Hege Gjessing - Åpningstale til landsstyremøtet

Transkript

1 Hege Gjessing - Åpningstale til landsstyremøtet Velkommen til Landsstyremøtet Det er godt å se at dere er på plass. Vi har rekordoppslutning i år. Det betyr at vi er flere enn det er plass til i salen. Selv om vi er i to rom er vi i samme hus og under samme tak - ett fellesskap. Vi har kommet hit til Soria Moria fordi vi brenner for folks liv og helse, og fordi vi vil at det skal investeres mer i det i det norske samfunnet. Det felles ønske vi har om å kunne være til hjelp og påvirke befolkningens, pasientenes, pårørendes liv og helse, til det bedre, det er grunnen til at vi ble leger, til at vi engasjerer oss i Legeforeningen, og det er grunnen til at vi kommer hit, for å sitte sammen og diskutere noen saker grundig. De diskusjonene vi har her gjør at vi kan dytte på prosesser med så stor kraft at de ikke skjærer ut, men heller treffer mål. En av hovedhindringene for gode prosesser og utvikling synes jeg er godt formulert i et spørsmål tillitsvalgte ved UNN stilte i en kronikk som stod på trykk i avisa Nordlys for litt over en uke siden: «Hvordan skal vi klare å ivareta pasientene og tilbudet dersom de som treffer beslutninger ikke har avgjørende informasjon, og hvis slik informasjon ikke etterspørres eller er ønsket?» I år feirer vi at det er 200 år siden vi fikk Grunnloven, hvor betydningen av ytringsfrihet står sterkt. Ytringsfriheten er under press i sykehusene. Det at alle kan si sin mening er grunnlaget for å bli bedre sammen. Lojalitet er noe annet enn lydighet. De som skrev grunnloven forstod det for 200 år siden. Den samme erkjennelsen er ikke 100 prosent på plass i sykehusene nå for tiden. Hvis politikere og toppledere setter egne behov for resultater, foran pasientenes behov for gode og trygge tjenester, da er det Legeforeningens jobb å være en kile som slår sprekker i glansbildet. 1

2 Da må vi sørge for å bringe fram i lyset de utfordringene som er til hinder for god ivaretakelse av alle som har behov for helsehjelp og peke på hva som er de beste løsningene for å sikre høy faglig standard over hele Norge, for alle. Og Landsstyremøtet er hovedplassen for dette arbeidet - dette er vårt politiske verksted. I dette siste året har vi opplevd veldig tydelig hvilken effekt det som skjer på Landsstyremøtet kan ha. Og det er en påminnelse om at vi har et stort ansvar og alltid må bruke kunnskapen og engasjementet vårt på en konstruktiv måte. Og det har vi lang tradisjon for: dette er Legeforeningens 127 landsstyremøte.. I pasientrollen oppleves ofte et sterkt kontrolltap. Du er overlatt i andres varetekt. Det er en sårbar situasjon. Det er lett å føle at legen har stor makt. For å få til gode tillitsforhold mellom pasienten og legen må dette erkjennes og forvaltes på en god måte. Jeg tror reservasjonssaken traff det spenningsfeltet og at det var en viktig grunn til det sterke folkeengasjementet i denne saken. Landsstyrevedtaket vårt fra i fjor handler om hvordan vi mener samfunnet bør håndtere spørsmål på en måte som ivaretar forskjellig livssyn, vanskelige grenselinjer og etiske dilemmaer. Det er viktig at Legeforeningen sier noe overordnet om det. Derfor synes jeg vedtaket vårt står seg godt.. Så er jeg veldig glad for at det spørsmålet som har vært oppe til debatt gjennom denne vinteren - om reservasjon ved henvisning til abort - ser ut til å ha fått en god løsning, som alle - uavhengig av hvor man står i debatten - kan stille seg bak. Vi skal diskutere saken her, og vi skal fortsette å diskutere etiske spørsmål i fremtiden. Det må vi gjøre. Vi skal gå inn i de spørsmålene som kommer, og mene noe om hver sak etter hvert, og vi skal forsøke å påvirke politiske beslutninger. - For ordens skyld er det greit å minne om at Legeforeningens holdning til eutanasi er at vi er i mot at det innføres i Norge. Det er bra at Regjeringen setter ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi best kan ivareta retten til tanke, religions- og samvittighetsfrihet i det norske arbeidslivet. Det viser at de tar problemstillingen alvorlig og anerkjenner at det er komplekse, vanskelige spørsmål. 2

3 I tillegg har jeg lyst til å si at uenigheter er bra. Min holdning er at uenigheter ofte skaper dynamikk, diskusjoner og endringer og at det er sunnhetstegn for en organisasjon. Gjennom det siste året har Helsetjenesteaksjonen samlet mange leger og sykepleiere som ønsker å vise sin uenighet i og motstand mot et system de mener har utviklet seg til å bli en fare for muligheten til å drive god medisin. Hovedparolen deres er Ta Faget Tilbake. Det er i tråd med et verdigrunnlag som setter omsorgen for enkelt-mennesket i sentrum, og aksjonen skal ha honnør for den måten de har pekt på og belyst en styringsiver som har gått ut av proporsjoner, og som har gjort noe med tillitsforholdene i helsetjenesten. Hovedverdien som må ligge til grunn for sunn og god fagutvikling, er nettopp tillit Derfor var det en stor glede for oss å gi årets lederpris til dirketør ved Ringerike sykehus, Per Bleikelia. På den måten kunne vi vise vår støtte til hans ledelsesverdier som handler om tillit til fagmiljøene. Han forteller at da han selv var alvorlig syk forstod han på en annen måte enn før, hvor viktig det er å legge til rette slik at leger og sykepleiere får gjort jobben sin. Nøkkelen er å lytte til erfarne fagfolk. Når man ikke gjør det og fagutviklingen får for liten plass og behovet for styring, kontroll og rapporteringer blir for stort, havner vi der vi er nå hvor kun 43 % av legers arbeidstid brukes pasientrettet. Dette har dere hørt mange ganger. Det er fordi det er veldig viktig: det er masse bortkastet tid, her ligger det virkelig et stort effektiviseringspotensial. Vi må tilbake til et høyere nivå enn for ti år siden: et godt stykke over 60 prosent. Regjeringen har hørt på oss og kravene i de overordnede styringsdokumentene halvert, det er en seier. Men det er to ting som nok vil gi større effekt enn styringskravene. Arbeidsbelastningen for leger er mange steder blitt for stor og vi må ha tilbake merkantilt personell. I tillegg er IKT-systemene i helsetjenesten egentlig en skandale, og det haster å få ordnet opp i det. IT-utvalget vårt og andre kolleger som kan mye om dette, sier veldig tydelig i fra 3

4 at også på dette området er involvering av fagfolk alfa og omega. Da får man laget løsninger som er til hjelp På begge disse områdene må helseministeren ta lederansvar - det trengs nasjonale føringer og grep. Og når det gjelder ledelse er vårt mål at helseministeren også virkelig skal erkjenne at god ledelse på alle nivåer er absolutt nødvendig for gode helsetjenester i et moderne samfunn. Det første han bør gjøre er å ta toppstyringen betydelig ned. I dag er toppstyringen så tung at hele systemet nesten velter overende. Derfor ønsker for få å påta seg lederansvar utover i organisasjonene, eller de gjør det en liten stund for så å si, dette kan jeg ikke være med på lenger. Vi har sett flere eksempler på dette i OUS den siste tiden. For at ledelse på operativt nivå både skal oppleves meningsfylt - og føre til bedre helsetjenester, må disse mellomlederne gis handlingsrom. I tillegg til at vi hører om denne overstyringen fra lederne selv, har vi også lest rapporten fra FAFO der det står svart på hvitt at mellomlederne har mindre innflytelse, mindre medbestemmelsen nå, enn før sykehusreformen. Denne rapporten viser at konfliktlinjene i sykehus ikke går mellom de forskjellige profesjonene, men mellom fagutøvere på den ene siden og forvaltere av for ensidig økonomistyring på andre siden. Vi har ønsket å ta vår del av ansvaret for å fremme ledelse og jeg er veldig glad for det kurset foreningen har gjennomført dette året, som var et pilotkurs for førstelinjeledere i sykehus og som har vært en suksess. Jeg håper dere gir støtte til videreutvikling av kurset, slik at vi kan fortsette med det, og også etter hvert tilby det til leger i lederstillinger i kommunene. For det er den samme utviklingen i kommunene og i allmennmedisinen: ledelse blir viktigere og viktigere. Regjeringen ser for seg større enheter og sterkere tverrfaglig samarbeid primærhelsetjenesten. Vi støtter det, og da mener jeg at det er ingen som er så 4

5 godt rustet som allmennlegene til å ta det ene steget fram, og ta lederansvar. Jeg tror det ligger store muligheter i det. Når det gjelder fagutvikling og kvalitet i allmennmedisin har fagmiljøene for lengst gått foran og tatt ansvar, og det var et høydepunkt for Legeforeningen da Senter for kvalitet i legekontor ble formelt stiftet i vinter. Med dette har vi skapt en sterk og kraftfull drivkraft i kvalitetsarbeidet i kommunene. Neste mål er å få med myndighetene på laget. Jeg vil si en siste ting om ledelse: Det jeg hører igjen og igjen som en frustrasjon der ledelse ikke fungerer er at det mangler visjoner- legene sier: "vi aner ikke hva som er planen for vår arbeidsplass". På samme måte som det er nødvendig for en lokal leder å kunne vise: "dette er det vi skal få til hos oss på denne avdelingen, dette legesenteret", er det også viktig at de overordnete planene viser hva som er målet for helsetjenesten og hvordan de målene skal nås. Noe av det Legeforeningen mener absolutt må inn i disse planene er flere fastleger, bedre bruk av avtalespesialistene, økt antall sykehussenger, investeringspakke for sykehusbygg og et nytt Magnussen-utvalg, og hvorfor mener vi alt dette? Frem til 2030 blir vi 1 million flere nordmenn. Det er bare 15 år til. Mange fler enn i dag vil trenge helsetjenester. De siste 25 årene er antallet somatiske sykehussenger halvert, samtidig som befolkningen har økt fra fire til fem millioner. Vi ligger på bunn i antall senger per innbyggere i Vest- Europa, samtidig som befolkningen blir eldre og flere får kreft, diabetes og KOLS osv. Det betyr at det er få steder i Europa du får ligge like kort på sykehus som hos oss. Det er også få steder man presser like mange pasienter inn på avdelingene som i våre sykehus- Beleggsprosenten er mot det høyeste i Europa, den er 93 prosent i snitt -. Mange land har satt 85 % som forsvarlighetsgrense. Effekter av dette er at elektive operasjoner strykes, pasienter skrives ut for tidlig, og risikoen for at det skjer feil øker. Så her må vi gjøre som svenskene - øke både på senger og liggetid. 5

6 Overeffektiviseringen har også gjort at mange av bygningene alt for lenge har blitt overlatt til vær og vind. Over halvparten har oppgraderingsbehov. Trenden er at det de siste ti årene investeres stadig mindre i forhold til inntekt i sykehusene, og dette er helt motsatt av hva som er vanlig i de fleste andre virksomheter i Norge. Her kommer vårt forslag om investeringspakke inn, som et nødvendig grep for å sikre gode sykehusbygg og oppdatert utstyr, samtidig som pasientbehandlingen blir skjermet. Helseøkonomene begynner faktisk å bli enige med oss i dette og det er jo en liten revolusjon i seg selv. En av dem sier at det har blitt sånn at de investeringene som ikke oppfattes som «bedriftsøkonomisk lønnsomme» i øyeblikkett, blir utsatt. Derfor må vi ha løsninger som gjør at man kan komme i en bedre balanse enn i dag, og investeringspakke er en slik løsning. I tillegg trenger vi ett nytt Magnussen-utvalg. Det er seks år siden Magnussen-utvalget kom med sin fordelingsnøkkel for RHF-ene. Magnussen mener selv at en oppdatering er nødvendig, og vi tar han på ordet og ber om en ny gjennomgang. Bakgrunnen når vi ber om det er at rammene må økes generelt for helsetjenesten, og så kan man vurdere korrekt fordeling. Målet er gode betingelser i hele landet- en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. Mens sykehusrør slår sprekker og maling flakker av, har samhandlingsreformen gjort at flere helsetjenester er flyttet ut i kommunene. Fastlegene er blant de som merker det hver dag, og det trengs fler til å dele på oppgavene. Vi har verdens beste fastlegeordning. Fastlegeordningen står for høy tilgjengelig, kontinuitet og kvalitet. Men dette må bevares, og det er behov for utvikling. Vi har laget gode forslag til hvordan det kan gjøres og dere har alle sammen fått utviklingsplanen: tre av stikkordene er obligatorisk spesialisering, nasjonal kvalitetsstandard og mer allmennmedisinsk forskning. Så ønsker mange fastleger seg flere avtalespesialister. Det samme gjør sykehuslegene. 6

7 Jeg snakker med mange kolleger fra forskjellige deler av landet. Sykehuslegene sier:" Det smarteste nå er å flytte mer ut til avtalespesialistene, det er vinn- vinn." Fastlegene sier: supre kolleger, raske til å levere, fornøyde pasienter. Vårt budskap til helsemyndighetene er at avtalespesialistene er lønnsomme samfunnsøkonomisk, og ved å bruke de mer får landet bedre desentraliserte spesialisthelsetjenester. En viktig årsak til at det i lang tid framover, vil være behov for mere helsetjenester, er veksten i ikke-smittsomme sykdommer. Stillesitting, feil mat, røyking, for mye alkohol og usunt stress øker risikoen for sykdom. Mye av dette kan forebygges. Forebygging er viktig for den enkelte og det vil ha stor betydning for samfunnet, både nasjonalt og globalt. Legeforeningen har i snart 15 år sagt at det viktigste arbeidet med forebygging ligger utenfor helsetjenesten, Men vi må ha en viktig rolle i det, for vi sitter på for verdifull kunnskap til å la være. Som forening kan vi aller best bidra til bedre folkehelse gjennom samarbeid med andre for å presse på de som tar beslutninger. Et av våre forebyggingsmål er en time fysisk aktivitet på skolen hver dag og dette målet støttes nå av 26 organisasjoner. På grunn av arbeidet vårt med folkehelse ble vi spurt om å bidra i EAT-inititativet, og vi sa ja til det, fordi det dreier som om det viktigste folkehelsespørsmål i vår tid, fordi vi mener det kan bidra til å få frem ny, uavhengig kunnskap, og fordi det representerer en fremtidsrettet måte å samarbeide på. Dette er et prosjekt som for første gang samler politikere, akademikere og næringsliv på dette området, for å finne sammenhenger og løsninger for mat, helse og en bærekraftig planet. Det er klart at det er motforestillinger når næringslivet med sine kommersielle interesser inviteres inn. Det har gjort at vi har hatt diskusjoner blant annet om prosess i sentralstyret, og jeg har støttet at det helt i starten kunne vært riktig å skynde seg litt langsommere. 7

8 De siste årene har vi i foreningen på alle områder valgt å ha stort fokus på løsninger, og vi har kommet med mange konkrete forslag. På denne måten setter vi dagsorden, er godt synlige og får mye gjennomslag for det vi står for. Vi satte den helsepolitiske dagsorden i valgkampen sist høst. Andre eksempler på gjennomslag er at Nasjonal sykehusplan er blitt norsk politikk - Regjeringens helse- og sykehusplan skal komme høsten 2015 Så sier regjeringen at de hvert eneste år skal legge frem en stortingsmelding om kvalitet- og pasientsikkerhet Dette har vært en kjernesak for oss i mange år. Videre er det nå en helt annen forståelse for nødvendigheten av faste stillinger for leger i spesialisering. Dette har tatt tid, men jeg tror vi nærmer oss en løsning. Modellene ligger klare. Og så: noe av det aller viktigste vi har oppnådd det siste året er at det nå så og si er tverrpolitisk enighet når det gjelder helseutgifter. Det ingen som fortsatt tror at Norge bruker for mye på helse- tvert i mot- det er riktig å investere mer i helse, og vi var den første organisasjonen som virkelig utfordret helsepolitikerne på det. Det siste året har Legeforeningen hatt to saker inn for Høyesterett. Vunnet en, tapt en, og nå har vi fått inn en tredje, Nordlandssykehussaken. Vi har også hatt saker i arbeidsretten. Dette er arbeid for legers vilkår, for å sikre trygghet og rettferdighet i arbeidssituasjonen, noe som må ligge til grunn for god pasientbehandling. Som tillitsvalgte står dere i mange tøffe situasjoner. Mange opplever mye press fra arbeidsgivere, og vi ser at avtalene våre tolkes i alle retninger. Derfor bruker vi mye ressurser på dette. Vi har tre dager sammen her nå. Vi skal bruke disse dagene til å utvikle helsepolitikk og til å bestemme retningen for Legeforeningen. Hovedtemaene i år er legevakt, legerollen i kvalitetsarbeid, fremtidens spesialitetsstruktur og ledelse. Målet er bedre helsetjenester med faget i sentrum, bort med overstyring, økt tillit til fagfolk. 8

9 I 127 år har Legeforeningen jobbet forarbeidsvilkår, faget og god helsepolitikk. Vi skaper forandring når vi gjør det vi kan best: Fremmer kunnskap, skaper løsninger og går foran med god faglig argumentasjon. Jeg er stolt av Legeforeningen og jeg er stolt over å være president i denne foreningen som har så lang historie med arbeid for pasientene, for faget og kollegaene. Nesten 97 prosent av alle yrkesaktive leger i Norge er medlemmer. Tilsammen har vi som er her og andre over verv i Legeforeningen og på arbeidsplassene og dere gjør en fantastisk jobb! Vi tar samfunnsansvar, det har Legeforeningens medlemmer alltid gjort. Tusen takk for oppmerksomheten. Ha et godt landsstyremøte. 9