barn som pårørende samhandling om de minste kvinner og rus

Transkript

1 Samhandlingskonferanse i tromsø barn som pårørende samhandling om de minste kvinner og rus november 2009 rapport 1 : 2010

2 2

3 RBUP Nord rapport nr Tittel Samhandlingskonferanse i Tromsø november 2009 Prosjektleder Gørill Warvik Vedeler Oppdragsgiver RBUP Nord Forfatter(e) Camilla Lauritzen og Gørill Warvik Vedeler Elektronisk arkivkode Antall sider 30 ISBN Dato Sammendrag Konferansen Barn som pårørende, Samhandling om de minste og Kvinner og rusproblematikk har stått i samhandlingens tegn. Kompetansesenter rus, Nord- Norge (KoRus Nord), Fylkesmannen i Troms, Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende (Barns Beste) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord (RBUP Nord) har koordinert og slått sammen fem dagsseminarer til en tredagers konferanse. Denne rapporten gir en oppsummering av konferansen. Om RBUP Nord Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord (RBUP Nord) er et av fire regionsentre i landet. RBUP Nord skal bidra til å utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskaplig og klinisk/praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen alle sentrale områder i arbeid med barn og unges psykiske helse, samt å bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig i region nord. RBUP Nord er en del av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. 3

4 om konferansen Konferansen Barn som pårørende, Samhandling om de minste og Kvinner og rusproblematikk har stått i samhandlingens tegn. Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus Nord), Fylkesmannen i Troms, Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende (Barns Beste) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord (RBUP Nord) har koordinert og slått sammen fem dagsseminarer til en tredagers konferanse. I region Nord var det for høsten 2009 under planlegging følgende dagsseminarer: - RBUP Nord, KoRus og Barns Beste fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å sammen arrangere en regional dagskonferanse om Barn som pårørende. - Forebyggingsenheten ved RBUP Nord planla et erfaringsseminar knyttet til prosjekt Familiens hus. - Forebyggingsenheten ved RBUP Nord planla et erfaringsseminar knyttet til sped- og småbarnssatsingen. - Forebyggingsenheten ved RBUP Nord planla en fagdag om Barn som pårørende. - Fylkesmannen i Troms og KoRus planla en konferanse om kvinner og rusproblematikk, i forlengelse av opptrappingsplan for rusfeltet. Disse arrangementene utgjorde innholdet til konferansen som ble arrangert i Tromsø november 2009 Målgruppe Konferansen rettet seg mot faginstanser på kommunenivå/førstelinjetjenester (eks helsestasjon, PPT, barnevern, utekontakt, sosialtjeneste, oppvekst, barnehage/skole, kultur osv), fylkesnivå, spesialisthelsetjeneste (eks psykisk helsevern for barn og voksne, rus og somatikk) og frivillige organisasjoner (eks Kreftforeningen, Voksne for barn, Mental Helse, RIO og LMS). Oppdragsgivere og økonomiske bidragsytere Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Fylkesmannen i Troms KoRus Nord RBUP Nord 4

5 Økonomiske bidrag fra de nevnte virksomhetene ble slått sammen og dekket utgifter til konferansen i sin helhet, i tillegg gikk store deler av midlene med til å dekke hotellovernatting for tilreisende deltakere. Programkomiteens medlemmer Siri Gjesdahl, Barns Beste Karina Kolflaath, Fylkesmannen i Troms Terje Myller, KoRus Nord Kåre Olafsen, RBUP Nord Charlotte Reedtz, RBUP Nord Bjørg Eva Skogøy, Helse Nord Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord Marianne Trondsen, Barns Beste Gørill Warvik Vedeler, RBUP Nord (prosjektleder) RBUP Nord har stått som teknisk arrangør. Myldreområdet Vi hadde et stort torg med ulike stands utenfor forelesningssalen. Her hadde ulike aktører rigget seg til med relevant info og materiell, og det ble gitt anledning til å slå av en prat med enten standsholderne, arrangørene eller øvrige konferansedeltakere. Målet med myldreområdet var å inspirere til faglig diskusjon, og bidra med informasjon om viktige temaer. Anette M. Thyrhaug på stand for RBUP Nord. Foto: Line S. Forssman. 5

6 Oversikt over stands på konferansen: Navn Home Start Familiekontakten Kreftforeningen RBUP Nord Husbanken Region Hammerfest SMIL Føre Var/Helse Nord Voksne for Barn Bufetat Kontaktperson Jorunn Bye Åsali, epost: Katrine Dahl Jensen, epost: Ungsinn v/helene Eng, epost: Familiens hus v/anette Moltu Thyrhaug, epost: De utrolige årene v/merete Aasheim, epost: Undervisning v/line S. Forssman,epost: Rigmor Richardsen, epost: Siw Bratli, epost: Bjørg Eva Skogøy, epost: Thalita Blanck, epost: Per Aandahl, epost: SMIL og BarnsBeste på stand. Foto: Line S. Forssman 6

7 Dag 1 Barn som pårørende Myndighetene presenterte det nye lovforslaget om styrking av rettsstillingen til barn som pårørende (Ot.prp. nr. 84). Det ble lagt fram tiltak som imøtekommer disse barnas behov, samt at brukeres egne erfaringer og råd til tjenestene ble presentert. Tematikken favner barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Dagens vert Vert på dag en var Stein Erik Ulvund (epost: s.e.ulvund@ped.uio.no, som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved RBUP Nord, Universitetet i Tromsø.) Ulvund har publisert et stort antall vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler i norske og internasjonale tidsskrifter og utgitt flere bøker for fagfolk og foreldre. Man anslår at barn i Norge lider under foreldres rusmisbruk.. Rundt barn lever med kreftsykdom i nærmeste familie. Om lag 4000 barn og unge opplever hvert år at en av foreldrene havner i fengsel. Rundt 550 personer begår selvmord hvert år i Norge. Disse barna er i risiko for å utvikle psykiske vansker selv. Så mange som en tredjedel vil selv utvikle store problemer. I tillegg er de i risiko for å oppleve omsorgssvikt, misbruk, depresjon, spiseforstyrrelser, atferdsvansker og nederlag i skolesammenheng Anne fremførte sin egen sang Road to the future. Foto: Line S. Forssman 7

8 Program 24. november: Barn som pårørende Registrering og lunsj Velkommen og åpning Barn som pårørende; nasjonal satsing og nytt lovverk (Ot.prp.nr.84) v/helseog omsorgsdepartementet ved Gunder Christophersen, Barns Beste Kreftforeningens arbeid rettet mot barn som pårørende v/rådgiver Janne Hessen, Kreftforeningen Utsatte barn og unge - behov for bedre samarbeid. Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2008 v/fylkeslege Caroline Olsborg, Helsetilsynet i Troms Pause og mingletorg med bevertning Veileder Fra bekymring til handling v/spesialkonsulent Pål Domben Barns Beste og Helse Nord - nasjonal og regional satsing på barn som pårørende v/leder Gunder Christophersen, Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, og prosjektleder Bjørg Eva Skogøy, Helse Nord Råd til tjenesteapparatet fra ungdom i nord v/bla. fagkoordinator Karin Källsmyr, Voksne for barn Helsebibliotekets oversikt over kartleggingsverktøy og Ungsinn v/professor Monica Martinussen og rådgiver Helene Eng, RBUP Nord Pause og mingletorg med bevertning Et spørsmål om ressurser? v/bruker Christina Birkemose Barneperspektivsamtalen og Mestringsgrupper - to tiltak som imøtekommer barnas behov v/fagkoordinator Jan Steneby, Voksne for barn, og Mestringsgrupper v/amanuensis Tormod Rimehaug, RBUP Nord Pårørendedager ved en allmennpsykiatrisk avdeling v/barne- og voksenpsykiater Kristin Stavnes, Nordlandssykehuset Modellkommuneprosjektet v/regional koordinator Astrid Nygård, BUFetat Slutt 8

9 Dag 2 Samhandling om de minste Samhandling ble tematisert i lys av familiesentermodellen Familiens hus. I tillegg presenterte den regionale sped- og småbarnsatsingen kunnskap og eksempler på hvordan god samhandling er en forutsetning for å benytte noen av de anbefalte arbeidsmetoder. Familiens hus er et tverrfaglig tilbud der kommunens primære helse- og sosialtjenester rettet mot barn, unge og deres familier samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. RBUP Nord har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å fremme og videredagens verter Anette Moltu Thyrhaug (epost: anette.thy- utvikle Familiens hus i Norge. rhaug@uit.no) og Kåre Olafsen (epost: kare. olafsen@uit.no) hadde ansvaret for dag to Myndighetene anbefaler modellen og var verter for hver sin halvpart av dagen. som et utgangspunt for samhandling om de minste. Anette Moltu Thyrhaug er ansatt som helsesøster og rådgiver ved Forebygging- Psykiske vansker er omtrent like senheten i RBUP Nord, og er prosjektleder vanlig hos sped- og småbarn som hos større barn, og det har de siste for Familiens Hus. årene vært fokusert på betydningen Kåre Olafsen er førsteamanuensis ved RBUP av kunnskaper om de minste barnas Nord, hvor han blant annet er ansvarlig for psykiske helse i hjelpeapparatet. sped- og småbarnsatsingen. RBUP Nord har ei satsning på spedog småbarns psykiske helse. Kulturbarnehagen i Tromsø underholdt forsamlingen. Foto: Line S. Forssman 9

10 Program 25. november del 1: Samhandling om de minste - Familiens hus Velkommen v/rådgiver Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord Familierådsmodellen v/ regional koordinator, Per Aandahl, Bufetat region Nord Pause og mingletorg med bevertning Familiesenteret i Rana. Oppbygning, drift og samarbeid med andre instanser v/berit Nonskar, Rana kommune Etablering av familiehus i Tromsø; planer og status for prosjektet v/ rådgiver Wenche Figenschow, Tromsø kommune Tirsdagstreffet v/helsesøster Inger Øvereng og forelder Eirinn Sjåvik, Mørkved familiesenter Lunsj Program 25. november del 2: Samhandling om de minste - Sped - og småbarn Kulturelt innslag v/kulturbarnehagen i Tromsø Oss i Glåmdalen Et interkommunalt samarbeid for oppbygging av en helhetlig behandlingskjede på tvers av enheter og forvaltningsnivå. v/ psykolog Wiviann Linz, psykolog Kjersti Digerud og spesialpedagog Kristin Fløtten Vurdering av sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn med Alarm Distress Baby Scale (ADBB). Rapport fra en valideringsstudie som utføres i Trondheim v/helsesøster Unni Tranaas Vannebo, Nasjonalt kompetansenettverk for spedog småbarns psykiske helse Pause og mingletorg med bevertning Erfaringer fra en effektundersøkelse av Marte Meo metoden i Trondheim v/ psykolog Ragnhild Onsøien, Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Konsultasjonsteamet i Vesterålen overfor det kommunale barnevernet. Et samarbeidsprosjekt mellom Bufetats fagteam på Sortland og BUP Vesterålen, Stokmarknes. Erfaringer v/sjefpsykolog Elsa Risjord, BUP Vesterålen 10

11 Dag 3 Kvinner og rusproblematikk Temaet kvinner og rusproblematikk ble belyst. Sentrale spørsmål som ble besvart på dag tre var som følger: Hvilke utfordringer har voldsutsatte, rusbelastede kvinner? Kan de trenes i å sette grenser? Hvordan kan vi tilrettelegge for kvinner med store rusproblemer? Det ble reflektert rundt menneskerettigheter, sosialt arbeid og yrkesetikk i forhold til kvinner og rus. Kvinners rusbruk er stadig stigende, og norske kvinner over 40 år drikker i dag dobbelt så mye som sine mødre. Samtidig vet vi at kvinner tåler mindre rusbruk, får fortere skader og blir lettere avhengige. Dagens vert Karina Kolflaath (epost: karina.kolflaath@fmtr.no) var vert på dag tre. Kolflaath er fagsjef for Plan og utvikling hos helseavdelingen ved Fylkesmannen i Troms. F Oppmerksomme tilhørere. Foto: Line S. Forssman 11

12 Program 26. november: Kvinner og rusproblematikk Velkommen v/fagsjef Karina Kolflaath, Fylkesmannen i Troms Menneskerettigheter, sosialt arbeid og yrkesetikk v/fil dr. og faglitterær forfatter Lars Gunnar Lingås Pause og mingletorg med bevertning Veien mot et bedre liv. Hvordan kan vi lære voldsutsatte kvinner å sette grenser? v/teamkoordinator Elin Hartvigsen og Christine Bassøe Jørstad, Regionsenteret for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? v/sjefpsykolog Vår Benum og avdelingsleder Jorunn Lorentsen, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN Interkommunalt prosjekt i Nord-Troms - Kartlegging av unge kvinner med rusproblemer som har barn - fokus på kvinner i samisk, kvensk og finske miljø. Utvikling av lavterskeltilbud v/prosjektleder Elin Vangen, Nordreisa kommune Lunsj Godt med kaffepause mellom foredragene. Foto: Line S. Forssman 12

13 FOREDRAGSHOLDERE OG INNLEGG Barn som pårørende; nasjonal satsing og nytt lovverk (Ot.prp.nr.84) Gunder Christophersen, webansvarlig og journalist i Barns Beste, innlegg for Helse og omsorgsdepartementet. E-post: gunder.christophersen@sshf.no Loven sikrer barns rettigheter: Fra 1. januar 2010 er det gjort endringer i lovverket som skal bidra til å ivareta behovene til barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet og alvorlig somatisk sykdom eller skade. Dette gjelder både Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven. Lovendringene sikrer barnas rettsstilling som pårørende. Fram til i dag har det vært gjort mye bra for barn som pårørende, men tiltakene har vært nokså tilfeldige. Mange steder har man vært avhengig av ildsjeler. Lovendringene skal sikre en mer systematisk tilnærming på dette arbeidet. Barn som pårørende skal være sikret nødvendig oppfølging, uansett hvor man bor i landet. Helsepersonell skal nå sørge for at barn får nødvendig informasjon når foreldre er pasienter. Helsepersonellovens paragraf 10 a første ledd lyder nå slik: Helsepersonell skal bidra til å ivareta barnas behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Det er viktig å understreke at helsepersonell skal hjelpe foreldrene til å hjelpe barna. Man skal ikke overta foreldreansvaret. Helsepersonell skal også bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, skal få informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Denne type informasjon skal gis i overensstemmelse med reglene for taushetsplikt. Loven sier også at samarbeidende personell for nødvendigopplysninger for å ivareta behovene til pasientens barn. Dette gjelder også taushetsbelagte opplysninger om ikke pasienten motsetter seg det. Spesialisthelsetjenesteloven sier at helseinstitusjoner skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell som skal ha ansvar for å fremme og koordinere oppfølgingen av mindreårige barn. Kreftforeningens arbeid rettet mot barn som pårørende Janne Hessen, rådgiver, Kreftforeningen. E-post: janne.hessen@kreftforeningen.no Hessen snakket om unge som er pårørende til en som har kreft, og hvorfor det er viktig at de tas på alvor og gis informasjon og støtte. Videre presenterte Hessen kreftforeningens tilbud til kreftrammede og deres familier. Kreftforeningen driver landsdekkende virksomhet i forhold til barn som pårørende; aktiviteter, kurs og grupper. De har også etablert et forum for unge som er pårørende til en som har kreft, der de kan utveksle erfaringer og synspunkter på nettet. 13

14 Utsatte barn - Funn fra felles tilsyn gjennomført av Helsetilsynet og Barne- og likestillingsdepartementet Caroline Olsborg, fylkeslege, helsetilsynet i Troms. E-post: caroline.olsborg@fmtr.no I 2008 gjennomførte landets fylkesmenn og Helsetilsynet i fylkene i fellesskap tilsyn med kommunenes samarbeid om tjenester til utsatte barn og unge. Kommunenes tilrettelegging og oppfølging av samarbeid mellom barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i skolepliktig alder, og til ungedom i alderen år, ble undersøkt i til sammen 114 kommuner. Funnene viser at ikke alle kommuner legger til rette for nødvendig samarbeid, og mange følger ikke opp om tilretteleggingen etterleves. Kommunene skal gjennomgå sine tjenester for å forebygge svikt, følge med på svikt og bruke erfaringer til forbedring. Når det gjelder samarbeid om barn og unge skjer dette i liten grad. Kommunene legger heller ikke i tilstrekkelig grad til rette for nødvendig opplæring av de ansatte. Kommunenes manglende oppfølging og kontroll av egne tjenesters samarbeid kan føre til at barn og unge ikke får rett tjenester til rett tid. Tjenester til voksne med psykiske lidelser eller tjenester som yter økonomisk sosialhjelp kommer i kontakt med personer som har barn. Disse tjenestene har ikke alltid tilstrekkelig rutiner til å fange opp barn med behov for hjelp. Ikke alle kommuner sikrer heller at barn med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester tilbys individuell plan eller at det ved hjelpetiltak fra barnevernet utarbeides tiltaksplaner som omfatter samarbeid mellom tjenester når det er behov for det. Samlet sett er det grunn til bekymring for om barn og unge fanges opp til rett tid og får de riktige tjenestene. Landets kommuner bør gjennomgå sine rutiner for å sikre at de har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenesters samarbeid om utsatte barn og unge. Tidlig intervensjon på rusområdet veilederen Fra bekymring til handling Pål Domben, spesialkonsulent, Kompetansesenter Rus. E-post: pal.domben@korusnord.no Helsedirektoratet ga høsten 2009, i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet, ut en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Veilederen er kalt Fra bekymring til handling. I veilederen ønsker direktoratene å peke på hva som kan gi grunn til bekymring for et mulig rusrelatert problem og hvordan en lettere kan gå fra bekymring til handling. 14

15 Bakgrunnen for å lage en slik veileder er blant annet at tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan. Videre er det et problem at mange ansatte som kommer i kontakt med barn, unge og voksne med risiko, ofte unnlater å handle. Et av problemene kan være at man er usikre på om det man observerer er så alvorlig at det gir grunn til å rapportere eller sette i gang tiltak. Et annet problem kan være at man ikke vet hvordan man går videre med sin bekymring, og i forlengelsen av det, mangler gode tiltak for å gjøre noe med problemet. Med tidlig intervensjon menes, i denne sammenheng, å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Det dreier seg om tidlig intervensjon i et problemforløp og ikke i et livsløp. Tidlig intervensjon i et problemforløp betyr at det både kan omhandle barn, unge og voksne og rettes mot personer som antas å ha forhøyet risiko for problemutvikling. Veilederen henvender seg for det første til ansatte og ledere i det kommunale tjenesteapparatet og andre som er i posisjon til å oppdage at noen har eller blir påvirket av et rusproblem. Ledere i det kommunale tjenesteapparatet er spesielt viktig, fordi de er i posisjon til å etablere rutiner og arbeidskrav som sikrer koordinering, tiltak og oppfølging av personer med forhøyet risiko for problemutvikling. Veilederen henvender seg også til ansatte i 2. og 3. linje i tjenesteapparatet som har mulighet til å fange opp begynnende rusmiddelproblemer. Problem på rusområdet er beslektet med problem på andre områder. Det er en av grunnene til at flere direktorat har samarbeidet om veilederen. Det betyr også at vi bør se problemer i sammenheng og at arbeid med å forebygge og behandle problem hos en gruppe eller hos enkeltpersoner må sees i sammenheng. Konkret betyr det at vi bør samarbeide på tvers av sektorer og faggrenser og at tiltak mot rusproblem bør forstås og organiseres i sammenheng med andre problemer. Veilederen gir i utgangspunktet ikke så mange anbefalinger om konkrete tiltak. Helsedirektoratet vektlegger at tiltak skal være kunnskapsbaserte. Det vi har vært inne på foran, om risiko- og beskyttelsesfaktorer, bygger på forskning og systematisk fagutvikling. Derfor kan det anbefales at man arbeider med å redusere risikofaktorer og styrke de beskyttende faktorene. Veilederen vektlegger organisering, rutiner og samarbeid. Det finnes det mye kunnskap om, selv om vi kjenner til at det kan være vanskelig i vår daglige virksomhet. 15

16 Kompetansesenter Rus Nord-Norge (KoRus Nord) har fått i oppgave av Helsedirektoratet å implementere veilederen i Nordland, Troms og Finnmark. Vi er i gang med planleggingen av arbeidet og vil invitere kommuner og andre faginstanser til både opplæring, utprøving og utvikling av tiltak. Inntil videre kan vi anbefale at dere leser veilederen og starter drøfting av hva dere har på plass, hva som kan forbedres og hvilke rutiner og samarbeidsløsninger som kan bidra til å realisere det veilederen ønsker at vi i fellesskap skal forbedre. Du kan lese veilederen ved å gå inn på: Barns Beste og Helse Nord - nasjonal og regional satsing på barn som pårørende Gunder Christophersen, webansvarlig og journalist i Barns Beste. E-post: gunder.christophersen@sshf.no Bjørg Eva Skogøy, prosjektleder i Helse Nord. E-post: bjorg.eva.skogoy@nordlandssykehuset.no Det nasjonale kompetansenettverket BarnsBeste er et av regjeringens satsingsområder innen barn som pårørende. Nettverket skal samle, systematisere og videreformidle tiltak som gjøres for barn av psykisk skyke, rusmiddelavhengige og/eller alvorlig somatisk syke eller skadde foreldre. BarnsBeste skal også vise fram gode samhandlingstiltak. Kompetansenettverket skal i tilegg legge til rette for nasjonal kompetanseoppbygging gjennom initiativ til forskning og fagutvikling. BarnsBeste ble offisielt åpnet sommeren Nettverket har i den første tiden brukt mye tid og ressurser på å gjøre seg kjent i fagområdet i landet. Det har også vært viktig at fagmiljøene blir kjent med BarnsBeste. Etter et hektisk oppstartsår har nå BarnsBeste konsentrert seg som følgende områder: Det er satt i gang et omfattende opplæringsprogram for barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Høsten 2009/våren2010 får sju pilotsykehus to ganger to dager med foredragsopplæring. Videre har BarnsBeste vært medarrangør for fem regionale konferanser om barn som pårørende høsten BarnsBeste er også i gang med ulike temanettverk. Forskernettverk, erfaringskonsulenter, barnegrupper er eksempler på denne typen nettverk. Oppbyggingen og videreutvikling av nettsiden er sentralt i arbeidet. 16

17 Føre Var- prosjektet er et tre-årig prosjekt i Helse Nord RHF, Formålet med prosjektet er å følge opp Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag til Helseforetakene om å identifisere, informere og gi hjelp til barn som er pårørende. Prosjektet skal bidra med å implementere endringene i lovgivingen, om barn som er pårørende. Helse Nord ønsker å kartlegge situasjonen i foretaket og utvikle en plan for hvordan disse utfordringene skal løses. For å bidra til dette etableres et regionalt kompetansenettverk for barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten, Barn i Nord. Prosjektet samarbeider nært med det nasjonale kompetansenettverket BarnsBeste. Prosjektet arbeider med utvikling av samarbeidsmodeller og tiltak sammen med andre nettverk i regionen. Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn - Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen, professor, Forebyggingsenheten ved RBUP-Nord, Universitetet i Tromsø. E-post: monica.martinussen@uit.no Bakgrunnen for prosjektet var at Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide en oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy til bruk i arbeidet med barn av foreldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Hensikten med nettsiden var å gi oversiktlig informasjon om et utvalg av anvendte screenings-, kartleggings- og utredningsverktøy. I samarbeid med fagpersoner gikk direktoratene gjennom og vurderte informasjon om ca 130 verktøy. Direktoratene står for det endelige valget av verktøy som nå blir presentert på nettsiden. Dette utvalget ble vurdert til å være de mest anvendte og anerkjente verktøyene som er i bruk i dag. Listen er ikke uttømmende, og den er ikke ment som en anbefaling fra Direktoratenes side. Hvilken informasjon finnes på nettsidene? Navn på verktøyet Formålet med verktøyet Målgruppene verktøyet retter seg mot Antall spørsmål verktøyet har Tidsangivelse for hvor lang tid det tar å bruke verktøyet Beskrivelse av verktøyet Krav til profesjon og /eller klinisk kompetanse Opplæring, kurs og sertifisering Tilgjengelighet om verktøyet finnes tilgjengelig på nett Validering Kilder Nettadresse: helsebiblioteket.no/verktøy 17

18 Ungsinn Virksomme tiltak for barn og unges psykiske helse Helene Eng, rådgiver, Forebyggingsenheten ved RBUP-Nord, UiT. E-post: uit.no Ungsinn er en ny kunnskapsbase på nett som skal gjøre det enklere å orientere seg om hvordan helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unge virker. På nettstedet finner man utfyllende beskrivelser av tiltak blant annet med oppsummering av forskningsresultater og erfaringer med tiltaket i Norge. I tillegg klassifiseres tiltakene etter i hvilken grad de kan antas å være virksomme. Ungsinn er utviklet for å bli en informasjonskilde for fagfolk, forskere og myndigheter, men er også for å inspirere til utvikling av ny kunnskap. Foreløpig er nettstedet i en startfase, og vil gradvis bli bygget opp med beskrivelser av nye tiltak. Ungsinn er utviklet av Forebyggingsenheten ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) på oppdrag fra helsedirektoratet. Et spørsmål om ressurser? Christina Birkemose, brukerrepresentant. E-post: c.birkemose@gmail.com Foredraget mitt, Et spørsmål om ressurser handler om, at jeg som barn av en psykisk syk mor ofte ble bortforklart fordi det var mangel på ressurser i helsevesenet til også å ivareta den forebyggende innsats i forhold til min psykiske helse og min utvikling som menneske. Foredraget gir noen bud på at det å møte barn som er pårørende, handler om den profesjonelles egne indre ressurser, og i mindre grad avhenger av strukturell fordelingspolitikk. Samtidig er det også en fortelling om å gå sine egne veier, om å være redd for å være overlatt til seg selv, og om å være heldig - heldig nok til å kunne hente fram egne ukjente ressurser og bruke dem til å gå åpent fram med sin historie, i håp om å kunne bidra til en liten forandring for de mange barn, som i dag er fanget i en sykdom som ikke er deres - men foreldrenes eller søsknenes sykdom. 18

19 Barneperspektivsamtalen og Mestringsgrupper Jan Steneby, fagkonsulent, Voksne for Barn. E-post: Tormod Rimehaug, amanuensis II RBUP Nord. E-post: Barneperspektivsamtalen er en systmatisering av tre innledende samtaler med foreldre og barn med utgangspunkt i en pårørende-situasjon. Det representerer det vi anser som minmumskravet i en voksentjeneste for at praksis skal leve opp til de nye lovkravene for barns rettigheter som pårørende. Samtalene skal hjelpe foreldrene til å sette seg inn i barnas situasjon og støtte dem, gjennom å klarlegge barnets perspektiv og konsekvensene av de voksnes problemer, redusere belastningen for dem, forklare hverdagsopplevelser og avtale formidling av informasjon og tiltak tilpasset familiens ønsker og behov. Mestringsgrupper er manualiserte gruppeprogram for barn 8 12 år eller ungdom år på bakgrunn av rus eller psykiske problemer hos foreldrene. Programmet er utviklet og velprøvd i Nederland, og i Midt-Norge. 8 barnesamlinger, 2 foreldresamlinger og en gjensyns-samling for barna utgjør rammen om erfaringsdeling, modell-læring, rollespill, lek og måltider. Målsetningene er sentrert om å styrke barnas mestringsferdigheter og livskvalitet gjennom økt kunnskap og forståelse, felleskapsopplevelse + redusert skam, praktisk / tankemessig mestring, sosial ferdighetstrening og nettverksbevissthet. Det anbefales å legge gruppene til nærmiljø i regi av kommunale tjenester, med veiledning og nettverk som virkemidler for å opprettholde kvaliteten over tid. Bærekraftig implementering Lovendringen om barn rettigheter som pårørende har en lavere terskel og et bredere fokus enn barnevernslovens meldeplikt, og er orientert med forebygging av individuell risiko også UTEN at problemer eller bekymringstegn er tilstede hos barna. De nye hovedutfordringene handler om A) effektive organisatoriske oppfangingsrutiner og B) nye typer tiltak De nye tiltakene må ha fire målskiver: 1) Barnets forståelse og mestring, 2) foreldrefungering og foreldres forståelse, 3) samspill og kommunikasjon mellom foreldre og barn, og 4) privat nettverk og profesjonelle omgivelser. Barneperspektivsamtalen som Voksne for Barn presenterer her, representerer det minste tenkelige tiltaket som en voksentjeneste må ha for å fylle lovens krav. I tillegg bør det være aktuelt for flere tjenester på ulike nivå å kunne tilby familieintervensjon, resilience-styrkende gruppetiltak for barn, unge, unge voksne og foreldre (f.or eksempel Mestrings-gruppe -programmet fra Voksne for Barn) mor-barn intervensjoner og nettverks-/nærmiljøintervensjoner. 19

20 Oppbygging av slike tiltak representerer en ny type praksis for mange. Det vil kreve veiledet praktisering og forpliktende støttende nettverkstrukturer på tvers av fagområder og tjenestenivåer. Å lykkes med å etablere en levedyktig ny praksis vil kreve at ledere ser det som en påkrevd permanent kvalitetsheving, der prosjekter har begrenset verdi, og strategiene må ta sikte på langsiktig systematisk implementering som forutsetter forvitring. Pårørendedager ved en allmennpsykiatrisk avdeling Kristin Stavnes, overlege Sør 1, Nordlandssykehuset. E-post: Sør 1 er en av postene ved Allmennpsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset, avd. for psykiatri. Avdelingen arrangerer hvert halvår et traumebehandlingsprogram i gruppe for 6 deltagere. I løpet av oppholdet arrangeres en familiesamling over 2 dager. Deltagerne bestemmer selv hvilke pårørende de inviterer. Programmet for samlingene legges opp etter hvilke deltagere som er med, og inneholder bl.a. psykoedukativ gruppe for alle voksne, aktiviteter for barna, familiesamtaler for hver familie, gruppe for voksne pårørende, felles tur, felles samlinger og felles måltider for alle deltagerne. Tilbakemeldingene fra deltagerne har vært svært positive. De pårørende opplever å forstå situasjonen til sin deltager bedre, familiemedlemmene opplever å ha fått et nærmere forhold til hverandre og det oppleves støttende å få møte andre familier i lignende situasjon. Det at barna har hatt egne aktiviteter har blitt vurdert som viktig. Barna gir uttrykk for at de er fornøyde og har hatt det morsomt. Personalet synes familiedagene har vært krevende, men først og fremst svært meningsfulle. Man har sett at det har båret frukter å satse mye tid og krefter på barna. Over de to dagene utvikler de større grad av trivsel, trygghet, gjenkjennelse og åpenhet i samtaler enn vi ser ved mer ordinære individuelle besøk i avdelingen. Modellkommuneprosjektet Astrid Nygård, regional koordinator Modellkommuneforsøket, Bufetat. E-post: astrid. nygard@bufetat.no Modellkommuneforsøket ( ) er i regi av Bufdir/Bufetat, en del av den nasjonale satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler. 26 kommuner i landet er valgt ut til å være modellkommuner. I nord er det Fauske, Bodø, Tromsø og Nordreisa. Oppgaven til modellkommunene er å finne frem til gode modeller for langsiktig og systematisk oppfølging av barna i målgruppen, fra svangerskap til skolealder. 20