Støttestenen. Årgang 22 nr Organ for loge nr. 67 Castrum. Alt hva I vil at andre skal gjøre mot Eder, det gjøre og I mot dem

Transkript

1 Støttestenen Organ for loge nr. 67 Castrum Årgang 22 nr Innhold: s2: OM har ordet, s3: Støttestenen gratulerer, s5: Informasjon fra Seniorklubben, Informasjon fra Nes-Odal Broderforening, s6: Lutefisken kom tidlig..., Installasjon i Finland, s7: Utviklingen av våre ritualer, Hvem sa hva..., s8: Derfor er hun en hun. Ridderskjold fra Riddergaten i Rhodos by, Rhodos Alt hva I vil at andre skal gjøre mot Eder, det gjøre og I mot dem 1

2 Kjære brødre! Overmester har ordet Som nyvalgt Overmester i loge 67 Castrum vil jeg først og fremst takke for den tillit dere har vist meg. Loge Castrum er, og har alltid vært, en veldreven loge, og det er derfor med stor ærbødighet jeg og det nye kollegiet, nå skal videreføre disse rike tradisjonene og den kulturen vår loge har. Betryggende er det også å vite at vår loge har mange dyktige brødre som en kan trekke veksler på i forskjellige sammenhenger. Utfordringene er mange, men vi gleder oss til å ta fatt på de neste 2 årene. En loge er en stor organisasjon, og i forbindelse med en Embedsmannsinstallasjon er det i alt ca. 90 verv i vår loge som skal bekles. Valgte og utnevnte embedsmenn, valgte og utnevnte nevnder, privatnevnd og vennelogekomité. Alle posisjoner er nå besatt, og jeg vil gjerne rette en takk til de som velvillig har påtatt seg en oppgave. Selv om vi har en veldreven loge, skal en vel ikke underslå at også vi har utfordringer som må adresseres i månedene/ årene som kommer. Hvordan skal vi kunne få brødre som ikke møter så ofte, eller ikke møter i det hele tatt, til igjen å komme på våre logemøter. Selv om Undermester alltid avslutter møtene oppe i salen med å oppfordre brødrene til å møte så ofte de kan, er kanskje ikke dette tilstrekkelig. Er vi ikke attraktive nok, hva kan vi i kollegiet gjøre, og ikke minst hva kan du som den enkeltes fadder gjøre. Vi har nettopp etablert «Unge brødres utvalg», og her har jeg stor tro på at vi har fått et instrument som både kan engasjere yngre brødre, samt at vi kan få nyttige innspill til videreutvikling av logens indre liv og hva ettermøtene skal inneholde. Dette kan være etisk post oppe i logesalen, eller foredrag/underholdning på ettermøtene. Vi har et stort aldersspenn i vår loge, og en skal vel ikke se bort i fra at den yngre garde kan tilfør logen noen nye tanker og ideer. Når det er sagt, vil jeg gjerne presisere at det som skjer oppe i salen med arbeidsritualer og gradsritualer selvsagt ligger fast som den viktige tradisjonsbæreren de er. I tillegg arbeider nå kollegiet med å se på forskjellige nevnder hvor det kan være naturlig å få inn yngre brødre som hospitanter. Vi er nå også i en overgangsfase når det gjelder oppsett av terminlisten, og hvordan vi programmerer gradspasseringene. Tidligere hadde vi terminfestet 2 innvielser og 2 gradspasseringer i hver grad i løpet av et år. Med den nye ordningen vil vi nå få 2 innvielser, men bare 1 gradspassering i hver grad i løpet av året. Når vi nå for fullt kommer over på den nye ordningen, vil dette skape flere O-møter hvor det på ettermøtene vil gi rom for forskjellig aktivitet. Rekrutering er et annet viktig tema som vi må sette i fokus. De siste årene har tilgangen på nye brødre vært lavere enn det vi har som målsetting i vår handlingsplan, og dette må vi i fellesskap forsøke å gjøre noe med. Vi skal selvfølgelig ha kvalitet fremfor kvantitet, men jeg tror noen og hver av oss kan fokusere litt mer på dette når det nærmer seg et informasjons- eller venneaften møte. Målsettingen må være at alle brødre skal ha minst ett fadderbarn. Til vår Embedsmannsinstallasjon i august fikk vi, tradisjonen tro, besøk av våre venneloger fra Finland og Sverige. Det er fantastisk å se at samarbeidet fortsatt, etter over 40 år, er levende og med entusiastiske brødre. Også her er det viktig å få med våre yngre brødre. Det å skape vennskapsbånd på tvers av landegrensene har en verdi som ytterligere beriker vårt logeliv. Jeg kan på det varmeste anbefale dere å være med til Stockholm 4. februar neste år for å overvære Embedsmannsinstallasjon i loge nr. 116 Birka. Høst er også tid for å avholde Minneloge. En tradisjon vi alternerer med loge 122 Gyldenborg om å avholde, og i år er det vår tur. Minneloge er som ordet sier, en logeaften hvor vi skal hedre og minnes våre avdøde brødre. Jeg både håper og tror at mange av dere vil møte opp for å vise våre avdøde brødre den respekt de fortjener. Vi skal heller ikke glemme at vi har tatt på oss et stort ansvar med å være moderloge for «Nes og Odal Broderforening». Oppstart av en ny loge gir store utfordringer til de som er medlemmer av broderforeningen, og jeg håper at de i løpet av dette kollegiets 2-års periode kan etablere seg som en egen loge på Årnes. Vår viktigste oppgave blir naturlig vis å støtte de i arbeidet der hvor det måtte være ønskelig. Vi har nå allerede hvert igjennom ilddåpen, med både logemøte og gradspassering. Utfordringene ligger og venter på oss med både gradspasseringer og ikke minst tildeling av 25 og 40 års Veteranjuveler. Til slutt vil jeg gjerne få ønske alle brødrene i loge 67 Castrum en riktig fin høst. Med broderlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Vidar Borge OM 2

3 Støttestenen gratulerer! Den Høye Sannhets Grad Knut Andreassen Den Edle Kjærlighet Grad Jon Åge Aarhus Tildeling av Den Høye Sannhet Grad Tradisjonen tro var det etter programmet tid for høytidelig tildeling av Knut Andreassen til Den Høye Sannhets grad. Bror Undermester ønsket velkommen og startet ettermøtet med å si at gode tradisjoner ikke skal brytes, hvorpå han utbragte «Det gode vennskaps skål». Deretter sang brødrene sang nummer 10. «Sannhet». Bror Overmester gratulerte Knut Andreassen med tildelingen av Den Høye Sannhets grad og innledet talen med at dette er en stor dag for logen. Han fortsatt med å lese opp tre sitater om Sannhet. Talen ble avsluttet med noen velvalgte ord og det ble utbredt en skål med påfølgende gratulasjoner. Bror Eks Hovedpatriark Ragnar Bjertnes benyttet anledningen til å informere om Leir nr. 25 Glomma og det videre arbeidet i leiren. Han fortalte litt om hva som er deres fokus og forskjellen mellom loge og leir. Talen ble avsluttet med lykkeønskninger og overrekkelsen av en folder om arbeidet i leiren. 3 Bror Undermester introduserte seg selv og som fadder begynte han talen med å si at han håper og tror Bror Knut vil komme til å trives her hos oss. Han fortsatt med å si at de tre gradene er selve grunnskolen i Odd Fellow arbeidet og repliserte at han nå som fullverdig medlem også har anledning til å være til stede på alle våre møter, med de rettigheter som følger. Videre uttalte fadderen at «det er nå, etter denne graden logelivet egentlig begynner». Det er da man har anledning til fult ut å delta i logens arbeide og våre nevnder. Videre sa fadderen at «du ble innviet litt for sent, du». «Det er nemlig først om to nye år du har anledning til å være med i noen av våre nevnder», «men så er vi så heldige at du allerede nå kan være med i Privatnevnden». Fadderen avsluttet talen med å takke for at Bror Knut ville være med han inn i «dette fantastiske fellesskapet» og gratulerte han med tildelingen av logens høyeste grad. Bror Knut Andreassen begynte sin tale med å si at han setter utrolig stor pris på å være en del av vårt fellesskap og syntes det allerede fra første stund har vært veldig givende. Bror Knut takket også sin fadder for at han under et jobbseminar ble overtalt til å søke medlemskap i vår loge. Han takket også fadderen for flotte ord. «Det er jo en rød tråd i dette her» sa Knut og henvende seg til en av brødrene i salen. «Du har vært på tilbudssiden og kjørt meg til og fra logemøtene.» Han takket for samtalene i bilen og fremhevet betydningen av det gode brorskapet som har utviklet seg. «Dette reflekterer tråden i vårt fellesskap», sa han. Under fortsettelsen av talen gikk Bror Knut tilbake til talen han holdt under innvielsen i vår loge. Han sa den gang noe om at dette fellesskapet vi deler gir harmoni og han håpet den gang at det samme fellesskapet også ville gi han noe av trygghet og verdi. I dag ble dette en sannhet sa han. Og takket alle sammen med å utbringe en skål for brødrene. Talen ble avsluttet med å hedre hans avdøde far (red anm. Jon Andreassen var medlem i loge nr. 67 Castrum frem til sin død i 2005) med en «sann» historie fra Finnmarksvidda. Historien om «Johann Pulk» på vårflytting av rein over vidda skapte begeistring og høylytt latter hos de tilstedeværende brødrene. For Redaksjonsnevnden, Bjørn Ramsland

4 VI TAKKER ALLE VÅRE STØTTEANNONSØRER! Vi støtter Odd Fellow Håper medlemmene støtter oss! Logeantrekket finner du hos Kongsvinger Farvehandel AS Tlf VC Kongsvinger Tlf HOLSÆTHER CATERING epost: - Høgspentvegen Kongsvinger Tlf Mob Velkommen til prøvekjøring av 2015 modellene G. Løkken Tlf

5 Informasjon om aktiviteten i Odd Fellow Seniorklubb i Kongsvinger. Sommerturen. Også i sommer, tradisjonen tro, reiste seniorbrødrene på sommertur. Vi startet opp fra gamle Taverna 2. Juni kl 10:00. Turen gikk først til Eidsvoll og en guidet tur i Eidsvolls Bygningen. På vegen dit hadde vi inntatt mat og forfriskninger og stemningen var god da vi svingte inn på parkeringen og gikk det korte stykket til bygningen i lett regn. Vi ble guidet i to grupper. Det var veldig interessant og historisk opplysende. Vi fikk se de historiske værelsene og hovedsalen hvor nasjonalforsamlingen satt i Vi fikk også se kjelleren selv om den ikke var en del av planlagt tur. Etter å ha takket guidene satte vi kurs for Stange og Atlungstad Brænderi. Vi ankom Mjøsas bredd i regnvær, men ble veldig godt mottatt av representanter for brænderiet og søstre og brødre fra Odd Fellow Treffen på Hamar. Her ble det servert en nydelig spekemat lunsj med tilbehør - brænderiets egen akevitt. Etter en orientering om stedets historie, livlige samtaler og bror formann Kaare Henry Skaares takk for maten var tiden inne for avreise til siste stopp. Vi skulle besøke det nye logehuset til loge nr. 59 Hermann Anker på Hamar. Her fikk vi kaffe og nydelig hjemmebakst i tillegg til orientering om det nye huset, prosessen til ferdig hus og omvisning. Etter kaffen tok vi fatt på vegen hjem over Nord- Odal. Etter en kort stopp ved Setersjøen ankom vi Kongsvinger kl 18:30 etter en fin dag. Besøk på Veteransenteret Bæreia 6. oktober. Vi møttes ved senteret ca kl 11:00. Alle ca 40 brødre kom seg dit uten noen felles transport. Været var strålende og Senterets beliggenhet var fantastisk. Vi ble tatt imot av logebror Kaare Lødding. Vi ble samlet i den nye konferanse salen i nybygget. Bror formann Svein Hanssen ønsket alle velkommen og rettet en stor takk til bror Kåre Lødding som ansvarlig for besøket. Bror sekretær Sverre E. Østbøll gikk igjennom fødselsdager siden forrige møte. Det ble så vist en informasjonsvideo om stedet og historien. Bror Kåre Lødding holdt så et foredrag om Senteret. I sitt foredrag kom han inn på den minnemynten som besøkende med bakgrunn fra tjeneste i utlandet 5 fikk når de var der. Blant våre besøkende brødre hadde vi Ole Sørli som hadde deltatt i Tysklandsbrigaden. Han hadde ikke mottatt minnemynten. Det ble da en kort seremoni og overrekkelse av minnemynten til Ole til alles begeistring og applaus. Etter avslutningen i konferanse salen ble det omvisning i Bygningsmassen Før vi inntok spisesalen til en flott treretters lunsj. Etter maten takket vi for oss og reiste hjem etter en fin og innholdsrik dag. Sverre E. Østbøll sekretær Info om utviklingen i Nes-Odal Broderforening. Mye har skjedd siden vi hadde våre lokaler i Vormsund nedlagte barneskole. Arbeidet med etablering i dagens lokaler startet allerede i mai Sommeren, høsten og mye av vinteren gikk med til forhandlinger med gårdeier og endelig en kontrakt om leie av 2dre etasje i Solberg gården i Årnes sentrum. Like før jul fikk vi også beskjed om å være ute av lokalene i Vormsund senest 15.februar 2015 Første møte i Solberg gården i kummerlige forhold ble holdt 24. Februar På det tidspunkt hadde vi startet forhandlinger med banker om byggelån. Dette gikk i orden på slutten av sommeren. Vi sendte tiggerbrev til alle logebrødre på Kongsvinger om et lite tilskudd til oppstarten. Responsen har dessverre vært mindre enn vi håpet på. Men kanskje kommer det mer. Planer for utbygging er diskutert og vurdert. Utleie av kontorer var et eget tema. Etter stor innsats fra brødre ble det ene kontoret pusset opp og leiet ut til Kvinnehelsa til akseptable vilkår. Det er skiltet med Odd Fellow over inngangen, spisesal og lobby er stort sett klare og logesalen står nå for tur, samt utleie av andre kontor. Stor innsats er lagt ned til nå,og vi har hatt møter med god stemning. Vi føler at vi nå kan ta imot besøk og håper på en klar logesal i begynnelsen av neste år. Vi i Nes-Odal Broderforening er optimister og ved godt mot. Årnes oktober 2015 Sverre E. Østbøll sekretær

6 Lutefisken kom tidlig til Castrum i år Bror Eks Overmester Oddvar Høgberg som kjøkkensjef flankert av Bror Overmester Vidar Borge som assisterende chef. Nok en gang var det duket for vennelogefest, og tradisjonen tro var det duket for lutefisk med tilbehør. Litt over 50 brødre med venner var tilstede for å smake på godsakene og det manglet ikke på noen ting. Middagen ble servert i to omganger og til dessert vanket det kaffe med kaker. Etter måltidet var det selvfølgelig fest med loddtrekning. Vennelogekomiteen benytter anledningen til å takke for oppmøtet og de premier som ble stilt til rådighet for utlodning. For dere som ikke denne gang hadde anledning til å være til stede, kan vi allerede nå røpe at det blir flere anledninger til før vi reiser til Stockholm. Bjørn Ramsland Det er årstider nok, men av alle der gis vil jeg tildele foråret første pris. For i den blir jo sommeren til som forgår og gir plass for det deilige efterår. Som innevarsler vinterens tid som er den hvor det ikke er lenge til forår igjen. Embedsinstallasjon i loge nr. 10 Sibbesborg Vi var 7 brødre som tidlig en tirsdag i september stablet seg inn i to biler og dro til Gardermoen hvor vi der møtte den siste for der å ta fly videre til Helsingfors. Etter ca en times flytur var vi i Helsinki. Her ble vi møtt av flere finske brødre som tok oss med til logegården i Sibbo hvor vi fikk servert en soppa med nogot attåt. Etter måltidet ble vi fordelt på våre finske verter og ble fraktet dit. Undertegnede ble kjørt av br. Overmester Christer Svedberg til hans hus hvor vi hadde noen timers avslappende samtaler. Etter gode samtaler og traktering kledde vi oss om og reiste til Logegården hvor det ble tid til en tur i baren som seg hør og bør. Undertegnede hadde fått det ærefulle oppdrag å fungere som Organist under installasjonen og fikk litt tid til øving og en gjennomgang av et rituale han aldri hadde sett. En artig opplevelse. Embedsmannsinstallasjonen av de nye embedsmennene med br. Jonas Packalen som ny Overmester i spissen, ble gjennomført på en korrekt og stilfull måte av broder Installator som kom helt fra Wasa for å gjøre denne jobben. Hans fungerende Storembedsmenn sammen med br. Stor Marsjall gjorde en glimrende jobb. Etter det rituelle var ferdig ble vi servert en velsmakende indrefilet med tilbehør til brodermåltidet av Rebekkasøstrene fra loge nr. 10 Ylva. Måltidet ble avsluttet godt inn i en ny dag og vi dro oss tilbake til våre verter. Den som vi alle syntes synd på var br. Installator som satte seg inn i sin bil og skulle kjøre 40 mil tilbake til Wasa for der å stille på jobb på morgenen. Samtlige brødre møttes tidlig dagen derpå ved Logegården før turen gikk videre til flyplassen for avreise tilbake til Gardermoen. I bagasjen hadde vi igjen med oss gode opplevelser og minner om den gode og varme vennskapen som er mellom våre venneloger. Kjell Bakken Piet Hein 6

7 Utviklingen av våre norske ritualer for brødrene. Fra Odd Fellow Bladet nr har vi hentet denne artikkelen skrevet av Eks Stor Sire Erik Evjen som også står bak oversettelsen og bearbeidingen av Odd Fellow Kantaten som brødrene i loge Castrum har oppført flere ganger. Ordenen utviklet seg meget hurtig i Amerika i begynnelsen av 1800-tallet. Vi kjenner til den veldige emigrantstrømmen fra Europa, og det var naturlig at det ble opptatt ikke-engelsktalende medlemmer i Ordenen. Dette var spesielt tysktalende emigranter og deres etterkommere. Etterhvert ble det stifte tysktalende loger, og naturlig nok ble ritualene oversatt til tysk. Likeledes ble ritualene oversatt til et slags skandinavisk. En dansk OF historiker kaller disse for de Tysk-norske Da Ordenen i 1870 ble innført i Tyskland, ble det her ingen vanskeligheter idet tyske ritualer var i bruk i USA, det var bare å ta i bruk et amerikansk-tyske ritualet. Som vi vet ble Ordenen ført videre til Danmark fra Tyskland. Spørsmålet reiste seg da straks om man kunne oversette ritualene til dansk. Tillatelse til dette ble naturligvis gitt, dog skulle logene i Danmark inntil videre arbeide med de tyske ritualer, inntil behørig oversettelse forelå. Man kan tenke seg hvor vanskelig det var å drive logearbeide på et fremmed språk, så det gjaldt hurtigst mulig å få ritualet på eget språk. Ritualenes ideologiske innhold skulle beholdes uforandret. Oppdraget gikk til den danske dikter Ernst von der Recke, som året før var blitt medlem av loge nr. 3 Nordstjernen. Det ferdige ritualet ble forelagt og godkjent av den danske Storloge på Storlogemøtet i 1894 og ble hilst med stor glede og tilfredshet. Disse ritualer er i bruk i Danmark fremdeles, og er stort sett de samme som vi benytter i Norge. Språkdrakten er nok flikket på etter hvert, men innholdet er uforandret. Hvem var så denne Ernst von der Recke? Som nevnt ble han innviet i loge Nordstjernen i Han følte stekt grepet av hele idéverdenen i Ordenen, og medvirket i 1896 ved opprettelsen av loge nr. 28 Hafnia. Han ble født 14. august 1848 i København. Hans far var oberst i artilleriet. Under skoletiden og studietiden følte han stadig trang til å dikte og skrive, tiltross for at han ikke hadde større tiltro til seg selv. Men allerede som 14-åring fikk han sitt første skuespill antatt på det Kgl. Teater, Bertrand de Born, som ble en stor suksess. Det var et drama, og i avisomtalen heter det: Det er som et gjenskjær av vårt lyriske drama, fra det vakreste blomstringstid. Han fikk antatt flere skuespill, som gjorde stor lykke. I 1890 ble han tildelt en livsvarig årlig diktergasje på kr. 2000,-. Han utga 8 samlinger lyriske dikt, som vakte stor oppmerksomhet. Likeledes et verk i 4 bind: Danske Fornviser, som ble tilegnet Odd Fellow Ordenen. Han hadde også gjennom årene spesialisert seg på metrikken (metrikk er læren om versets oppbygning), han fremla en fin doktoravhandling på dette emnet og fikk doktorgraden ved København Universitet. Han ble i 1885 ansatt ved det Kgl. Bibliotek, men på grunn av helsen,ble han i stillingen i bare 5 år. Hele resten av sitt lange liv fortsatt han med litterært arbeide, og det foreligger et stort antall verker fra hans hånd, både skuespill, avhandlinger og diktsamlinger. De dikteriske arbeider som v.d. Recke har gitt oss gjennom sin bearbeidelse av våre ritualer, kantater og sanger, bærer senromantikkens umiskjennelige stempel, men de ligger fjernt fra all forloren patos. De ble i kraft av den dype og ekte poesi, og den språklige velklang, som de inneholder, verdsatt som en lysende fortolkning av Ordenens etikk. Ernst von der Recke led av dårlig helse, og en meget anstrengt økonomi. Han fikk trøst og støtte gjennom sitt medlemskap i Ordenen. Han følte derfor trygghet og glede ved å ferdes i brødrenes krets. I en årrekke var han sin loges kapellan. I sine siste år var han syk og døde i Aalsgaard 2.des. 1933, og ble begravet på kirkegården i hillerød, Odd Fellow Ordenen har reist en minnesten på hans grav. Han var ridder av Danebrog, og ble også tildelt den svenske Nordstjerneorden. Hvem sa hva/hvor står det? 1. Intelligente mennesker er aldri så skarpsindige som når de har urett. 2. Tragedien i livet er at ungdommen brukes opp i ungdomstiden. 3. Ungdom og alderdom er i samme grad en byrde. 4. I politikken må sannheten vente, til noen får bruk for den. 5. I politikk velger man ikke selskap med to tomme hender. 6. Det er håp i hangande snøre. 7. Høre gresset gro. Svar sendes på mail til kjell.bakken@gmail.com 7

8 Derfor er hun en hun Båten, skuta eller skipet, det har alltid vært en hun. Og hvorfor, ja det forklares her. Lokker med forføreriske linjer. Må styres av en mann. (?) Tåler ingen overbelastning. Kan ikke rigges uten hjelp av en mann. Bytter navn når hun bytter eier. Koster mer i vedlikehold enn eieren hadde tenkt seg. Kan dra med seg mannen ned på dypet. Må sparkles og males før hun skal ut. Blir med årene gissen, og vrien å manøvrere. I et upåaktet øyeblikk tar hun makten. Ansvarlig redaktør: Overmester Vidar Borge Redaksjonsnevnd: Kjell Bakken, Martin Almqvist, John Erik Jess, Bjørn A. Ramsland, Magne Salberg. Redaksjonsnevnden ønsker stoff til Støttestenen, helst på adresse: kjell.bakken@gmail.com Redaksjonen avsluttet: