KONSERVERING AV FISK PÅ VESTLANDET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSERVERING AV FISK PÅ VESTLANDET"

Transkript

1 BRITT ARILDSEN OG SIDSEL M. SEIM KONSERVERING AV FISK PÅ VESTLANDET En studie i hvordan menneskene har tatt vare på og fordelt den maten havet ga, - sett i en kulturhistorisk kontekst

2 Forord, Vinteren 2000 fikk vi en henvendelse fra Norsk Tradisjonsfisk og Maihaugen håndverksregister om vi kunne tenke oss å dokumentere den kunnskapen gamle mennesker har om det å prekevere fisk, sa særlig de gammel røykemetodene. Arbeidet skulle i utgangspunktet være en kort redegjørelse fordette. Man så for seg et dokument på rundt 15 sider. Vi har til nå intervjuet og vært i kontakt med 23 mennesker som alle har tilknytning til de gamle røykemetodene for fisk. Vi har skrevet nærmere 200 sider, tatt rundt 450 bilder, de fleste lysbilder, og føler at selve dokumentasjonsarbeidet egentlig bare har startet. Arbeidstittel gitt av Maihaugen: PROSJEKT: 874/00 konservering av fisk Hensikten med arbeidet vårt har hele tiden vært å dokumentere for å ta vare på det som har vært en levende tradisjon fram til tallet. Det har i all hovedsak vært gjort på fritiden vår. Vi er begge lektorer ved Sandsli videregående skole, en skole som fra tidligere har vært knyttet opp mot prosjektet Norsk Tradisjonsfisk. Samtidig har i vi tidligere arbeidet med et internasjonalt prosjekt om regionale forandringer. Alle vi har møtt i dette innsamlingsarbeidet vårt, har vist en usedvanlig stor velvillighet overfor oss. Vi har vært i kontakt med fagpersoner både ved universitet, bygdemuseer og industribedrifter. De gamle som innehar denne kunnskapen har vist en iver for å få den dokumentert som har vært uvurderlig for oss. Uten den hadde ikke dette vært mulig. Men arbeidet vårt hadde heller ikke vært mulig uten prosjektlederne våre: Maihaugens håndverksregister v/ Atle Ove Martinussen, koordinator og begeistret inspirator Terje Inderhaug, tilknyttet prosjektet Norsk Tradisjonsfisk, heller ikke uten etnolog Astrid Riddervolds råd og inspirasjon i arbeidet, tilbakemeldingene vi har fått fra museumshold, og rektor Ivar Schjetne med sin interesse for dette arbeidet. Tusen takk! Bergen, 10.september 2000 Britt Arildsen og Sidsel M. Seim

3 INNLEDNING... 6 OM KONSERVERING AV LAKS, SILD OG FISK, SLIK DET VAR OG KANSKJE FREMDELES ER... 7 KONSERVERING AV FISK PÅ VESTLANDET... 9 METODE...13 Kildegrunnlaget Røyketradisjoner - et indre og et ytre belte Intervjumetoder Observasjon Hjelpemidler Dialogen Å sette ord på og bli bevisst egen håndbåren kunnskap Håndbåren kunnskap Tradisjon Kunnen og viten Den praktiske yrkesteori Tradisjonsbæreren - informanten Dokumentator - intervjueren FUNN...22 Konservering av de ulike fiskeslagene LAKS, - speket og røykt SJØØRRET MAKRELL - speket og røykt TORSK SILD saltet og røykt KONKLUSJON...30 Tradisjonene bæres videre Har så all den kunnskapen vi har møtt og dokumentert relevans i dag? DOKUMENTASJON...31

4 Øygarden, Askøy og Osterøy Ragna Vik forteller om egen virksomhet Kulturhistorisk ramme Historikk om røyking av fisk og overføring av kunnskap Tilberedning av de enkelte fiskeslagene John Haugstad forteller om farens virksomhet RØYKEHUSET OG OVNENE PRODUKTENE OG PRODUKSJONSPROSESSEN ETTER KRIGEN Anton Toska forteller om egen og om svigerfarens virksomhet Historikk Røykerommet Røykt makrell Røykelaks John Haugland forteller om egen hobbyvirksomhet Historikk og overføring av kunnskap Om nubbesild Om boknatorsk Monrad Alvheim forteller om egen virksomhet Historikk Røykeprosessen Prekeveringen av de ulike fiskeslagene han balte med LAKS MAKRELL : NUBBESILD LYR, GOD SOM TØRRFISK TORSK, RØYKT Mons Knappen forteller om egen hobbyvirksomhet Historikk Prekevering Røykehuset Anthon Lyngøy forteller om egen virksomhet Historikk Hvalfangsten på Lyngøy Røyking av fisk Bedrift i den rekkefølge intervjuene er gitt Askøy røkeri A/S Breivik Askøy Røyking Rolf Olsen, A/S Skarholmen, v/johannes Eliassen Silver cured, golden smoked og hardrøykt sild Johannes Eliassen Historikk Arbeidsåret sesongene Manns- og kvinnearbeid Tønner Hvordan lage 23% saltlake Kvalitetskrav Salting av storsild Omlegging og flolegging... 83

5 Røyking av fisk GULLRØKT/HARDRØKT SILVERCURED HERRING KRYDDERSILDA Noen generelle betraktninger om prekevering av sild, fisk laks Roberts Røykeri A/S, Øygarden Prekevering - tilberedning av røkt laks Speking av laks Ombruk av tremateriale Otto Benjaminsen Nubbesild Røyking: Fossen A/S, Osterøy v/ tilberedelse/prekevering Skoleprosjekt Prosjektets Målsetting BREMANGER OM FOREDLING AV SILD-LAKS-TORSK SLIK DET EN GANG BLE GJORT KORT OM STEDENE VI BESØKTE OG BLE FORTALT OM VAMRÅK SILDESALTERI A/S SILDEFISKET PÅ ISLAND - MATJESSILD SILDEHANDELEN OG ØKONOMIEN PRODUKSJONEN DE ULIKE SILDETYPENE VAMRÅK ARBEIDET MED KONTROLLØRENE FISKEVRAKERNE EKSPORTMARKEDET KRITERIER FOR GOD KVALITET Arvid Liset forteller om foredling av laks,- noe om klipping av torsk og om slosild BELIGGENHET OG LITT HISTORIKK HAVLAKS VILL LAKS KLIPPING AV TORSK Emil Steinholm forteller om klipping av torsk KLIPPFISKTILVIRKING OG TØRKING AV FISK BILDEDOKUMENTASJON, SE VEDLEGG BILDEMATERIALET ØYGARDEN OG ASKØY...126

6 Innledning I månedsskifte januar/mars startet vi et prosjekt som fikk arbeidstittel Tradisjonsfisk. Oppdraget ble gitt oss av Maihaugens håndverksregister v/ Atle Ove Martinussen, og som koordinator Terje Inderhaug, tilknyttet prosjektet Norsk Tradisjonsfisk. I tillegg har vi tatt med et arbeidet innen samme feltet som vi utførte for Bremanger Vekst på initiativ fra Jorunn Frøyen. Dette dokumentet er tatt med i den formen det ble sendt Bremanger Vekst, da også med forordet. Vår oppgave var et dokumentasjonsprosjekt som skulle vise dokumentasjonsteknikk og representere kunnskapsutvikling, dvs. videreføre håndverkskunnskap. Vi skulle kartlegge og skrive opp gamle oppskrifter, ta bilder og registrere dem. I tillegg har flere av våre informanter latt oss låne gammelt bildemateriale og tegninger. Dette har vi tatt kopier av, brukt som illustrasjon eller lagt ved som en del av dokumentasjons- stoffet. Hvert utskrevet intervju er sendt informanten til gjennomlesing, det hadde vi som avtale med alle, mange har gitt oss oppklarende tilbakemeldinger. Noen har vi hatt flere samtaler med. Generelt var konservering av fisk en samlebetegnelse på vårt prosjekt, mer spesielt gjaldt oppdraget kartlegging av ulike røyke og spekemetoder av fisk, sild og laks som gamle konserveringsmåter innenfor et avgrenset geografisk område. Dokumentasjonene er begrenset til Øygarden kommune, Askøy og Kalvåg i Bremanger. Våren 2000 ( fra 4. februar til 16. mai) intervjuet vi rundt 20 personer, men vi har og besøkt moderne bedrifter med marked i inn- og utland. Det som nå er dokumentert, er trolig bare en del av det som fremdeles eksisterer hos den eldre del av lokalbefolkningen. Den gamle kunnskapen om å ta vare på den maten havet gir er i ferd med å dø ut. Dette er en kunnskap som er viktig å ta vare på fordi den er nyttig og interessant, ikke bare i museal sammenheng, men for moderne produksjon; den er videreutviklet inn i moderne bedrifter hvor den bidrar til å heve kvaliteten og til produktutvikling, og denne kunnskapen kan tydeligvis utvikles videre i moderne produksjon. Dokumentering av den kunnskapen som nå er i ferd med å dø ut, er også viktig for de håndverksentrene som man ønsker å etablere.

7 En del skole som Sandsli vgs, Fitjar vgs og Øygarden ungdomsskole har valgt å ta opp de gamle oppskriftene og la elevene produsere etter dem. Elevene interesse for dette er stor, det gjelder egentlig alle vi har møtt i forbindelse med arbeidet vårt. OM KONSERVERING AV LAKS, SILD OG FISK, SLIK DET VAR OG KANSKJE FREMDELES ER T radisjoner for røyking av matemner går langt tilbake ikke bare i Norge, men over hele Europa. Det har vært en viktig metode for å heve kvaliteten og ta vare på maten, selv om salting og tørking har vært den viktigste konserveringsmetoden. Det å røyke maten kan gjerne regnes som en foredling som har gjort maten mer eksklusiv. Omfanget og hva man har røykt har variert. Tilgang på ulike kjøtt- og fiskeprodukter har bestemt hva man har røykt, vegetasjonen og erfaringen hvordan. I Norge ser vi store ulikheter innenfor små geografiske områder, ja fra gård til gård i samme bygd. Dette er kunnskap som har gått i arv gjennom generasjoner. Derfor er det i dag mange som kjenner de gamle røykemetodene og som bruker disse til privat bruk - ofte på hobbybasis, men mye kunnskap er i ferd med å gå tapt. Samtidig ser vi at mange av de gamle metodene tilpasses og føres videre inn i moderne bedrifter. På Vestlandet var det nok helst i indre strøk at det var vanlig å røyke maten, vegetasjonen var rik og variert, den ga god tilgang på brensel, - tørkeforholdene derimot er dårligere -, ute ved kysten og i høyfjellet var det omvendt. Vi kan gjerne snakke om et indre røykebelte. Osterøy kommer inn under det. Matemnene ble røykt på mange ulike måter, røykeovnene og røykehusene var ulikt utformet. Vegetasjonen bestemte hva en brukte som brensel for å lage røyk: Løvtrær eller einer, men aldri torv. Samme tendensen fant en av forfatterne på reise i Frankrike; i Provence ble det brukt oliventre, i Pyreneene bøk. Mennesket bruker det det har best tilgang på. I dag finner vi at mange vil bruke sagmugg og spon fra gran og furu, levert fra sagbrukene. Egentlig regnes ikke det som et fullgodt treemne for røyking fordi Røyk av harpiksholdig tre

8 har større innhold av cancerogene stoffer 1, De gamle visste at de helst ikke skulle bruke gran og furu, på samme måten som de visste at torv som ble brukt til brensel, ikke var egnet til å røyke matemnene med. I sin avhandling tar Astri Riddervold opp denne problematikken. Harpiksholdige treemner gir derimot en røyk som avsetter en god farge på matemnet, det understreker mange av våre informanter og det har vært viktig for salgbarheten av produktene deres. Røykehusene og røykeovnene var óg ulike i utformingen. På gårder i både Vosse- og Hardangerbygdene finner vi den dag i dag gamle røykstover som har vært i bruk opp til vår tid, andre steder har en hengt matemnet i pipen. Noen bygget små ovner/gruer og ledet røyken i rør fram en åpen tønne e.l., hvor matemnet enten hang eller lå på en rist. Andre steder ble det bygget egne røykehus da gjerne i tilknytning til naust - de fleste med en grunnflate på 1,5-2m 2 og en høyde på 3-4. Det viktige er at matemnet blir hengt opp i god avstand fra bålet, at røyken ikke blir for varm og at sot/tjære blir avsatt før røyken når maten som røykes. På samme måten som det finnes store variasjoner i utformingen av røykehusene, og hvilken type brensel en bruker til å røyke med, finner vi og at bålet, det å lage røyken varierer mye. Det vanligste er at bålet tennes på gulvet, men vi finner og at jernkar blir brukt. Et sted ble bålet tent i en dyp grop i gulvet, ideen skulle komme fra Italia, skjønt flere steder kunne vi se at tanken om å ha bålet i en fordypning og la trekken kom inn i bålets overkant, var kjent. Mange vil i tillegg sørge for at det produseres damp sammen med røyken. Før røykingen har matemnet vært saltet. Noen tørrsalter andre bruker saltlake, det varierer om en bruker sukker eller ikke. Det er gjerne matemnet og kvaliteten som bestemmer det. I videreforedling av laks finner vi óg store variasjoner. Før dypfryserens tid speket man laksen for å kunne oppbevare den. Siden ble den vannet ut og røykt. 1 Astri Riddervold: Konserveringsmetoder for kjøtt.., Magisteravhandling 1978

9 Fra laksen ble fanget og til den ble videre bearbeidet, var det viktig at den fikk ligge å modne før den ble filetert, gjerne ubløgget, fiskeblodet var viktig, det bedret kvaliteten. På samme måten som det var viktig at fisken modnet, var det viktig å tørke den etter salting, skjønt det finnes dem som ikke vil tørke laksefileten før røykingen, men heller bruke lengre tid på selve røykingen. For noen har det også vært viktig at laksen ikke hang i røyken i et tett lukket røykerom, men at røyken bare passerte forbi i et heller større og luftig rom. Variasjonene var og er fremdeles store når det gjelder røyketradisjoner. Felles er at man ønsker å foredle et matemne, samtidig som menneskene lette etter metoder å kunne oppbevare god mat. Kunnskapen var og er dypt forankret hos den enkelte, den har gått i arv og er blitt utviklet gjennom generasjoner. Fremdeles søker man etter å foredle metodene. KONSERVERING AV FISK PÅ VESTLANDET K onservering av fisk er samlebetegnelsen på vårt prosjekt. Utgangspunktet var røyking av fisk, men vi har og sett på andre måter å prekevere fisken på - slik det ble gjort på gårdene langs Vestlandskysten. Dette er en kunnskap få har satt ord på, det er det vi kaller håndbåren kunnskap. Den er taus og på en måte selvlært. Vår oppgave er altså et dokumentasjonsprosjekt, vi kaller det innsamling av tradisjonsstoff. Arbeidet må ikke sees på som ferdig, vi vet at det finnes - bare innen de få geografiske områdene vi har beveget oss på mange flere tradisjonsbærere som kan tilføye mer kunnskap. Men tiden er i ferd med å løpe fra oss, de fleste tradisjonsbærerne er gamle mennesker, noen pleiepasienter. Etnologer har interessert seg for kystkulturen, men det har i all hovedsak dreiet seg om båtbygging og fangstredskap, få har sett nærmere på hvordan kystbonden har tatt vare på og foredlet den maten havet ga. I trebindsverket om Øygardens historie 2 finner vi litt mer enn to sider om denne virksomheten, i all hovedsak er det John Haugstad som forteller om farens virksomhet. 2 Arne Asphaug: Øygarden/3 s

10 Mange har skrevet bindsterke verk om strilen og strilefisket, med få ord vil vi prøve å gi det inntykket vi har fått. Strilen, kystbonden, levde av havet ved siden av det vesle en utpint jord kunne gi ham. Han hadde mange munner å mette. Han var både selveiende og husmann, men kunne og ha verdifulle lakseretter. Alle rodde fiske, alle hadde båt, er vi blitt fortalt. Kvinnen deltok på lik linje med mannen. Hun telte tresko på trammen når alle hadde gått til hvile om kvelden, slik visste hun at alle var vel hjemme. Mange omkom på sjøen. Fram til århundreskiftet ble det fanget hval, og båtene ble tilpasset det fisket de skulle brukes til. Fisken leverte strilen til oppkjøpere - stort sett ble den ist. Silda ble saltet og lagt på tønner. Men det fantes og fisk ingen ville kjøpe, den brukte han selv; kokte den fersk eller fant tørkeplasser ved naustet, sjøvannet var saltlake god nok. Etter hvert fant han at han kunne røyke den fisken han ikke fikk solgt. Gradvis tok han til seg kunnskapen om å røyke fisken, den fantes i miljøet hos noen få, men ble utviklet videre; og da strilen kunne dra på torget i Bergen og selge den fisken han hadde røykt hjemme på gården, ble det mange som tok til å røyke sild fisk - laks. Fisket var ingen sikker inntektskilde. Silda kommer og går, den ga arbeid og mat, den har på en måte vært selve livsnerven for kystbonden. Tilvekst og fraflytting i befolkningen avspeiles i sildas vandringer. I tillegg finnes det knapt havlaks og hvalen er fredet. I dag gjelder det olje, gass og oppdrett. Målsettingen vår er å: sette ord på og skrive ned den kunnskapen eldre mennesker, har og beskrive deres metoder. bidra til kunnskapsutvikling: videreføre håndverkskunnskap overfor produsentbedrifter, hvordan undervise og bruke denne kunnskapen i ungdoms- og videregående skole, spre kunnskapen om tradisjonsmat og tradisjonsfisk,

11 bidra til en debatt om kvalitetssikring og om konservering av fisk. kartlegge kilder og litteratur knyttet til emnet. redegjøre for ord og uttrykk knyttet til tradisjonen. Drøfte metode og vise dokumentasjonsteknikk. Foruten selve røykeprosessen, metodikken og konserveringen har vår oppgave også vært å sette prosjektet funnene inn i en kulturhistorisk ramme og vurdere framstillingsteknikken som kulturhistorisk viktig. Prosjektet synes altså å ha to nivåer: Innsamlingsprosessen og bearbeidingen av funnene, da i en kulturhistorisk ramme. Studiet omfatter: Kartlegging og innsamling av tradisjonsstoff Til sammen har vi intervjuet mer enn 20 tradisjonsbærere og ikke en eneste har identiske historier å fortelle. Med to unntak er dette menn, og med fem unntak aldersgruppen: år, Videre har besøkt flere moderne produksjonsbedrifter. Geografisk har vi dekket områdene nord for Turøy i Øygarden, men og intervjuet tradisjonsbærere i områdene Askøy, Masfjorden, Osterøy-Voss og Frøya i Sogn og Fjordane. Skildre og sette kartleggingen inn i en kulturhistoriske ramme: Vi kjenner godt dagens rutiner, og vi vet at mye har forandret seg sammen med de samfunnsøkonomiske betingelsene. Ikke minst gjelder det hvordan vi tar vare og bruker på matemnene våre, muligheter til å få tak i adekvat brensel, men og kommunikasjon og bosettingsmønstre. Beste eksempel er rutebåten, broer og fastlandstilknytning, strøm og telefon og ikke minst fraflytting. Dokumentasjon av måter å konservere fisk Halvparten av dem vi har intervjuet har levd av videresalg av fisket. De representerer en generasjon som tok del i fisket fra før konfirmasjonsalderen, og som har selv utviklet metoder til å foredle og prekevere fisken ut fra stedets egne forutsetninger,

12 En fjerdedel har (hatt) andre yrker, men har på fritid tatt opp igjen den kunnskapene fedre og bestefedre hadde. Det er tydelig at gammel kunnskap føres videre inn i og tilpasses moderne produksjonsbedrifter. Det at man tar vare på den gamle kunnskapen synes å heve kvaliteten, det gjør det ferdige produktet unikt og ikke minst meget salgbart både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet. Vise likhet og ulikhet i metodene hvordan matemnet ble behandlet, da i all hovedsak de fete fiskeslagene: hovedsakelig laks og sild, men óg makrell, samt magre fiskeslag som torsk. 1. Laks Oppdrettslaks - villaks Fersk - speket - dypfryst med slo, rundrenset, filetert Modning: - bløgget - sløyd / usløyd - filetering - stryke filetsidene med fiskeblod Salte/ sukkersalte/ sukre/ krydre - tørrsalting/saltlake - utvanning - tørke inne/ute før og/el. etter røyking Røyking: varm og kaldrøyk 2. Sild Behandles ulikt alt etter hva sluttproduktet skal bli: Nubbe-, speke-, krydder- el. Røykesild: hardrøyk, gullrøyk, sølvrøyk Modningsprosess, morlake og filetering 3. Makrell Behandles ulikt alt etter hva sluttproduktet skal bli: speket, røykt, krydder- splitmakrell Behandlingsmetoder: skarpsalting, sukkersalting, rundsalting, tørrsalting, saltlake, utvanning, flolegging og filetering, morlake og modningsprosess Røyking: Varm og kaldrøyk 4. Torsk og lyr - de magrere fiskeslagen Behandles ulikt alt etter hva sluttproduktet skal bli : røykt, saltet, klippet Rundrenset, filetering -ryggbeinet - bloddotter Skarpsalting, sukkersalting, tørrsalting, lake, utvanning, tørking, røyking

13 Hva gir god kvalitet tid ferskhet - rigor mortis og post rigor mortis - graden av blod og slim modning - bløgging sløying / ikke sløying - skylling i vann salt sukker - tørking - før og etter røyking bål og brensel - temperatur - fuktighet - avstand matemnet og bål Røykhusene og deres utforming: Materialet det er bygget av, mål, ventilasjon, avstand fra bål til matemne, henge matemnet eller legge på rister, røyke en eller flere fiskesort av gangen temperaturer varmrøyk - kaldrøyk Bålet Brensel: løvtre, barnål, einer eller torv Oppbygging og pakking, på støpt gulv eller i jernkar Oppfyring med avis, parafin eller rødsprit METODE I løpet av innsamlingsarbeidet hadde vi flere møter med oppdragsgiverne og vi studerte bygdebøker og bøker om tradisjonsmat og røykemetoder. Vi var også samtidig i kontakt med fagpersoner både ved universitet, bygdemuseer og industribedrifter. Det som følger nedenfor er bare en kort beskrivelse av metoden vi har brukt og rommer ingen drøfting av begrep og problemstillinger. Det var ikke en dal av mandatet vårt. Kildegrunnlaget

14 Dette gamle kartet illustrerer det området i Øygarden hvor vi har drevet vårt feltarbeid. Det illustrerer samtidig hvorfor kontakten mellom de enkelte bygdene den gang var forskjellig fra det den er i dag med broer og moderne kommunikasjonsmidler. Som eksempel kan vi nevne at handelsstedet på Hernar var nærmere Hellesøy enn de sentra som nå ligger bare 20 min. unna med bil. Våre kilder er som nevnt over i hovedsak eldre menneskers kunnskap, og med få unntak menn i aldersgruppen 75-85år. Vi har intervjuet 21 tradisjonsbærere som har vært knyttet til primærnæringen, men også ansatte ved industribedrifter. To av våre informanter var sentrale personligheter på fisketorget i Bergen, og kan sies å ha vært med å starte tradisjonen for å røyke fisk kommersielt. De er bærere av enestående kunnskap på sitt felt og har oversikt over miljøet. Vi fikk for eksempel svar på spørsmål om hvem i Øygarden som røykte for salg på denne tiden, og dermed fikk vi en bedre oversikt over vårt kildegrunnlag. Når det gjelder moderne industriproduksjon, har vi foruten selve framstillingsmåten også vært interessert i sikringen av kvalitetskriterier sett på bakgrunn av den gamle kunnskapen. Noen av industribedriftene er nå nedlagt, men fremdeles lever noen informanter som har gitt oss verdifull kunnskap om sitt håndverk. Mye er skrevet om fiske, fiskebåter og kapitalisering av fiskerinæringen, lite om konservering og tilberedning av fisk. Med ett unntak, finnes det ingen sammenhengende framstilling av gamle røykemetoder for å konservere fisk, heller ikke noe om geografiske variasjoner. Vårt spinkle materiale synes for eksempel å peke mot et indre og ytre belte når det gjelder røykemetoder. Røyketradisjoner - et indre og et ytre belte I ytre strøk - Øygarden kommune - kom røykingen sent i gang, og med noen få unntak er det liten eller ingen tradisjon den bygger på; noe som nok helst finner sin årsak i omgivelsene og da særlig i vegetasjonen, men og i klima. I indre strøk- inne i fjordarmer og videre - synes eldhuskulturen å ha en lang tradisjon, det gjelder røyking av både kjøtt og fisk. Vi mener at det finnes et indre og et ytre belte. Videre synes det å være vesentlige forskjeller i røykemetoder og konservering av laks fra Øygarden kommune til Nordvestlandet og Bremanger, for eksempel når det gjelder speking av laks og blodstryking.

15 Intervjumetoder I utgangspunktet vurderte vi om vi skulle bruke strukturert eller ustrukturerte intervju, eller begge deler. Det ble imidlertid bare et teoretisk spørsmål fordi vårt første møte med tradisjonsbærerne avgjorde spørsmålet. I all hovedsak sto vi overfor mennesker med en meget god hukommelse, de var veltalende og kunne yrket sitt fra A til Å og de hadde lyst til og glede av å fortelle. Vår oppgave ble å holde en generaltråd i intervjuet, stille spørsmål som ledet tilbake til tema, lytte og fange opp det som ikke ble sagt eller ble tatt for gitt at vi hadde kunnskap om. På forhånd hadde vi forberedt oss så godt vi kunne i litteraturen, slik at vi hadde en liste på ca 20 utarbeidede spørsmål i bakhånd. Listen med spørsmål viser hvordan vi hadde forberedt oss til de første intervjuene, vi var óg inne på tanken å sende dem til flere ressurspersoner som vi ikke rakk å intervjue. Raskt fant vi at dette var uhensiktsmessig og ville stoppe enhver samtale, informasjonen ville bli utilstrekkelig. Menneskene vi møtte hadde sin egen rytme, den måtte vi respektere samtidig som den ble en ledesnor for hvordan de enkelte samtalene utviklet seg. Spørsmålene vi utarbeidet må sees på som et uttrykk for vår uvitenhet, men samtidig utkrystalliserte noen av spørsmålene seg til en slags bevisst underliggende rettesnor for hva vi ønsket å få fram. Nedenfor følger en gjengivelse av disse spørsmålene: Hvor lenge har du bodd her? Hvem var læremester? Hvor kom fisken fra? Når kom den? Hvordan ble den oppbevart før den ble prekevert? Fiskeslag? Hvor stor produksjon? For salg? Hvor mange fisk ble røykt pr. dag? Hvor fersk måtte fisken være? Hva slags fisk ble kassert? Hvordan ble fisken sløyet? Grep? Hvordan ble fisken saltet? inn til ryggbenet og på sidene?

16 Ble fisken lagt i saltlake? Hvem kjøpte fisken? Var det mann eller kvinne i familien som tok hånd om røykingen? I tilfelle kvinnen hadde mannen annet arbeid? Hadde røykeren status i samfunnet? Hvor ble fisken hengt til tørk? før eller etter røykeprosessen eller begge deler? Ble saltet skylt av før røyking? Når ble ovnen tent? hva slags materiale ble brukt? Ble det kastet vann på glørne? Hva var kjennetegnet på at røykingen kunne begynne? Hvordan måle temperaturen? Hvordan ble matemnet opphengt? Hvor lenge foregikk selve røykingen? Hva skjedde etterpå? tørking? Når var fisken klar til bruk? Hva slags røykeinnretning? Hvor stor avstand fra glødesone til matemne? Eventuelle kjennetegn på røykens kvalitet? Hva med fuktigheten i røyken, har det stor betydning for kvaliteten; holdbarhet eller aroma? Hva er forskjellene på kaldrøyking og varmrøyking? Observasjon Våre informanter ga oss sin kunnskap med glede, og de satte pris på vår tilstedeværelse og interesse. På spørsmål om de kunne vise oss hvordan fisken ble sløyet og prekevert; tørket og saltet før selve røykingen, eller hvordan bålet ble pakket med flis og spon og deretter tent opp, var de bare positive. Vi var ikke bare observerende, men også aktivt deltakende både i prosessen å hente fram kunnskap og i den praktiske utøvelsen; vi sløyet fisken under overoppsyn av tradisjonsbærer, og vi pakket og tente bålet. Derimot var det vanskelig å få presise mål, det gjaldt så vel salt-, sukkermengde som temperaturer

17 Ein tek da på rusen.. (Ragna Vik 4. febr. 2000) Bare for 5-6 år siden ville vi hatt større mulighet til å gå inn i selve prosessen sammen med tradisjonsbærerne. Mange av dem utøvet håndverket til de var langt over 80 år. I dag er de for gamle til det, og redskap og røykehus er gjerne revet eller ødelagt av vær og vind. Bildematerialet viser det. Hjelpemidler Først og fremst har vi valgt å bruke blokk og blyant i intervjusituasjonen. Vi vurderte kassettspiller fordi det ville lette arbeidet når intervjuet skulle skrives ut og det ville gi intervjuet et høyt presisjonsnivå, men intervjuobjektene var lite begeistret for innretningen, og vi valgte å legge den bort til fordel for blokk og blyant. Samtalen ble derfor vårt viktigste hjelpemiddel. Vi noterte begge under intervjuet, og skrev det ut sammen like etter intervjuet var foretatt for å huske best mulig. Etter hvert som vi ble mer og mer kjent med emnet, syntes vi det fungerte tilfredstillende, at begge tok notater var jo også et dobbel garanti. Alle informanter har fått tilsendt kopi av intervjuet, noen har kommet tilbake med korrigeringer, skriftlig og muntlig. Vi brukte kameraet ivrig og det har resultert i mange bilder. En informant, Anton Toska som fører videre tradisjonen fra Martin Hjelpe, sa seg villig til videoopptak, for å vise hvordan svigerfaren hans prekeverte fisk; sløyet, fileterte saltet og røykte. (ref. video ved Atle-Ove Martinussen, mai 2000). Dialogen Dialogen var det viktigste redskapet vårt i denne kartleggingen av en kunnskap som er håndbåren, som man ikke satte ord på, og som i liten grad er i bruk i dag. For den dialogen du er i påvirker deg og samtalepartneren til å reflektere over det som blir sagt, og det det blir spurt om, og over handling. Informanten må nå sette ord på den handlingen som ble utført, det som var en selvfølge i selve handlingsforløpet må nå forklares og utdypes. Vi har så lett for å tro at det en selv kan er allemannseie, mens sannheten er snarere tvert om. Dialogen bedre enn noe annet avdekker dette. Og dialogen viser dokumentator videre vei i samtalen. Lag på lag avdekkes ny kunnskap og lag på lag avdekkes nye spørsmål som må stilles. Dialogen kan best sammenlignes med en generator som omskaper en kraft til en annen.

18 To ganger er informantenes ektefeller til stede under samtalene. De gir uttrykk for at det er interessant å høre ektemannen fortelle fra arbeidet sitt, dette er noe som man aldri snakket om tidligere, for slik var det bare. Å sette ord på og bli bevisst egen håndbåren kunnskap Gjennom en samtale med fortelling, spørsmål og svar, nye oppklarende spørsmål og svar, ble informanten bevisst - skritt for skritt - den viten han hadde, han måtte sette ord på en kunnskap som vi må kunne kalle vært taus i den forstand at det meste ble overført ved å kopiere håndlag, det er en kunnskap som har vært håndbåren gjennom generasjoner; fra besteforeldre til barnebarn, fra foreldre til barn, fra eldre til yngre, fra formannen til den unge gutten. Johannes Eliassen var ingen lærling, - det fantes ingen formell utdannelse og læretid i dette yrket -, det hadde heller ikke de andre personene vi intervjuet, de ble som Eliassen sier det - satt til å utføre ulike arbeidsoppgaver og..du tok kunnskapen etter hvert som den kom, (Eliassen 9/2-00) Denne kunnskapen kan ingen lese seg til, den læres gjennom handling, og handlingen blir så dypt festet i den som utfører den at mange detaljer blir siden tatt for gitt kunnskap. Kunnskapen bæres videre gjennom selve gjerningen til neste generasjon og hver generasjon utvikler gjerne sitt særpreg og litt nye måter. Når denne kunnskapen skal gjøres om til ord, ser fagmannen at det han tar for gitt, ikke er gitt, han reflekterer og ser at mye som ikke sies, men er tatt for gitt, egentlig er viktig informasjon. Men det er bare gjennom samtalen, dialogen, at man kan blir oppmerksom på dette forholdet. For hver utdypende runde ser han behovet for å bringe fram flere detaljer, mer kunnskap, og han blir seg bevisst mye av sin egen kunnskaper. Informanten ser verdien i en samtalepartner som er aktiv og på en måte genererer kunnskapen hans. I prosessen endrer dialogen seg, informasjonene ble mer detaljerte og ny vesentlig informasjon kom fram. Det øker vår viten om emnet vi arbeider med på to plan, det gjelder selve kunnskapen og det gjelder vår viten om dette dialektiske forholdet; og gradvis tar du den helheten opp i deg. Vi vet noe om dette fra studier og fra veiledning av studenter, og vi har nå lært ytterligere noe om forholdet mellom påstandskunnskap og erfaringskunnskap.

19 Håndbåren kunnskap For den håndbårne kunnskapen gjelder det samme..du tok kunnskapen etter hvert som den kom, men det er klart at den ene bygget videre på den andre. Det er erfaringskunnskap, du lærer og forstår hvorfor; ny viten speiles i gammel kunnen. Det finnes psykologer og pedagoger som har teorier om det må finnes en slags stillasbygging i en læreprosess, man gjør en arbeidsoppgave innenfor en trygg ramme, etter en stund trenger man ikke den trygge rammen og kan gå videre alene. Håndbåren kunnskap overføres innenfor slike trygge rammer; der er hele tiden er en med erfaring til stede, vi kan gjerne si at det foregikk en modell-læring, en læring som korrigerer for at man skal kunne komme videre; læregutten blir først satt til de enkle arbeidsoperasjonene, han kopierer håndlaget, blikket og vurderingene, skritt for skritt bæres tradisjonen videre, men det er viktig å understreke det mange av våre informanter hevder: du blir aldri skikkelig utlært i dette yrket. Tradisjon Hva menes med tradisjon i den sammenhengen vi har arbeidet? Er tradisjon en repetitiv handling, - en automatisk rituell overføring av kunnskap - eller er tradisjon en revolusjon, og her bruker vi begrepet slik vi har oppfattet at etnologer vil bruke det; - en repetisjon som bærer med seg gamle handlingsmønstre inn i en ny tid og tilpasser dem til den nye tiden? En av de ansatte på Fossen A/S Osterøy sa det slik: Det er samme tradisjon, men tilpasset nye forhold og moderne produksjon Han hadde selv deltatt som barn da far og bestefar røykte fisk. For oss blir da tradisjon en revolusjon, og da blir tradisjonsoverføringen en del av en kultur - en foredling og forfining av det gamle? Kunnen og viten I utgangspunktet hadde vi liten eller ingen kunnskap om røyking, vi kjente Astri Riddervolds magistergrad, men den var for oss viten og ikke kunnskap, den mangelen på kunnskap, på innsikt i det vi skulle kartlegge ble vår svakhet og styrke. For i intervjusituasjonen måtte vi spørre for å forsikre oss om at vi hadde forstått, når informanten måtte gjenta og utdype, oppdaget han at han hadde hoppet over viktige detaljer, dette han trodde var gitt.

20 Vi måtte få alt i detalj spørre på nytt og få presisert og utdypet. Gradvis blir en taus kunnskap til en artikulert kunnskap gjennom intervjuer. Den praktiske yrkesteori Måten vi arbeidet på kan best forklares gjennom Lars Løvlies modell av praktisk yrkesteori som her er fritt brukt og tilpasset vårt arbeid. Den kan dessuten gi leseren noen tanker om kritisk lesing. Tradisjonsbæreren Dokumentator/intervjueren Utfører selve handlingen Vet at kunnskapen er taus Representerer en håndbåren kunnskap basert andres og utviklet på egen erfaring Kan i begrenset omfang sette ord på kunnskapen gjennom observasjon og spørsmål for ham er det viktig å vite noe om hvordan du observerer, og hvordan du stiller spørsmål Erfaringsverden Holdninger til kunnskap, Etiske premisser som religion og livssyn, som igjen vil være uuttalt, men legge grunnlaget for videreformidlingen Erfaringsverden og referanserammer legger premisser for hvordan informasjon oppfattes og tolkes. Til grunn for handlingene som er observerbare, ligger en rekke ubevisste holdninger som bygger på etikk og økonomiske forhold, de er gjerne vanskelig å se, men man skal vite at de eksisterer og legger føringer for mye av det som kommer til utrykk både artikulert og i handling.

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film Konserv I dag handler røyking, salting og graving av fisk kun om smak. Men før dypfryseren ble vanlig, måtte maten konserveres for å at man skulle ha mat på de tidene den ikke var mulig å få tak i fersk.

Detaljer

Røyking og speking til hjemmebruk. Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser

Røyking og speking til hjemmebruk. Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser Røyking og speking til hjemmebruk Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser Anbefalt li9eratur, eller bruk ne9et. Kaldrøyking Temperatur mellom 15 og 30 grader på røken. Gamle metoder krevde

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

GODT RÅSTOFF GIR PERFEKT PRODUKT

GODT RÅSTOFF GIR PERFEKT PRODUKT HVIS DU KUNNE VELGE: Hva ville du ha valgt? Valget er faktisk ditt du som jobber på havet med å bringe fisken til lands, du som tar imot og sorterer råstoffet, som tilvirker, og som vurderer det ferdige

Detaljer

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp!

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Tekst: Bjørn Godal Foto: Maria Almli Bål til matlaging For å få et godt matlagingsbål trenger du god ved. Finkløyvd eller relativt tynn, tørr ved gjør at

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid «MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid Kort om Bråtveit natur og kulturbarnehage Privat barnehage med plass til 36 barn Organisert i

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Sildaprosjektet - Øygarden Ungdomsskule

Sildaprosjektet - Øygarden Ungdomsskule Sildaprosjektet - Øygarden Ungdomsskule Eit prosjekt om sild Dette prosjektet kom i gang ved eit besøk på Kystmuseet i Ovågen. Det var 8. klasse som var på omvisning, og på museet var det tønner og tørka

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Røyking av kjøtt og fisk

Røyking av kjøtt og fisk Røyking av kjøtt og fisk Mat på Mære 2006 Kurssted: Steinkjer vgs 16.03.06. 11Kursansvarlig: Arne Bratberg Produkter som tradisjonelt har blitt røyka? Spekekjøtt Spekepølse Røkt kokt skinke Hamburgerrygg

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Sjyvotten AVERØY HUSFLIDSLAG 2015

Sjyvotten AVERØY HUSFLIDSLAG 2015 Sjyvotten AVERØY HUSFLIDSLAG 2015 Sjøvotter var lenge en viktig del av arbeidsklærne til fiskerne langs hele kysten i Norge. Sjøvottene var laget av ull og beskyttet hendene mot vann og kulde, fisk og

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Søker er

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

katrine kalleklev MIDDEL MOT MELANKOLI poesi - fotografi

katrine kalleklev MIDDEL MOT MELANKOLI poesi - fotografi katrine kalleklev MIDDEL MOT MELANKOLI poesi - fotografi katrine kalleklev MIDDEL MOT MELANKOLI poesi - fotografi Katrine Kalleklev 2015 Det er altfor mange trær 4 5 Jeg samler knapper og glansbilder

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Å finne ut ved å snakke sammen

Å finne ut ved å snakke sammen Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12 Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge Animalia: Lede og delta i prosessen for å søke om beskyttelse

Detaljer

Johns Quijote Værmelding for fattigfolk

Johns Quijote Værmelding for fattigfolk booklet_ny.dok 07.04.03 17:59 Side 1 MILDT OG FINT Mildt og fint, ingen motsats i sikte. Bare mildt og fint. Mildt og fint for meg, jeg bare fikk det - mildt og fint. Flotte folk, hvor enn jeg så. Du Verden

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle slags fisk og krepsdyr, bløtdyr og andre virvelløse dyr som lever i vann,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Bil dører. Låsesylindere.

Bil dører. Låsesylindere. Sikkerhet. Ved snakk om bobil og sikkerhet kan man tenke på så meget. Vi har mange lover og regler og forholde oss til, men det med tyveri er kanskje det de fleste tenker på. For en viktig ting for mange

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Så ta da mine hender og før meg frem

Så ta da mine hender og før meg frem Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 NILS-ØIVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 til Elvira 1 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye å tenke på i det siste. Så mye å tenke på at han ikke har orket å stå opp. Bare ligget i senga.

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

styring av salteprosessen

styring av salteprosessen Høyere utbytte ved mer optimal styring av salteprosessen Per Magne Walde og Ingebrigt Bjørkevoll Møreforsking Marin, Ålesund Saltfisk/klippfisk seminar Saltfisk/klippfisk seminar Tromsø, 27. Oktober 2010

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer