Veiviser i likemannsarbeid

Transkript

1 Veiviser i likemannsarbeid

2 Kilder: «Følelser er fakta», Steinar Bergh og Aase Frostad Fasting, Studieforbundet Funkis, 2001 «Likemann i sykehus», Bennedichte Rappana Olsen, Sigvor Ljone, Marit Grefberg, Norsk Revmatikerforbund Nord Trøndelag, 2004 «Å være i samme båt...», Bennedichte Rappana Olsen og Marit Grefberg, Sosial- og helsedepartementet, 2006 LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS Utgiver: LHL Utgitt: 2013 Opplag: 1500 Layout: LHL Forsidefoto: Christopher Olssøn Papir: Scandia 2000, 170g /115g

3 Innhold Innledning 4 Likemannsarbeid i LHL 6 Likemannen 7 Den gode samtalen 10 Hvordan komme i gang? 13

4 Innledning LHL prioriterer likemannsarbeidet høyt. Det er det flere grunner til, og disse er de viktigste: Kontakt med likemenn og deltakelse i lokal likemannsaktivitet bidrar til økt mestring av hverdagen med sykdom. Dette gir økt livskvalitet for mange hjertesyke, lungesyke og pårørende Likemenn forteller om et givende arbeid som er med på å utvikle dem som mennesker Lokale likemannsaktiviteter bidrar til å synliggjøre og styrke organisasjonen Hensikten med denne veiviseren i likemannsarbeid er å stimulere til lokale likemannsaktiviteter. Veiviseren gir en innføring i hva likemannsarbeid er, hva det innebærer å være likemann, og hvordan laget kan komme i gang med lokale likemannstjenester og likemannsgrupper. Den vil derfor være et nyttig hjelpemiddel for lag og medlemmer som kan tenke seg å drive likemannsarbeid. Vi håper også at veiviseren kan gi inspirasjon og nyttige tips til lag som alt er i gang med likemannsaktiviteter og som ønsker å utvide tilbudet. LHL har i mange år hatt dyktige og engasjerte likemenn, og i mange lokallag blomstrer likemannsarbeidet. Tusen takk til alle medlemmer, tillitsvalgte og lokallag av LHL som har bidratt og gitt inspirasjon til denne veiviseren. «Å være i samme båt» og «den vet best hvor skoen trykker, den som har den på» er uttrykk som langt på vei beskriver hva likemannsarbeid handler om. Foto: Christopher Olssøn 4

5 5

6 Likemannsarbeid i LHL Hva er likemannsarbeid? Likemannsarbeid handler om utveksling av erfaringer om det å bli syk, å leve med sykdom, eller å være pårørende til en som er syk. Likemannsarbeid kan foregå mellom to eller flere personer med mest mulig likhet i diagnose, eller mellom personer som befinner seg i noenlunde samme livssituasjon. I veilederen «Å være i samme båt.» utgitt av Sosialog helsedpartementet i 2006 defineres likemannsarbeidet slik: «Likemannsarbeid er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de andre. Denne personen blir gjerne kalt likemannen.» Organisert samhandling I henhold til tilskuddsordningen fra myndighetene skal likemannsarbeid organiseres i regi av funksjonshemmedes organisasjoner. I LHL drives alle likemannsaktiviteter i regi av lokallagene. Når et lokallag skal sette i gang og drive et likemannstiltak, forankres dette gjennom vedtak i styret. Videre bør laget også sette rammer for tiltaket gjennom å avtale innhold, tidspunkt for aktiviteten, hvor aktivitetene skal foregå, målgruppe, og hvem som skal være likemann. Ved å organisere aktiviteten godt, blir det også mulig å markedsføre den slik at den når flest mulig. Likemannen har en sentral rolle i likemannsarbeidet. Dette er en person som har egen erfaring med sykdom eller med å være pårørende. En likemann må ha lagt den første tiden med sykdom bak seg. Han må også ha bearbeidet egne følelser og reaksjoner på det å bli syk eller på det å være pårørende. I neste kapittel blir det utdypet hva likemannsrollen innebærer og hvilke egenskaper en likemann bør ha. 6 Likemannsarbeidet kjennetegnes ved at det er frivillig og ulønnet, og er et supplement til omsorgen den enkelte får fra familie, venner, kollegaer og omgivelsene for øvrig. Likemannsarbeidet skal ikke erstatte profesjonsomsorgens behandlings- og rehabiliteringstiltak, eller fagkunnskapen i resten av hjelpeapparatet. Hvorfor satser LHL på likemannsarbeid? En funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom gjør noe med oss. Vi mennesker er forskjellige, og vi reagerer også forskjellig når sykdom rammer. For noen kan det oppleves som en katastrofe som stiller alt annet i skyggen, men det kan også mobilisere uante krefter. Forskning og beskrivelser av likemannsfeltet dokumenterer at individet har stort utbytte av å delta i likemannsaktiviteter. Vissheten om de individuelle gevinstene har vært avgjørende for organisasjonens satsing på dette området. For den enkelte kan deltakelse i likemannsaktiviteter bety følgende: Sosial kontakt og mulighet for utveksling av erfaringer med andre i samme situasjon. Deltakelse i likemannsaktiviteter kan være hjelp ut av ensomhet og isolasjon. De aller fleste har behov for tilhørighet og samhold Økt kunnskap om egen sykdom og livssituasjon, som igjen gir nye strategier for å mestre hverdagen med sykdom Praktisk hjelp og veiledning: alt fra hvordan utføre en øvelse riktig i den likemannsbaserte trimgruppen til tips om hva en bør tenke gjennom før et møte i hjelpeapparatet Likemannsfelleskapet gir energi og overskudd i hverdagen og bidrar til økt livskvalitet Likemannsaktiviteter som organisasjonsutvikling Et blomstrende likemannsarbeid bidrar til at organisasjonen utvikles. Likemannstiltak som er godt synlige i lokalmiljøet skaper oppmerksomhet om LHL. Mange hjerte- og lungesyke og deres pårørende oppsøker organisasjonen nettopp på grunn av lagenes tilbud om likemannsaktiviteter. Møtet med en likemann på sykehus eller tilbud om å trene i en likemannsbasert trimgruppe har for mange vært veien inn i LHL. Ved å ha et variert og godt likemannstilbud får LHL flere medlemmer, og dette vil bidra til å gjøre LHL til en stor og handlekraftig organisasjon.

7 Likemannen Foto: Christopher Olssøn Sentralt i likemannsarbeidet står likemannen. Likemannen er en person som er medlem i LHL og har en hjerte- eller lungesykdom eller er pårørende til en med hjerte- eller lungesykdom. Hvem kan være likemann? De viktigste egenskapene hos en likemann er evnen til å lytte og vise omsorg, være et medmenneske. En som har rollen som likemann bør ha fått sin egen sykdom eller situasjon såpass bearbeidet og på avstand at han eller hun ikke blir følelsesmessig overveldet i møte med andre. En person som setter seg selv og sine egne reaksjoner i sentrum vil ikke kunne være til stede som hjelp og støtte for andre. Likemannskompetanse utvikles over tid. Når laget skal rekruttere og motivere medlemmer til likemannsarbeid er det derfor viktig å huske på at likemenn opparbeider erfaring og trygghet gjennom å praktisere som likemenn. Ulike likemannsaktiviteter stiller også ulike krav til likemannskompetanse. Å lede en treningsgruppe krever andre kvalifikasjoner enn å stille som samtalepartner i en telefontjeneste. Alle likemenn er ambassadører for LHL. Det er derfor en forutsetning at lagets likemenn har kjennskap til og er lojale overfor LHLs formål og verdigrunnlag. De må også vite hva som rører seg i lokallaget. For mange hjerte- og lungesyke og deres pårørende er møtet med en likemann den første kontakten de har med LHL. Hvordan likemannen opptrer, og hvordan vedkommende presenterer organisasjonen kan være avgjørende for om de ønsker å fortsette kontakten med LHL. Vi ønsker oss derfor likemenn som kan bidra til at hjerte- og lungesyke og deres pårørende får et positivt førsteinntrykk av LHL. Taushetserklæring for likemenn En likemann må tenke igjennom hva det vil si å avgi taushetsløfte. Per i dag har vi ikke noe krav om at alle likemenn skal skrive under på taushetsløftet, bortsett fra ved likemannstjeneste i sykehus og på lærings- og mestringssenter. En taushetserklæring er ikke juridisk bindende, men må betraktes som en moralsk rettesnor for likemannen. For de som mottar likemannshjelpen er taushetserklæringen en forsikring om at personlige opplysninger ikke kommer på avveie. Hvis laget ønsker å lage et taushetsløfte som kan underskrives, kan følgende tekst brukes: «Det jeg måtte høre/oppfatte eller se i mitt arbeid som likemann er jeg innforstått med er taushetsbelagt. Jeg forstår at taushetsløftet også gjelder etter at jeg har avsluttet mitt arbeid som likemann i LHL.» 7

8 Ingress satt i CamingoDos Pro 13 pt, 16 pt. linjeavstand. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Foto: Christopher Olssøn Ikke alle kan være likemenn Laget vil helt sikkert oppdage at ikke alle som ønsker å være det, passer i rollen som likemann. Dette kan være personer som ikke er flinke til å lytte, som opptrer arrogant eller belærende, eller som har tendens til å overkjøre andre eller kritisere andres valg. Det kan også hende at de ikke er kommet langt nok i sin egen bearbeidelse av sykdom eller funksjonstap. Uansett årsak, personer som ikke egner seg som likemenn bør heller ikke være det. Da er det lagets oppgave å ta dette opp på en ryddig og grei måte. Enten kan man finne fram til andre oppgaver i laget som denne personen kan engasjere seg i, eller så kan man be personen vente til han eller hun er kommet lengre i bearbeidingen av sin egen situasjon. Får likemenn kompensasjon for arbeidet de gjør? Et paradoks i likemannsarbeidet er at denne samhandlingen har som utgangspunkt at deltakerne er likeverdige, samtidig som det kreves at likemannen skal ha bearbeidet sine egne erfaringer og følelsesmessige reaksjoner knyttet til det å ha fått en funksjonsnedsettelse eller til det å være pårørende. Likeverdigheten blir understreket ved at likemannsaktiviteten befordrer en erfaringsutveksling partene i mellom som de kan nyttiggjøre seg i sin hverdag. Mange likemenn omtaler derfor likemannsarbeidet som svært givende - både fordi de kan være til hjelp og støtte for andre, men også fordi de selv stadig tilegner seg ny kunnskap og dermed mestring av egen sykdom eller situasjon. Likeverdigheten i aktiviteten blir også ivaretatt ved at ingen mottar lønn for å være likemann, utover å få refundert faktiske kostnader - som for eksempel kjøregodtgjørelse og telefon. Rekruttering Likemannen har som tidligere nevnt en sentral plass i likemannsarbeidet. Hvem som blir rekruttert som likemenn vil derfor ha betydning for hvor godt fungerende likemannsaktiviteter laget får. Rekrutteringen av nye likemenn bør derfor være en kontinuerlig prosess. Laget bør hele tiden være på utkikk etter personer som kan egne seg som likemenn. Det bør være en målsetting at laget har både hjertesyke, lungesyke og pårørende som likemenn. Laget bør også bestrebe seg på å ha likemenn av begge kjønn og i flere aldersgrupper. 8

9 Opplæring Det kreves ingen formell kompetanse for å være likemann i LHL, men alle som ønsker å være det skal delta i likemannsopplæring i regi av LHL. Det er utviklet forskjellige kurs for medlemmer som ønsker å være likemenn: Grunnkurs i likemannsarbeid Kurset gir en innføring i hva likemannsarbeid er, hva det innebærer å være likemann, hvilke muligheter som ligger i likemannsarbeidet, og hvordan man skal komme i gang med likemannsaktiviteter i lokallagene Triminstruktørkurs Dette er kurs som gir opplæring til medlemmer som ønsker å være triminstruktører i likemannsbaserte trimgrupper. Det gis opplæring i trimprogrammene «Fysisk aktivitet nivå 1,2,3 og vanntrim». Medlemmer som ønsker å lede andre typer likemannsbaserte trimgrupper, slik som stavgangsgrupper og turgrupper, kan også delta på disse kursene Likemannstjeneste i sykehus Kurset gir opplæring av likemenn til likemannstjeneste på sykehus og lærings- og mestringssentre. Det bygger videre på «Grunnkurs i likemannsarbeid», og en skal ha tatt dette kurset først Matglede Kurset gir opplæring av likemenn som skal lede lokale likemannsbaserte matlagingsgrupper. Oppfølging og ivaretagelse Likemenn skal følges opp. Dette er viktig for å opprettholde motivasjonen hos den enkelte likemann, og for å sikre kvaliteten på likemannsarbeidet. Å være likemann kan innebære at en skal takle andres følelsesmessige reaksjoner. Det kan til tider være en ensom jobb. Selv om likemannen er bundet av taushetsløftet, er det viktig at han eller hun også har noen å snakke med om egne opplevelser om det å være likemann. Mange lokallag har en likemannskontakt i styret som ivaretar denne oppgaven. Å etablere nettverk av likemenn hvor man arrangerer samlinger for erfaringsutveksling er også en god måte å ivareta likemennene. Disse nettverkene kan etableres for hvert enkelt lag, mellom flere lag, fylkesvis eller over større geografiske områder. Slike erfaringsutvekslinger må organiseres på en måte som sikrer at taushetsløftet blir ivaretatt. Å få praktisk hjelp til gjennomføringen av aktiviteten vil også være en god støtte for mange likemenn. Eksempler på det er rydding av rom før en skal ha trimgruppe, ha stavene klare før stavgangsgruppen og skaffe til veie brosjyrer før en møter opp til likemannstjeneste på sykehuset. Å slippe å dra lasset alene vil for mange være en god motivasjon for å drive likemannsaktiviteter. Som tidligere nevnt er ikke likemannsarbeidet lønnet, men det finnes mange måter å vise at den innsatsen som likemennene gjør blir satt pris på. Det kan dreie seg om hederlig omtale i medlemsbladet, lokalavisen, eller arrangere juleavslutning eller sommeravslutning for aktivitetene. Blomster eller lignende til likemennene som takk er naturlig. Laget kan også spandere på likemennene treningstøy, t-skjorter, sko osv. Drivkraften for de fleste likemenn er et ønske om å være en hjelp og støtte for andre, men anerkjennelse av den innsatsen som legges ned vil også være med på å holde motivasjonen oppe. Foto: Christopher Olssøn 9

10 Den gode samtalen Likemannsarbeidet i LHL inneholder et bredt spekter av aktiviteter, alt fra turgrupper og trimgrupper i sal og basseng, til likemannstjeneste på lærings- og mestringssenter og sykehus. Dette er en styrke og sikrer at organisasjonen har mulighet til å gi mange et tilbud ut fra den enkeltes behov og interesse. Felles for alle disse likemannsaktivitetene er at de ledes av likemenn, og målet er at det skal foregå en erfaringsutveksling som alle kan nyttiggjøre seg i sin hverdag. Målet med dette kapitlet er å beskrive hvordan du som likemann skaper gode rammer for en likemannssamtale/erfaringsutveksling, og hvilken rolle du som likemann har i en slik samtale. Selv om ordet «samtale» gjerne gir assossiasjoner om to personer som sitter i hver sin stol og snakker, vil prinsippene for denne samhandlingen være overførbar også til en treningssituasjon, på tur langs en skogsvei eller over et håndarbeid. For likemannen vil det også være nyttig å ha en kort innføring i hvilke følelsesmessige reaksjoner som kan oppstå i forbindelse med egen eller pårørendes sykdom. Dette blir omtalt til slutt i kapitlet. Noen å snakke med Felles for nesten alle som gjennomgår sykdom eller er pårørende til en som blir syk, er et behov for å snakke om det som har skjedd. Mange opplever det som svært positivt å møte en som har opplevd og erfart det samme. En likemann kan lett kjenne seg igjen i de følelser og opplevelser som uttrykkes. «Sånn hadde jeg også det i en periode» eller «jeg har møtt flere i samme situasjon som deg» kan likemannen si. Vissheten om at «det er ikke bare jeg som har det slik» og at det er flere som er «i samme båt» kan være god hjelp når de følelsesmessige reaksjonene skal bearbeides. Likemenn har forutsetning for å forstå hvordan hjerte- og lungesyke og deres pårørende kan reagere på å bli syk og leve med sykdom, fordi likemannen selv har opplevd å få livet snudd på hodet. Likemannen vet hva det vil si å leve med sykdom, og takle egne og andres reaksjoner på dette. Han har kjent sorgen, smerten, sinnet, avmakten og uvissheten på kroppen. Likemannen har også hatt et ønske om trøst, nærhet og felleskap fra andre som forstår. Han har brukt tid på å erkjenne at sykdommen har satt sine begrensninger, men også på å finne ut at den har skapt nye muligheter. Når likemannen tar i bruk egne erfaringer og opplevelser, skaper dette tillit og troverdighet i møte med den andre. For å få en god og fortrolig samtale er det viktig at rammene gir trygghet. Dette oppnås ved at likemannen presiserer at han eller hun har inngått et taushetsløfte, og at det som blir tatt opp i denne samtalen ikke blir brakt videre. Som likemann er det viktig at du er «til stede» under samtalen både fysisk og psykisk. Legg vekk telefonen, ikke tenk på hva du skal ha til middag - eller hvilke planer du har for morgendagen. Vær også bevisst din egen framtoning og kroppsspråk. En rolig og avslappet person som møter blikket til og viser interesse for den han snakker med innbyr til fortrolighet. Det er viktig at prinsippet om at partene er likeverdige overholdes. I heftet «Likemann i sykehus», blir likemannen omtalt som «medgåer» for å understreke Ord over grind Du går fram til mi inste grind, og eg går òg fram til di. Innanfor den er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli. Aldri trenge seg lenger fram, var lova som gjalt oss to. Anten vi møttest tidt eller sjeldan var møtet tillit og ro. Står du der ikkje ein dag eg kjem felle det meg lett å snu når eg har stått litt og sett mot huset og tenkt på at der bur du. Så lenge eg veit du vil koma i blant som no over knastande grus og smile glad når du ser meg stå her, skal eg ha ein heim i mitt hus. (Halldis Moren Vesaas, 1955) 10

11 «Jeg kan være en medgåer. Jeg går ved siden av deg, men det er du som bestemmer hvor vi skal gå og i hvilken takt.» (Olsen, 2004) Foto: Christopher Olssøn likeverdigheten i relasjonen mellom partene i likemannssamtalen: «Jeg kan være en medgåer. Jeg går ved siden av deg, men det er du som bestemmer hvor vi skal gå og i hvilken takt. Jeg er i ditt terreng, du er kjentmannen. Det er bare du som vet hva som er viktig eller ikke, riktig eller ikke. Det er bare du som kjenner sannheten om deg. Jeg kan spørre og jeg kan lytte, jeg kan undres og jeg kan gjenkjenne. Vi har like eller ulike oppfatninger og erfaringer og det er dine som gjelder for deg. Det innebærer at jeg faktisk tror at du vil finne løsninger på spørsmåla og problemene dine. Jeg kan være en samtalepartner på veien. Å være medgåer innebærer respekt: at jeg gir deg samme rett til å være deg, som jeg til å være meg. Hvilken frihet! Jeg behøver altså ikke å vite hva som er riktig svar eller løsning for deg Jeg kan aldri løse dine problemer, det er det bare du som kan. Men jeg kan være sammen med deg en tid til du finner svarene.» (Olsen, 2004) Som likemann har du en flott mulighet til å være en medgåer for andre. Du kan lytte, undres, gjenkjenne og dele av egne erfaringer. Samtidig skal du skal ha respekt for andres følelser, tanker og meninger. Du skal gi rom for at hver enkelt finner sine egne løsninger og måter å takle ting på i sine liv, slik som du finner dine i ditt liv. Å ha en funksjonshemning gjør noe med oss «En funksjonshemning eller en alvorlig sykdom gjør noe med oss. Det kan oppleves som en katastrofe som stiller alt annet i skyggen. Det kan også mobilisere uante krefter» (Olsen, 2004). Mennesker reagerer ulikt på sykdom og takler derfor hverdagen med sykdom ulikt. Noen finner raskt strategier som gjør det lettere å håndtere hverdagen og leve et fullverdig liv, mens for andre tar det lengre tid «å komme tilbake» som en aktiv deltaker i familie, jobb og vennekrets. Det er viktig å ha forståelse for at det kan ta tid å finne fotfeste igjen etter at sykdom rammer. Det er også normalt å bruke tid på å sørge over gradvis tap av helse og bearbeide følelser knyttet til sykdomsutbrudd eller sykdomsforverring. For mange vil det å bli funksjonshemmet oppleves som en krise i livet. Som likemann bør man kjenne til definisjonen på hva en krise er og hvordan forløpet normalt vil være. Opplevelsen av å være i krise Begrepet krise blir gjerne definert som en situasjon der personens ressurser og evne til mestring er utilstrekkelig i forhold til de krav personen stilles overfor. I krisesituasjoner kan vi derfor oppleve en følelse av å miste fotfestet for en kortere eller lengre periode. Hvordan vi opplever og takler en krise avhenger av om situasjonen kom brått eller uventet, eller om den har utviklet seg over tid. Andre faktorer som spiller inn er alder, kjønn, nettverk, livserfaring, kultur osv. Det handler om å håndtere redsel og usikkerhet for situasjonen og framtiden, og bekymringer i forhold til varige og dramatiske endringer i livet. Det er viktig å presisere at ikke alle opplever å komme i krise i forbindelse med sykdom, og ikke alle går igjennom alle faser. Et kriseforløp deles gjerne inn i fire faser: sjokk reaksjon bearbeiding nyorientering. I sjokkfasen domineres følelsen av å befinne seg i et følelsesmessig kaos, hvor alt føles fjernt og uvirkelig. 11

12 En kan oppleve manglende kontroll, handlingslammelse, hysteri eller forvirring. Noen beskriver det også som «å gå ved siden av seg selv». Når det langsomt går opp for oss hva som er skjedd kan vi si at vi er i reaksjonsfasen. Ofte snakker vi da om fire hovedreaksjoner: sinne, gråt, latter (hysterisk) og taushet. Vi reagerer ut i fra de måter vi kjenner hjemmefra eller fra kulturen vår. Ingen måter å reagere på er feil eller riktig. At noen er taus behøver ikke å bety at han ikke reagerer, men at reaksjonen er taus. Når de voldsomme følelsesmessige reaksjonene begynner å slippe taket, og vi begynner å akseptere det som har skjedd, er vi over i bearbeidingsfasen. Vi begynner gradvis å ta inn over oss og akseptere det som har skjedd. Vi søker kunnskap om situasjonen og mulige konsekvenser for våre liv. Vi ser at varige endringer vil føre til en ny livssituasjon. Det handler om å finne fram til selvrespekt, uavhengighet, og selvstendighet innenfor de rammer som nå er skapt. Vi har beveget oss over i nyorienteringsfasen når vi opplever at livet igjen har verdi. Vi fatter nytt mot, får tilbake selvfølelsen, får nye verdier, og ser at livet har mye å by på. Vi kan gråte lettere, lar oss kanskje glede lettere og kan lettere bli sinte. Vi har kanskje fått nye interesser og prioriterer annerledes. Nuet dagen i dag blir for mange svært viktig. Mestring av kronisk sykdom For å takle de vanskelige følelsene som gjerne kommer i forbindelse med kronisk sykdom eller en funksjonshemming, tar vi gjerne i bruk ulike strategier for mestring. For deg som likemann kan det være greit å ha kjennskap til dette. Det kan gi en forklaring på hvorfor vi reagerer ulikt i tilsynelatende like situasjoner. Avledning hjelper oss til å trekke oppmerksomheten bort fra det vanskelige og over på noe mindre problemfylt. Ved å tenke på noe annet enn sykdommen får vi en pause fra det vonde Bagatellisering demper bekymringer som gjerne knytter seg til kronisk sykdom. Situasjonen oppleves gjerne mindre tyngende når vi lærer oss til å tenke «det er da ikke så ille det kunne vært verre» Sammenligning handler om å sammenligne oss med andre som har det verre enn oss. Ved å si til seg selv at det finnes mange som har det verre blir egen sykdom lettere å bære Unngåelse handler om at vi lar være å utsette oss for vanskelige og ubehagelige situasjoner som vi vet kan skape problemer for oss Ønsketenkning er en form for virkelighetsflukt. Det kan handle om å ha en drøm om å bli frisk eller vinne i lotto. Ønsketenkning lar oss ta pause fra den strevsomme hverdagen med sykdom Redefinisjon betyr at vi tar meningen med livet opp til fornyet vurdering. Typisk utsagn her er «etter at jeg ble syk har jeg begynt å glede meg mer over de gode dagene» Foto: Christopher Olssøn 12

13 Hvordan komme i gang? I LHL organiseres og drives likemannsarbeidet i regi av lokallagene. Det er lokallagene som bestemmer hvilke likemannsaktiviteter de vil ha, og det er lokallagene som rekrutterer og sørger for opplæring og oppfølging av «sine» likemenn. Hvilke likemannsaktiviteter et lokallag driver vil i hovedsak være avhengig av to ting: Hvilke likemenn som stiller seg til rådighet, og hvilke aktiviteter laget ønsker og medlemmene etterspør. Når et lokallag skal igangsette og drive en likemannsaktivitet skal dette vedtas i styret. Forut for dette bør laget ha diskutert hvilken aktivitet det vil ha, hvem som skal være likemann eller likemenn, hvem tiltaket skal være for, hvor og når aktiviteten skal foregå. Ved å gjøre denne «forankringen» vil lokallaget føle et større eierskap til aktiviteten. Laget vil lettere kunne følge opp likemennene med for eksempel tilbud om kurs og veiledningssamtaler, og organisere nettverk med andre likemenn også på tvers av lokallagene. HUSKELISTE Før laget starter en likemannsaktivitet kan det være greit å gå igjennom denne huskelisten. Ikke alle punktene vil være aktuelle for alle tiltak, men de kan være nyttig å gå gjennom denne listen uansett. Hvilken likemannsaktivitet ønsker laget å sette i gang? Har laget noen som ønsker å være likemenn i denne aktiviteten? Er aktuelle likemannkandidater egnet til nettopp denne aktiviteten? Finnes det kurs som likemannen eller likemennene kan være med på? Hvem er målgruppen for denne aktiviteten? Hvor skal aktiviteten foregå? Trengs det spesielle lokaler, slik som gymsal eller svømmebasseng? Koster det noe å leie lokaler? Når skal aktiviteten foregå? Husk at aktiviteter som går på ettermiddagen eller kvelden vil flere kunne være med på, også de som er yrkesaktive. Trengs det utstyr? Eksempler på det kan være CD-spiller eller gymmatter (til trimgruppe), staver (til stavgangsgruppe) eller telefon (til telefontjeneste). Hvem skal i så fall kjøpe eller skaffe dette? Markedsføring. For å få deltakere til aktiviteten må den gjøres kjent. Tenk målgruppe når tiltaket skal gjøres kjent. Det finnes mange kanaler for markedsføring: lokalavisen Facebook kommunens hjemmeside medlemsblad legekontoret frisklivssentralen folkehelsekoordinator nærmeste lokalsykehus Budsjett. Selv om de fleste likemannstiltak tilsynelatende koster lite eller ingenting å drifte, kan det være lurt å få en oversikt over eventuelle utgifter og inntekter. Det kan dreie seg om kjøregodtgjørelse til likemannen, kursavgift til likemannskurs, leie av lokale, kaffe, frukt, innkjøp av utstyr etc. Likeledes bør man se mulighetene for inntekt. Finnes det midler det kan søkes på? Det anbefales å melde inn likemannsaktiviteten som kurs, da kan laget søke om studiemidler gjennom Studieforbundet Funkis (se siste punkt i dette kapitlet) Samarbeid. Er det andre frivillige organisasjoner det vil være naturlig å samarbeide med? 13

14 Likemannsarbeidets mange muligheter Så lenge laget har fokus på at det legges til rette for erfaringsutveksling i sine likemannsaktiviteter, er det nesten bare fantasien som setter grenser for hva som kan være det. Videre skal likemannsaktiviteten ledes av en eller flere likemenn, og den skal være organisert. Laget kan ha ulike former for likemannsaktiviteter. Dersom lokallaget har likemenn som stiller seg til disposisjon som samtalepartnere for hjerte- og lungesyke eller pårørende, kan en for eksempel ha følgende likemannstjenester: Kontakt med likemenn på telefon. Det anbefales at dette tilbudet er tilgjengelig på et fast tidspunkt på faste dager, for eksempel mandager kl 18:00-19:00. Laget bør skaffe en egen telefon til dette formålet, og det bør legges inn beskjed på svareren når telefonen er skrudd av Hjemmebesøk av likemenn eller besøk av likemenn på institusjon etter avtale Tilbud om kontakt med likemenn på det lokale LHL senteret eller på annen adresse Likemannstjeneste på sykehusets avdelinger. For å være likemann og stille som samtalepartner på sykehusets avdelinger skal en ha gått på kursene «Grunnkurs i likemannsarbeid» og «Likemannstjeneste i sykehus» i nevnte rekkefølge. De som ønsker å være likemann på sykehus skal godkjennes særskilt for dette. Det kreves også at likemannen skriver under på taushetsløftet og er innforstått med hva dette innebærer Likemannstjeneste på sykehusets lærings- og mestringssenter. Her gjelder de samme kravene til opplæring og godkjenning som ved likemannstjeneste på sykehusets avdelinger Dersom laget har likemenn som ønsker å aktivisere og instruere andre, vil det være naturlig at laget driver en eller flere av følgende gruppebaserte likemannsaktiviteter: Samtalegrupper (erfaringsgrupper/støttegrupper) Trimgrupper med treningsprogram utviklet spesielt med tanke på hjerte- og lungesyke. LHL har laget øvelsesprogrammene «Fysisk aktivitet nivå 1, 2, 3» og «Vanntrim». Det arrangeres årlig flere likemannskurs for triminstruktører der det gis opplæring i disse programmene. Øvelsene gjøres til musikk, og det er laget CDer både med og uten instruksjon Trimdans Tur- og stavgangsgrupper Andre former for fysisk aktivitet i grupper (f.eks bowling, golf, boccia, sykling, ski) Matlagingsgrupper. LHL har i samarbeid med Norges Diabetesforbund utarbeidet kurset Matglede. Kurset består av et studiehefte og et oppskriftshefte. «Matglede» kan organiseres som både kostholdskurs og likemannsgruppe. Hobbygrupper (treskjæring, håndarbeid etc) Foto: Christopher Olssøn 14

15 Foto: Christopher Olssøn Økonomisk støtte til likemannsarbeidet Likemannsmidler LHL sentralt søker og mottar årlig et statstilskudd til organisasjonens likemannsarbeid. Dette tilskuddet (likemannsmidlene) benyttes til å produsere informasjons- og studiemateriell til likemannsarbeidet, og til å avholde kurs for likemenn. LHL fordeler en stor del av egne midler til lokallagene for etablering og drift av lokale aktiviteter og likemannstiltak. Lagene søker LHL sentralt om støtte til lokale aktiviteter og likemannstiltak en gang i året. Søknadsfristen er 1. april, og tildelte midler blir som regel utbetalt lagene i løpet av mai måned. Rapportering på bruk av tildelte midler skjer ved at lagene sender inn årsberetning og regnskap. Eksempler på utgiftsposter som det kan søkes støtte til er: lokalleie, annonsering, telefon- og transportkostnader. Likemannsmidlene kan ikke brukes til honorar/lønn eller til innkjøp av utstyr til likemannstiltaket. Innmelding av likemannstiltak som kurs Det er fullt mulig å motta voksenopplæringsmidler til å gjennomføre et likemannstiltak. Begrunnelsen er at erfaringsutveksling er en godt egnet metode for læring for voksne. Når det gjelder trimgruppene er begrunnelsen at disse aktivitetene er viktige for mennesker med en hjerte- eller lungesykdom. Øvelsene viser hvordan og hvorfor de kan bruke fysisk aktivitet som mestring og forebygging av sykdom, og deltakerne får kunnskap om hvilke øvelser som vil gjøre dem i stand til å bedre egen helse og livssituasjon ut fra diagnose og fysiske helsetilstand. Trimgruppene er en god møteplass for erfaringsutveksling og læring. For å få voksenopplæringsmidler, må tiltaket meldes inn til Studieforbundet Funkis. Dette kan gjøres på et papirskjema (dersom dere har svært få kurs i løpet av året) eller ved å benytte det elektroniske programmet KursAdmin. Et kurs må vare i minimum 8 timer, men det er ingen øvre begrensning i antall timer. Deltakerne skal registreres med navn, adresse, kjønn og fødselsdato/år. Husk å krysse av for frammøte. Frammøteskjemaet må inneholde dato og antall timer for hver gang. Når tiltaket avsluttes, fyller dere ut regnskapet og skriver under med navn og dato. I KursAdmin er innlogging godkjent som signatur. Tilskudd Har dere få eller ingen utgifter, kan dere rett og slett droppe regnskapet. Dere vil da motta en minstesats på 400 kroner. Dersom dere imidlertid har store utgifter (f. eks. til leie av lokale, lønn, materiell etc.), kan dere fylle ut regnskapsdelen og dermed motta 100 kroner per time. Dette forutsetter at utgiftene er 100 kroner eller mer per time. Hvis utgiftene for eksempel bare utgjør 80 kroner per time, er det dette dere mottar i støtte. VIKTIG: Summen av likemannsmidler, voksenopplæringstilskudd og eventuelle andre tilskudd må ikke overstige de faktiske utgiftene dere har i forbindelse med tiltaket. 15

16 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: Besøksadresse: Storgata 33 A, 6. etasje, 0184 Oslo Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo LHL et bedre liv LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, er en landsomfattende interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Alle som støtter LHLs formål, kan bli medlem. LHL har ca medlemmer fordelt på 270 lag. LHLs visjon: Et bedre liv Verdiene solidaritet, kunnskap og handlekraft skal prege LHLs virksomhet og kultur. LHLs formål Fritt og uavhengig påvirke samfunnet til full likestilling og deltakelse Drive helsefremmende arbeid og informasjon for å skape en sunn livsstil Være hjerte- og lungesyke og deres pårørendes samlingspunkt og nettverk Utvikle tjenestetilbudet til hjerte- og lungesyke og deres pårørende Styrke samholdet blant funksjonshemmede LHL driver likemannstiltak, politisk påvirkningsarbeid, informasjonsvirksomhet, kurs og opplæring, og har eget pasientombud. LHL har tilbud innen utredning, behandling, rehabilitering og forebygging på Feiringklinikken, Glittreklinikken, Røros Rehabilitering, Krokeide Rehabilitering, Nærland Rehabilitering og Skibotn Rehabilitering. LHL gjennomfører årlig to kampanjer, en kolskampanje og Hjertelig hilsen, som handler om hjerte- og karsykdom. lhl.no