TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sogndal kommune Gravensteinsgata 17 E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sogndal kommune Gravensteinsgata 17 E-post:"

Transkript

1 Sogndal kommune Gravensteinsgata 17 E-post: TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sogndal kommune Kvåle skule Sak 2016/11 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Sogndal kommune Kvåle skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Kommuens tilbakemelding etter førebels tilsynsrapport Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av regelbrot Kommunen sin frist til å rette...40 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Tema og føremål Temaet for tilsynet er retta mot skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet er: Skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, og vurdering av behov for særskild språkopplæring. Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte to dagsamlingar 4. og 5. mars 2015 om det felles nasjonale tilsynet for kommunane i Sogn. Sogndal kommune og Kvåle skule var representert den 4. mars. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleiingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Tilsynet med Kvåle skule i Sogndal kommune vart opna gjennom varselbrev gjennomførte vi intervju med rektor og lærarar som underviser på 6. og 9. årstrinn i faga mat og helse, norsk og matematikk. Elevane på 6. og 9. årstrinn svarte på eit spørjeskjema med åtte spørsmål om undervegsvurdering i faga mat og helse, norsk og matematikk. Det er levert inn anonyme elevsaker om spesialundervisning og særskild språkopplæring. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på intervju og skriftleg 1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 3

4 dokumentasjon, sjå vedlegg. Avdekte regelbrot Det er avdekt regelverkbrot under følgjande undertema: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynsrapporten og vegen vidare Sogndal kommune mottok førebels tilsynsrapport og vi gjennomførte sluttmøte med kommunen og skulen Sogndal kommune fekk frist til å kommentere den førebelse tilsynsrapporten og varsel om pålegg innan Vi mottok svar frå kommunen innan fristen. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Sogndal kommune har frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 4

5 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Kvåle skule i Sogndal kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 2 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for den endelege tilsynsrapporten.tilsynet har avdekt regelbrot. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av regelbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom regelbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. I kommunens tilbakemelding etter førebels rapport oppsummer kommunen med at dei meiner nokre av konklusjonane er «( )veldig kategoriske og ein kan få inntrykk av at Kvåle skule driv lovstridig innanfor alle område som det har vore tilsyn på.» Sogndal kommune ynskjer difor at konklusjonane innanfor kvart av dei ulike punkta, syner eit meir «nyansert bilete av at ikkje alt er lovstridig.» På dette punktet har vi imøtekome kommunens synspunkt. Vi viser elles til kommunens kommentarar på førebels rapport og våre vurderingar under pkt. 3, 4,5 og

6 2. Om tilsynet med Sogndal kommune Kvåle skule Kvåle skule har elevar på årstrinn. Frå 1. til 5. årstrinn går elevane på Trudvang skule. På ungdomstrinnet kjem det også til elevar frå Fjærland skule og Norane skule. 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 6

7 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Sogndal kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram eigenvurderingar og tilhøyrande dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Eigenvurderingar og dokumentasjon vart levert gjennom RefLex 3.Kommunen hadde frist til Vi mottak skulen sin dokumentasjon den Det stadlege tilsynet vart gjennomført slik: Opningsmøte på Kvåle skule Intervju med rektor og lærarar i aktuelle fag på Kvåle skule Førebels tilsynsrapport datert Sluttmøte med Sogndal kommune Endeleg tilsynsrapport Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er 3 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 7

8 grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOP-en kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). 8

9 Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte faget? I eigenvurderingane viser både rektor og lærarane til skulen sitt system med vekeplanar, periodeplanar, halvårsplanar og årsplanar. Av eigenvurderingane går det fram at rektor har tilgang på vekeplanar og det som ligg i itslearning (skulens læringsplattform). Dette forholdet er også stadfesta i intervju. I eigenvurderingane er det også vist til skulen sitt informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule», jf. punkt om «Vurdering overordna prinsipp for vurdering ved Kvåle skule»: «Skulen sine periodeplanar er overordna verktøy for å synleggjere samanhengen mellom kompetansemål/ læringsmål/kjenneteikn på måloppnåing, fagleg arbeid og vurderingsmetodikk.» I eigenvurderinga viser rektor til døme på ståstadsanalyse frå som utgangspunkt for korleis dei byggjer opp «Slik gjer me det på Kvåle skule.» I intervju kjem det fram at for nokre år sidan hadde skulen lagt ned mykje arbeid med å etablere system med årsplanar, halvårsplanar og seksvekersplanar i fag. Dette arbeidet kom i stand etter ein studietur under tidlegare rektor. 4 Spørsmåla i tilsynsrapporten følgjer den same nummereringa som i ReFlex. Rektor og lærarar har fylt ut eigenvurderingsskjema gjennom ReFlex. Dette nettbasert verktøyet skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 9

10 Rektor seier i intervju at mykje av arbeidet med planane er delegert til teama og at teamleiarane har dialogmøte med rektor. Når det gjeld hans oppfølging, skjer dette gjennom å «trykke» på skulens rutinar. I intervju spurte vi om eventuelle utegløymde kompetansemål ville blitt oppdaga, rektor seier at han er usikker på om dette ville blitt fanga opp. I intervju med lærarar vert det peika på at rektor har tilgang og kan kontrollere dei ulike planane gjennom både itslearning og vekeplanane. Men det er ikkje vanleg/klargjort om rektor tek stikkontroll eller kommenterer innhaldet i årsplanar, halvårsplanar, seksvekersplanar og vekeplanar Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til mål for opplæringa? I eigenvurderingane viser både rektor og lærarane til at elevane skal vert kjende med mål for opplæringa både gjennom arbeidet i klasserommet og gjennom skulens planverk. Mål for opplæinga skal gå fram på vekeplanane som vert utdelt til elevane. I eigenvurderingane er det vist til skulen sitt informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule», jf. punkt om «Vurdering overordna prinsipp for vurdering ved Kvåle skule». Skulen har også utarbeidd eigne rutinar for undervegsvurdering og sluttvurdering, jf. innlevert dokument «Rutinar for vurdering». I dokumentet er det med eit eige punkt om korleis elevane skal vere kjent med kompetansemåla i faget: «(Når) Ved oppstart av nytt emne, (korleis) Kompetansemåla frå læreplanen/ læringsmål i faget og kriteriar for måloppnåing skal skje utifrå kompetansemåla frå læreplanen/læringsmål og kriterier for måloppnåing, (kven)faglærar, (dokumentasjon) dokumentasjon skal skje gjennom itslearning og vekeplan.» I innleverte vekeplanar på 6. og 9. klasse er det ei eiga kolonne som viser mål for faget. I planane er det ikkje ført opp mål for alle fag. Skulen har sendt inn referat frå to trinnmøte (referat nr 4-9.trinn og referat 8. trinn). I referatet frå 8. trinn går det fram at teamet har drøfta forhold rundt vekeplanar, dvs. om det er for mange mål, om det er tydlege og målbare mål og bruk av to-vekeplan. Resultata på Elevundersøkinga vert drøfta på trinn- og klassenivå, jf. innlevert dokument «Elevundersøkinga arbeid med elevundersøkinga». I eigenvurderinga viser rektor til at trinnet/klassen må konkretisere tiltak dersom elevane skårar dårleg på Elevundersøkinga. I intervju peikar rektor på at desse resultata har synt at skulen ikkje alltid lukkast med å formidle måla på ein slik måte at elevane forstår kva dei skal lære. I intervju med rektor går det fram at det er særleg gjennom trinnmøta at han følgjer opp elevane sin rett til å kjenne mål for opplæringa, men vekeplanane vert ikkje vurdert i eit årsperspektiv/hovudsteget. Lærarane seier i intervju at rektor har tilgang til dei ulike planane gjennom både itslearning og utarbeidde planar. Men det er ikkje vanleg at rektor 10

11 tek stikkontroll eller kommenterer innhaldet i årsplanar, halvårsplanar, seksvekersplanar og vekeplanar. I intervju med lærarar og rektor vert det vist til gjeldane rutinar for timen, spesielt det som gjeld for gjennomgang av mål ved oppstart av timen og at læringsmåla skal gå fram av vekeplanane. I intervjua kjem det også fram at rektor har tillit til at lærarane tek i vare elevane sin rett til å kjenne til måla Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse? Innlevererte eigenvurderingar viser at ikkje alle lærarane svarar ja på dette spørsmålet. Både rektor og lærarar viser i eigenvurderingane til skulen sine rutinar i skulens informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule» 5 og i dokumentet «Rutinar for vurdering» der det går fram at ein er pålagt å nytte kriterier for måloppnåing og vurderingskriterier. I oversyn over «Rutinar for vurdering» går det m.a. fram at det skal gjennomførast elevsamtale minst ein gong kvar termin, utviklingssamtale kvar termin og eigenvurdering i samband med nytt emne. Kontaktlærer og faglærar er ansvarleg for elevsamtalen og utviklingsamtalen. Faglærar er ansvarleg for gjennomføring av eigenvurdering. I eigenvurderinga viser rektor også til dokumentet «Elevundersøkinga arbeid med elevundersøkinga», jf. om framgangsmåten i kontrollspørsmål 1.2. Når det gjeld dei overordna prinsipp for vurdering, står det følgjande: «Det skal utarbeidast nivådelte kjenneteikn i periodeplanane. Elevane skal ha utdelt tydelege kjenneteikn/mål i forkant av alle innleveringar/prøver. Dette gjeld også munnlege framføringar.» I eigenvurderinga er det også vist til føringar som er lagt for gjennomføring av elevsamtalar, jf. overordna prinsipp for vurdering i «Slik gjer me det på Kvåle skule». Innleverte dokument syner at i kva grad det er laga vurderingskrierer varierer. Det varierer frå skildring av høg, middels, låg meistring i forhold til tema i faget, jf. mat og helse i 9. klasse, til punktvis oppsetting av vurderingskriterier i forhold bestemte arbeidsoppgåver innafor faget, t.d. norsk i 9. klasse. Det er sendt inn mal for førebuingsskjema til utviklingssamtale både for 6. og 9. klassetrinnet. Det er også lagt ved skriftlege anonymiserte elevvurderingar for dei same klassetrinna. I intervju peikar rektor på at det blir utarbeidd nivådelte kjenneteikn i meir eller mindre alle fag. På mellomtrinnet er det utarbeidd kriterier - spesielt i norsk og matematikk. 5 Slik gjer vi det på Kvåle skule «Me byggjer framtida» saman med trygge og aktive elevar som opplever meistingsglede. 11

12 Av innleverte (anonymistererte) tilbakemeldingar til elevane går det ikkje klart fram om lærarane sine tilbakemeldingar til elevane baserer seg på utarbeidde vurderingskriterium og aktuelle kompetansemål/læringsmål i faget. I intervju med rektor seier han at dei diskuterer i kva grad innsats i fag skal vere eit vurderingskriterium i fag. Lærarar seier i intervju at dei ikkje har fått tilbakemelding frå rektor på vurderingskriterar dei har laga. Men peiker på at inspektørane i nokre tilfelle har gitt dei tilbakemelding på utarbeidde vurderingskriterier Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet? I eigenvurderingane svarer fleire av lærarane nei på dette kontrollspørsmålet. Rektor skriv i si eigenvurdering at det er innarbeidde rutinar for korleis ein jobbar med opplæring undervegs, spesielt at ein tek tak i resultat frå ulike kartleggingar/prøver og eksamensresultat. I innleverte eigenvurderingar seier fleire av lærarane at dei nyttar eldre lokale læreplanar og at desse ikkje har vore reviderte/oppdaterte eller ikkje er i bruk. I eigenvurderingane skriv lærarar at skulen manglar eit «heilheitleg system» som er med å sikre at alle kompetansemåla på hovudtrinnet er dekka. Det går også fram i eigenvurderingane at dei kanskje jobbar meir etter læreboka enn utifrå LK06. Dette forholdet er også omtalt i intervju. I intervju med lærarar går det fram at det ikkje er systematisk samarbeid mellom Kvåle skule og Trudvang skule med tanke på å sikre alle kompetansemåla er dekka på mellomtrinnet, spesielt då 5. klasse er på Trudvang skule, og 6. og 7. klasse er på Kvåle skule Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer dei individuelle opplæringsmåla i IOP? I eigenvurderinga frå rektor seier han at skulen har rutinar for arbeidet med IOP og spesialundervising. Innsendte dokument viser at spesialundervisning er vektlagt i oppsettet på planleggingsveka I informasjonsheftet «Slik gjer me det på Kvåle skule» er det med eit eige punkt om organisering av tilpassa opplæring. I intervju med rektor går det fram at rektor fattar enkeltvedtak om spesialundervisning. Han peiker på at den vidare oppfølginga er delegert til inspektørane (2) ved skulen som har ansvar for å følgje opp enkeltvedtaka. Inspektørane rapporterer også tilbake til rektor med tanke på ev. endringar i organisering, omfang eller innhald i spesialundervisninga. 12

13 Lærarane stadfestar i intervju at dei utarbeider IOP og halvårs- og årsrapport. Dei seier at skuleleiinga deltek på aktuelle møte i samband med elevar som har vedtak om spesialundervisning Utarbeider skulen IOP kvart år for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning? Skulen utarbeider IOP for kvart år for alle elevar med vedtak etter opplæringslova 5-1. I skulens informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule» går det fram under rutinar for tilpassa opplæring at IOP skal utarbeidast i september oktober, halvårsrapport i januar-februar og årsrapport i maijuni. Forholda er også stadfesta i intervju med rektor og lærarar Samsvarar innhaldet i IOP med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06? I eigenmeldinga frå rektor går det fram at enkeltvedtak vert gjort etter tilråding frå PPT. IOP inneheld målsetjingar for opplæringa som nokre gonger kan avvike frå LK06. I eigenvurderinga frå rektor er det vist til skulens informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule» og der er lagt ved ein eigen PowerPointpresentasjon om IOP. I samband med tilsynet har skulen sendt inn tre anonymiserte saker som gjeld skuleåret 2014/15. Sakene inneheld sakkunnig vurdering, enkeltvedtak, IOP, halvårsrapport og årsrapport. I to av sakene tilrår PPT at eleven kan følgje ordinær læreplan. I dei innsendte enkeltvedtaka går det ikkje klart fram i kva grad eleven skal følgje ordinær læreplan eller ikkje. Forholdet er også stadfesta i intervju med rektor Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? I dei innsendte anonymiserte sakene inngår eleven sine emneplanar som ein del av elevens IOP. Planane har med eigne målsetjingar Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen)? Dei fleste svarar ja på dette kontrollspørsmålet. I eigenvurderinga frå rektor går det fram at det er kontaktlærar og faglærar som er ansvarleg for IOP og skulen har rutinar for dette innafor fellestida. I eigenvurderingane frå lærarane vert det vist til mykje av det same som rektor viset til, men det kjem også fram opplysningar som viser at ein ikkje kjenner til om skulen har ein innarbeidd framgangsmåte. 13

14 I dei innsendte anonymiserte sakene er det med eit eige punkt om «klassen sin plan» i elevens IOP. I eigen PowerPoint-presentasjon om IOP går det fram at ein skal samkøyre ordinær opplæring med spesialundervisning. 3.3 Kommuens tilbakemelding etter førebels tilsynsrapport Sogndal kommune har følgjande kommentar til punkt 1.3 i førebels rapport: Sogndal kommune er ikkje samd i punktet frå rapport angåande innsats - om at «kollegiet ikkje er heilt samstemt på dette punktet». På vegne av Kvåle skule vil me presisere at det er pedagogiske diskusjonar og i eit stort lærarkollegium med stort aldersspenn er det alltid ulike meiningar. Dette betyr ikkje at kollegiet ikkje kjenner til praksis knytt til vurdering av innsats, og dette er ikkje eit mykje debattert punkt angåande vurderingskriterium i fag. At kollegiet har pedagogiske diskusjonar - er noko anna. Angåande IOP og «klassen sin plan», er dette noko som heng igjen etter ein gamal mal av IOP. Vår tilpasning for desse elevane, er at det kvar einaste veke vert laga eigne tilpassa vekeplanar for dei elevane som skil seg frå den ordinære vekeplanen som klassen følgjer. Generelt : Sogndal kommune og Kvåle skule ser at ein skal utarbeide og følgje opp rutinar som gjer at administrasjonen ved skulen kan ha jamleg oppfølging både angåande vekeplanar, periodeplanar, halvårsplanar, årsplanar, vurderingskriterium og kompetansemål. Dette vert rutinar som vert lagt inn i «Slik gjer me det på Kvåle Skule». Sogndal kommune vil også gå gjennom arbeidet med lokale læreplanar og sørge for at desse er oppdaterte og kjente på kvar av skulane. 3.4 Fylkesmannens vurderingar Utdanningsdirektoratet har understreka at innsats eller aktivitet i faget ikkje skal trekkast inn i vurderinga i fag. Det er berre kompetansen eleven faktisk har vist i faget som skal vurderast opp mot kompetansemåla, jf Ein elev som er meir aktiv enn andre skal altså ikkje få ein betre karakter på dette grunnlaget. Manglande deltaking kan berre ha betydning for om det er grunnlag for vurdering i faget eller ikkje, og kan elles trekkast inn i vurderinga av orden og åtferd, jf. 3-3 tredje ledd og 3-5. Heller ikkje motivasjonen eller engasjementet til eleven skal trekkast inn i vurderinga i faget. Med sikre meiner vi at rektor/leiinga på skulen både må gje føringar og ha oppfølging, slik at skulen har eit system. Mykje av rutinane ved skulen er samla under ulike overskrifter i informasjonsheftet «Slik gjer me det på Kvåle skule». 14

15 Kvåle skule har eit system med årsplanar, halvårsplanar og seksvekersplanar og vekeplanar. For nokre år sidan la leiing og tilsette ned mykje arbeid med å utvikle dette systemet. Seinare har planarbeidet blitt tatt vidare innafor ramma av itslearing, der lærarne legg inn periodeplanar og vekeplanar. Rektor seier at arbeidet med planarbeidet er delegert til teama og rektor har regelmessing dialogmøte med teamleiarane. Lærarane reknar med at då rektor har generell tilgang til dei aktuelle planane, t.d. på læringsplattforma itslearning, vil han kunne kontrollere om innhaldet i opplæringa i fag er knytt til kompetansemål. Utover dette viser ikkje lærarane til bestemt oppfølging frå rektor, men at han har tillit til lærarane. Rektor/leiinga må også her gi føringar og ha oppfølging. Føringar som er gitt frå rektor er at elevane blir gjort kjende med læringsmåla (t.d. kapittel i læreboka) på itslearning, vekeplanane (for ein eller to veker) og det er vanleg å gå gjennom læringsmåla med elevane i timen/undervisningsituasjonen. Dette er skrive ned i skulens informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule» og i dokumentet «Rutinar for vurdering». Rektor uttrykkjer tillit til lærarane på dette området og lærarane på si side viser til at rektor har tilgang, t.d. på læringsplattforma, og at han såleis kan kontrollere at undervisningspersonalet gjer elevane kjende med mål for opplæringa. Rektor har møte med dei ulike teama på skulen, men på dette området ser vi ikkje at dette er forhold som vert følgt opp systematisk, jf. innsendte referat frå teammøte. Undervisningspersonalet skal ta i vare retten eleven har til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av elevens kompetanse. Rektor/leiinga må også her gi føringar og ha oppfølging. Både rektor og lærarar viser til at skulen har rutinar og at desse er å finne i skulens informasjonshefte og i eige dokumentet om rutinar for vurdering der lærarane er pålagt å nytte «kriterier for måloppnåing og vurderingskriterier». Spørsmålet er om rektor følgjer opp dei føringane som skulen har lagt. Både rektor og lærarane uttykkjer at dette vert praktisert noko ulikt mellom fag og trinn. Under intervju kom det også fram at eleven sin innsats i fag har vore eit diskusjonstema i personalet. Innlevererte eigenvurderingar frå lærarane syner at ikkje alle svarar «ja» på dette kontrollspørsmålet. Lærarar seier i intervju at dei ikkje har fått tilbakemelding på vurderingskriterar dei har laga, men nokre lærarar peiker likevel på at det har skjedd at inspektørane har gitt tilbakemelding. Men vi finn ikkje at forhold som gjeld elevens rett til kva som er lagt vekt på i vurderinga av elevens kompetanse er klargjort godt nok frå rektor si side, både når det gjeld føringar og oppfølging. Rektor skal sikre at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet. Rektor/leiinga må gi føringar og ha oppfølging. Under dette kontrollspørsmålet viser rektor til innarbeidde rutinar for korleis ein arbeider med opplæring undervegs, og at dei spesielt tek tak i resultata frå ulike kartleggingar/prøver og eksamensresultat. Eigenvurderingane frå lærarane viser 15

16 at fleire lærarar svarar nei på dette kontrollspørsmålet. Fleire av lærarane peikar også på at ein ved skulen nyttar eldre lokale læreplanar som ikkje er reviderte/oppdaterte. På spørsmål om eventuelle utegløymde kompetansemål i fag ville bli oppdaga, er det uklart om dette ville blitt fanga opp. Rektor skal sikre at opplæringa samla dekkjer dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Rektor/leiinga må gi føringar og ha oppfølging. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha ein individuell opplæringsplan (IOP) som viser den opplæringa eleven skal ha. I planen vil eleven ofte ha eigne mål ut over og/eller til erstatning for måla i dei nasjonale læreplanane. I intervju med rektor går det fram at ansvaret for oppfølging av kommunens enkeltvedtak etter opplæringslova 5-1 er delegert til inspektørane som rapporterer tilbake til han dersom det er endringar. Lærarane stadfestar at skuleleiinga deltek på aktuelle møte i samband med elevar som har vedtak om spesialundervisning. Skulen skal utarbeide IOP kvart år for alle elevar med vedtak om spesialundervisning. Planen må tydeleg vise kva for periode han gjeld, og av og til kan det vere meir enn eitt skuleår. I skulens informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule» er det med eit eige punkt om organisering av tilpassa opplæring. I samband med tilsynet er det levert inn tre anonymiserte elevsaker som inneheld sakkunnig vurdering, enkeltvedtak, IOP, halvårsvurdering og årsrapport. Alle tre sakene gjeld skuleåret 2014/2015. Kvåle skule utarbeider IOP for kvart år for elevar med enkeltvedtak. Forholdet er stadfesta både gjennom innsendt dokumentasjon og i intervju. Innhaldet i IOP skal samsvare med kommunens enkeltvedtak når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06. Avvik frå ordinære læreplanar inneber at eleven har færre mål og/eller andre mål enn det som er fastsett for trinnet. Det er òg avvik når eleven har mål på lågare nivå enn det som elevane ordinært følgjer på årstrinnet. Når vedtaket inneheld slike avvik, må dette gå tydeleg fram av IOP-en. I dei innleverte sakene går det ikkje tydeleg fram i kommunens enkeltvedtak om eleven kan følgje ordinær læreplan, eller skal ha fritak frå ordinær læreplan. Men det er elles samsvar mellom skulens vedtak og IOP. Sjølv om ikkje det går klart fram i kommunens enkeltvedtak om eleven skal følgje ordinær læreplan, er det i utarbeidde emneplanar med eigne mål som avviker frå ordinære læreplanar. Emneplanane er ein del av elevens IOP. Skulen skal ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa. Dette inneber at dei som utarbeider IOP-en, veit korleis dei skal samordne IOP-en med den ordinære planen for klassen. Skulen må følgje opp at denne framgangsmåten blir følgd. Det kjem fram i eigenvurderingar frå lærarar at ein meiner at dette ikkje er ein innarbeidd framgangsmåte ved skulen. I dei innsendte anonymiserte sakene er det med eit eige punkt om «klassen sin plan» i elevens IOP. I innsendte IOP-ar er dette punktet ikkje markert. I intervju med rektor og lærarane er det også uklart kva 16

17 som er meininga med dette punket. Det kjem fram ulike synspunkt/svar både i eigenvurderingane og i intervju om skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre samordning mellom IOP og den ordinære opplæringa. Utsagnet «kollegiet ikkje er heilt samstemt på dette punktet» i førebels rapport er fjerna i endeleg rapport, men på bakgrunn av faktiske funn og grunngjeving opprettheld vi varsel om pålegg. 3.5 Fylkesmannens konklusjon Skulen sitt arbeid med opplæring i fag imøtekjem ikkje fullt ut dei aktuelle lovkrava. 17

18 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i 18

19 halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 19

20 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Undervegsvurdering for å auke elevane sitt utbytte av opplæringa 2.1. Rettleier lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? I eigenvurderingane svarer både rektor og lærarane «ja» på dette spørsmålet. Når det gjeld skulen sine rutinar, viser både rektor og lærarar til heftet «Slik gjer me det på Kvåle skule». I heftet (s.11) er det eit eige punkt om «Vurdering». Om periodeplanar står følgjande: «Skulen sine periodeplanar er overordna verktøy for å synleggjere samanhengen mellom kompetansemål/læringsmål/kjenneteikn på måloppnåing, fagleg arbeid og vurderingsmetodikk. (..)Det skal vere tydelege læringsmål på arbeidsplanen til elevane.» I skulens dokument «Rutinar for vurdering» er det med eit eige punkt der det går fram at elevane skal vere kjende med kompetansemåla ved «oppstart av nytt emne ( ) kompetansemåla frå læreplanen/læringsmål i faget og kriterier for måloppnåing». Faglærar er ansvarleg gjennom «itslearning Vekeplan». Både rektor og lærarar har sendt inn døme på vekeplanar og vurderingskriterier for fag og emne. Vekeplanane har med ei eiga kolonne for mål, dvs. kva elevane skal meiste i faga. På innleverte vekeplanar (8ABC - veke 37, 9 ABC-veke5) er det er ikkje ført opp mål for alle faga. På itslearning er det vanleg at lærarane legg inn kompetansemål og læringsmål. I tillegg er det også utarbeidd mål og vurderingskriterium etter skulen sine tidlegare system, t.d. i innsendt dokumentasjon for faget mat og helse på 9. klassesteget. I Fylkesmannens spørjeskjemaundersøking svarer alle elevane «ja» på spørsmålet om læraren forklarer kva som er måla i faget, slik at dei forstår kva dei skal lære Rettleier lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget? I eigenvurderingane svarer både rektor og lærarane «ja» på dette spørsmålet. Når det gjeld skulen sine rutinar, viser både rektor og lærarar i eigenvurderingane til heftet «Slik gjer me det på Kvåle skule». Under punktet «Kjenneteikn» står følgjande: «Det skal utarbeidast nivådelte kjenneteikn i periodeplanane. Elevane skal ha utdelt tydelege kjenneteikn/mål i forkant av alle innleveringar/prøvar. Det gjeld også munnlege framføringar.» Rektor og lærarane skriv i eigenvurderingane at dette skal gå fram av vekeplanane. 20

21 Vekeplanane har med ei eiga kolonne for vurdering, dvs. kva elevane vert vurdert utifrå. På innleverte vekeplanar (8ABC - veke 37, 9 ABC-veke5, 6. klasse veke 8). I fleire fag er «innsats i timane», «munnleg aktivitet» og aktivitet i faget (prøve/test) forhold som er ført opp som vurderingskriterium. Dette er forhold som også kjem att i lærarane sine skriftlege tilbakemeldingar til elevane, t.d. i samband med halvårsvurdering 6. klasse: «kan vere enno meir aktiv i timane», «du er munnleg aktiv i timane», «bli meir aktiv i timane, både munnleg og skriftleg», «den munnlege aktiviteten i timane varierer». Det er også døme på at elevens faglige nivå og graden av måloppnåing vert vurdert meir uavhengig av arbeidsinnsats og innstilling til faget, t.d. gjeld dette for faget mat og helse i 9. klasse. På Fylkesmannens spørjeskjemaundersøking svarer dei fleste av elevane «ja» på spørsmålet om dei får vite kva læraren legg vekt på når arbeidet deira i faget blir vurdert Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? I eigenvurderingane svarer både rektor og lærarane «ja» på dette spørsmålet. I eigenvurderinga viser rektor til heftet «Slik gjer me det på Kvåle skule», m.a. at dei i tillegg til det daglege vurderingsarbeidet også følgjer opp gjennom halvårsvurderingar og utviklingsamtalar. I eigenvurderingane frå lærarane peiker dei på at dette skjer t.d. som munnlege tilbakemeldingar i timar/undervegs og etter innlevert arbeid. Dette forholdet vert også stadfesta gjennom intervju med lærarane. Under spørsmålet 2.2. har vi peika på at i fleire av faga er det lagt vekt på innsats i timane som ein del av vurderingsgrunnlaget i fag. Dette forholdet finn vi også att i lærarane sine tilbakemeldingar til elevane om kva dei meistrar i faga. På Fylkesmannens spørjeskjemaundersøking svarer ca. 80 % av elevane «ja» på spørsmålet om læraren fortel dei undervegs i opplæringa kva dei får til i faget Rettleier lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? I eigenvurderingane svarer både rektor og lærarane «ja» på dette spørsmålet. Rektor skriv i eigenvurderinga at skulen har rutinar for å gje tydelege framovermeldingar på kva elevane må jobbe med for å auke kompetansen i faget. I intervju med rektor peikar han på at dei har ein felles framgangsmåte, men at det blir nok «( )praktisert noko ulikt mellom lærarane.» I eigenvurderingane frå lærarane går det fram at dei gir tilbakemelding både munnleg og skriftleg undervegs og i timane, og elles gjennom 21

22 halvårsvurderingar og utviklingsamtalar. Det vert også vist til innleverte tilbakemeldingar i forhold til ein bestemt aktivitet, t.d. faktatekst i faget norsk. I heftet «Slik gjer me det på Kvåle skule» under punktet «Framovermelding» står følgjande: «Eleven skal vite kva han/ho må gjere for å utvikle seg i faget i følgjande samanhengar: Dagleg gjennom munnleg rettleiing i den einskilde time, tilbakemelding på prøvar eller heimearbeid skriftleg, utviklingssamtalen (skriftleg), elevsamtalen.» I oversyn over «Rutinar for vurdering» går det m.a. fram at det skal gjennomførast elevsamtale minst ein gong i kvar termin, utviklingssamtale kvar termin og eigenvurdering i samband med nytt emne. Kontaktlærar og faglærar er ansvarleg for elevsamtalen og utviklingsamtalen. Faglærar er ansvarleg for gjennomføring av eigenvurdering. Skulen utarbeidd skjema som skal fyllast ut av eleven på mellomsteget i forkant av elevsamtalen. Her skal elevane ta stilling til utsegn under overskriftene; sosial kompetanse, åtferd, orden og fagleg utvikling. Vi har tidlegare peika på at innleverte vurderingskriterier varierer og at for nokre fag ligg det ikkje føre vurderingskriterier, jf. kontrollspørsmål 1.3. I Fylkesmannens spørjeskjemaundersøking svarer ca. 70 % av elevane «ja» og 22% «nei» på spørsmålet om læraren snakkar med dei undervegs i opplæringa om kva dei bør gjere for å bli betre i faget. I intervju med rektor peikar han på når 20 % svarar «nei» er dette elevar skulen ikkje «når» fram til. Under spørsmålet 2.2. og 2.3. har vi peika på at i fleire av faga er det lagt vekt på innsats i timane er ein del av vurderingsgrunnlaget i fag. Dette forholdet ser vi også går att i lærarane sine tilbakemeldingar til elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i faga Syter lærarane for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid? I eigenvurderingane svarer både rektor og lærarane «ja» på dette spørsmålet. Rektor skriv i eigenvurderinga at i samband med kvart emne skal elevane gjennomføre eigenvurderingar, men rektor peikar på at tal frå Elevundersøkinga viser at elevane ikkje synest dei har nok medverknad og involvering. I eigenvurderingane frå lærarane skriv dei at dette er eit mål, men at dei meiner dei har ein del å gå på i forhold til t.d. struktur/systematisering. Skulen gjennomførte ståstadsanalyse i Under emnet «Tilleggstema-underveisvurdering» er det spørsmål om elevane på vår skule får vere med å utvikle vurderingskriterier for læringa. Her svarer 25 % av respondentane at dei meiner skulen sin praksis bør endrast, dvs. tiltak er nødvendig. I skulens informasjonshefte «Slik gjer me det på Kvåle skule» er det med eit eige punkt om «Eigenvurdering»: «Eleven skal lære eigenrefleksjon om 22

23 læring og vurdering av eige arbeid og jobbe med eigenvurdering av arbeid gjennom heile året.» I samband med tilsynet er det levert inn eigenvurderingsskjema i fag, t.d. norsk i 8.,9. og 10. klasse. I intervju med rektor peikar han på at elevmedverknad er ei utfordring, og at dei har diskutert resultata frå Elevundersøkinga. I forhold til elevane må dei avklare at dette ikkje inneber rett til å påverke karakterane. I intervju med lærarane meiner dei at elevane er med å vurdere seg sjølve i større grad enn dei er medvitne om, eller at elevane ikkje veit om deira medverknad. I Fylkesmannens spørjeskjemaundersøking svarer ca. 72 % av elevane i 6. klasse «ja» på spørsmålet om dei får vere med og vurdere korleis dei utviklar seg i faget gjennom skuleåret. 32 % av elevane i 9. klasse svarer «ja» og 47 % svarer «nei» Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag? I eigenvurderingane svarer både rektor og lærarane «ja» på dette spørsmålet. I eigenvurderinga svarer rektor at alle elevane har fagsamtale med kvar av faglærarane i forkant av karakterar ved terminslutt i januar. Han viser også til heftet «Slik gjer me det på Kvåle Skule». Under «Rutinar for vurdering» er det med eit eige punkt om undervegsvurdering. I eigemeldinga seier rektor at fagsamtalen for første termin skal «( ) innehalde konkret tilbakemelding på kor ein er i faget men også tydleg framovermelding på kva eleven kan jobbe med for å auke kunnskapen.» Lærarane viser i sine eigenvurderingar til at dei gjennomfører fagsamtalar mellom faglærar og elev ved terminslutt. I intervju med rektor seier han at skulen har terminslutt 15. januar. Om lag ein til to veker før elevane får karakterane for første termin, gjennomfører skulen munnlege fagsamtalar med elevane. Utviklingsamtalane skjer i oktober Får elevane frå og med 8. trinn halvårsvurderinga utan karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? I eigenvurderingane svarer både rektor og lærarane «ja» på dette spørsmålet. I eigenvurderinga svarer rektor at alle elevane har fagsamtale med kvar av faglærarane i forkant av karakterar ved terminslutt i juni. Han viser også til heftet «Slik gjer me det på Kvåle Skule» - rutinar for vurdering der det er eit eige punkt om undervegsvurdering og sluttvurdering. Det går fram av rektor si eigenvurdering at fagsamtalen kjem i tillegg til elevsamtalen og utvikklingssamtalen som ein også gjennomfører to gonger per skuleår. 23

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule 1 Innhald 2. Tilsyn... 3 2.1 Fylkesmannens tilsynsheimel... 3 2.2 Tema for tilsyn... 3 2.3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Halsnøy skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Kvinneherad kommune Halsnøy skule... 3 3. Skolens arbeid

Detaljer

Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Selje kommune Selje skule.

Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Selje kommune Selje skule. Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Selje kommune Selje skule Sak 2016/4347 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Selje kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Årdal kommune - Farnes skule Sak 2015/4449 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Lærdal kommune Postboks Lærdal

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Lærdal kommune Postboks Lærdal Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Lærdal kommune Lærdalsøyri barne- og ungdomsskule Sak 2017/1880 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Fedje kommune Fedje skule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Fedje kommune Fedje skule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Fedje kommune Fedje skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Fedje kommune Fedje skule... 3

Detaljer

Stryn kommune Tonningsgata Stryn TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Stryn kommune Olden skule.

Stryn kommune Tonningsgata Stryn TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Stryn kommune Olden skule. Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 Stryn TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Stryn kommune Olden skule Sak 2016/4326 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Ostereidet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fyresdal kommune - Gimle skule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fyresdal kommune - Gimle skule Fyresdal kommune ved rådmann Ketil Kiland 3870 Fyresdal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Fyresdal kommune - Gimle skule 1 Innhald 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Hylestad skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Flora kommune Markegata Florø

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Flora kommune Markegata Florø Flora kommune Markegata 51 6901 Florø TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Flora kommune Eikefjord barne- og ungdomsskule Sak 2016/1971 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK E-post: postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Gulen kommune Eivindvik

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Gjemnes kommune Batnfjord skule Saksnr.: 2014/5696 Molde, 22.06.2015 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Meland kommune - Meland ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Meland kommune - Meland ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Meland kommune - Meland ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Meland kommune Meland ungdomsskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering. Sveio kommune Sveio skule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering. Sveio kommune Sveio skule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering Sveio kommune Sveio skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Sveio kommune Sveio skule... 3 2.1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bremanger kommune Rådhuset Postboks Svelgen

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bremanger kommune Rådhuset Postboks Svelgen Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Bremanger kommune Hauge oppvekst Sak 2016/1869 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Vågsøy kommune Vågsøy ungdomsskule

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Vågsøy kommune Vågsøy ungdomsskule FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Vågsøy kommune Vågsøy ungdomsskule Sak 2015/616 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav Hordaland fylkeskommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Jf. opplæringslova Bygland kommune - Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit FYLKESMANNEN SIN TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Aurland kommune Rådhuset, Vangen Aurland

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Aurland kommune Rådhuset, Vangen Aurland Aurland kommune Rådhuset, Vangen 1 5745 Aurland TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Aurland kommune Aurland barne- og ungdomsskule Sak 2016/4442 Innhald Samandrag...4 1. Innleiing...6

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Solund kommune 6924 Hardbakke E-post:

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Solund kommune 6924 Hardbakke E-post: Solund kommune 6924 Hardbakke E-post: post@solund.kommune.no TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Solund kommune Solund barne- og ungdomsskule Sak 2015/2069 Innhald Samandrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 Eivindvik E-post-adresse postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Gulen kommune - Brekke skule Sak 2015/2017

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Os kommune Os ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Os kommune Os ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Os kommune Os ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Os kommune Os ungdomsskule...

Detaljer

Jølster kommune 6843 Skei i Jølster TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Jølster kommune Skei skule.

Jølster kommune 6843 Skei i Jølster TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Jølster kommune Skei skule. Jølster kommune 6843 Skei i Jølster TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Jølster kommune Skei skule Sak 2016/1890 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule. Vår referanse: 2014/1607

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule. Vår referanse: 2014/1607 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule Vår referanse: 2014/1607 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Eid kommune Hjelle skule Sak: 2014/2766 1 Innhald Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Om tilsynet med Eid kommune Hjelle skule...4 2.1

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Langeland skule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Langeland skule...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sauda kommune - Sauda ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sauda kommune - Sauda ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sauda kommune - Sauda ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Sauda kommune Sauda ungdomsskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule 1 Innhald Innhald... 2 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Fitjar kommune Rimbareid

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Ved rådmannnen Endeleg TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Hjartdal kommune Sauland skule 1 Samandrag Tema og formål: Fylkesmannen

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Norddal kommune v. rådmann Postboks 144 6211 Valldal ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Norddal kommune Eidsdal skule Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Endeleg TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa Oppland fylkeskommune Vinstra vidaregåande skule 1 Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Om tilsynet med Oppland fylkeskommune Vinstra

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune Knarvik barneskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Knarvik barneskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Fjell kommune Knappskog skule 20. februar 2015 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Fjell kommune Knappskog skule...

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sogn og Fjordane fylkeskommune Eid vidaregåande skule Sak 2014/2869 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole 1 Innhald 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Øye skule ved rådmann Knut Haugen Bårdshaugvegen 1, 6650 Surnadal

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Øye skule ved rådmann Knut Haugen Bårdshaugvegen 1, 6650 Surnadal Øye skule ved rådmann Knut Haugen Bårdshaugvegen 1, 6650 Surnadal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Surnadal kommune - Øye skule Molde 22.01.2015 1 Innhald Samandrag...

Detaljer

Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Årdal kommune - Tangen skule.

Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Årdal kommune - Tangen skule. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Årdal kommune - Tangen skule Sak 2015/4449 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Årdal

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Valle skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Valle skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Valle skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore Viki

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Øystre Slidre kommune ved rådmann Øivind Langseth Bygdinvegen 1989 2940 Heggenes ENDELEG TILSYNSRAPPORT Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Øystre Slidre

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Del 2: Forvaltningskompetanse. Bokn kommune Bokn skule og barnehage

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Del 2: Forvaltningskompetanse. Bokn kommune Bokn skule og barnehage TILSYNSRAPPORT Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Del 2: Forvaltningskompetanse Bokn kommune Bokn skule og barnehage Dato: 22.desember 2015 1 Innhald 1. Innleiing... 4 2.

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Modalen kommune Mo skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Modalen kommune Mo skule... 3 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Endeleg TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hjartdal kommune September 2017 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

Eigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Eigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Lærargruppa si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Vågsøy kommune Bryggja skule Sak 2015/616 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vestnes kommune v/ administrasjonssjef Tone Roaldsnes Rådhuset 6390 Vestnes ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Vestnes kommune Tomrefjord skule Saksnr.: 2014/6037

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vinje kommune ved ass. rådmann Anders Sandvik ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Vinje kommune Rauland skule Desember 2016 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Rettleiing i forkant av FNT

Rettleiing i forkant av FNT Rettleiing i forkant av FNT 2014-2017 Utbytte av opplæringa forvaltningskompetanse skulebasert vurdering 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Inneber ei

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune Stadlandet skule Sak 2016/4347 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Selje kommune Stadlandet skule...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT A Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa B Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Forsand kommune Forsand skule 1 Innhald 1. Innleiing... 4 2. Om

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Nysæter ungdomsskule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Nysæter ungdomsskule...

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Ulstein kommune ved v. rådmann Einar Vik Arset Postboks 143 6067 Ulsteinvik ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Ulstein kommune Ulstein ungdomsskule Innhald

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sveio kommune Førde skule 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Sveio kommune Førde skule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

Samling for friskular

Samling for friskular Samling for friskular 13.10.2015 FELLES NASJONALT TILSYN 2015 Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogndal kommune Kaupanger skule Innhald Samandrag... 3 2. Om tilsynet med Sogndal kommune Kaupanger

Detaljer

Endeleg tilsynsrapport

Endeleg tilsynsrapport Aukra kommune ved rådmann Ingrid Husøy Rimstad Aukraringen 25 6480 AUKRA Endeleg tilsynsrapport Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Aukra kommune Gosse barne- og ungdomsskole Sak: 2016/894

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sykkylven kommune - Ullavik skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Sykkylven kommune Ullavik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular... 3

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Vågsøy kommune Skram skole. Sak 2015/616

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Vågsøy kommune Skram skole. Sak 2015/616 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Vågsøy kommune Skram skole Sak 2015/616 Dato: 29.06.2015 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Vågsøy kommune

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Flora kommune - Florø barneskole.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Flora kommune - Florø barneskole. FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Flora kommune - Florø barneskole Sak 2014/2831 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevane sitt utbytte av opplæringa. Time kommune. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn

TILSYNSRAPPORT. Elevane sitt utbytte av opplæringa. Time kommune. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn TILSYNSRAPPORT Elevane sitt utbytte av opplæringa Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Time kommune 1 Innhald 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bygland kommune Bygland skole. Jfr. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bygland kommune Bygland skole. Jfr. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Jfr. opplæringslova Bygland kommune Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Ørsta kommune - Vikemarka skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Ørsta kommune Vikemarka

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule Vår referanse: 2014/1607 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune Årstad

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Midsund kommune - Midsund skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Midsund kommune Midsund skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide

Detaljer

Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Møte om eksamen og vurdering 10.02.2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Jørn

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Masfjorden kommune Sandnes skule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Masfjorden kommune Sandnes skule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Masfjorden kommune Sandnes skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Masfjorden kommune Sandnes skole... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK E-post: postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Gulen kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skolebasert vurdering. Tysvær kommune Nedstrand barne- og ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skolen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skolebasert vurdering. Tysvær kommune Nedstrand barne- og ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skolen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skolebasert vurdering Tysvær kommune Nedstrand barne- og ungdomsskule 03.01.2018 1 Samandrag Fylkesmannen har gjennomført tilsyn

Detaljer

Innleiing 4. Styret sitt ansvar 4. Myndigheit til å gjere enkeltvedtak 4. Bruk av rettleiinga 4

Innleiing 4. Styret sitt ansvar 4. Myndigheit til å gjere enkeltvedtak 4. Bruk av rettleiinga 4 Rettleiingsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa for skolar godkjende etter privatskolelova 1 Innhald Innleiing 4 Styret sitt ansvar 4 Myndigheit

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Tasta skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sande kommune ved rådmann Asle Giske Rådhuset 6084 LARSNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sande kommune Gursken oppvekstsenter Molde 05.07.2016 Sak: 2016/883

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag

Detaljer

Aurland kommune Vangen Aurland TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Aurland kommune - Flåm skule. Sak 2016/4442

Aurland kommune Vangen Aurland TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Aurland kommune - Flåm skule. Sak 2016/4442 Aurland kommune Vangen 1 5745 Aurland TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Aurland kommune - Flåm skule Sak 2016/4442 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Aurland kommune Flåm skule...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vestnes kommune 19.07.2018. Ved administrasjonsleiar Tone Roaldsnes Rådhuset, 6390 Vestnes ENDELEG TILSYNSRAPPORT Grunnskoleopplæring for vaksne Vestnes kommune, vaksenopplæringa Samandrag Tilsynsrapporten

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Årdal kommune 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Årdal kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober

Detaljer

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober

Detaljer

Varsel om tilsyn med Gaular kommune - Bygstad skule, Sande skule og Viksdalen skule

Varsel om tilsyn med Gaular kommune - Bygstad skule, Sande skule og Viksdalen skule Vår dato: Vår ref: 23.05.2019 2019/11079 Dykkar dato: Dykkar ref: Gaular kommune Vadheimsvegen 15 6973 SANDE I SUNNFJORD Saksbehandlar, innvalstelefon Helge Pedersen, 5764 3101 Varsel om tilsyn med Gaular

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg

TILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg TILSYNSRAPPORT Forsvarleg system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Bjerkreim kommune 1 1. Tema for tilsynet I 2013 blir det i Bjerkreim kommune gjennomført

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Lærdal kommune Borgund skule Sak 2017/1880 Innhald Samandrag...3 1. Innleiing...5 2. Om tilsynet med Lærdal kommune Borgund skule...6

Detaljer