PROGRAMPLAN Bachelorstudium i sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAMPLAN Bachelorstudium i sykepleie"

Transkript

1 PROGRAMPLAN Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Godkjent i avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning: 20. mai 2010 Sist endret: 23. juni 2014

2 Innhold Om studiet... 3 Studiets mål... 3 Organisering av det faglige innholdet... 4 Innhold... 5 Praksisstudier... 8 Lærings- og vurderingsformer Vurdering/eksamen Litteratur Vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

3 Om studiet Bachelorstudiet i sykepleie er på 180 studiepoeng/ects. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell av 2. juli Programplanen for det 4-årige bachelorstudiet i sykepleie tar utgangspunkt i rammmeplan for sykepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar Det stilles samme krav til sluttkompetanse for studenter utdannet ved bachelorstudiet i sykepleie på heltid og bachelorstudiet i sykepleie på deltid (4 år). Innhold og litteratur er likt, men med noe ulikt studieforløp. Det 4-årige bachelorstudiet har valgt mappevurdering som gjennomgående pedagogisk metode og eksamensform. De faglige krav som stilles for å få godkjent utdanningen, er beskrevet i denne programplanen, mens en nærmere beskrivelse av undervisnings- og læringsopplegget er beskrevet i arbeidsheftet for det enkelte studieår. Planene må derfor ses sammen. Det forventes at studentene kjenner til og bruker planene aktivt i studiesituasjonen. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med eventuelle justeringer i planverk og timeplan. Denne programplanen gjelder for kull studieår. Studiets mål Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar. (Rammeplan, 2008) Utøvelse av sykepleie tar utgangpunkt i et helhetlig menneskesyn som bygger på rettferdighet og likeverd, som ivaretar menneskets autonomi og integritet, og som vektlegger verdier som empati, respekt, omsorg og medmenneskelighet. Det å ha sykepleiekompetanse innebærer at man er faglig kvalifisert og utøver yrket i tråd med gjeldende lover, regler og yrkesetiske retningslinjer. Sykepleiefaglig kompetanse er basert på kunnskap fra både naturvitenskap, humanistisk vitenskap og samfunnsvitenskap. Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, og i samarbeid med andre faggrupper. Sykepleiefaglig kompetanse bygger på en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, behandling, diagnostikk og prognose, men retter seg også mot grupper av pasienter, pårørende og omgivelser. Sykepleieren skal ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. 3

4 Organisering av det faglige innholdet Studiets innhold er orgaisert i 5 hovedemner, som er gjennomgående for alle 4 studieårene: 1. Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2. Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3. Sykepleie - folkehelse og samfunn 4. Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) 5. Sykepleie - samhandling, metoder og læring Innholdet i disse hovedemnene integrerer rammeplanens 4 hovedområder; sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og verdigrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner samt samfunnsfaglige emner (se rammeplan 2008) Det er valgt 3 profileringsområder som vil prege studieopplegget: Læring som sosial praksis Innhold og organisering av studiene har som mål å utvikle ansvarsbevisste yrkesutøvere som har et sykepleiefaglig høyt nivå. Studentenes lærings- og arbeidsformer i sykepleierstudiet bygger på en oppfatning om at læring er en sosial og livslang prosess. Denne oppfatningen kommer til uttrykk i de praksisfellesskapene som den enkelte til enhver tid er en del av, både i utdanningssammenheng og i fremtidig yrkesutøvelse som sykepleier. Nærhet til forskning Handlingskompetanse i sykepleie utvikles ved at studentenes kunnskapsbygging baserer seg på undervisning som er fagutviklings- og forskningsbasert. Det skjer i tett samspill med avdelingens stadig voksende forskningsmiljø både når det gjelder å bruke forskningsresultater fra eget og andre fagmiljø, og ved at studentene medvirker i høgskolens og praksisfeltets fagutviklings- og forskningsprosjekter på forskjellige måter. En høgskole i storbyen - kulturelt mangfold Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget for fremtidens sykepleiere som utdannes i hovedstaden. Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer, og storbyen utfordrer kontinuerlig sykepleierutdanningen med problemstillinger som i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller, økende problematikk i forhold til rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre samt større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. De 5 hovedemnene er i delt inn i kurs. Hvert hovedemne er nummerert på en slik måte at det første tallet angir årsenheten, det andre tallet viser til nummeret på hovedemnet og det tredje tallet viser til kurset i det aktuelle hovedemnet. Alle hovedemnene henter og integrerer innhold fra humanistiske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fagområder. Hovedemnene er bygd opp slik at nye læringserfaringer skal bygge på tidligere kunnskap, men med utvidet fokus og dybde. Dette innebærer at læringsinnholdet i hvert enkelt hovedemne blir gradvis mer komplekst og omfattende. 4

5 Innhold Mål Målet med 4. studieår at studenten: anvender forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap i praksisstudiene, studieoppgaver og i bacheloroppgaven handler bevisst og synliggjør sitt eget verdigrunnlag knyttet til sykepleiens verdier utøver sykepleie i forhold til pasienter med psykiske lidelser og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet utøver sykepleie til pasienter og deres pårørende, med vekt på verdighet og integritet har innsikt i ledelse og administrasjon av sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og pårørende i et tverrprofesjonelt og tverretatlig perspektiv har forståelse for oppbygging og organisering av helsetjenestetilbudet generelt, og sykepleietjenesten spesielt, på globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå viser kommunikativ kompetanse i et flerkulturelt perspektiv overfor pasienter som har alvorlige lidelser, og deres pårørende integrerer kunnskap fra alle studieårene i forhold til krav om forsvarlig sykepleiepraksis, yrkesetikk og flerkulturelt perspektiv har et bevisst forhold til egen sykepleieridentitet og videreutvikling av denne bidrar til en kunnskapsbasert praksis Hovedemne1: Sykepleie fag, profesjon og vitenskap Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Sentrale temaer Vitenskapsteori og metode i forskning og fagutvikling Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Sentrale temaer Kliniske problemstillinger og sykepleieassistansens hensikt og resultat relatert til sentrale teorier i sykepleie: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. Begreper nedfelt som sykepleieresultater og sykepleieintervensjoner i relasjon til de ulike teoriene Sykepleiens etiske grunnlag Sentrale temaer Respekt, likeverd, integritet, autonomi og moralsk ansvarlighet Flerfaglige og samfunnsmessige perspektiver Områdeetikk med utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer KLOK å ta etisk stilling Kliniske etiske komiteers arbeid Hovedemne 2: Sykepleie helse, sykdom og lidelse Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser Sentrale temaer Psykiske lidelser og hvordan disse kan forstås, klassifiseres og behandles. 5

6 Pasientfenomener relatert til psykisk lidelse og hvordan disse kan opptre og identifiseres i akutte og kroniske faser av lidelsen. Det legges vekt på pasientfenomener og ønsket status knyttet til kognitiv funksjon, sikkerhet, mestring og funksjon i dagliglivet. Pasientens egen opplevelse av lidelsen står sentralt. Sykepleierintervensjoner relatert til pasienter med psykisk lidelse i akutte og kroniske faser av lidelsen. Det legges vekt på relasjonen til pasienten, samhandlingsprinsipper og metoder samt tilrettelegging av terapeutisk miljø Sykepleiens vurderings- og handlingskompetanse Kurset må ses i sammenheng med kurs Kurset har fokus på sykepleierens vurderingsevne og handlingskompetanse som nyutdannet sykepleier, og inkluderer alle sykepleiens funksjoner. Pasientsituasjonene/casene som brukes som utgangspunkt for å belyse og begrunne sykepleierens handlingskompetanse, er relatert til akutt somatikk. Hovedemne 3: Sykepleie folkehelse og samfunn Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse III A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Sentrale temaer Tverrkulturell kommunikasjon og flerkulturelle problemstillinger. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Sentrale temaer Samhandling og samarbeid med pasient, pårørende, andre yrkesgrupper og etater er sentrale tema, inklusiv endringskompetanse og det å utvikle evne til å løse konflikter. Planlegging og prioritering av oppgaver, både i direkte pasientsamhandling og på nasjonalt og regionalt nivå. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern står sentralt, i tillegg til annen sentral lovgivning for helsetjenesten. Hovedemne 4: Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) Praksisstudiene i 4. studieår er organisert i to perioder. I høstsemesteret er praksis prosjektorganisert (Fagmappe 2), og temaer og problemstillinger vil være konkretisert og knyttet til overgangen mellom utdanning og yrkesliv. I vårsemesteret er praksisstudiene rettet mot psykisk helsearbeid Praksisstudier i psykisk helsearbeid Hensikten med praksisstudiet er at studenten skal oppnå handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie til psykisk syke i alle aldersgrupper og deres pårørende. Praksisstudiet fokuserer på at studenten skal videreutvikle kunnskap, ferdigheter, holdninger og vurderingsevne i forhold til målgruppen. Læringsfokuset for studenten i psykisk helsearbeid er å anvende sykepleierelevant kunnskap og personlige kvaliteter for å skape terapeutiske relasjoner og miljøer som styrker pasientenes muligheter for endring, eller bevaring av funksjoner. Studenten skal delta i å tilrettelegge et funksjonelt og helsefremmende miljø for pasienter i institusjon, eventuelt pårørende, i deres hjem eller i nærmiljøet. 6

7 I praksisstudiet inngår arbeid med studieoppgaver, der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. Mål og handlingsstrategier i møte med psykisk syke knyttes opp mot kunnskap fra de andre hovedemnene Øvrige praksisstudier Øvrige praksisstudier i 7. semester er knyttet til utøvelse av sykepleie på SimMan på SFenheten (simulering- og ferdighetsenheten). Hensikten er å mestre nye og uventende endringer i pasientsituasjonen, og med det forberede seg på de krav og forventninger hun/han stilles overfor som nyutdannet sykepleier. Studenten skal medvirke til å problematisere hvordan tilegnede kunnskaper kan brukes i stadig nye og mer komplekse situasjoner på fremtidig arbeidssted, og dermed bidra til å sikre forsvarlig yrkesutøvelse også når hun/han står overfor arbeidsoppgaver som ikke er helt identiske med oppgaver de har gjort før. Hovedemne 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring Læring og informasjonskompetanse IV Sentrale temaer Evidensbasert sykepleie, sykepleiers ansvar og rolle i klinisk forskning og fagutvikling Innføring i å produsere fagtekst med vekt på litteraturstudium som metode, herunder fagargumentasjon og fremstillingsform Sykepleierens pedagogiske funksjon overfor medarbeidere og studenter Bruk av søketeknikk med søkemetoden PICO (PICO = Patient-Intervention-Comparison- Outcome) i forhold til databasene CINAHL, MEDLINE, EMBASE og/eller PsycINFO. Bruk av Cochrane Library Metoder i sykepleie IV Handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til metoder innen temaene: A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap IV B. Praktiske ferdigheter IV C. Klinisk resonnering og dokumentasjon IV A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap IV Sentrale temaer Studenten videreutvikler kommunikasjons- og relasjonskompetanse i forhold til mennesker med psykiske lidelser og i forhold til overgangen til yrkeslivet. B. Praktiske ferdigheter IV Sentrale temaer Refleksjoner over egen læring knyttet til praktiske ferdigheter relateres til selvvalgt tema i vårsemesteret i lys av teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper. Studentene velger selv hvilke ferdigheter som skal stå i fokus på SF-enheten, og i hvilken faglig kontekst de skal organiseres. Bruk av SimMan i forhold til gitte case inngår som en obligatorisk del. C. Klinisk resonnering og dokumentasjon IV Sentrale temaer Fokus for kurset er klinisk resonnering med vekt på måling av resultater og kvalitativ evaluering av helsehjelpen. Videre introduksjon til dokumentasjon som utgangspunkt for forskning, fagutvikling og administrasjon. 7

8 Praksisstudier Praksisstudier utgjør totalt ca. 50 % av studieinnsatsen ved bachelorstudiet, tilsvarende 90 studiepoeng, hvorav 75 studiepoeng er knyttet til praksisstudier med direkte pasientkontakt, mens øvrige praksisstudier utgjør 15 studiepoeng. Praksisstudier foregår både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Praksis i psykisk helsearbeid I 4. studieår skal studenten gjennomføre 8 uker (240 timer) praksisstudier innen psykisk helsearbeid. Veiledning Praksisstudiene er veiledet. Veileder fra høgskolen og praksisveileder samarbeider om veiledning og tilrettelegging av læresituasjoner. Veiledning og vurdering av den praktiske utførelsen ledes i hovedsak av praksisveileder, mens høgskolens veileder har hovedansvaret for å tilrettelegge for veiledning og vurdering av studiearbeider knyttet til praksisstudiene, og for at vurderingene knyttes mot høgskolens krav, rammer og mål. Videre deltar studentene i hverandres læring. Praksisstudier som skal inngå i FoU-prosjekter, kan følge alternative studieopplegg, inkludert alternative studiearbeider knyttet til praksisstudiene. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning hos praksisveileder og veileder fra høgskolen, samarbeide med medstudenter i ulike læresituasjoner der det er aktuelt, samt møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Egne læringsmål og ukeplaner For hver veiledet praksisperiode skal studenten sette opp egne læringsmål og utarbeide ukeplaner som synliggjør læringsmål og arbeid med studieoppgaver. Det forventes at studentene anvender forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap i praksisstudiene. Ytterligere krav til studiearbeider i praksisstudiene er beskrevet i arbeidsheftet for det enkelte år. Turnus Tilstedeværelse i de kliniske emnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra høgskolen og praksisveileder. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 % kan tas igjen i forbindelse med gjennomføringen av det kliniske emnet etter avtale med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Dersom fraværet overstiger 20 %, må det kliniske emnet tas igjen i sin helhet. Kravet til tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre årsaker. Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i kliniske studier, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 % av den planlagte tiden i praksis for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på det 8

9 kliniske emnet blir da ikke tellende. Studenten får tilbud om et nytt forsøk, men blir forsinket i studiet. Hvis studenten avbryter et klinisk emne uten gyldig grunn, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 forsøk. Får studenten vurdert et klinisk emne til ikke bestått 2 ganger, må studiet normalt avbrytes. Studiearbeider knyttet til praksisstudiet Studenten skal planlegge sin egen praksisperiode ved å bruke egne læringsmål, ukeplaner og fremdriftsplaner. Sammen med faglig fokus for praksisperioden og refleksjoner om egen læringsprosess, skal disse hjelpe studenten til å ha styring og ansvar for egen læring, å utvikle sin handlingskompetanse og handlingsberedskap, samt å utvikle evne til kritisk og faglig vurdering av egen praksis. All dokumentasjon knyttet til studiearbeidene tas vare på av studenten i Fronter. Følgende studiearbeider inngår i praksisperioden: Samarbeid med medstudenter Studenten skal, som en del av samarbeidstreningen på praksisstedet, vektlegge samarbeid med medstudenter fra egen eller annen utdanning. Hver student gir minst en medstudentrespons knyttet til situasjon(er) med praktisk utøvelse. Dokumentasjon av sykepleie Studenten skal, i samarbeid med praksisstedets tilsatte og medstudenter, legge vekt på å utvikle sin kompetanse i å dokumentere ut fra kliniske vurderingsprosesser. Studenten skal utføre skriftlig og muntlig rapportering samt, i et gruppemøte med høgskolens veileder og/eller praksisveileder, diskutere konsekvenser av praksisstedets dokumentasjonsform. Læringsprosessen i sykepleie Studenten skal reflektere over hva hun/han lærer, og hvordan dette læres i praksisstudiet. Rammer: - Individuell kunnskapslogg på 1500 ( ) ord som leveres til veileder fra høgskolen og praksisveileder før midt- og sluttvurdering. - Kunnskapsloggen (på ca. 750 ord) som leveres til midtvurderingen, skal utvikles videre til sluttvurderingen, slik at den totale kunnskapsloggen blir på 1500 ord. - Kriteriene 1 5 og 2 valgfrie legges til grunn, jf. arbeidsheftet. Fagutvikling Studenter på samme praksissted skal gå sammen om å formidle innholdet i en aktuell fageller forskningsartikkel til praksisstedets tilsatte, og diskutere dette med dem. Vurdering Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått. 9

10 Kriterier for ikke bestått praksisstudier: Har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse eller gjennom åpenbar mangel på forventede kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. Har opptrådt på en måte som har vært klart krenkende for pasienter eller pårørende. Har ikke (på tross av at det er oppdaget alvorlige mangler i kunnskaper, ferdigheter eller holdninger, og på tross av at forholdet er påpekt av lærer) etterspurt eller tatt til følge veiledning og heller ikke på annen måte vist vilje til å ta ansvar for å endre på manglene. Er vurdert til ikke å ha oppnådd minimumskravet til forventede kunnskaper, ferdigheter eller holdninger innen ett eller flere av de angitte kompetanseområdene i vurderingsgrunnlaget. Har ikke overholdt tilstedeværelsesplikten. Har avbrutt en påbegynt praksisperiode uten gyldig grunn. Har undergravet tilliten til samarbeidspartnere ved for eksempel: - å utebli eller forlate praksis uten å gi beskjed - å forandre turnuslisten uten å samarbeide med praksisveileder og veileder fra høgskolen Øvrige praksisstudier Ferdighetstrening utgjør 15 studiepoeng i løpet av de 4 årene og er i hovedsak knyttet til læringsaktiviteter på avdelingens simulerings- og ferdighetsenhet (SF-enheten). Læringsaktivitetene er knyttet til læring av praktiske ferdigheter, BHLR, DHLR, førstehjelp og utøvelse av sykepleie i en simulert pasientsituasjon (bruk av SimMan). Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på alle læringsaktiviteter på SF-enheten. Lærings- og vurderingsformer Læring forutsetter egenaktivitet gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap. En slik læringsforståelse innebærer at kunnskap tilegnes og blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst. Studenter har ulik kunnskap, interesser og erfaringer. Når dette bringes inn i fellesskapet, kan det bli en ressurs både for en selv og for andre. Videre har studiet en forståelse av at læring og kunnskapsutvikling skjer i skjæringspunktet mellom teori og praksis Dette kommer blant annet frem i arbeid med studieoppgaver, der problemstillinger og/eller erfaringer fra praksisfeltet knyttes sammen med teoretisk forskningsbasert kunnskap. Det er viktig at studentene gjennom studiet læres opp til å handle på grunnlag av vitenskapelig og praktisk kunnskap, og at de har en analytisk, rasjonell og spørrende tilnærming til arbeid og yrke. Studieopplegget er lagt opp slik at studentene skal få forståelse for sykepleiefaglige problemstillinger gjennom å arbeide med dem i konkrete problemstillinger og situasjoner. Studiets lærere er derfor opptatt av ikke bare å komme med svarene, men at studentene seg imellom og/eller sammen med lærer/praksisveileder diskuterer og reflekterer med utgangspunkt i konkrete praksissituasjoner, for å finne frem til mulige handlingsstrategier. Bachelorstudiet skal legge grunnlaget for livslang læring. Målet er å kvalifisere studentene til å fortsette å lære gjennom arbeid. Det innebærer at de lærer å ta et selvstendig grep om sin egen læring, at de tilegner seg en lærende, spørrende og forskende faglig holdning gjennom studiet, og at de lærer seg å utnytte de mulighetene for læring som de har. Å sette søkelys på livslang læring krever også at studentene får erfaringen med å skape et utfordrende og støtte læringsmiljø; en kultur der læring og fagutvikling inngår som en del av det daglige arbeid, hvor 10

11 en vektlegger viktigheten av å gi nyttige tilbakemeldinger til hverandre, prøver å forstå de problemene en kan ha i arbeidet sitt, er gode til å forklare og informere om ting, viser interesse og engasjement for hverandres oppgaver, prøver å få det beste ut av hverandre og motiverer hverandre. Disse faglige føringene har medvirket til at bachelorstudiet på deltid over 4 år har valgt mappevurdering som overordnet og gjennomgående pedagogisk metode og eksamensform. Mappevurdering Mappevurdering skal her forstås som vurdering for læring (formativ vurdering) og vurdering av læring (summativ vurdering/eksamen). Mappevurdering består av følgende trinn: å samle tekster, å reflektere over tekstene samt å velge ut, binde sammen og presentere en samlet dokumentasjon av egen kompetanse. Det som skjer underveis i læringsforløpet, skal gjennom refleksjon og bearbeiding knyttes sammen med vurdering av læring (summativ vurdering/eksamen). Mappa med studieoppgaver og responser betegnes som fagmappe. Studieoppgaver i fagmappa Sentralt i læringsfellesskapet, og i utvikling av egen faglig kompetanse, står arbeid med studieoppgaver. Den enkelte student, i samarbeid med sin gruppe, velger selv fokus og form på sine studieoppgaver ut fra gitte faglige rammer. Rammer for oppbygging av fagmappa er skissert i arbeidsheftet. Fagmappa består av både individuelle besvarelser og gruppebesvarelser. Sentralt i utviklingen av besvarelsene er tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter tidlig i skriveprosessen; for å få støtte på valg, nye innspill og/eller korreksjon. Et gjennomgående prinsipp er at studentene alltid skal arbeide med fagstoffet før og etter de møter forelesere, praksisveiledere, studiegruppen eller veileder. På denne måten vil de stadig få bearbeidet og utviklet sine faglige bidrag. For å få frem bredde og mangfold i studentenes kunnskaper, benyttes ulike tekstformer og vurderingskriterier. Studenten samler alle utkast og ferdige studieoppgavebesvarelser, inkludert gitte og mottatte medstudentresponser samt responser fra veileder, i fagmappa. Arbeidene lagres på Fronter og vil være tilgjengelige for hele kullet. Studieoppgavene skal ikke basere seg på og/eller sitere andres og/eller eget tidligere arbeid uten at kilde er oppgitt i teksten og litteraturlisten. Alle oppgaver skal være et særegent produkt, som er et resultat av eget selvstendig arbeid eller en gruppes selvstendige arbeid. Videre skal oppgavene ikke ha vært brukt til annen eksamen/innlevering ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved annen høgskole/universitet. Fagmappene «leveres» i Fronter og skal være komplette for at studenten skal kunne fremstille seg til summativ vurdering/eksamen eller å få utdelt studiepoeng. Se beskrivelser av fagmapper og summativ vurdering/eksamener i arbeidsheftet. Studenten er ansvarlig for å oppbevare kopier av de ulike skriftlige produktene. Det anbefales å ha kopier både elektronisk og i papirversjon. Beskrivelse av vurderingskriterier og tekstformer står i arbeidsheftet. 11

12 Undervisningsmetoder læringsaktiviteter I vår forståelse av mappevurdering er et lærende fellesskap viktig. Det legges til rette for ulike læringsarenaer der studenter, veileder og andre involverte aktører samarbeider, drøfter hverandres bidrag og gjennom dette deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene relevant erfaring om hvordan man skal kunne jobbe profesjonelt som sykepleier i fremtiden, og bidra til at de utvikler en faglig kompetanse til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Deler av undervisningen vil være timeplanfastlagt som oversikts- og ressursforelesninger, seminarer eller veiledning i grupper. For øvrig legges det til rette for at studentene skal arbeide selvstendig i grupper eller individuelt. Forelesninger blir gitt på noen utvalgte temaer. Forelesningene kan ha flere formål, som for eksempel å strukturere et sammensatt fagområde, gi en innføring i og oversikt over et spesielt tema eller bidra til å gå mer i dybden på bestemte temaer. Seminarformen tar først og fremst sikte på å belyse komplekse pasientsituasjoner eller aktuelle problemstillinger fra flere sider. Det innebærer at både lærere og studenter bidrar med kunnskaper og erfaringer for å belyse situasjonen/problemstillingen fra ulike perspektiver. For at studentene skal få bredest mulig læringsutbytte, gjennomføres ofte seminarene ved at på forhånd bestemte grupper fungerer som opponenter for hverandre. Studentene inndeles i studiegrupper på 6 10 studenter. Det etableres nye studiegrupper hvert studieår, og når det er praktisk nødvendig. Hver studiegruppe har en veileder. Det etterstrebes at studentene i samme studiegruppe også kan være på samme praksissted. Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere, er både et middel og et mål for læring. Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra slik at samarbeidet innad i gruppen fungerer. I dette ligger både det å delta aktivt i det faglige arbeidet og holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet, og det å organisere arbeidet i gruppen slik at alle har anledning til å bidra. Obligatorisk veiledning Det vil være jevnlige obligatoriske veiledningsmøter mellom studenter og lærere både i kull, grupper og individuelt. Noen møter har hovedfokus på faglige spørsmål (jf. punkt A og B nedenfor), mens andre har hovedfokus på gruppeprosess og den enkelte students faglige progresjon (jf. punkt C og D). Utover de obligatoriske møtene som er nevnt nedenfor (jf. punkt A, B, C og D) kan studenter og lærere be om eller innkalle til veiledningsmøter. De obligatoriske veiledningene avtales med veiledere eller står oppsatt på timeplanen, og de skal inngå i gruppens fremdriftsplan. A. Obligatoriske refleksjonsgrupper/veiledningsseminar knyttet til faglige spørsmål I løpet av studieåret er det obligatoriske veiledningsmøter knyttet til sykepleiefaglige temaer og/eller problemstillinger. Møtene foregår i ulike gruppekonstellasjoner, f.eks. den enkelte gruppe, flere grupper og/eller ett eller flere kull. B. Bruk av veileder og medstudenter knyttet til gjennomføring av studieoppgaver Respons til og fra medstudenter samt respons fra lærer på studiearbeider, så vel skriftlige som praktiske oppgaver, inngår som en sentral del av det obligatoriske veiledningsopplegget. I studiegruppen skal det legges opp til varierte samarbeidspartnere, det vil si at det ikke er de 12

13 samme studentene som går sammen når undergrupper skal dannes eller medstudentresponser skal skrives. C. Rammer for obligatorisk gruppeveiledning knyttet til gruppesamarbeid og faglig progresjon Det avholdes 2 obligatoriske gruppeveiledninger i løpet av studieåret knyttet til gruppesamarbeid og faglig progresjon. Den enkelte student og gruppen skal forberede seg ved å fylle ut studie- og samarbeidsplanen. Denne finnes og registreres på Fronter i forkant av veiledningen. Den første veiledningen har til hensikt å etablere godt læringsfelleskap og legge rammer for gruppens faglige utvikling. Hver student presenterer seg selv og sine styrker og utfordringer. Dette skal gi innsikt i ulike erfaringer og kompetanser som gruppen kan utnytte i fellesskap. Tidligere erfaringer med gruppesamarbeid, gruppens forslag til faglige mål, fremdriftsplan og gruppenormer presenteres og drøftes. Det avtales en medstudentrespons i forhold til innsats i gruppen. Hver student skal gi og motta en medstudentrespons på neste veiledning. Den andre veiledningen har til hensikt å evaluere læringsfellesskapet og gruppens faglige progresjon. Gruppen tar utgangspunkt i gruppenormer og fremdriftsplan, og vurderer hvordan dette har fungert for å nå gruppens mål. Hvis det er nødvendig, endres gruppenormene. Medstudentrespons som ble avtalt på 1. veiledning, mottas skriftlig og muntlig. Hvis ikke gruppen er fulltallig eller enkelte stiller uforberedt (ikke fylt ut studie- og samarbeidsplanen), utsettes veiledningen, og ny tid avtales. D. Individuell veiledningssamtale Det er en obligatorisk individuell samtale mellom student og veileder pr. studieår. Temaet for veiledningen er studentenes faglige progresjon, sykepleieridentitet og deltakelse i gruppen. Både veileder og student kan ta opp forhold relatert til tema som ønskes drøftet. Konsekvenser for manglende deltakelse i studieaktiviteter Manglende deltakelse i gruppen og andre obligatoriske aktiviteter kan resultere i at studenten ikke får utført de studieoppgaver eller læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til summativ vurdering (eksamen), eller at man ikke får utdelt studiepoeng. Dette vil kunne føre til at studenten blir forsinket i studiet. Se arbeidsheftet. Rutiner ved samarbeidsproblemer i gruppen Oppstår det problemer i gruppen og disse ikke blir løst internt, kontaktes veileder. Det er gruppens ansvar å gi beskjed til veileder om at enkeltstudenter ikke bidrar eller ikke følger gruppens fremdriftsplan. Det er veileders ansvar å følge dette opp. Hver student skriver en kort redegjørelse av hvordan hun/han oppfatter gruppesamarbeidet. Leveres til veileder. Det avtales et møte hvor alle gruppemedlemmene er til stede, og hvor hver student kommer med sine innspill ut fra det studenten har levert til veileder. Gruppenormer diskuteres og justeres, og konsekvenser besluttes. Dato for evalueringen og avtale for veileders oppfølging fastsettes. Rutinene for samarbeidsproblemer i gruppene kan ved særskilte behov justeres av veileder. 13

14 Ved gjentatt manglende oppmøte eller manglende fremdrift Veileder kan innkalle enkeltstudenter til veiledningssamtale hvis studenten ikke følger studieopplegget, slik det er beskrevet, for eksempel hvis studenter ikke deltar i gruppesamarbeid eller annet. Kullgruppemøter En representant fra hver gruppe, sammen med kullets hovedlærer(e), utgjør kullets kullgruppe. Kullgruppen har fokus på studieløpet og på studiegruppene og deres funksjon. Kullgruppemøtene følger en fast møteplan bestående av følgende punkter, som belyses fra både student- og lærerhold: Hva er en fornøyd med siden forrige møte? Hvordan har en arbeidet med de sakene/vedtakene som ble tatt opp på forrige møte? Hva er en misfornøyd med, hva bør forbedres/videreutvikles? Hvem skal følge opp saken? Informasjonsutveksling Eventuelt Tidspunkt for kullgruppemøtene gjøres kjent i starten av hvert semester. Studentene har ansvar for å lede og referere fra møtene. Referat fra kullgruppemøtene legges i kullrommet på Fronter etter at det er godkjent av møtedeltakerne. 14

15 Vurdering/eksamen Sem. Vurdering 7. Mappeeksamen med fokus på psykiatri Sensur Intern og ekstern sensur Vurderingsform Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 3 uker Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Studiepoeng Prosjektorganiserte studier Studieoppgaver (Fagmappe 2) Intern sensur Bestått/ikke bestått 8 8. Praksisstudier i psykisk helsearbeid 8. Bacheloroppgave i sykepleie Vurdering i praksisstudiet 8 uker Bacheloroppgave, individuell eller i gruppe Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Intern og ekstern sensur Bestått/ikke bestått 12 A F 15 Mappeeksamen med fokus på psykiatri Mappeeksamen i 7. semester er en hjemmeeksamen som består av 2 deler. Oppgaveteksten formuleres av faglærer. Del 1 blir utdelt 2 uker før del 2. Frist for ferdigstillelse av del 1 er før del 2 deles ut. I del 1 er hensikten å vise at man ser bredden og sammenhengen i faget ved sammensetning av kunnskap fra ulike emner og studieoppgaver. Refleksjon over hva man har lært, er sentralt. I del 2 skal man vise at man kan vurdere aktuelle pasientrettede problemstillinger. Her er overføring eller «omgjøring» av kunnskap fra en situasjon til en annen viktig, dvs. at man ser det generelle i det spesielle som igjen kan spesialiseres i en ny situasjon. Dette kan eksempelvis gjøres ved at man bruker kunnskap fra studieoppgaver i fagmappa inn i (ny) oppgitt oppgave/case. Men det kan også være at man tar utgangspunkt i en bestemt oppgave, som videreutvikles ved at ny kunnskap trekkes inn. For å fremstille seg til eksamen må Fagmappe 1 være godkjent. Rammer: Kunnskap fra og refleksjoner over studieoppgaver skal anvendes i besvarelsen. Total ordramme for del 1 og del 2 er 4000 ord. Det gis muntlig veiledning for kullet til både del 1 og del 2, hvor man kan stille alle typer spørsmål. Senere i eksamensperioden besvares bare administrative spørsmål. Settet av vurderingskriteriene er de samme som for studieoppgavene, jf. arbeidsheftet. Eksamensdelene vurderes som en helhet, det vil si at studenten får en samlet karakter for begge eksamensdelene. Karakteruttrykk: Bestått/ikke bestått. Det er klagerett på samlet karakter. Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. Minst 20 % av besvarelsene vurderes av en ekstern og en intern sensor. Resten vurderes av 2 interne sensorer. Bestått eksamen gir 8 studiepoeng. 15

16 Prosjektorganiserte studier Prosjektorganiserte studier utgjøres av Fagmappe 2. Fagmappe 2 vurderes av veileder. Karakteruttrykk: Bestått/ikke bestått. Alle oppgavene i Fagmappe 2 må være bestått for at 8 studiepoeng skal utløses. Bacheloroppgaven Hensikt Studenten synliggjør sykepleiefaglig innsikt og integrert kunnskap innen et selvvalgt temaområde som forventes ut ifra mål for bachelorutdanningen. Prosjektbeskrivelse Studenten velger tema og utformer en prosjektbeskrivelse i slutten av høstsemesteret. Prosjektbeskrivelsen skal identifisere en sykepleiefaglig problemstilling som trenger kvalitetsforbedring eller nærmere undersøkelse. Problemstillingen skal være knyttet til pasientomsorg og yrkesutøvelse, slik det er beskrevet i mål for bachelorutdanningen. Problemstillingen skal begrunnes med relevante kilder, og det skal vises videre plan for kildesøk og disposisjon for arbeidet. Oppnevnt veileder godkjenner valgt temaområde og videre planer for arbeidet. Etter godkjenning kan ikke temaområdet endres uten veileders samtykke. Problemstillingen kan videreutvikles i tråd med kildesøk og fordypning i arbeidet. Oppgaven Arbeidet skal ha en «rød tråd» fra avgrensing av spørsmål/problemstilling, gjennom bevisste valg av relevant litteratur og refleksjon/argumentasjon som viser anvendelse av litteraturen, til svar/konklusjon på spørsmål/problemstilling. Både faglig innsikt (fordypningskunnskap) innen det valgte temaområdet og metodekunnskap er viktige elementer i oppgaven. Arbeidsformer Det vil være en introduksjonsdag til bacheloroppgaven forut for innlevering av tema og problemstilling i slutten av høstsemesteret. Det vil videre i vårsemesteret gis tilbud om forelesninger knyttet til skriving av bacheloroppgaven. Studentene presenterer og diskuterer sine problemstillinger, avgrensinger og oppgaveutkast i 4 veiledninger i vårsemesteret. De 2 første veiledningene vil foregå i gruppe, de 2 siste vil være individuelle. Det forventes at studenten møter godt forberedt til veiledningen og har utarbeidet et skriftlig veiledningsgrunnlag. Det skriftlige grunnlaget skal være lastet opp i Fronter senest 2 arbeidsdager før veiledningen finner sted. Krav for å levere oppgaven til sensur For å kunne levere bacheloroppgaven til sensur, må følgende være godkjent: Studenten må ha vært til stede på introduksjonsdagen. Studenten må ha vært til stede på min. 3 av veiledningene. Prosjektskissen må være godkjent innen gjeldende frist. 16

17 Rammer Litteraturstudium som metode. Oppgaven skal være skrevet i henhold til gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving. Omfang individuell oppgave: 9000 ord. Omfang gruppeoppgave: 7000 ord for gruppedel og 3500 ord for individuell del. Den individuelle delen skal være et fagnotat med klar relevans for gruppedelen. I tillegg vedlegges et kort notat som beskriver hvordan gruppen har arbeidet, og hva den enkelte har bidratt med. Besvarelsen vurderes ut fra alle kriteriene, jf. arbeidsheftet, og gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving. Sensurordning: Hver oppgave skal vurderes av to sensorer. Minimum 20 % av oppgavene vurderes av en ekstern sensor og en intern sensor. Resten av oppgavene vurderes av 2 interne sensorer. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: A F. Det er individuell klagerett på karakteren. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. 17

18 Litteratur Almvik, A. & Borge, L. (Red) (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Almås, H. (Red.) (2010). Klinisk sykepleie. Bind I og II (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bech-Karlsen, J. (2003) Gode fagtekster: essayskriving for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget. Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard. Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. Bøen, J., Lenngren, B., Nilsborg, T., Nisukangas, M. K., Nygård, A. B. & Røn, M. (2008). Kompetansebygging å lære av og med hverandre gjennom medstudentveiledning seks studenters erfaringer og refleksjoner gjennom fire år ved bachelor i sykepleie, deltidsutdanningen. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr. 10. Dahl, K., Heggdal, K. & Standal, S. (2005) Sykepleiedokumentasjon. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt & E. A. Skaug (Red.) (2005). Grunnleggende sykepleie. Bind 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Eriksen, T. H. & Sørheim, T. A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano. Henriksen, J. O. & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hessevaagbakke, E. (Red.) (2005). Studenter og lærere på flyttefot studentveiledning som ressurs for hverandre. Rapport i samarbeid med studenter i tredje studieår D-02. Høgskolen i Oslo, HiO-notat nr. 7. Hessevaagbakke, E. & Buberg, L. (2008). Studentveiledning å lære av og med hverandre. Høgskolen i Oslo, HiO-rapport nr Hummelvoll, J. K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (6. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2006). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (3. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Knudsen, Ø. (Red.) (2007). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. (Red.) (2005). Grunnleggende sykepleie. Bind 14. Oslo: Gyldendal Akademisk. 18

19 Langøen, A. (Red.) (2006). Huden pleie, pleiemidler og sårbehandling (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Lien, T. (2006) Veiledningens hemmelighet. Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Lindholm, C. (2004). Sår (2. utg.). Oslo: Akribe. Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene (2. utg.). Oslo: Akribe. Martinsen, K. & Borge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Tidsskriftet sykepleien, 13, Moen, A., Hellesø, R. & Berge, A. (2008). Sykepleierens journalføring: Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus (2. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Nilssen, H. M., Myklebust, V. B. & Taasen, I. (2008). Snart sykepleier kompetansebygging i trygge rammer. Refleksjoner fra et prosjekt der studenter veileder studenter. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr. 1. Norsk sykepleierforbund (2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Oslo: NSF. Orem, D. (2001). Nursing: concepts of practice (6th ed.) St. Louis: Mosby. Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen Akademisk. Roy, C. & Andrews, H. A. (2009). The Roy adaptation model. (3rd ed.) Stamford: Appleton and Lange. Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Rådet for psykisk helse (2007) Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn Skaug, E.-A. & Andersen, I. D. (2005) Beslutningsprosessen i sykepleie. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt & E.-A. Skaug (Red.). Grunnleggende sykepleie. Bind 1. Oslo: Gyldendal Akademisk. Snoek, J. E. & Engedal, K. (2008). Psykiatri. Kunnskap, forståelse, utfordringer (3. utg.). Oslo: Akribe. Solhaug M. & Bjørk I. T. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie Oslo: Akribe. Studenter ved kull: deltid-99 (2003). Bruk av respons fra medstudenter som arbeidsmetode studenterfaring fra 4 år med mappe som gjennomgående lærings- og vurderingsform. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr. 22. Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Gyldendal Akademisk. 19

20 Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. von Krogh, G. (2005). Begreper i psykiatrisk sykepleie sykepleiediagnoser, ønsket pasientstatus og sykepleieintervensjoner. Bergen: Fagbokforlaget. von Krogh, G. & Dale, C. (2007). KPO-modellen: en teoribasert modell for dokumentasjon av sykepleie i EPJ. Oslo: Akribe. Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. & Roman, J. F. (2008). Sykepleie og oral helse Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Wyller, V. B. (2009). Det friske og det syke mennesket. Bind I-VI. Oslo: Akribe. 20

21 Vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. 1. Virkeområde Ifølge forskrift 7. oktober 2005 nr om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå ved følgende utdanninger: 1. førskolelærerutdanning, 2. allmennlærerutdanning, 3. faglærerutdanning, 4. yrkesfaglærerutdanning, 5. praktisk-pedagogisk utdanning, 6. audiograf (audiolog), 7. barnevernspedagog, 8. bioingeniør, 9. ergoterapeut, 10. farmasøyt (inkludert reseptar), 11. fysioterapeut, 12. jordmor, 13. klinisk ernæringsfysiolog, 14. lege, 15. optiker, 16. ortopediingeniør, 17. psykolog, 18. radiograf, 19. sosionom, 20. sykepleier, 21. tannlege, 22. tannpleier, 23. tanntekniker, 24. vernepleier. 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. 21

22 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 4. Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 6 til 24 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 5. Informasjon til studentene Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer. 6. Skikkethetsnemnd Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av: - en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon 22

23 - to representanter fra praksisfeltet - to faglærere - to studentrepresentanter - en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen. 7. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer. 8. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 9. Behandling hos institusjonsansvarlig Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda. 10. Behandling i skikkethetsnemnda Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet. Nemnda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen. 11. Behandling i styret/institusjonens klagenemnd På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i lov om universiteter og høyskoler 4-10 tredje ledd og fjerde ledd. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet ikke-skikket. 23

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 2006-06-30-859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets-

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Arbeidshefte for 4.studieår

Arbeidshefte for 4.studieår Arbeidshefte for 4.studieår Studieåret 2012-2013 Kull 2009 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus INNHOLD STUDIEHEFTE FOR 4. STUDIEÅR, STUDIELØP D Feil! Bokmerke er

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1493-28.06.2016 Endringer i skikkethetsforskriften Det foretatt endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)

Detaljer

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 11. november 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler, 4-10 og 4-12,

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis - Somatisk Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling)

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling) Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk Studentens navn:... Student nr... Kull... 21.8.13 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag.

Detaljer

Arbeidshefte 3. studieår deltid

Arbeidshefte 3. studieår deltid Arbeidshefte 3. studieår deltid Studieåret 2013 2014 Kull 2011 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus Sist endret: 20.06.13 INNHOLD Informasjon om 3. studieår... 3 Læring

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Skikkethetsvurdering. Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter

Skikkethetsvurdering. Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter Skikkethetsvurdering Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING 1 Utdanninger omfattet av skikkethetsvurdering 13.

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår.

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 Fax: 69 30 30 02 BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED

Detaljer

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Regelverk Universitets- og høyskoleloven 4-10 Forskrift 7. oktober 2005 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Oppnevning av medlemmer i Skikkethetsnemnda for perioden

Oppnevning av medlemmer i Skikkethetsnemnda for perioden Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Sak nr.: 2012/9488 Møte: 27.09.2012 Oppnevning av medlemmer i Skikkethetsnemnda for perioden 1.8.2012 31.7.2015 Bakgrunn Med utgangspunkt

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke

Detaljer

Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår.

Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår. Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Bachelor i sykepleie Bachelor in Nursing. 180 sp/ects Deltid (SYPLGRD) Studieåret Kull 2010 og 2011

Bachelor i sykepleie Bachelor in Nursing. 180 sp/ects Deltid (SYPLGRD) Studieåret Kull 2010 og 2011 Bachelor i sykepleie Bachelor in Nursing 180 sp/ects Deltid (SYPLGRD) Studieåret 2013 14 Kull 2010 og 2011 Godkjent i avdelingsstyret 20. mai 2010 Sist endret: 20. juni 2013 Fakultet for helsefag Institutt

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING

Skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING Skikkethetsvurdering Løpende skikkethetsvurdering KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING 1 Utdanninger omfattet av skikkethetsvurdering 1. barnehage- og førskolelærerutdanning 2.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Arbeidshefte for 3.studieår

Arbeidshefte for 3.studieår Arbeidshefte for 3.studieår Studieåret 2012-2013 Kull 2010 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus INNHOLD Informasjon om 3.studieår... 3 Læring og undervisning... 3

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED ADR. TLF. SKOLEVEILEDER PRAKSISVEILEDER GENERELT

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr... Kull... VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag. Bachelor

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 ) 1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd v/ (+ skoleveileders navn) Postboks 700, 1757 Halden Tlf.: 69 60 80 00 Praksisteam: praksis-fred@hiof.no PRAKSISDOKUMENT BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP5A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsfag Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Med rett til endringer!

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet? 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende

Detaljer

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet Vurderingsdokument Praksisstudier EmneHSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL 40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. VURDERING

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Utarbeidet av:

Detaljer

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11.

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11. Arbeidshefte Første studieår Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret: 06.11.12 Innhold Innledning... 3 Studiegruppene... 3 Studieoppgaver... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

MODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006.

MODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006. MODULPLAN Modul 9: Fagutvikling i sykepleie Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning Kull 2006 Studieåret 08-09 Modulansvarlige: Beate André Kari Hauge MODUL 9: FAGUTVIKLING I SYKEPLEIE

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Arbeidshefte Kurs i nasjonale fag Høst 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning...

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ

UNIVERSITETET I TROMSØ Del 7: 1. Formål Det helsevitenskapelige fakultet skal fokusere på å utdanne og danne studenter til å utføre sin profesjon på en etisk og faglig forsvarlig måte. Prosedyrene skal klargjøre hva skikkethetsvurdering

Detaljer

Rundskriv. Universiteter og høyskoler Samordna opptak. Erstatter rundskriv F-060-99. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Rundskriv. Universiteter og høyskoler Samordna opptak. Erstatter rundskriv F-060-99. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Rundskriv Universiteter og høyskoler Samordna opptak Erstatter rundskriv F-060-99 Nr. Vår ref Dato F-14-06 200600906 14.07.2006 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Veileder til forpraksissteder PSYC5401

Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Denne veilederen beskriver forpraksis barn/unge, retningslinjer for gjennomføring av praksis, samt annen relevant informasjon. Formål og retningslinjer Forpraksis

Detaljer

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Studentens navn/ Kull: Praksisstudiested: PROTOKOLL - SLUTTVURDERING Praksisområde: 1. år: Institusjon I 2. år: Medisinsk område 2. år: Psykisk

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer