SMITTEVERNPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE"

Transkript

1 Rennebu Kommune Helsetjenesten SMITTEVERNPLAN 2009 Tlf Telefaks Rennebu Dokument nr: Utarbeidet: Utgave: 1 Revidert : 28/04/2009 Revisjon nr:. 1 SMITTEVERNPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Utarbeidet av. AEO/MHW Sign: Distribuert av: M. Whitbro Sign: Revidert av. PMT Sign: Godkjent av. Sign:

2 INNHOLD: KAP 1 LOVHJEMLER OG MÅLSETTING 1.1 Kommunens plikter og oppgaver 1.2 Kommunelegens oppgaver 1.3 Målsettinger 1.4 Bruk av smittevernplanen KAP 2 RESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET 2. 1 Kommunale ressurser 2. 2 Fylkeskommunale ressurser 2. 3 Statlige ressurser KAP 3 FOREBYGGENDE ARBEID I NORMALSITUASJON 1 Normalsituasjon 2 Beredskapssituasjon 3 Risiko og sårbarhetsanalyse 4 Basisvaksinering og immunisering av befolkningen 5 Reise / utenlandsvaksinering 6 Flyktninger 7 Særskilte oppgaver KAP 4 FOREBYGGENDE ARBEID FOR SPESIELLE SYKDOMMER OG RISIKOGRUPPER. 1 Definisjoner 2 Kommunelegens rolle 3 Spesielle sykdommer i institusjoner 4 På Rennebu eldre og sykehjem, legekontoret 5 Yrkesbetinget smitte: helsepersonell, medarbeidere i helsesektoren ev. skolen 6 Asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere; personer etter utenlandsopphold KAP 5 HANDTERING AV DE MEST ALVORLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER 1 Definisjoner 2 Kommunelegens oppgaver 3 Reisediare og smittsomme tarminfeksjoner 4 Andre infeksiøse diaresykdommer 5 Smittsom hjernehinnebetennelse 6 Allmennfarlige sykdommer KAP 6 KAP 7 KAP 8 HANSDLINGSPLAN V/MISTANKE OM FARLIGE SYKDOMMER INFORMASJONSSTRATEGI I (BEFOLKNING, NÆRMILJØ, PRESSE) RULLERING AV SMITTEVERNPLANEN, VEDLEGG OG VARSLINGSLISTE

3 KAP 1 LOVHJEMLER OG MÅLSETTING Smitteverplna for Rennebu kommune skal beskrive lovverket, målsettning, de lokale ressursene, Normalsituasjonen, de allmennfarlige sykdommene og beredskap. Planen er tilgjengelig hos ordfører, rådmann, smittevernlege og dens stedfortreder samt hos Helsesøster I. Planen revideres hvert år ved smittevernlegen, som ledd i revisjon av det kommunale planverk. Hovedforutsetningen er SMITTEVERNLOVEN av hvor følgende sentrale oppgaver er skissert i 7-1 og 7-2 I.1 KOMMUNENS PLIKTER OG OPPGAVER I.1.1 Kommunenes plikter etter smittevernloven Smittevernloven av 24. juni 1994 har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Kommunehelsetjenesten har en sentral plass i smittevernloven hvor hovedoppgavene er skissert i 7-1 og 7-2: I.1.2 Kommunens oppgaver (jf kommunehelsetjenesteloven 7-1): Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Drive opplysninger om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom Kommunestyrets ansvar, ved utbrudd av smittsomme sykdommer Side 3

4 Vedta div smitteverntiltak: møteforbud, stengning av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. (jfr. Smittevernloven 4-1, første ledd). Bruke og skade andres eiendom (Jfr. Smittevernloven 4-1, femte ledd). Vedta forholdsregler ved gravferd (Jfr. Smittevernloven 4-6, første ledd). Pålegge helsepersonell å ta opplæring (Jfr. Smittevernloven 4-9 første ledd). Pålegge deltagelse i smittevernarbeid (Jfr. Smittevernloven 4-9, andre ledd). Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. (Jfr. smittevernloven 4-9, fjerde ledd). Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter Jfr. smittevernlovens 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering). I.2 KOMMUNELEGENS OPPGAVER (kommunehelsetj.loven 7-2) Kommunelegens ansvar, ved utbrudd av smittsomme sykdommer I Rennebu kommune er ansvaret ved utbrudd av smittsomme sykdommer delegert til smittevernansvarlig kommunelege. Kreve taushetsbelagte opplysninger (Jfr. smittevernloven 2-21, sjuende ledd). Treffe forholdsregler for uvaksinerte (Jfr. smittevernloven 3-8, tredje ledd). Handle på vegne av kommunestyret i hastesaker (Jfr. smittevernloven 4-1, femte ledd) om div smittevern tiltak etter 4 ( i forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Næringsmiddeltilsynet). Nedlegge arbeidsforhold(jfr. smittevernloven 4-2, andre ledd). Vedta obduksjon av avdød smittet person (Jfr. smittevernloven 4-5, første ledd). Treffe hastevedtak om tvangsvedtak om tvangsundersøkelse (Jfr. smittevernloven 5-8, første ledd) I.2.2 Kommunelegens oppgaver Kommunelegen skal utføre de oppgavene innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegens oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. Kommunelegen skal: a) Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. b) Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen c) Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen d) Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i vern mot smittsomme sykdommer. e) Gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer f) Utføre andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Side 4

5 Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal har andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Det er også gitt en rekke forskrifter som pålegger kommunehelsetjenesten oppgaver. Eksempler er forskrifter som omhandler helsepersonells melding og varsling, tuberkulosekontroll, skadedyrebekjempede, hygieniske krav for frisører, hudpleie og tatovering. Kommunehelsetjenesten har også sentrale oppgaver knyttet til asylmottak. I.2.2 Kommunelegens plikter I Legens plikt til å foreta undersøkelse av smittede personer. Legen skal være særlig oppmerksom på muligheten for at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. En lege som får mistanke om at en pasient har en allmennfarlig smittsom sykdom, skal etter samtykke fra pasienten sette i verk de undersøkelser som er nødvendige for at for å bringe det på det rene om allmennfarlig smittsom sykdom foreligger. I så fall skal legen straks og i samråd med den med den smittede pasienten gjøre sitt for å motvirke at sykdommen blir overført til andre. Hvis det er tvil etter første ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt ta kontakt med kommunelegen. Tar legen kontakt med kommunelegen, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet. En lege plikter å undersøke en smittet person, ta blodprøve eller foreta andre nødvendige undersøkelser, når smittevernnemnda har gjort vedtak etter 5-2 og undersøkelsen kan gjennomføres uten fare. I Legens plikt til å foreta smitteoppsporing Meldingsplikt for leger. Varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre. (Jfr. smittevernloven 2-3) En lege som oppdager en smittet person, har meldingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Meldingen skal gå til Statens Institutt for folkehelse og kommunelegen som har ansvar for smittevern i den kommunen der den smittede bor. En sykepleier eller jordmor som i sin virksomhet oppdager en smittet person har varslingsplikt uten ginder av lovbestemt taushetsplikt. Legen skal informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til. Vi viser også til Forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer 8-5. Plikt til å ha skjema for melding og varsling av smittsomme sykdommer etter 2-1 og 2-2 i samme forskrift. Leger og mikrobiologiske laboratorier plikter å ha skjema. Eksempel på meldesjema finnes som vedlegg i kap. 9, vedlegg/referanselitteratur. En lege som har sikker kunnskap om eller har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes overføring av smitte fra en person til en annen, skal foreta smitteoppsporing dersom dette er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det. Legen skal i så fall spørre den smittede om hvem smitten kan være overfør fra, om når og på hvilken måte smitteoverføringen kan ha skjedd og om hvem han eller hun kan ha overført smitten til. Side 5

6 Er vilkårene etter første ledd oppfylt skal legen, eventuelt gjennom den smittede, ta kontakt med dem som smitten kan være overført fra eller til og undersøke disse. Plikten bortfaller dersom den smittede pasienten eller de som han eller hun oppgir som smittekilder eller mulig smittet, godtgjør at aktuelle personer allerede er undersøkt eller får nødvendig behandling eller omsorg. Dersom legen ikke ser seg i stand til å gjennomføre smitteoppsporing og oppfølging av de mulig smittede etter første og andre ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi underretning om dette til kommunelegen hvis hensynet til smittevernet krever det. Legen skal da også gi opplysning om smittekontakter. Det samme gjelder dersom legen har grunn til å anta at en smittet person ikke følger den personlige smitteveiledningen som legen har gitt. Legen skal alltid ta kontakt med kommunelegen når det er mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes miljøsmitte., f. eks en sykdom som skyldes overføring av smitte fra drikkevann, matvarer eller dyr. Hvis en lege tar kontakt med kommunelegen etter tredje ledd, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet. Dersom kommunelegen får opplysninger om en smittet person som bor eller oppholder seg utenfor kommunen, skal kommunelegen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi opplysninger til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor eller oppholder seg, hvis hensynet til smittevernet krever det. I Kartleggingsundersøkelser og metodeprøving Tilgjengelig blod, serum og annet biologisk materiale fra mennesker kan ikke analyseres med henblikk på smittsom sykdom for et ikke-diagnostisk formål uten samtykke fra de personene prøvene stammer fra. Laboratorier/institusjoner kan likevel utføre kartleggingsundersøkelser ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med undersøkelsen er å: - overvåke utviklingen av en epidemi som sprer seg i befolkningen, eller - belyse forekomsten av en smittsom sykdom i befolkningen eller en del av den, eller - bedømme om og i tilfelle hvor godt befolkningen er beskyttet mot en sykdom som det vaksineres mot, og undersøkelsens resultat er av betydning for smittevernarbeidet. Laboratorier/institusjoner kan også utføre metodeprøving ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med utprøvingen er å utvikle ny metodikk eller forbedre eksisterende metodikk for påvisning og karakterisering av en smittsom sykdom. Statens helsetilsyn kan pålegge et laboratorium eller en institusjon å utføre kartleggingsundersøkelser som nevnt i andre ledd når dette anses påkrevd av hensyn til smittevernet. Statens helsetilsyn kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av undersøkelser etter denne paragraf, og om bruken av resultatene, herunder plikt for laboratorier/institusjoner til å gi melding om analysefunn uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. 1.3 MÅLSETTING Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres til befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn eller ut av kommunen. Side 6

7 1.3.2 Planen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Tiltakene omfatter også klarlegging av bakgrunnen for og årsakssammenhenger ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. Planen er ikke ment som et komplett oppslagsverk. Planen vil være i stadig endring for å ta hensyn til endringer i organisatoriske og faglige forhold. Planen gjennomgås og ajourføres etter behov, dog minst en gang i året Planen skal være en brukerorientert prosedyre som kan brukes i aktuelle situasjoner. Her vil dere finne en skriftlig samling av rutiner, retningslinjer og informasjonsskriv, samt få en oversikt over de lokale og sentrale ressurser innen dette fagfeltet. 1.4 BRUK AV SMITTEVERNPLANEN HVA ER EN KRISE Definisjon: En ulykke eller annen påkjenning som går ut over det som regnes som normalrisiko og normalbelastning, og som krever akutt behandling. KRISEHÅNDTERING Planen er bygget opp for å gjøre den mest mulig brukervennlig i en situasjon hvor det er nødvendig å finne fram til en rask og korrekt håndtering av et problem innen smittsomme sykdommer /epidemiske sykdommer i Rennebu kommune. Dersom det oppstår en aktuell hendelse vil du finne retningslinjer og prosedyrer for hvordan de ulike aktører skal opptre i den aktuelle situasjonen. Hvis det oppståtte problem ikke står beskrevet i planen, ta kontakt med smittevernansvarlig lege for veiledning. Rådmannen varsles når hendelsen defineres som kritisk/farlig eller katastrofal. FOREBYGGENDE ARBEID Prosedyrer i normalsituasjon, beskriver retningslinjer og prosedyrer for forebyggende arbeid innen smittevern i Rennebu kommune. Forslag til rettelser / forbedringer kan fremmes av alle aktører i smittevernarbeidet via tjenestevei. Lov om vern mot smittsomme sykdommer trådte i kraft 1. jannuar Smittevernloven bygger på det syn at smittsomme sykdommer fortsatt bør være gjenstand for en særomsorg fra det offentliges side. Som sykdomsgruppe betraktet utgjør de et alvorlig folkehelseproblem. De påfører årlig mange mennesker store lidelser og flere får varig helseskade eller de dør av en slik sykdom. For samfunnet betyr smittsomme sykdommer en stor belastning. Vi vet at utstrakt kommunikasjon over landegrensene, slik vi opplever den i våre dager, sammen med endret adferd er faktorer av stor betydning for smittespredning. I den senere tid har også smittestoffenes utvikling av resistens (motstandsdyktighet) blitt en stor utfordring for Side 7

8 infeksjonsmedisin og smittevernet. 6. Hovedprinsippet ved smittevern er å bryte smittekjeden: smittekilde smittestoff utgangsport smittemåte inngangsport smittemottaker Aktuelle tiltak kan være informasjon, forebygging, behandling, sanering, isolering, og kan etter behov settes inn mot : Smittekilden Smittestoffet Smittemåten Smittemottaker Side 8

9 KAPITEL 2 RESSURSER I SMITTEVERNARBEID 2. 1 KOMMUNALE RESSURSER Kommunelegen og legekontoret er de lokale ressurser i som arbeider tett på 1. linjetjeneste nivå. Han må benytte seg av ambulanse tjenester, den lokale legevaktsentralen og den tilhørende regionale avdelingen for hygiene og infeksjonssykdommer. For Rennebu kommune er det mikrobiologisk avdeling/laboratorium ved SOHO /Trondheim. 2.2 FYLKESKOMMUNALE RESSURSER Det regionale sykehuset med laboratorium og AMK-sentraler i Orkanger og Trondheim se vedlegg. 2.3 Statlige ressurser Spesielle laboratorier på SOHO i Trondheim og OSLO. MSIS. Videre må smitteansvarlig leeg benytte seg av de lov fastsatte forutsetninger og bestemmelsene som er anførte i kap. I se vedlegg. Side 9

10 KAPITEL 3 FOREBYGGENDE ARBEID I NORMALSITUASJON 3.1 PROSEDYRER I NORMALSITUASJON OG ROS-ANALYSE Normalsituasjonen I fredstid er det relativt god oversikt over den epidemiologiske situasjonen. Infeksjonspanoramaet senses av de kommunale leger/ og legevakt. Rennebu kommunen har allmennlegekontor og legevaktsentraler på Oppdal og Orkanger. Legen kan foreta diagnose av infeksjonssykdommer, pasienter med mer alvorlige infeksjonssykdommer blir innlagt i sykehus i Orkdal eller Trondheim. Legevaktsentraler er behjelpelige ved organisering av transport både av pasienter og potensielt smittede prøver/materiell til videre undersøkelse og behandling til Trondheim eller Orkanger. Mikrobiologisk diagnostikk foretas ved Regionsykehuset i Trondheim, mikrobiologisk avdeling. Man har interkommunal næringsmiddelkontroll som man samarbeider med når det gjelder næringsmidler og drikkevann, videre helsesøstere, sykepleiere i og utenfor institusjon. I de fleste kommunene har man nå planer for desinfeksjon av drikkevann, og man har reservevannkilder. Det er også offentlig renovasjon. Som de fleste små kommunene benytter Rennebu profesjonelle firma når det gjelder skadedyrutryddelse. Helsesøstrene foretar de lovbestemte vaksinasjoner. Forholdene er ganske oversiktlige slik at man fort vil få rede på om smittsom sykdom foreligger. Forebyggelse av smittsom sykdom ligger i vaksinasjoner, i næringsmiddelovervåking, drikkevannshygiene, oversikt over bl. kommunale registre. Diagnose, behandling og oppfølging vil falle på allmennmedisinen. Alvorlige og sjeldnere sykdommer vil bli henvist til sykehus. Befolkningen i Rennebu kommune anmodes å ha hygieniske boforhold, ved bygging av ny hus eller renoveringer. Det er hygienisk rent, etter norsk hygieniske standard drikkevann i Rennebu kommune. Forsynning med varme skjer enten via fjernvarme eller huseierne anmodes å bygge med sentralfyring i tilfelle ikke de har tilkobling til fjernvarming. Kommunale instanser som kan være behjelpelige ved planlegging av håndtering av avfall, brukt vann og kloakk. I fredstid og med den hygiene man har siden 1990 årene er sannsynligheten for alvorlige epidemier liten Beredskapssituasjon Forholdene vil endres i krigstid, ved større ulykker oder liknende. Vedrørende varsling vises til kommunal helseberedskapsplan. Alle kommunene har gjennomgått en risiko- og sårbarhetsanalyse. I de aktuelle kommunene er risikoen for allmennfarlige sykdommer relativt liten, da definert som at de hendelser som vil medføre fare for alvorlige allmennfarlige sykdommer er sjeldne. Alle kommunene har etablert en helseberedskapsplan. I disse er det listet opp tiltak som kan settes i verk i beredskapssituasjoner, bl. annet med tanke på epidemiovervåkning og forebyggelse. Herunder kommer organisering av personell, ny oppgavefordeling, oppheving av arbeidstidsbestemmelser, opprettelse av midlertidige pleiestasjoner, rekvirering av bygninger med tanke på isolering osv. I beredskapsplanen er det også antydet hvorledes det kan komme på tale med isolering, eller begrensing i bevegelsesfriheten til enkeltindivider eller grupper av befolkningen. For kommunene er det viktig at MSIS opprettholdes, og at alt helsepersonell oppfyller plikten om varsling av infeksjonssykdommer. Informasjon til befolkningen må skje gjennom skoler, gjennom lokalpresse og lokalradio. Side 10

11 3.3 Risiko og Sikkerhetsanalyse Det er i grunn risiko for kjemisk, naturlig og biologisk eksponering. Det naturlige/økologiske aspekten ligger i strålinger (for eksempel radon). I år 2003 var Rennebu i et program som har kartlagt risiko for utsettelse for den type stråling. Den kartlegging har ført til identifisering av få faresoner innen kommune. Rennebu kommune ligger ved E6, en nasjonal hovedvei med relativt stor trafikk. Geografisk fordeler seg kommunen over et stort areal noe som fører til diversifiserte risikoer. Mens langs hovedveien (E6) det er større risiko for trafikkulykker med mulige skader fra faregodts (kjemikalier, og andre), det samme gjelder uhell med tog som befordrer liknende produkter, er det annerledes i periferien. Befolkningen kan bli utsatt for intoksikasjon med gass i fjøset, smitterisiko gjennom dyr og dyreprodukter infeksjonsangens overført via dyreekskrementer, mjølk, ), i diverse grunnskoler består risiko for smitteeksponering for vanlige infeksjonssykdommer (brennkopper, mononukleose, diaré sykdommer, lus, verruca contagiosa (vorter)). I Kap. V.3-5 og Kap V.6 er det detaljert beskrevet hvilket operative tiltak utløse ved utbrudd, hvilke oppgaver og tiltak ansvarlige instanser og personer må sette i gang. Samtidig presenteres de enkelte sykdommer som i kapitelet V.6 som defineres som allmennfarlig sykdom. De vanlige infeksjoner er det etablert et basisvaksineringsprogram (under regi av folkehelseinstituttet, som anført i Kap III 2.1) fra fødselen av til skolestart som sikrer mot utbrudd en del sykdommer. I tillegg er det fritt for enhver innbygger å ta tilleggsvaksinasjoner etter eget behov. Kommunelegene anmodes å ta imot disse vaksinasjonene, særlig ved risiko for eksponering for eksempel under reise til risikoland, for personell i helse- og næringsmiljø. Disse arbeidstakerne oppfordres å ta de nødvendige vaksinasjoner etter risikogruppe spesifikke retningslinjer. En vel allmennkjent infeksjon er influensa, som forekommer hvert år. Pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi av influensa. Det gjelder i så fall spesielt tiltak som man finner særskilt under kap. IV Basisvaksinering og immunisering av befolkningen Departementet kan fastlegge nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunehelsetjenesten skal tilby befolkningen programmet. Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Hvert år i høsten tilbyr Rennebu legekontoret vaksinasjoner mot influensa i samarbeid med Folkehelseinstitutet SIFF som koordinerer og overvåker distribusjon og bestilling av influensavaksiner. Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert a) må oppholde seg i bestemte områder b) skal nektes deltagelse i organisert samvær med andre, f. eks i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse. Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Statens helsetilsyn påby vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd. Side 11

12 3.5 Reise/utenlandsvaksineringer Det gjennomføres et spesielt vaksineringsprogram av personer som reiser til utlandet etter prosedyren fastsatt i den mest aktuelle utgaven av VAKSINASJONSGUIDEN som oppdateres hvert halvt år. For detaljerte prosedyrer henvises til lokale prosedyrer ved utenlandsreiser. Hovedoppgaven i praktisk gjennomføring har helsestasjonen. Ved akutte sykdommer (diaré, infeksjoner, parasittære infeksjoner) f. eks. etter utenlandsreiser henvises til enkelte kapiteler i smittevernplanen Flyktninger Flyktninger fra en del av utlandet kan vær bærere v potensielle smittsomme sykdommer. Det kan være parasitter, akutte bakterielle eller kroniske infeksjoner. Alle ny innflyttede fra disse landene må gjennomgå generelle undersøkelser i hht. Lov om smitteven 2-1. For flyktninger. Tuberkulosetest skal være utført innen frister i forskrift om tuberkolose 3-3. Personer i den gruppen med aktuelle infeksjoner behandles på Folketrygdjensregning i hht lov om smittevern 5-1 av kommunelege. Nødvendige vaksinasjoner utføres på den samme måte i samsvar med gjeldende lov. 3.7 Særskilte oppgaver Innleggelse i institusjon (sykehjem): forhåndsundersøkelser Ved mistanke eller bekreftet farlig smittsom sykdom må smittevern ansvarlig lege iverksette tiltak som nevnt i Kap I 2 (kommunelegens oppgaver). Ved iverksetting av tiltak som nevnt i Kap V.2.2, kan kommunestyret bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eller andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen. Statens helsetilsyn kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e Forbud mot utførelse av arbeid m.m. En smittet person med allmennfarlig sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet eller delta i undervisningen for opptil 3 uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Ved nytt vedtak kan forbudet forlenges med opptil 3 uker. Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen sammen med den legen som fylkeskommunen har utpekt etter 7-3 tredje ledd. Fylkeslegen avgjør klage over vedtak. Når legene som skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige, skal fylkeslegen delta i avgjørelsen. Statens helsetilsyn avgjør klagen når fylkeslegen har vært med i første instans. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak etter denne Side 12

13 paragrafen. Når smittede personer gjennom sitt arbeid eller deltagelse i undervisning kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smitte til ande, kan departementet i forskrift fastsette at det skal være forbudt for smittede personer å utføre et bestemt arbeid eller deler av det eller delta i undervisning Karantenebestemmelser Kongen kan gi forskrifter for å motvirke at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller spres til andre land (karantenetiltak), herunder bestemmelser om tiltak som gjelder personer, dyr, transportmidler, varer og gjenstander som kan tenkes å overføre smittsomme sykdommer. I forskriftene kan Kongen også fastsette nærmere krav til undersøkelser, smittesanering og dokumentasjon i forbindelse med innreise til og utreise fra Norge og i forbindelse med inn- og utførsel av varer. Bestemmelser som gjelder i tillegg i Rennebu kommunen står faste under kap. III.3 og IV Transport av smittefarlig materiale Innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan overføre smitte til mennesker skal skje på forsvarlig måte, slik at smittefaren blir så liten som mulig. Statens helsetilsyn kan i forskrift fastsette begrensinger og andre nærmere bestemmelser om innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan bety en fare for overføring av smittsom sykdom til mennesker Obduksjon Kommunelegen kan vedta at en avdød med allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres dersom det er nødvendig for å fastslå sykdommens art eller for å påvise andre forhold som det er viktig å kjenne til for å kunne forebygge en slik sykdom eller motvirke til at den blir overført. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom bærer staten utgiftene for rekvirerte obduksjoner Gravferd og transport av lik Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder bestemme at en avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak i forbindelse med gravferder. Statens helsetilsyn kan i forskrift gi bestemmelser om transport av lik innenfor landet og fra og til utlandet, og fastsette hygieniske bestemmelser i forbindelse med gravferd, herunder minimums og maksimumskrav til emballasje og hvilke opplysninger som transportør, begravelsesbyrå og andre kan kreve Sykehusinfeksjoner Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om tiltak for å motvirke sykehusinfeksjoner. I forskriften kan det gis bestemmelser for helsepersonell og eiere av virksomheter som driver medisinsk undersøkelse, behandling eller pleie, for å forebygge eller motvirke at pasienter, ansatte eller andre blir påført infeksjoner. Det kan gis egne bestemmelser om smittevern for pasienter som har nedsatt immunforsvar, herunder at slike pasienter kan undersøkes, behandles eller pleies bare ved institusjoner som departementet har godkjent. Side 13

14 MEDARBEIDERE I HELSEINSTITUSJONER I RENNEBU Det refereres til kap. III.3 & IV.3.2 som handler om: Håndtering av avfall i helseinstitisjon (vedlegg) Håndtering av potensielt smittefarlige forbruksmateriell Beskyttelsesutstyr Førstehjelp og strakstiltak ved stikkuhell kfr. prosedyrer ved smitteuhell under kap IV DRIKKEVANN Rennebu kommune er eier av følgende vannverk som er godkjent. Havdal vannverk, grunnvann med fjellbrønn, leverer ca 15 m3/døgn til ca 60 personer og en del husdyr. Innset vannverk, grunnvann med fjellbrønn, leverer ca 15 m3/døgn til 115 personer og en del husdyr. Utreder nå vannkilde på Tysksætra som supplering, Ulsberg vannverk, grunnvann med fjellbrønn, leverer ca 15m3/døgn til ca 130 personer og en del husdyr. Berkåk vannverk, vann fra Skaumsjøen. Leverer ca 550m3/døgn til ca 1300 personer pluss kafeer, meieri, og helsesenter. I tillegg driver Rennebu Kommune Jønnabakken vannverk og Grindal vannverk. Disse er ikke godkjenningspliktig. Side 14

15 KAPITEL 4 FOREBYGGENDE ARBEID I SPESIELLE SYKDOMMER OG RISIKOGRUPPER 4. 1 DEFINISJONER Som spesielle risikogrupper menes befolkningsgrupper og personer som pga deres nærkontakter kan være lettere utsatt for smittsomme sykdommer. Risikoer kan bestå i at personer er medlem av en stor flertall i en institusjon som skole, barnehage eller noen som har hatt for korttid siden utenlandsopphold i en region med potensielle fare for smittsomme sykdommer eller innvandrere, flyktninger og asylsøkere fra endemiske regioner. Med følgende uttrykk i loven her forstås: 1: Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. 2:En smittet person: en person som har en smittsom sykdom som nevnt i nr. 1. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person. 3:Influensa: Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som rammer svært mange mennesker. Det er en betydelig årsak til akutt sykdom, og mange av utbruddene gir en markant overdødelighet i befolkningen. Folkehelseinstituttet har ansvar for nasjonal influensaovervåkning i Norge. Formålet er å gi kunnskap om de årlige epidemiene, påvise forekomst av influensavirus i befolkningen og bidra til WHOs internasjonale influensaarbeid (jf Nasjonalt folkehelse institut) KOMMUNELEGENS ROLLE Kommunelegen 1 har plikt - til å foreta undersøkelse av smittede personer. - til å gi opplysninger, informasjoner og personlig smittevernveiledning - til å gi melding eller varsel om smittsomme sykdommer - til å gi opplysninger om smittestatus - til å fra virke taushetsplikten for å gi opplysninger om en persons smittestatus - foreta oppsporing/drive oppsporing - foreta tvungen legeundersøkelse ved vedtak fra smittevernnemnda (angående en person) Side 15

16 4. 3 SPESIELLE SYKDOMMER I INSTITUSJONER I barnehager og skoler kan man registrere infeksjoner som f. eks. influensa pandemisk, lus, vorte eller fotsopp, mononukleose, brennkopper, meningitt (hjernehinne betennelse), o. a. Ved mistanke om smittsomme sykdommer hos en disse medlemmer foretas det prosedyrer som nevnt under Kap 2. 2 (kommunelegens oppgaver) SKOLEELEVER/BARNEHAGE Lus: hodelusen Mennesket er vert for tre forskjellige lusearter. (1) Hodelusen som er 2-4 mm lang, er grå, brune eller svarte. De kan også være røde når de har suget blod. Lusa har griperedskaper på beina som er tilpasset hodehårets diameter. Hodelus påvises vanligvis enklest i nakkehårene. Både lus og egg kan observeres direkte, men selvsagt enklere med forstørrelsesglass (2) Kroppslusen likner på hodelusen, og lever langs sømmer i undertøy, og er sjelden i Norge (3) Flatlus er kortere og bredere enn de to andre luseartene. Flatlusa trives på områder med kraftig kroppshåra, blant annet kjønnshår. På grunn av stoffer som finnes i spyttet til lusa, kan det ses blålige bittmerker i huden Hvilke plager medfører lus? Forekomst av lus gir kløe fordi det utvikles en allergisk reaksjon mot stoffer i lusespyttet Første gang man smittes av lus vil kløen oftest ikke være plagsom. Ved gjentatt smitte kan kløen imidlertid komme raskt. Ved flatlussmitte er det vanlig å observere lusen selv, før kløen har utviklet seg Hvor vanlig er smitte med lus? Kroppslus er sjelden i Norge. Hodelus er derimot ikke uvanlig, og epidemier forekommer i barnehager, skolemiljøer og ellers hvor barn er tett sammen. Enkelt stående tilfeller er sjeldne, men en lusebestand kan opprettholdes mellom få personer. Hodelus smitter raskere enn den blir oppdaget. Lusen dør etter 2-3 døgn dersom den ikke holder til hos mennesker (vert) eller andre levende vesen. Flatlus ses sporadisk. Denne lusen dør etter 1-2 døgn borte fra verten. Hvordan sprer lusa seg? Lus spres kun ved tett kontakt Hodelus spres ved tett kontakt mellom barn, og for eksempel ved bytting av luer. Dersom lua ikke har vært brukt noen døgn vil den ikke kunne overføre smitte Flatlus smitter som regel seksuelt, men kan også overføres indirekte via klær, og kan finnes i øyebryn eller øyevipper Kroppslus lever i sømmer i klær, og forekommer ved dårlig personlig hygiene og manglende klesskift Hvordan stilles diagnosen? Man vil under undersøkelsen se etter lus og egg i hodebunnen, og eventuelle andre steder der det finnes symptomer. Side 16

17 Hvordan behandles tilstanden? Ved epidemier av hodelus bør alle smittede forsøkes behandlet samtidig, både med medisiner og med kamming. Det anbefales også kamming av personer hvor smitte er usikker. De siste årene har man også opplevd at lusene er resistente, og kamming blir da den eneste behandlingen. Ved medikamentell behandling behandles hodelus og flatlus på samme måte. Malation i spritløsning (insektsdrepende middel) påført i tørt uvasket hår er den beste behandlingen. Ved hodelus gjentas denne behandlingen etter 8-14 dager. Både lus og egg drepes i løpet av 12 timers virketid. Malation binder seg til håret, og ved ny smitte innen 2-3 døgn dør også nye lus. Malation sjampo er ikke like effektiv Småbarn og gravide kan ikke bruke malation. De må bruke et insektdrepende middel ( pyretrum). Effekten kan være dårlig mot enkelte motstandsdyktige lus. Det er derfor nødvendig med ukentlige selvkontroller i flere uker fremover. Kamming skal gjennomføres grundig og systematisk en gang daglig i minst 8 dager, deretter en gang i uka i tre uker. Bruk vanlig finkam av plast (spesialkam unødvendig). Vask håret først med vanlig sjampo, legg et hvitt håndkle over skuldrene og kam håret mens det er vått. Lusene faller ned og er lette å observere på håndkleet og i kammen. Både kam og håndkle vaskes med varmt vann, over 60 grader, eller fryses for å drepe lusene Annen behandling: Når en ikke bruker malation anbefales også kulde eller varmebehandling av tøy som har vært i kontakt med aktuelt hudområde, og sengklær. Tøyet må vaskes ved minimum 60 grader, eller henges bort i minimum 2 dager. Det kan også behandles i fryseboks over natta, kan f. eks. legges i en plastsekk. Ved flatlus i øyevippene må lus og egg plukkes, og øyelokkskanten må innsettes med vaselin ofte. Kroppslus behandles med bedre hygiene og rent tøy. Barnehage/dagmamma Barna kan gå i barnehage dagen etter at behandling er startet Mononukleose eller KYSSESYKE Smittestoff: Epstein-Barr-Virus (EBV) Smittemåte: Dråpesmitte særlig i aldersgruppe år Inkubasjonstid: 2-4 uker; virus gjenfinnes i saliva i flere måneder etter sykdom Symptomer/ forløp: Slapphet, tretthet, hodepinefeber, evt. Sår hals, svelgvansker, foetor ex ore. hjerte og nervesystem. Lymfeknutesvulst generelt. Mild til komplisert pga mulige bakterielle superinfeksjoner i øvre luftveier eller leveraffeksjon (hepatitt). Strikt ro i akutte fasen, unngå fysisk aktivitet som kan føre til miltruptur i 3 måneder. Det krever oppfølging av leverprøver inntil normalisering. Avstå fra alkohol og paracetamol til leverenzymer er normale. Asteni. Peri- eller myokarditt. Jo mer eldre pasienten er desto mer uttalte og langvarige kan symptomene bli. Diagnostikk: Hurtigtest: for eksempel Monospot-test til påvisning av antistoffer i saliva, kombinert med andre (strep-a hurtig test anbefales i tillegg) og evt. dyrkning av halsprøve. Spesifikke EBV-antistoffer kan påvises i serum Behandling: Etter klinikk, symptomatisk, og adekvat behandling av tilleggsinfeksjoner med antibiotika. Meldeplikt: Nominativt gruppe B. Forebygging: Ingen Miljøtiltak: Enkelttilfeller; sykehusinnleggelse ved alvorlig tilfeller. Ansvarlig: Smittevernlege Beredskapstiltak ved katastrofer: Rekruttering, diagnostisering, behandling Side 17

18 SE PÅ RENNEBU ELDRE OG SYKEHJEM, LEGEKONTORET Som antydet under ROS-analyse under kap. III.1.3, kan det forekomme interne infeksjoner i helseinstitusjoner, analog til sykehus. Pasienttrafikk mellom forkjellige eksterne institusjoner bl.a. 2. linjetjenesten og Rennebu sykehjem, boligavdeling og ambulanse fører til et viss risiko for pasiv og aktiv overføring av bakterier og virer. Det gjelder særlig den så kalte MRSA, hvitte stafylokokker, og mange andre. Alle helseetater som deltar i slike pasienttransfer og pleie pålegges å utarbeide prosedyrer for å forebygge mot, motvirke akutte sykdommer. Personelle på disse institusjoner må få beskyttelsesutstyr og veiledning med måle å utføre sin jobb smittevernsansvarlig. Slike prosedyrer må være praktiske hjelp til hver enkel medarbeider i forhold til mest aktuelle hygieniske regler og forskrifter. For enkelte tiltak ved skader av helsepersonell eller medarbeidere i disse institusjoner kfr. kap. IV.4. Helsepersonellet som er mest utsatt for blodsmite, for eksempel sykepleiere, medarbeidere på laboratorium, alle hjemmesykepleiere som kan få delegering av administrasjon av sprøyter eller blodprøvetakking, ambulansepersonell som under bestemte situasjoner kan bli utsatt for stikkskader gjennom sprøyter må få vaksinasjon mot hepatitt B. Kostnader for gjennomføring av slike preventive tiltak bæres av Rennebu kommune. Alle som tilstreber eller har fått en ansettelse i helsevesenet i kommunen må gjennomgå tuberkulosetest, testing av hepatitt serologi innen 3 måneder ved ansettelse. Det kreves at alle medarbeidere, helsepersonell i helseinstitusjoner innen Rennebu kommune har forsvarlig omgang i håndtering av avfall og potensiell smittede materiell. Det kreves at de må ha tilstrekkelig omgang i korrekt bruk av beskyttelsesutstyr. Kommunen er pålagt å stille midler (både logistiske og finansielle) til disposisjon for gjennomføre av sike forebyggende tiltak og opprettholde disse rutinene. Beboere på helseinstitusjoner må ikke være vaksinerte for hepatitt eller tuberkulose. Det ligger i ansvar av helsepersonellet å informere beboere om spesielle tiltak når det blir aktuelt. Ledere på diverse etater har ansvar å melde om forekomst eller mistanke om sykdommer og utbrydd av epidemier. Ledere får informasjonen fra smittevernansvarlig kommunelege 1. Når det foreligger en akutt sykdomstilstand hos helsepersonell (sykepleier, ) eller en medarbeider så gjelder det prosedyrer som fastlagte under og bilde. I noen tilfeller kan det være aktuell med fravær fra arbeidsplassen som forebyggende tiltak jf tabell 2. Side 18

19 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Definisjoner, Bakgrunn og lovverk Pandemiskinfluensa er en verdensomspennende epidemi av influensa. Et flertall av mennesker er samtidig i en viss periode rammet av symptomer og sykdommer. Epidemien opptrer med varierende mellomrom på forskjellige geografiske områder. Den kan medføre omfattende skadevirkninger både helsemessig og økonomisk. Influensapandemi er en av de mest sannsylige årsaker til akutte krisetilstander også i vår kommune. I verste fall kan så mange som bortimot 700 personer bli syke og av disse samtidig. Tallet blir sannsyligvis høyere ved at hele familier enten ved direkte sykdom eller omsorg blir involverte. Selv om dette verste ikke skjer, er det rimelig sannsynlig at en influensapandemi vil by på betydelige utfordringer for Rennebu kommune. Da pandemisk influensa er av de mest sannsynlig katastrofer som kan ramme Rennebu kommune, bør inngår en plan som integrert del av kommunes " Plan for helsemessig og sosial beredskap" Myndighet og ledelsesansvar fremgår av planen foran hvor kommunelegen og kommunestyret er pålagt klare oppgaver i følge Kommunhelsetjenesteloven og Smittevernloven. Smittevernplan, Jf smittevernlovens 7-1 tredje ledd og 7-2 annet ledd bokstav a, jf lov om helsetjenesten i kommunen 1-3a; Plan for helsemessig og sosial beredskap av 23. juni første ledd, Jf 1-1 annet ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. 6, og lov om helsetjenesten i kommunen Målsetting Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død. behandle og pleie syke og døende hjemme, ved Rennebu Sykehjem og evt i andre opprettede lokaler. opprettholde nødvendige samfunnstjenester innefor alle sektorer. gi fortløpende kunnskapbasert og nødvendig informasjon innad i organisajsonen, til inbyggerne og media Ansvar og myndighet Smittevernlegens ansvar og myndighet er klar og er definert i smittervernloven, det samme gjelder kommunestyret. Hele saksgangen er ledelsesforankret og smittevernlegen rapporterer direkte til Rennebu kommunes Kriseledelse ved Rådmannen. Se administrativ beredskapsplan. Side 19

20 Informasjons og kommunikasjonstiltak Smittevernlegen vil via epost, telefon og fax motta løpende informasjon fra Fylkeslege, Fylkesmannen, Helsedirektorat, Folkehelseinstituet og Helse-og Omsorgsdepartment. Det vil også opprettes kontakt og utkveksles informasjon ved regionale enheter som Mattilsynet, spesialisthelsetjenesten og evt nabokommuner. Smittevernlegen oppretter umiddelbart kontakt med Rennebu kommunes kriseledelse ved Rådmannen. Det avtales straks møtetidspunkter og telefonkontakter for hver dag. På tidlige tidspunkt sammenkalles Rennebu kommunes kriseledelse, jfr. Administrativ beredskapsplan som består av leder (Rådmann), beredskapsleder, enhetslederer, leder Rennebu Sykehjem, Leder hjemmetjenesten, helsesøster, smittevernlege. Ordfører er pressekontakt. Det bør søkes og legges vekt på godt samarbeide med media. Informasjon gis via smittevernlegen. Han holder seg fortløpende oppdatert over utviklingen av epidemien i kommunen, nasjonalt og i utlandet. Befolkningen informeres om sykdomens ytringsform og alvorlighet. Publikum må også ha opplysninger om når det er nødvendig å oppsøke lege og behandlingsmuligheter. Kommunen innhenter oppdateringer om aktuell forebygging og behandling fra fylkeslegen og sentrale helsemyndigheter. Det legges vekt på tidlig, fortløpende og god informasjon til Rennebu kommunes innbyggere -informasjon om sykdom, spesielt pandemien -informasjon om de lokale forhold -hva den enkelte bør gjøre -tid og sted for vaksinasjon Informasjon skal gis ved (vesentlig sak-opplysninger daglig fra smittevernlege) -Rennebu kommunes nettsider -det skal opprettes servicetelefon bemannet med helsepersonell -det opprettes evt svartjeneste på epost Mobilisering og organisering av helsepersonell. Dette er nok Rennebu kommunes største utfordring ved en pandemi, da en må regne med at store deler av helsepersonellet også vil bli syke. Det skal på tidlig tidspunkt utpekes koordinator som sammen med kriseledelsen og smittevernlegen organiserer innkalling og omdisponering av personell. -lister over alt personell skal finnes på personalkontoret. -Personalavdelingen vil ha oversikt over ansatte i helsesektoren spesielt -Helsestasjonen, sykehjemmet, hjemmetjenesten og legekontoret samt ha oversikt over deltidsansatte og vikarer. -Det kan bli aktuelt å be Folkeregistert om hjelp til å finne pensjonerte helsearbeidere. I god tid før fase 6 i opptrappingsplanen skal det lages system for opplæring av helsepersonell -- f.eks til massevaksinering og basale smittevernrutiner (ie beskyttelse av munn/hendene hygiene). Side 20

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4.3.3-1 Definisjoner, Bakgrunn og lovverk Pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi av influensa. Et flertall av mennesker er samtidig

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Pandemi 2009. 9. juni 2009

Pandemi 2009. 9. juni 2009 Pandemi 2009 9. juni 2009 BAKGRUNN FOR PLANEN OG LOVVERK. Det er et krav fra helsemyndighetene at det foreligger en kommunal pandemiplan. Lokal pandemiplan knyttes til Smittevernlov, lov om helsemessig

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Evenes og Tjeldsund kommuner INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. BAKGRUNN...Feil! Bokmerke er ikke definert. Noen scenarier og tall...feil! Bokmerke

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5 Innhold 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 1.1 Definisjoner 2 Faseinndeling i forløpet av en pandemi. (Statens faser) 3 1.2 Scenarier 4 1.3 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner 4 1.4 Kommunens

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Tiltaksplan for masse i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Denne planen skal revideres umiddelbart dersom det kommer en endring i beredskapssituasjonen som tilsier at revisjon bør skje. Planen skal

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? Smitteverndagene 2013 Merete Steen, bydelsoverlege Bydel Østensjø Aktørene Kriterier MRSA-risiko I løpet av siste 12 måneder vært utenfor

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 14 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 18.06.2016 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 2011 Hole kommune,

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE Levanger kommune Rådmannen FELLES HELSE - PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE L e v a n g e r k o m m u n e D a t o : 1 5. 1 0. 2 0 0 9 1 Plan for massevaksinasjon mot

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset Rauma sjukeheim 2007 60 plasser fordelt på to avdelinger

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim

Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim Hvorfor beredskapsarbeid? Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. ( Aristoteles, 384-332

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 1. Innledning side 3 2. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring side 3 3. Informasjons-

Detaljer

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK Smittevern - utfodringer Smitteverndagene Oslo 20.-21.mars 2014 Karin Møller, Kommuneoverelge Ringerike Asylsøkerens «mottaksreise» «forsvinner» «forsvinner» Avslag «forsvinner»

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Innhold Innledning... 3 1. Kommunens oppgaver, lovgrunnlag og målsetting ved en pandemi.... 4 1.1. Kommunens hovedoppgaver og lovgrunnlag... 4 1.2.

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer