LUNDHS TVEDALEN AS Beregning og vurdering av støy for steinbrudd i Krukåsen Håkestad i Larvik kommune Revidert okt. 2011

Transkript

1 LUNDHS TVEDALEN AS Beregning og vurdering av støy for steinbrudd i Krukåsen Håkestad i Larvik kommune Revidert okt Utarbeidet av siv.ing Bjørn Leifsen COWI AS. Hønefoss Kontroll Godkjent 1

2 2

3 1. BAKGRUNN I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av steinbrudd i Krukåsen ved Håkestad i Larvik, skal støy fra anlegget dokumenteres. Cowi AS er av Feste Grenland AS engasjert til å utføre prosjektet. Beregninger og vurderinger er utført av siv.ing Bjørn Leifsen. Kontaktperson i Feste Grenland AS vært lsk.ark Jan Feste. Dette er en revidert rapport i forhold til kommunens ønsker om dokumentasjon av driftssituasjoner. 2. FORUTSETNINGER 2 I MD sitt rundskriv T-1442: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging er det satt alminnelige grenseverdier for industrivirksomhet: Tabell: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltsverdier. Støykilde Industri, havner og terminaler Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. L den Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den Støynivå utenfor soverom, natt kl L night, 60 L 5AF Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), FOR nr 931, har i kapittel 30 egne grenseverdier for masseuttak. Forskriften omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Vi tolker dette slik at borevirksomheten ikke omfattes av denne forskriften. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Forskriftens ordlyd om grensene: 1

4 30-7. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn-/ helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Virksomheten her er ikke pukkverk, med industrielt steinbrudd. Om en ønsker å benytte retningslinjene for industri så vil de i praksis være de samme grenseverdiene. En bør her vurdere støy i forhold til L den =50 dba. 2.2 Driftsforhold Driften omfatter uttak av store steinblokker. Vrakblokker skal fortløpende transporteres til deponi, der det kan fylles opp to åsrygger. Største høyder kote Jfr uttaksplanen. En har plassert maskinelt utstyr i plan innen uttaksområdet. Boring av hull skjer ved oppstart i dagens terrengnivå og med en blokkhøyde lavere. Saging, horisontalboring, boring med bolthammer og bruk av hjullaster skjer på et nivå som er ved bunnen av uttaket. En har skilt på driften med og uten boring, da sistnevnte er av kortere varighet og har et markant høyere lydnivå. Vedrørende driftstider så se kapitlet om kilder nedenfor. Oppfylling vil skje ved at dumpere og hjullastere transporterer vrakblokk fra uttaksområdet først inn i søndre deponiområde. Når søndre deponi er fylt opp vil vrakblokker henlegges til deponi i nordre område. 2.3 Uttak og omgivelser. Gården Bjerke ligger nærmest uttaket; ca 250 m. For øvrig ligger det noen boliger/gårder spredt i området. Nærmeste boligfelt ligger vest for uttaket, ca m fra unna. 2

5 Uttaksplanen viser at en vil gå ned til kote 0, med forslag om steinblokker i vest som skjerm mot innsyn og støy. I dag og i noen år fremover vil en være på kote Beregninger. 3.1 Metode. En har benyttet programmet SoundPlan for beregningene. Programmet benytter digitalt kart som terrengmodell og den foreskrevne Nordiske beregningsmetode General Prediction Method, rapport nr 32 fra Lyngby i Danmark. En har i utgangspunktet ikke forutsatt særskilte tiltak på maskiner for å begrense støynivået. 3.2 Kilder og emisjonsverdier I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over lydeffektnivåer for maskinelt utstyr, tatt fra erfaringsdata og dokumentasjonsdata fra leverandører. En har basert seg på opplysninger om maskinvalg fra tidligere driftsforhold. Tabellen viser ekvivalent effektnivå (Lw eq ). Maksimalnivå for utstyret vil neppe overstige ekvivalentnivået med 10 dba eller mer. Maksimalnivå er det derfor ikke grunn til å beregne. Utstyr Lydeffektnivå Lw Driftstid Atlas Copco Crawler Drill Rox dba 2-3 dager/mnd Atlas Copco Cop Hydraulisk. 122 dba 5-6 t/dag Pellegrini elektrisk wiresag. 108 dba 7-8 t/dag Atlas Copco Tex 20 håndholdt borhammer. 110 dba 1 t/dag Cat 88 hjullaster. 113 dba 2-3 t/dag Tabell: Kildetyper og emisjonsverdier. (Verdiene for lydeffekt (total lydenergi) må ikke forveksles med lydtrykknivå/støynivå målt et stykke fra maskinen. I modellen er emisjonsverdiene fordelt på oktavbånd). De kildene som avgir langt mest støy er boringen. Utbredelsen er dessuten avhengig om kilden er plassert på topp terreng eller nede i bruddet. Her vil kun Atlas Copco Crawler Drill Rox 410 være på topp terreng, og det bare 2-3 dager i måneden. Det skal påpekes at støynivåene fra hjullastere kan variere vesentlig med hvordan førerne håndterer maskin og last/masser. Da dette er en vesentlig del av virksomheten er det viktig 3

6 at de har instrukser om ikke å ruse maskinene unødig og at blokker/masser ikke slippes ned fra for store høyder. 3.3 Beregningsresultater. Programmet beregner punkter i rutenett, og interpolerer de beregnede verdiene. Flytting/bevegelse av kildene i bruddet vil gi som resultat at støy skjermes og reflekteres ulikt. Støysonene vil derfor variere noe mht utbredelse. På vedlagte nummererte støykotekart med soner som viser støynivået, kan en avlese følgende: 1. Årsutjamnet støynivå der boringer er inkludert, i dagens situasjon. Støykoten for grensen L den =50 dba når frem til nærmeste bebyggelse vest for uttaket. Om en hadde utjamnet støynivået over ett døgn fremfor et helt år, ville støykotene nådd vesentlig lenger ut fra uttaket. Uansett vil det være behov for tiltak. Se nedenfor. Selv om borevirksomheten er plassert ved dagens bruddkant er beregningene der boring er inkludert representativ for alle faser der en borer fra dagens terrengnivå. Når boringen flyttes ned i bruddet for å ta ut stein dypere ned vil den bli skjermet av veggene i uttaket. 2. Årsutjamnet støynivå i L den. Dagens situasjon uten boring. Denne situasjonen er beregnet for å analysere bidraget fra boringen. Støykoten for L den =50 dba når nå ikke frem til nærmeste bebyggelse. Av det kan en konkludere med at det er borevirksomheten som er viktigst å skjerme. Støy fra trafikken med hjullastere som frakter blokker er nå det som avgir mest støy. 3. Årsutjamnet støynivå i L den. Dagens situasjon med tiltak. Tiltakene er skjerming/innebygging av boreriggen (3,5m høyde) og blokker som stilles opp langs transportvegen av blokker (2m høyde). Støysonekartet for denne situasjonen viser at gevinsten med slik skjerming er stor, og nødvendig. 4

7 4. Døgnutjamnet støynivå i L den. Dagens situasjon med tiltak. Rundskriv T-1442 anbefaler at for virksomheter med ujamn driftssituasjon så bør Lden for et driftsdøgn ikke overskride årsutjamnet støynivå med mer enn 3 dba. Vi har beregnet en slik situasjon for L den over utjamnet over døgnet, og med nevnte tiltak. Resultatkartet viser at det er fullt mulig også å innfri retningslinjene på dette punktet. 5. Årsutjamnet støynivå uten boringer, i fremtidig driftssituasjon. Situasjonen vil normalt ikke avgi støy over gjeldende retningslinjer for noen boliger. Virksomhetene som skjer nede i uttaket blir såpass skjermet at svært lite støy derfra "slipper ut" derfra. Støy fra trafikken med hjullastere som frakter blokker er nå det som avgir mest støy. 6. Årsutjamnet støynivå for oppfylling/deponi. Det forutsettes at denne virksomheten vil bestå i at dumpere og hjullastere operer langs hele uttaksområdet. Beregningen er utført for når de befinner seg høyest i terrenget i forhold til driftsplanen, dvs mest gunstig mht støy. I dette tilfellet vil denne virksomheten alene ikke forårsake et årsutjamnet støynivå som overskrider grenseverdiene ved nærmeste bebyggelse. Dersom denne virksomheten ikke får et stort omfang, men være en del avdriften for øvrig, vil resultatene være slik situasjon 1 er beregnet. 7. Dagsutjamnet støynivå for oppfylling/deponi. For å analysere verste støynivå utjamnet over dagen har vi også vist hvilket støynivå denne virksomheten vil skape. Resultatene viser at nærmeste bebyggelse ikke får et så høyt støynivå som Ld=50 dba. Det er derfor normalt ikke behov for å skjerme denne virksomheten spesielt. Men vi vil allikevel anbefale at en skjermer virksomheten vha blokker langs transportruten slik som beskrevet i situasjon 3 foran. 8. Dagsutjamnet støynivå med boring og uten skjerming. Kartet viser i korthet at med den verst støyende virksomheten, boring, og dersom den ikke skjermes, så vil store deler av områdene rundt få store overskridelser av støygrensene i rundskriv T Overskridelsene vil kunne bli på over 10 db og omfatte bustadhus. Tiltak ved boring er derfor en nødvendighet. 5

8 9. Dagsutjamnet støynivå for drift uten boring og med skjerming. Sonekartet viser at med den riktige tiltak vil virksomheten kunne driftes uten at bebyggelsen rundt vil få støynivå over grenseverdiene. Omfanget av tiltak er beskrevet i kapitlet nedenfor. 3.4 Tiltak/konklusjon. I oppstartssituasjonen er behov for tiltak størst. Etter hvert vil terrengskjermingen blir effektiv. Steinvollen som langs transportvegen for blokker bør opprettholdes. Vollhøyden bør være minimum 2 m over vegnivået der den ikke er dekket av uttaksveggene. Det er først og fremst ved vertikalboring med bormaskin på topp terreng/blokk at en har behov for tiltak. Ved boring på terrengnivå når først blokkhøyde er fjernet vil en også kunne ha behov for skjermingstiltak. Det kan enklest gjøres ved å legge dekningsmasser/blokker i voller nære borstedet og flytte den etter hvert, eventuelt bygge flyttbare skjermer. Vollen/skjermen bør ha en høyde på ca 1,5 m over kilden. Kun et "skjørt" rundt borhammeren vil ikke gi nødvendig skjermingseffekt. Ved øvrig driftssituasjon på lavere terrengnivå vil terreng og påtenkt steinvoll skjerme i tilstrekkelig grad, dersom den utføres riktig og kildene ikke står for langt unna. Mobilt maskinelt utstyr bør i alle situasjoner plasseres strategisk i forhold til vegger og voller, dvs nær inntil disse. 6