Musikkunionen. Marian Aas Hansen & Göran Fristorp. magasinet. TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö

Transkript

1 magasinet NORDENNr TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö Marian Aas Hansen & Göran Fristorp Musikkunionen Takk for maten, Esbjerg! 02/2009 Den skandinaviske skolen i Madrid 1

2 LEDER SOMMEREN STÅR FOR døren, om den ikke allerede har kommet med dette nyeste nummeret av Magasinet Norden. Med sommeren følger også lysten til å utforske og oppdage. Det er fortsatt kulturminneår og i kulturminnehuset Abbediengen Hovedgård sitter administrasjonen og venter spent på fortellinger om nordiske kulturminner fra lokallag og distrikter. Som kjent skal vi sammenstille innsendte og dokumenterte kulturminner i magasinet og muligens i en egen trykksak. Sommeren 1945 takket nordmennene Esbjerg for maten. Et historisk kulturminne av de mer sjeldne som vi forteller om i dette nummer. Sommeren er også musikkfestivalenes tid, og to av de mer folkekjære artistene portretterer vi her i magasinet; Marian Aas Hansen og Göran Fristorp. Sommer eller vinter; sjelden er vi så nordiske som når vi reiser langt vekk fra Norden. Enten vi gjester gamle utvandrerkolonier i Nordamerika, møtes på en taverna i tropeland under vaiende palmer, på en ekspedisjon over is og snø mot en pol eller fjelltopp, eller på den skandinaviske skolen i Madrid. Der elever og lærere kaster seg mellom de skandinaviske språk så lett som ingenting, uten noen form for hverken teksting eller tolking. Denne skolen kan du også lese om i dette nummer. Dette året fyller Foreningen Norden som kjent 90 år, hvilket vi løpende setter fokus på i magasinet i løpet av Denne gangen gjennom en av Foreningen Nordens medlemmer. En sann nordist, for å uttrykke seg forsiktig. En riktig god sommer! PER RITZLER Generalsekretær NESTE NUMMER: Norden nr. 3/2009 kommer ut i slutten av september. Frist for innlevering av materiell er 15. august PÅ FORSIDEN: Marian Aas Hansen og Göran Fristorp Foto:Trond Solberg Les intervjuet på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: foreningen@norden.no Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Per Ritzler E-post: per@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 8. juni /2009

3 INNHOLD Leder Köpenhamn - Con Amore 3 Innhold Kom til Akureyri! 4-6 FN 90 år: Solveig Askevold Usikker fremtid FN 90 år: Biskops-Arnö Filmproduksjon i periferien Den skandinaviske skolen i Madrid Marian Aas Hansen og Göran Fristorp Russland foran miljøtoppmøtet Pan-Barentz Takk for maten, Esbjerg Nytt fra våre lokallag Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk boktilbud fra Norli Et dypdykk i Nordens arkiv 02/2009 3

4 FOTO: PER RITZLER 4 02/2009

5 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og annet som har betydning for Foreningen Norden. Solveigs nordiske vandring Mitt liv er en vandring fra Helsingfors og Finland via Sverige til Norge. Solveig Askevold er en av Foreningen Nordens medlemmer. Foreningens fundament for nordisk samarbeid og vennskap. Hver og en har de sin historie. Her er Solveigs. TEKST: PER RITZLER Den nordiske språkforståelsen er et alltid nærværende tema i foreningens arbeid. Det er den også innledningsvis i samtalen med Solveig: Da snakker jeg norsk. Ja, du får snakke som du vil. Under samtalen kommer hun imidlertid til å veksle mellom finlandssvensk og norsk. Noe annet skulle vel også være utenkelig med en slik sann nordisk bakgrunn som Solveigs. RESPEKT OG OMSORG Jeg føler at mitt liv er en nordisk vandring, konstaterer Solveig der vi sitter rundt kaffebordet i hennes hjem i Oslo en dag med et nykkefullt nordisk vårvær utenfor vinduene. Føler du deg nordisk? Om! Hvordan føler man seg da? Det er så mange verdier inni oss, dette med det nordiske. Vi føler omsorg for hverandre. Både for mennesker og naturen. Vi er veldig glad i naturen men vi føler også at vi krever tillit. Det er viktig. Vi stoler på hverandre. Og det gjorde mine foreldre da de kom til Finland. De møtte en slik ærlighet der. Og mine beste venner er jo fortsatt der, i Helsingfors, fra min oppvekst. Og faktisk holder klassen enda sammen, smiler Solveig. NORDISK ENTRÉ Men la oss ta Solveig Askevolds nordiske reise Eva Finell (tv) og Solveig Hansen (Askevold) kledd i folkedrakt da kronprins Olav og kronprinsesse Märta ble tatt i mot av Den Norske Forening i Finland ved kronsprinsparets Finlandsbesøk i (Foto: privat) fra begynnelsen. Før hun så dagens lys, til og med. Til året 1920, da hennes foreldre forlot Norge for Helsingfors og en jobb for faren der. Så vel fant de seg til rette i den finske hovedstaden at år ble lagt til år gjorde så lille Solveig entré på den nordiske arenaen, født av norske foreldre i Helsingfors. KLUBB OG GILLE Barndom, ungdom og studietid i Helsingfors /2009 5

6 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR var preget ikke bare av Den Norske Forening, men også av Dansk Klubb og Svenska gillet. Ferdig med studiene dro Solveig i 1950 etter sin bror som allerede hadde flyttet til Stockholm som økonom på LM Ericsson. Solveig fikk en jobb på legemiddelfabrikken Pharmacia, da situert på Hornsgatan. Mens broren fant sin skjebne i den svenske hovedstaden og ble der, skulle Solveig videre på sin nordiske vandring. REGISTRERE RADIOEN For meg var det viktigste nordiske møtet da jeg traff Rolf. Jeg var i Oslo på kjemikerkongress og traff ham med hjelp av en god venn i Helsingfors. Det var nok det viktigste i mitt liv, konstaterer Solveig med et noe fjernt blikk ut gjennom vinduet. Snart etter gikk et flyttelass til Oslo og bryllupet sto i Jeg kom hit samme dag som Kronprinsesse Märta ble bisatt, husker Solveig. Dermed kom jeg til en by og et land i sorg og med flaggene på halv stang. Det hun også husker er radioapparatet som måtte stå fremst fordi det skulle registreres. Hermetikken og stueplantene måtte smugles inn før tolleren kom. KRIG OG FLYKT Noen forskjellige Oslo-adresser og to barn senere flyttet familien Askevold i 1976 inn i villaen på Vækerø terrasse, der vi sitter og samtaler akkurat nå. Huset som Rolfs foreldre bygget i 1936 og der Rolf vokste opp. Da var det som å bo på landet. I dag er det en del av byen, men fortsatt med et godt naboskap og en idyll i seg selv. Noe helt annet enn mange av Solveigs tidlige nordiske erfaringer: Jeg vet at i 1921 da min bror ble født i Helsingfors, var det kamper utenfor sykehuset mellom de røde og de hvite. Det var ikke den store roen der da. Så kom krigen i 1939, og Helsingfors ble bombet. Den norske delegasjonen hjalp oss med å flykte med den liten norsk kullbåt; Grado. På grunn av minefaren kunne den bare gå om dagen. Reisen tok fem døgn og sluttet med grunnstøting utenfor Norrtälje. Med god hjelp kunne vi alle slitne og praktisk talt kullsvarte passasjerer fortsette videre til Oslo. SISTE TOGET TILBAKE I Oslo bodde Solveig i Kirkeveien og gikk på Hegdehaugen skole. Men det var ikke lenge før krigen også kom til Norge, den 9. april Solveig husker bombene i Apalveien. Opplevelsene fra bombene i Helsingfors satt fortsatt sterkt i trettenåringen som nå kikket seg rundt og lurte på hvor sandsekkene var som Den lune sommerbris fra havet lekte i barnas norske flagg på stasjonen, da vårt tronfølgepar steg ut av toget Solveig Hansen (Askevold) i midten på bildet, med flagg i hånden. (Foto: fra Et stykke Norge i Finland, DNFF ) skulle beskytte henne også denne gangen. Den 10. april var det kaos i byen. Solveigs mor var nær ved å bli revet med opp på en lastebil mot marka da hun var i banken for å ta ut penger til en ny flykt. Solveigs mor kom seg løs, og de rakk det siste toget fra Oslo før tyskerne fikk på plass kontroller og overvåkning. Solveig husker godt kontrasten fra et krigsherjet Helsingfors 1950 og Stockholm. Sporene og vanskelighetene etter krigen var jo fortsatt til stede i Finland. Å flytte til Stockholm var som et himmelrike. Alt var i grunnen gladere. Du kunne se det på menneskene. Jeg følte meg lettere på en måte etter å ha opplevd krigen. STERK MISJON Solveig snakker om solidaritet og hjelpsomhet, om samhold og gamle dager. Et annet Norden. Et Norden i krig og tiden etter det. Men det var før. Er Norden fortsatt viktig? Og finnes det plass for Foreningen Norden i dag? Ja, absolutt, svarer Solveig. Vi feirer jo 90 år i år. Finland kom med i 1924 som Pohjola Norden. De følte også at de ville komme med i et nordisk fellesskap, og der vil jeg si at Foreningen Norden har en sterk misjon. Vi må ha et forum som kan ta hånd om og forvalte Norden og dets interesser og verdier. Jeg føler at det er i Foreningen Norden vi kan møtes. Men Norden er jo forandret? Ja, vi er mer en del av verden nå. Og det jeg føler er at vi må holde på det nordiske for akkurat å klare denne globaliseringen. GLAD I MENNESKER Ser yngre generasjoner på Norden som du ser Norden? Jeg skulle ønske det var større interesse. Men de unge vokser jo opp med kontakt med verden utenfor. De får andre impulser, en spenning som kommer lenger unna enn tidligere. Verden er åpen for dem. I hvert fall ønsker jeg og håper at ikke Norden mister betydningen for de unge. Det er så gode verdier i det nordiske. Tryggheten og respekten for hverandre. De som virkelig skjønner det ser jo hva vi har. Jeg vil ha alle med i Norden, ler Solveig over kaffekoppen og bryter en kanelbolle. Kikker opp på meg, nå med alvor i blikket; Jeg er glad i mennesker, sier hun. Det er jeg. 6 02/2009

7 Biskops-Arnö Ny nordisk kunnskap i middelaldermiljø /2009 7

8 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR FOTO: PER RITZLER På fine dager som denne kan rektor Ingegerd Lusensky på Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö gå til det gamle eiketreet og lytte til dets historier om Biskops-Arnö fra 600 år tilbake i tiden. Som rugende perler ligger de naturskjønt i de forskjellige nordiske land. Høyskoler og kulturinstitusjoner som bygger og formidler kunnskap om Norden og nordiske forhold. Magasinet Norden skal besøke flere av dem. Vi begynner med å åpne døren til Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö. TEKST: PER RITZLER Tanken om et nordisk institutt i Sverige hadde eksistert i lang tid, og i 1941 presenterte den svenske Föreningen Norden et forslag for Riksdagen om et nordisk institutt i Vadstena. Dermed begynte byråkratiets mølle langsomt å kverne tallet gikk og 1950-tallet kom. Og i 1955, lei av å vente, sendte Föreningen Norden ut en egen delegasjon for å finne et egnet sted for et nordisk institutt. Belägen å en från storstadens buller fredad plats med goda kommunikationer och helst därjämte i ett område med rika kulturminnen, het det i forutsetningene. Delegasjonen kom til Biskops-Arnö. Med aner fra 1200-tallet, et øverstebosted fra 1700-tallet og et kulturlandskap som har blitt beitet siden middelalderen. Tre år senere, i oktober 1958 ble Nordens institutt og Nordens folkehøyskole Biskops-Arnö innviet. Samarbeidet med vår hovedmann, den svenske Föreningen Norden er viktig og bra, forteller rektor Ingegerd Lusensky. Skolens 8 02/2009

9 TEMA: FORENIINGEN NORDEN 90 ÅR Biskops-Arnö 1956, da Föreningen Norden tok over. Til høyre for den lave bygningen nederst på bildet ble det bygget en liten skole med to klasserom som passet til innvielsen i FOTO: BISKOPS-ARNÖS JUBILEUMSBOK, 50 ÅR nordiske virksomhet har sin base i litteraturvirksomheten, der nordiske forfattere samles på Biskops-Arnö om sommeren. Og en nordisk opptrapping er på gang: Ja, vi ønsker å bli en bred nordisk møteplass, sier hun. En form for ideologisk tankesmie hvor man kan snakke sammen og få impulser. Vi er det allerede innenfor forfatterområdet og er på god vei å bli det også innen nordisk dokumentarfilm, med blant annet en stor konferanse i august for nordiske dokumentarfilmprodusenter. Et seminar for ikke nordisk ambassadepersonell om den nordiske samfunnsmodellen står også før døren. I slutten av april hadde vi et seminar om nordisk språkforståelse og nå i mai holder vi for 49. gang et nordisk litteratur og poesiseminar. Men første gangen på engelsk, forteller Ingegerd Lusensky. Og sikkert ikke den siste heller, om vi skal ha poeter med fra Estland, Latvia og Litauen. Det ingen besøkere på Biskops-Arnö unngår er den store roen som siger inn i kropp og sjel i det man passerer veien i vannet inn til øya. Høye trær med store løvkroner omkranser gruslagte veier og danner grønne utendørs saler. Små stier i kulturlandskapet leder til lune plasser for ettertanke og kontemplasjon. En sti leder til kommunens eldste eiketre; over 600 år gammelt, som ruger på historiene om Biskops-Arnö. Tenk om treet kunne snakke. Øya er omgitt av innsjøen Mälarens vann og med en flora og et fugleliv som er unikt for Sverige. Eiendommene utgjør et statlig bygningsminne som forvaltes av Statens Fastighetsverk og omfatter altså blant annet hus fra middelalderen, og 1700-tallet. I fjor fylte Biskops-Arnö femti år som folkehøyskole. Og dette i en tid da folkeopplysningen står sterkere en noensinne, sier Ingegerd Lusensky. Skolen har foruten stor kompetanse innen nordisk skjønnlitteratur, fotografi og dokumentarfilm, og har også et bredt kurstilbud med historie, internasjonale kurs og folkehelse. Hittil har skolen gjort det bra. Ikke minst de ansatte er ildsjeler som fører utdannelsen og det kulturelle og nordiske arbeidet videre. Men hvordan sluser vi på en bra måte inn nye ildsjeler og gir plass for nye tenkere og kunnskapsspredere, spør Ingegerd Lusensky. Uansett, sier hun; Biskops-Arnö er verdens beste arbeidsplass. Og om vi kan formidle bare en brøkdel av vår entusiasme for nordisk utdanningsarbeid og folkeopplysning mener jeg at vi er på riktig vei. 02/2009 9

10 FILM I NORDEN European Film College eller den Europeiske Filmhøyskolen ligger i Ebeltoft i landlige omgivelser Filmproduksjon i periferien Neurokirurgen som ble filmskaper eller filmskaperen som ble neurokirurg. Begge deler kan være en rett beskrivelse av mannen som har produsert filmer under hele sitt medisinstudium ved Århus universitet. Et studium han brukte 23 år på å fullføre, og i prosessen har han valgt provinsbyen Århus framfor den danske hovedstaden som hovedarena og scene for samtlige av sine til nå ti filmer. TEKST OG FOTO: JENS B. KYED Nils Malmros er en kjent kulturpersonlighet i Århus - Danmarks nest største by - på Jylland, men i København er og blir han nok langt mindre kjent i følge ham selv. For i motsetning til de fleste danske filmskapere har Malmros helt bevisst valgt bort hovedstaden til fordel for den mer provinsielle jyllandske storbyen ut mot Kattegat. Et valg som Malmros i dag innrømmer har skapt en del ekstra problemer og hodebry for ham opp gjennom årene. Jeg opplevde det som tungt å komme fra en by utenfor København og Skjælland da jeg på slutten av 1960-tallet begynte å eksperimentere som filmskaper. Det etablerte filmmiljøet i hovedstaden ville ikke uten videre akseptere meg som likeverdig og ikke minst var det vanskelig å få økonomisk støtte til mine filmprosjekter, forteller Malmros. Derfor måtte også Malmros i stor grad selv skaffe penger til mange av filmprosjektene sine. For fra det offentlige vanket det lite støtte de første årene og de offentlige støttekronene tilfløt den gangen de mer etablerte filmmiljøene i København, forteller Malmros. FRA PLAGIAT TIL EGEN STIL MED DISTRIKTSPROFIL Malmros begynte å regissere filmer så tidlig som i 1968 med sin første film En mærkelig kærlighed. Det var den gangen nærmest et rent plagiat av en fransk film av François Truffaut som jeg hadde sett og forelsket meg i, forteller han mens han legger til at den heller ikke holdt en særlig høy kvalitet. Filmen ble da også bare med nød og neppe vist et par ganger på en kino i utkanten av København hvor den ble slaktet av kritiske filmanmeldere som amatørmessig. Siden ble det et par visninger av filmen i Århus, hvor de lokale anmelderene bedømte den som en amatørfilm og defor ga den bedre kritikker, før den ble tatt av plakaten. Men siden har det blitt ni andre og langt bedre filmer fra Malmros hånd, alle både spilt inn og med tema fra Århus. Og Malmros forteller at med økt heder og berømmelse ble det også etterhvert lettere å få økonomisk støtte til filmene. Mer til tross 10 02/2009

11 FILM I NORDEN for enn på grunn av at han hele tiden har holdt seg i periferien og aldri falt for fristelsen til å bruke København og det københavnske filmmiljøet i sine filmer, med unntak av et og annet filminnspilningsselskap som har blitt hyret inn fra hovedstaden i forbindelse med filminnspillingene. FRA PERIFERI TIL MODERNE FILM-MILJØ Jeg møter Malmros på European Film College i Ebeltoft utenfor Århus. Her startet ildsjeler i 1993 opp en uavhengig filmskole etter folkehøyskoleprinsippet. Mange av studentene kommer fra de Nordiske landene. Malmros er fra tid til annen gjesteforeleser ved filmskolen og denne septemberdagen er han innom for å snakke om det å skape film i provinsen og ikke minst sin film fra 1989 Århus by night, som er filmen om hvordan han opplevde innspillingen av en tidligere film han laget om sin egen opvekst. Studentene lytter interessert til hva den Århusianske nestoren har å fortelle før han tar fram filmrullene og viser fram filmen han nettopp har fortalt dem om. ET TIDSSKIFTE Nettopp etableringen av en internasjonal filmskole i lille Ebeltoft i Djursland i Danmark forteller mye om et tidsskille som har vært i både dansk, nordisk og europeisk film. Da Malmros som ung medisinstudent startet å eksperimentere med film på 1960-tallet, var det nærmest kun aksept for at filmer skulle produseres i hovedstedene. I dag har det kommet til en ny generasjon filmskapere. I motsetning til tidligere kommer mange av dem selv fra distriktene. De lager vel så gjerne filmer i grisgrendte som i sentrale strøk og opplever i motsetning til Malmros stadig sjeldnere å møte stengte dører når de søker om støtte til et gjennomarbeidet og godt filmprosjekt. Søren Høy er rektor ved skolen og forteller engasjert om hvordan både mulighetene for og tilfanget av gode filmskapere i Norden har utviklet seg gjennom de siste tiårene. Nordisk film har i dag meget høy kvalitet og er svært variert, konstaterer han. Men samtidig er han hoderystende til hvor dårlig distribusjon filmene har utenfor sine hjemmemarkeder. Når så du en svensk eller dansk film sist? For ikke å snakke om en islandsk eller finsk film? Det er det største problemet fastholder han, det lages i dag svært mange gode filmer i Norden, ja faktisk så mange at de nordiske fjernsynskanalene uten problemer kunne hatt en ny nordisk Nils Malmros med filmrull under armen etter fremvisning av Århus by night for studentene ved European Film College. kvalitetsfilm på skjermen hver eneste uke. Problemet er at filmene nesten aldri distribueres til nabolandene - hverken til kinoer eller fjernsynskanaler. Filmene vises nesten utelukkende kun på hjemmemarkedet for det hjemlige publikum. Det mangler rett og slett et godt distribusjonssystem, forteller Søren Høy oppgitt. SAMPRODUKSJON ER EN DÅRLIG LØSNING Men hva så med samproduksjoner, de lages jo for å få opp distribusjonen i nabolandene, spør jeg. Samproduksjoner er dårlige for kinofilmen, mener Høy. Han tror folk flest i dag ikke setter pris på filmer hvor det veksles mellom norsk, dansk og svensk avhengig av hvor skuespilleren kommer fra. Han mener filmen i Norden har langt mer å hente på å rendyrke de nasjonale særtrekkene. Hva er vitsen med å lage en samproduksjonsfilm som ingen vil se bare fordi det er eneste måte å få inn penger nok til produksjonen, spør han retorisk. Og legger til at det er mulig det kan fungere for fjernsynsserier, hvor vi har sett en del suksessfulle samproduksjoner de senere årene, men det gjelder ikke for film, fremholder han. Derfor etterlyser han heller et godt utbygd distribusjonssystem så nordisk film kan bli vist til alle nordens folk i motsetning til hvordan situasjonen er i dag. European Film College Utdannelsen ved European Film College er kompetansegivende, men har ingen offentlig godkjent eksamen. I dag tiltrekker skolen seg studenter fra hele verden, men ikke minst fra de nordiske landene. Undervisningen foregår på engelsk. På årets kull med 113 studenter er det både norske, svenske, danske, islandske og finske studenter. Flere av de tidligere studentene er i dag anerkjente filmregisører som eksempelsvis danske Rasmus Heide som i sommer hadde premiære på sin film Blå Mænd i Danmark og norske Joachim Trier som i fjor hadde et stort gjennombrudd internasjonalt med filmen Reprise. 02/

12 NORDEN I VERDEN Rektor Ole Stenliden fra Sverige mener skolen er en unik miks mellom Skandinavia og Spania. Han fremhever språk og samarbeid på tvers av landegrenser som skolens store satsingsområder. I garderoben på lærerrommet til den skandinaviske skolen henger flamencokjoler og allværsjakker side om side. Språkmektig skandinavisk skole På den skandinaviske skolen i Madrid står språk og samarbeid på tvers av landegrenser i sentrum. TEKST OG FOTO: IDA SVINGEN MO Det er lunsjpause ved den skandinaviske skolen i Madrid og rundt bordene i kantinen og på lekeplassen snakker elever og lærere svensk, norsk, dansk, engelsk og spansk om hverandre. Skolen er en miks av Spania og Skandinavia. Kurs- og læreplanene baseres på den svenske undervisningsmodellen, men miljøet er sterkt preget av at vi befinner oss i et annet land. Det gjør denne jobben unik og annerledes enn hjemme, forklarer rektor Ole Stenliden fra Sverige. Spesielt elevene som har vokst opp i Spania, men som har en skandinavisk mor eller far, tilfører miljøet spanske tradisjoner og temperament. NORDISK RO Skolen ligger i det eksklusive boligområdet La Moraleja én og en halv mil utenfor Madrids hektiske sentrum. Her er det nesten fritt for trafikk, fuglene kvitrer og man har utsikt til åskammene som omringer hovedstaden på den spanske høysletten. Historien til den skandinaviske skolen går så langt tilbake som til 1944, men det var først i begynnelsen av 70-tallet at den svenske kolonien kjøpte den store tomten utenfor metropolen. Vi nordboere er opptatt av miljøet og naturen og vil gjerne ha trær og grønn mark rundt oss. Sånn sett passer beliggenheten perfekt til mentaliteten vår, smiler rektoren og ser utover golfbanen som ligger rett utenfor skoledøra. Han er inne i sitt første år som rektor ved den skandinaviske skolen og har ansvaret for 215 elever og 32 ansatte. Skolen finansieres i hovedsak gjennom skoleavgifter og private foretak, i tillegg til statsbidrag fra Sverige og Norge. De som går ut herfra står rustet til å studere videre både ved skandinaviske og spanske universiteter. FRA MOLDE TIL MADRID De fleste av lærerne kommer fra Sverige, men vi har også danske, norske, spanske og engelske morsmålslærere. Og hvis det skulle komme elever fra Island eller Finland vil vi gi også dem et tilbud, sier rektoren. Merete Selnes fra Molde har ansvaret for all norskundervisningen på skolen. Hun har bodd i Madrid i ni år og hatt den skandinaviske skolen som arbeidsplass de siste fire årene. Akkurat nå er det tolv norske elever på skolen og jeg underviser både barn helt ned 12 02/2009

13 NORDEN I VERDEN i to-års alderen og ungdommer på 19. Her får jeg testet hele spekteret og det er en utfordring å hoppe mellom så ulike pensum, sier 34-åringen. De norske elevene blir tatt ut av svenskundervisningen og satt sammen i grupper for å få morsmålsopplæring, men Merete underviser dem også i andre fag som historie og samfunnskunnskap. Du må være fleksibel og kreativ i denne jobben. Jeg underviser blant annet en stor gruppe norske og norsk-spanske barn fra tre til fem år og det er ikke alltid like lett å finne aktiviteter som passer til alle. ENGELSK AVDELING Skolen tilbyr ikke bare undervisning på svensk, norsk og dansk. For fem år siden åpnet de også en egen engelskavdeling. I Spania er det flere foreldre som vil gi barna sine et alternativ til det spanske skolesystemet og muligheten til å lære flytende engelsk. Hos oss får de hele pakken, forteller rektoren. Den skandinaviske undervisningsmodellen skiller seg fra den spanske på flere punkter. Vi har et pedagogisk opplegg som er mye mer fokusert på barnet og dets individuelle utvikling. Ungene må møtes på ulike måter fordi ingen barn er like. I tillegg fokuserer den skandinaviske modellen på gruppearbeid og samarbeid. Dette konseptet tiltrekker mange spanske og spansk-skandinaviske familier og den engelske avdelingen har vokst raskest av alle siden oppstarten i TOLK PÅ LÆRERMØTENE Fordi vi både har et svensk og et engelsk skoleløp er miljøet en unik blanding av flere nasjonaliteter. Elevene våre kommer fra Skandinavia, Spania, Korea og Portugal. Hos oss kan man ikke unngå å legge merke til hvor viktig språk er, mener Stenliden. Språkmangfoldet er et av skolens flaggskip, men også samarbeid på tvers av kulturer er en viktig del av filosofien. Vi formidler en direkte erfaring med andre kulturer og levesett. Skolen er ikke bare en møteplass for den svenske og den norske kolonien, men for en internasjonal gruppe mennesker. Det er utrolig utfordrende, givende og innimellom også litt vanskelig. All skoleinformasjon må oversettes til både engelsk, svensk og spansk og på lærermøtene trenger de ofte tolk. De pedagogiske utfordringene er dessuten skyhøye. Barna kommer ofte til oss med helt ulike utgangspunkt. Noen behersker allerede Norsklærer Merete Selnes (til venstre) og kollega Sara-Olivia Pärnerud fra Sverige syns det er fantastisk å jobbe i et internasjonalt miljø med så mange språkmektige mennesker. Rektor Ole Stenliden hilser elever fra den svenske skolen på Mallorca velkommen til Madrid. Besøket er en del av et utvekslingsprogram som skolene har. tre språk før de har fylt sju, mens andre snakker kun sitt eget morsmål. Og det er viktig å huske at elevene må få tid til å fordøye kunnskapen. Det er jo ingen liten sak å lære et nytt språk, sier rektoren. LETT Å LÆRE SVENSK Svenske Sara-Olivia Pärnerud har jobbet på skolen i tre år og klassene hennes består av elever med ulik språk- og kulturbakgrunn. Det fine med gruppene her er at de er så små. Det gjør det mye enklere å skreddersy et opplegg til hver enkelt elevs behov. Nivåforskjellen mellom elevene som har bodd i Skandinavia før de kom ned hit og de som er oppvokst i Spania er den største utfordringen. Å undervise nordmenn og dansker opplever jeg derimot som uproblematisk. De snapper fort opp svenske ord og uttrykk, sier 30-åringen. Det er veldig spennende å jobbe i et så internasjonalt miljø og tro det eller ei, men det blir en slags normaltilstand at alle er så språkmektige, fortsetter den svenske lærerinnen. Å skifte språk i turbofart ettersom hvem du møter i gangene og på skoleplassen har også blitt automatikk for norske Merete Selnes. Jeg veksler mellom norsk, engelsk, svensk og spansk uten å tenke over det, sier hun og hilser i samme sekund på sin danske kollega på norsk, som svarer henne på engelsk. Ser du? Arbeidsplassen vår er en eneste stor språkfabrikk, ler hun. 02/

14 Marian Aas Hansen: Født 12. juni 1975 i Ski. Bosatt i Oslo. Kom med sitt første soloalbum One small step for me i Året etter gjorde hun storbandshowet It s showtime på Chat Noir med Kåre Conradi og året etter Showgirls med Elisabeth Andreassen, Guri Schanke og Hilde Lyrån. Siden 2001 har Marian Aas Hansen vært på julekonsert-turnéer og i 2007 kom albumet It s beginning to look a lot like Christmas. Dette året gjør Marian Aas Hansen flere konserter med Göran Fristorp både i Norge og Sverige. FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX 14 02/2009

15 Göran Fristorp: Født 26. mai 1948 i Ôrebro. Bosatt i Skillinge i Skåne. Sanger og komponist som regnes som en av Skandinavias største viseprofiler med 23 plateinnspillinger bak seg, flere av dem med egne komposisjoner. Han har samarbeidet med mange norske og svenske artister som Arne Domnérus, Putte Wickman, Anna-Lotta Larsson, Jan Lundgren, Arild Andersen og Karoline Krüger. I 2008 kom albumet Min lyckas hus der Fristorp gjør duetter med Helen Sjøholm, Herborg Kråkevik og Marian Aas Hansen. Musikkunionen Når to stemmer står som påler hver for seg og samtidig smyger seg lett i hverandre, blir det skikkelig smakelig. Når to sterke artister samarbeider usedvanlig lett på tvers av aldersgrenser og landegrenser, blir det enda bedre. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE. 02/

16 MUSIKK I NORDEN Mariann Aas Hansen og Göran Fristorp gleder seg til å gjøre flere konserter sammen denne sommeren. FOTO: HENNING GULBRANDSEN Jeg kan si mye pent om Marian, sier Göran Fristorp, og han kommer til å skryte mer av henne senere. Nå er han førstemann til lunsjen på Astoria Hotel på Hamar, og har satt gitaren trygt fra seg ved veggen. Den er godt innspilt, nystrenget og skal være arbeidsverktøy på konserten i Sagbladfabrikken noen timer senere. Jeg tør aldri å la den ligge igjen i bilen, forteller Fristorp idet vi finner en vindusplass i restauranten Pepperkverna, som foreløpig er forbeholdt Fristorp og andre artister til Anjazz. Ved det andre bordet sitter Alexander Rybak som snart er klar for konsert i Vikingskipet. SCHLAGERSANGEREN Dermed er det i hvert fall to i rommet med Melodi Grand Prix-erfaring: gutten med fela og mannen med gitaren. Fristorp var med å vinne den svenske finalen i 1973, og slo ABBA i deres første forsøk i den svenske schlagerfestivalen. Vi vant med den sangen folk ikke ville ha, flirer Göran og forklarer: Folk likte best ABBAs Ring, ring. Ingen tvil om det. Dermed ble dette siste gangen en fagjury alene fikk plukke ut vinneren. Året etter, da ABBA vant med Waterloo var det innført folkejury i Sverige. Men vi ble ganske godt mottatt i den europeiske finalen likevel. Lurer på om vi faktisk havnet på en 5. plass, forteller han og undrer seg over at svenskene fortsatt oppfatter ham som en schlagersanger. Ja, det er veldig rart. I Norge kjenner vi deg jo ikke som det i det hele tatt. Jeg visste ikke en gang at du hadde vært med, sier Marian Aas Hansen. STORBAND-ARTISTEN Hun har dukket opp i Pepperkverna for noen minutter siden, gitt sin svenske musikervenn en kjempeklem og unnskyldt seg hjertelig fordi hun kommer litt for sent. Hun har rett og slett brukt litt for lang tid på en hyggelig frokost, og dessuten viste det seg å ta litt lenger tid enn beregnet fra Oslo til Hamar. Vi tror ingen i verden kan være sure på Marian Aas Hansen om hun er forsinket eller for hva som helst, egentlig. Noe av det mye pene som Fristorp nettopp har sagt om henne, handler om nettopp det vi ser: Ei hjertelig og ujålete jente med en ustråling som akkurat nå skinner veggimellom på Pepperkverna. Og plutselig er ikke Alexander Rybak den eneste i rommet som har felekunnskap heller. Jeg har fele, ja, og spilte i ti år for lenge siden. Men selv om fela er brushet opp og jeg av til tenker at jeg burde spille igjen, er jeg såpass dårlig at ingen bør plages med det, mener Marian. For det var sang, ikke fele, det skulle bli. Hun var neppe blant kjøperne da Fristorps første plate lå i butikkene i Skulle bare mangle av en to-åring. Men uansett var det større formater som i første omgang tiltrakk seg artisten Marian Aas Hansen: Storband. STORT OG LITE FORMAT Storband var neppe det mest trendy valget for en tenåring, men Marian elsket det og var sangsolist med storband fra hun var 15 år. Det har hun fortsatt med, og i forestillingen It s 16 02/2009