24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013"

Transkript

1 24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013

2 24/7/365 Lyse leverer infrastruktur og tjenester som er viktige for samfunnet døgnet rundt. 3

3 Lyse og samfunnsansvar STYRELEDER Utålmodig langsiktighet yses oppdrag fra eierne er å drive forretningsdrift L med stabil avkastning samtidig som konsernet skal være en regional samfunnsaktør. Lyse skal bygge langsiktige og framtidsrettede infrastrukturløsninger. Samfunnsansvar er med slike forutsetninger innebygget i Lyses oppdrag. Gjennom virksomheten gir Lyse viktige bidrag til å nå klimamålene. Lyse er den sjette største forvalteren av fornybar energi i Norge. Bruk av naturgass medfører mindre utslipp av CO 2 og mulighet for å ta i bruk biogass i samme infrastruktur. Lyse bruker varmen fra forbrenningen av avfallet i regionen. I stedet for å gå til spille blir varmen til fjernvarme. Lyse utvikler og drifter flere viktige infrastrukturer. Strømnettet har vært viktig for samfunnet i lang tid. På samme vis har fibernettet blitt en forutsetning og nødvendighet i et moderne samfunn. Lyse har også bygget et gassnett til næringslivskunder i Sør-Rogaland. Lyses virksomhet utøves etter normal forretningspraksis, men i motsetning til de fleste andre selskap går overskuddet tilbake til samfunnet. Hvert år betaler Lyse ut 60 % av overskuddet til de 16 eierkommunene. I tillegg betaler konsernet renter og avdrag på ansvarlige lån til eierne. I denne rapporten gir vi en presentasjon av hvordan samfunnsansvar er knyttet inn i konsernets virksomhet og en kort oppsummering av tall og hovedtrekk for En finansiell rapportering av virksomhetsåret finnes i den ordinære årsrapporten. Den finansielle årsrapporten for 2013 er tilgjengelig på ålmodighet er grovt undervurdert som årsak T til suksess. Det gjelder både i næringslivet og i samfunnet ellers: Ingen planter blomstrer dagen etter at de er sådd. Enhver nyskaping trenger tid til å folde seg ut, og enhver investering trenger tid til å skape det overskuddet som skal gi penger tilbake til dem som satset. Tålmodighet er ekstra viktig for et selskap som bygger samfunnets infrastruktur, slik som Lyse. Et vannkraftverk blir ikke særlig lønnsomt på 10 år, men gi oss 30, eller 100 -! Vårt århundres informasjonsryggrad fibernettverket har selvsagt belastet regnskapene våre tungt de første 8-9 årene, men nå kommer resultatene for fullt. Det samme gjelder for gass-satsingen, både distribusjonsnettet og LNG-fabrikken. Denne oppbyggingen hadde ikke vært mulig uten at Lyses eiere de 16 kommunene i regionen hadde vært villige til å la selskapet være tålmodig. Det er en stor styrke for selskapet å ha slike eiere. Men at eierne er tålmodige, betyr ikke at de lar være å stille krav til avkastning og verdiskapning. Det er en annen stor styrke for selskapet. I spenningsfeltet mellom utålmodighet og langsiktighet utvikles og utfoldes mye kreativitet, slik Lyse-konsernets historie fra 1999 til i dag viser. Det er dette mangfoldet som gjenspeiles i denne rapporten. Nå høster vi både av tidligere generasjoners tålmodighet og av våre egne satsinger. Samtidig er vår oppgave å bygge videre, for å møte kommende generasjoners krav og behov. Det blir en spennende reise, og Lyse har et bedre utgangspunkt enn de aller fleste virksomheter. Hittil har Lyses satsinger vært overveiende harde kraftverk, elnett, gassnett, fibernett, LNG-fabrikk. I tiårene fremover tror jeg vi vil se myke satsinger i minst like stor skala, tjenester som er avhengige av stor datakraft og et lynraskt fibernett for å kunne fungere. Det er nok å nevne intelligente elnett for bedre utnyttelse av energien - og for å la kundene selv bli produsenter, intelligente hjemmetjenester og ikke minst omsorgsrelaterte tjenester i både offentlig og individuell regi. Vi kaller det Lyse Smart. Det er her vi skal vokse. Og gjør vi dette rett, er jeg overbevist om at Lyse Smart om år kan bli minst like stort som dagens Lyse. Rogaland og resten av verden er klar til å ta imot tjenestene. Men det vil fremdeles kreves tålmodighet: Jo fortere verden endrer seg, desto mer langsiktige må vi våge å være. Ivar Rusdal Styreleder 4 5

4 Innhold 1Lyse bidrar til å nå klimamålene Vi er den sjette største produsenten av fornybar energi i Norge. Lyse bidrar til mindre utslipp av CO 2 ved å ta i bruk naturgass og å lage varme av søppel. 2Lyse er en del av ryggraden i samfunnet fibernett og gassnett. Vi bygger og driver tre infrastrukturer som er viktige for et moderne samfunn: strømnett, 4Vi utvikler morgendagens infrastruktur I krysningspunktene mellom de ulike virksomhetsområdene arbeider Lyse for å ta i bruk ny teknologi, skape smarte løsninger og en tryggere hverdag. Regnskap og rapportering Lyse hadde i 2013 et overskudd på 506 millioner kroner. Virksomheten er fordelt på forretningsområdene energi, 5infrastruktur og telekommunikasjon. 3Lyses overskudd går tilbake til samfunnet Lyse betaler hvert år ut utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån til eierne. Konsernet er også en av de største skattebetalerne i Rogaland. 6 Tillegg 6 7

5 2013 viktige hendelser Her er noen utvalgte hendelser fra året som gikk. På finner du flere og kan følge med på hva som skjer framover. Smartly ble lansert i oktober. Lyse har ambisjon om å etablere Smartly som den nye boligstandarden for smartere, tryggere og mer komfortable hjem. Alt med enkelt fjernstyring via mobil eller nettbrett. JANUAR Lyse Spirer, en sponsorordning hvor lokale tiltak for barn og ungdom kan søke om å få økonomisk støtte, ble lansert kroner skulle deles ut i Lyse vant Stavanger, Sandnes og Sola kommuner sin anbudskonkurranse om levering av strøm (220 GWh) til over tusen leveransepunkter. FEBRUAR Altibox rundet kunder, og toppet VGs test av innholdsleverandører for tv. Lyse kjøpte 15 % av Sensio, et selskap som spiller en viktig rolle i utviklingen av Lyses smarthjemprodukter. MARS Lyse vant TNS Gallups kåring Norges beste kundeservice innen bredbånd for APRIL Lyse passerte seks milliarder kroner i omsetning for 2012, og overskuddet var på 630 millioner i 2012 mot 602 millioner i MAI Lyse setter produksjonsrekord for vannkraft, og første kvartal 2013 produserte Lyse Produksjon 2682 GWh, 250 GWh mer enn forrige toppnotering i Sympatistreiken blant medlemmene i El & ITforbundet ble avblåst, og Lyse kunne slå fast at kun 11 kunder var strømløse i kortere perioder som en følge av streiken. JUNI Etter å ha valgt bort tre alternativer, søkte Lyse Sentralnett AS NVE om konsesjon på to traséalternativer for ny strømlinje fra Lysebotn til Stavanger. Hjelmeland kommune inngikk avtale med Lyse om å levere fibernett til kommunale bygg, og Altibox valgte i desember Hjelmeland til forsøkskommune for utbygging av fibernett med hastighet på 1000 mbit/s. JULI I juli leverte Skangass sin første LNG-last til Gateterminalen i Rotterdam. Leveransen er et ledd i Skangass behov for å lagre LNG frem til Lysekilterminalen i Sverige er klar til å tas i bruk i AUGUST Lyses telekomvirksomhet mer enn doblet driftsresultatet i første halvår 2013 mot tilsvarende periode i Skangass inngikk en avtale med det nederlandske rederiet Anthony Veder om å bygge et skip nummer to til å frakte flytende naturgass (LNG) fra fabrikken i Risavika. Lyse og BKK gikk sammen om å starte Bergen Fiber, som skulle få fortgang i fibersatsingen i Bergen. SEPTEMBER I september fusjonerte Viken Fibernett AS, Skagerak Fiber AS, EB Kontakt AS, EB Fibernett AS og BOF AS. Det nye selskapet heter Viken Fiber og Lyses eierandel er 71 %. Lyse delte i september ut 4500 refleksvester til førsteklassingene i Sør-Rogaland. OKTOBER Statnett inngikk avtale om kjøp av 50 % av aksjene i Lyse Sentralnett. Ytterligere 25 % skal overtas av Statnett når konsesjon er gitt for Lysebotn-Stølaheia, og de resterende 25 % ved ferdigstillelse av linjen. Lyse lanserte Smartly, et sett med produkter for hjemmeautomasjon. Styring av lys, varme og alarm ble tilbudt gjennom nettbutikken smartly.no. Lyse inngikk også samarbeid med NorDan på Moi om utvikling av smarte vinduer og dører. Forsand kommune og Lyse ble enige om at det skal bygges molo i Lysebotn med steinmassene som kommer fra byggingen av det nye kraftverket. NOVEMBER Lyse lanserte lysekonsern.no, et nytt nettsted som gir et overordnet bilde av konsernets virksomhet. I desember ble også kundenettstedet lyse.no fornyet, innovasjonsportalen demolyse.no ble lansert og fiberbloggen.no ble startet opp. EPSI Norges undersøkelse viste at Altibox for fjerde året på rad har Norges mest tilfredse og lojale tvog bredbåndskunder. Første salve for å sprenge ut adkomsttunnelen til det nye kraftverket i Lysebotn ble avfyrt. DESEMBER Den første av to nye LNG-ferjer til strekningen Stavanger-Tau ble satt i drift. Kraftig uvær førte til mye arbeid for Lyses montører, og de fleste sakene gjaldt strømløse kunder, ødelagte strømlinjer og knekte stolper. Lyse Fiber ble kåret til en gasellebedrift i Dagens Næringsliv, en tittel som setter høye krav til omsetning og driftsresultat. 8 9

6 1Lyse bidrar til å nå klimamålene Vi er den sjette største produsenten av fornybar energi i Norge. Lyse bidrar til mindre utslipp av CO 2 ved å ta i bruk naturgass og å lage varme av søppel

7 Lyse bidrar til å nå klimamålene Klimatrusselen er den største utfordringen vår generasjon står overfor. Månelanding og ambisiøse målsettinger er vel og bra, men i klimakampen er det viktigste at vi hele tiden tar et steg nærmere målet et steg i klimatrappen. Det er det vi prøver på i Lyse. over hundre år har Lyse produsert fornybar energi I av fallende vann. Vi et opptatt av å lage så mye som mulig energi av de fornybare ressursene vi har. Derfor bygger vi et helt nytt kraftverk i Lysebotn. Nytt kraftverk med ny tunnel gjør det mulig å produsere nesten 15 % mer fornybar energi av det samme vannet. Vi arbeider også med andre vannkraftprosjekter der vi søker løsninger som henter mer energi ut av det samme vannet. Da Lyse rundt århundreskiftet bygget distribusjonsnett for naturgass, fikk vi kritikk fordi vi satset på en fossil energikilde. Mange med svært høye ambisjoner og mål innen klimapolitikken mente vi heller burde satset på hydrogen eller andre, i klimasammenheng, mer ultimate energiformer. At naturgassen i all hovedsak erstattet olje og dermed ga en solid klimagevinst som ellers ikke ville kommet, var ikke godt nok for kritikerne; de mente vi satte oss for lave mål. For Lyse og våre 16 eierkommuner, var dette ett trinn i klimatrappen med god virkning. Vi er nå i gang med neste trinn: Erstatte så mye som mulig av naturgassen med klimanøytral biogass, som er basert på kloakk, husdyrgjødsel og matavfall. Biogass har et stort potensial i husdyrfylket Rogaland. Uten først å ha bygget en infrastruktur basert på naturgass, ville dette ikke ha vært mulig. Lyse jobber for å erstatte så mye olje, diesel og bensin som mulig med gass. En viktig sektor som nå får glede av gass er den maritime næringen. Stadig flere båter tar i bruk gass gjennom mulighetene flytende naturgass (LNG) gir. LNG er framtidens drivstoff for skip. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige reduksjoner i miljøutslipp og muligheter for mer energieffektive motorer. Det maritime LNG-markedet er i sterk vekst der Norden leder an i utviklingen. Et annet eksempel på denne trinnvise tenkingen er fjernvarme. I en periode ble Lyse kritisert fordi vi bygger opp desentrale fjernvarmenett basert på naturgass i en oppstartsfase. Vår strategi er å etablere infrastrukturen når de aktuelle områdene bygges ut, men basert på en energikilde som på det tidspunkt er økonomisk mulig å realisere. Det er riktig å bygge ut fjernvarme i deler av regionen, fordi det er en fleksibel og kollektiv løsning. Over tid vil vi ha bygget en infrastruktur for varmt vann som kan tilpasses den energikilden som over tid anses som økonomisk og klimamessig best. Når kundevolumet er høyt nok til å forsvare en utbygging av overføringsrør, vil varme fra avfallsforbrenningen på Forus avløse gassen, slik det for eksempel har blitt gjort i Jåttåvågen

8 VANNKRAFT Fallende vann gir fornybar energi I over 100 år har Lyse produsert fornybar energi fra fallende vann. Fortsatt pågår jakten på mer GWh fra vår mest klimavennlige energikilde. Dam Vierkvev er en av demningene som gjør at vi kan lagre vannet til vi trenger det. yse arbeider med flere opprustnings- og utvidelsesprosjekter for å lage mer fornybar energi. L Hensikten er å hente ut mer fornybar energi ved å utnytte vannet på bedre måte eller utnytte vannet flere ganger. Lysebotn 2 i Forsand kommune, Dalen 2 i Strand og Høgamork i Gjesdal er eksempler på prosjekter som Lyse jobber med. Hensikten i prosjektene er å hente ut mer fornybar energi ved å utnytte regulerte vassdrag på bedre måte eller utnytte vannet flere ganger. Lyse ser i tillegg etter for eksempel lekkasjer i dagens vannveier og mulighet for økt virkningsgrad i turbiner i eksisterende kraftverk. For to år siden økte middel årsproduksjon i Flørli kraftverk med 14,6 GWh da dam Krokanfjell i håndlødd stein som var lekk ble erstattet med ny tett betongdam. GWh brukes til å angi større mengder energi og betyr gigawattime. En GWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket for 50 norske husholdninger. Høye fjell og rikelig med nedbør gir gode forutsetninger for kraftproduksjon i vår region. Lyse har i dag 11 heleide vannkraftverk samt eierandeler i fire vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene Sira-Kvina (41,1 %) og Ulla-Førre (18 %). i produksjonsvolum er Lyse den 6. største produsenten i Norge. Lyses vannkraftanlegg er kjennetegnet av stor magasinkapasitet og høy installert effekt. Magasinene er viktige fordi elektrisitet er vanskelig å lagre i stort omfang. Energien må brukes når den blir produsert. Ved å lage demninger har vi mulighet til å lagre mer vann til når vi trenger det. Vi kan dermed slippe ut vannet og omdanne energien i det rennende vannet til elektrisk energi når vi har behov for det GWh fornybar energi hvert år VANNKRAFT I kraftverket blir vann som renner ned fra høye fjell til fornybar energi. Turbinen gjør om energien fra vannet til mekanisk energi. Turbinen kobles til en generator, som produserer elektrisk kraft. Trykksjakt Strømgenerator Lysefjorden er et av de viktigste stedene for kraftproduksjon. Her ligger tre av Lyses største heleide kraftverk; Lysebotn, Tjodan og Flørli. Hvor mye vannkraft Lyse produserer avhenger av nedbørsmengden. Normalproduksjonen er om lag 5,700 GWh (milliarder kilowattimer), tilsvarende ca. 5 % av samlet produksjon i Norge. I 2013 laget Lyse GWH. Målt Ventil Turbin 14 15

9 LNG tonn mindre C0 2 LNG som drivstoff Bruk av LNG gir en betydelig reduksjon av CO 2 -utslipp og reduserte utslipp av svovel, partikler og nitrogenoksid (NOx). i de nye Tau-ferjene gir en reduksjon av miljøutslipp tilsvarende 5000 personbiler i året. Risavika har Lyse etablert et anlegg som lager LNG I (Liquified Natural Gas). Anlegget er en del av en hel verdikjede for produksjon og distribusjon av LNG. LNG er naturgass nedkjølt til -162 C. Naturgass er den reneste av de fossile energikildene vi kjenner. Ved nedkjøling blir naturgassen flytende og volumet reduseres til 1/600. Dette gjør LNG godt egnet for transport med båt og skip til områder som ikke kan forsynes med naturgass på andre måter. LNG fraktes enten med skip eller lastebil til mottaksanlegg hvor LNG mellomlagres før den blir gjort til naturgass. Ved bruk i industrien medfører LNG som erstatning for andre fossile brensel en betydelig reduksjon av CO 2 i tillegg til mer energieffektiv drift. Rogaland fylkeskommune har satt som mål at fylket skal redusere årlige utslipp av CO 2 med tonn fram mot Til sammenligning gir bruk av LNG fra Risavika til en reduksjon på tonn C0 2. Den største LNG-kunden er det svenske raffineriet Preem. Bruk av LNG i stedet for andre fossile energikilder ved virksomheten medfører en reduksjon på tonn CO 2 i året. SSAB i Borlänge, en annen viktig industrikunde, reduserer sitt C0 2 - utslipp med tonn i året. Samlet er det beregnet at industrikundene til Skangass reduserer CO 2 -utslippene med rundt tonn CO 2 i året. Bedriftene som går over fra olje til gass får i tillegg inntil 50 % reduksjon i utslipp av Nox, svoveldioksid og partikler. LNG innebærer også en renere arbeidsplass sammenlignet med andre oljebaserte produkter. Kundene er først og fremst industrivirksomheter med stort energiforbruk. LNG ER FRAMTIDENS DRIVSTOFF FOR SKIP Nye utslippsregler for svoveldioksid gjeldende fra 2015 øker kravene til renere drivstoff i skipstrafikken, spesielt innenfor Nordsjø- og Østersjø-bassenget. LNG er en viktig del av løsningen. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige reduksjoner i miljøutslipp og muligheter for mer energieffektive motorer. Skangass leverte LNG til ni skip i Det maritime LNG-markedet er i sterk vekst der Norden leder an i utviklingen. LNG som drivstoff gir at utslipp av svovel og partikler fjernes helt, en betydelig reduksjon av utslipp av NOx og til mindre CO 2 -utslipp. Grafen til høyre gir en oversikt over utslippsfordelene med bruk av LNG som drivstoff for skip. Bruk av LNG gir en betydelig reduksjon av CO 2 - utslipp og reduserte utslipp av svovel, partikler og Nitrogenoksid (NOx). Utslippsfordeler når LNG erstatter tungolje CO 2 (g/kwh) Nitrooksid NOx (g/kwh) ,1 Svovel SO 2 (g/kwh) Partikler (g/kwh) 8 0,4 6 0,3 4 0, ,1 Tungolje LNG 16 17

10 Fjernvarmeanlegg (Lyse) Fjernvarmeanlegg (andre) Planlagte traseer med kobling til forbrenningsanlegget FJERNVARME Søppel blir til varme På Forus gjøres regionens avfall om til energi. I stedet for at energien går til spille gjøres søppelet om til varme for bedrifter og boliger. Tastarustå Bjergsted Hundvåg Stavanger Urban Sjøfront 1950 kastet gjennomsnittsnordmannen 25 kilo I avfall i året. Nå kaster vi nærmere 500 kilo hver. Tidligere ble søppelet i regionen kjørt til bossplassen på Sele. I dag kjøres bosset til energigjenvinningsanlegget på Fours. Vi gjenbruker så mye som mulig av avfallet. Av det som er igjen skal mest mulig gjenvinnes. Det vi står igjen med til slutt, brennes ved avfallsforbrenningsanlegget. Her kommer Lyse inn i bildet. Forbrenningen avgir nemlig mye varme som uten fjernvarmen hadde gått til kråkene. Det produseres så mye strøm som mulig fra forbrenningen. I tillegg dannes store mengder overskuddsvarme. Varmen brukes til å varme opp vann for distribusjon i fjernvarmenettet. Dermed får regionen fjernet søppelet på en god måte og samtidig brukt søppelet til å lage klimavennlig energi. Vannet holder rett i underkant av hundre grader når det sendes i godt isolerte rør fra Forus og ut til industribygg, offentlige bygg og boligfelt blant annet i Jåttåvågen. Varmetapet er minimalt, og løsningen gjør at hvert bygg slipper å ha sin egen vedlikeholdskrevende varmesentral. Med den milde gjennomsnittsdagen vi har i Sør- Rogaland, er kapasiteten i avfallsforbrenningen så god at det vil være en fordel å utvide nettet til å dekke flere områder. tilsvarer årsforbruket til husstander eller elbiler. Fjernvarmesystemer kan betraktes som kollektivtransport; smart og miljøvennlig i tettbygde strøk og mindre egnet i spredtbygde strøk. Fjernvarme er et alternativ til elektrisk oppvarming eller lokale fornybare oppvarmingsløsninger. Opp mot disse alternativene vil fjernvarme basert på overskuddsenergi som regel være det totalt sett beste miljøvalget i tettbygde strøk. Fjernvarme er et energisystem som gir få naturinngrep, lite utslipp og liten ressursbruk totalt sett. Det er flere årsaker til dette. For det første bidrar fjernvarme til redusert belastning av primærenergiressursene på kloden. Fjernvarme er ikke en energikilde, men en CO 2 -lav energibærer, som leverer energi i form av varmt vann til oppvarming av inneluft og tappevann. For det andre bidrar fjernvarme til mer effektiv distribusjon og bruk av energi i tettbygde strøk. Fjernvarmesystemet binder større bygg i sentrum sammen i et system med felles varmesentral, i stedet for at hvert enkelt bygg har sin individuelle varmesentral. Dette bidrar både redusert materialbruk og redusert drift og vedlikehold, og vil ofte føre til redusert energitap, fordi energiflyten i et fjernvarmesystem kan driftes mer effektivt enn summen av mange individuelle anlegg. Risavika Myklebust Jåsund Sola Søra Bråde Skadberg Ullandhaug Forus Energigjenvinning Forus Jåttåvågen Sandnes Forbrenningsanlegget på Forus har en kapasitet på tonn avfall i året, som gir 225 GWH disponibelt til fjernvarme og 50 GWH strøm. 50 GWH strøm Bogafjell 18 19

11 2Lyse er en del av ryggraden i samfunnet fibernett og gassnett. Vi bygger og driver tre infrastrukturer som er viktige for et moderne samfunn: strømnett, 20 21

12 Lyse er en del av ryggraden i samfunnet Veier og jernbanelinjer er synlig infrastruktur og dermed lett å snakke om. Den nedgravde infrastrukturen blir fortere glemt, men er en minst like viktig del av ryggraden til samfunnet. Hvor hadde det moderne samfunnet vært uten strøm og bredbånd? Strømnettet ble bygget ut fra 1909 i vår region. I starten ble strømmen brukt til lyspærer. De som hadde god råd fikk seg elektrisk strykejern. Varme eller koking med strøm var ikke aktuelt. I løpet av årene ble stadig flere husstander i regionen koblet til strømnettet. Utbyggingen tok lang tid. Store deler av Ryfylke fikk ikke elektrisk lys før etter 2. verdenskrig. Etter frigjøringen i 1945 var det et folkekrav blant innbyggerne i Stavanger-regionen at det måtte bygges nye kraftverk. Folk var leie av begrensningene i strømforbruket. Forbruket var alt for stort sett opp mot tilgjengelig kraft. Forventningen om en sikker strømforsyning er blitt en del av oss. Hver og en har blitt helt avhengige av et vell av apparater som har det til felles at de stopper opp hvis strømmen går. Ved et strømbrudd bryter handel, kommunikasjon og kollektivtransport sammen. Lokale eller regionale strømbrudd kan føre til at deler av eller hele telenettet faller ut. Strømbrudd kan også få alvorlige konsekvenser for liv og helse. Uten strøm kommer viktige meldinger og alarmer aldri fram dit de skulle. Bortfall av elektrisk lys, varme og telefonforbindelse har i seg selv store negative konsekvenser. kan ikke gå på jobb. Produksjonen i næringslivet stopper opp. Næringsvirksomhet trenger strøm til produksjon, nedkjøling og fryselagre for matvarer. Faller strømmen ut, bryter hele produksjonskjeden sammen. Etter noen timer vil maten i kjøledisker og frysere måtte kastes, både i hjem og butikker. På samme vis er det med bredbåndsnettet. Samfunnets tjenesteproduksjon og en rekke underholdningstjenester vil slutte å fungere uten internett. En datamaskin med og uten internett er som en bil med og uten hjul. Samfunnet i 2014-utgave er omtrent like avhengig av et fungerende bredbåndsnett som strømnettet, og utviklingen fortsetter: Hvilke oppgaver og datamengdene som overføres over nettet øker betydelig hvert år. Lyse har ansvar for å bygge ut strømnettet i en voksende region, og en vaktstyrke står klar til å rykke ut for å rette eventuelle feil som skulle oppstå. På samme vis har vi bygget et fibernett som er med på å binde samfunnet sammen. Annen teknologi kan nå overføringshastigheter som er vel og bra i dag, men bare fiber kan sikre at vi når framtidens bredbåndsmål. En av framtidens utfordringer vil derfor være å bygge fiber til alle. I helse- og sosialsektoren vil dessuten trygghetsalarmer og ulike typer medisinsk-teknisk utstyr bli rammet. Strømbrudd får konsekvenser for skoler og barnehager. Barna må holdes hjemme, og foreldrene Sør-Rogaland er også den eneste regionen i Norge hvor det er bygget ut et omfattende gassnett til næringslivet

13 Bokn Rennesøy Finnøy Hjelmeland STRØMNETT Hverdagen er elektrisk Et robust strømnett er en forutsetning for at dagens samfunn skal fungere. I takt med at regionen vokser forsterkes og utvides strømnettet. Transformator Kraftstasjon 50 Kv linje 60 Kv linje 132 Kv linje 300 Kv linje STRØMNETT Lyse har ansvar for regionalog distribusjonsnettet, mens Statnett driver sentralnettet. Kvitsøy Sola Strand Stavanger Sandnes Forsand Gjesdal Klepp Time Dersom det oppstår langvarig strømbrudd stopper store deler av samfunnet opp. For eksempel vil ikke butikker, restauranter eller bensinstasjoner fungere ved strømbrudd fordi dører ikke åpnes, betalingssystemer er nede, kjøleskap, frysere, komfyrer og pumper fungerer ikke. Vi kan ikke garantere at vi aldri får lengre strømbrudd, særlig ikke når det nå varsles mer ekstremvær i årene som kommer. Det er derfor viktig at alle som trenger strøm til enhver tid sikrer seg med alternativ strømforsyning. BEREDSKAP Lyse bruker hvert år store summer på drift og vedlikehold av strømnettet. I 2013 ble det brukt vel 300 millioner kroner på å opprettholde en god og stabil strømforsyning. Lyse har en stor vaktstyrke på rundt 80 ansatte. De går i turnus og rykker ut døgnet rundt uansett vær for å gi kunder strømmen tilbake så raskt som mulig når feil oppstår. områder. I tillegg eier selskapet regionalnett helt ned til Flekkefjord og øst til Sirdal. TREDELT STRØMNETT Strømnettet i Norge er delt inn i tre nivåer, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Lyse har tidligere hatt ansvaret for alle de tre nivåene i vår region. Det siste året har Statnett overtatt ansvaret for sentralnettet også i vår region slik de har i største delen av landet. Det innebærer at Statnett også vil ha hovedansvaret for konsesjonssøknad og bygging av ny kraftlinje fra Lysebotn til Stavanger hvis konsesjon blir gitt. Sentralnettet kan sammenlignes med motorveier som transporterer strøm mellom regioner i Norge. Regionalnettet er den delen av strømnettet som transporterer strøm i en region, omtrent som riksveier. Distribusjonsnettet er det finmaskede nettet som transporterer strøm fram til den enkelte nettkunde. EFFEKTIV Lyse har som mål å være det mest effektive og lønnsomme nettselskapet i Norge. Det bidrar til at vi har den tredje laveste nettleien for husholdninger i landet. For å få det til må Lyse ha et effektivt og godt vedlikehold av strømnettet slik at vi får sikker drift. Det er gjennomført et omfattende arbeid for å vedlikeholde nettet basert på tilstandsanalyse for anleggene. Det blir tatt utgangspunkt i risikokartlegging av enkelte komponenter og hva disse komponentene betyr for forsyningssikkerheten. I 2013 var det 30 strømbrudd i det overordnede strømnettet (300 kv, 132 kv og 50 kv). Mange av feilene skyldes metrologiske forhold med mange stormer. Lyse har få lange og store strømbrudd. I 2013 hadde vi en oppetid i strømnettet på 99, %. Hå Bjerkreim Eigersund Sokndal Lund Det er stilt krav til responstid og tilgjengelighet når ansatte har vakt. Den uken ansatte har vakt må de ha bilen og utstyr med overalt og være klare til å rykke ut på veldig kort varsel. Vaktstyrken er organisert med vakter i området nært der de ansatte bor for å få kortest mulig utrykningstid. Sør-Rogaland er en region i sterk vekst. Strømnettet må derfor hele tiden bygge ut og forsterkes for å dekke nye behov. I 2013 brukte Lyse Elnett vel 300 millioner kroner på investeringer i strømnettet. I vårt område var det en økning i strømforbruket på 4,6 %, mens folketallet økte med 2,2 %. 99, % Lyse Elnett har nær nettkunder, og rundt kilometer linjer og kabler. Konsesjonsområdet omfatter 11 kommuner fra Hjelmeland og Kvitsøy i nord til Time og Gjesdal i sør. Disse kommunene har et samlet landareal på kvadratkilometer og omfatter byområder og mer grisgrendte distrikts- I Rogaland selges det et stort antall elbiler. Fra 2012 til 2013 ble det solgt dobbelt så mange elbiler i Rogaland, fra i starten av året til ved utgangen. De nye elbilene gir mulighet for hurtiglading hjemme, og hvilke konsekvenser dette har er noe Lyse har jobbet aktivt med. oppetid i

14 FIBERNETT Fiber er framtiden Lyse begynte å legge fiber til private husholdninger i I dag er Rogaland et av områdene med best bredbåndsinfrastruktur i Europa. Fra kontrollrommet på Mariero styres trafikken i fibernettet i Norge og Danmark. otalt et det over Altibox-kunder i Norge. T Med verdens raskeste bredbånd hele veien fra Hjelmeland i nord til Hå i sør har Lyse snart fiberkunder i regionen. Lyse leverer fiberbredbånd gjennom merkevaren Altibox og er også involvert i utbygging av fiber andre steder i Norge. Produkthuset Altibox leverer fibertjenester til over 30 partnere i Norge og Danmark. Bredbånd har gått fra å være noe som er kjekt å ha til grunnleggende infrastruktur. En økende grad av tjenester løses med hjelp av overføring av data. Utviklingen er ikke ulik den som en gang var for strømnettet, men den går bare mye raskere. På samme måte som flere og flere apparater har tatt i bruk strømnettet er det nå en utvikling der flere og flere små og store enheter kobles til internett. Utviklingen har ført til at bredbåndsnettet har blitt en like viktig del av samfunnets infrastruktur som veier, jernbane, kloakk og strøm. Den økte graden av tjenester og enheter som tar i bruk internett gjør at veksten i mengden data som overføres er høy. Ifølge Cisco vil global internetttrafikk passere 1,4 trilliarder bytes per år i 2017, en tredobling fra 2012-trafikken. Antall enheter tilkoblet nettet vil være tre ganger så høyt som antallet verdensborgere. Og en person ville trengt fem millioner år for å se gjennom all video som fraktes over det globale IP-nettet hver måned i en ambisjon om at hele landet skal sikres tilgang til høyhastighetsbredbånd, og målet er at hastigheten skal ligge på 100 Mbit/s. Fiberkundene til Lyse har alt mulighet til å få denne kapasiteten, men med veksten i trafikk er det bare et spørsmål om tid før det trengs høyere kapasitet. Analyser fra Google viser at 1000 Mbit/s, såkalt gigabit-kapasitet, er nødvendig for framtidens økte behov for strømming på flere samtidige enheter, økt videokvalitet, helse- og velferdsteknologi, samferdsel og smartere offentlige tjenester. I en slik framtid er fiberbredbånd svaret. Fiberoptikk frakter data som lys gjennom glass, og den øvre grensen for dataoverføring utvides stadig. Begrensningen i overføringskapasitet ligger ikke i fiberkablene, men i teknologien som brukes til å styre trafikken som går gjennom kablene. Våren 2014 startet Lyse uttesting av 1000 Mbit/s til boliger i Hjelmeland kommune. Om noen år vil alle kundene til Lyse få tilbud om samme hastigheter, og med ny teknologi vil hastighetsgrensene flyttes ytterliggere. FIBERNETT Over 30 partnere leverer nå fiber gjennom merkevaren Altibox til kunder over hele landet. Lyse leverer Altibox i de røde områdene på kartet. Vindafjord Haugesund Tysvær Bokn Finnøy Rennesøy Strand Kvitsøy Stavanger Sola Sandnes Gjesdal Klepp Suldal Hjelmeland Forsand Både Norge, EU og en rekke nasjoner har derfor satt seg ambisiøse mål for datatrafikk-kapasitet for innbyggerne. Den norske regjeringen har satt Time Hå Bjerkreim Eigersund Lund

15 GASSNETT Norges største gassnett Et utbredt gassnett er vanlig på kontinentet i Europa. Og på Jæren. Lyse har bygget et 550 kilomter langt gassnett til virksomheter i vår region. Gass en viktig energikilde i vektshusnæringen. Gass fra Nordsjøen går i store rør inn til Kårstø. Her prosesseres gassen, før den sendes videre i hovedsak til Europa. Og til Jæren. Lyse har bygd et femti kilometer langt undersjøisk gassrør fra Kårstø til Brunnevika i Sola kommune. Herfra strekkes et gassnett på over 550 kilometer ut over hele Sør-Rogaland og i Ryfylke, fra Rennesøy i nord til Skurve i øst og Stokkelandsmyra i sør. Dette er det eneste store gassnettet som er bygd til næringslivet i en norsk region. Naturgass brukes av større næringsaktører til oppvarming og i produksjon av mat og varer. Gassen fra Lyses nett holder deg varm på Viking stadion. Og den gir store og modne tomater året rundt. 40 % av Norges tomatproduksjon skjer på Finnøy i Ryfylke. De fleste bøndene der kan fortsette å dyrke tomater gjennom hele vinteren takket være gass fra Lyse. 550 km med nedgravde gassrør Bokn Finnøy Rennesøy Strand Kvitsøy Stavanger Sola Sandnes Hjelmeland Forsand Der gass erstatter olje, kan reduksjonen i CO 2 være på %, og utslippet av NOx kan halveres. Gassnettet er samtidig grunnlaget for å ta i bruk biogass. IVARs renseanlegg i Mekjarvik produserer i dag nok biogass til ett års drivstofforbruk for 4000 biler med en kjørelengde på kilometer. Den klimanøytrale biogassen hentes ut fra regionens kloakk og slam, og fraktes ut i Lyses gassnett der den blandes med naturgass. Over de neste årene skal biogassproduksjonen mer enn tredobles. Lyses langsiktige ambisjon er at det kun skal være kortreist klimanøytral biogass som skal fraktes ut til kunder og drivstoffstasjoner. Et ambisiøst mål, men med utallige kyr på laget er vi optimistiske. GASSNETT I Sør-Rogaland er Norges eneste omfattende nett for bruk av gass i næringslivet. Klepp Time Hå Gjesdal Bjerkreim 28 29

16 3Lyses overskudd går tilbake til samfunnet Lyse betaler hvert år ut utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån til eierne. Konsernet er også en av de største skattebetalerne i Rogaland

17 Lyses overskudd går tilbake til samfunnet Hvert år betaler konsernet ut utbytte, avdrag på ansvarlig lån og renter til eierkommunene. Om lag 60 % av overskuddet betales ut hvert år. Lyse-konsernet eies av 16 kommuner som har aksjer i morselskapet Lyse Energi AS. Det er én aksjeklasse, og det er utstedt aksjer. For 2013 er det foreslått fra styret at Lyse skal betale 382 millioner kroner. Overskuddet fra Lyse kan dermed bidra til å drive skoler, barnehager, sykehjem eller noe av de andre velferdsoppgavene kommunene har ansvaret for. En skoleelev koster kommunene i snitt rundt kroner per år, et barn i en barnehage koster kroner per år og en plass på et sykehjem koster rundt kroner per år. 382 millioner kan dermed gjøre en forskjell. De resterende 40 % av overskuddet brukes til å videreutvikle Lyses forretningsområder. Da Lyse ble etablert var det 500 arbeidsplasser i Lyse. I 2014 er det når de innleide telles med over 1000 personer som er sysselsatt av konsernet. Lyse er også en av de største skattebetalerne i regionen. Kraftnæringen har et dobbelt så høyt skattenivå som mange andre næringer. 16 kommuner eier Lyse Stavanger Sandnes Sola Time Klepp Hå Randaberg Eigersund 43,676 % 19,531 % 8,741 % 5,832 % 4,229 % 3,785 % 3,279 % 2,951 % Strand Rennesøy Hjelmeland Gjesdal Finnøy Lund Bjerkreim Kvitsøy 2,532 % 1,150 % 0,994 % 0,993 % 0,909 % 0,713 % 0,512 % 0,223 % 32 33

18 Utbetalinger for 2013 AVKASTNING milliarder kroner utbetalt til eierne I perioden har de 16 kommunene som er aksjonærer i Lyse fått utbetalt 8 milliarder kroner. Avkastningen kommer fra utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån. Pengene er utbetalt i henhold til den enkelte kommunes eierandel. Stavanger kommune Sandnes kommune Sola kommune Time kommune Klepp kommune Hå kommune Randaberg kommune Eigersund kommune Strand kommune Rennesøy kommune Hjelmeland kommune Gjesdal kommune Finnøy kommune Lund kommune Bjerkreim kommune Kvitsøy kommune onsernets evne til å betale utbytter samt renter K og avdrag på det ansvarlige lånet, har vært styrets overordnede rettesnor for investeringer og øvrige forretningsmessige disposisjoner. Ved etableringen av Lyse-konsernet ble det vektlagt å sikre langsiktige og forutsigbare utbetalinger til eierkommunene. Det helt sentrale virkemiddelet for å få dette til, var etablering av et ansvarlig lån på tre milliarder kroner hvor konsernet skulle betale renter og avdrag. Ved utgangen av 2013 er det ansvarlige lånet på 2,5 milliarder kroner. Låneetableringen ble gjennomført ved nedsettelse av konsernets egenkapital. I henhold til de opprinnelige lånevilkårene ble det gitt ti års avdragsfrihet, og rentevilkårene ble satt til tre måneders NIBOR + to prosentpoeng. Det nedbetales over 30 år fra og med 2009 med årlige avdrag på 100 millioner kroner. I tillegg til renter og avdrag på eierlånene har Lyse utdelt årlige utbytter som har ligget på et nivå tilsvarende 60 % av konsernets årsresultat etter skatt. Årlige eierutbetalinger har som det fremgår av figuren på neste side, ligget mellom 320 millioner og 497 millioner kroner etter konsernetableringen i Akkumulert utgjør eierutbetalingen syv milliarder kroner ved utgangen av 2012 og med utbytte vil 7,4 milliarder være utbetalt pr. april UTBYTTEPOLITIKK Utbyttepolitikken springer ut av eiernes vedtatte strategi for eierskapet, nemlig at det skal være industrielt og langsiktig. Eierne har lagt vekt på stabilitet og forutsigbarhet knyttet til utbyttene. Et ledd i strategien for å sikre langsiktig stabilitet har vært å etablere nye forretningsområder for på sikt å styrke inntjeningsgrunnlaget. Basert på aksjonæravtalen legges det opp til å distribuere et utbytte til eierne på 60 % av konsernets resultat. Styret har overfor bedrifts- og generalforsamling foreslått å betale både mer og mindre enn 60 % i utbytte, noe som har ført til en utjevning av utbyttene over tid. Styret legger gjennom dialog med representanter fra aksjonærene typisk ordførere og rådmenn fram formodninger om hvilke utbyttenivåer som kan forventes de nærmeste årene. Indikasjonene skal bidra til å øke presisjonsnivået i de handlings-og økonomiplaner som eierkommunene utarbeider. Styret foreslår at det utbetales 382 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene. I 2013 mottok kommunene dessuten 100 millioner kroner i avdrag og 96 millioner kroner i renter på ansvarlig lån. Konsernet utbetaler dermed 578 millioner til eierkommune basert på driftsåret Det foreslåtte utbyttet på 373 millioner kroner for 2012 fordeles som vist øverst på neste side. Eierutbetalinger MNOK Utbytte Renter ansvarlig lån Avdrag ansvarlig lån 34 35

19 SKATT ,9 milliarder kroner betalt i skatt Lyse-konsernet er en av de største skattebetalerne i Rogaland. Hovedårsaken er høyt skattenivå for vannkraft. Lyse betaler 65 % i skatter og avgifter for vannkraftproduksjonen i perioden har Lyse betalt 7,9 milliarder I kroner i skatt. For inntekståret 2013 betaler Lyse 823 millioner kroner i skatter og avgifter. For annen virksomhet betaler Lyse normal bedriftsskatt på 27 % og eventuell eiendomsskatt, men for vannkraft er satsen over det dobbelte. Over 60 % av inntektene fra vannkraft går til skatter og avgifter. For inntekt knyttet til produksjon og avgifter av vannkraft er det i tillegg til vanlige skatteregler flere særregler om skatt. Lyse må for inntektene fra vannkraft betale grunnrentebeskatning, naturressursskatt og konsesjonsavgifter. Bakgrunnen for særreglene er rollen vannkraft har i norsk el-forsyning og økonomi. konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over 7 år prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med driftskostnader knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt før man kommer fram til skattegrunnlaget. Fradraget for friinntekt er ment for å skjerme normal avkastning mot grunnrenteskatt. NATURRESSURSSKATT Eier av kraftverk skal svare naturressursskatt til de kommuner og fylkeskommuner som er tilordnet kraftanleggsformuen. Naturressursskatten er således ikke en ordinær inntektsskatt og tar sikte på å sikre de kommuner og fylker hvor kraftanlegget ligger en fast og forutsigbar andel av de totale skatter. snitt ca. 0,6 øre/kwh. Om lag 80 % av dette tilfaller vertskommunen, resten går til staten. KONSESJONSKRAFT Eiere av større vannkraftverk plikter å levere inntil 10 % av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Kraften skal leveres Betalte skatter i perioden MNOK til en selvkostpris, som fastsettes etter detaljerte regler. Tallene for konsesjonskraft er ikke inkludert i skatteoversikten nedenfor. Skatten, og da spesielt grunnrenteskatten, variere i takt med mengden kraft som blir produsert det enkelte år. Skatten vil også variere fra år til år i takt med kraftprisen. Dette forklarer svingningene i grafen. Her er en kort beskrivelse av de forskjellige typer skatter og avgifter som pålegges kraftbransjen: GRUNNRENTEBESKATNING Eiere av kraftverk skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten utgjør 31 % av grunnrenteinntekten, og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 27 % slik at kraftverksinntekt totalt skattlegges med 58 %. Grunnrenteskatten skal skattlegge den meravkastning som den begrensede mengden vannfall gir opphav til. Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig skatt. Den beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon, time for time, multiplisert med spotprisen i tilhørende time. Leveranser av Naturressursskatt fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon for inntektsåret og de seks foregående år. Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime, mens naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressursskatt kan fremføres med renter. KONSESJONSAVGIFT Konsesjonsavgiften bestemmes i forbindelse med utbyggingen av et vassdrag og skal gi en kompensasjon for skade og gi tilbake noe av utbyttet fra virksomheten. Konsesjonsavgiften utgjør i gjennom

20 INNKJØP 2013 Handlet for 2,5 milliarder kroner Lyse kjøpte inn varer og tjenester for 2,5 milliarder kroner i Innkjøpet er fordelt på et bredt spekter av vare- og tjenestekategorier. En viktig post er tjenestekjøp knyttet til ulike fagområder, for eksempel innleie av ingeniører knyttet til større utbyggingsprosjekter, IKT-konsulenter til utviklingsarbeid og montører av infrastruktur. Lyse bruker betydelige beløp på elektromateriell, innholdstjenester (til Altibox) og utviklingsprosjekter i tillegg til kostnader knyttet til forsikringer, kjøretøy og administrativt materiell. Lyses innkjøpsavdeling er organisert på konsernnivå. Avdelingen har til hensikt å hente ut stordriftsfordeler for konsernet. Viktigere verktøy er forhandling av kontrakter på konsernnivå i stedet for enkeltavtaler for hvert selskap i konsernet. I forbindelse med kjøp av varer og tjenester knyttet til utbygging, drift og vedlikehold brukes ofte lokale leverandører som kan levere på kort tid og med høy kvalitet. Selv om prinsippet om fri konkurranse er styrende for innkjøpene, har Lyse fokus på gjensidig gode og ofte langsiktige leverandørrelasjoner som vi tror styrker konkurransekraften til Lyse. Lyse utfører anskaffelser i samsvar med god forretningsskikk og høy etisk standard. Vårt viktigste tiltak mot korrupsjon er dualisme. Ingen enkeltperson skal kunne gjennomføre bestilling, godkjenning og betaling uten at noen andre er involvert og har innsyn i prosessen. Anskaffelser skal baseres på fri konkurranse og likebehandling av leverandører for å oppnå optimale betingelser i leverandørmarkedet. Lyse benytter Sellihca som verktøy for kvalifisering av leverandører. Sellihca er en EU-godkjent felles kvalifikasjonsordning og leverandørregister for den nordiske energibransjen. Gjennom kvalifikasjonsordningen sikrer Lyse bruk av leverandører som oppfyller et minimum av kvalifikasjonskrav som firmaattest, revisorerklæring, kvalitet/ HMS-system og etiske retningslinjer. Lyse har en individuell strategi for anskaffelser av et visst omfang. Her defineres utvidede kvalifiseringskrav relevant for spesifikt behov. Menneskerettigheter er relevant ved anskaffelse av produkter produsert i utviklingsland og land med udemokratisk styre. Dette gjelder i særlig grad elektronikk, arbeidstøy og profilartikler som blir masseprodusert i lavkostland. For alle vesentlige anskaffelser benyttes et prekvalifikasjonssystem som er felles for den nordiske kraftbransjen Sellihca. For å kvalifiseres må alle leverandører svare ut mange spørsmål knyttet til HMS, samfunnsansvar og menneskerettigheter. Vår mulighet til å kontrollere dette er i praksis ofte begrenset til kontraktsmessige vilkår. Vi vil i løpet av 2014 gjøre en risikokartlegging knyttet til kvalifisering av kritiske leverandører. Regionale innkjøp 2013 Stavanger Strand Sandnes Rennesøy Sola Hjelmeland Time Gjesdal Klepp Hå Randaberg Eigersund Stavanger Sandnes Sola Time Strand Rennesøy Hjelmeland Gjesdal Klepp Hå Randaberg Egersund Finnøy Lund Bjerkreim Kvitsøy Totalt Finnøy Lund Bjerkreim Kvitsøy 259,2 MNOK 153 MNOK 120,7 MNOK 9,9 MNOK 12,5 MNOK 7,2 MNOK 4,9 MNOK 2,8 MNOK 14,1 MNOK 21,8 MNOK 17,4 MNOK 2,6 MNOK 3,1 MNOK 0,01 MNOK 21,4 MNOK 0,3 MNOK 650,91 MNOK 38 39

24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013

24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013 24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013 24/7/365 Lyse leverer infrastruktur og tjenester som er viktige for samfunnet døgnet rundt. 3 Lyse og samfunnsansvar STYRELEDER Utålmodig langsiktighet yses oppdrag

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Om samfunnsansvar og Lyse

Om samfunnsansvar og Lyse Om samfunnsansvar og Lyse Ivar Rusdal Styreleder, Lyse Energi AS Eierseminar i Agder Energi AS Hovden 27.10.09 Meny: 1. Hva er «samfunnsansvar»? 2. Formelle rammer: Nødvendige men ikke tilstrekkelige 3.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Risikostyring i et helhetlig styringssystem. Egil Johansen Lyse Energi AS

Risikostyring i et helhetlig styringssystem. Egil Johansen Lyse Energi AS Risikostyring i et helhetlig styringssystem Egil Johansen Lyse Energi AS Innhold Presentasjon av Lyse konsernet Helhetlig styringssystem = Helhetlig risikostyring Utfordringer, erfaring og mål Energi &

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Produksjonsteknisk konferanse 2014 Nytt Lysebotn kraftverk. 5. mars 2014 Bjørn Roger Otterdal, Prosjektdirektør Lyse Produksjon AS

Produksjonsteknisk konferanse 2014 Nytt Lysebotn kraftverk. 5. mars 2014 Bjørn Roger Otterdal, Prosjektdirektør Lyse Produksjon AS Produksjonsteknisk konferanse 2014 Nytt Lysebotn kraftverk 5. mars 2014 Bjørn Roger Otterdal, Prosjektdirektør Lyse Produksjon AS Lyse sine forretningsområder: Energi Infrastruktur Tele/IT/Teknologi TELE/IT/TEKNOLOGI

Detaljer

Strømsituasjonen kommende vinter

Strømsituasjonen kommende vinter Strømsituasjonen kommende vinter Fylkesberedskapsrådet 02.12.2014 Torbjørn Johnsen KDS Rogaland Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder:

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2014

24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2014 24/7/365 SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2014 24/7/365 Lyse leverer infrastruktur og tjenester som er viktige for samfunnet døgnet rundt. 3 Lyse og samfunnsansvar STYRELEDER Ord og handling Lyses oppdrag fra eierne

Detaljer

Effektiv nettutbygging samhandling med andre infrastrukturer. Nettkonferansen 1. 2.desember 2011 Torbjørn Johnsen, Lyse Energi AS

Effektiv nettutbygging samhandling med andre infrastrukturer. Nettkonferansen 1. 2.desember 2011 Torbjørn Johnsen, Lyse Energi AS Effektiv nettutbygging samhandling med andre infrastrukturer Nettkonferansen 1. 2.desember 2011 Torbjørn Johnsen, Lyse Energi AS Utbygging infrastruktur Ulikheter og fellesnevnere i anleggsmassen Lyse

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

[STAVANGER KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS]

[STAVANGER KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] 2011 01. mars 2011 [STAVANGER KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] [Vedtatt av Stavanger bystyre den 21.03.11. Følgende aksjonærer har sluttet seg til eierstrategien: Stavanger kommune, Sandnes

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

[ KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS]

[ KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] 2011 Formannskapet 07.12.10 sak 151/10 vedlegg 1 [ KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] [Vedtatt av. bystyre/kommunestyre den xx.xx.xx. Følgende aksjonærer har sluttet seg til eierstrategien:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Rogaland går foran hvordan kan smarte hjem bli allemannseie? Dagfinn Wåge, Leder FoU & Innovasjon Lyse Energi

Rogaland går foran hvordan kan smarte hjem bli allemannseie? Dagfinn Wåge, Leder FoU & Innovasjon Lyse Energi Rogaland går foran hvordan kan smarte hjem bli allemannseie? Dagfinn Wåge, Leder FoU & Innovasjon Lyse Energi Hvem er Lyse? - et norsk industrikonsern med røtter innen vannkraft Salg og produksjon av energi-

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Regional næringsplanlegging

Regional næringsplanlegging Regional næringsplanlegging Finnøy Næringsforening, 12. mars 2015 Erling Brox, Greater Stavanger Stavanger-regionen: Én funksjonell region med felles bolig-, arbeids- og servicemarked Ett tydelig storbysenter

Detaljer