Oppsummering innspill Strategiseminar april 2010.

Transkript

1 Oppsummering innspill Strategiseminar april Innspill fra RHF 1. Hvedknklusjn Mange spørsmål/løse tråder g få svar. Likevel er trenden frtsatt funksjnsfrdeling g derved økt press på transprttjenestene inkl luftambulansetjenestene. 2. Helse Nrd Ser fr seg at trenden vil være at transprtbehvet vil frtsette å øke. Dette kmmer sm en knsekvens av strukturelle endringer. Økningene vurderes til ikke å bli dramatiske (hva sm måtte ligge i det). I arbeidet med Lkalsykehusstrategien er det lansert frslag m lkalsykehus uten kirurgisk døgnberedskap. Dett går verken flertallet i arbeidsgruppen eller de fleste høringsuttalelsene inn fr. (Min kmmentar: Det ligger sm en viktig gjenganger i anbefalingene at innenfr mange medisinske fagmråder skal disse minst tilbys på et sykehus pr HF.) Utredninger av beredskap i nrdmrådene inkl Svalbard er ikke ferdig, men luftambulanse er et tema. T helikptre til Sysselmannen er gså et tema. Fem ulike strategier fr traumerganisering er under utredning: 1. Dagens rganisering (svært kstbar g lite bærekraftig) 2. Småsykehusene skal ikke mtta traumepasienter 3. Ett traumesykehus i hvert HF 4. Kun 2 traumesykehus i HN 5. 5 traumereginer basert på vurdering av frsvarlighet i tid/avstand Knkrete diskusjner i fagavdelingen i Helse Nrd mfatter blant annet: Ett akuttsykehus (traumesykehus) i hver regin? Prehspitale ressurser må styrkes kanskje må det investeres i et nytt helikpter? Lften bør ikke ha akuttberedskap men kun tilpassa akuttberedskap? Usikkerhet rundt Kirkenes, Stkmarknes g Narvik Helgeland; 2 jevne akuttsykehus men ikke behv fr mer enn 1? Knsekvenser ble knkretisert til følgende: Intensivplan: Ikke betydelige knsekvenser Traumesystem: Avhengig av hvr man lander flere traumepasienter pr år med luftambulanse Videre utredning m knsekvenser fr amb / luftambulanse Fr psykiatritransprter ble det fkusert på at helsevesenet må selv ta en større andel av ledsaging g at kmpetansen må økes på dette. Samarbeidsrutinen må følges g det må jbbes fr bedre tillit mellm de ulike aktørene. 3. Helse Midt-Nrge Har startet revisjn av prehspital plan. Den blir ferdig ila Strategi 2020 skal bakes inn i planen. Strategi 2020 bygger på følgende hvedmmenter:

2 1. Beflkningens sammensetning g behv endres 2. Tydeligere krav til dkumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktr 4. Øknmisk vekst bremses fr spesialisthelsetjenesten Utkast til Strategi 2020 har høringsfrist 20. mai, g skal besluttes i styremøte 24. juni. Mer knkret får vi ikke før det, men vi må lese gjennm dkumentene g kmmentere der det er behv. Helse Vest Representanten meldte frfall, men versendte strategiplan fr Helse Fnna g Helse Førde. Ingenting her, eller i nen annen verrdnet eller siderdnet (Bergen, Stavanger) plan vil etter sigende få knsekvenser fr luftambulansetjenesten. Dg har Helse Fnna, g andre krefter i reginen, ved flere tilfeller krevd/freslått en ny helikpterbase i mrådet. Dette er tilbakevist av Helse Vest ved flere anledninger. Helse Førde har freslått en del endringer de mener ikke får nen knsekvenser frdi typiske luftambulanseppdrag allerede går til Førde g Bergen. Min kmmentar var at endringene KAN medføre lengre transprter m ikke flere uten at dette er påvist. 4. Helse Sør-Øst Fremtidig rganisering av de prehspitale tjenester er under utredning. Oppdraget i så måte er beskrevet slik: Gi en krtfattet beskrivelse av utfrdringene vi står verfr når det gjelder rganiseringen av de prehspitale tjenestene. Beskrive g vurdere alternative mdeller fr styring g rganisering av de prehspitale tjenestene, herunder redegjøre fr frdeler g ulemper ved, g frutsetninger fr: Å videreføre dagens mdell. Alternative mdeller fr felles styring g rganisering av de prehspitale tjenestene Frutsetningene fr at de ulike mdellene kan gjennmføres, samt mdellenes knsekvenser fr behandlingsfrløp g samlede ressursutnyttelse skal beskrives. Beskrive g vurdere alternative driftsmdeller fr AMK, sm sikrer enhetlig/helhetlig drift g eventuell reduksjn i antall lkasjner, herunder frdeler, ulemper g frutsetninger fr at dette kan gjennmføres. Vurdere hvilke krav til kmpetanse sm skal legges til grunn fr de prehspitale tjenestene i Helse Sør-Øst. Utfrdringene knyttet til utredningen er listet: Tjenesten er rammefinansiert, g finansiering er ikke knyttet pp mt reelle ressursbehv eller pp mt kvalitative parametere Løpende vekst i aktiviteter (demgrafi, strukturendringer) samt manglende styring ver rekvirenter gjør at det er krevende å verhlde budsjettrammene. Det er relative ulikheter mellm sykehusmrådene både når det gjelder rganisering, ressurstilgang, eierfrhld, kvalitet, transprt lengde g antall, legeressurser (virksmheter med luftambulanse har større tilgang). Aktivitetene innen de prehspitale fagmrådene preget av lkale frhld (demgrafi, gegrafi, sykehusstruktur), g det er vanskelig å finne måleparametere sm gjør det mulig å sammenligne kvalitet g ressursbruk fr tjenesten. Luftambulansetjenesten er sentral, g det kan stilles spørsmål ved hvrdan tjenesten krdineres innad i reginen. Frskning gjennmføres i flere av tjenestene, men hvedtyngden av frskningen er drevet fra g i Osl Prehspitale tjenester er 80 % knyttet til eget sykehusmråde, men det er gså utfrdringer knyttet til ineffektive grensesnitt mellm sykehusmrådene (mulighet fr synliggjøring g felles bruk av ambulanser, helseekspresser, taxi g luftambulanse).

3 Press på kapasiteten i ambulansetjenesten gjør at respnstiden fr akutte ppdrag er svakt økende samtidig sm planlagte pasientverføringer fra sykehus g andre helseinstitusjner ikke gjennmføres tilfredsstillende, dvs. effektivt g frutsigbart Skjerpede krav til autrisert bemanning i ambulansetjenesten er krevende særlig fr de sm pererer i grisgrendte strøk, g flere vil i verskuelig fremtid slite med å skaffe frskriftmessig bemanning under smmerferieavvikling. Manglende reservefunksjner mellm AMK-sentralene Medisinskfaglig utvikling åpner fr at stadig mer kmpliserte behandling kan gjennmføres prehspitalt, uten at disse utfrdringene gjenspeiles i rammer fr pplæring g investeringer. Innkjøpssamarbeidet mellm de prehspitale tjenestene er ikke gdt utviklet Etter innspill fra fagrådet skal Helse Sør-Øst utfrme en reginal plan fr rganisering av de prehspitale tjenestene På spørsmål m evt bedre luftambulansedekning refereres de t stedene det har vært initiativ, nemlig Innlandet g Haukeligrend. Det er uansett alt fr tidlig å knkludere begge, en eller ingen av disse.

4 Ambulansehelikptertjenesten. Du har redegjrt fr innspillene (samt vedleggene) fra RHFene i din ppsummering fra seminaret. Vedlagt følger min presentasjn sm hadde utgangspunkt i vår SWOT-analyse. Følgende hvedtema ble diskutert på bakgrunn av SWOT g innspillene fra RHFene: 1. Behv fr etablering av nye baser/flere helikptre - Grvt sett kster en base MNOK - I media g fra medisinske miljøer er det fremmet behv fr ny base/styrking i: Harstad, Trndheim, Innlandet, Telemark/Haukeligrend, Fnna - Før vi utvikler/styrker tjenesten må vi vurdere: Bruker vi ressursene rett? Flyr vi de rette ppdragene? Bruker vi pp ressursene unødig? Flyr vi pp ressursene uten streng priritering? Er det riktig å bruke så mye ressurser på RT-trening på ALLE basene? Bruk av legebil? Duty legebil medfører redusert tilgjengelighet av LAT. Kan legebil erstattes av andre i fretaket? Langt billigere enn å sette inn helikpter nr Subpart Q helikpter - Hvis det bli likelydende krav sm fr FW: - behv fr tilnærmet dbling av crew/kstnader, behv fr flere helikptre til samme tjenestenivå. Mulige knsekvenser: gå av nattberedskap?/sentralisere baser?/avvikle enkelte baser? Eierne må være frberedte på en nær dbling av kstnadene av RW-tjenesten ANS må være kmpetansesenter. ANS kan lage analyse av scenari? 3. Crewknsept - Crewknseptet kmmer sm en følge av Redningsteknisk nivå, instrumentflyging, krav til tjenesten. Knseptet utfrdres: Størrelsen basert på pasientbehv. En medisinsk plattfrm, g utviklingen må være basert på vettuge analyser. I fremtiden må vi kanskje gå brt fra en ensidig standardiseringstanke, g differensiere flåten Fremtiden vil bringe flere verføringer = behv fr større helikptre Å være alene behandler i kabinen er i økende grad UT, - det er økende behv fr 2 behandlere = større helikptre = større landingsplasser - Tanke: skille ut spesialtjenester, etablere egne tilbud sm bryter med standard fr øvrig i LAT 4. Sentralisering av AMK-funksjnen - En sentralisering av funksjnen frventes å gi bedre ressursstyring 5. Tilrettelegging av landingsplasser - Landingsplasser (krav til disse) er en funksjn av størrelsen på helikpteret (se venfr). - Etablere prsjekt fr landingsplasser 6. Utvikling av tjenesten videre - Oppdragsprfil hva skal LAT drive på med - Utvikling innen instrumentflyging, All Weather flyging - Utvikling innen det redningstekniske fagfeltet/nivået ANS må vurdere å styrke kmpetanse g analysekapasitet

5 Oppsummering: - Behv fr faktabasert vurdering/analyse av fr utvikling av tjenesten. Eierne skal være premissleverandører - Den nasjnale verbygningen av tjenesten må styrkes - Svært viktig med gd dialg mellm ANS g RHFene - ANS må ha gd ressursversikt - ANS bør videreutvikle g styrke kmpetanse/analysekapasitet, få pp FU - Størrelse på helikpter g crewknsept er en følge av pasientbehvene g ppgavene sm pålegges tjenesten

6 Ambulanseflytjenesten Grethe Bru g Geir Braathu innledet med fredrag rundt ambulanseflysituasjnen i Finnmark, blant annet sett pp mt økt bruk av bilambulanse.(se vedlagte fredrag). De uttrykte bekymring fr akuttberedskapen fr ambulanseflyene i Finnmark. Etter innledningene g presentasjn av SWOT-analysen ble det diskusjn rundt følgende tema: 1. Ambulanseflyberedskapen i Finnmark ble debattert. Ambulanseflyene i Finnmark flyr en langt større andel av sine ppdrag sm primærppdrag sammenlignet med flyene i resten av landet. Det er indikasjner sm kan tyde på at denne beredskapen har vært under press de siste årene. Andel sekundærppdrag har økt, ne sm kan gå på bekstning av tilgjengelig beredskap fr primærppdrag. Samtidig har utførte ppdrag med bilambulanse hatt en markant økning. Det har kmmet en del muntlige tilbakemeldinger sm går på at pasient burde vært fraktet med fly i stedet fr bil. Økningen i bruk av bilambulanse er imidlertid ikke unik fr Finnmark, men er en utvikling man gså ser på landsbasis. Det er gså viktig å ta med at stre deler av årene 2008 g 2009 må betegnes sm unntaks perider når det gjelder hva sm vil være tilgjengelig beredskap på ambulanseflyene. Vi har vært igjennm perider med piltmangel, flysykepleiermangel samt økende grad av utmelding grunnet teknisk feil med en aldrende flypark. Antall pilter er nå i henhld til ny kntrakt, g nye fly fases gradvis inn i tjenesten i tiden framver. Det pplyses gså at bemanningen på flysykepleiersiden er styrket. Når nye fly er på plass g har vært i drift ver en peride vil en ha bedre grunnlag fr å vurdere m ambulanseflyberedskapen i Finnmark er under press. 2. Det ble drøftet hvrvidt det i framtida kan være gunstig med en differensiert flyflåte i tjenesten, med intrduksjn av en flytype t med bedre kapasitet fr lengre turer g kanskje i frm av jetfly med høyere hastighet. Enighet m at det vil være frdeler med en slik flytype ved fr eksempel Svalbard ppdrag, ppdrag Kirkenes-Trmsø, Trmsø-Gardermen etc. Særlig en frdel i frhld til perativ evne fr å fly til Svalbard, men gså mange frdeler knyttet til økt hastighet g derved reduserte flytider. Krtere flytid er ikke bare en frdel fr pasientene, men gir gså gevinster i frhld til tilgjengelig Flight Duty hs besetningene. 3. Vaktene på ambulanseflyene er i dag inndelt i t vakter per døgn a 12 timer, typisk dagvakt g nattevakt. I følge myndighetspålagte arbeids g hviletidsbestemmelser må besetningene før de kan starte neste vakt hvile ned tilsvarende den tid de har vært på jbb frutgående vakt, dg minimum 12 timer hvile. I g med at piltene har en turnus sm innebærer at de går flere vakter i strekk, er tjenesten svært sårbar fr ppdrag mt slutten av vakta. Flyr man ver vaktavløsningstidspunkt får dette knsekvenser fr når besetningen kan starte neste vakt, g gir utmelding. En tredeling av vaktdøgnet vil styrke beredskapen g gi en mer rbust tjeneste. Strt sett enighet i at en slik løsning vil være en frdel, men vil kunne utløse høyere kstnader på grunn av mulig økt persnellbehv. Kanskje en treskiftsrdning kan være en løsning på et utvalg baser? 4. Sykehusenes utskrivningsplicy har str innvirkning på behvet fr ambulansefly ne sm igjen kan legge press på akuttberedskapen på ambulanseflyene. Kan denne plicyen ses nærmere på g vurderes?

7 Medisinsk tjeneste 1. Vi inviterte t eksterne innledere, g de deltk i den etterfølgende debatt. Begge er anerkjente kapasiteter innen vårt fagmråde. Bjarne Hunnestad Vikenes er seksjnsverlege ved Haukeland universitetssykehus g medisinsk leder ved luftambulansebasen i Bergen. Har er fr tiden gså luftambulansekrdinatr i Reginalt akuttmedisinsk kmpetansesenter (RAKOS) i Helse Vest. Jan Erik Nilsen er daglig leder i Nasjnalt akuttmedisinsk kmpetansesenter (NAKOS) ved OUS. Også han er anestesi- g luftambulanselege g har nylig fra fratrådd stillingen sm medisinsk direktør i Stiftelsen Nrsk Luftambulanse. De fikk følgende bakgrunn fr sine innlegg: Den medisinskfaglige utviklingen frambringer stadig nye behandlingstilbud, g sykehusene frdeler i større grad ppgavene mellm seg. De prehspitale tjenestene får stadig nye utfrdringer når mer avansert behandling skal utføres før g under transprt. Luftambulansetjenesten er spydspissen i dette arbeidet, g må ta hvedansvaret fr utviklingen innen transprtmedisin. Våre valg av flyperativt g medisinskteknisk utstyr legger premisser fr den medisinske virksmheten, så vel sm arbeidsmiljøet til medisinsk persnell. Samspillet mellm de perative g medisinske tjenestene er kritisk. De medisinske basemiljøene må samarbeide fr å utvikle et enhetlig medisinsk tilbud sm lever pp til dagens krav. Møter dagens luftambulansetjeneste de behvene helsefretakene har fr å kunne tilby gd pasientbehandling? Hvrdan ser dere fr dere mrgendagens tjeneste? Hvilke frventninger har dere til Luftambulansetjenesten ANS g hvilken rlle kan vi spille innen den medisinske tjenesten? Hvilke krav bør stilles til det medisinske persnellet? 2. Deres hvedbudskap til ss kan ppsummeres slik: Behvet fr kvalifiserte luftambulansetjenester vil øke Vksende beflkning g flere eldre Økte muligheter fr tidlig diagnstikk g avanserte intervensjner Endring i sykehusstruktur g økt funksjnsfrdeling Endret legevaktsstruktur, LMS Endret sykdmspanrama, flere naturkatastrfer (klimaendringer) Beflkningens frventninger til service g kvalitet øker Vi står gså verfr nen andre utfrdringer Økt innvandring behv fr kulturkmpetanse Mangel på helsepersnell, herunder i ambulansetjeneste Mulig ny nødmeldetjeneste (felles nødnummer g nødsentraler helsetjenesten taper kntrll) Det prehspitale fagmrådet Strt behv fr mer frskning g fagutvikling innen prehspital medisin Det må bli bedre samhandling mellm helseaktørene Det blir flere behandlingsmuligheter g behv fr mer avansert utstyr prehspitalt Det er behv fr bedre dkumentasjn g bedre IKT-systemer Det er behv fr bedre triage Det bør utvikles krav til respnstider g kvalitetssikring gjennm måling mt definerte kvalitetsindikatrer Frutsigbar kvalitet! Knkret fkusmråder innen luftambulansetjenesten En viktig premiss er at helsefretakene selv har vertatt den medisinske driften på basene g setter LAT i sammenheng med deres øvrige prehspitale tjenester. Det etableres egne klinikker/avdelinger

8 Nødvendig med et meget nært samarbeid mellm disse g LAT ANS - det medisinske miljøet ønsker mer invlvering Avklare eierskapet til virksmhetsdkumentasjnen hvem har behv fr hva LAT ANS har en viktig g nødvendig krdinerende rlle i utviklingen av en standardisert tjeneste gjennm utvikling av krav g standarder, samt kursknsepter Basestruktur g kapasitet bør vurderes Utvikle knsepter fr spesielt avanserte transprter LAT ANS bør ha en mer ffensiv hldning til en mderne medisinskteknisk utstyrspark Crew-knseptet bør evalueres Fkus på tilgang på kvalifisert persnell Rekruttering g seleksjn (Kvinner) Opplæring g trening Medisinsk ledelse g kvalitetssikring Infrmasjnsprgram/veiledning verfr rekvirenter av luftambulanse - Hva er et legitimt luftambulanseppdrag? Krdinering av helikptertjenesten; hvr mange AMK-sentraler? (Obs ny nødmeldetjeneste) Avklaring av legebilens rlle Landingsplasser er viktig både flyperativt g medisinsk arbeidet bør ha høy priritet 3. Innleggene g den etterfølgende debatten viste at Det er økende behv prehspitalt, g luftambulansetjenesten spiller en vesentlig rlle Framtiden er frskjellig fra frtiden vi må endre ss LAT ANS sin rlle er vesentlig fr den medisinske tjenesten Vi må sette krav g bidra til å utvikle standarder fr både persnell g praksis Vi må engasjere ss sterkt verfr rekvirenter g AMK i frhld til bruk av luftambulanse 4. Kmmentarer g anbefalinger Vi bør ha et meget åpent sinn når vi planlegger framtidens struktur g innhld i LAT. Det gjelder, basestruktur, fartøyer, crew-knsept g medisinsk utstyr. Vi utfrdres veldig i frhld til å engasjere ss i den medisinske delen av tjenesten. Det er tydelig at man i LAT ANS ser et verktøy til å fremme kvalitet g likeverdige helsetjenester. Det skyldes vår strategiske funksjn sm transprtør av svært syke pasienter, en funksjn sm gså er en frutsetning fr nødvendige strukturendringer i helsevesenet. Men vi utfrdres gså i frhld til å legge til rette fr frskning, fagutvikling g bedre pasientbehandling. Vi har iverksatt flere tiltak sm er relevante i frhld til de utfrdringer sm er nevnt. Utvikling av en Medisinsk standard fr luftambulanseleger (helsekrav samt fysiske g medisinskfaglige krav) kan vise seg å være banebrytende. Det er ikke mange tilsvarende standarder rettet inn mt leger i Nrge. Standarden vil gi føringer fr fagutvikling på det prehspitale mrådet g vil kunne ha betydning i debatten rundt en egen akuttmedisinsk spesialitet. En egen utfrdring vil være å følge pp med relevante kmpetansehevende tilbud (se under). Vår invlvering av det medisinske miljøet er kritisk. Det er bra at vi har mrganisert Medisinsk nettverk til å mfatte alle medisinske ledere. Funksjnen til Medisinsk materiellutvalg bør revurderes sm følge av dette. Vi bør gså se på vår egen rganisasjn i denne sammenheng. Av LAT ANS sine 22 hel- g deltidsansatte er det bare én med høyere medisinsk utdannelse. Vi er derfr sårbare på det medisinske mrådet.

9 Men uansett vil vi ha behv fr gde strategiske allianse- g samarbeidspartnere når vi utvikler vår rlle innen det medisinske fagmrådet. Jeg vil spesielt fkusere på vårt ansvar fr å legge til rette fr kmpetanseutvikling innen fly- g avansert transprtmedisin. I dag er det ingen instans sm naturlig kan eller vil påta seg ansvaret fr dette. Det finnes diverse relevante kurs på markedet, fr eksempel AHLR, ATLS, PHTLS, AMLS, Frsvarets krigskirurgikurs, Sivilfrsvarets samvirkekurs, men på flere mråder må det utvikles egne kurs fr luftambulansepersnell. Allerede i dag finnes det nen (perativt intrduksjnskurs fr LAT-leger, transprtkuvøsekurs, spesialtilpasset flymedisinsk kurs, fagdager), g vi deltar aktivt i flere av disse sm medarrangør g spnsr. Kursene kjennetegnes imidlertid av at de rganiseres av ildsjeler uten rbust administrativ støtte. De inngår ikke i en enhetlig g frpliktende kmpetanseplan. Stiftelsen Nrsk Luftambulanse (SNLA) har vært g er en viktig medspiller i flere kurs, g denne rganisasjnen signaliserer at den gjerne bidrar mer på vårt mråde i tiden framver. SNLA har en utmerket kursavdeling g er spesielt sterk på kursadministrasjn. Hvrvidt vi kan satse på et tungt g frpliktende samarbeid med SNLA på dette mrådet framver avhenger av andre pågående prsesser. NAKOS har sm et frmelt nasjnalt kmpetansesenter en legitimitet sm vi bør utnytte maksimalt, men kapasiteten er minimal. Vi bør vurdere m det bør etableres en styringsgruppe med representanter fra NAKOS g universitetssykehusene, sm definerer en utdannings/kursprtefølje fr luftambulansepersnell. Man kan frdele ansvaret fr de ulike kursene etter mdell fra kursene i spesialistutdanningene.

10 Media g kmmunikasjn Diskusjnen sm fulgte i etterkant av presentasjnen tk fr seg følgende tema; Navneskifte fr å skille seg fra stiftelsen. Flere frslag ble lansert så sm Statluft g Helsefly. Et ev. navneskifte kan redusere frvekslingen men det vil kreve en del ressurser fr å etablere det nye navnet. Spørsmålet er m det vil være verdt innsatsen. Har publikum behv fr å vite hvem vi er? Fr menigmann er det sannsynligvis ikke interessant hvem LAT er. Fr eierne bør det være viktig å vise hva helsekrnene går til. Vi bør bruke media, være praktive. Sørge fr at vår hjemmeside kmmer sm øverste svar ved bruk av søkemtrer Vi må aksepterer at SNLA har skapt seg en status/rlle i samfunnet. I stedet fr å utfrdre denne må vi skape vår egen platfrm/nisje. Vi bygger mdømme gjennm frtsatt å jbbe gdt på drift, levere gde saksinnlegg g innspill til eiere g dep. Bruk av ssiale nettverk det bør være et klart mål med bruken før vi tar disse i bruk. Brønnøysund-saken sm case. Vanskelig å se hva sm kunne vært gjrt annerledes g dermed skulle endret utfallet, men vi kunne kanskje være mer aktive i å ppklare det vi mente var desinfrmasjn?