EUROJURIS INFORMERER. Nr. 2/ årgang. Tema Landbruksjus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROJURIS INFORMERER. Nr. 2/2011-17. årgang. Tema Landbruksjus"

Transkript

1 EUROJURIS INFORMERER Nr. 2/ årgang Tema Landbruksjus

2 Eurojuris Informerer Innhold Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 11 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Eurojuris Informerer omhandler denne gang landbruksjuridiske emner. Norge har tradisjonelt vært et landbruksland og den rettslige regulering på området har blitt utviklet gjennom lovgivning og praksis over flere hundre år. I tillegg til dybdekunnskap om rettutviklingen og gjeldende rett, er kunnskap om de lokale forhold av stor betydning for forståelsen og tolkingen av konkrete rettighetsforhold. Jord- og landbruksinteressene er under press. Konkurransen og internasjonaliseringen har tiltatt. Dette stiller krav til organisering, effektivisering og profesjonalisering. Samtidig må kravene avstemmes mot blant annet hensynet til matvareproduksjon og sikkerhet, ivaretakelsen av kulturlandskap og distriktshensyn. Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. 4-9 Av advokat Hanne Irene Bore Viktige forhold som må hensyntas ved inngåelse av en forpaktingsavtale Av advokat Helge J. Talmo Beiterett basert på alders tids bruk og lokal sedvanerett Av advokat Ottar Nilsen Skatt ved salg av jordbrukseiendom Av advokat Marit Stålesen Boplikt en ny dom fra Høyesterett. Intet nytt under solen eller? Av advokat Eirin Lillehof og advokat Arne Martin Huseby Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS 31 Eurojuris Norges kontor i Haugesund Mange av advokatene i Eurojuris arbeider med rettsforhold innen landbruk og fast eiendom. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer, som deles i nettverket og som benyttes til å ytterligere øke kvaliteten på våre tjenester. Tekstene i dette heftet er skrevet av advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få relevante temaer. Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet, kan advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon. God lesing! Bjarte Røyrvik Styreleder i Eurojuris Norge AS Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen E-post: Telefon: Faks: Besøk vår hjemmeside Utgivelsesdato: Juli Eurojuris Informerer Innhold 3

3 Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. Av advokat Hanne Irene Bore Hanne Irene Bore er ansatt som advokat ved ProJure Advokatfirma DA sitt Brynekontor. Hun har kontraktsrett, selskapsrett og arbeidsrett som sine hovedarbeidsområder. Hun er medlem av faggruppene selskaps- og skatterett og arbeidsrett, og er styremedlem i Eurojuris Norge. Samdrift i landbruket har de siste årene blitt stadig mer populært blant norske bønder. Krav om rasjonalisering, økt effektivitet og strengere krav til dyrevelferd har medført at mange finner det hensiktsmessig å drive sammen. Mange bønder opplever å få mer fritid og bedre økonomi. Samdrift har åpnet for at noen eller alle deltakerne kan ta annet lønnet arbeid ved siden av driften. For mange blir samdrift et alternativ til å legge ned hele driften. For alle er imidlertid ikke bilde like positivt. Vi ser stadig at samdrifter blir oppløst og avviklet. Enkelte ganger ender det også i konkurs. Landbruk har tradisjonelt vært drevet som en enmannsbedrift der eierne av gården har vært svært aktiv i driften og selv tatt alle avgjørelser. Samdrift vil ofte i mange tilfeller medføre at bøndene skal drive i fellesskap og en god del av avgjørelsene skal fattes enten ved enighet eller av en av deltakerne. Driften går over fra å være en enmannsbedrift til en flermannsbedrift hvor alle deltakerne er vant med å være sjefen. Fokus på utfordringene som vil oppstå allerede ved oppstart vil medføre at sjansen for at samdriften blir en suksess. En solid kontrakt mellom deltakerne vil skape god forutberegnelighet for partene og vil være en viktig suksessfaktor i samarbeidet. Bruk skriftlig kontrakt Bruk av en skriftlig kontrakt er avgjørende. Muntlige kontrakter har ofte svært ulikt innhold alt etter hvem av deltakerne en spør og hvordan samarbeidsklimaet er mellom deltakerne. Det er en bevismessig utfordring og i en rettslig tvist er utfallet usikkert. Det finnes ikke noe eksakt lovverk som regulerer forholdet mellom partene i en samdrift. Det er det som er avtalt eller anses som avtalt som vil bli lagt til grunn i en tvist. En kontrakts viktigste formål er dessuten å hindre at konflikter oppstår. En god og gjennomarbeidet kontrakt vil gi alle parter forutberegelighet i forhold til sin egen situasjon og hvordan de enkelte forhold skal løses når de oppstår. Norges Vel har utarbeidet en standardkontrakt for samdrift. Kontrakten blir anbefalt brukt av landbruksmyndighetene. Fordelene ved å bruke en standardkontrakt er at den omfatter de fleste punktene som bør være med i avtalen. Videre vil den være utformet slik at det er balanse mellom det partene skal yte. Utfordringen i slike avtaler ligger i at avtalen er utformet med tanke på det som passer de fleste, det som antas å være normalen i samdrifter. Den tar ikke hensyn til akkurat det som er spesielt eller viktig for akkurat din situasjon. Videre ligger det en utfordring i at ikke alle som velger å bruke en slik avtale bruker nok tid på å sette seg inn i teksten og ha et eget forhold til hva som er konsekvensen av det som står der. Å ikke lese eller være usikker på hva som vil være konsekvensen av det som står i kontrakten kan være katastrofalt. Velg rett selskapsform Standardkontrakten legger opp til at deltakerne skal benytte selskapsformen DA (delt ansvar). Dette er en variant av selskapsformen ansvarlig selskap som innebærer at deltakerne er fullt ut og personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser. Ansvarlig selskap deles inn i to undergrupper som sier noe om fordelingen av gjeldsansvaret. Velges formen ANS, vil alle deltakerne være fullt ut være ansvarlig for hele selskapets forpliktelser uavhengig av eierandel. Formen DA innebærer at den enkelte deltaker er ansvarlig for en andel av selskapets samlede forpliktelser i henhold til sin eierandel. 4 Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. 5

4 Det stilles ikke krav om innskudd av kapital i et ansvarlig selskap og administrasjonen av selskapet kan gjøres forholdsvis enkelt og fleksibelt. Overskudd utdeles normalt etter eierandel. Både ANS og DA kan medføre stort gjeldsansvar for deltakerne dersom samdriften ikke utvikler seg slik partene ønsker. Ved å velge DA fremfor ANS vil forpliktelsene overfor kreditor kunne begrenses noe. Velger man ANS vil man som deltaker ha fullt ansvar for hele gjelden, men ha regressmulighet mot øvrige deltakere, men det kan være en mager trøst dersom de ikke er søkegode. Deltakerne vil bli ansett som selvstendig næringsdrivende og vil ikke ha de samme sosiale rettigheter som en ansatt. Her er det rom for å tegne tilleggsforsikringer, men dette kan ofte bli dyrt. Å ikke lese eller være usikker på hva som vil være konsekvensen av det som står i kontrakten kan være katastrofalt. Ansvarsbegrensingen kan imidlertid bli lite reell dersom det skal gjøres investeringer og banken krever tilleggssikkerhet fra aksjonærene. Gjeldsansvaret kan da bli like stort som ved bruk av ansvarlig selskap. Aksjeloven setter strenge grenser for hvor mye og når det kan deles ut utbytte til aksjonærene. Aksjonærene som arbeider i selskapet vil være ansett som alminnelige arbeidstakere og ha krav på vanlige sosiale rettigheter. En tredje mulighet er å velge samvirkeforetak (SA) som selskapsform. Også denne selskapsformen innebærer at ansvaret for deltakerne er begrenset, deltakerne er ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser. Formalistisk minner dette om aksjeselskapsformen i forhold til krav om organisering og krav om styre. selskapsformene, slik at skatt i dag er et mindre fremtredende argument for valg av selskapsform en tidligere. Hvilken selskapsform du skal velge vil avhenge av hvordan samdriften skal drives. Skal det foretas store investeringer kan det være en ide å velge en selskapsform med begrenset ansvar, men dersom samdriften skal være mer som et driftsselskap uten store investeringer og risiko, vil DA ofte være det naturlige valget da denne formen vil være mest fleksibel og lettest å administrere. Avklar hvordan gjeldsforpliktelser skal håndteres I planleggingsfasen er det viktig å ta stilling til hvordan gjeldsforpliktelser skal håndteres. Det kan være aktuelt å ta opp langsiktige lån i forbindelse med opparbeidelse av driftsbygninger eller andre større investeringer. I andre tilfeller vil det være aktuelt med kortsiktige lån i forbindelse med innkjøp av for eksempel for, frø og gjødsel. Skal selskapet ha kassakreditt? Hva slags type gjeld er det aktuelt å ta opp og hvordan skal denne betjenes? Hvem kan pådra selskapet gjeld? Skal deltakerne være forpliktet til å stille sikkerhet for gjeld? Dersom disse forhold er avklart på forhånd, vil man unngå uklarheter og misforståelser i forhold til hva den enkelte deltaker har sett for seg av forpliktelser og man vil i større grad ha oversikt over hva som påløper til enhver tid. En god avtale vil også være et viktig redskap i en eventuell erstatningssak dersom en eller flere av deltakerne går utenfor det som er avtalt og pådrar selskapet forpliktelser som ikke er avtalt. En alternativ selskapsform er aksjeselskap (AS). Denne selskapsformen innebærer at aksjonærene ikke er ansvarlig for mer enn den kapitalen de har forpliktet seg til å skyte inn i selskapet. Lovens grense for innskutt kapital er kr ,-. Aksjeselskaper er omfattende regulert i aksjeselskapsloven av 1997 og stiller strenge krav til administrasjon av selskapet. Begrunnelsen for dette ligger i ansvarsbegrensningen som gjør at hensynet til kreditor veier tungt. Utbytte deles ut til deltakerne etter innsats i foretaket og ikke etter kapital som for aksjeselskap, og det er et vilkår at alle deltakerne er aktive i driften. Samvirkeforetak drives etter kooperative prinsipper og likebehandling av deltakerne står sentralt. Etter de siste skattereformene har det blitt mindre forskjell på skattlegging av de ulike 6 Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. 7

5 Hva skal skje med bygninger, jord, besetning og utstyr? Et gårdsbruk består av store verdier både i form av bygninger, jord, besetning og driftsutstyr. Hvordan skal dette utnyttes i samdriften? Standardavtalen legger opp til at dette er verdier som skal eies av den enkelte deltaker og leies ut til samdriften. I de fleste tilfeller fremstår dette som fornuftig. Det er viktig her å ha klar avtalene på forhånd og bli enig om leie, regulering av leie og leieperiode. Hvem skal være ansvarlig for skader og ulykker som skjer? Hvem er ansvarlig for forsikringer og hva skal være igjen ved leieforholdets opphør? Hvordan skal fordelingen mellom deltakerne være dersom det ikke er midler i selskapet til å betale løpende leie? Rasjonalisering, effektivisering og nye krav fra myndighetene kan medføre at det blir behov for å foreta endringer i eksisterende bygninger. Det er kanskje ikke hensiktsmessig å ha melkeproduksjon på to gårdsbruk, men mest hensiktsmessig å samle melkeproduksjonen til en driftsbygning og for eksempel ha ungdyr og griser i en annen. Dette vil kunne kreve ombygginger og investeringer. Hvem er det som skal ta denne kostnaden? Og hvordan skal dette løses når samdriften blir oppløst? Det bør i størst mulig grad unngås at de enkelte deltakerne blir sittende igjen med et lite hensiktsmessig bruk etter samdriften er oppløst. Å ha tanker om hva man som deltaker ønsker å gjøre dersom samdriften ikke blir som planlagt eller ved en oppløsning er nyttig å ha vurdert før man starter opp. Pass på at verdiene ikke forsvinner på veien. Lag en enkel formel for fordeling av overskudd og underskudd Normalt fordeles overskudd i henhold til eierandel, arbeidsinnsats og areal. Men en annen måte kan fullt ut avtales dersom dette er hensiktsmessig. Enighet på forhånd vil unngå å skape unødvendige konflikter. Lag en fordelingsnøkkel som alle forstår og som er så enkel som mulig. En avansert fordelingsnøkkel kan skape uenighet alene fordi alle deltakerne ikke forstår den. Det er ikke alltid at et selskap ender med overskudd. Hva skal skje dersom det oppstår underskudd. Hvem skal dekke dette? Og i hvilken brøk? Skal dette fordeles etter samme forhold som overskudd, eller skal bare eierandel spille inn? Samdrift varer ikke evig hva skal skje ved avviklingen? Det kan være mange årsaker til at samdriften blir avviklet. Standardavtalen legger opp til at avtalen skal være tidsbegrenset. Hvor lang tid er fornuftig i forhold til investeringene som skal gjøres? Er det generasjonsskifter som er nært forestående? Hva om en deltakere plutselig dør? Hva om samarbeidet skjærer seg eller at en av deltakerne bryter avtalen? Dette er forhold som er viktige å ha avklart allerede ved inngåelsen. Avtalen må utformes med det for øyet at avvikling skal være et alternativ og det skal være mulig uten å ende i konkurs eller i retten. De øvrige forholdene i avtalen bør i stor grad være styrende for hvordan dette skal løses på best mulig vis. Uenigheten er total - tvisteløsning Uansett hvor grundig en avtale er utformet kan det oppstå forhold som innebærer at deltakerne blir uenig. Det kan gjelde forståelsen av et punkt i avtalen, forhold som ikke deltakerne har tenkt på eller hatt forutsetning for å forutse eller rett og slett at en av deltakerne misligholder avtalen. Hvordan skal dette løses? Standardavtalen går ut på oppfordring til megling. Mekling har blitt svært vanlig i tvisteløsning, og en stor andel saker løses ved mekling. Både advokatmekling og mekling ved domstolene kan være aktuelt. Skal det avtales tvungen mekling? Dersom megling ikke skulle føre frem, legger Lag en fordelingsnøkkel som alle forstår og som er så enkel som mulig. En avansert fordelingsnøkkel kan skape uenighet alene fordi ikke alle deltakerne forstår den. standardavtalen opp til voldgift. Fordelen ved bruk av voldgift er at man får en avgjørelse som ikke kan ankes og man kan velge voldgiftsmenn som har kompetanse innenfor området. Men bruk av voldgift er også en svært dyr prosessform. I tillegg til eventuelle advokater skal også dommerne ha betalt (timesatsen tilsvarer normalt timesatsen for advokat). En voldgiftsrett bestående av tre dommere og med advokater på begge sider kan fort få saksomkostninger på flere hundre tusen kroner. Er det hensiktsmessig å ha voldgift om alle tvister? Kanskje det skal settes en beløpsgrense slik at mindre tvister går for bare en dommer eller ved de alminnelige domstoler? Ved de alminnelige domstoler vil tvister under kr ,- gå etter regler om småkravsprosess. Dette er en prosessform som legger opp til enklere saksbehandling og som kun i begrenset omfang kan ankes. Idømte saksomkostninger skal heller ikke overstige mer enn 1/5 av tvistesummen, maksimalt kr ,-. 8 Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. Samdrift i landbruket en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor. 9

6 Viktige forhold som må hensyntas ved inngåelse av en forpaktingsavtale Av advokat Helge J. Talmo Helge J. Talmo, partner/advokat i Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS. Helge J. Talmo er advokat med møterett for høyesterett. Hans hovedarbeidsområde er fast eiendoms rettsforhold, plan- og bygningsrett og arbeidsrett. Han er medlem av faggruppen Fast eiendom/bygg og entreprise i Eurojuris Norge. Forpaktning som juridisk begrep gjelder utleie av gårdsbruk til jordbruksdrift, dvs utleie av jord- og skogbruksareal med bygninger. Ren jordleie er ikke forpaktning. Forpaktning reguleres av L nr. 1 Lov om forpakting. Det er viktig å være klar over at en rekke bestemmelser i forpaktningsloven er preseptorisk, dvs at de ikke kan fravikes ved avtale. Før et forpaktningsforhold inngås, er det derfor viktig å lese loven og skrive forpaktningsavtalen med loven som bakteppe. En forpaktningsavtale skal være skriftlig, og det samme gjelder endringer av eller tillegg til slik avtale. Jordeier skal innen 1 måned etter at forpaktningen er tiltrådt legge forpaktningsavtalen frem for kommunen og kommunen skal kontrollere om det er bestemmelser i avtalen som strider mot loven. Jordeier som lar være å legge frem avtalen, eller melding om slik avtale eller tilleggsavtale, kan straffes med bøter. Forpaktningsloven ble skrevet i en tid hvor det var særlig behov for å verne forpakterne. Jordleiekomiteen påpekte den gang at boligforholdene for forpakterne den gang var lite tilfredsstillende og fant det nødvendig med en lovbestemmelse som regulerte tilstanden for våningshus og driftsbygninger. Dette endte opp med følgende lovbestemmelse: 13 BYGNINGAR Jordeigar skal ved tiltredinga stille forpaktarbustad eller husvære og driftsbygningar til rådvelde for forpaktaren i ordentleg og forsvarleg stand og elles i samsvar med avtalen. Dersom bygningane ikkje fyller krava etter første leden, skal tiltredingsskjønnet fastsetje ein rimeleg frist for jordeigaren til å utbetre manglane. Blir manglane ikkje utbetra innan fristen, kan forpaktaren heve avtalen så framt manglane må seiast å vera vesentlege. Forpaktaren kan krevje ei rimeleg nedsetting av forpaktingsavgifta for tida inntil manglane er utbetra. Vidare kan han krevje skadebot, med mindre jordeigaren godtgjer at det på grunn av omstende som ikkje kan tilreknast han, har vore umogeleg å overlevera bygningen i den stand som er nemnd i første leden. Lovbestemmelsen er preseptorisk og det kan etter 13, 1. ledd ikke avtales at forpakterboligen eller driftsbygningene skal være i en stand som ikke oppfyller kravet til ordentleg og forvarleg stand. Bygningene må mao ha et visst minimumsnivå. Landbruksnemnda ga i Innst. O.XIX følgende merknad til bestemmelsen: Nemnda vil streke under at det i uttrykket ordentleg og forsvarleg stand i første leden ligg at bygningane om turvande skal reingjerast og reparerast ut frå det som er forsvarleg etter den stoda bygningane er i. Hva dette nærmere innebærer tvistes det om, og det finnes nesten ikke rettspraksis som behandler temaet. I et nylig avholdt tiltredelsesskjønn ble følgende lagt til grunn: Det er skjønnsnemndas standpunkt at for at driftsbygningen skal kunne seiast å vera i ordentleg og forsvarleg stand, må jordeigar iverksetja tiltak slik at dei berande konstruksjonar i bygningen vert tilstrekkeleg sterke slik at dei aktuelle offentlege organ godkjenner heile bygningen for bruk som driftsbygning på eigedomen. På bakgrunn av dei ovanfor siterte uttalar frå Ot.prp. nr. 44 ( ) legg skjønnsnemnda vidare til grunn at det er jordeigars ansvar at driftsbygningen held dette minstenivå i heile forpaktingstida. Det er då en føresetnad at forpaktar utfører naudsynt vedlikehald og brukar bygningen slik bygningen opprinneleg er tenkt brukt og dimensjonert for. Dette er brakt inn for domstolene idet det er gjord gjeldende at forpakteren ved reduksjon i pakterleien skulle foreta oppgradering og bygge nytt. Avtalen var godkjent av kommunen. Forannevnte viser at det er viktig å få avklart bygningenes tilstand, særlig i forhold til Mattilsynet og Arbeidstilsynet, før forpaktningsavtalen inngås. Hvis ikke, kan en få uforutsette problemer ved tiltredelsesskjønnet. En bør også merke seg at forpaktingsavgiften iht 2 bare kan fastsettes i penger og denne bestemmelse er preseptorisk. Imidlertid fremgår det av 25 at partene kan avtale arbeidsplikt eller leveringsplikt i samband med eller som vilkår for forpaktingsavtalen hvis avtalen blir godkjent av kommunen. 10 Viktige forhold som må hensyntas ved inngåelse av en forpaktingsavtale Viktige forhold som må hensyntas ved inngåelse av en forpaktingsavtale 11

7 Beiterett basert på alders tids bruk og lokal sedvanerett Av advokat Ottar Nilsen Ottar Nilsen er advokat og partner i advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS. Ottar Nilsen er advokat og har møterett for Høyesterett. Han har lang erfaring på en rekke rettsområder både i tilknytning til rådgivning og prosedyre. Hans hovedarbeidsområde er innenfor fast eiendom herunder ekspropriasjon, kontraktsrett og andre forretningsjuridiske problemstillinger. Han har prosedert saker om beiterett både for lagmannsrett og Høyesterett. Norske domstoler har i de senere år behandlet en rekke saker hvor tvisten har vært spørsmålet om hvorvidt det foreligger beiterett i utmark. Saker av denne karakter, starter ofte i jordskifteretten og blir gjerne påanket til lagmannsretten og i noen tilfeller ender den i siste instans i Høyesterett. Som alternativ til å starte saken i jordskifteretten, kan den bringes inn for tingretten i første instans. Min vurdering er at det er en fordel å begynne denne type saker i jordskifteretten. En problemstilling som ofte oppstår, er om grunneierne på ett gårdsnummer kan beite med sine dyr på utmark tilhørende et annet gårdsnummer. Paradoksalt nok er bakgrunnen for tvistene ikke knapphet på beite, men alternativ utnyttelse av arealene til andre formål som for eksempel hyttebygging eller skogsdrift. I noen tilfeller er beitebruken avtalt og dokumentert gjennom utskifting av gårdene eller i forbindelse med fradeling og overskjøting. I de tilfeller som her skal behandles, finner vi i avtalene i tilknytning til eiendommene ikke noen opplysninger om hvordan det forholder seg med beiteretten. Det grunnlag som da ofte påberopes som støtte for at det foreligger en gjensidig beiterett på nabogårdene, er alders tids bruk og lokal sedvanerett. I praksis og i denne artikkel skilles det ikke mellom de to grunnlag som svært langt på veg er basert på likeartede kriterier. Alders tids bruk har som en forstår mye til felles med hevd, men kravene til brukslengde er større mens bruken kan være mindre intensiv. Begrepet beiterett kan ha forskjellig innhold. Jeg benytter begrepet som en rett som eieren av dyrene har til å slippe dyrene inn på det aktuelle område og som grunneieren ikke kan hindre ved inngjerding eller ved at området tas i bruk til nye formål. I praksis er det også benyttet betegnelsen streifbeite som en noe mindre omfattende beiterett uten at denne betegnelsen har noen klar avgrensning. Begrepet streifbeite er ofte ikke basert på noen reflektert oppfatning av hva som er rettens innhold og betydning og behandles derfor ikke særskilt i denne artikkel. Hvorvidt det foreligger alders tids bruk beror på et totalskjønn basert på tre hovedelementer. Det må foreligge en bruk over lang tid som Paradoksalt nok er bakgrunnen for tvistene ikke knapphet på beite, men alternativ utnyttelse av arealene til andre formål som for eksempel hyttebygging eller skogsdrift. har skjedd i god tru. Lengden på bruken som kreves er ikke klart fastslått i praksis, men bruken må ha vært utøvet mellom 100 og 150 år for å være på den sikre siden. Bruk i mindre enn 50 år er i denne sammenheng for kort, men mellom 50 og 100 års bruk vil etter omstendighetene kunne danne grunnlag for å fastslå at det foreligger alders tids bruk. Utøvelsen av beitebruken må ha skjedd på en slik måte at partene har hatt grunn til å tru at det forelå en rett. Den dominerende oppfatning blant brukerne må ha vært at det forelå felles beite. Dersom partene 12 Beiterett basert på alders tids bruk og lokal sedvanerett Beiterett basert på alders tids bruk og lokal sedvanerett 13

8 ikke har oppfattet det slik at det har foreligget en beiterett, er heller ikke vilkårene for å konstatere beiterett på dette grunnlag oppfylt. Det vil også tillegges betydning om de tjenende eiendommer har akseptert den felles bruk av eiendommene til beite. I perioden må partene ha praktisert et beite hvor det ikke har vært aktuelt å treffe tiltak for å holde dyrene på egen eiendom. Hvis det kan finnes spor av gjerde mellom gårdene, tyder det helt klart på at felles beite ikke har vært praktisert. For å konstatere beiterett ut fra alders tids bruk må de topografiske forhold være slik at dyrene naturlig og uten stengsel i form av fjell eller elver kan bevege seg inn på naboens eiendom for å beite. I mangel av annen dokumentasjon for hvordan beite har vært utøvet, vil nettopp de topografiske forhold spille en stor rolle i bevisvurderingen og det totale skjønn. I totalvurderingen vil det også bli lagt vekt på om nabogårdene er likestilte og har hatt gjensidig nytte av ordningen med felles beite. Videre vil det bli lagt vekt på om beitet har hatt stor betydning for næringsgrunnlaget for brukene i området. Betydningen kan f. eks ha vært liten på grunn av lav beiteintensitet med få beitedyr og i så fall taler mye for at beiterett ikke er ervervet på dette grunnlag. Dersom betydningen av felles beite har vært liten, vil det være et argument for at det ikke er ervervet beiterett gjennom alders tids bruk og at en i stedet står overfor en tålt bruk som ikke har etablert noen rett. I saker av denne art vil bevisføringen være av stor betydning. Ut fra min erfaring, er det viktig å føre sakkyndige vitner om betydningen av beitet og om hvorvidt de topografiske forhold er slik at en står overfor et sammenhengende beiteområde uten naturlige skiller. Dette er spesielt viktig ved behandling av saken i lagmannsrett og høyesterett. I jordskifteretten har dommerne større kompetanse til selv å vurdere disse spørsmål. Vitnebevis vil også være sentral i denne type saker, men her bør en huske at forklaringene gjerne tilpasses den side som påberoper vedkommende vitne. Det vil derfor styrke vitneutsagnene om de kan støttes med skriftlige opplysninger som ligger tilbake i tid. Her kan partene bidra med viktig informasjon. Når det foreligger en rettskraftig avgjørelse om hvorvidt det foreligger en felles beiterett, trenger ikke siste ord være sagt i saken. Gjennom jordskifteretten er det mulig å fremme krav om beiteordning selv om det ikke foreligger en felles beiterett. Jeg viser her spesielt til jordskiftelovens 2 c pkt. 2 hvor jordskifteretten kan gi regler om bruken når det foreligger særlige grunner. Fra egen praksis er jeg kjent med at dette har ført frem hvor det er bygget veger i området som medfører at dyrene kan trekke langs vegene der hvor elver tidligere var hinder for felles beite. Når det samtidig vil være uforholdsmessig kostbart å holde gjerder langs eiendomsgrensene, vil løsningen kunne være bruksordning hvor f.eks hytteområdene gjerdes inn slik at dyrene ellers kan beite fritt over eiendomsgrensene. For å konstatere beiterett ut fra alders tids bruk må de topografiske forhold være slik at dyrene naturlig og uten stengsel i form av fjell eller elver kan bevege seg inn på naboens eiendom for å beite. 14 Beiterett basert på alders tids bruk og lokal sedvanerett Beiterett basert på alders tids bruk og lokal sedvanerett 15

9 Skatt ved salg av jordbrukseiendom Av advokat Marit Staalesen Marit Stålesen er advokat i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, og har skatte- og avgiftsrett som sitt hovedarbeidsområde. Hun arbeider med rådgivning ved planlegging og gjennomføring av transaksjoner og disposisjoner, f.eks. ved salg av tomteområder for utbygging, og bistår i saker der skattemyndighetene varsler om endring av ligningen. Mange eiere av jordbrukseiendommer kommer i kontakt med utbyggingsselskaper som ønsker å kjøpe en del av eiendommen. Ofte er det tale om store verdier, og da er det viktig å ha oversikt over skattekonsekvensene av salget. Dette er også viktig når jordbrukseiendom overdras i andre sammenhenger. SKATTESATSER Gevinsten selgeren av en jordbrukseiendom har ved salget, er skattepliktig. Dersom gevinsten regnes som kapitalinntekt, blir skattesatsen 28 %. Dersom gevinsten regnes som inntekt av personlig jordbruksnæring, kan skattesatsen bli opptil 47,8 %. Med næringsinntekt menes inntekt fra personlig næring, dvs. fra enkeltpersonforetak. Grunnen til den store forskjellen i skattesats, er at gevinst som er næringsinntekt inngår i selgers personinntekt, som beskattes med toppskatt og trygdeavgift. Inntekt fra personlig jordbruksnæring beskattes derfor med minst 35,8 % (28 % skatt på alminnelig inntekt + trygdeavgift på 7,8 %). Dersom selgers personinntekt i salgsåret overskrider grensene for toppskatt, blir skattesatsen 44,8 % på inntekt som overstiger kr og 47,8 % på inntekt som overstiger kr (2010-tall). Den høyeste skattesatsen på 47,8 % slår altså inn dersom selgers personinntekt i salgsåret, inkludert salgsgevinsten, overskrider den høyeste grensen for toppskatt på kr Fordi forskjellene i skattesats er så store, er det viktig å vite hva som skiller de to inntektsformene inntekt fra personlig jordbruksnæring og kapitalinntekt i relasjon til salg av jordbrukseiendom. NÅR ER GEVINSTEN INNTEKT FRA JORDBRUKSNÆRING? Gevinst ved salg av jordbrukseiendom er inntekt fra jordbruksnæring dersom eiendommen er et driftsmiddel i selgerens jordbruksvirksomhet. Her er det to spørsmål: 1) Drives det jordbruksvirksomhet? Og dersom svaret på dette er ja : 2) Er eiendommen et driftsmiddel i jordbruksvirksomheten? Når drives jordbruksvirksomhet? Jordbruksvirksomhet er virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr i. Jordbruksvirksomhet omfatter dermed all vanlig plante-, grønnsak- og fruktdyrking og husdyrhold, inkludert avl og oppdrett som er knyttet til jordbruksvirksomheten, når denne har til formål å produsere og omsette egne produkter.. Aktiviteten må imidlertid være en virksomhet: Mat- og fôrproduksjonen må være en aktivitet av et visst omfang og varighet som drives for egen regning og risiko, og som på sikt er egnet til å gå med overskudd. Hobbyjordbruksaktiviteter er ikke Fordi forskjellene i skattesats er så store, er det viktig å vite hva som skiller de to inntektsformene inntekt fra personlig jordbruksnæring og kapitalinntekt i relasjon til salg av jordbrukseiendom. 16 Skatt ved salg av jordbrukseiendom Skatt ved salg av jordbrukseiendom 17

10 virksomhet, for eksempel en egen kjøkkenhage. Siden kjøkkenhageaktiviteten ikke er virksomhet, blir gevinst av salg av den ikke beskattet som inntekt fra jordbruksnæring. Det blir det heller ikke beskatning som jordbruksnæring dersom jordbruksvirksomheten har opphørt. Jordbruksvirksomheten har opphørt når det ikke lenger drives jordbruksvirksomhet på eiendommen, og som hovedregel også når selger forpakter bort eiendommen 3. Ved bortforpakning blir det ofte fortsatt drevet jordbruksvirksomhet på eiendommen, men da er det ikke selgers jordbruksvirksomhet. Når er eiendommen et driftsmiddel i jordbruksvirksomheten? Eiendommen vil være et driftsmiddel i selgers jordbruksvirksomhet dersom den brukes i virksomheten. Eiendommen brukes i jordbruksvirksomheten dersom selger driver jordbruksvirksomhet på eiendommen. Eiendommen vil da være et driftsmiddel i selgers jordbruksvirksomhet, og gevinst ved salg vil inngå ved beregningen av selgers personinntekt og bli beskattet med toppskatt og trygdeavgift. Dette gjelder selv om kjøper av eiendommen ikke har til hensikt å fortsette med jordbruksvirksomheten. Dersom jordbruksvirksomheten på eiendommen har opphørt, er eiendommen ikke et driftsmiddel i jordbruksvirksomheten (for da er det jo ingen virksomhet). Men dersom selger driver jordbruksvirksomhet på en annen del av eiendommen, vil det solgte arealet kunne bli ansett som driftsmiddel i jordbruksvirksomheten, selv om dette arealet har ligget brakk og ikke har vært brukt i den jordbruksvirksomheten selger driver. Forutsetningen er at den delen av eiendommen som selges inngår som en naturlig del av selgers jordbrukseiendom og ikke har vært brukt til et annet formål iv. Det spiller ingen rolle om den solgte delen av eiendommen er skilt ut som et eget gårds- og bruksnummer. Våningshus mv. I punktet over ble det fastslått at dersom den solgte delen av eiendommen anses som en del av næringsarealene til den jordbruksvirksomheten selger driver, kan gevinsten anses som inntekt fra jordbruksnæringen, selv om den solgte delen ikke brukes i virksomheten. Dersom selger driver jordbruksvirksomhet på en annen del av eiendommen, vil det solgte arealet kunne bli ansett som driftsmiddel i jordbruksvirksomheten, selv om dette arealet har ligget brakk og ikke har vært brukt i den jordbruksvirksomheten selger driver. Men dersom det solgte arealet ikke kan anses som en del av næringsarealene i jordbruksvirksomheten, altså ikke inngår som en naturlig del av selgers jordbrukseiendom, anses den ikke som et driftsmiddel i selgers jordbruksvirksomhet. Hvis det heller ikke har vært drevet annen næringsvirksomhet på det solgte arealet, vil det være et tomtesalg utenfor næring, der gevinsten skal beskattes som kapitalinntekt. Et typisk eksempel på dette er våningshus. Gevinst ved salg av våningshuset inkludert en naturlig arrondert tomt rundt huset, er helt skattefri. Slik gevinst omfattes av de vanlige reglene for skattefrihet ved salg av bolig, med krav om minst ett års eier- og brukstid. På gårdsbruk er det ikke uvanlig at tomten rundt våningshuset er større enn det som må anses som en naturlig arrondert tomt. Slikt tomteareal tilknyttet våningshus, kårbolig eller privat hage, og som ikke er skattfri som naturlig arrondert tomt rundt våningshuset, anses ikke som en del av næringsarealene i jordbruksvirksomheten v. Gevinst ved salg av denne delen av eiendommen, skal derfor beskattes som kapitalinntekt. Ved salg av våningshus med en tomt som er større enn en naturlig arrondert tomt, må man derfor foreta en fordeling av gevinsten mellom våningshus med naturlig arrondert tomt og den delen av tomten som selges som går utover det som anses som en naturlig arrondert tomt. 18 Skatt ved salg av jordbrukseiendom Skatt ved salg av jordbrukseiendom 19

11 UNNTAK GEVINSTER PÅ KR ELLER MINDRE PER ÅR Beskatning som kapitalinntekt Foran er det fastslått at dersom selger driver jordbruksvirksomhet, og selger eiendom som er et driftsmiddel i jordbruksvirksomheten, blir gevinsten beskattet som personinntekt med opptil 47,8 %. Men dersom selgers samlede gevinst ved salg av jordbrukseiendom i ett og samme inntektsår er kr eller lavere, skal det ikke beregnes personinntekt av gevinsten, forutsatt at selger driver et enkeltpersonforetak, dvs. er personlig næringsdrivende vi. Slik gevinst fritas dermed fra toppskatt og trygdeavgift, og beskattes kun som kapitalinntekt med en skattesats på 28 %, selv om gevinsten egentlig er en del av næringsinntekten. Gevinst som bare skal beskattes som kapitalinntekt etter denne regelen, føres i post XVIII i landbruksoppgaven. Ikke et bunnfradrag Regelen innebærer ikke at det er noe bunnfradrag på kr ved salg av tomt brukt i jordbruksvirksomhet; dersom gevinsten er over kr , beskattes hele gevinsten som inntekt fra jordbruksvirksomheten, dvs. som personinntekt. Arealet Det solgte arealet må være en tomt fra alminnelig jordbruk eller skogbruk vii. Eiendommen vil være en tomt dersom prisen i vesentlig grad er bestemt av tomteverdi, dvs. at grunnarealet kan benyttes til annet formål enn jord- og skogbruk viii. Vanlige tomtesalg til bygging av hus, hytter, parkeringsplass, golfbane mv. omfattes dermed. Det solgte arealet trenger imidlertid ikke å være jord- eller skoggrunn ix ; også gevinst ved salg av veigrunn, lagringsplasser og grunn med tidligere næringsbebyggelse unntas fra personinntektsbeskatning dersom gevinsten ikke overstiger kr , og det solgte arealet er en del av jordbrukseiendommen. Dersom kjøperen skal benytte grunnarealet til jordbruksvirksomhet, vil den solgte eiendommen dermed ikke være en tomt. Gevinst ved salg til en slik kjøper, vil dermed være skattepliktig som personinntekt, selv om gevinsten er kr eller lavere. Samlet gevinst i inntektsåret Alle gevinster ved salg av jordbrukseiendom samme år legges sammen, og de må til sammen ikke overstige kr Gevinster i forskjellige år legges ikke sammen, selv om de er en del av en samlet salgsplan x. Regelen innebærer ikke at det er noe bunnfradrag på kr ved salg av tomt brukt i jordbruksvirksomhet; dersom gevinsten er over kr , beskattes hele gevinsten som inntekt fra jordbruksvirksomheten Selgere kan altså tilpasse seg regelen slik at gevinsten fordeles med kr per år. Men en slik fordeling forutsetter at selgeren først får en ubetinget rett til å motta kjøpesummen hvert enkelt år. Dersom selgeren har en ubetinget rett 20 Skatt ved salg av jordbrukseiendom Skatt ved salg av jordbrukseiendom 21

12 4) Salget må finne sted eller avtales ti år eller mer etter at selger fikk eiendomsrett til eiendommen. Er eiertiden mindre enn 10 år men minst 6 år, kan gevinsten være delvis skattefri. TILRETTELEGGING OG UTVIKLING AV TOMTEOMRÅDET Virksomhet i seg selv Selv om det er på det rene at den solgte eiendommen ikke er en del av selgers jordbruksvirksomhet, kan gevinsten bli skattepliktig som næringsinntekt dersom selger deltar i tilrettelegging og utvikling av tomteområdet. Tilrettelegging og utvikling av tomteområdet kan i seg selv anses som virksomhet for selger, og eiendommen vil da være et driftsmiddel i denne virksomheten. Når blir tomteutvikling en egen virksomhet? Tilrettelegging og utvikling av tomteområdet vil i seg selv være virksomhet dersom denne aktiviteten oppfyller vilkårene for å være virksomhet, dvs. har et visst omfang og varighet, drives for selgers egen regning og risiko og på sikt er egnet til å gå med overskudd. Omfanget av selgerens arbeid og i hvilket omfang selger har risikoen for arbeidet, vil vanligvis være de avgjørende punktene. Det er verdt å merke seg at aktivitet som er utført av andre på selgerens vegne, tas med i vurderingen av om selgeren driver virksomhet, men bare dersom aktiviteten er utført for selgers regning og risiko xv. til å motta kjøpesummen allerede det første året, skal hele gevinsten regnes til dette året, selv om det er avtalt at betaling først skal finne sted de etterfølgende årene xi. Avtale om avdragsbetaling har med andre ord ingen betydning. UNNTAK GAVESALG TIL ARVEBERETTIGEDE Gevinst ved salg av hele eller deler av en jordbrukseiendom er helt fritatt for beskatning dersom fire vilkår er oppfylt xii : 1) Eiendommen må være et alminnelig gårdsbruk og/eller skogbruk. Dette vil være tilfelle dersom eieren eller andre utnytter eiendommen til jordbruksformål, dvs. husdyrhold og/eller dyrking på friland av f.eks. fôrvekster, korn, poteter, grønnsaker, bær eller frukt. Det er ikke krav om at aktiviteten anses som virksomhet xiii. I Lignings-ABC er det en detaljert beskrivelse av hva som anses som alminnelig gårdsbruk etter denne regelen xiv. 2) Eiendommen må selges til en person som er arveberettiget etter selger eller selgers ektefelle på grunnlag av slektskap eller ekteskap. Regelen gjelder ikke ved salg til en som bare er arveberettiget på grunnlag av testament. 3) Vederlaget ved salget av eiendommen må maksimalt være tre fjerdedeler av antatt salgsverdi ved salg til utenforstående (markedsverdi). Eiendommen må med andre ord overføres ved gavesalg. Gevinst ved salg av eiendommen vil da bli beskattet som en del av næringsinntekten fra denne virksomheten. Den høyeste skattesatsen er da 51 %. Grensene for toppskatt er de samme for inntekt fra jordbruksvirksomhet og annen personlig virksomhet, men trygdeavgiften for andre næringer er 11 % mot 7,8 % for jordbruksvirksomhet. Reguleringsrisikoen avgjørende Verdiskapningen ved utvikling av jordbrukseiendom for utbygging, er knyttet til spørsmålet om regulering: Dersom tomtearealet blir regulert til utbyggingsformål, vil eiendommen stige i verdi. Dersom slik regulering ikke vedtas, vil eiendommen ikke stige i verdi. Utbygger vil kun være villig til å betale den høye prisen på jordbrukseiendommen dersom den blir regulert til utbygging. Vår oppfatning er at dersom selger har reguleringsrisikoen i prosjektet, vil selgers aktivitet i forbindelse med utvikling av tomteområdet som hovedregel anses som virksomhet. 22 Skatt ved salg av jordbrukseiendom Skatt ved salg av jordbrukseiendom 23

13 i FSFIN første ledd. i i FSFIN første ledd og Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Jordbruk allment punkt 1.1. i i i Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Virksomhet opphør av virksomhet punkt 2.4. i v BFU 15/2006; Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Enkeltpersonforetak beregnet personinntekt ( ) punkt v Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Enkeltpersonforetak beregnet personinntekt ( ) punkt loven fjerde ledd. v i i Skatteloven fjerde ledd. v i i i Se skatteloven 9-3 åttende ledd bokstav a. i x Ot.prp. nr. 1 ( ) punkt x Ot.prp. nr. 1 ( ) punkt x i Se skatteloven 14-2 første ledd annet punktum. x i i Skatteloven 9-13 første ledd. x i i i Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom ( ) punkt 4.1. x i v Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom ( ) punkt 4. x v Se Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Virksomhet allment punkt x v i Se BFU 33/06. x v i i Se BFU 39/06. 3 Lignings-ABC 2010/2011 stikkord Virksomhet opphør av virksomhet punkt 2.4. Reguleringsrisikoen ligger hos den parten som for egen regning og risiko påtar seg arbeidet med å regulere eiendommen. Denne parten må dekke kostnadene ved reguleringsarbeidet. Dersom eiendommen ikke blir regulert til utbygging, vil den parten som har reguleringsrisikoen tape de pengene som er lagt ned i arbeidet med å få til en regulering. Vår oppfatning er at dersom selger har reguleringsrisikoen i prosjektet, vil selgers aktivitet i forbindelse med utvikling av tomteområdet som hovedregel anses som virksomhet xvi. Dette gjelder både der selger selv utfører dette arbeidet, og der arbeidet settes bort til en ekstern aktør for selgers regning. Selgers gevinst ved salg av eiendommen til utbyggeren vil da beskattes som næringsinntekt hos selger, med en maksimal skattesats på 51 %. Dersom reguleringsrisikoen derimot ligger hos utbyggingsselskapet, og selger ikke utøver aktivitet i forbindelse med prosjektet i særlig grad, vil selgers aktivitet normalt ikke anses som virksomhet. Selger kan for eksempel opprette kontakt med utbyggingsselskapet og påta seg å engasjere et rådgivende ingeniørfirma som for utbyggers regning og risiko skal utarbeide et forslag til reguleringsplan for eiendommen, uten at det blir virksomhet xvii. Selgers gevinst ved salg av eiendommen vil da bli beskattet som kapitalinntekt med en skattesats på 28 %. 24 Skatt ved salg av jordbrukseiendom Skatt ved salg av jordbrukseiendom 25

14 Boplikt - ny dom fra Høyesterett. Intet nytt under solen - eller? Av advokat Eirin Lillehof og advokat Arne Martin Huseby / Høyesterett avsa den 4. mars i år en dom vedr. boplikt på en mindre landbruks-eiendom. Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak fattet av fylkeslandbruksstyret, som hadde avslått søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendom, der konsesjonsplikt var blitt pålagt fordi den lovbestemte boplikten var blitt misligholdt. Eirin Lillehof er senioradvokat i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, og leder av firmaets faggruppe for fast eiendom. Hun arbeider i vesentlig grad med spørsmål knyttet til fast eiendoms rettsforhold, herunder spørsmål bl.a. knyttet til odel, konsesjon, servitutter og løsningsretter. Lillehof bistår også ved og håndterer oppgjør knyttet til fast eiendom, herunder landbrukseiendommer. Arne Martin Huseby er partner i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS og deltaker i selskapets fast eiendoms gruppe. Han arbeider i stor grad med problemstillinger knyttet til fast eiendom. Huseby og Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS er samarbeidsadvokat for Norges Bondelag. Eiendommen ble overtatt av eier i 2004, som aldri selv hadde bodd på eiendommen. Det produktive arealet var på 33 dekar jord og 113 dekar skog. Bygningene var oppført på 50-tallet. Eiendommen ble i 2004 overtatt konsesjonsfritt fordi ny eier hadde odel. Konsesjonsfriheten var, under forutsetning av at eiendommen tilfredsstilte kravene til odlingsjord, betinget av personlig boplikt iht. odelsloven 27 jf. konsesjonsloven 5. Begge disse bestemmelsene forutsatte at den som overtok eiendommen, pliktet å bosette seg på eiendommen innen 1 år og bebo, og drive den i 5 år. Da fristen for å bosette seg på eiendommen gikk ut, søkte eier om 5 års utsettelse på å oppfylle boplikten etter den særskilte bestemmelsen om dette i odelsloven 27a. Søknaden ble avslått. Klagen over avslaget ble senere trukket, da eier mente eiendommen ikke hadde slike landbruksressurser at boplikt på eiendommen eksisterte. Forutsetningen for boplikt var at eiendommen fylte kravet til odlingsjord - dvs. kunne nyttast til landbruksdrift slik dette vilkåret er blitt definert gjennom rettspraksis. I korthet innbærer dette vilkåret at eiendommen må gi en økonomisk avkastning av en viss betydning. Eier ble på grunn av det kommunen anså som mislighold av boplikten, pålagt å søke konsesjon etter odelsloven 28, hvilket ble gjort. Det ble da søkt om konsesjon med fritak fra boplikten. Konsesjon ble nektet av kommunen og vedtaket stadfestet av fylkeslandbruksstyret. På denne bakgrunn tok eier ut stevning mot staten med påstand om at fylkeslandbruksstyrets vedtak var ugyldig. Staten ble frifunnet både av tingretten og lagmannsretten. Nye anførsler eier fremmet for Høyesterett var at kravet om bosetting på eiendommen var i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser, og videre at vedtaket om å nekte konsesjon var ugyldig for det første fordi vedtaket ikke tilfredsstilte retningslinjene etter odelsloven 27a andre ledd, som fastsatte hvilke momenter som skulle vektlegges i forbindelse med søknad om fritak fra boplikten og vektingen mellom disse, og dessuten fordi vedtaket ikke tilfredsstilte det man kalte alminnelige krav til forholdsmessighet. Når det gjaldt anførselen om at vedtaket stred mot Norges menneskerettlige forpliktelser, ble det vist bl.a. til Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Kjernen i denne anførselen var at pålegget om boplikt var et inngrep i retten Boplikt til respekt for privatliv, familieliv og hjem, og at de rettssikkerhetsgarantier som da må stilles hva gjaldt den aktuelle eiers personlige forhold, ikke var oppfylt i det inngrepet ikke fremstod som forholdmessig. Hvorvidt eiendommen fylte kravene til odlingsjord, det grunnleggende vilkåret for hvorvidt boplikt foreligger, var også oppe til vurdering av Høyesterett, som for tingrett og lagmannsrett. I tidsrommet fra saken ble brakt inn for retten og til tingrettens dom forelå, trådte det i kraft enkelte nye regler i både odelsloven og konsesjonsloven. Arealkravene for hva som ble regnet som odlingsjord ble økt, og det skjønnsmessige kriteriet kan nyttast til landbruksdrift ble tatt ut av loven. I stedet for ordningen med å søke fritak fra boplikten som hadde fulgt av odelsloven, ble systemet lagt opp slik at den som ikke tenkte å tilflytte eiendommen, måtte søke om konsesjon for å få i strid med menneskerettighetene? 26 Boplikt - ny dom fra Høyesterett. Intet nytt under solen - eller? Boplikt - ny dom fra Høyesterett. Intet nytt under solen - eller? 27

15 Er bopliktinstituttet svekket? eie eiendommen uten boplikt. Hjemmelen for å frita odelsberettigede erververe fra boplikt, ble altså opphevet. Høyesterett fastslo, som ventet, at gyldigheten av det vedtak forvaltningen hadde truffet, måtte avgjøres på grunnlag av reglene på vedtakstidspunktet - dvs. etter reglene som gjaldt før lovendringen - og ikke etter dagens regler. På tross av eiendommens beskjedne karakter, kom Høyesterett til at eiendommen måtte anses å fylle vilkåret om å kunne nyttast til landbruksdrift. Høyesterett slo videre enstemmig fast at de norske bopliktreglene ikke er i strid med det menneskerettslige regelverk Norge er bundet av gjennom internasjonale konvensjoner. Også anførselen fra eier om at vedtaket var ugyldig som følge av mangel på forholdsmessighet, ble avvist av Høyesterett, som uttalte at det ikke finnes noen generell regel med slik innhold i norsk rett, men slik at forholdmessighetsbetraktninger vil inngå i den vurdering rettsinstansene kan ta av om et forvaltningsvedtak er åpenbart urimelig. Uforholdsmessighet er m.a.o. i seg selv ikke nok for å fastslå ugyldighet. Odelslovens tidligere bestemmelse om fritak fra boplikt, inneholdt en nærmere regulering av hvilke hensyn som var relevante ved avgjørelsen om fritak skulle gis eller ikke, og hvordan disse hensynene skulle veies mot hverandre - dvs. at det skjønn landbruksmyndighetene skulle foreta når de traff sitt vedtak, delvis var lovbundet. De kunne m.a.o. ikke skjønne helt fritt. Høyesterett slo fast at selv om eier i dette tilfellet var blitt pålagt å søke konsesjon, og formelt sett ikke hadde søkt om fritak fra boplikten, så kunne vurderingsteamet for forvaltningens skjønn ikke bli et annet. Dvs. at i et slikt tilfelle - hvor det var anført fra eier at boplikt ikke eksisterte - måtte vurderingen avgjøres på grunnlag av vurderingskriteriene som fulgte av odelslovens fritaksbestemmelse, og ikke de alminnelige konsesjonskriteriene i konsesjonsloven - som altså var noe annerledes. Høyesterett kom til at fylkeslandbruksstyrets vurdering, slik den forelå, ikke syntes å ha vektlagt hensynet til eiers livssituasjon og tilknytning til eiendommen på lik linje med hensynet til opprettholdelse av bosetting, selv om disse kriteriene etter lovbestemmelsen hadde samme vekt. Heller ikke momentene bruksstørrelse, avkastningsevne og husforholdene på gården mente Høyesterett var vurdert i tilstrekkelig grad. Skjønnet var m.a.o. ikke utøvd på grunnlag av det skjønnstema som var angitt i loven, og vedtaket ble derfor ansett ugyldig. Hvilken betydning får denne dommen for andre eiere/fremtidige eiere av slike små landbrukseiendommer? Etter vårt syn er det ikke grunn til å ta seieren på forskudd, for de som ønsker å unngå boplikt. Dommen er først og fremst en konkret avgjørelse knyttet til den aktuelle eiers situasjon og den aktuelle eiendommens beskaffenhet, og ikke i stor grad en dom som på generell basis gir veiledning for resultatet i andre saker, eller som gir grunn til å si at bopliktinstituttet er svekket. Domstolene kan prøve, som de gjorde i denne 28 Boplikt - ny dom fra Høyesterett. Intet nytt under solen - eller? Boplikt - ny dom fra Høyesterett. Intet nytt under solen - eller? 29

16 For eiendommer som er overtatt etter 1. juli 2009, vil ønsket om ikke å bo på en ervervet landbrukseiendom overtatt som odelsberettiget eller fra nær slekt, måtte søkes oppfylt gjennom å søke konsesjon for overtakelsen. Vurderingskriteriene er nå vektet annerledes enn for den vurderingen som ble foretatt i ovennevnte sak. Sildajuss! saken, om forvaltningen har vurdert og vektlagt de relevante hensynene/kriteriene lovbestemmelsene fastsetter, men ikke selve skjønnet forvaltningen utøver. Dette må etter vårt syn også ligge fast etter denne dommen, dog slik at dommen kan ha skapt noe usikkerhet med hensyn til hvor langt rettsinstansene kan gå i prøvelsen av hvordan forvaltningen har vurdert de fastsatte kriteriene, og om vektingen av dem innbyrdes er slik loven fastsetter. Dommen har i alle fall ikke medvirket til en klargjøring av hvor langt prøvelsesretten går. Etter vårt syn får forvaltningen etter denne dommen, i praksis også pålagt seg svært høye krav med hensyn til hvordan de formulerer sine vedtak. Dersom forvaltningens vedtak i slike saker er formulert på en måte som i tilstrekkelig grad synliggjør vurderingen av alle relevante kriterier og vektingen av dem, skal det fortsatt være vanskelig for rettsapparatet å overprøve skjønnet forvaltningen gjør. Spørsmålet er om det er riktig at det er den juridiske formuleringsevnen til forvaltningens saksbehandlere, som skal være avgjørende for 30 Boplikt - ny dom fra Høyesterett. Intet nytt under solen - eller? om en foretatt vurdering av om det skal være boplikt eller ikke, står seg. For eiendommer som er overtatt etter 1. juli 2009, vil ønsket om ikke å bo på en ervervet landbrukseiendom overtatt som odelsberettiget eller fra nær slekt, måtte søkes oppfylt gjennom å søke konsesjon for overtakelsen. Vurderingskriteriene er nå vektet annerledes enn for den vurderingen som ble foretatt i ovennevnte sak. Hensynet til bosettingen skal tillegges særlig vekt, mens det skal legges vekt på og ikke særlig vekt på, momentene eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan kun tillegges vekt som korrigerende momenter. Hensynet til bosetting er m.a.o. satt i førersetet som vurderingskriterie, og slik at de personlige forhold for den som er eier/ønsker å bli eier, ikke må hensyntas av forvaltningen i samme grad som tidligere. Konsekvensen av Høyesteretts avgjørelse er at saken nå må behandles på nytt av forvaltningen. Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS er Haugesundregionens største advokatfirma, med i alt åtte advokater og en advokatfullmektig. Vårt primære nedslagsområde er Haugalandet med tilstøtende kommuner, hvor vi betjener et omfattende antall private og offentlige klienter mellom Bergen og Stavanger. Vi har også en rekke klienter utenfor vårt nærområde, nasjonalt som internasjonalt. Våre advokater har meget omfattende prosedyreerfaring innen de fleste rettsområder og tre av Haugalandets fire advokater med møterett for Høyesterett (tidl. Høyesterettsadvokat ) er partnere hos oss. Firmaet har ekspandert gradvis og målrettet, med fokus på bredde og kvalitet. Vi har en jevn fordeling av oppdrag fra offentlige og private klienter og bistår en rekke kommuner løpende med tradisjonelle kommuneadvokatfunksjoner, ikke minst som prosessfullmektiger i barnevernsaker. Det er vår målsetting å yte bistand innen de fleste rettsområder. Eurojuris-samarbeidet sikrer oss førsteklasses IT-løsninger med løpende intranettilgang til samtlige advokater i de 9 norske medlemskontorene, jevnt fordelt over hele landet. Medlemskapet i Eurojuris International sikrer oss i tillegg enkel tilgang til ca advokater over hele verden. For egen del tok vi konsekvensene av integrasjonen ved endring til dagens firma i Som de øvrige Eurojuris-medlemmene er vi ISO-sertifisert etter kravene i den internasjonale standarden ISO-9001: Standarden er vårt styringsverktøy og sikrer høy kvalitet på våre tjenester. Vårt moderne og nyoppussede kontor er sentralt lokalisert i Haugesund sentrum (Haraldsgata 90), med lett tilgang til parkering i kjeller eller på gateplan. Velkommen til Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS

17 Deltakende firmaer Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS Håkonsgt. 4 Postboks 866, 9488 Harstad Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Holm og Benson ANS Sjøgaten 27 Postboks 223, 8001 Bodø Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Larhammer & Aarseth ANS Torget 2 Postboks 248, 6401 Molde Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Tollefsen Parkveien 5 Postboks Sogndal Telefon Faks E-post Advokatfirma Stiegler ANS Chr. Michelsensgate 2a Postboks 1124 Sentrum, 5809 Bergen Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS Haraldsgata 90 Postboks 548, 5500 Haugesund Telefon Faks E-post: ProJure Advokatfirma DA N. Holmegt. 30 Postboks 127, 4001 Stavanger Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Alver AS Kirkegata 62 Postboks 10, 2601 Lillehammer Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Nordia DA Olav V s gate 6 Postboks 1807 Vika 0123 Oslo Telefon Faks E-post Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS Nedre Storgate 15/17 Postboks 294 Bragernes 3001 Drammen Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA Storgata 136 Pb Porsgrunn Telefon Faks Epost: Returadresse: Eurojuris Norge AS Postboks 294, 3001 Drammen Foto: Dreamstime - Produksjon:

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg Generasjonsskifte Hva og hvorfor Ansvar Rammebetingelser Valg Forvaltningsansvar Ungdom er det eneste som er verdt å eie (O. Wilde) Eier du mer enn ti ting eier tingene deg (indisk ordtak) Eier du noe,

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven MOTEBOK Fylkeslandbruksstyret i Vest Ko^i: Saksnr: 14/08 Møte dato: 21.04.08 Vår ref.: Saksbehandler : Kristen Gislefoss Arkivkode:422.3 % -.k..c vio= 2 er Høring - forslag til endringer i odelsloven,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD

AVTALE OM LEIE AV JORD AVTALE OM LEIE AV JORD 1. AVTALENS PARTER: Eier (den som leier ut jord) Navn som eier av eiendommen Mellom og Leier (den som skal leie jord) Navn som eier av eiendommen gnr bnr kommune gnr bnr kommune

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Så lenge sameiepartene er uendret hviler den personlige boplikten på Tor-Bjørn og Randi Mosvold jfr. vedtak 25.03.2004.

Så lenge sameiepartene er uendret hviler den personlige boplikten på Tor-Bjørn og Randi Mosvold jfr. vedtak 25.03.2004. ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/6 30.01.2014 Kommunestyret Arkivref: 2013/820-11 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2. NORSKE SKATTER PÅ EIENDOM I SPANIA... 2.1 Utgangspunkter - globalinntektsprinsippet... 2.2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SØKNAD OM OPPHEVELSE AV BOPLIKT I LYUBRÅTEN GNR. 71/12 OG 17 KNUT RUGLAND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/164 14/877 Hilgunn Anita Iversen 17.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/624 14/5168 Ragnhild Haugen 08.09.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe Saksframlegg Arkivnr. 187/3 Saksnr. 2010/3397-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: GNR 24 BNR 38 OG 59 - KLAGE PÅ VEDTAK OM DELINGSTILLATELSE ETTER JORDLOVEN 12

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: GNR 24 BNR 38 OG 59 - KLAGE PÅ VEDTAK OM DELINGSTILLATELSE ETTER JORDLOVEN 12 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SAH-14/7862-1 45530/14 02.06.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309 KONSESJONSSØKNAD FOR EIENDOMMEN SELBEKKEN 89/13 - ANN KARIN SOLEMSLØKK KVERNSTAD OG BRITT SOLEMSLØKK HELGEMO Rådmannens innstilling:

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

ved erverv av fast eiendom mv.

ved erverv av fast eiendom mv. Statens landbruksforvaltning Les rettledningen på side 3 og 4 før blanketten fylles ut. Erververs (ny eiers) navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 06/38 SNR 46/1 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 06/38 SNR 46/1 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 06/38 SNR 46/1 Gunvor Synnøve Green VEDR. BO- OG DRIVEPILKTA PÅ HOLSRUD GNR. 46 BNR. 1 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold av Odelslova 27

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere DATO: FOR-1999-02-03-190 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 1999 503 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 KLAGE PÅ VEDTAK VEDR. AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAK FRA KONSESJON I LYUBRÅTEN GNR. 71 BNR. 12 OG 17 Rådmannens

Detaljer

JORDLEIEAVTALE. Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. .(heretter kalt eier) leier til

JORDLEIEAVTALE. Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. .(heretter kalt eier) leier til JORDLEIEAVTALE Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. er inngått slik avtale: 1. Omfang.(heretter kalt eier) leier til..(heretter kalt leier) jordbruksarealet på eiendommen g nr. b

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del

Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del Denne sensorveiledningen tar for seg de skatterettslige spørsmålene som oppstår i oppgaven. 1. Pensum/læringskrav

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG Fastsatt på generalforsamling 18. april 2013. GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål Garasjelagets formål er å ivareta felles interesser, herunder en forsvarlig forvaltning,

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011

Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011 Rundskriv Kommunene Fylkesmennene Statens landbruksforvaltning Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011 Odelsfrigjøring 30 til 32 i odelsloven 1. Innledning Dette rundskrivet er ment

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/383 14/2334 Hilgunn Anita Iversen 31.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr.

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET 23 46 01 11 servicekontoret@nae.oslo.kommune.no AGENDA Om Servicekontoret Etablering generelt Valg av selskapsform Enkeltpersonforetak Ans/Da AS Registrering i Brønnøysundreg

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/798 14/5951 Ragnhild Haugen 17.10.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014

Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014 Rundskriv M-1/2014 Kommunene Fylkesmennene Statens landbruksforvaltning Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Definisjoner... 2 3. Søknad om odelsfrigjøring... 2 3.1 Hvem

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Avtale. om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn (U2-3)

Avtale. om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn (U2-3) Denne avtalen er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Hestesenter, Norges Rytterforbund, Norges Skogeierforbund og Det Norske Travselskap. Utgiver er uten ansvar som følge av feil ved avtalen eller

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105 Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter kalt selger og Selger: Rissa kommune

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger) KJØPEKONTRAKT mellom Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) og Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger) 1 SALGSOBJEKTET Selger overdrar til Kjøper deler av sin eiendom gnr 227 bnr 1 i Gausdal kommune.

Detaljer