MARIAKIRKEN RESTAURERINGSARBEIDENE

Transkript

1 MARIAKIRKEN RESTAURERINGSARBEIDENE Litt om Mariakirken. Tilnærming til prosjektet Pussarbeidene Andre bygningsskader og reparasjoner

2 Tårnfot Vestgavl Nordre sideskip Skip Tårnfot Søndre sideskip Kor Byggeår: Langkirke med basilikaform. Romansk stil - med kortilbygg i gotisk stil. Veggene er bygget som kistemurer Sakristi Byggemateriale er stein, eksponert stein er tilhugget kleberstein og det er bruddstein i veggen bak pussen.

3 Årstall Kirken brant flere ganger: 98, 248, 332, 43, 476. Kirken unngikk brann i 675 og 702. Mariakirken var kirke for de tyske kjøpmenn på Bryggen Omfattende restaureringsarbeider Bull / Christie 874 ble den tatt i bruk som sognekirke. Hvelvene ble stabilisert 930.

4 Murte hvelvinger (forsterket 930) Kistemur Urørte hvelv Sideskip Skip Sideskip

5 En av våre rådgivere vedrørende utførelsen, Mr Johnston fra Scotland Ikke helt prosessuelt, men likevel fornuftig.

6 En av våre rådgivere vedrørende utførelsen, Mr Johnston fra Scotland Ikke helt prosessuelt, men likevel fornuftig.

7 Innside av alterskapet (Sent 400. Trolig laget i Lubeck). Maria med barnet i et himmelsk lys omgitt av apostler mm Mariakirken / Nordisk forum for bygningskalk Kunsten

8 Prekestolen fra 676 er trolig laget i Holland.

9 Mariakirkeprosjektet Bergen kommune 200 Tilstandsvurdering av Bergen Kommunes fredete murbygninger Arbeidet var begrenset til å omfatte utvendige vedlikeholdsarbeider Kostnadsanslag utvendig istandsetting 80mill Nkr. i 200 kr. Bergen Kirkelige Fellesråd v/ Akasia Komplettering av rapporten i Innvendige arbeider inkludert orgel og konservering av kunst Kostnadsanslag 20-40mill Nkr. I 2008 kr Detaljprosjektering i 2009 Byggearbeider

10 DeDet formelle: Den faglige innfallsvinkel: Kulturminneloven Kulturminneloven Plan og bygningsloven Avgjørelser som tas må være kunnskapsbasert Arbeidsmiljøloven Plan og bygningsloven Arkitekten må kjenne bygningen, bygningshistorien, Arbeidsmiljøloven tradisjonell byggemåte og håndverksteknikk Kunnskap Arkitekten må kjenne bygningen og bygningshistorien Det Tradisjonell må være byggemåte god kompetanse og håndverksteknikk på alle ledd og prosjektet må sørge for nødvendig faglig utvikling. Tilnærming Alle må delta i samtalen og gi innspill: håndverkerne, leverandører, for kulturminnet kollegaer,. osv. Arkitekten må først og fremst vinne forståelse for den antikvariske respekt Innby alle til å gi innspill: håndverkerne, leverandører, kollegaer, osv. Da får alle et eierforhold til kulturminnet.

11 Håndverkeren er nøkkelpersonen For å oppnå et vellykket resultat innen bygningsrestaurering må det være kompetanse på alle nivå. I dagens byggeri kommer komponenter ferdig til bygget og blir montert. Restaureringshåndverkeren må kunne bearbeide råvaren fra naturlig tilstand: Velge råvare, bearbeide og montere. Lesking av kalk og - bearbeiding av tømmer

12 Pigmentering av kalk. Opplæring ved murmester Berner

13 En av våre rådgivere vedrørende organisering og utførelse: Mr Johnston fra Scotland Flere håndverkere som arbeider paralelt på store flater skal levere jevn kvalitet Ikke helt prosessuelt, men likevel fornuftig. Mariakirken / Nordisk forum for bygningskalk Vi søkte kunnskap og ba om råd!

14 Skader og vedlikehold Arbeidene med hvelvingene i 930 har gittfølgeskader på gesims og takverk. Gesims bygges opp på nytt. Sperrekonstruksjonene tilpasses Skader på gavlen Det ytre vange i kistemuren er seget ut. Det monteres jernanker som forankres forsvarlig og det injiseres kalk Vi møtte en ustabil vegg. Philip Hyll s arbeider i 74 Ved senere arbeider med taksperr ble ikke veggen forankret Takverk ble forankret ved at sviller ligger innmurt. Lekkasjer har ført til råteskader. Murkronen åpnes og skadet treverk skiftes Det er dannet hulrom inne i ytterveggene som var fylt med vann Pussreparasjoner inne Rengjøring av puss Steinreparasjoner Puss- og steinreparasjoner

15 Byggtekniske utfordringer Tidligere vedlikehold har vært mangelfullt og feil utført Det forekommer skader som ikke er synlig uten at det åpnes opp Bygningstekniske løsninger som fungerer dårlig kan være bevaringsverdig Det bergenske klima er spesielt krevende og det blir trolig verre Det er store etterslep av vedlikehold ved flere kirkebygg i Bergen

16 Luftkalk eller hydraulisk kalk? Både luftkalk og hydraulisk er kalk og har kalkens egenskaper På et underlag av naturstein herder hydraulisk kalk bedre enn luftkalk. I Bergen får vi store nedbørsmengder kombinert med vind og etterfølgende frost innenfor samme døgn. Vann utvider seg 8% når det fryser. I det sjikt hvor vannet fryser sprenger isen både utover og innover. Svak puss kan løsne i flak. Mørtelen bør ha en trykk - styrke på min 3N/mm2 (Mpa) Dette tilfredsstiller ikke luftkalk. De analyser en gjør på bygninger i Bergen viser at eldre kalk var ikke alltid ren luftkalk Pussen skal være mest hydraulisk innerst og bør være svakere utover Pussen er oppbygget slik at fuktighet trekker fra grovere puss med grovere porer til den finere puss Tidligere erfaring Inne i kirken brukes luftkalk

17 Injiseringsmørtel: St. Astier / NHL Injiseringsmørtel 0-0,4mm Fugemørtel: St. Astier NHL3,5 mørtel 0-4mm :2 Puss: Lag. Materiale: St. Astier NHL5 grundingsmørtel 0-6mm :,5 Lag 2-3. Materiale: St. Astier NHL3,5 mørtel 0-4mm :2 Lag 3-4 sluttpuss. Materiale: NHL3,5 mørtel 0-2mm :2 Kalkmaling.

18 Ved skader på kleberstein Vi limte, vi skiftet ut, vi bygget på med kalk, eller..

19 Konservator fra NIKU rengjorde dekoren Murere rengjorde frem mot dekoren Murerne arbeider mer kalkreparasjoner og med rengjøring av kalkdekor

20 Under arbeidet med å fjerne kc-pussen så vi flere hulrom inne i kistemuren Radar scanning ved Lerm

21 Mariakirken / Nordisk forum for bygningskalk Hulrom i ytre del av vegg Hulrom i indre del vegg

22 Etter at hulrommene er lokalisert vaskes de ren -og kalk injiseres

23 Der det har vært taklekkasjer fant vi råteskader på innmurt treverk Øvre del av murkronen ble demontert - og murt opp igjen m a.s.l. Stolpe Sperr. Stolpe beholdes. Tapp ned i bjelke S2 - N2 og S5 - N5. Sperrende intakt /( ikke undersøkt mot nord)/ Skjøt som nåværende. Sperrende utbedres ved å skjøte nær sperrende. Bjelker NIVÅ 7 Sperr 4 x 8cm Bjelker. Deler som beholdes Bjelker. Utbedres ved å skifte / skjøte ut. Sviller Svill inntakt. Bjelkelag 8 x 24 cm Januar 20.Topp murkrone er fjernet. Treverk er sterkt råteskadet V V2 V3 Indre svill 2 x 2 cm Ytre svill 2 x 2 cm Svill fornyes Skjøt som nåværende 3 5 S3 N3 3 6 Gesims er bygget opp og ut med hardangerheller. Trekonstruksjoner og topp av murverk danner motvekt Murkrone NIVÅ REV ENDRINGER DATO SIGN BKF bygg Telefon Faks E. post: bkf@bkf.no NIVÅ MARIAKIRKEN. Restaureringsarbeider. Snitt i sørtårn, oppriss mot vest. Tilstand treverk DATO SIGN MAL J.L :50 Jan Lohne Arkitekter AS. Oppmåling av: PAST s.c. Research & Analysys on Heritage KUNDE.NR PROSJ. NR 8 - BKF

24 Øvre del av veggens murverk er fjernet

25 Nord tårn Klart for å reetablere øvre del av murvegg og gesims

26 A 7 B 6 C Opplegg for svill med stolpeverk / stol F D E G H I J 9 K L M N O P R Forsterking av alle hvelv Dragere Ramme av betong Gesims. Mørtel er i oppløsning. Possisjon av den gjenværende svill. Svill er råteskadet. Murt opplegg for svill Possisjon av den gjenværende svill (hovedbæring). Nedre del av sperr (rødfarget) Råte ned mot gesims. Oppskalking på sperr. (Grønn) S Possisjon av den gjenværende svill Gangbro på loft Betongdrager sentralt over det gamle kors hvelv Betongdrager mellom gammelt korhvelv og kortilbyggets hvelv Gangbro på loft Drager mellom kortillbyggets to hvelv Skader / setninger Treverk i svill er presset sammen Nedre del av takverk. Strekkbjelker. Murt gavl mot øst A' B' Som følge av setningene er det oppstått et riss i gesims C' Possisjon snitt i tegn D' E' 3 F' 2 G ' H' I' 9 J' 8 K' L' 6 M ' Hvelvingene over kor og skip ble i 930 forsterket med armert betong. Oppmåling av: PAST s.c. Jan Lohne Arkitekter AS. Research & Analysys on Heritage Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen. Sites Tlf , Fax Pana Tadeusza 6/8 str Warsaw jan@janlohne.no Det ble støpt en betongsvill oppå veggen og lagt dragere på tvers mellom hver hvelving Poland Dette må ha vært en ren betong jobb der tømrer kompetanse var fraværende 5 N' O ' 3 P' R' S' Plan av loft over kor REV ENDRINGER MARIAKIRKEN. Restaureringsarbeider. Plan av toppen av vegg ved kor. Oversikt over bygningsdelers possisjon DATO SIGN BKF bygg Telefon Faks E. post: bkf@bkf.no DATO.09.2 SIGN J.L MAL KUNDE.NR 8 - BKF PROSJ. NR 22 TEGN. NR ARK -03 REV.

27 Betong Flere nivåer med heller understøtter gesims Gesims Takverkets svill Hellene som bærer gesimsen ble tidligere stabilisert av takverkets konstruksjoner

28 Kortakets sviller ble omsluttet av betong og ekte hussopp fikk gode vekstforhold

29 Opprinnelig landet vekten av taket på to sviller Armert betong under og over hvelvingene Kne og stikkbjelke er fjernet. I 930 ble deler av takkonstruksjonene fjernet for å gi plass til den langsgående betongdrageren. Taksperr med knestolpe overfører vekt til stikkbjelken og sviller. Vekten fordeler vekten på kirkens vegg og balanserer gesimesens fremstikk. Gesimsen er bygget opp av skifer og teglstein med sviller, sperreender av tre som er lagt inne i murverket. Hellene og treverk varierer i størrelse, og ligger litt ulikt fra sted til sted langsetter gesimsen, men prinsippet er ens og skadene er nokså lik overalt Sperr Svill Murt opplegg før 930 Skade pga at treet er komprimert Svill Oppklossing (I 930 ble det murte opplegg ved vet gamle hvelv erstattet med en stol. (En dobbel svill med oppklossing imellom.) Armert støp oppå hvelv Betongdrager midt på eldste korhvelv Skalk Skalk knestokk er fjernet Gammel hvelving av skifer Armert ramme av betong langsetter hele murkronen - varierende form. teglstein skifer stikkbjelke er fjernet Armert støp på innsiden av hvelv indre murremme / svill er trolig fjernet skifer murremme / svill Blå strek Konstrukstruksjoner som ble fjernet i 930 da hvelvene ble forsterket Konstruksjoner som er råteskadet REV ENDRINGER DATO SIGN BKF bygg Telefon Faks E. post: bkf@bkf.no MARIAKIRKEN. Restaureringsarbeider. Snitt S - N. Gesims korvegg. (sørvegg). Oversikt over nåv. og tidligere bygningsdeler DATO SIGN MAL.09.2 J.L :20 Jan Lohne Arkitekter AS. Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen. Tlf , Fax jan@janlohne.no Oppmåling av: PAST s.c. Research & Analysys on Heritage Sites Pana Tadeusza 6/8 str Warsaw Poland KUNDE.NR PROSJ. NR TEGN. NR ARK BKF 22 REV.

30 Nye konstruksjoner Over kortilbygget er svillen gitt opplegg på mur Svill festes med bolt til betongdragere. Dette låser svillen i forhold til belastninger i horrisontalplanet. Svillen belaster teglsokkel som igjen låser hellen. Sokkel mures i forband med gesimsens murverk slik at vekt overføres til indre del av gesims. Løsningen må justeres noe langsetter gesimsen pga at størrelse og form av betongdrager varierer og at hellens possisjon og størrelse varierer. Sperr Svill Samlet areal / tverrsnitt av "klosser" økes Betongdrager midt på eldste korhvelv Forband nytt murverk tilpasses nåværende murverk Skalk som før Ny svill der det er skader Ny svill for sperr. Possisjon og størrelse tilpasses for å belaste underlsget etter hensikten. Dragerens form varierer Gammel hvelving av skifer Armert støp oppå hvelv Armert drager av betong langsetter hele murkronen - varierende form. Det meisles om nødvendig for å forsikre om overføring belastning ned mot heller. Murverk forankres til betong Armert støp på innsiden av hvelv REV ENDRINGER DATO SIGN BKF bygg Telefon Faks E. post: bkf@bkf.no MARIAKIRKEN. Restaureringsarbeider. Snitt S - N. Gesims korvegg v/ senter gml. hvelv (sørvegg). Forslag til løsning DATO SIGN MAL.09.2 J.L :20 Jan Lohne Arkitekter AS. Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen. Tlf , Fax jan@janlohne.no Oppmåling av: PAST s.c. Research & Analysys on Heritage Sites Pana Tadeusza 6/8 str Warsaw Poland KUNDE.NR PROSJ. NR TEGN. NR ARK BKF 22 REV.

31

32 Prof. Geir Atle Erslands undersøkelser i det Hanseatiske arkiv i Lubeck ga nyttig kunnskap om tidligere ombyggingsarbeider. Gjenoppbygging av gavl mellom skip og kor

33 Steinene fra Bremen ble valgt. Forankring med mur-anker mot takverket ble opprinnelig gjennomført, men innfestingen er senere

34 Klimaendringer vil trolig føre til mer uvær Mer vind og nedbør Vi har sett at de skader som er kommet på kirken er forårsaket av vannintrenging gjennom taktekking og puss. Forbedrete mur og pussløsninger. Taktekking med 2 lags tekking og gode detaljløsninger. Ikke enkelt på et skakkt tak. SF2 Håndtering av takvann og overvann gjennom veldimensjonerte renner og nedløp, et fordrøyningsystem på kirkegården MARIAKIRKEN

35 Mariakirken / Nordisk forum for bygningskalk

36 Mariakirken / Nordisk forum for bygningskalk

37 Orgelet kom også på plass og ny orgelbalkong Kirken ble gjenåpnet i juni -takk for oppmerksomheten!

38 elet kom også på plass og ny elbalkong en ble gjenåpnet i juni -takk for oppmerksomheten!