolleres for renseeffekt hvert annet år, i forbindelse med regelmessig tilsyn. Dette betyr at for eksempel minirenseanlegg halverer prøvehyppigheten sammenliknet med dagens forskrift. Ansvar for prøvetaking I dagens 7 heter det at «Anleggseier har ansvar for kontrollen», dvs. prøvetaking av eget anlegg. Tilsynet mener at anleggseier ikke selv bør ha ansvar for å ta ut og få analysert utløpsprøver fordi han verken har kompetanse eller avtaler om transport til laboratoriet og analyse av prøven. Det er viktig at prøver tas ut og transporteres på riktig måte. Norsk Vanns nye tilsynsveileder tilrår også kommunene selv å ta ut utløpsprøver. Tilsynet oppnår dessuten betydelig rabatt på analyser, sammenliknet med hva enkeltpersoner (anleggseierne) må betale. Prøvetakings- og analysekostnadene dekkes av tilsynsgebyret som faktureres årlig. 5

6 I praksis vil endringen bety at så nær som alle anleggseiere må ta utløpsprøver sjeldnere eller med samme hyppighet som i dag. I tillegg vil anleggseierne kunne nyte godt av de rabattene som kommunen har inngått med laboratoriet. Samlet sett vil dette bli økonomisk fordelaktig for anleggseierne enn dersom dagens forskrift skal følges. Ved beregning av tilsynsgebyr er det allerede lagt inn prøvetaking kun hvert annet år. Forslaget vil sikre at prøver tas ut og analyseres på riktig måte. 8 Krav til rapportering Det foreslås å erstatte ordet «skal anleggseier» med: «skal anleggseier sørge for at fagkyndig virksomhet»: For anlegg i henhold til 6 skal anleggseier innen 1. mars sende inn årsrapport for foregående kalenderår til kommunen. Rapporten skal inneholde: a) Beskrivelse av tilstanden for anlegget. b) Omtale av driftsforhold av forurensningsmessig betydning c) Resultat av foretatte analyser. For anlegg i henhold til 6 skal anleggseier sørge for at fagkyndig virksomhet innen 1. mars sender inn årsrapport for foregående kalenderår til kommunen. Rapporten skal inneholde: a) Beskrivelse av tilstanden for anlegget. b) Omtale av driftsforhold av forurensningsmessig betydning c) Resultat av foretatte analyser. Etablert praksis er at det er det fagkyndige foretaket / leverandøren som sender årsrapporter til kommunen. Normalt inngår slik rapportering i skriftlig serviceavtale som anleggseier betaler for, jf. lokal forskrift 6. Det bør imidlertid fremdeles være anleggseiers ansvar i siste instans at fagkyndig virksomhet sender inn årsrapport. Anleggseier har også mulighet til å skifte fagkyndig virksomhet dersom denne kan ivareta kravene som stilles til service. Endringen vil ikke ha vesentlig betydning for anleggseier, men presiserer det som er dagens praksis når det gjelder ansvar for rapportering. Vedrørende kommentarer til forskriften Gjeldende lokale forskrifter er likelydende paragraf for paragraf, men ikke alle kommuner har med kommentarene til forskriften. Kommunene som mangler disse er Sande, Lier, Svelvik og Røyken. Kommentarene (til 4, 5 og 10) ble utarbeidet som en del av forskriften, trolig for å gi bedre grunnlag for å tolke disse paragrafene. Det foreslås at alle kommunene legger til disse: Kommentarer Til 4: Eksisterende utslippstillatelse etter 4, 1. ledd, kan oppheves eller endres dersom det er grunnlag for det i henhold til forurensningsloven 18, jf. forurensningsforskriften Til 5: Kommunen kan fastsette andre krav dersom det er saklig grunn til det, jf. forurensningsforskriften 12-5, annet ledd. Til 10: 6

7 Brudd på forskriften er straffbart, jf. forurensningsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om retting og om tvangsmulkt dersom pålegget ikke gjennomføres, jf. 73, og i særlige tilfelle gjennomføre pålegget selv for den ansvarliges regning, jf. 74. Endringen vil gjøre forskriftene fullt ut likelydende og sikre likebehandling på tvers av kommunegrensene. Utover det som er nevnt over, vil ikke endringen ha nevneverdig betydning for kommunene, Tilsynet eller anleggseierne. 7

8 4. Forslag til endringer av lokal tømmeforskrift Det foreslås endringer i 3, 4, 6 og 9. Dagens likelydende forskrift er vedlagt i sin helhet. 3 Tvungen tømmeordning Det foreslås å stryke annet ledd i paragrafen. Kommunen skal sørge for tømming av tanksystem, uansett hvor ofte systemet må tømmes. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med entreprenør. Kommunen skal sørge for tømming av tanksystem, uansett hvor ofte systemet må tømmes. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med entreprenør. For minirenseanlegg er det bare krav til kommunal tømming der tømming ikke inngår i drifts- og vedlikeholdsavtalen for anlegget. Kommunen har i følge forurensningsloven 26 plikt til å sørge for tømming av slam fra private avløpsanlegg. Det er uklart hva som er bakgrunnen for annet ledd i den lokale forskriften. Det er ikke funnet noen vurderinger rundt dette i forarbeidene. Det antas at man har «kopiert» bestemmelsen fra en annen kommunes lokale forskrift. Praksis i dag er at alle minirenseanlegg tømmes gjennom den kommunale ordningen. Den kommunalt engasjerte tømmeentreprenøren utfører uansett deler av tilsynet med avløpsanleggene, også minirenseanlegg. Denne delen av tilsynet gjennomføres i forbindelse med slamtømmingen og rapporteres til Tilsynet kontinuerlig. Den kommunale tømmeordningen gir også nyttig informasjon om mengde slam og sikrer at slammet leveres til godkjent mottak. Dette registreres fortløpende og overføres automatisk til Tilsynets dataregister. Selv om antall minirenseanlegg i dag er relativt lite, må det forventes en vesentlig vekst i årene som kommer da store deler av kommunene ikke har egnede masser for rene infiltrasjonsanlegg. Det vil derfor være uheldig dersom noen av minirenseanleggene ikke inngår i den kommunale tømmeordningen. Alle godkjente minirenseanlegg har egne tømmeinstrukser som beskriver hvordan anlegget skal tømmes. For de godkjente minirenseanleggleverandørene som er på markedet i dag, kjenner ikke Tilsynet til at slamtømming inngår direkte i de lovpålagte serviceavtalene og heller ikke i serviceavgiften. I serviceavtalene fremkommer det imidlertid at servicepersonell skal måle slamnivå og varsle anleggseier om behov for tømming. Leverandørforeningen for minirenseanlegg, som inkluderer fire av merkene på markedet i dag, skriver på sine hjemmesider: «alle minirenseanlegg må tømmes regelmessig av godkjent renovatør. Kontakt kommunen for å høre hva slags ordning som gjelder i din kommune.» Noen anlegg har imidlertid slamtørker (produserer tørt slam), og her gjennomføres det normalt ikke slamtømming. Tilsynet foreslår her et tillegg til 9 om unntak (se under). I helt særskilte tilfeller, for eksempel der anlegg kun produserer tørt slam, kan det dermed gjøres unntak fra forskriften. Dagens praksis med at alle minirenseanlegg er med i den kommunale tømmeordningen presiseres, med unntak av særskilte anlegg som eventuelt kan få innvilget søknad om unntak, jf. forslag til 9. 8

9 4 Tømming Det foreslås flere endringer og presiseringer av minimums tømmekrav for ulike anleggstyper. Det foreslås også å fjerne tredje ledd i paragrafen som handler særskilt om tømming av tette tanker: Tømming skal foretas: a) For eiendom med fast bosetting og toalett tilknyttet tanksystem: minst hvert 2. år. b) For eiendom med fast bosetting uten toalett tilknyttet tanksystem, og for fritidsbebyggelse: minst hvert 4. år. c) For eiendom med tett tank: minst hvert år. Ansvarlig skal føre tilsyn med tanksystemet og melde fra til kommunen ved behov for hyppigere tømming. Kommunen kan også kreve å foreta hyppigere tømming. Tømming av tette tanker skal primært skje etter bestilling til slamtømmer fra ansvarlig. De som ikke er bestilt tømt pr. 1. juni vil bli tømt senest i løpet av oktober måned. Tømming skal foretas: a) Slamavskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år. b) For minirenseanlegg og andre prefabrikkerte tanksystem, etter leverandørens spesifikasjon c) For eiendom med tett tank: minst hvert år. For fritidseiendommer med beskjeden bruk kan det etter skriftlig søknad innvilges tømming hvert andre år. Ansvarlig skal føre tilsyn med tanksystemet og melde fra til kommunen ved behov for hyppigere tømming. Kommunen kan også kreve å foreta hyppigere tømming. Minirenseanlegg og andre prefabrikkerte tanksystem blir vanligere, samtidig som de ulike typene anlegg har ulike tømmekrav. Tilsynet finner det hensiktsmessig å presisere at tømmehyppigheten av disse anleggene skal følge leverandørens spesifikasjon. Nødvendig tømmehyppighet kan være både hyppigere og sjeldnere enn det tidligere kravet på henholdsvis hvert andre og fjerde år for helårsbolig eller fritidsbolig. For slamavskillere gjelder det tidligere kravet fortsatt, ordlyden er her lik det som står i den nasjonale forurensningsforskriftens 12-13, andre ledd. For tette tanker har Tilsynet erfart at de aller fleste trenger tømming hyppigere enn én gang per år. Det finnes imidlertid fritidseiendommer med så beskjeden bruk at tømming hvert år blir en uforholdsmessig stor kostnad. Det åpnes for at disse, etter skriftlig søknad kan innvilges tømming hvert annet år. Begrunnelsen for såpass hyppig tømming av tette tanker har vært at en del tanker dessverre har lekkasjer. Tankene som får innvilget tømming hvert annet år vil imidlertid allerede være tømt og kontrollert av Tilsynet. Med dagens forskrift stilles det særskilte, datobestemte krav til både anleggseier og tømmefirma med tanke på bestilling av tømming og tømming. Tilsynet mener dette er en unødvendig regulering, ikke minst fordi anlegg med tette tanker har svært ulik belastning og størrelse. Ved å fjerne tredje ledd i denne paragrafen, gjør man ordningen mer fleksibel med tanke på tømmetidspunkt. Samtidig opprettholdes kravet om tømming og anleggseiers ansvar om å melde i fra om eventuelt hyppigere tømming. Tilsynets anleggsregister vil fange opp tanksystem som ikke tømmes i henhold til forskriften. Endringen vil gjøre tømmeordningen mer fleksibel for anleggseiere og bedre tilpasset det enkelte anlegg. Endringen vil ikke ha økonomiske konsekvenser for flertallet av anleggseierne. For fritidseiendommer med beskjeden bruk vil det bli mindre kostbart å ha tett tank. 6 Den ansvarliges plikter 9

10 Under «den ansvarliges plikter», foreslås det å legge til en ordlyd om rydding av vei og anleggseiers plikt til å sikre kumlokk. I tillegg foreslås en forenkling av andre ledd: Atkomstvei skal ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøring med tømmebil. Tømmebil må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Om vinteren skal veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Slamavskillere og tette tanker skal plasseres maksimalt 25 m fra kjørevei og bunnen av slamavskiller/tett tank skal ligge maksimalt 5 m lavere enn veien. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige til enhver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander på kumlokk. Atkomstvei skal ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøring med tømmebil. Tømmebil må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Om vinteren skal veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Atkomstvei skal være ryddet i bredde og høyde slik at tømmebil kan komme uhindret frem. Tanksystem skal plasseres maksimalt 25 m fra kjørevei og bunnen av slamavskiller/tett tank skal ligge maksimalt 5 m lavere enn veien. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige til enhver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander på kumlokk. Kumlokk skal være tilstrekkelig sikret mot uvedkommendes adgang. Tette tanker skal ha varsling ved høy vannstand, for å hindre uhellsutslipp og utrykninger fra tømmefirma. I forbindelse med tømming av tankanlegg får Tilsynet meldinger dersom tømmefirmaet har problemer med framkommelighet. Dette kan ofte være at den private veien har trær/kvister som henger inn i veibanen og kan skade kjøretøyet. Tilsynet må i slike tilfeller kontakte eier og be om at veien ryddes. Det er ønskelig at anleggseierens plikt til å rydde veien hjemles tydelig slik at dette ikke blir gjenstand for diskusjon. Det er ønskelig å bruke begrepet «tanksystem» i stedet for «slamavskillere og tette tanker», da det kan være snakk om også andre tanktyper, for eksempel minirenseanlegg. Begrepet «tanksystem» brukes også i utslippsforskriften. I forbindelse med tømming og tilsyn oppdages kumlokk som er ødelagt eller laget av materialer som ikke medfører sikring mot at for eksempel barn eller andre kan falle i kummen. Mens for eksempel tunge betonglokk er en sikring i seg selv, er for eksempel lokk av glassfiber ikke tilstrekkelig sikret dersom det ikke finnes en «barnesikker» låseanordning. Lokkene må også være sikret/tette på grunn av fare for inntrenging av fremmedvann. Det er ønskelig å hjemle dette i forskriften da Tilsynet ikke har myndighet til dette etter annet lovverk. Det ønskes er tydeligere hjemmel for varsling ved høy vannstand på tette tanker. Dette er viktig for å hindre uhellsutslipp og Tilsynet ber også i dag om at det installeres slik varsling. Utover hva som er nevnt over, forventes ikke forslaget å ha vesentlige konsekvenser for anleggseier. Tilsynet vil få klare hjemler til å pålegge utbedring. 9 Unntak 10

11 Det foreslås å legge til en generell unntaksbestemmelse: For å få unntak fra kravet om tvungen tømming, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av sentralt eller lokalt godkjent foretak, og dokumentasjon for dette sendes kommunen så snart det er gjort. For å få unntak fra kravet om tvungen tømming, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av sentralt eller lokalt godkjent foretak, og dokumentasjon for dette sendes kommunen så snart det er gjort. I spesielle tilfeller kan kommunen etter søknad gjøre unntak fra forskriften. Det finnes et sted mellom og private avløpsanlegg i regionen. I tillegg vil det komme nye anlegg i forbindelse med nybygg og oppgradering av standard på hytter mv. Selv om de fleste anleggene har standardløsninger, vil det være anlegg som vil ha behov for særskilte ordninger, enten det gjelder tømmehyppighet, adkomst eller andre forhold, jf. også 3 over. Eksempelvis kan det være gråvannsanlegg eller minirenseanlegg som ikke produserer vått slam. Tilsynet mener kommunene bør ha hjemmel til å gjøre unntak i slike spesielle tilfeller. Det bør derfor være en unntaksbestemmelse som ivaretar dette, slik det også er i utslippsforskriften. Tilsynet kan ikke se at forslaget vil få vesentlige konsekvenser for anleggseier, Tilsynet eller kommunene, utover det som er beskrevet over. Vedrørende kommentarer Gjeldende lokale forskrifter er likelydende paragraf for paragraf, men ikke alle kommuner har med kommentarene til forskriften. Kommunene som mangler disse er Lier, Sande og Røyken. Det foreslås at alle kommunene legger til disse: Kommentarer til 3: For minirenseanlegg skal ansvarlig i tillegg inngå egen drifts- og vedlikeholdsavtale i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) og kommunens lokale forskrift. Som forurensningsmyndighet kan kommunen stille krav til innholdet av slik avtale. til 4: Hyppigere tømming kan være aktuelt f.eks. der slamavskiller er mindre enn anbefalingene i VA/Miljøblad nr. 48. Endringen vil gjøre forskriftene fullt ut likelydende og sikre likebehandling på tvers av kommunegrensene. Utover det som er nevnt over, vil ikke endringen ha nevneverdig betydning for kommunene, Tilsynet eller anleggseierne. 11

12 Vedlegg: om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter mv., (kommune), (fylke). for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann, (kommune), (fylke). 12

13 Vedlegg Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter mv., kommune, Hjemmel: Fastsatt av med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6 og 12-16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 1. Formål Forskriftens formål er: a) å supplere reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og 12 med nødvendige tilleggskrav for å beskytte vannressursene i kommunen mot forurensing som kan skade andre brukerinteresser b) å gi kommunen hjemmel for å kreve nødvendig forbedring av eksisterende utslipp. Der ikke annet er sagt, gjelder forskriften i tillegg til reglene i forurensningsforskriften kapittel 11 og Forholdet til krav i medhold av andre regler Forskriften påvirker ikke kommunens myndighet til å regulere arealbruk og avløpsløsninger i henhold til andre regler, f.eks.: a) å stille krav om tilknytning til offentlig avløpsanlegg i henhold til plan- og bygningsloven eller forurensningsloven. b) Å avgrense soner og gi regler for omfang og lokalisering av spredt bebyggelse gjennom kommuneplan med bestemmelser. 3. Hvilke utslipp forskriften gjelder for Forskriften gjelder for utslipp som reguleres av forurensningsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp av sanitært avløpsvann under 50 PE fra bolighus, fritidsbebyggelse, turistbedrifter og liknende virksomhet. For virksomhet som slipper ut bare gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt eller skal legges inn vann. 4. Forholdet til lovlige utslipp etablert før forskriften trådte i kraft Eksisterende utslipp som har utslippstillatelse etter forurensningsloven 13. mars 1981 nr. 6 eller lov 26. juni 1970 nr. 75 om vern mot vannforurensning med forskrifter, er fortsatt lovlige. Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har foretatt inndeling av kommunen i forvaltningssoner og fastsatt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. 5. Krav til utslipp 13

14 Denne bestemmelsen erstatter reglene i forurensningsforskriften 12-8 og Utslipp skal oppfylle følgende krav til utløpskonsentrasjoner: Parameter: Utløpskonsentrasjon: Tot-P < 1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) BOF5 < 25 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) TKB < stk./100 ml 6. Krav til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale Denne bestemmelsen erstatter forurensningsforskriften 12-13, 2. ledd. For a) minirenseanlegg b) våtmarksfilter c) biofilter for gråvann skal anleggseier ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Disse punktene skal være regulert i avtalen: a) den fagkyndiges servicebesøk: antall besøk pr. år (minst ett besøk) og oppgaver som skal utføres ved service, som kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet og av alarm. Krav til prøvetaking framgår av 7. b) den fagkyndiges beredskapsordning for å sikre eieren rask assistanse ved behov, f.eks. ved funksjonssvikt på anlegget. c) plikt for den fagkyndige til å bidra til årsrapport til kommunen, jf. 8. d) levering av deler. e) eventuelle andre forhold av forurensningsmessig betydning for anlegget. Kommunen kan stille krav om slik avtale også for andre anlegg. Kopi av avtalen sendes kommunen. 7. Generelle krav til kontroll av renseeffekt Grunnlaget for krav til kontroll er disse områdekategoriene: Kategori 1: Områder med brukerinteresser spesielt følsomme for utslipp (f.eks. drikkevannsinteresser). Kategori 2: Områder som drenerer til vannkilder med krav til god badevannskvalitet. Kategori 3: Områder uten brukerinteresser etter kategori 1 og 2. Det skal tas utløpsprøver til kontroll av rensing fra: Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Minirenseanlegg Årlig Årlig Årlig Våtmarksfilter Årlig Hvert 2. år Hvert 4. år Biofilter for gråvann Årlig Hvert 2. år Ikke særskilt krav Inntil kommunen har foretatt inndeling i forvaltningssoner, gjelder kravene til kategori 3. Når inndelingen er fastlagt, skal drifts- og vedlikeholdsavtale tilpasses reviderte krav. 14

15 Anleggseier har ansvar for kontrollen. Kommunen kan gi pålegg om ytterligere prøvetaking. Kommunen kan også pålegge eiere av andre anleggstyper å ta utløpsprøver. Prøve skal analyseres ved akkreditert laboratorium. 8. Krav til rapportering For anlegg i henhold til 6 skal anleggseier innen 1. mars sende inn årsrapport for foregående kalenderår til kommunen. Rapporten skal inneholde: a) Beskrivelse av tilstanden for anlegget. b) Omtale av driftsforhold av forurensningsmessig betydning c) Resultat av foretatte analyser. 9. Unntak Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gjøre unntak fra forskriften. 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar Kommentarer Til 4: Eksisterende utslippstillatelse etter 4, 1. ledd, kan oppheves eller endres dersom det er grunnlag for det i henhold til forurensningsloven 18, jf. forurensningsforskriften Til 5: Kommunen kan fastsette andre krav dersom det er saklig grunn til det, jf. forurensningsforskriften 12-5, annet ledd. Til 10: Brudd på forskriften er straffbart, jf. forurensningsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om retting og om tvangsmulkt dersom pålegget ikke gjennomføres, jf. 73, og i særlige tilfelle gjennomføre pålegget selv for den ansvarliges regning, jf

16 Vedlegg Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann, kommune, Hjemmel: Fastsatt av med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26, jf. 30 tredje ledd og Virkeområde Forskriften gjelder tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og -vann i hele kommunen. 2. Definisjoner 1. Ansvarlig: Eier, fester eller bruker av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen, med slik presisering: Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. 2. Tanksystem: System med en eller flere tanker for oppsamling og rensing av avløpsvann, f.eks. minirenseanlegg, slamavskiller, tett oppsamlingstank for avløpsvann. 3. Gebyrgrunnlag: Kostnader til ordningen som kommunen kan dekke inn ved gebyr. 3. Tvungen tømmeordning Kommunen skal sørge for tømming av tanksystem, uansett hvor ofte systemet må tømmes. Kommunen kan gjennomføre dette i egen regi eller ved avtale med entreprenør. For minirenseanlegg er det bare krav til kommunal tømming der tømming ikke inngår i drifts- og vedlikeholdsavtalen for anlegget. 4. Tømming Tømming skal foretas: a) For eiendom med fast bosetting og toalett tilknyttet tanksystem: minst hvert 2. år. b) For eiendom med fast bosetting uten toalett tilknyttet tanksystem, og for fritidsbebyggelse: minst hvert 4. år. c) For eiendom med tett tank: minst hvert år. Ansvarlig skal føre tilsyn med tanksystemet og melde fra til kommunen ved behov for hyppigere tømming. Kommunen kan også kreve å foreta hyppigere tømming. Tømming av tette tanker skal primært skje etter bestilling til slamtømmer fra ansvarlig. De som ikke er bestilt tømt pr. 1. juni vil bli tømt senest i løpet av oktober måned. 5. Gebyr Kommunen fastsetter gebyrregulativ for tømming. Regulativet med gebyrsatser vedtas av kommunestyret. Gebyrsatsene skal utmåles med utgangspunkt i at gebyrene skal dekke kommunens utgifter til tjenesten fullt ut, uten å gi overskudd. Eventuelt overskudd eller underskudd innarbeides i gebyrgrunnlaget for senere budsjettår. Gebyr kan fastsettes som årlig gebyr, selv om tømming gjennomføres sjeldnere enn hvert år. 16

17 For anlegg med krav til hyppig tømming, eller der det foreligger andre særlige grunner, kan kommunen kreve egen avtale med eier om tømming, basert på dekning av faktiske kostnader. 6. Den ansvarliges plikter Atkomstvei skal ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøring med tømmebil. Tømmebil må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Om vinteren skal veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Slamavskillere og tette tanker skal plasseres maksimalt 25 m fra kjørevei og bunnen av slamavskiller/tett tank skal ligge maksimalt 5 m lavere enn veien. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige til enhver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander på kumlokk. 7. Varsling og gjennomføring av tømming Skriftlig varsel om når tømming skal foretas, blir gitt hver enkelt abonnent av slamtømmer. Den som utfører tømming, har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Tømming skal utføres slik at beboer ikke sjeneres unødig av støy, lukt o.l. Tanksystemet skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. 8. Rett til inspeksjon Kommunen kan befare og kontrollere så vel anlegg under utførelse som eksisterende anlegg. Kontrolløren skal legitimere seg uoppfordret. 9. Unntak For å få unntak fra kravet om tvungen tømming, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av sentralt eller lokalt godkjent foretak, og dokumentasjon for dette sendes kommunen så snart det er gjort. 10. Straff Brudd på forskriften straffes med bøter etter forurensingsloven 79, 2. ledd. 11. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves kapittel 5 i forskrift 21. desember 2007 nr for vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud. Kommentarer: Til 3: For minirenseanlegg skal ansvarlig i tillegg inngå egen drifts- og vedlikeholdsavtale i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing og kommunens lokale forskrift. Som forurensingsmyndighet kan kommunen stille krav til innholdet av slik avtale. Til 4: Hyppigere tømming kan være aktuelt f.eks. der slamavskiller er mindre enn anbefalingene i VA/Miljøblad nr