Smittebefaring ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittebefaring ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo"

Transkript

1 Smittebefaring ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo NVH/VI november 2004

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 1 2. Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og konklusjon 2 3. Sammendrag tiltak 6 4. Rapport fra befaring av utearealene ved NVH og VI Rapport fra befaring av bygningsmassen ved NVH Velferdsbygningen Klinikkene og deres laboratorier SportFaMed, hesteklinikken SportFaMed, smådyrklinikken ProdMed Klinikklokalen reproduksjon Hormonlaboratoriet Obstetrikk og operasjonssal Klinikk for medisin og kirurgi Laboratoriet for medisin og kirurgi Ambulatorisk klinikk Forsøksdyravdelingen De øvrige laboratoriene ved NVH som handterer smittestoffer Lindernbygningen Mikrobiologisk kurssal MNB bygget Parasittologisk laboratorium Rapport fra befaring av patologibygningene (omfatter NVH og VI virksomheter) Obduksjonslokalene NVH og VI Patologilaboratoriene NVH og VI Vilthelselaboratoriet VI Rapport fra befaring av forsøksdyravdelingen og prøvemottaket ved VI Førsøksdyravdelingen Prøvemottaket Rapport fra befaring av de øvrige laboratorier ved VI som handterer smittestoffer Generelt Seksjon for bakteriologi Seksjon for virologi og serologi Seksjon for immunprofylakse Seksjon for fôr- og næringsmiddelmikrobiologi Vedlegg. Kart over ferdsel på utearealene 83

3 1 Innledning Biosafety, fagområdet som omfatter sikkerhet rundt arbeid med smittestoffer og pasienter (dyr og mennesker) infisert med smittestoffer, får større og større oppmerksomhet internasjonalt. Medisinsk og veterinærmedisinsk fagpersonell har en sentral funksjon innen dette faget, spesielt har humanmedisinerne skaffet seg en sentral plass innen biosafety i flere land. Biosafety henger nøye sammen med arbeidet med å bekjempe og forebygge smittsomme sykdommer og sikre næringsmidler av hygienisk tilfredsstillende kvalitet (mattrygghet). Veterinærene har gjennom historien hatt en nøkkelrolle i arbeidet med å bekjempe og forebygge smittsomme sykdommer hos dyr og bidra til mattrygghet. Mattrygghet har vært, og er fremdeles, et svært viktig arbeidsfelt for veterinærene i Norge. Basis for arbeidet med å bekjempe og forebygge smittsomme sykdommer hos dyr og bidra til mattrygghet har vært omfattende kunnskaper om smittestoffene (bakterier, virus, sopp, parasitter og prioner), hvordan smittestoffene spres, hvordan smittespredningen kan forebygges, samt behandling av sykdommene som oppstår som følge av smittestoffene. I tillegg til kunnskaper har veterinærene også måttet tilegne seg praktiske ferdigheter slik at de selv har kunnet bidra til diagnostikk, forebygging og bekjempelse av smitte. Det har dessuten vært viktig at veterinærene har hatt holdninger som viser at de tror på det de skal formidle, og at de som yrkesgruppe har kunnet fungere som eksempel til etterfølgelse for samfunnet. Norges veterinærhøgskole gir i dag grunnutdannelse for en betydelig andel av de veterinærene som utøver sitt virke i Norge. Utdanningen og hverdagen ved Norges veterinærhøgskole er med andre ord helt avgjørende for hva slags kunnskaper, ferdigheter og holdninger veterinærene får til hygiene og smittehandtering. Hvordan er så forholdene ved Norges veterinærhøgskole hvor kunnskapene, ferdighetene og holdningene hos de kommende veterinærene skal formes? Det er ingen tvil om at kunnskapene om smittsomme sykdommer er stor ved Norges veterinærhøgskole. En betydelig andel av de ansatte arbeider daglig med problemstillinger knyttet til smittestoffer, og innen noen områder utføres det forskning av svært høg kvalitet. Men er de praktiske ferdighetene og holdningene til hygiene og smittebekjempelse hos de ansatte på samme nivå som kunnskapene? Dette vet vi lite om for det er ikke gjort systematiske undersøkelser blant ansatte og studenter ved Norges veterinærhøgskole på dette området. Veterinærinstituttet ligger på samme campus som Norges veterinærhøgskole og har en nøkkelrolle i arbeidet med diagnostikk av smittsomme sykdommer hos dyr, og i overvåkning av en rekke matbårne infeksjoner i Norge. Veterinærinstituttet har også hovedansvar for overvåkning og rapportering av zoonotiske infeksjoner hos dyr i Norge. At ansatte har omfattende kunnskaper om smittestoffer og profesjonelle ferdigheter i håndtering av smitteagens, er en forutsetning for at Veterinærinstituttet skal kunne utøve sine arbeidsoppgaver på en god måte. Veterinærinstituttet har lagt ned et omfattende arbeid med å oppgradere bygningsmassen sin slik at de skal holde god standard med hensyn på biosafety. Men heller ikke ved denne institusjonen er det gjort systematiske undersøkelser blant ansatte med hensyn på praktiske ferdigheter og holdninger til hygiene og smittebekjempelse. Veterinærmiljøene må holde en høg standard, både hva angår logistikk og ferdigheter/holdninger hos ansatte og studenter. Dette er viktig for å unngå smittespredning fra smittebærende pasienter og materiale. Dersom alvorlig smittsomme sykdommer skulle oppstå i Norge, er det sannsynlig at smittebærende pasienter/smittebærende materiale blir sendt til VI eller NVH. Det er viktig at studentene ved NVH får opplæring i å forholde seg til

4 smittepasienter og smittebærende materiale på en profesjonell måte i løpet av studiet, herunder også tilegne seg praktiske ferdigheter i håndtering av pasienter med smittsomme sykdommer. Dette er vesentlig fordi mange av veterinærene i sin yrkeskarriere må forholde seg til arbeid med infeksjoner, det være seg i klinisk praksis, innen arbeid med mattrygghet, samt innen arbeid med akvamedisin og forvaltning. Foreliggende rapport er del av et systematisk arbeid som ledelsen ved Norges veterinærhøgskole og ledelsen ved Veterinærinstituttet har satt i gang for å skaffe seg oversikt over de smittehygieniske forholdene ved institusjonene og holdninger blant ansatte og studenter til smittehygiene. Rapporten er utformet av en arbeidsgruppe med representanter fra både NVH og VI. Rapporten omfatter bare en beskrivelse av de smittehygieniske forholdene ved institusjonene basert på befaring og intervju med et utvalg av de ansatte. Det vil senere bli foretatt en undersøkelse med hensyn på hva slags holdninger ansatte og studenter har til smittehygiene, og resultatene fra dette arbeidet vil bli presentert i en egen rapport. 2 Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og konklusjon I brev fra ledelsen ved NVH og VI datert ble det nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra begge institusjoner. Arbeidsgruppen hadde følgende sammensetning: Gudmund Holstad, MatInf, NVH (leder) Kjetil Oftebro, Teknisk avdeling, NVH Nina Fjerdingby, ProdMed, NVH Siv Hanche-Olsen, SportFaMed, NVH Gjermund Gunnes, BasAM, NVH Trond R. Olsen, Felles og drift, VI Bjørn Bratberg, Seksjon for patologi, VI Berit Djønne, Seksjon for bakteriologi, VI I brevet står det følgende: Ledelsene ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet ønsker å få vurdert de hygieneiske forholdene og smittebarrierer ved veterinærmiljøene på Adamstua. Gruppen ble bedt om å levere en rapport til Sekretariatet NVH innen 1. september Gruppen får følgende mandat: A. Statusbeskrivelse Smittebarrierer i relasjon til logistikk og bygningsmasse på Adamstua Renholdsrutiner/hygieniske rutiner blant ansatte og studenter Holdning til renholdsrutiner/hygieniske rutiner hos ansatte og studenter B. Tiltaksbeskrivelse (Lages dersom punkt A gjør det nødvendig å komme med tiltak) Komme med forslag til: Kortsiktige tiltak: Absolutt nødvendige logistiske og bygningsmessige forbedringer Absolutt nødvendige endringer i renholdsrutiner/hygieniske rutiner hos ansatte og studenter Langsiktige tiltak: Logistiske og bygningsmessige forbedringer Endringer i renholdsrutiner/hygieniske rutiner hos ansatte og studenter

5 Endringer i holdninger til renholdsrutiner/hygieniske rutiner hos ansatte og studenter Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i slutten av april, og har hatt fem møter hvor opplegget og framdriften i arbeidet ble diskutert. Gruppen fant det nødvendig å foreta en omfattende befaring både ved NVH og VI for å få oversikt over de smittehygieniske forholdene. For å få tilfredsstillende informasjon fant arbeidsgruppen det nødvendig å utvide gruppen med to nye medlemmer, Tone Pahle, SportFaMed, og Torun Wirstad, Teknisk avdeling, NVH. Gruppen har i sitt arbeid også lagt til grunn aktuelle offentlige forskrifter, samt HMS instruksene og kvalitetssystemene ved NVH og VI. Arbeidsgruppen har fordelt arbeidet med befaringene. Oftebro, Olsen, Djønne, Bratberg og Holstad har foretatt befaring av utearealene. Fjerdingby, Hanche-Olsen, Pahle, Wirstad, Oftebro og Holstad har utført befaring av klinikkene, Forsøksdyravdelingen og Velferdsbygningern ved NVH. Gunnes, Bratberg, Djønne, Oftebro, Wirstad og Holstad har utført befaringen ved patologifasilitetene ved NVH og VI. Djønne, Holstad, Oftebro og Wirstad har utført befaringen av laboratoriefasilitetene ved NVH og VI, mens Djønne og Holstad har gjennomført befaring av Forsøksdyrlokalene ved VI. Befaringen har vært svært arbeidskrevende, og deler av denne kunne av praktiske årsaker ikke gjennomføres før etter sommerferien. Arbeidet har av den grunn blitt betydelig forsinket. Arbeidsgruppen har funnet det hensiktsmessig å presentere resultatet fra befaringen som en egen rapport. Dette har vært nødvendig, ikke minst fordi rapporten blir et viktig fundament for det arbeidet som må prioriteres ifm oppfølging av NORUM komiteens arbeid. For å få oversikt over holdninger til smittehygiene vil det bli foretatt en spørreundersøkelse blant ansatte og studenter på et senere tidspunkt. Foreliggende rapport er imidlertid også nødvendig for å utføre spørreundersøkelsen på en tilfredsstillende måte. Rapporten er skrevet av alle medlemmene, og de ulike hovedkapitlene har litt forskjellig oppbygning. Fjerdingby og Djønne har imidlertid vært hovedansvarlig for den innledende delen av sekretærarbeidet, mens Holstad har hatt hovedansvaret for fullføring av rapporten. I sammendraget/tiltakskapitlet er de viktigste resultatene presentert, samt forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak. Videre innholder rapporten en detaljert beskrivelse av befaringen. Selve befaringsbeskrivelsen har også blitt presentert for og korrigert av ansatte i de ulike fagmiljøene ved NVH og VI. Sammendraget og tiltakskapitlet har vært grundig diskutert i arbeidsgruppa. Det samme gjelder for konklusjonsavsnittet som presenteres nedenfor. Det ble ikke foretatt befaring ved de bygninger/lokaler hvor det ikke arbeides med smittestoffer/smittemateriale, heller ikke Seksjon for anatomi. Sistnevnte seksjon arbeider kun med materiale fra friske dyr og regnes derfor ikke som risikosone mhp smitte. Lokalene som Seksjon for anatomi disponerer er imidlertid svært trange og uhensiktsmessige og bør oppgraderes. Det ble foretatt befaring i de lokalene som arbeider med akvakultur/fiskesjukdommer, men resultatene fra denne befaringen er ikke presentert i rapporten. Resultatene kan om nødvendig presenteres i en egen rapport senere. Smittestoffer som er aktuelle hos akvatiske dyr, har liten eller ingen relevans mhp sjukdom hos mennesker og pattedyr. Det er for øvrig lagt ned et betydelig arbeid for å sikre at det ikke slippes ut smittestoffer fra de enhetene som arbeider med akvakultur/fiskesjukdommer. Det er også etablert gode rutiner som skal forhindre at utstyret som sendes ut fra VI til prøvetaking av materiale fra akvatiske dyr, ikke er kontaminert med smitte.

6 Konklusjon Arbeidsgruppen foreslår at det dannes en tverrfaglig gruppe som bør arbeide med smittevern (biosafety-gruppe), og som har definerte funksjoner ved mistanke om alvorlig smitte ved NVH/VI campus. En slik gruppe vil styrke beredskapen og fokus på smitteproblematikken ved NVH og VI. Resultatene fra befaringen viser at det er etablert gode rutiner mhp smittebarriere ved flere enheter ved de to institusjonene, men også at det er en del uheldige rutiner enkelte steder, for eksempel ved Mikrobiologisk kurssal ved NVH. Det daglige renholdet i NVHs bygninger er bra og blir utført av egne ansatte. Det er utarbeidet renholdsplaner etter gitte behov/krav. Det er en rettledning som kan fravikes hvis behovet forandres, eller det er andre årsaker til at ting må rengjøres oftere eller sjeldnere. Brukerne rengjør kurs- og laboratoriebenker, behandlingsbord og operasjonsbord, og fjerner søl på gulv. VI har kommet spesielt langt i arbeidet med å etablere gode hygieniske rutiner. Det er særdeles viktig å oppgradere de kliniske enhetene (sports og familiedyr- og produksjonsdyrfasilitetene), samt patologienheten til en smittehygienisk tilfredsstillende standard. Det er helt vesentlig å etablere smitteisolater ved klinikkene og om mulig også ved patologienheten. Smitteisolater er også aktuelle for VI. Det er vesentlig at de enheter som arbeider med smittestoffer har nær tilknytning til hverandre, og at avstanden mellom bygningene ikke er for stor. En kompakt campus hvor en samtidig bygger trygge smittebarrierer er vesentlig for sikker smittehåndtering. Slik sett er det en fordel at bygninger hvor det arbeides med smittestoffer i størst mulig grad henger sammen fysisk. Det er en utfordring for veterinærmiljøene å få bedre kontroll med ferdselen på utearealene. I dag er det kryssende linjer på store deler av området av pasienter, friske dyr, og døde dyr som transporteres til obduksjon. Adgangen til lokalene bør også reguleres på sikt. Det er for eksempel viktig å klarere omvisning i klinikkene med klinikkleder for å sikre at eventuelle smittepasienter ikke kommer i kontakt med omverden. Det er viktig å unngå at mulige smittepasienter og ikke-smittepasienter ferdes eller oppholder seg på samme områder. Ved planlegging av et nytt klinisk senter, bør en i størst mulig utstrekning påse at pasienter som skal sendes hjem, skjermes fra virksomheten ved NVH som har relasjon til infeksjonsvirksomhet og patologi. Det er også særdeles viktig at ansatte og studenter som har vært i smitteområder i andre land overholder karantenebestemmelsene. Både ved NVH og VI er det et forbud mot å ha med private kjæledyr. Dette forbudet håndheves ved VI, men ikke ved NVH. Arbeidsgruppen har ikke innehentet informasjon om hvorvidt ansatte ved Mattilsynet (som også er lokalisert på campus), tar med seg sine egne kjæledyr når de er på jobb. Hele arbeidsgruppen er enig i at private kjæledyr ikke hører hjemme inne i klinikkene, på kurssalene eller på laboratoriene. Arbeidsgruppen er dessuten samlet i synet på at kjæledyrproblemet kan løses ved at det på sikt bygges en brukerfinansiert kennel perifert på campus med kapasitet til å dekke behovet hos ansatte og studenter, og med lufteområde utenfor campus. Arbeidsgruppen har imidlertid ulikt syn på håndheving av forbudet mot private kjæledyr på campus. Siv Hanche Olsen, Nina Fjerdingby og Tone Pahle mener at begrenset privat hundehold på NVH kan aksepteres med følgende begrunnelse: På Institutt for SportFamed er det over pasienter innom pr år. I tillegg kommer pasientene fra ProdMed. De fleste av

7 disse går etterpå ut i samfunnet igjen etter å ha vært inne på de forskjellige klinikkene, ofte i direkte nærkontakt med andre pasienter. Likevel har det så langt ikke vært problem forbundet med dette. Antallet private smådyr som holdes i NVHs lokaler er forsvinnende lite i forhold til pasientantallet. Pr i dag luftes smittepasienter (hunder) fritt på området. Enkelte uteområder, for eksempel området utenfor patologen, defineres som smitterisiko-områder uten at de er skjermet for allmenn ferdsel. Disse problemene løses ikke ved at privat dyrehold forbys på NVH, det er ikke til å unngå betydelig ferdsel i området i tillegg til rotter, fugler, katter osv. NVH som arbeidsplass og utdannelsesinstitusjon står i en særstilling i forhold til dyrehold, ettersom langt de fleste har en positiv holdning til dyr og i høy grad eier egne dyr. Selv i dyrefrie områder må man forvente dyrehår, både fra private klær og i garderober med klinikktøy. Mange har arbeidsdag som strekker seg langt utover 8 timer, og det å kunne ta med seg sine private hunder muliggjør en større fleksibilitet samtidig som dyrevelferden ivaretas. Et totalforbud mot private hunder vil virke svært negativt inn på mange ansatte og studenters arbeidssituasjon. Dette forhindrer imidlertid ikke at dagens praksis krever en innskjerping, men istedenfor en forbudslinje foreslås det på kort sikt mulighet for å søke begrunnet dispensasjon fra forbudet. Det vil da kreves at hundene oppholder seg på ett bestemt, begrenset område. Det må sikres at de ikke kommer i kontakt med pasienter eller smitteområder som klinikklokaler, laboratorier osv. Renhold av lokalet hundene holdes i gjøres etter avtale med rengjøringspersonalet. Man kan for eksempel tenke seg ekstra betaling av kjæledyreier hvis ikke innehaveren vasker tilfredsstillende selv. Hold av private hunder vil med de nevnte rutiner kunne forsvares mhp smitterisiko slik smittesituasjonen er pr i dag. Dagkennelen som er under bygging vil på langt nær dekke behovet hos ansatte og studenter, men skal være et tilbud til dem som ikke har tilfredsstillende lokaler til disposisjon. NVH bør legge forholdene til rette snarest for en dagkennel som er stor nok ut fra dagens behov. Private hunder benyttes i dag som undervisningsmateriale for studentene og som kontrollgruppe ved utprøving av nye metoder f.eks ved opplæring av personalet i bruk av CT. Tilsvarende fakulteter i utlandet har ofte egne klinikkhunder som benyttes til opplæring av studentene i håndtering av dyr, som blodgivere med mer. Slike hunder finnes i dag ikke tilgjengelig på campus hos oss. Kjetil Oftebro, Torun Wirstad, Gjermund Gunnes, Gudmund Holstad, Berit Djønne, Bjørn Bratberg og Trond Olsen mener at ansattes private kjæledyr ikke hører hjemme ved NVH og VI. NVH og VI har ikke ansvar for å sørge for plass til de ansattes kjæledyr i arbeidstiden. Høgskolen har likevel stilt til disposisjon lokaler for oppstalling av et begrenset antall kjæledyr for å få kontroll med problemet. Disse lokalene ligger inne på området, noe som er betenkelig, selv om friske kjæledyr ikke behøver å utgjøre noen smitterisiko. Når ansatte og studenter tar med private kjæledyr vil en vanskelig kunne kontrollere ferdselen til disse og andre dyr på området. Det kan dessuten lett bli et stort antall dyr dersom det blir tillatt å ta dem med. I perioder har det vært 60 private hunder daglig på området til tross for forbudet mot å ha dem her. Private kjæledyr vil kunne komme i kontakt med pasienter ved lufting på utearealet. Likeens vil de kunne komme i kontakt med mulig smittebærende materiale på utearealet, for eksempel utenfor Obduksjonsstua. Det er ellers arbeidsmiljømessig betenkelig å ta med private dyr på kontorene. Enkelte ansatte har allergier mot kjæledyr, og er plaget av at dyrene til andre ansatte tas med. Det blir fort urent i lokaler hvor dyrene oppholder seg. Det forekommer fra tid til annen at ansatte ved NVH blir angrepet av private hunder som oppholder seg på utearealet og i bygningsmassen. Dette er direkte uholdbart, blant annet fordi det fører til at rengjøringspersonell vegrer seg for å reingjøre lokaler hvor det er hunder. NVH skal lære studentene om smittebarrierer, og bør av den grunn heller ikke tillate private dyr på området. Holdningene de ansatte har til å ha med private hunder på campus, vil være med å påvirke studentenes holdninger til dette. Når de ansatte har med seg hunden på arbeidsplassen,

8 får naturligvis heller ikke studentene motforestillinger mot dette, og de holdninger som studentene får ved NVH vil de lett å ta med seg i arbeidslivet. Det kan her nevnes at det rapporteres om negative tilbakemeldinger på veterinærer som tar med seg sine egne hunder i praksis og lar dem gå løse på gårdene de kommer til. Dette regnes ikke som gode smitteforebyggende rutiner fordi en aldri kan utelukke at kjæledyrene passivt kan bære smitte fra ett sted til et annet. 3. Sammendrag tiltak 1. Utearealene NVH og VI Statusbeskrivelse: En har god kontroll med avfallshåndteringen på utearealene, og det legges ned mye arbeid i å holde arealene ryddige. De tekniske avdelinger ved NVH og VI håndterer utearealene, men det er ikke entydig definert hvem som har ansvar for sikkerhet mhp smitterisiko. Forskrifter og regelverk mhp håndtering av smittebærende dyr og materiale er ikke godt nok kjent blant de som ferdes på utearealet og som kan komme i kontakt med smitte. En mangler skille mellom pasienter og friske dyr, og det er ikke etablert kontroll på dette. Området er svært åpent med betydelig innslag av allmenn ferdsel og private kjæledyr, og arealene innenfor hovedporten brukes også til hundeklubber på kveldstid. Det er flere inngangsporter til området som også brukes til gjennomgang for mennesker og kjæledyr på dagtid. Bygningsmassen ved NVH er såpass spredt at det blir mye ferdsel av mennesker på kryss og tvers, likeens transport av smittebærende materiale mellom bygninger. Enkelte områder, spesielt området mellom bygningene 1, 3, 10 og 11 er vanskelig å holde rent fordi det også er mottaksplass for pasienter. Dette området er også en viktig transportåre for døde pasienter som skal transporteres til obduksjonslokalene ved Seksjon for patologi. Transport av døde dyr mistenkt for smitte foregår på en tilfredsstillende måte, mens andre dyr transporteres åpent på truck eller transporttraller. Det foregår også mønstring av hest inne på selve området ved siden av hesteklinikken. Mønstringsbanen er ikke skjermet fra resten av området, men dyrene som mønstres regnes ikke som smitterisikopasienter Generelt sett er det tenkt for lite på forebygging av smitterisiko på utearealene. Tiltak: På kort sikt: Avklare hvem som har ansvar for sikkerhet med hensyn på smitterisiko. Gjøre forskrifter og regelverk mhp håndtering av smittebærende dyr og materiale kjent for de som har ansvar for utearealene, ansatte og studenter. Sikre transporten av pasienter og kadaver på området slik at risikoen for smittespredning reduseres. Fjerne ekskrementer fra uteområdene umiddelbart. For eksempel må hundeposer og søppelkasser være tilgjengelig utenfor OP-bygget, alternativt bør det etableres et hundetoilett. Kun leie ut arealet utenfor hovedporten (fotballbanen på Lindern) til private hundeklubber, ikke områdene innenfor hovedporten. På lang sikt: Oppgardere bygningsmassen slik at en kan etablere skille mellom rene og urene områder på utearealet. Begrense ferdselen på området ved å stenge området for gjennomgangsferdsel, og redusere antall inngangsporter.

9 Tilrettelegge for avgrensede områder i tilknytning til klinikkene for lufting og undersøkelse av pasienter. 2. Bygningsmassen ved NVH 2.1. Velferdsbygningen NVH: Statusbeskrivelse: Den nye kantinen holder høg standard og regnes som en ren sone. Studentgarderobene i kjelleren er under oppussing, og vil også få en god standard. Studentene tar imidlertid med seg sitt private overtrekkstøy fra klinikkene og oppbevarer det i sine garderobeskap og bryter dermed en viktig smittebarriere. Tiltak: På kort sikt: Informere studentene om betydningen av gode smittebarrierer. På lang sikt: Etablering av garderober/sluser på klinikkene og smittelaboratoriene hvor studentene kan oppbevare arbeidstøy og arbeidssko Klinikkene og klinikklaboratoriene Hesteklinikken Statusbeskrivelse: Klinikken har godt etablerte rutiner mhp ansvarsforhold ved vurdering av smitterisiko ved inntak av pasienter, ansvar for håndtering av smitterisikopasienter, og informasjon til ansatte og studenter og berørte samarbeidspartnere ved mulig smitte. Opplæring i smittehygiene av nyansatte blir utført. Store deler av lokalene er åpne for allmennheten. Funksjonelle isolater for smitterisikopasienter mangler. Det er mye ferdsel av pasienter på kryss og tvers i lokalene og polikliniske pasienter og stasjonære pasienter bruker tidvis de samme oppstallingsbokser. Avlivede dyr transporteres på truck til obduksjonslokalene. Enkelte ansatte har private hunder på kontorene, studenter har i sjeldne tilfeller med private hunder på kvelden/natten i forbindelse med vakt. Den nye operasjonsstuen og undersøkelsesrommet har en meget høg standard mhp smitteforbyggende tiltak, ellers er lokalene gamle og nedslitte. Garderober mangler delvis eller er plassert langt unna inngangspartiet, og må sies å være uhensiktsmessige mhp å fungere som skille mellom klinikken og området utenfor. Studentene må gå gjennom klinikken for å komme inn i garderoben. Ansatte, studenter og allmennheten benytter også i stor grad samme inngang som det som benyttes til pasientinntak, et område som må karakteriseres som urent. De hygieniske rutiner er godt etablert hva angår bruk av klinikktøy og arbeidssko, renholdsog desinfeksjonsrutiner og avfallshåndtering. Tiltak: På kort sikt: Bedre kontroll med allmennhetens adgang til klinikken. Dette kan gjøres ved at kontoret i bygning 2 tas i bruk til innskriving, betaling og venterom. På lang sikt: Etablere garderober ved inngangspartiet for egen personalinngangen, ikke sammen med pasientinngang. Skjerme pasientinngangen til klinikken i større grad fra området rundt enn i dag (I dag ligger den nærmest rett oppi hovedinngangen til hovedbygget hvor det til tider er svært urent).

10 Utforme klinikklokaler slik at det blir et bedre skille mellom ulike pasientkategorier enn i dag, herunder også å etablere smitteisolat for pasienter med eget pasientinngang Etablere mønstringsbane, ridebane og luftegårder i tilknytning til klinikken slik at kryssende ferdsel kan begrenses. Sikre skjermet (lukket) transport av pasienter/kadaver til obduksjonslokalene Smådyrklinikken Statusbeskrivelse: Pr i dag er det ingen vurdering av smitterisiko ved drop in pasienter til poliklinikken før de er kommet inn i lokalene. Det er imidlertid etablert rutiner for ansvar for håndtering av smitterisikopasienter som er kommet inn i klinikken, og informasjonsrutiner rundt slike pasienter er etablert. Dyrepleierne får opplæring i praktisk hygiene, likeens nyansatte veterinærer. Det er i praksis ingen adgangskontroll til klinikklokalene (bortsett fra operasjonsstuene og kontorene) når en er kommet inn i klinikken. Klinikken brukes ifm dyrevernsaker hvor mulig smittebærende pasienter kan komme inn. Det er mye forflytning av pasienter på kryss og tvers i lokalene, og derfor vanskelig eller umulig å etablere gode smittebarrierer. Private hunder forekommer på ansattes kontor og benyttes også til undervisning og som blodgivere i klinikken. Døde dyr med mistanke om smittsom sykdom transporteres godt innpakket til obduksjonslokalene på en smittemessig tilfredsstillende måte, mens andre kadaver transporteres åpent på tralle på tvers av gårdsplassen utenfor OP-bygget. Det er usikkert hvordan transport av mulig smittebærende kadaver foregår på kveldstid fordi klinikken da drives privat. Lokalene på medisinsk klinikk er i dårlig forfatning og tilfredsstiller på ingen måte kravene til klinikklokaler mhp smittebarrierer. Det er for eksempel oversvømmelse i garderobene i kjelleren ifm regnskyll. Smitteisolatene som er uegnet til formålet, pusses nå opp og skal brukes til dagkennel. Lokalene i OP-bygget er også utformet slik at det er vanskelig å skille mellom rene og urene soner. Garderobefasilitetene er ikke tilfredsstillende. Rutinene med bruk av arbeidstøy og arbeidssko for ansatte er gode. Studentene bruker også eget arbeidstøy, men bryter barrierer ved å ta urent tøy med seg ut av klinikken. Det er etablert gode rutiner for håndvask, samt renhold og desinfeksjon. Smitteavfall håndteres tilfredsstillende, mens avfallshåndteringen for øvrig ikke fungerer optimalt. Tiltak: På kort sikt: Dyrevernsaker må bort fra klinikken. Det må etableres isolat for immunsupprimerte pasienter. Det etableres et lukket område for lufting av smittepasienter. Sikre skjermet (lukket) transport av kadaver til obduksjonslokalene. Påse at private kjæledyr kun oppstalles på dagkennel etter avtale, og at egne dyr med lidelser relevant for undervisningen oppstalles etter avtale i egnete oppstallingsrom i klinikken. Optimalisere rutinene for avfallshåndtering. På lang sikt: Etablere sterkere skille ved pasientmottak slik at smitterisikopasienter allerede på dette tidspunkt kan sorteres fra øvrige pasienter. Utforme klinikklokaler slik at det blir et bedre skille mellom ulike pasientkategorier enn i dag.

11 Etablere tilfredsstillende garderober for ansatte og studenter ved inngangspartiet for personalet hvor både ansatte og studenter skifter til arbeidstøy og arbeidssko ProdMed, klinikklokalene reproduksjon Statusbeskrivelse: Ansvarsforhold vedrørende vurdering av smitterisiko ved inntak av pasienter, og håndtering av smitterisikopasienter i klinikken er klart definert. Det er etablert rutiner for informasjon om eventuell smittefare til ansatte, studenter og andre enheter ved NVH. Det gis ved behov opplæring i hygienekrav og forskrifter om smitterisiko til nyansatte. Det er ingen adgangskontroll til klinikken på dagtid, og allmennheten har adgang til alle lokalene. Klinikken stenges ved mistanke om smitte. Oppstallede hester slippes ut bare etter avtale med behandlende veterinær. Det er kontakt mellom hester som står til behandling og poliklinisk behandlede hester. Elles holdes de ulike dyrearter atskilt i egne lokaler, men som personell beveger seg fritt imellom. Private hunder tas unntaksvis med inn på kontorer. Disse dyrene brukes i undervisningen. Lokalene er nedslitt og ufunksjonelle til sitt formål. Det mangler smitteisolat i bygningen. Det er ikke tilfredsstillende garderober for studentene, og overtrekksklær/arbeidstøy tas på inne i klinikken (ingen sluse). Det brukes hensiktsmessig påkledning. Renholds- og desinfeksjonsrutinene er tilfredsstillende, og det er egne rutiner som settes i verk ved mistanke om eller påvisning av smittsom sykdom. Avfallshåndteringen er tilfredsstillende, men gjødselkjelleren er utformet slik at det lekker ut gjødsel. Tiltak: På kort sikt: Bedre kontrollen for allmennhetens adgang til klinikken. På lang sikt: Utforme moderniserte klinikklokaler slik at det blir et bedre skille mellom ulike pasientkategorier enn i dag, herunder også å etablere smitteisolat for pasienter. De moderniserte lokalene bør også innebefatte en kontrollert gjødselhåndtering. Etablere tilfredsstillende garderober for ansatte og studenter ved inngangspartiet for personalet hvor både ansatte og studenter skifter til arbeidstøy og arbeidssko. Sikre skjermet (lukket) transport av kadaver til obduksjonslokalene ProdMed, hormonlaboratoriet Det arbeides i liten grad med smittestoffer ved dette laboratoriet som kan defineres som en lavrisikosone mhp smitte. Det er ingen adgangskontroll til laboratoriet som for øvrig har tilfredsstillende hygienerutiner for sin virksomhet. Tiltak: På kort sikt: Begrense adgangen til laboratoriet ProdMed, obstetrikk og operasjonssal Statusbeskrivelse: Ansvarsforhold vedrørende vurdering av smitterisiko ved inntak av pasienter, og håndtering av smitterisikopasienter i klinikken er klart definert. Det er etablert rutiner for informasjon om eventuell smittsom sykdom. Det gis ved behov opplæring av nyansatte i hygienekrav. Klinikken er åpen for allmennheten, og det er ikke adgangskontroll til lukkede områder. Det er mye ferdsel i lokalene av ansatte, dyreeiere og studenter. Det er også betydelig ferdsel av dyr (smådyr, hest og produksjonsdyr) ved inngangen til

12 mellomavdelingen i bygget. Dyr som dør med mistanke om smittsom sykdom merkes ikke spesielt før de sendes til obduksjon. Bygningen er romslig og brukbart utstyrt. Den mangler imidlertid smitteisolat. Det finnes garderober for ansatte, men ikke for studentene som må benytte garderoben i velferdsbygget. Det er etablert gode rutiner for påkledning i klinikken, renhold og desinfeksjon samt avfallshåndtering. Tiltak: På kort sikt: Bedre kontrollen for allmennhetens adgang til klinikken. På lang sikt: Oppdatere/organisere klinikklokalenes logistikk slik at det blir redusert ferdsel på kryss og tvers av pasienter i lokalene. Etablering av smitteisolat må ses i sammenheng med de øvrige klinikkene for produksjonsdyr. Etablere tilfredsstillende garderober for ansatte og studenter ved inngangspartiet for personalet hvor både ansatte og studenter skifter til arbeidstøy og arbeidssko. Sikre skjermet (lukket) transport av kadaver til obduksjonslokalene ProdMed, klinikk for medisin og kirurgi Statusbeskrivelse: Ansvarsforhold vedrørende vurdering av smitterisiko ved inntak av pasienter, og håndtering av smitterisikopasienter i klinikken er klart definert. Det er etablert rutiner for informasjon om eventuell smittsom sykdom. Det er skriftlig hygieneinstruks ved klinikken og det gis ved behov opplæring av nyansatte i hygiene. Klinikken er åpen for allmennheten på dagtid, og det er ingen adgangskontroll. Det er til vanlig ikke lagd barrierer på ferdsel mellom de ulike lokalene, men klinikken stenges ved smittsom sykdom. Pasienter som skal opereres går selv over gårdsplassen til OP bygget. Hygieneinstruksen følges når kadaver skal transporteres til obduksjon. Lokalene er gamle og uegnet til klinisk virksomhet. Smitteisolatet er lite og holder ikke den standard som kreves til slike fasiliteter. Det etableres nå smittesluse for inngang til klinikken, og nye garderober for ansatte og studenter er under bygging. Rutiner for påkledning i klinikken for ansatte er tilfredsstillende. Studentene vil kunne oppbevare overtrekkstøy og arbeidssko i smitteslusen når denne er etablert. Renholds- og desinfeksjonsrutinene er vel etablert, men øvre deler av veggene i lokalene bærer preg av manglende renhold. Håndteringen av smitteavfall er tilfredsstillende, men containerne som benyttes til oppbevaring av gjødsel er ikke tette. Tiltak: På kort sikt: Sikre skjermet (lukket) transport av kadaver til obduksjonslokalene. Sikre at pasienter transporteres på smittehygienisk tilfredsstillende måte til klinikken i OPbygget Bedre renholdet i lokalene. Sikre containerne mot lekkasje. På lang sikt: Oppgradere klinikklokalene slik at det blir redusert ferdsel av pasienter på kryss og tvers i lokalene, og slik at det blir mulig å opprettholde en hygienisk tilfredsstillende standard. Eventuelloppgradering av smitteisolat må ses i sammenheng med de øvrige klinikkene for produksjonsdyr.

13 ProdMed, laboratoriet ved medisin og kirurgi Statusbeskrivelse: Ansvarsforholdene for sikkerhet, opplæring og informasjon er definert, og aktuelle forskrifter/regelverk er kjent. Det er ingen adgangskontroll til laboratoriet. Det arbeides med materiale som kan inneholde smittestoff, men det jobbes ikke med dyrking eller framstilling av renkulturer av sykdomsfremkallende mikrober. Det er foretatt risikovurderinger og nyansatte får opplæring i håndtering av smittebærende materiale. Laboratoriet er gammelt og umoderne, men brukbart vedlikeholdt, rent og ryddig. De hygieniske rutiner er tilfredsstillende. Biologiske faktorer oppbevares tilfredsstillende mhp sikkerhet. Sikkerheten for arbeidstakerne synes også tilfredsstillende ved laboratoriet. Tiltak: På kort sikt: Begrense adgangen for allmennheten til klinikken. På lang sikt: Oppgradere lokalene til et mer moderne laboratorium ProdMed, ambulatorisk klinikk Statusbeskrivelse: På NVH campus omfatter denne klinikken utstyrsrommet i OP-bygget. Ellers foregår klinikkvirksomheten i felt. Både lokalene som brukes og de hygieniske rutiner virker tilfredsstillende Forsøksdyravdelingen Statusbeskrivelse: Det er etablert omfattende og velfungerende rutiner hva angår opplæring av ansatte i hygienerutiner, adgang til lokalene, ferdsel av dyr og hygieniske rutiner. Det finnes bla. SOPér på hygienerutiner og for tilfeller med smitterisiko og rutiner for informasjon. Lokalene er ikke egnet til å utføre infeksjonsforsøk på større dyr, men slike forsøk kan uføres på mindre forsøksdyr i isolator De øvrige laboratoriene ved NVH som handterer smittestoff Lindernbygningen Statusbeskrivelse: Bygningen ligger utenom hovedporten til campus, like ved barnehagen, idrettshallen, og lokalene som brukes av hospitanter/gjesteforskere. Bygningen er rehabilitert utvendig og innvendig og har bygningsmessig høg standard. Bygningen brukes kun til infeksjonsrettet/immunologisk rettet virksomhet. Det jobbes med smittestoffer av risikoklasse 1 og 2 i bygningen, men det jobbes ikke med klasse 3 patogener (for eksempel miltbrannsbakterier). Det jobbes med smittestoffer både i 1. etg og 2. etg, men hovedsakelig i 2. etg. Loftsetasjen brukes til kontorer og lagerplass. Det er kortlås på inngangsdørene, og det er god kontroll med hvem som har tilgang til slike låser. Men det er ingen adgangskontroll innenfor bygningen. Hunder er blitt tatt med inn i bygningen. De som er kommet inn i bygningen kan bevege seg fritt innenfor de fleste rom i bygningen. Det er ikke utpekt noen ansvarshavende for biosafety blant de ansatte, men det er lokalt verneombud som har ansvar for HMS i bygget. Kunnskapen om hva slags smittestoffer det jobbes med på laboratoriene varierer blant de ansatte. Opplæring i håndtering av smittestoff er god for de ansatte og studentene som arbeider i bygget, og risikovurderingen mhp håndtering av smittestoffer er også god. Lokalene er til dels av høg standard, men det mangler garderober ved inngangspartiet, og flere ansatte bruker kontorene som garderober. Det er heller ingen form for personsluse inn til laboratoriet for bakteriologisk laboratorium hvor det også jobbes med zoonosepatogener. Dette laboratoriet brukes også til studentundervisning. Det mangler LAF-

14 benker med hepafilter til utsæd/håndtering av risikomateriale ved bakteriologisk laboratorium. Alle gulvene mangler hulkil, men har profilerte lister. Rutinene ved renhold og avfallshåndtering er gode. Det mangler imidlertid rutiner for bruk av arbeidstøy og arbeidssko i lokalene. Biologiske faktorer oppbevares i ulåste frysere i lagerrom i kjeller som ikke er låst på dagtid. Sikkerheten for arbeidstakere mhp uhell som medfører frislipp av mikroorganismer er bra ivaretatt. Tiltak: På kort sikt: De ansatte må være bevisst at bygningen ligger nær et område med ferdsel av barn, og ha full kontroll med transport av smittestoffer som tas ut fra bygningen Det bør vurderes å begrense ferdselen mellom laboratoriene i bygningen ved at en håndhever at ingen går inn om bakteriologisk laboratorium dersom en ikke har noe der å gjøre. Alle ansatte bør informeres om hva slags smittestoffer det jobbes med i lokalene. Studentene i aktiv tjeneste skal kun oppholde seg ved bakteriologisk laboratorium dersom ikke annet er vedtatt. Alle ansatte og studenter bør bruke arbeidstøy og arbeidssko i bygningen. En av de vitenskapelig ansette bør ha hovedansvar for biosafety i bygningen. Lagerrommet eller fryserne som brukes til oppbevaring av biologiske faktorer må være låst til enhver tid. Kjæledyr, pasienter eller private dyr, må aldri tas med inn i bygningen. På lang sikt: Anskaffe og ta i bruk en klasse II sikkerhetsbenk ved bakteriologisk laboratorium, eventuelt også andre laboratorier avhengig av hvorvidt en jobber med humanpatogener. Etablere en garderobe/sluse ved inngangspartiet i bygningen hvor en skifter til arbeidstøy, arbeidssko; alternativt at det etableres personsluser inn til de laboratoriene hvor det jobbes med smittestoff. Dette er mest aktuelt for bakteriologisk laboratorium (dette punktet er også viktig fordi lokalene brukes til studentundervisning) Mikrobiologisk kurssal Statusbeskrivelse: Kursalen er modernisert for ca. 10 år siden og har bygningsmessig høg standard. Den benyttes til undervisning i fag hvor det arbeides praktisk med smittestoffer (klasse 1 og klasse 2 patogener), til praktisk undervisning i fag som ikke innebefatter smittestoffer (anatomi og histopatologi), og som eksamenslokaler ved skriftlig eksamen. Forsøksdyr podet med bakterier undersøkes inne på kurssalen. Studentene har ingen bakgrunn i smittehandtering når de har anatomiundervisning. Salen brukes mye, og det har i perioder vært vanskelig å holde gode rutiner mhp opprydning og orden. Det er definert en hovedansvarlig for kurssalen, og de enkelte brukere er ansvarlig for å rydde opp etter seg. Dørene til kurssalen er alltid låst når den ikke er i bruk. Private kjæledyr har forekommet inne i salen ifm undervisning. Lokalene er godt egnet for sitt formål. Garderoben er stor og romslig. De hygieniske rutinene i garderoben er imidlertid ikke gode. Garderoben brukes dels som lager av materiale for de som har kurs, og en har heller ikke skilt privat tøy og arbeidstøy i garderoben (dette henger om hverandre). Frakkene til studentene vaskes sjelden, og det brukes ikke arbeidssko. Studenter som ikke har undervisning i infeksjonsfag bruker ikke frakker. Avfallshåndteringen på kurssalen er tilfredsstillende, men det er i perioder sviktende rutiner mhp orden. Det spises og drikkes inne på kurssalen ifm eksamen. Renholdsrutinene er

15 for øvrig gode, og det er rutiner for handtering av uhell/søl ved undervisning. Det er imidlertid ikke utarbeidet prosedyrer til bruk ved uhell/skade. Tiltak: På kort sikt: En vitenskapelig ansatt ved Seksjon for mattrygghet får det overordnede ansvar for biosafety ved kurssalen. Det må etableres rutiner for å skille mellom privat tøy og arbeidstøy i garderoben. En bør etablere rutiner for hyppig frakkevask eller gå over til engangsfrakker. Frakker må også brukes ifm kursene i ikke-infeksjonsfag. Det må etableres gode rutiner for å holde salen ryddig og ren. Private kjæledyr må aldri slippes inn på kurssalen. Det bør utarbeides prosedyrer til bruk ved uhell/skade. På lang sikt: Kurssalen bør kun brukes til undervisning i infeksjonsfag, ikke til undervisning i rene fag, og ikke til eksamensavvikling. Spising og drikking inne på salen må unngås. Studenter og ansatte bør ha arbeidssko som står i garderoben og som de bruker inne på salen MNB bygget Statusbeskrivelse: Dette bygget er renovert de siste årene, og standarden er bra på de fleste laboratoriene. Det mangler imidlertid tilfredsstillende garderobe og dusjfasiliteter for de ansatte. Det er definert verneombud og HMS ansvarlig, men det er ikke definert spesifikt hvem som har ansvar for biosafety ved laboratoriene. Det jobbes hovedsakelig med smittestoffer i sikkerhetsklasse 2. Ved ett laboratorium jobbes det med renkulturer av EHEC bakterier som er klasse 3 patogener. Lokalene er ikke bygd eller utstyrt til å jobbe med slike smittestoffer, og en har fått dispensasjon fra arbeidstilsynet for å arbeide med P-3 agens. Det er kortlås på to av ytterdørene og slik sett er adgangen til bygningen begrenset. Det er imidlertid fullt mulig å komme inn i bygningen via 3. etg i FBF-bygget. Det er ikke etablert rutiner ved at besøkende blir fulgt inn i bygningen, noe som er relevant i og med at en arbeider med P-3 agens ved ett av laboratoriene. Stort sett er det etablert gode rutiner mhp håndtering av smittestoffer, men noe kan forbedres. Avfall fra P-3 agens tas ut av bygningen til høgforbrenning, men slikt materiale bør alltid være destruert før det tas ut av bygningen. Biologisk materiale oppbevares i ulåste frysere i felleslageret i kjelleren. Lageret står åpent. Biologisk materiale kan derfor bli tilgjengelig for uvedkommende som kommer inn i bygningen. Det benyttes i liten gard sikkerhetsbenker (LAF-benker) til beskyttelse av arbeidstakerne ved arbeid med smittestoffer. Det er ikke utpekt noen ansvarlig for de hygieniske rutinene ved prøvemottaket, og rutinene her bør forbedres. Vaskepersonalet vet ikke hvordan de skal forholde seg mhp smittebeskyttelse ved vask av laboratoriene. Det benyttes ikke arbeidstøy ved alle smittelaboratoriene, og det benyttes ikke arbeidssko. Tiltak: På kort sikt: Det etableres rutiner med at besøkende ikke får bevege seg fritt, men følges inne i lokalene. Det bør settes kortlås på døren mellom FBF-bygget og MNB-bygget i 3. etg. Avfall fra P-3 agens destrueres før det tas ut av bygningen.

16 Det settes lås på fryserne hvor smittestoffer er oppbevart, subsidiært oppbevares disse fryserne i et avlåst rom. Vaskepersonalet får informasjon om smittebeskyttelse. Alle ansatte bruker arbeidstøy (frakker) ved arbeid på laboratoriene. Det utpekes en hovedansvarlig for biosafety i bygningen, og en som har ansvar for de hygieniske rutinene ved prøvemottaket. På lang sikt: Det etableres tilfredsstillende garderobe og dusjfasiliteter for de ansatte. Det settes inn og tas i bruk sikkerhetsbenker (LAF-benker) ved smittelaboratoriene. Ansatte og eventuelle studenter bør ha arbeidssko i bygningen. Det etableres et eget P-3 laboratorium for arbeid med klasse 3 patogener, subsidiært inngås avtale med andre institusjoner om tilgang på slike laboratorier Parasittologisk laboratorium. Statusbeskrivelse: Bygget hvor laboratoriene ligger er gammelt og nedslitt, og laboratoriene er heller ikke gode nok, verken bygningsmessig eller innredningsmessig, mhp å holde en optimal hygienisk standard. Det mangler blant annet garderober og dusjfasiliteter. Det er mulig for uvedkommende å komme inn i 1. etg i løpet av arbeidstiden. De hygieniske rutinene er imidlertid bra, og biologisk materiale oppbevares i et rom som alltid er låst. Materiale som mistenkes for å inneholde spesielt alvorlige smittestoffer behandles slik at smittestoffene destrueres før materialet undersøkes. Fagansvarlig har god oversikt over risikomaterialet mhp parasitter, og foretar fortløpende vurderinger av risiko for spredning av slike smittestoffer til menneske. Materialet kan imidlertid også inneholde andre smittestoffer (virus og bakterier) enn parasitter. Det er ikke påbudt å benytte arbeidstøy selv om de fleste bruker det ved arbeid på laboratoriet. Det benyttes ikke arbeidssko av de ansatte. Tiltak: På kort sikt: Sette kortlås på døren inn til 1.etg slik at uvedkommende ikke kan komme inn i lokalene. Alle som jobber inne på laboratoriene benytter arbeidstøy. På lang sikt: Benytte arbeidssko inne i lokalene. Etablere helt nye fasiliteter med garderober/dusj, og laboratorier som gjør det mulig å ivareta en optimal smittehygiene. 3. Patologilokalene (Omfatter både NVH og VI lokaler) 3.1. Obduksjonslokalene Statusbeskrivelse: Disse lokalene brukes dels i felleskap av de to institusjonene og beskrives derfor under ett. Den største mangelen ved disse lokalene er at det mangler isolat til obduksjon og handtering av materiale ved mistanke om alvorlig smittsomme sykdommer. Videre ligger patologibygget midt på området på campus, og det er omfattende ferdsel (både av menneske og dyr) i området rundt bygningen. Ansvarsforholdene for de ulike lokalene er godt definert, men adgangskontrollen er ikke optimal fordi det er mulig å komme inn i lokalene via inngangen til demonstrasjonsrommet. Garderoben er felles for de to institusjonene. Denne er bra utformet, og fungerer godt for de ansatte, men ikke så optimalt for studentene som mangler garderobeskap og dusjmuligheter. De hygieniske rutinene for garderoben er bra. Prøvemottaket ved VI brukes til mottak av mindre dyr og organmateriale. Lokalet fungerer godt til sitt formål og de hygieniske rutinene her er gode. Mottaksrommet

17 ved NVH er nedslitt, med mangelfullt skille mellom ren og uren sone. Det mangler mottaksrom/avlivingsrom for større dyr (felles NVH og VI) slik at dyrene må tas inn i obduksjonshallen før de avlives, og lokalene er her mangelfulle både fra et dyrevernsmessig og smittemessig synspunkt. Obduksjonssalen ved NVH er romslig og har godt ventilasjonssystem, men lokalene er gamle og nedslitt. Obduksjonslokalene ved VI er av nyere dato og har god standard, men ventilasjonssystemet her er ikke optimalt. De hygieniske rutinene er bra i begge obduksjonshallene. Det er imidlertid ikke mulig å forhindre at eventuelt smittebærende materiale spyles ubehandlet ut på avløpsnettet. Kontainerrommet som brukes til oppbevaring av kadaver er nedslitt, og smittesperren til utearealet er ikke optimal. Lokalene vaskes sjelden ned, og det er ingen behandling av avløpsvannet fra kontainerrommet før det går ut på nettet. Demonstrasjonsrommet har meget god standard og de hygieniske rutinene her er gode Patologilaboratoriene Statusbeskrivelse: Laboratoriene som benyttes til TSE virksomhet både ved NVH og VI holder høg standard både hva angår teknisk utforming og hygieniske rutiner. De øvrige patologilaboratoriene ved NVH og VI handterer i mindre grad smittebærende materiale og regnes derfor ikke som spesielle risikoområder med hensyn på smitte. Den logistiske standarden ved disse laboratoriene er bra, bortsett fra laboratoriet som benyttes til trimming av preparater ved NVH, og vilthelselaboratoriet ved VI. Sistnevnte laboratorier er trange og umoderne. En svakhet for øvrig er at patologilaboratoriene ligger lite samlet (er spredt i forskjellige bygninger). Tiltak: På kort sikt: Sikre adgangskontrollen inn til demonstrasjonsrommet i patologibygget ved kortlås på innerdøren til rommet. Innføre hyppigere renhold av kontainerrommet. Samle opp organisk materiale i størst mulig grad, samt redusere vannbruken og utspyling til avløpsnettet etter obduksjoner mest mulig. På lang sikt: Etablere eget mottaks- og avlivingsrom for større dyr (benyttes felles for begge institusjoner). Etablere et eget isolat som kan benyttes til obduksjon av smittekasus. Dette rommet må være utformet slik at en sikrer smittemessig forsvarlig håndtering av avfall og avløpsvann. Oppgradere obduksjonshallen og kontainerrommet ved NVH til smittemessig tilfredsstillende standard. Oppgradere ventilasjonssystemet i obduksjonshallen ved VI. Utvide dusjkapasiteten i garderoben slik at ansatte og studenter kan dusje etter obduksjonsarbeid. Om mulig å samle patologilaboratoriene i sterkere grad enn i dag, og unngå å benytte hovedbygningene ved NVH og VI til laboratorievirksomhet som innebærer håndtering av smitterisikomateriale. 4. Forsøksdyravdelingen VI Statusbeskrivelse: Lokalene er gamle og nedslitte, men under oppussing. Rommene for smådyr i andre etasje (fjørfe, kaniner, mus og marsvin) er for øyeblikket ikke godkjent av forsøksdyrutvalget som lokaler til å drive med dyreforsøk på grunn av manglende

18 vedlikehold. De fleste rommene i første etasje er ferdig oppusset og godkjent av forsøksdyrutvalget. Arealet utenfor rommene i andre etasje er nedslitt og trenger også oppussing. Rutiner, opplæring av personell og ansvarsforhold rundt håndtering av potensielt smittemateriale er gjennomtenkte og fungerer godt. Lokalene er ikke særlig godt egnet til smitteforsøk. Tiltak På kort sikt: Sluttføre oppussing av lokalene. På lang sikt: Pusse opp arealet utenfor rommene i 2. etasje. Oppgraderes lokalene slik at de egner seg bedre til smitteforsøk. 5. De øvrige laboratoriene ved VI 5.1. Seksjon for bakteriologi Statusbeskrivelse: Laboratoriene ligger i 2. og 3. etasje i laboratoriebygningen, alle (Bakteriologisk lab, Paratuberkuloselaboratoriet og P3-laboratoriet) håndterer smittefarlig materiale som kan føre til sykdom hos menneske. De er generelt av høy bygningsmessig standard, er nyoppussede, funksjonelle, og godt vedlikeholdt. Det er adgangskontroll med kortlås både inn til bygningen og inn til korridorene hvor laboratoriene ligger. P3 laboratoriet har egen kortlås. Det håndheves gode regler for hvem som har adgang til laboratoriene, og de hygieniske rutinene rundt påkledning, håndvask, renhold og avfallshåndtering fungerer godt. Det benyttes laboratoriefrakker som henges igjen i slusen når laboratoriet forlates, men det er ingen faste rutiner rundt skoskift. På P3 laboratorier benyttes fullt klesskift. Det er foretatt skriftlig risikovurdering for klasse 3 agens som det arbeides med på P3 laboratoriet, men ikke for klasse 2 agens. Tiltak: På kort sikt: Foreta skriftlig risikovurdering av håndtering av zoonotiske klasse 2 agens. Ha egne arbeidssko ved arbeid på laboratoriene Seksjon for virologi og serlogi Statusbeskrivelse: Laboratoriene ligger i 2. etasje i laboratoriebygningen, de er generelt av høy standard, og godt vedlikeholdt. Det er adgangskontroll med kortlås både inn til bygningen og inn til korridorene hvor laboratoriene ligger. Generelt fungerer rutinene godt, men det er generelt liten bevissthet rundt muligheten for at alle prøver kan inneholde smittefarlig materiale. EØS laboratoriet mottar kun materiale fra antatt friske dyr. De andre laboratoriene mottar prøver fra syke dyr, men bortsett fra rabies-, leptospira-, fugleinfluensa- og toksoplasma-prøvene ansees prøvene som ufarlige smittemessig sett. Som en følge av det er opplæring i håndtering av smittestoff og rutiner rundt påkledning og håndvask ikke optimale med hensyn på håndtering av potensielt smittefarlig materiale. Det er liten kontroll med hvem som kommer inn på laboratoriene, laboratoriefrakkene brukes også i gangene og på kontorene og det er dårlige muligheter for å vaske hender og henge opp frakker før man går ut av laboratoriene. Rabiesrommet og leptospirarommet har felles ventilasjonssystem med resten av VI, men det er HEPA filter på utluften fra rabiesrommet. Rommene har felles sluse uten adgangskontroll

19 og døren inn til denne slusen mangler varselskilt og står ofte åpen. Døren inn til rabiesrommet er låst med nøkkel. Det er ingen overvåking av personell som arbeider i rabiesrommet. VI s felles postmottak (prøvemottak) ligger administrativt til seksjonen, det er lite og trangt, men fungerer ellers greit. Det brukes ikke spesielle frakker på prøvemottaket. Tiltak: På kort sikt: Arbeide for å øke personalets bevissthet om at alt prøvemateriale kan være smittefarlig. Montere håndvasker ved utgangsdørene fra alle laboratoriene, og skjerpe inn rutinene slik at ingen går ut uten å vaske hendene. Montere knagger til laboratoriefrakker ved utgangsdørene og ta av frakkene når laboratoriet forlates. Forbedre sluseløsningen inn til rabies-/leptospirarommene ved å sette opp varselskilt og adgangskontroll på døren inn til slusen. Bruke spesielle frakker på prøvemottaket. Ha egne arbeidssko ved arbeid på laboratoriene. På lang sikt: Bygge nytt rabiesrom med klasse 3 standard eller flytte rabiesdiagnostikken inn på klasse 3 laboratoriet. Bygge nytt og mer funksjonelt prøvemottak Seksjon for immunprofylakse Statusbeskrivelse: På seksjonen er det kun to laboratorier som benyttes til smittefarlig materiale; BCG labben i 1. etasje i laboratoriebygningen hvor BCG vaksine testes og vaksineproduksjonslaboratoriet i 3 etasje hvor furunkulosevaksine til hund og papillomavaksine blir produsert. Det er adgangskontroll med kortlås både inn til bygningen og inn til korridorene hvor laboratoriene ligger. Begge laboratoriene har egne sluser, men det er ingen adgangskontroll inn til slusene. Det er ingen skilt på dørene om at det arbeides med smittefarlig materiale innenfor. Begge laboratoriene har felles ventilasjon med resten av bygningen, men BCG laboratoriet har egen utluftkanal med HEPA filter. Innredningen er gammel og slitt på begge laboratoriene, og det er mye utstyr og instrumenter på benker og hyller. Rutinene ved laboratoriene er generelt gode, men det mangler håndvask på vaksineproduksjonslaboratoriet. Tiltak: På kort sikt: Montere håndvask ved utgangsdørene fra vaksinelaboratoriet. Forbedre sluseløsningen inn til BCG laboratoriet ved å sette opp varselskilt og adgangskontroll på døren inn til slusen. Rydde vekk utstyr og instrumenter som ikke er i bruk, eventuelt montere skap til utstyr som brukes sjelden. Ha egne arbeidssko ved arbeid på laboratoriene. På lang sikt: Skifte ut den gamle treinnredningen med ny.

20 5.4. Seksjon for fôr og næringsmiddelmikrobiologi. Statusbeskrivelse: Laboratoriene ligger i FBF-bygget. Det er adgangskontroll på døren inn til seksjonens lokaler. De tre laboratoriene (Hovedlaboratoriet, Patogenlaboratoriet og Sopplaboratoriet) har felles sluse med håndvask og knagger til frakker. De er generelt av høy bygningsmessig standard, er nyoppussede, funksjonelle, og godt vedlikeholdt. Rutinene er generelt gode. Alle som skal inn på laboratoriet setter på seg frakk, men det benyttes ikke skobytte. Tiltak: På kort sikt: Foreta skriftlig risikovurdering av håndtering av zoonotiske klasse 2 agens. Ha egne arbeidssko ved arbeid på laboratoriene.

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Vedlegg 4-3, Laboratorier, immunologi, anatomi, patologi, brukergruppe 4

Vedlegg 4-3, Laboratorier, immunologi, anatomi, patologi, brukergruppe 4 Kommentarer til Forprosjekt med tegninger Brukergruppe Laboratorier, lab. Immunologi, anatomi, patologi, bygg 152, 2. etg. Brukergruppe 4. 1. Generelle momenter: a. Resepsjon for laboratorieområdet. Det

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

HUSORDENSREGLER FOR FOLKVANG BOLIGSELSKAP AS

HUSORDENSREGLER FOR FOLKVANG BOLIGSELSKAP AS HUSORDENSREGLER FOR FOLKVANG BOLIGSELSKAP AS Vedtatt på ordinært generalforsamling 13.05.02 Endret på ordinær generalforsamling 23.05.06, 10.05.07, 08.05.12, 14.05.13 og 07.05.14 Aksjonærene plikter å

Detaljer

Smittehygieniske vurderinger og anbefalinger ved plassering av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås.

Smittehygieniske vurderinger og anbefalinger ved plassering av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås. Smittehygieniske vurderinger og anbefalinger ved plassering av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås. 15. januar 2009 1 Innhold: 1. Oppsummering 1.1. Bakgrunn 1.2. Prinsipielle rammer

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Har du lyst til å bli veterinær eller dyrepleier? Eller forske på smitte mellom dyr og mennesker, trygg mat og andre spennende

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen. Utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (dato), jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd 13, forskrift (dato) om bruk av

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 29. september

Detaljer

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås.

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Undergruppen for faglig

Detaljer

Emballering og merking

Emballering og merking Emballering og merking Emballering og merking av sendinger med biologisk innhold: UN 3373 Posten endrer merkingen av de frankerte konvoluttene for biologisk innhold, grunnet nye regler for emballering

Detaljer

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Forskrift 03.07. 2007 om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 03.07. 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012 Instituttets selvevaluering av undervisningen 2011 Navn på instituttet: Institutt for Produksjonsdyrmedisin, ProdMed

Detaljer

HMS VED OBDUKSJON. Christian Lycke Ellingsen

HMS VED OBDUKSJON. Christian Lycke Ellingsen HMS VED OBDUKSJON Christian Lycke Ellingsen Hva er det for slags sår? Hvor er det? Her på fingeren. Jeg var borte i den landsbyen i dag, du vet der den musjiken med tyfus kom fra. Av en eller annen grunn

Detaljer

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND. NORSK HUSKATTFORENING Ragnhild Schibbyes vei 36 0968 OSLO Telefon 22 10 93 54 Konto 7877.08.49100 Mail: beikeset@chello.no Hjemmeside: http://home.no.net/huskatt Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

HUSORDENSREGLER FOR PARKGÅRDEN SE

HUSORDENSREGLER FOR PARKGÅRDEN SE HUSORDENSREGLER FOR PARKGÅRDEN SE 1. INNLEDNING 1.1. For at beboerne skal sikres ro og orden, er enhver sameier og beboer ansvarlig for at bestemmelsene i denne husorden overholdes. 1.2. Hovedregelen er

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon

S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon Innledning og bakgrunn Interimsstyret har tidligere

Detaljer

Kravstandard for FarmSert

Kravstandard for FarmSert Kravstandard for FarmSert Sjekkliste med kravelementer Versjon V 26. mars 2014 Oppdretter: Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 26.3.2014 Kravstandard

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Rundskriv IK-30/96 fra Statens helsetilsyn Til: Landets sykehus Landets Fylkesleger Folkehelsa Sosial-

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

BRANNINSTRUKS FOR BRANNVAKT/OVERNATTINGER I SKOLEN.

BRANNINSTRUKS FOR BRANNVAKT/OVERNATTINGER I SKOLEN. BRANNINSTRUKS FOR BRANNVAKT/OVERNATTINGER I SKOLEN. Dette bygg har manuelt bannvarslingssystem og det skal derfor ved overnattinger etableres en ordning med kontinuerlig våken brannvakt som går runder

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE

Detaljer

Smittesluse - utforming og bruk

Smittesluse - utforming og bruk Smittevern og hygiene Animalia Postboks 396 Økern 0513 Oslo Del 2 Denne brosjyren tar for seg smittesluser i innganger til fjørfehus og hygienerutiner ved disse. Formålet med disse er å forhindre uønskede

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220894 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

www.vaskeritilsynet.no VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn

www.vaskeritilsynet.no VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn www.vaskeritilsynet.no VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn Hva er NVK? Pkt 13 i IS-1941 Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet Sikker praksis, Sikrere beskyttelse av vannet 1 TOPPS prosjektet TOPPS er et 3-årig prosjekt i flere EU- land med deltagelse fra en rekke interessenter. TOPPS er forkortelsen av den engelske prosjekttittelen

Detaljer

Kravstandard for pelsdyroppdrett

Kravstandard for pelsdyroppdrett standard for pelsdyroppdrett Sjekkliste med kravelementer Versjon IV 1. april 2013 Oppdretter : Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 12.02.13

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR 1 Innhold INNLEDNING... 2 Om 2 virkeområde hvem gjelder forskriften for?... 3 Om 3 Melding om virksomhet... 5 Om 4 Kompetanse... 5 Om 5 dokumentasjon...

Detaljer

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Fra: Seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Dato 23.9.2015 vedtatt: Vår ref: 2015/182881 VEDTAK OM FASTSETTELSE

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Semesterplaner for veterinærstudiet

Semesterplaner for veterinærstudiet Semesterplaner for veterinærstudiet Studieåret 11/12 Versjon mai 2011 (mattrygghet v 2012 rev 24.juni) Semesterplaner for veterinærstudiet... 1 Semester 1 og 2 veterinærstudiet... 2 Semester 3 og 4 veterinærstudiet...

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Hvordan utnytter vi ressursene i helsetjenesten best mulig?

Hvordan utnytter vi ressursene i helsetjenesten best mulig? Hvordan utnytter vi ressursene i helsetjenesten best mulig? Behovet for sykehustjenester vil øke med 30% som følge av at andelen eldre øker vesentlig mer enn resten av befolkningen. Vi er i da færre unge

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Husordensregler Etterstad Øst Borettslag. vedtatt på ordinær generalforsamling 2011. Endret på ordinær generalforsmaling i 2013.

Husordensregler Etterstad Øst Borettslag. vedtatt på ordinær generalforsamling 2011. Endret på ordinær generalforsmaling i 2013. Husordensregler Etterstad Øst Borettslag vedtatt på ordinær generalforsamling 2011. Endret på ordinær generalforsmaling i 2013. HUSORDENSREGLER FOR ETTERSTAD ØST BORETTSLAG Husordensreglene er vedtatt

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

VELKOMMEN TIL TORP BORETTSLAG

VELKOMMEN TIL TORP BORETTSLAG VELKOMMEN TIL TORP BORETTSLAG Innholdsfortegnelse Orientering til Borettshaverne i Torp Borettslag Side 2 Nyttig å vite! Side 3 Husordensregler for Torp Borettslag Side 4 Parkeringsplan for Torp Borettslag

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer