Musikkunionen. Marian Aas Hansen & Göran Fristorp. magasinet. TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Musikkunionen. Marian Aas Hansen & Göran Fristorp. magasinet. TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö"

Transkript

1 magasinet NORDENNr TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Solveig Askevold Biskops-Arnö Marian Aas Hansen & Göran Fristorp Musikkunionen Takk for maten, Esbjerg! 02/2009 Den skandinaviske skolen i Madrid 1

2 LEDER SOMMEREN STÅR FOR døren, om den ikke allerede har kommet med dette nyeste nummeret av Magasinet Norden. Med sommeren følger også lysten til å utforske og oppdage. Det er fortsatt kulturminneår og i kulturminnehuset Abbediengen Hovedgård sitter administrasjonen og venter spent på fortellinger om nordiske kulturminner fra lokallag og distrikter. Som kjent skal vi sammenstille innsendte og dokumenterte kulturminner i magasinet og muligens i en egen trykksak. Sommeren 1945 takket nordmennene Esbjerg for maten. Et historisk kulturminne av de mer sjeldne som vi forteller om i dette nummer. Sommeren er også musikkfestivalenes tid, og to av de mer folkekjære artistene portretterer vi her i magasinet; Marian Aas Hansen og Göran Fristorp. Sommer eller vinter; sjelden er vi så nordiske som når vi reiser langt vekk fra Norden. Enten vi gjester gamle utvandrerkolonier i Nordamerika, møtes på en taverna i tropeland under vaiende palmer, på en ekspedisjon over is og snø mot en pol eller fjelltopp, eller på den skandinaviske skolen i Madrid. Der elever og lærere kaster seg mellom de skandinaviske språk så lett som ingenting, uten noen form for hverken teksting eller tolking. Denne skolen kan du også lese om i dette nummer. Dette året fyller Foreningen Norden som kjent 90 år, hvilket vi løpende setter fokus på i magasinet i løpet av Denne gangen gjennom en av Foreningen Nordens medlemmer. En sann nordist, for å uttrykke seg forsiktig. En riktig god sommer! PER RITZLER Generalsekretær NESTE NUMMER: Norden nr. 3/2009 kommer ut i slutten av september. Frist for innlevering av materiell er 15. august PÅ FORSIDEN: Marian Aas Hansen og Göran Fristorp Foto:Trond Solberg Les intervjuet på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Per Ritzler E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til Redaksjonen ble avsluttet 8. juni /2009

3 INNHOLD Leder Köpenhamn - Con Amore 3 Innhold Kom til Akureyri! 4-6 FN 90 år: Solveig Askevold Usikker fremtid FN 90 år: Biskops-Arnö Filmproduksjon i periferien Den skandinaviske skolen i Madrid Marian Aas Hansen og Göran Fristorp Russland foran miljøtoppmøtet Pan-Barentz Takk for maten, Esbjerg Nytt fra våre lokallag Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk boktilbud fra Norli Et dypdykk i Nordens arkiv 02/2009 3

4 FOTO: PER RITZLER 4 02/2009

5 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og annet som har betydning for Foreningen Norden. Solveigs nordiske vandring Mitt liv er en vandring fra Helsingfors og Finland via Sverige til Norge. Solveig Askevold er en av Foreningen Nordens medlemmer. Foreningens fundament for nordisk samarbeid og vennskap. Hver og en har de sin historie. Her er Solveigs. TEKST: PER RITZLER Den nordiske språkforståelsen er et alltid nærværende tema i foreningens arbeid. Det er den også innledningsvis i samtalen med Solveig: Da snakker jeg norsk. Ja, du får snakke som du vil. Under samtalen kommer hun imidlertid til å veksle mellom finlandssvensk og norsk. Noe annet skulle vel også være utenkelig med en slik sann nordisk bakgrunn som Solveigs. RESPEKT OG OMSORG Jeg føler at mitt liv er en nordisk vandring, konstaterer Solveig der vi sitter rundt kaffebordet i hennes hjem i Oslo en dag med et nykkefullt nordisk vårvær utenfor vinduene. Føler du deg nordisk? Om! Hvordan føler man seg da? Det er så mange verdier inni oss, dette med det nordiske. Vi føler omsorg for hverandre. Både for mennesker og naturen. Vi er veldig glad i naturen men vi føler også at vi krever tillit. Det er viktig. Vi stoler på hverandre. Og det gjorde mine foreldre da de kom til Finland. De møtte en slik ærlighet der. Og mine beste venner er jo fortsatt der, i Helsingfors, fra min oppvekst. Og faktisk holder klassen enda sammen, smiler Solveig. NORDISK ENTRÉ Men la oss ta Solveig Askevolds nordiske reise Eva Finell (tv) og Solveig Hansen (Askevold) kledd i folkedrakt da kronprins Olav og kronprinsesse Märta ble tatt i mot av Den Norske Forening i Finland ved kronsprinsparets Finlandsbesøk i (Foto: privat) fra begynnelsen. Før hun så dagens lys, til og med. Til året 1920, da hennes foreldre forlot Norge for Helsingfors og en jobb for faren der. Så vel fant de seg til rette i den finske hovedstaden at år ble lagt til år gjorde så lille Solveig entré på den nordiske arenaen, født av norske foreldre i Helsingfors. KLUBB OG GILLE Barndom, ungdom og studietid i Helsingfors + 02/2009 5

6 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR var preget ikke bare av Den Norske Forening, men også av Dansk Klubb og Svenska gillet. Ferdig med studiene dro Solveig i 1950 etter sin bror som allerede hadde flyttet til Stockholm som økonom på LM Ericsson. Solveig fikk en jobb på legemiddelfabrikken Pharmacia, da situert på Hornsgatan. Mens broren fant sin skjebne i den svenske hovedstaden og ble der, skulle Solveig videre på sin nordiske vandring. REGISTRERE RADIOEN For meg var det viktigste nordiske møtet da jeg traff Rolf. Jeg var i Oslo på kjemikerkongress og traff ham med hjelp av en god venn i Helsingfors. Det var nok det viktigste i mitt liv, konstaterer Solveig med et noe fjernt blikk ut gjennom vinduet. Snart etter gikk et flyttelass til Oslo og bryllupet sto i Jeg kom hit samme dag som Kronprinsesse Märta ble bisatt, husker Solveig. Dermed kom jeg til en by og et land i sorg og med flaggene på halv stang. Det hun også husker er radioapparatet som måtte stå fremst fordi det skulle registreres. Hermetikken og stueplantene måtte smugles inn før tolleren kom. KRIG OG FLYKT Noen forskjellige Oslo-adresser og to barn senere flyttet familien Askevold i 1976 inn i villaen på Vækerø terrasse, der vi sitter og samtaler akkurat nå. Huset som Rolfs foreldre bygget i 1936 og der Rolf vokste opp. Da var det som å bo på landet. I dag er det en del av byen, men fortsatt med et godt naboskap og en idyll i seg selv. Noe helt annet enn mange av Solveigs tidlige nordiske erfaringer: Jeg vet at i 1921 da min bror ble født i Helsingfors, var det kamper utenfor sykehuset mellom de røde og de hvite. Det var ikke den store roen der da. Så kom krigen i 1939, og Helsingfors ble bombet. Den norske delegasjonen hjalp oss med å flykte med den liten norsk kullbåt; Grado. På grunn av minefaren kunne den bare gå om dagen. Reisen tok fem døgn og sluttet med grunnstøting utenfor Norrtälje. Med god hjelp kunne vi alle slitne og praktisk talt kullsvarte passasjerer fortsette videre til Oslo. SISTE TOGET TILBAKE I Oslo bodde Solveig i Kirkeveien og gikk på Hegdehaugen skole. Men det var ikke lenge før krigen også kom til Norge, den 9. april Solveig husker bombene i Apalveien. Opplevelsene fra bombene i Helsingfors satt fortsatt sterkt i trettenåringen som nå kikket seg rundt og lurte på hvor sandsekkene var som Den lune sommerbris fra havet lekte i barnas norske flagg på stasjonen, da vårt tronfølgepar steg ut av toget Solveig Hansen (Askevold) i midten på bildet, med flagg i hånden. (Foto: fra Et stykke Norge i Finland, DNFF ) skulle beskytte henne også denne gangen. Den 10. april var det kaos i byen. Solveigs mor var nær ved å bli revet med opp på en lastebil mot marka da hun var i banken for å ta ut penger til en ny flykt. Solveigs mor kom seg løs, og de rakk det siste toget fra Oslo før tyskerne fikk på plass kontroller og overvåkning. Solveig husker godt kontrasten fra et krigsherjet Helsingfors 1950 og Stockholm. Sporene og vanskelighetene etter krigen var jo fortsatt til stede i Finland. Å flytte til Stockholm var som et himmelrike. Alt var i grunnen gladere. Du kunne se det på menneskene. Jeg følte meg lettere på en måte etter å ha opplevd krigen. STERK MISJON Solveig snakker om solidaritet og hjelpsomhet, om samhold og gamle dager. Et annet Norden. Et Norden i krig og tiden etter det. Men det var før. Er Norden fortsatt viktig? Og finnes det plass for Foreningen Norden i dag? Ja, absolutt, svarer Solveig. Vi feirer jo 90 år i år. Finland kom med i 1924 som Pohjola Norden. De følte også at de ville komme med i et nordisk fellesskap, og der vil jeg si at Foreningen Norden har en sterk misjon. Vi må ha et forum som kan ta hånd om og forvalte Norden og dets interesser og verdier. Jeg føler at det er i Foreningen Norden vi kan møtes. Men Norden er jo forandret? Ja, vi er mer en del av verden nå. Og det jeg føler er at vi må holde på det nordiske for akkurat å klare denne globaliseringen. GLAD I MENNESKER Ser yngre generasjoner på Norden som du ser Norden? Jeg skulle ønske det var større interesse. Men de unge vokser jo opp med kontakt med verden utenfor. De får andre impulser, en spenning som kommer lenger unna enn tidligere. Verden er åpen for dem. I hvert fall ønsker jeg og håper at ikke Norden mister betydningen for de unge. Det er så gode verdier i det nordiske. Tryggheten og respekten for hverandre. De som virkelig skjønner det ser jo hva vi har. Jeg vil ha alle med i Norden, ler Solveig over kaffekoppen og bryter en kanelbolle. Kikker opp på meg, nå med alvor i blikket; Jeg er glad i mennesker, sier hun. Det er jeg. 6 02/2009

7 Biskops-Arnö Ny nordisk kunnskap i middelaldermiljø + 02/2009 7

8 TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR FOTO: PER RITZLER På fine dager som denne kan rektor Ingegerd Lusensky på Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö gå til det gamle eiketreet og lytte til dets historier om Biskops-Arnö fra 600 år tilbake i tiden. Som rugende perler ligger de naturskjønt i de forskjellige nordiske land. Høyskoler og kulturinstitusjoner som bygger og formidler kunnskap om Norden og nordiske forhold. Magasinet Norden skal besøke flere av dem. Vi begynner med å åpne døren til Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö. TEKST: PER RITZLER Tanken om et nordisk institutt i Sverige hadde eksistert i lang tid, og i 1941 presenterte den svenske Föreningen Norden et forslag for Riksdagen om et nordisk institutt i Vadstena. Dermed begynte byråkratiets mølle langsomt å kverne tallet gikk og 1950-tallet kom. Og i 1955, lei av å vente, sendte Föreningen Norden ut en egen delegasjon for å finne et egnet sted for et nordisk institutt. Belägen å en från storstadens buller fredad plats med goda kommunikationer och helst därjämte i ett område med rika kulturminnen, het det i forutsetningene. Delegasjonen kom til Biskops-Arnö. Med aner fra 1200-tallet, et øverstebosted fra 1700-tallet og et kulturlandskap som har blitt beitet siden middelalderen. Tre år senere, i oktober 1958 ble Nordens institutt og Nordens folkehøyskole Biskops-Arnö innviet. Samarbeidet med vår hovedmann, den svenske Föreningen Norden er viktig og bra, forteller rektor Ingegerd Lusensky. Skolens 8 02/2009

9 TEMA: FORENIINGEN NORDEN 90 ÅR Biskops-Arnö 1956, da Föreningen Norden tok over. Til høyre for den lave bygningen nederst på bildet ble det bygget en liten skole med to klasserom som passet til innvielsen i FOTO: BISKOPS-ARNÖS JUBILEUMSBOK, 50 ÅR nordiske virksomhet har sin base i litteraturvirksomheten, der nordiske forfattere samles på Biskops-Arnö om sommeren. Og en nordisk opptrapping er på gang: Ja, vi ønsker å bli en bred nordisk møteplass, sier hun. En form for ideologisk tankesmie hvor man kan snakke sammen og få impulser. Vi er det allerede innenfor forfatterområdet og er på god vei å bli det også innen nordisk dokumentarfilm, med blant annet en stor konferanse i august for nordiske dokumentarfilmprodusenter. Et seminar for ikke nordisk ambassadepersonell om den nordiske samfunnsmodellen står også før døren. I slutten av april hadde vi et seminar om nordisk språkforståelse og nå i mai holder vi for 49. gang et nordisk litteratur og poesiseminar. Men første gangen på engelsk, forteller Ingegerd Lusensky. Og sikkert ikke den siste heller, om vi skal ha poeter med fra Estland, Latvia og Litauen. Det ingen besøkere på Biskops-Arnö unngår er den store roen som siger inn i kropp og sjel i det man passerer veien i vannet inn til øya. Høye trær med store løvkroner omkranser gruslagte veier og danner grønne utendørs saler. Små stier i kulturlandskapet leder til lune plasser for ettertanke og kontemplasjon. En sti leder til kommunens eldste eiketre; over 600 år gammelt, som ruger på historiene om Biskops-Arnö. Tenk om treet kunne snakke. Øya er omgitt av innsjøen Mälarens vann og med en flora og et fugleliv som er unikt for Sverige. Eiendommene utgjør et statlig bygningsminne som forvaltes av Statens Fastighetsverk og omfatter altså blant annet hus fra middelalderen, og 1700-tallet. I fjor fylte Biskops-Arnö femti år som folkehøyskole. Og dette i en tid da folkeopplysningen står sterkere en noensinne, sier Ingegerd Lusensky. Skolen har foruten stor kompetanse innen nordisk skjønnlitteratur, fotografi og dokumentarfilm, og har også et bredt kurstilbud med historie, internasjonale kurs og folkehelse. Hittil har skolen gjort det bra. Ikke minst de ansatte er ildsjeler som fører utdannelsen og det kulturelle og nordiske arbeidet videre. Men hvordan sluser vi på en bra måte inn nye ildsjeler og gir plass for nye tenkere og kunnskapsspredere, spør Ingegerd Lusensky. Uansett, sier hun; Biskops-Arnö er verdens beste arbeidsplass. Og om vi kan formidle bare en brøkdel av vår entusiasme for nordisk utdanningsarbeid og folkeopplysning mener jeg at vi er på riktig vei. 02/2009 9

10 FILM I NORDEN European Film College eller den Europeiske Filmhøyskolen ligger i Ebeltoft i landlige omgivelser Filmproduksjon i periferien Neurokirurgen som ble filmskaper eller filmskaperen som ble neurokirurg. Begge deler kan være en rett beskrivelse av mannen som har produsert filmer under hele sitt medisinstudium ved Århus universitet. Et studium han brukte 23 år på å fullføre, og i prosessen har han valgt provinsbyen Århus framfor den danske hovedstaden som hovedarena og scene for samtlige av sine til nå ti filmer. TEKST OG FOTO: JENS B. KYED Nils Malmros er en kjent kulturpersonlighet i Århus - Danmarks nest største by - på Jylland, men i København er og blir han nok langt mindre kjent i følge ham selv. For i motsetning til de fleste danske filmskapere har Malmros helt bevisst valgt bort hovedstaden til fordel for den mer provinsielle jyllandske storbyen ut mot Kattegat. Et valg som Malmros i dag innrømmer har skapt en del ekstra problemer og hodebry for ham opp gjennom årene. Jeg opplevde det som tungt å komme fra en by utenfor København og Skjælland da jeg på slutten av 1960-tallet begynte å eksperimentere som filmskaper. Det etablerte filmmiljøet i hovedstaden ville ikke uten videre akseptere meg som likeverdig og ikke minst var det vanskelig å få økonomisk støtte til mine filmprosjekter, forteller Malmros. Derfor måtte også Malmros i stor grad selv skaffe penger til mange av filmprosjektene sine. For fra det offentlige vanket det lite støtte de første årene og de offentlige støttekronene tilfløt den gangen de mer etablerte filmmiljøene i København, forteller Malmros. FRA PLAGIAT TIL EGEN STIL MED DISTRIKTSPROFIL Malmros begynte å regissere filmer så tidlig som i 1968 med sin første film En mærkelig kærlighed. Det var den gangen nærmest et rent plagiat av en fransk film av François Truffaut som jeg hadde sett og forelsket meg i, forteller han mens han legger til at den heller ikke holdt en særlig høy kvalitet. Filmen ble da også bare med nød og neppe vist et par ganger på en kino i utkanten av København hvor den ble slaktet av kritiske filmanmeldere som amatørmessig. Siden ble det et par visninger av filmen i Århus, hvor de lokale anmelderene bedømte den som en amatørfilm og defor ga den bedre kritikker, før den ble tatt av plakaten. Men siden har det blitt ni andre og langt bedre filmer fra Malmros hånd, alle både spilt inn og med tema fra Århus. Og Malmros forteller at med økt heder og berømmelse ble det også etterhvert lettere å få økonomisk støtte til filmene. Mer til tross 10 02/2009

11 FILM I NORDEN for enn på grunn av at han hele tiden har holdt seg i periferien og aldri falt for fristelsen til å bruke København og det københavnske filmmiljøet i sine filmer, med unntak av et og annet filminnspilningsselskap som har blitt hyret inn fra hovedstaden i forbindelse med filminnspillingene. FRA PERIFERI TIL MODERNE FILM-MILJØ Jeg møter Malmros på European Film College i Ebeltoft utenfor Århus. Her startet ildsjeler i 1993 opp en uavhengig filmskole etter folkehøyskoleprinsippet. Mange av studentene kommer fra de Nordiske landene. Malmros er fra tid til annen gjesteforeleser ved filmskolen og denne septemberdagen er han innom for å snakke om det å skape film i provinsen og ikke minst sin film fra 1989 Århus by night, som er filmen om hvordan han opplevde innspillingen av en tidligere film han laget om sin egen opvekst. Studentene lytter interessert til hva den Århusianske nestoren har å fortelle før han tar fram filmrullene og viser fram filmen han nettopp har fortalt dem om. ET TIDSSKIFTE Nettopp etableringen av en internasjonal filmskole i lille Ebeltoft i Djursland i Danmark forteller mye om et tidsskille som har vært i både dansk, nordisk og europeisk film. Da Malmros som ung medisinstudent startet å eksperimentere med film på 1960-tallet, var det nærmest kun aksept for at filmer skulle produseres i hovedstedene. I dag har det kommet til en ny generasjon filmskapere. I motsetning til tidligere kommer mange av dem selv fra distriktene. De lager vel så gjerne filmer i grisgrendte som i sentrale strøk og opplever i motsetning til Malmros stadig sjeldnere å møte stengte dører når de søker om støtte til et gjennomarbeidet og godt filmprosjekt. Søren Høy er rektor ved skolen og forteller engasjert om hvordan både mulighetene for og tilfanget av gode filmskapere i Norden har utviklet seg gjennom de siste tiårene. Nordisk film har i dag meget høy kvalitet og er svært variert, konstaterer han. Men samtidig er han hoderystende til hvor dårlig distribusjon filmene har utenfor sine hjemmemarkeder. Når så du en svensk eller dansk film sist? For ikke å snakke om en islandsk eller finsk film? Det er det største problemet fastholder han, det lages i dag svært mange gode filmer i Norden, ja faktisk så mange at de nordiske fjernsynskanalene uten problemer kunne hatt en ny nordisk Nils Malmros med filmrull under armen etter fremvisning av Århus by night for studentene ved European Film College. kvalitetsfilm på skjermen hver eneste uke. Problemet er at filmene nesten aldri distribueres til nabolandene - hverken til kinoer eller fjernsynskanaler. Filmene vises nesten utelukkende kun på hjemmemarkedet for det hjemlige publikum. Det mangler rett og slett et godt distribusjonssystem, forteller Søren Høy oppgitt. SAMPRODUKSJON ER EN DÅRLIG LØSNING Men hva så med samproduksjoner, de lages jo for å få opp distribusjonen i nabolandene, spør jeg. Samproduksjoner er dårlige for kinofilmen, mener Høy. Han tror folk flest i dag ikke setter pris på filmer hvor det veksles mellom norsk, dansk og svensk avhengig av hvor skuespilleren kommer fra. Han mener filmen i Norden har langt mer å hente på å rendyrke de nasjonale særtrekkene. Hva er vitsen med å lage en samproduksjonsfilm som ingen vil se bare fordi det er eneste måte å få inn penger nok til produksjonen, spør han retorisk. Og legger til at det er mulig det kan fungere for fjernsynsserier, hvor vi har sett en del suksessfulle samproduksjoner de senere årene, men det gjelder ikke for film, fremholder han. Derfor etterlyser han heller et godt utbygd distribusjonssystem så nordisk film kan bli vist til alle nordens folk i motsetning til hvordan situasjonen er i dag. European Film College Utdannelsen ved European Film College er kompetansegivende, men har ingen offentlig godkjent eksamen. I dag tiltrekker skolen seg studenter fra hele verden, men ikke minst fra de nordiske landene. Undervisningen foregår på engelsk. På årets kull med 113 studenter er det både norske, svenske, danske, islandske og finske studenter. Flere av de tidligere studentene er i dag anerkjente filmregisører som eksempelsvis danske Rasmus Heide som i sommer hadde premiære på sin film Blå Mænd i Danmark og norske Joachim Trier som i fjor hadde et stort gjennombrudd internasjonalt med filmen Reprise. 02/

12 NORDEN I VERDEN Rektor Ole Stenliden fra Sverige mener skolen er en unik miks mellom Skandinavia og Spania. Han fremhever språk og samarbeid på tvers av landegrenser som skolens store satsingsområder. I garderoben på lærerrommet til den skandinaviske skolen henger flamencokjoler og allværsjakker side om side. Språkmektig skandinavisk skole På den skandinaviske skolen i Madrid står språk og samarbeid på tvers av landegrenser i sentrum. TEKST OG FOTO: IDA SVINGEN MO Det er lunsjpause ved den skandinaviske skolen i Madrid og rundt bordene i kantinen og på lekeplassen snakker elever og lærere svensk, norsk, dansk, engelsk og spansk om hverandre. Skolen er en miks av Spania og Skandinavia. Kurs- og læreplanene baseres på den svenske undervisningsmodellen, men miljøet er sterkt preget av at vi befinner oss i et annet land. Det gjør denne jobben unik og annerledes enn hjemme, forklarer rektor Ole Stenliden fra Sverige. Spesielt elevene som har vokst opp i Spania, men som har en skandinavisk mor eller far, tilfører miljøet spanske tradisjoner og temperament. NORDISK RO Skolen ligger i det eksklusive boligområdet La Moraleja én og en halv mil utenfor Madrids hektiske sentrum. Her er det nesten fritt for trafikk, fuglene kvitrer og man har utsikt til åskammene som omringer hovedstaden på den spanske høysletten. Historien til den skandinaviske skolen går så langt tilbake som til 1944, men det var først i begynnelsen av 70-tallet at den svenske kolonien kjøpte den store tomten utenfor metropolen. Vi nordboere er opptatt av miljøet og naturen og vil gjerne ha trær og grønn mark rundt oss. Sånn sett passer beliggenheten perfekt til mentaliteten vår, smiler rektoren og ser utover golfbanen som ligger rett utenfor skoledøra. Han er inne i sitt første år som rektor ved den skandinaviske skolen og har ansvaret for 215 elever og 32 ansatte. Skolen finansieres i hovedsak gjennom skoleavgifter og private foretak, i tillegg til statsbidrag fra Sverige og Norge. De som går ut herfra står rustet til å studere videre både ved skandinaviske og spanske universiteter. FRA MOLDE TIL MADRID De fleste av lærerne kommer fra Sverige, men vi har også danske, norske, spanske og engelske morsmålslærere. Og hvis det skulle komme elever fra Island eller Finland vil vi gi også dem et tilbud, sier rektoren. Merete Selnes fra Molde har ansvaret for all norskundervisningen på skolen. Hun har bodd i Madrid i ni år og hatt den skandinaviske skolen som arbeidsplass de siste fire årene. Akkurat nå er det tolv norske elever på skolen og jeg underviser både barn helt ned 12 02/2009

13 NORDEN I VERDEN i to-års alderen og ungdommer på 19. Her får jeg testet hele spekteret og det er en utfordring å hoppe mellom så ulike pensum, sier 34-åringen. De norske elevene blir tatt ut av svenskundervisningen og satt sammen i grupper for å få morsmålsopplæring, men Merete underviser dem også i andre fag som historie og samfunnskunnskap. Du må være fleksibel og kreativ i denne jobben. Jeg underviser blant annet en stor gruppe norske og norsk-spanske barn fra tre til fem år og det er ikke alltid like lett å finne aktiviteter som passer til alle. ENGELSK AVDELING Skolen tilbyr ikke bare undervisning på svensk, norsk og dansk. For fem år siden åpnet de også en egen engelskavdeling. I Spania er det flere foreldre som vil gi barna sine et alternativ til det spanske skolesystemet og muligheten til å lære flytende engelsk. Hos oss får de hele pakken, forteller rektoren. Den skandinaviske undervisningsmodellen skiller seg fra den spanske på flere punkter. Vi har et pedagogisk opplegg som er mye mer fokusert på barnet og dets individuelle utvikling. Ungene må møtes på ulike måter fordi ingen barn er like. I tillegg fokuserer den skandinaviske modellen på gruppearbeid og samarbeid. Dette konseptet tiltrekker mange spanske og spansk-skandinaviske familier og den engelske avdelingen har vokst raskest av alle siden oppstarten i TOLK PÅ LÆRERMØTENE Fordi vi både har et svensk og et engelsk skoleløp er miljøet en unik blanding av flere nasjonaliteter. Elevene våre kommer fra Skandinavia, Spania, Korea og Portugal. Hos oss kan man ikke unngå å legge merke til hvor viktig språk er, mener Stenliden. Språkmangfoldet er et av skolens flaggskip, men også samarbeid på tvers av kulturer er en viktig del av filosofien. Vi formidler en direkte erfaring med andre kulturer og levesett. Skolen er ikke bare en møteplass for den svenske og den norske kolonien, men for en internasjonal gruppe mennesker. Det er utrolig utfordrende, givende og innimellom også litt vanskelig. All skoleinformasjon må oversettes til både engelsk, svensk og spansk og på lærermøtene trenger de ofte tolk. De pedagogiske utfordringene er dessuten skyhøye. Barna kommer ofte til oss med helt ulike utgangspunkt. Noen behersker allerede Norsklærer Merete Selnes (til venstre) og kollega Sara-Olivia Pärnerud fra Sverige syns det er fantastisk å jobbe i et internasjonalt miljø med så mange språkmektige mennesker. Rektor Ole Stenliden hilser elever fra den svenske skolen på Mallorca velkommen til Madrid. Besøket er en del av et utvekslingsprogram som skolene har. tre språk før de har fylt sju, mens andre snakker kun sitt eget morsmål. Og det er viktig å huske at elevene må få tid til å fordøye kunnskapen. Det er jo ingen liten sak å lære et nytt språk, sier rektoren. LETT Å LÆRE SVENSK Svenske Sara-Olivia Pärnerud har jobbet på skolen i tre år og klassene hennes består av elever med ulik språk- og kulturbakgrunn. Det fine med gruppene her er at de er så små. Det gjør det mye enklere å skreddersy et opplegg til hver enkelt elevs behov. Nivåforskjellen mellom elevene som har bodd i Skandinavia før de kom ned hit og de som er oppvokst i Spania er den største utfordringen. Å undervise nordmenn og dansker opplever jeg derimot som uproblematisk. De snapper fort opp svenske ord og uttrykk, sier 30-åringen. Det er veldig spennende å jobbe i et så internasjonalt miljø og tro det eller ei, men det blir en slags normaltilstand at alle er så språkmektige, fortsetter den svenske lærerinnen. Å skifte språk i turbofart ettersom hvem du møter i gangene og på skoleplassen har også blitt automatikk for norske Merete Selnes. Jeg veksler mellom norsk, engelsk, svensk og spansk uten å tenke over det, sier hun og hilser i samme sekund på sin danske kollega på norsk, som svarer henne på engelsk. Ser du? Arbeidsplassen vår er en eneste stor språkfabrikk, ler hun. 02/

14 Marian Aas Hansen: Født 12. juni 1975 i Ski. Bosatt i Oslo. Kom med sitt første soloalbum One small step for me i Året etter gjorde hun storbandshowet It s showtime på Chat Noir med Kåre Conradi og året etter Showgirls med Elisabeth Andreassen, Guri Schanke og Hilde Lyrån. Siden 2001 har Marian Aas Hansen vært på julekonsert-turnéer og i 2007 kom albumet It s beginning to look a lot like Christmas. Dette året gjør Marian Aas Hansen flere konserter med Göran Fristorp både i Norge og Sverige. FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX 14 02/2009

15 Göran Fristorp: Født 26. mai 1948 i Ôrebro. Bosatt i Skillinge i Skåne. Sanger og komponist som regnes som en av Skandinavias største viseprofiler med 23 plateinnspillinger bak seg, flere av dem med egne komposisjoner. Han har samarbeidet med mange norske og svenske artister som Arne Domnérus, Putte Wickman, Anna-Lotta Larsson, Jan Lundgren, Arild Andersen og Karoline Krüger. I 2008 kom albumet Min lyckas hus der Fristorp gjør duetter med Helen Sjøholm, Herborg Kråkevik og Marian Aas Hansen. Musikkunionen Når to stemmer står som påler hver for seg og samtidig smyger seg lett i hverandre, blir det skikkelig smakelig. Når to sterke artister samarbeider usedvanlig lett på tvers av aldersgrenser og landegrenser, blir det enda bedre. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE. 02/

16 MUSIKK I NORDEN Mariann Aas Hansen og Göran Fristorp gleder seg til å gjøre flere konserter sammen denne sommeren. FOTO: HENNING GULBRANDSEN Jeg kan si mye pent om Marian, sier Göran Fristorp, og han kommer til å skryte mer av henne senere. Nå er han førstemann til lunsjen på Astoria Hotel på Hamar, og har satt gitaren trygt fra seg ved veggen. Den er godt innspilt, nystrenget og skal være arbeidsverktøy på konserten i Sagbladfabrikken noen timer senere. Jeg tør aldri å la den ligge igjen i bilen, forteller Fristorp idet vi finner en vindusplass i restauranten Pepperkverna, som foreløpig er forbeholdt Fristorp og andre artister til Anjazz. Ved det andre bordet sitter Alexander Rybak som snart er klar for konsert i Vikingskipet. SCHLAGERSANGEREN Dermed er det i hvert fall to i rommet med Melodi Grand Prix-erfaring: gutten med fela og mannen med gitaren. Fristorp var med å vinne den svenske finalen i 1973, og slo ABBA i deres første forsøk i den svenske schlagerfestivalen. Vi vant med den sangen folk ikke ville ha, flirer Göran og forklarer: Folk likte best ABBAs Ring, ring. Ingen tvil om det. Dermed ble dette siste gangen en fagjury alene fikk plukke ut vinneren. Året etter, da ABBA vant med Waterloo var det innført folkejury i Sverige. Men vi ble ganske godt mottatt i den europeiske finalen likevel. Lurer på om vi faktisk havnet på en 5. plass, forteller han og undrer seg over at svenskene fortsatt oppfatter ham som en schlagersanger. Ja, det er veldig rart. I Norge kjenner vi deg jo ikke som det i det hele tatt. Jeg visste ikke en gang at du hadde vært med, sier Marian Aas Hansen. STORBAND-ARTISTEN Hun har dukket opp i Pepperkverna for noen minutter siden, gitt sin svenske musikervenn en kjempeklem og unnskyldt seg hjertelig fordi hun kommer litt for sent. Hun har rett og slett brukt litt for lang tid på en hyggelig frokost, og dessuten viste det seg å ta litt lenger tid enn beregnet fra Oslo til Hamar. Vi tror ingen i verden kan være sure på Marian Aas Hansen om hun er forsinket eller for hva som helst, egentlig. Noe av det mye pene som Fristorp nettopp har sagt om henne, handler om nettopp det vi ser: Ei hjertelig og ujålete jente med en ustråling som akkurat nå skinner veggimellom på Pepperkverna. Og plutselig er ikke Alexander Rybak den eneste i rommet som har felekunnskap heller. Jeg har fele, ja, og spilte i ti år for lenge siden. Men selv om fela er brushet opp og jeg av til tenker at jeg burde spille igjen, er jeg såpass dårlig at ingen bør plages med det, mener Marian. For det var sang, ikke fele, det skulle bli. Hun var neppe blant kjøperne da Fristorps første plate lå i butikkene i Skulle bare mangle av en to-åring. Men uansett var det større formater som i første omgang tiltrakk seg artisten Marian Aas Hansen: Storband. STORT OG LITE FORMAT Storband var neppe det mest trendy valget for en tenåring, men Marian elsket det og var sangsolist med storband fra hun var 15 år. Det har hun fortsatt med, og i forestillingen It s 16 02/2009

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Seljebladet nummer 1 1. årgang (C) 2007 Arnstein Martinsen.

Seljebladet nummer 1 1. årgang (C) 2007 Arnstein Martinsen. Seljebladet nummer 1 1. årgang Velkommen til den aller første utgaven av Seljebladet. Jeg håper det vil falle i smak. Jeg vil prøve det beste jeg kan å spre håp og glede i dette bladet, for er det noe

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur!

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! AMSTERDAM Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! VELKOMMEN TIL KØBENHAVN København også kalt Kongens by, er kanskje den mest pulserende byen i Skandinavia. Å vandre på Strøget

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Ny måned og tema er bla FUGLER! Vi begynner å rense ut av fuglekasser og ser etter vårtegn! VIKTIGE DATOER I MARS: Vi minner om: 5.3 KARNEVAL på Solplassen 12.3 PLOPP-konsert!

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 DET BESTE AV BAYERN REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 nyttig.no VELKOMMEN TIL BAYERN! Bayern er den største forbundsstaten i Tyskland. Regionen er kanskje best kjent for sine særegne folkedrakter, «lederhosen»

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2015. Hei alle sammen! Dagene og ukene går fort og vi har i løpet av denne måneden merket at våren kommer snikende. Vi har hatt en tilvenning med Oliver som vi ønsker

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

DET FØLES SOM OM VI HAR LÆRT Å GÅ PÅ NYTT 63

DET FØLES SOM OM VI HAR LÆRT Å GÅ PÅ NYTT 63 Hålltorp_Hålltorp 3/2/11 12:02 PM Side 1 DET FØLES SOM OM VI HAR LÆRT Å GÅ PÅ NYTT 63 Hålltorp_Hålltorp 3/2/11 12:02 PM Side 2 Vi byttet et stressende byliv mot et rolig liv på landet. Vi løp hele tiden,

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Månedsbrev REVEHIET April 2016

Månedsbrev REVEHIET April 2016 Månedsbrev REVEHIET April 2016 Viktige datoer i april: 4.april: HA MED DAG! 6.april: Foreldremøte 21.april: Storefot markerer Jørgen Moe's fødselsdag. Vi sykler til Åsstua 27.april: Natursti Andre viktige

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

TALLINN OG HELSINKI REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 tallinn.nyttig.no

TALLINN OG HELSINKI REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 tallinn.nyttig.no TALLINN OG HELSINKI REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 tallinn.nyttig.no VELKOMMEN TIL TALLINN Gamlebyen i Tallinn Vanalinn er omfavnet av sin originale bymur, og brosteinsbelagte gater svinger seg mellom historiske

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer