Musikkunionen. Marian Aas Hansen & Göran Fristorp. magasinet. TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Musikkunionen. Marian Aas Hansen & Göran Fristorp. magasinet. TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö"

Transkript

1 magasinet NORDENNr TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö Marian Aas Hansen & Göran Fristorp Musikkunionen Takk for maten, Esbjerg! 02/2009 Den skandinaviske skolen i Madrid 1

2 LEDER SOMMEREN STÅR FOR døren, om den ikke allerede har kommet med dette nyeste nummeret av Magasinet Norden. Med sommeren følger også lysten til å utforske og oppdage. Det er fortsatt kulturminneår og i kulturminnehuset Abbediengen Hovedgård sitter administrasjonen og venter spent på fortellinger om nordiske kulturminner fra lokallag og distrikter. Som kjent skal vi sammenstille innsendte og dokumenterte kulturminner i magasinet og muligens i en egen trykksak. Sommeren 1945 takket nordmennene Esbjerg for maten. Et historisk kulturminne av de mer sjeldne som vi forteller om i dette nummer. Sommeren er også musikkfestivalenes tid, og to av de mer folkekjære artistene portretterer vi her i magasinet; Marian Aas Hansen og Göran Fristorp. Sommer eller vinter; sjelden er vi så nordiske som når vi reiser langt vekk fra Norden. Enten vi gjester gamle utvandrerkolonier i Nordamerika, møtes på en taverna i tropeland under vaiende palmer, på en ekspedisjon over is og snø mot en pol eller fjelltopp, eller på den skandinaviske skolen i Madrid. Der elever og lærere kaster seg mellom de skandinaviske språk så lett som ingenting, uten noen form for hverken teksting eller tolking. Denne skolen kan du også lese om i dette nummer. Dette året fyller Foreningen Norden som kjent 90 år, hvilket vi løpende setter fokus på i magasinet i løpet av Denne gangen gjennom en av Foreningen Nordens medlemmer. En sann nordist, for å uttrykke seg forsiktig. En riktig god sommer! PER RITZLER Generalsekretær NESTE NUMMER: Norden nr. 3/2009 kommer ut i slutten av september. Frist for innlevering av materiell er 15. august PÅ FORSIDEN: Marian Aas Hansen og Göran Fristorp Foto:Trond Solberg Les intervjuet på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Per Ritzler E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til Redaksjonen ble avsluttet 8. juni /2009

3 INNHOLD Leder Köpenhamn - Con Amore 3 Innhold Kom til Akureyri! 4-6 FN 90 år: Solveig Askevold Usikker fremtid FN 90 år: Biskops-Arnö Filmproduksjon i periferien Den skandinaviske skolen i Madrid Marian Aas Hansen og Göran Fristorp Russland foran miljøtoppmøtet Pan-Barentz Takk for maten, Esbjerg Nytt fra våre lokallag Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk boktilbud fra Norli Et dypdykk i Nordens arkiv 02/2009 3

4 FOTO: PER RITZLER 4 02/2009

5 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og annet som har betydning for Foreningen Norden. Solveigs nordiske vandring Mitt liv er en vandring fra Helsingfors og Finland via Sverige til Norge. Solveig Askevold er en av Foreningen Nordens medlemmer. Foreningens fundament for nordisk samarbeid og vennskap. Hver og en har de sin historie. Her er Solveigs. TEKST: PER RITZLER Den nordiske språkforståelsen er et alltid nærværende tema i foreningens arbeid. Det er den også innledningsvis i samtalen med Solveig: Da snakker jeg norsk. Ja, du får snakke som du vil. Under samtalen kommer hun imidlertid til å veksle mellom finlandssvensk og norsk. Noe annet skulle vel også være utenkelig med en slik sann nordisk bakgrunn som Solveigs. RESPEKT OG OMSORG Jeg føler at mitt liv er en nordisk vandring, konstaterer Solveig der vi sitter rundt kaffebordet i hennes hjem i Oslo en dag med et nykkefullt nordisk vårvær utenfor vinduene. Føler du deg nordisk? Om! Hvordan føler man seg da? Det er så mange verdier inni oss, dette med det nordiske. Vi føler omsorg for hverandre. Både for mennesker og naturen. Vi er veldig glad i naturen men vi føler også at vi krever tillit. Det er viktig. Vi stoler på hverandre. Og det gjorde mine foreldre da de kom til Finland. De møtte en slik ærlighet der. Og mine beste venner er jo fortsatt der, i Helsingfors, fra min oppvekst. Og faktisk holder klassen enda sammen, smiler Solveig. NORDISK ENTRÉ Men la oss ta Solveig Askevolds nordiske reise Eva Finell (tv) og Solveig Hansen (Askevold) kledd i folkedrakt da kronprins Olav og kronprinsesse Märta ble tatt i mot av Den Norske Forening i Finland ved kronsprinsparets Finlandsbesøk i (Foto: privat) fra begynnelsen. Før hun så dagens lys, til og med. Til året 1920, da hennes foreldre forlot Norge for Helsingfors og en jobb for faren der. Så vel fant de seg til rette i den finske hovedstaden at år ble lagt til år gjorde så lille Solveig entré på den nordiske arenaen, født av norske foreldre i Helsingfors. KLUBB OG GILLE Barndom, ungdom og studietid i Helsingfors + 02/2009 5

6 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR var preget ikke bare av Den Norske Forening, men også av Dansk Klubb og Svenska gillet. Ferdig med studiene dro Solveig i 1950 etter sin bror som allerede hadde flyttet til Stockholm som økonom på LM Ericsson. Solveig fikk en jobb på legemiddelfabrikken Pharmacia, da situert på Hornsgatan. Mens broren fant sin skjebne i den svenske hovedstaden og ble der, skulle Solveig videre på sin nordiske vandring. REGISTRERE RADIOEN For meg var det viktigste nordiske møtet da jeg traff Rolf. Jeg var i Oslo på kjemikerkongress og traff ham med hjelp av en god venn i Helsingfors. Det var nok det viktigste i mitt liv, konstaterer Solveig med et noe fjernt blikk ut gjennom vinduet. Snart etter gikk et flyttelass til Oslo og bryllupet sto i Jeg kom hit samme dag som Kronprinsesse Märta ble bisatt, husker Solveig. Dermed kom jeg til en by og et land i sorg og med flaggene på halv stang. Det hun også husker er radioapparatet som måtte stå fremst fordi det skulle registreres. Hermetikken og stueplantene måtte smugles inn før tolleren kom. KRIG OG FLYKT Noen forskjellige Oslo-adresser og to barn senere flyttet familien Askevold i 1976 inn i villaen på Vækerø terrasse, der vi sitter og samtaler akkurat nå. Huset som Rolfs foreldre bygget i 1936 og der Rolf vokste opp. Da var det som å bo på landet. I dag er det en del av byen, men fortsatt med et godt naboskap og en idyll i seg selv. Noe helt annet enn mange av Solveigs tidlige nordiske erfaringer: Jeg vet at i 1921 da min bror ble født i Helsingfors, var det kamper utenfor sykehuset mellom de røde og de hvite. Det var ikke den store roen der da. Så kom krigen i 1939, og Helsingfors ble bombet. Den norske delegasjonen hjalp oss med å flykte med den liten norsk kullbåt; Grado. På grunn av minefaren kunne den bare gå om dagen. Reisen tok fem døgn og sluttet med grunnstøting utenfor Norrtälje. Med god hjelp kunne vi alle slitne og praktisk talt kullsvarte passasjerer fortsette videre til Oslo. SISTE TOGET TILBAKE I Oslo bodde Solveig i Kirkeveien og gikk på Hegdehaugen skole. Men det var ikke lenge før krigen også kom til Norge, den 9. april Solveig husker bombene i Apalveien. Opplevelsene fra bombene i Helsingfors satt fortsatt sterkt i trettenåringen som nå kikket seg rundt og lurte på hvor sandsekkene var som Den lune sommerbris fra havet lekte i barnas norske flagg på stasjonen, da vårt tronfølgepar steg ut av toget Solveig Hansen (Askevold) i midten på bildet, med flagg i hånden. (Foto: fra Et stykke Norge i Finland, DNFF ) skulle beskytte henne også denne gangen. Den 10. april var det kaos i byen. Solveigs mor var nær ved å bli revet med opp på en lastebil mot marka da hun var i banken for å ta ut penger til en ny flykt. Solveigs mor kom seg løs, og de rakk det siste toget fra Oslo før tyskerne fikk på plass kontroller og overvåkning. Solveig husker godt kontrasten fra et krigsherjet Helsingfors 1950 og Stockholm. Sporene og vanskelighetene etter krigen var jo fortsatt til stede i Finland. Å flytte til Stockholm var som et himmelrike. Alt var i grunnen gladere. Du kunne se det på menneskene. Jeg følte meg lettere på en måte etter å ha opplevd krigen. STERK MISJON Solveig snakker om solidaritet og hjelpsomhet, om samhold og gamle dager. Et annet Norden. Et Norden i krig og tiden etter det. Men det var før. Er Norden fortsatt viktig? Og finnes det plass for Foreningen Norden i dag? Ja, absolutt, svarer Solveig. Vi feirer jo 90 år i år. Finland kom med i 1924 som Pohjola Norden. De følte også at de ville komme med i et nordisk fellesskap, og der vil jeg si at Foreningen Norden har en sterk misjon. Vi må ha et forum som kan ta hånd om og forvalte Norden og dets interesser og verdier. Jeg føler at det er i Foreningen Norden vi kan møtes. Men Norden er jo forandret? Ja, vi er mer en del av verden nå. Og det jeg føler er at vi må holde på det nordiske for akkurat å klare denne globaliseringen. GLAD I MENNESKER Ser yngre generasjoner på Norden som du ser Norden? Jeg skulle ønske det var større interesse. Men de unge vokser jo opp med kontakt med verden utenfor. De får andre impulser, en spenning som kommer lenger unna enn tidligere. Verden er åpen for dem. I hvert fall ønsker jeg og håper at ikke Norden mister betydningen for de unge. Det er så gode verdier i det nordiske. Tryggheten og respekten for hverandre. De som virkelig skjønner det ser jo hva vi har. Jeg vil ha alle med i Norden, ler Solveig over kaffekoppen og bryter en kanelbolle. Kikker opp på meg, nå med alvor i blikket; Jeg er glad i mennesker, sier hun. Det er jeg. 6 02/2009

7 Biskops-Arnö Ny nordisk kunnskap i middelaldermiljø + 02/2009 7

8 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR FOTO: PER RITZLER På fine dager som denne kan rektor Ingegerd Lusensky på Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö gå til det gamle eiketreet og lytte til dets historier om Biskops-Arnö fra 600 år tilbake i tiden. Som rugende perler ligger de naturskjønt i de forskjellige nordiske land. Høyskoler og kulturinstitusjoner som bygger og formidler kunnskap om Norden og nordiske forhold. Magasinet Norden skal besøke flere av dem. Vi begynner med å åpne døren til Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö. TEKST: PER RITZLER Tanken om et nordisk institutt i Sverige hadde eksistert i lang tid, og i 1941 presenterte den svenske Föreningen Norden et forslag for Riksdagen om et nordisk institutt i Vadstena. Dermed begynte byråkratiets mølle langsomt å kverne tallet gikk og 1950-tallet kom. Og i 1955, lei av å vente, sendte Föreningen Norden ut en egen delegasjon for å finne et egnet sted for et nordisk institutt. Belägen å en från storstadens buller fredad plats med goda kommunikationer och helst därjämte i ett område med rika kulturminnen, het det i forutsetningene. Delegasjonen kom til Biskops-Arnö. Med aner fra 1200-tallet, et øverstebosted fra 1700-tallet og et kulturlandskap som har blitt beitet siden middelalderen. Tre år senere, i oktober 1958 ble Nordens institutt og Nordens folkehøyskole Biskops-Arnö innviet. Samarbeidet med vår hovedmann, den svenske Föreningen Norden er viktig og bra, forteller rektor Ingegerd Lusensky. Skolens 8 02/2009

9 TEMA: FORENIINGEN NORDEN 90 ÅR Biskops-Arnö 1956, da Föreningen Norden tok over. Til høyre for den lave bygningen nederst på bildet ble det bygget en liten skole med to klasserom som passet til innvielsen i FOTO: BISKOPS-ARNÖS JUBILEUMSBOK, 50 ÅR nordiske virksomhet har sin base i litteraturvirksomheten, der nordiske forfattere samles på Biskops-Arnö om sommeren. Og en nordisk opptrapping er på gang: Ja, vi ønsker å bli en bred nordisk møteplass, sier hun. En form for ideologisk tankesmie hvor man kan snakke sammen og få impulser. Vi er det allerede innenfor forfatterområdet og er på god vei å bli det også innen nordisk dokumentarfilm, med blant annet en stor konferanse i august for nordiske dokumentarfilmprodusenter. Et seminar for ikke nordisk ambassadepersonell om den nordiske samfunnsmodellen står også før døren. I slutten av april hadde vi et seminar om nordisk språkforståelse og nå i mai holder vi for 49. gang et nordisk litteratur og poesiseminar. Men første gangen på engelsk, forteller Ingegerd Lusensky. Og sikkert ikke den siste heller, om vi skal ha poeter med fra Estland, Latvia og Litauen. Det ingen besøkere på Biskops-Arnö unngår er den store roen som siger inn i kropp og sjel i det man passerer veien i vannet inn til øya. Høye trær med store løvkroner omkranser gruslagte veier og danner grønne utendørs saler. Små stier i kulturlandskapet leder til lune plasser for ettertanke og kontemplasjon. En sti leder til kommunens eldste eiketre; over 600 år gammelt, som ruger på historiene om Biskops-Arnö. Tenk om treet kunne snakke. Øya er omgitt av innsjøen Mälarens vann og med en flora og et fugleliv som er unikt for Sverige. Eiendommene utgjør et statlig bygningsminne som forvaltes av Statens Fastighetsverk og omfatter altså blant annet hus fra middelalderen, og 1700-tallet. I fjor fylte Biskops-Arnö femti år som folkehøyskole. Og dette i en tid da folkeopplysningen står sterkere en noensinne, sier Ingegerd Lusensky. Skolen har foruten stor kompetanse innen nordisk skjønnlitteratur, fotografi og dokumentarfilm, og har også et bredt kurstilbud med historie, internasjonale kurs og folkehelse. Hittil har skolen gjort det bra. Ikke minst de ansatte er ildsjeler som fører utdannelsen og det kulturelle og nordiske arbeidet videre. Men hvordan sluser vi på en bra måte inn nye ildsjeler og gir plass for nye tenkere og kunnskapsspredere, spør Ingegerd Lusensky. Uansett, sier hun; Biskops-Arnö er verdens beste arbeidsplass. Og om vi kan formidle bare en brøkdel av vår entusiasme for nordisk utdanningsarbeid og folkeopplysning mener jeg at vi er på riktig vei. 02/2009 9

10 FILM I NORDEN European Film College eller den Europeiske Filmhøyskolen ligger i Ebeltoft i landlige omgivelser Filmproduksjon i periferien Neurokirurgen som ble filmskaper eller filmskaperen som ble neurokirurg. Begge deler kan være en rett beskrivelse av mannen som har produsert filmer under hele sitt medisinstudium ved Århus universitet. Et studium han brukte 23 år på å fullføre, og i prosessen har han valgt provinsbyen Århus framfor den danske hovedstaden som hovedarena og scene for samtlige av sine til nå ti filmer. TEKST OG FOTO: JENS B. KYED Nils Malmros er en kjent kulturpersonlighet i Århus - Danmarks nest største by - på Jylland, men i København er og blir han nok langt mindre kjent i følge ham selv. For i motsetning til de fleste danske filmskapere har Malmros helt bevisst valgt bort hovedstaden til fordel for den mer provinsielle jyllandske storbyen ut mot Kattegat. Et valg som Malmros i dag innrømmer har skapt en del ekstra problemer og hodebry for ham opp gjennom årene. Jeg opplevde det som tungt å komme fra en by utenfor København og Skjælland da jeg på slutten av 1960-tallet begynte å eksperimentere som filmskaper. Det etablerte filmmiljøet i hovedstaden ville ikke uten videre akseptere meg som likeverdig og ikke minst var det vanskelig å få økonomisk støtte til mine filmprosjekter, forteller Malmros. Derfor måtte også Malmros i stor grad selv skaffe penger til mange av filmprosjektene sine. For fra det offentlige vanket det lite støtte de første årene og de offentlige støttekronene tilfløt den gangen de mer etablerte filmmiljøene i København, forteller Malmros. FRA PLAGIAT TIL EGEN STIL MED DISTRIKTSPROFIL Malmros begynte å regissere filmer så tidlig som i 1968 med sin første film En mærkelig kærlighed. Det var den gangen nærmest et rent plagiat av en fransk film av François Truffaut som jeg hadde sett og forelsket meg i, forteller han mens han legger til at den heller ikke holdt en særlig høy kvalitet. Filmen ble da også bare med nød og neppe vist et par ganger på en kino i utkanten av København hvor den ble slaktet av kritiske filmanmeldere som amatørmessig. Siden ble det et par visninger av filmen i Århus, hvor de lokale anmelderene bedømte den som en amatørfilm og defor ga den bedre kritikker, før den ble tatt av plakaten. Men siden har det blitt ni andre og langt bedre filmer fra Malmros hånd, alle både spilt inn og med tema fra Århus. Og Malmros forteller at med økt heder og berømmelse ble det også etterhvert lettere å få økonomisk støtte til filmene. Mer til tross 10 02/2009

11 FILM I NORDEN for enn på grunn av at han hele tiden har holdt seg i periferien og aldri falt for fristelsen til å bruke København og det københavnske filmmiljøet i sine filmer, med unntak av et og annet filminnspilningsselskap som har blitt hyret inn fra hovedstaden i forbindelse med filminnspillingene. FRA PERIFERI TIL MODERNE FILM-MILJØ Jeg møter Malmros på European Film College i Ebeltoft utenfor Århus. Her startet ildsjeler i 1993 opp en uavhengig filmskole etter folkehøyskoleprinsippet. Mange av studentene kommer fra de Nordiske landene. Malmros er fra tid til annen gjesteforeleser ved filmskolen og denne septemberdagen er han innom for å snakke om det å skape film i provinsen og ikke minst sin film fra 1989 Århus by night, som er filmen om hvordan han opplevde innspillingen av en tidligere film han laget om sin egen opvekst. Studentene lytter interessert til hva den Århusianske nestoren har å fortelle før han tar fram filmrullene og viser fram filmen han nettopp har fortalt dem om. ET TIDSSKIFTE Nettopp etableringen av en internasjonal filmskole i lille Ebeltoft i Djursland i Danmark forteller mye om et tidsskille som har vært i både dansk, nordisk og europeisk film. Da Malmros som ung medisinstudent startet å eksperimentere med film på 1960-tallet, var det nærmest kun aksept for at filmer skulle produseres i hovedstedene. I dag har det kommet til en ny generasjon filmskapere. I motsetning til tidligere kommer mange av dem selv fra distriktene. De lager vel så gjerne filmer i grisgrendte som i sentrale strøk og opplever i motsetning til Malmros stadig sjeldnere å møte stengte dører når de søker om støtte til et gjennomarbeidet og godt filmprosjekt. Søren Høy er rektor ved skolen og forteller engasjert om hvordan både mulighetene for og tilfanget av gode filmskapere i Norden har utviklet seg gjennom de siste tiårene. Nordisk film har i dag meget høy kvalitet og er svært variert, konstaterer han. Men samtidig er han hoderystende til hvor dårlig distribusjon filmene har utenfor sine hjemmemarkeder. Når så du en svensk eller dansk film sist? For ikke å snakke om en islandsk eller finsk film? Det er det største problemet fastholder han, det lages i dag svært mange gode filmer i Norden, ja faktisk så mange at de nordiske fjernsynskanalene uten problemer kunne hatt en ny nordisk Nils Malmros med filmrull under armen etter fremvisning av Århus by night for studentene ved European Film College. kvalitetsfilm på skjermen hver eneste uke. Problemet er at filmene nesten aldri distribueres til nabolandene - hverken til kinoer eller fjernsynskanaler. Filmene vises nesten utelukkende kun på hjemmemarkedet for det hjemlige publikum. Det mangler rett og slett et godt distribusjonssystem, forteller Søren Høy oppgitt. SAMPRODUKSJON ER EN DÅRLIG LØSNING Men hva så med samproduksjoner, de lages jo for å få opp distribusjonen i nabolandene, spør jeg. Samproduksjoner er dårlige for kinofilmen, mener Høy. Han tror folk flest i dag ikke setter pris på filmer hvor det veksles mellom norsk, dansk og svensk avhengig av hvor skuespilleren kommer fra. Han mener filmen i Norden har langt mer å hente på å rendyrke de nasjonale særtrekkene. Hva er vitsen med å lage en samproduksjonsfilm som ingen vil se bare fordi det er eneste måte å få inn penger nok til produksjonen, spør han retorisk. Og legger til at det er mulig det kan fungere for fjernsynsserier, hvor vi har sett en del suksessfulle samproduksjoner de senere årene, men det gjelder ikke for film, fremholder han. Derfor etterlyser han heller et godt utbygd distribusjonssystem så nordisk film kan bli vist til alle nordens folk i motsetning til hvordan situasjonen er i dag. European Film College Utdannelsen ved European Film College er kompetansegivende, men har ingen offentlig godkjent eksamen. I dag tiltrekker skolen seg studenter fra hele verden, men ikke minst fra de nordiske landene. Undervisningen foregår på engelsk. På årets kull med 113 studenter er det både norske, svenske, danske, islandske og finske studenter. Flere av de tidligere studentene er i dag anerkjente filmregisører som eksempelsvis danske Rasmus Heide som i sommer hadde premiære på sin film Blå Mænd i Danmark og norske Joachim Trier som i fjor hadde et stort gjennombrudd internasjonalt med filmen Reprise. 02/

12 NORDEN I VERDEN Rektor Ole Stenliden fra Sverige mener skolen er en unik miks mellom Skandinavia og Spania. Han fremhever språk og samarbeid på tvers av landegrenser som skolens store satsingsområder. I garderoben på lærerrommet til den skandinaviske skolen henger flamencokjoler og allværsjakker side om side. Språkmektig skandinavisk skole På den skandinaviske skolen i Madrid står språk og samarbeid på tvers av landegrenser i sentrum. TEKST OG FOTO: IDA SVINGEN MO Det er lunsjpause ved den skandinaviske skolen i Madrid og rundt bordene i kantinen og på lekeplassen snakker elever og lærere svensk, norsk, dansk, engelsk og spansk om hverandre. Skolen er en miks av Spania og Skandinavia. Kurs- og læreplanene baseres på den svenske undervisningsmodellen, men miljøet er sterkt preget av at vi befinner oss i et annet land. Det gjør denne jobben unik og annerledes enn hjemme, forklarer rektor Ole Stenliden fra Sverige. Spesielt elevene som har vokst opp i Spania, men som har en skandinavisk mor eller far, tilfører miljøet spanske tradisjoner og temperament. NORDISK RO Skolen ligger i det eksklusive boligområdet La Moraleja én og en halv mil utenfor Madrids hektiske sentrum. Her er det nesten fritt for trafikk, fuglene kvitrer og man har utsikt til åskammene som omringer hovedstaden på den spanske høysletten. Historien til den skandinaviske skolen går så langt tilbake som til 1944, men det var først i begynnelsen av 70-tallet at den svenske kolonien kjøpte den store tomten utenfor metropolen. Vi nordboere er opptatt av miljøet og naturen og vil gjerne ha trær og grønn mark rundt oss. Sånn sett passer beliggenheten perfekt til mentaliteten vår, smiler rektoren og ser utover golfbanen som ligger rett utenfor skoledøra. Han er inne i sitt første år som rektor ved den skandinaviske skolen og har ansvaret for 215 elever og 32 ansatte. Skolen finansieres i hovedsak gjennom skoleavgifter og private foretak, i tillegg til statsbidrag fra Sverige og Norge. De som går ut herfra står rustet til å studere videre både ved skandinaviske og spanske universiteter. FRA MOLDE TIL MADRID De fleste av lærerne kommer fra Sverige, men vi har også danske, norske, spanske og engelske morsmålslærere. Og hvis det skulle komme elever fra Island eller Finland vil vi gi også dem et tilbud, sier rektoren. Merete Selnes fra Molde har ansvaret for all norskundervisningen på skolen. Hun har bodd i Madrid i ni år og hatt den skandinaviske skolen som arbeidsplass de siste fire årene. Akkurat nå er det tolv norske elever på skolen og jeg underviser både barn helt ned 12 02/2009

13 NORDEN I VERDEN i to-års alderen og ungdommer på 19. Her får jeg testet hele spekteret og det er en utfordring å hoppe mellom så ulike pensum, sier 34-åringen. De norske elevene blir tatt ut av svenskundervisningen og satt sammen i grupper for å få morsmålsopplæring, men Merete underviser dem også i andre fag som historie og samfunnskunnskap. Du må være fleksibel og kreativ i denne jobben. Jeg underviser blant annet en stor gruppe norske og norsk-spanske barn fra tre til fem år og det er ikke alltid like lett å finne aktiviteter som passer til alle. ENGELSK AVDELING Skolen tilbyr ikke bare undervisning på svensk, norsk og dansk. For fem år siden åpnet de også en egen engelskavdeling. I Spania er det flere foreldre som vil gi barna sine et alternativ til det spanske skolesystemet og muligheten til å lære flytende engelsk. Hos oss får de hele pakken, forteller rektoren. Den skandinaviske undervisningsmodellen skiller seg fra den spanske på flere punkter. Vi har et pedagogisk opplegg som er mye mer fokusert på barnet og dets individuelle utvikling. Ungene må møtes på ulike måter fordi ingen barn er like. I tillegg fokuserer den skandinaviske modellen på gruppearbeid og samarbeid. Dette konseptet tiltrekker mange spanske og spansk-skandinaviske familier og den engelske avdelingen har vokst raskest av alle siden oppstarten i TOLK PÅ LÆRERMØTENE Fordi vi både har et svensk og et engelsk skoleløp er miljøet en unik blanding av flere nasjonaliteter. Elevene våre kommer fra Skandinavia, Spania, Korea og Portugal. Hos oss kan man ikke unngå å legge merke til hvor viktig språk er, mener Stenliden. Språkmangfoldet er et av skolens flaggskip, men også samarbeid på tvers av kulturer er en viktig del av filosofien. Vi formidler en direkte erfaring med andre kulturer og levesett. Skolen er ikke bare en møteplass for den svenske og den norske kolonien, men for en internasjonal gruppe mennesker. Det er utrolig utfordrende, givende og innimellom også litt vanskelig. All skoleinformasjon må oversettes til både engelsk, svensk og spansk og på lærermøtene trenger de ofte tolk. De pedagogiske utfordringene er dessuten skyhøye. Barna kommer ofte til oss med helt ulike utgangspunkt. Noen behersker allerede Norsklærer Merete Selnes (til venstre) og kollega Sara-Olivia Pärnerud fra Sverige syns det er fantastisk å jobbe i et internasjonalt miljø med så mange språkmektige mennesker. Rektor Ole Stenliden hilser elever fra den svenske skolen på Mallorca velkommen til Madrid. Besøket er en del av et utvekslingsprogram som skolene har. tre språk før de har fylt sju, mens andre snakker kun sitt eget morsmål. Og det er viktig å huske at elevene må få tid til å fordøye kunnskapen. Det er jo ingen liten sak å lære et nytt språk, sier rektoren. LETT Å LÆRE SVENSK Svenske Sara-Olivia Pärnerud har jobbet på skolen i tre år og klassene hennes består av elever med ulik språk- og kulturbakgrunn. Det fine med gruppene her er at de er så små. Det gjør det mye enklere å skreddersy et opplegg til hver enkelt elevs behov. Nivåforskjellen mellom elevene som har bodd i Skandinavia før de kom ned hit og de som er oppvokst i Spania er den største utfordringen. Å undervise nordmenn og dansker opplever jeg derimot som uproblematisk. De snapper fort opp svenske ord og uttrykk, sier 30-åringen. Det er veldig spennende å jobbe i et så internasjonalt miljø og tro det eller ei, men det blir en slags normaltilstand at alle er så språkmektige, fortsetter den svenske lærerinnen. Å skifte språk i turbofart ettersom hvem du møter i gangene og på skoleplassen har også blitt automatikk for norske Merete Selnes. Jeg veksler mellom norsk, engelsk, svensk og spansk uten å tenke over det, sier hun og hilser i samme sekund på sin danske kollega på norsk, som svarer henne på engelsk. Ser du? Arbeidsplassen vår er en eneste stor språkfabrikk, ler hun. 02/

14 Marian Aas Hansen: Født 12. juni 1975 i Ski. Bosatt i Oslo. Kom med sitt første soloalbum One small step for me i Året etter gjorde hun storbandshowet It s showtime på Chat Noir med Kåre Conradi og året etter Showgirls med Elisabeth Andreassen, Guri Schanke og Hilde Lyrån. Siden 2001 har Marian Aas Hansen vært på julekonsert-turnéer og i 2007 kom albumet It s beginning to look a lot like Christmas. Dette året gjør Marian Aas Hansen flere konserter med Göran Fristorp både i Norge og Sverige. FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX 14 02/2009

15 Göran Fristorp: Født 26. mai 1948 i Ôrebro. Bosatt i Skillinge i Skåne. Sanger og komponist som regnes som en av Skandinavias største viseprofiler med 23 plateinnspillinger bak seg, flere av dem med egne komposisjoner. Han har samarbeidet med mange norske og svenske artister som Arne Domnérus, Putte Wickman, Anna-Lotta Larsson, Jan Lundgren, Arild Andersen og Karoline Krüger. I 2008 kom albumet Min lyckas hus der Fristorp gjør duetter med Helen Sjøholm, Herborg Kråkevik og Marian Aas Hansen. Musikkunionen Når to stemmer står som påler hver for seg og samtidig smyger seg lett i hverandre, blir det skikkelig smakelig. Når to sterke artister samarbeider usedvanlig lett på tvers av aldersgrenser og landegrenser, blir det enda bedre. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE. 02/

16 MUSIKK I NORDEN Mariann Aas Hansen og Göran Fristorp gleder seg til å gjøre flere konserter sammen denne sommeren. FOTO: HENNING GULBRANDSEN Jeg kan si mye pent om Marian, sier Göran Fristorp, og han kommer til å skryte mer av henne senere. Nå er han førstemann til lunsjen på Astoria Hotel på Hamar, og har satt gitaren trygt fra seg ved veggen. Den er godt innspilt, nystrenget og skal være arbeidsverktøy på konserten i Sagbladfabrikken noen timer senere. Jeg tør aldri å la den ligge igjen i bilen, forteller Fristorp idet vi finner en vindusplass i restauranten Pepperkverna, som foreløpig er forbeholdt Fristorp og andre artister til Anjazz. Ved det andre bordet sitter Alexander Rybak som snart er klar for konsert i Vikingskipet. SCHLAGERSANGEREN Dermed er det i hvert fall to i rommet med Melodi Grand Prix-erfaring: gutten med fela og mannen med gitaren. Fristorp var med å vinne den svenske finalen i 1973, og slo ABBA i deres første forsøk i den svenske schlagerfestivalen. Vi vant med den sangen folk ikke ville ha, flirer Göran og forklarer: Folk likte best ABBAs Ring, ring. Ingen tvil om det. Dermed ble dette siste gangen en fagjury alene fikk plukke ut vinneren. Året etter, da ABBA vant med Waterloo var det innført folkejury i Sverige. Men vi ble ganske godt mottatt i den europeiske finalen likevel. Lurer på om vi faktisk havnet på en 5. plass, forteller han og undrer seg over at svenskene fortsatt oppfatter ham som en schlagersanger. Ja, det er veldig rart. I Norge kjenner vi deg jo ikke som det i det hele tatt. Jeg visste ikke en gang at du hadde vært med, sier Marian Aas Hansen. STORBAND-ARTISTEN Hun har dukket opp i Pepperkverna for noen minutter siden, gitt sin svenske musikervenn en kjempeklem og unnskyldt seg hjertelig fordi hun kommer litt for sent. Hun har rett og slett brukt litt for lang tid på en hyggelig frokost, og dessuten viste det seg å ta litt lenger tid enn beregnet fra Oslo til Hamar. Vi tror ingen i verden kan være sure på Marian Aas Hansen om hun er forsinket eller for hva som helst, egentlig. Noe av det mye pene som Fristorp nettopp har sagt om henne, handler om nettopp det vi ser: Ei hjertelig og ujålete jente med en ustråling som akkurat nå skinner veggimellom på Pepperkverna. Og plutselig er ikke Alexander Rybak den eneste i rommet som har felekunnskap heller. Jeg har fele, ja, og spilte i ti år for lenge siden. Men selv om fela er brushet opp og jeg av til tenker at jeg burde spille igjen, er jeg såpass dårlig at ingen bør plages med det, mener Marian. For det var sang, ikke fele, det skulle bli. Hun var neppe blant kjøperne da Fristorps første plate lå i butikkene i Skulle bare mangle av en to-åring. Men uansett var det større formater som i første omgang tiltrakk seg artisten Marian Aas Hansen: Storband. STORT OG LITE FORMAT Storband var neppe det mest trendy valget for en tenåring, men Marian elsket det og var sangsolist med storband fra hun var 15 år. Det har hun fortsatt med, og i forestillingen It s 16 02/2009

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

BJØRNENYTT JANUAR 2014

BJØRNENYTT JANUAR 2014 BJØRNENYTT JANUAR 2014 Nytt år, nye muligheter! Velkommen tilbake etter en forhåpentligvis hyggelig og avslappende ferie! Her følger en liten evaluering av jula her på Bjørnehula: Målet for våre juleforberedelser

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Ny kirke i Rio - hjelp oss å fylle en drøm! Nr. 2 2013 Sjømannskirkens ARBEID Rio de Janeiro Sammen om en drøm Økt aktivitet i norsk næringsliv i Brasil gjør at mange nordmenn bosetter seg i Rio. Behovet

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2016. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår! Vi håper dere alle har hatt en nydelig sommer og kost dere med ferie og herlige barn. På Sølje ble vi

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam Her er en samling sanger vi bruker under samlingsstund og i løpet av dagen i barnehagen. Godt og ha tekster så man kan lære dem både hjemme og i barnehagen. Januar Jeg heter Januar Og jeg er svært til

Detaljer

Kristina Ohlsson. Steinengler

Kristina Ohlsson. Steinengler Kristina Ohlsson Steinengler Om forfatteren: KRISTINA OHLSSON er en av Sveriges fremste barnebokforfattere og sammenlignes ofte med Maria Gripe. Steinengler er en frittstående fortsettelse av Glassbarna

Detaljer

A. Audhild Solberg. Kampen mot superbitchene

A. Audhild Solberg. Kampen mot superbitchene A. Audhild Solberg Kampen mot superbitchene Om forfatteren: A. Audhild Solberg har jobbet i forlagsbransjen i mange år. Kampen mot superbitchene er hennes første bok. Om boken: Anne Bea er tolv år og nestnest

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer