Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende"

Transkript

1 Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende

2 Heftets tittel: Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende Utgitt: Juli 2012 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2011 Helsedirektoratet Avdeling for lokalt folkehelsearbeid Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Grafisk design og trykk: Foto: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-0327 Ellen Katrine Kallander Laila Brodal Hilde Kibsgård Andvord Grafisk AS Colourbox MILJØMERKET TRYKKSAK

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste på oppdrag fra Helsedirektoratet, og gir en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter i forbindelse med satsingen for barn som pårørende. Helsedirektoratet mottok oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2010 og ga det videre til Nasjonalt kompetansesenter for barn som pårørende BarnsBeste, med den begrunnelse at departementet ønsker å få en oversikt over hvilke tiltak som er igangsatt, hvordan avsatte tiltaksmidler har blitt benyttet, og hva som er oppnådd med hvilke virkemidler. Oversikten omfatter tiltaksperioden og innbefatter både tiltak finansiert av Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Noen av tiltakene som er iverksatt av Helsedirektoratet, har vært gjort i samarbeid med Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Oversikten omfatter ikke de tiltak og prosjekter som er iverksatt av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). For å kunne utarbeide denne rapporten, har vi henvendt oss med en spørreskjemaundersøkelse til prosjektlederne i de ulike tiltakene. For å utdype svarene i spørreskjemaundersøkelsen har vi også vært i direkte kontakt med de fleste prosjektlederne, og alle har gitt oss supplerende informasjon. De har vektlagt utfordringer når det gjelder implementering av tiltak, og det å rekruttere pårørende barn og unge. Tusen takk til dem for alle tilbakemeldinger underveis i dette arbeidet, og til alle som har tatt seg tid til å svare på et omfattende spørreskjema. En takk også til førsteamanuensis Trine Klette ved Høyskolen Diakonova, som veiledet Hilde Kibsgård, førstekonsulent, Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning, NTNU, i oppstarten av dette arbeidet, og til avdelingsleder og professor Torleif Ruud ved Akershus universitetssykehus Forsknings og utvikling, Psykisk helsevern, som har veiledet Ellen Katrine Kallander. Takk til seniorrådgiver Haldor Husby ved Forskningssenteret Akershus universitetssykehus, som har lagt inn spørreskjema elektronisk i SPSS, og Ketil Eikeland ved SPSS NORGE, som har bistått med dataanalysen. Sist, men ikke minst, takk til konsulent Laila Brodal ved Barneverntiltak (privat konsulentfirma), som har forfattet tiltaks - beskrivelsene i kapittel 4; kapitlet med oversikt over igangsatte prosjekter i satsingsperioden Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste har ivaretatt den redaksjonelle bearbeidingen og kvalitetssikringen av rapporten, i tillegg til omtalen av BarnsBeste. Takk til hver og en i BarnsBeste som har bidratt i hele arbeidsprosessen med denne oversikten. Da denne spørreundersøkelsen fant sted, var det ett år siden endringen av helsepersonellovens 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, trådte i kraft. Det er enda for tidlig å uttale seg om regjeringens målsetting om et nasjonalt likeverdig tilbud til barn som pårørende blir innfridd. Omfanget av tiltak og prosjekter har utvilsomt økt betydelig i perioden , men det gjenstår et langsiktig nasjonalt, systematisk arbeid i helse - regionenes spesialisthelsetjeneste, og spesielt i kommunene, dersom målsettingene med satsingen skal innfris. Akershus, desember 2011 Prosjektleder Ellen Katrine Kallander, stipendiat ved Akershus universitetssykehus Forskning og Utvikling, Psykisk helsevern 1

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag 6 1. Innledning Problemstillinger Oppdragsforståelse og avgrensninger Avsluttede og pågående prosjekter Begrepsavklaring Hva slags tiltak er igangsatt i løpet av satsningsperioden? Hvordan har avsatte satsingsmidler blitt benyttet? Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? Utvidelse av oppdraget Begrepet barn som pårørende Rapportens oppbygning Barn som pårørende fagfeltet og satsingen Fagfeltet barn som pårørende Regjeringens satsing for barn som pårørende Informasjonsinnhenting og utvalg Informasjonsinnhenting Spørreskjemaundersøkelsen Utvalg Oversikt over prosjekter igangsatt i satsingsperioden Prosjekter med midler tildelt av Helse- og omsorgsdepartementet Prosjekter tildelt midler i satsingsperioden Prosjekter tildelt midler i hele satsingsperioden Prosjekter i de regionale helseforetakene med bevilgede midler til 2009 til forberedelse av endringene i helsepersonelloven RHF Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst Prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Prosjekter i regi av Helsedirektoratet Prosjekter i regi av andre aktører 49 2

5 4.4 Prosjekter med midler utlyst av Helsedirektoratet Prosjekter i Helseforetakene Prosjekter i kommunene Prosjekter i regi av frivillige organisasjoner og stiftelser Resultater av spørreundersøkelsen Tiltak igangsatt i løpet av satsingsperioden Tiltak igangsatt for barn som pårørende Lokalisering av prosjektenes tiltak Målgruppe for prosjektenes tiltak Hvilke aldersgrupper prosjektenes tiltak retter seg mot I hvilken grad tiltakene har kommet barn som pårørende til nytte Hvordan avsatte midler har blitt benyttet Hvordan avsatte midler har blitt benyttet i prosjektene Finansiering av prosjektene i satsingsperioden Finansiering av prosjektene ut ifra lokalisering Hva som er oppnådd og med hvilke virkemidler Tiltak for å identifisere barns behov som pårørende Hvilke instanser henviser/rekrutterer barn som pårørende til tiltaket Tidligere hjelp som følge av tiltaket Barns behov for veiledning og hjelp over tid gjennom et familiemedlems sykdomsforløp Erfaringsutveksling, veiledning og kompetanseheving Øke forskningsaktiviteten Samarbeid med andre instanser Barn som pårørende med belastende omsorgsoppgaver Brukermedvirkning og brukertilfredshet Oppsummering Hovedfunn Tidligere og langsiktig hjelp gjennom tiltak rettet mot tidlig intervensjon for barn opp til skolealder er særlig styrket Kompetansehevende og administrative tiltak i spesialisthelsetjenesten for å identifisere barn som pårørende er styrket Utfordringer knyttet til tiltak som skal komme barn som pårørende direkte til gode Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? 129 Referanser 131 3

6 Figurliste Kapittel 1 Figur 1 Organisatorisk oversikt over satsingen for barn som pårørende 11 Kapittel 3 Figur 3.1 Informasjonsinnhenting 20 Figur 3.3 Svarprosent fordelt etter type organisasjon 23 Kapittel 4 Figur 4 Organisatorisk oversikt over igangsatte prosjekter i satsingsperioden Kapittel 5 Figur Antall tiltak igangsatt i prosjektene 94 Figur Type tiltak igangsatt for barn som pårørende 94 Figur Lokalisering av prosjektenes tiltak (prosent) 96 Figur Målgruppe for prosjektenes tiltak i spesialisthelsetjenesten 97 Figur Målgruppene for prosjektenes tiltak i kommunene 98 Figur Målgruppene for prosjektenes tiltak i de frivillige organisasjonene 98 Figur Hvilke aldersgrupper prosjektenes tiltak retter seg mot (antall) (N= 46) 99 Figur I hvilken grad tiltakene har kommet barn som pårørende til nytte 100 Figur Hvordan avsatte midler har blitt benyttet i prosjektene 101 Figur Finansiering av prosjektene i satsingsperioden Figur Finansiering av prosjektene ut fra lokalisering 102 Figur Tiltak i spesialisthelsetjenesten for å identifisere barns behov som pårørende 104 Figur Tiltak i kommunene for å identifisere barns behov som pårørende 105 Figur Tiltak i de frivillige organisasjonene for å identifisere barns behov som pårørende 105 Figur Hvilke instanser henviser/rekrutterer barn som pårørende til tiltaket? 106 Figur Tidligere hjelp som følge av tiltaket 107 Figur Barns behov for veiledning og hjelp gjennom et familiemedlems sykdomsforløp 108 Figur I hvilken grad tiltaket har styrket erfaringsutveksling, veiledning og kompetanseheving i tjenstene 109 Figur Økt forskningsbasert kunnskap om barn som pårørende 110 Figur Figur Figur Spesialisthelsetjenestens samarbeid med andre instanser om barn som pårørendes behov for informasjon 111 Spesialisthelsetjenestens samarbeid med andre instanser om barn som pårørendes behov for nødvendig oppfølging 112 Kommunenes samarbeid med andre instanser om barn som pårørendes behov for informasjon 113 4

7 Figur Figur Figur Figur Figur Figur Figur Figur Figur Kommunens samarbeid med andre instanser om barn som pårørendes behov for nødvendig oppfølging 114 Tiltak i spesialisthelsetjenesten for å forebygge at barn blir pårørende med belastende omsorgsoppgaver 115 Tiltak i kommunene for å forebygge at barn blir pårørende med belastende omsorgsoppgaver 116 Hvordan identifiserer spesialisthelsetjenesten barn som pårørende med belastende omsorgsoppgaver? 117 Hvordan identifiserer kommunene barn som pårørende med belastende omsorgsoppgaver? 118 Spesialisthelsetjenestens samarbeid med andre instanser for å forebygge at barn blir pårørende med belastende omsorgsoppgaver 119 Kommunenes samarbeid med andre instanser for å forebygge at barn blir pårørende med belastende omsorgsoppgaver 119 Der belastende omsorgsoppgaver blir identifisert, hvilken hjelp får barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten? 120 Der belastende omsorgsoppgaver blir identifisert, hvilken hjelp får barn som pårørende i kommunene? 121 Figur Brukermedvirkning og måling av brukertilfredshet i spesialisthelsetjenesten 122 Figur Brukermedvirkning og måling av brukertilfredshet i kommunene 123 Figur Brukermedvirkning og måling av brukertilfredshet i de frivillige organisasjonene 124 5

8 Sammendrag Denne rapporten gir en oversikt over Helseog omsorgsdepartementets igangsatte prosjekter med tiltak for barn som pårørende, i satsings perioden Det presenteres en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter, hvordan bevilgende midler har blitt benyttet, og hva som er oppnådd med hvilke virkemidler. Grunnlagsmaterialet er basert på foreliggende informasjon fra i alt 106 ulike prosjekter. Resultatene rapporteres med basis i hvordan de enkelte prosjektlederne vurderer prosjektene gjennom besvarelse av en spørre - undersøkelse. Regjeringens satsing for barn som pårørende er delt i to parallelle og gjensidig supplerende prosesser mellom Helse- og omsorgsdeparte mentet (HOD) og Barne- likestillings - departementet (BLD). Satsingen startet opp i 2007 med tiltak for barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre, og ble utvidet til å omfatte barn som pårørende generelt i Andre parallelle og supplerende satsinger hvor det utvikles tiltak for barn av rusavhengige foreldre, er HODs Opptrappingsplan for rusfeltet, og Helsedirektoratets nasjonale satsing Tidlig intervensjon på rusområdet. Denne rapporten er avgrenset til prosjekter med midler tildelt av HOD og Helsedirektoratet, bevilget over statsbudsjettet som et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom, St.prp. nr. 1 ( ). Prosjektene har blitt tildelt prosjektmidler etter fire ulike ordninger: 1. Den første ordningen er tildeling fra Helseog omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene ble i 2007 invitert til å søke om midler til prosjekter for tiltak til barn av rusavhengige og psykisk syke foreldre. Helse- og omsorgsdepartementet initierte også enkelt prosjekter direkte, med oppfølging av helseforetakene. Det er 14 prosjekter i ordningen. 2. Den andre ordningen er prosjekter med midler tildelt regionale helseforetak i 2009 i forbindelse med lovendringen i Det er 9 prosjekter i denne ordningen. Prosjektene følges opp av helseforetakene. 3. Den tredje ordningen er Helse- og omsorgsdepartementets direkte initierte prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet. Det er 8 prosjekter i denne ordningen. 4. Den fjerde ordningen er Helsedirektoratets årlige utlysning av prosjektmidler rettet mot tiltak som kommer barn som pårørende direkte til gode. Til sammen har 78 prosjekter blitt tildelt midler innenfor denne ordningen. Satsingens tre retninger Satsingen har hatt to hovedmål: Gi barna tidlig og langsiktig hjelp. Styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene. Datagrunnlaget i denne undersøkelsen er omfattende og er derfor avgrenset til å utdype noen hovedfunn. Innenfor oppdragets rammer har vi verken mandat eller tilstrekkelig informasjon til å foreta en inngående vurdering av de enkelte tiltakene. Hovedfunnene viser at satsingen i praksis kan deles inn i tre retninger: Tidligere og langsiktig hjelp gjennom tiltak rettet mot tidlig intervensjon. Kompetansehevende og administrative tiltak 6

9 i spesialisthelsetjenesten for å identifisere barn som pårørende. Tiltak som kommer barna direkte til gode. Hovedfunn Tidligere og langsiktig hjelp gjennom tiltak rettet mot tidlig intervensjon for barn opp til skolealder er særlig styrket Det synes å ha vært en bevisst styring mot tiltak for tidlig intervensjon rettet mot rusavhengige gravide og foreldre med småbarn, med oppfølging frem til skolealder. Tiltak som kan nevnes, er forskning, fagnettverk, kompetanse - heving gjennom opplæringsprogram, utvikling av egen nettside for kartleggingsverktøy, opplæring og implementering av kartleggings - verktøy, og lavterskeltiltak for identifisering og oppfølging. Tiltak for barn i familier med rusproblematikk synes å ha blitt særlig styrket regionalt gjennom regjeringens satsing for barn som pårørende (HOD og BLD) og parallelle og supplerende satsinger som Opptrappingsplan for rusfeltet og Helsedirektoratets Tidlig intervensjon på rusområdet. Kompetansehevende og administrative tiltak i spesialisthelsetjenesten for å identifisere barn som pårørende er styrket Den andre retningen har ikke vært like styrt, men det har i løpet av satsingsperioden blitt utført et omfattende arbeid i flere av landets helseforetak for å utarbeide prosedyrer, rutiner og opplæring av barneansvarlig personell. Det er også flere metodeutviklingsprosjekter med tiltak for familiesamtaler med barn. Der avsatte midler har blitt benyttet til stillinger som regionale koordinatorer i helseregionene eller koordinatorer for barneansvarlige i helse - foretakene, er det utført et betydelig arbeid. Dette arbeidet, som inkluderer implementering av lovendringen, innbefatter utvikling av prosedyrer og rutiner, tiltak for å identifisere barns behov, etablering av samhandling med kommunene for videre oppfølging av barna og opplæring av barneansvarlige. Prioritering av bevilgede midler til denne type stillinger ser ut til å være suksesskriteriet for et helt nødvendig kompetansehevende og administrativt arbeid i spesialisthelsetjenesten. Utfordringer knyttet til tiltak som skal komme barn som pårørende direkte til gode På tross av omfanget av prosjekter som skal komme barn som pårørende direkte til gode, er det et noe begrenset antall barn og unge som har benyttet tiltakene i disse prosjektene. Prosjektene er basert på utlyste midler, kunngjort av Helsedirektoratet årlig i satsings - perioden. Det vurderes at det kan være en diskrepans mellom føringene for tildeling av Helsedirektoratets utlyste midler og behovet i kommunene. Kommunene har ofte behov for å etablere metoder og rutiner for å kunne identifisere barn i kommunens helsetjenester, samarbeidsstrukturer mellom instanser på ulike nivåer og en helhetlig tiltakskjede for å komme i posisjon til å identifisere barn og unge. Nyetablerte eller «premature» tiltak i kommunene og i de frivillige organisasjonene viser seg ofte å ha vansker med å rekruttere barn som pårørende. Resultatet blir iblant at målgruppen for tiltakene eller tiltakene i seg selv endres eller ikke kommer i gang, eller at prosjektene avsluttes. Tiltakene i kommunene og i de frivillige organisasjonene har i noe mindre grad enn i spesialisthelsetjenesten kommet barn som pårørende til nytte. Det vil her bli pekt på noen punkter som det er knyttet utfordringer til: Manglende samhandling om barn som pårørende Spesialisthelsetjenestens behandlere, barne - ansvarliges og fastlegenes samhandling med kommunene for oppfølging av barn som pårørende er relativt begrenset. Behandlerne, de barneansvarlige og fastlegene henviser/ rekrutterer i liten grad barn som pårørende til tiltak, for eksempel gruppetilbud, i kommunene. I den grad det samhandles, er det primært med barnevernet. Troen på barnevernet som primærtiltak for barn som pårørende Både kommunene og spesialisthelsetjenesten ser på barnevernet som den mest sentrale samarbeidsinstans for oppfølging av barnas behov for informasjon, oppfølging og avlastning der foreldrenes omsorgskapasitet og helse - tilstand er redusert grunnet alvorlig sykdom, 7

10 skade, psykisk lidelse eller rusavhengighet. Barn som pårørende med belastende omsorgs - oppgaver forstås primært som en barneverns - sak. I praksis viser det seg at disse barna får lite avlastning, og de følges i liten grad opp i henhold til Helsedirektoratets (2007) henvisning til muligheten for praktisk bistand i hjemmet gjennom hjemmebaserte tjenester. Begrenset langsiktig hjelp i kommunene for barn som pårørende mellom 7 og 18 år Tiltakene i kommunene sikrer i noen grad barns behov for veiledning og hjelp over tid gjennom et familiemedlems sykdomsforløp. Men behov for langsiktig hjelp sikres i mindre grad enn i spesialisthelsetjenesten. Det er i kommunene barna bor, og det er der deres hverdagsarena er. Det bør derfor også være kommunene, mer enn spesialisthelsetjenesten, som ivaretar behovet for veiledning og hjelp over tid. Begrenset grad av brukermedvirkning på systemnivå for barn som pårørende Satsingen for barn som pårørende og utvikling av tiltak som kan ivareta barn som pårørendes behov er i begrenset grad basert på bruker - medvirkning på systemnivå. Brukermedvirkning benyttes først og fremst under gjennomføring av tiltakene. Det er ressursbesparende å bruke barn og unges kunnskaper og synspunkter i planlegging og iverksetting av tiltak. Da får en bedre innsikt i hvorfor tiltak ikke blir brukt. Brukermedvirkning gir bedre tjenester og kvalitet, og tiltakene blir mer treffsikre når barn og unges ønsker og behov blir tatt hensyn til. Satsingen for barn som pårørende springer ut fra en satsing på barn av rusavhengige og/eller psykisk syke foreldre. Satsingen har endret seg underveis til også å omfatte barn med alvorlig somatisk syke eller skadde foreldre, men har i begrenset grad skiftet retning til en satsing for barn som pårørende generelt. Det har vært en stor innsats knyttet til tidlig intervensjon for oppfølging av barn frem til skolealder, mens den langsiktige oppfølgingen av pårørende skolebarn og ungdom er forholdsvis begrenset. Barn som pårørende bor og lever i kommunene, og ut fra funn i denne under søkelsen er det indikasjoner på at tiltakene som tilbys denne målgruppen kunne vært bedre koordinert. Det må imidlertid påpekes at konklusjonene som trekkes i denne rapporten i vesentlig grad er basert på en spørreundersøkelse foretatt i Derfor kan en del av de funnene som påpekes, allerede være fulgt opp av Helseog omsorgsdepartementet, som en del av departementets langsiktige strategi. 8

11 1 Innledning Rapporten gir en oversikt over 106 prosjekter 1 som har fått tildelt midler. Tiltak som var i gang allerede i 2005, er både videreført og videre - utviklet med prosjektmidler fra satsingen. Det er også utviklet en rekke nye tiltak. I tillegg har utlyste midler stimulert til prosjekter for utvikling av tiltak i spesialisthelsetjenesten, kommuner og frivillige organisasjoner. Satsingen for barn som pårørende er en lang - siktig satsing, noe som innebærer at det vil ta tid å fase inn alle satsingens mål og delmål. Det understrekes derfor at konklusjonene som trekkes i denne rapporten i vesentlig grad er basert på en spørreundersøkelse foretatt i 2010, og at rapporten ikke inneholder informa - sjon om Helse- og omsorgsdeparte mentets satsing for barn som pårørende etter at denne undersøkelsen ble foretatt. Ved utgangen av 2011 er derfor flere av de manglene som påpekes i denne rapporten, allerede fulgt opp og utbedret av Helse- og omsorgsdepartementet, som del av en lang - siktig strategi. 1.1 Problemstillinger Helsedirektoratet har bedt Nasjonalt kompetanse nettverk for barn som pårørende BarnsBeste om å utarbeide en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter. I tillegg ønsker oppdragsgiver at følgende problemstillinger belyses: Hva slags tiltak er igangsatt i løpet av satsingsperioden? Hvordan har avsatte satsingsmidler blitt benyttet? Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? 1.2 Oppdragsforståelse og avgrensninger Avsluttede og pågående prosjekter Satsingen startet opp som et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom i St.prp. nr. 1 ( ) med bakgrunn i Soria Moriaerklæringens kapittel 10, der det står: «Regjeringen vil sørge for at barn med psykisk syke foreldre og rusmiddelmisbrukende foreldre får oppfølging og hjelp.» Satsingen er delt mellom Barne- likestillings- og integrerings - departementet (BLD) og Helse- og omsorgs - departementet (HOD). Det har også vært samarbeidsprosjekter mellom ulike direktorater i opptrappingsplanen for rusfeltet og i satsingen for barn som pårørende. Mandatet er avgrenset til prosjekter med bevilgede midler i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom, St.prp. nr. 1 ( ) og HODs prosjekter og tiltak. Noen av prosjektene som er iverksatt av Helsedirektoratet, og tiltakene avledet av disse, har vært gjort i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Oversikten skal ifølge oppdragsbrevet ikke omfatte prosjekter iverksatt av BLD og Bufdir. Rapporten vil av den grunn ikke oppsummere 1) Kap. 4 Oversikt over prosjekter igangsatt i satsingsperioden viser 109 rammer med informasjon om prosjektene, men det er totalt 106 prosjekter. Tre av prosjektene er omtalt to ganger, først i kap , og så hver for seg i kap , kap og kap Grunnen er at de har fått tildelt midler fra to forskjellige tildelingsordninger for prosjektmidler. 9

12 prosjekter i regi av Bufdirs parallelle satsing Modellkommuneforsøket , som ser nærmere på arbeid med tiltak for barn i aldersgruppen 0-6 år med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre i 26 modellkommuner. I opptrappingsplanen for rusfeltet er det også prosjekter for utvikling av tiltak for barn med rusavhengige foreldre. Denne oversikten inkluderer ikke disse prosjektene. Videre er også Helsedirektoratets satsing Fra Bekymring til handling tidlig intervensjon på rusområdet , hvor barn i rusfamilier er et av delmålene i satsingen, utelatt. I rapporten omtales likevel enkelte prosjekter tilknyttet opptrappingsplanen for rusfeltet. Helsedirektoratet har tildelt prosjektmidler til de regionale konferansene Fra bekymring til handling gjør noe med det. Konferansene bygger på handlingsveilederen Fra bekymring til handling, som faller inn under Helsedirektoratets nasjonale strategi for tidlig intervensjon på rusområdet. Helsedirektoratets satsing Tidlig intervensjon på rusområdet inngår i opptrappingsplanen for rusfeltet. Veilederen er rettet mot ansatte og ledere i både 1.- og 2.linjetjenesten og er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Bufdir, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet (Helsedirektoratet, 2010). De nevnte konferansene er et samarbeid mellom Bufdir, Helsedirektoratet, BarnsBeste, Kommunenes Sentralforbund (KS), Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), de 7 regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) og regionsentrene for barn og unges psykiske helse (R-BUP-ene). Figur 1 under Organisatorisk oversikt over satsingen for barn som pårørende , illustrerer satsingen i et overordnet perspektiv. De tre rekkene til venstre viser den delen av satsingen som omhandles i denne rapporten. De ulike prosjektene som er igangsatt i satsingsperioden, presenteres i kapittel 4. De to rekkene til høyre illustrerer avgrensningen i oversikten og viser at denne rapporten ikke gir en fullstendig oversikt over alle prosjekter og tiltak på feltet barn som pårørende Begrepsavklaring Satsingen barn som pårørende er et overordnet begrep og en fellesbetegnelse for prosjekter og tiltak for barn som pårørende. Figur 1 inn - lemmer derfor også de delene av satsingen som ikke er hovedanliggende i denne over - sikten, henholdsvis Helsedirektoratets satsing på Tidlig intervensjon på rusområdet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets satsing på Modellkommuneforsøket, som er rettet mot barn mellom 0 6 år med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. De to sistnevnte satsingene omtales i rapporten som parallelle og supplerende satsinger fordi satsingen er basert på et nært samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillingsog integreringsdepartementet om å utnytte og målrette tilgjengelige budsjettmidler på best mulig måte. Forståelsen for begrepene som legges til grunn er at prosjektene er mottakere av midler tildelt i forbindelse med regjeringens handlings - plan mot fattigdom, mens tiltakene er utviklet i prosjektene og dermed et resultat av disse. I rapporten er imidlertid begrepene prosjekter og tiltak delvis brukt om hverandre om samme type aktivitet. Årsaken til dette er delvis at de ulike respondentene har brukt begrepene noe upresist i sin rapportering, og delvis at enkelte tiltak er tildelt midler direkte fra overordnet myndighet Hva slags tiltak er igangsatt i løpet av satsingsperioden? Oversikten over prosjektene gir også en over - sikt over de tiltak som er satt i gang, type tiltak og omfanget av dem relatert til de gruppene barn som pårørende og den aldersgruppen de retter seg mot Hvordan har avsatte satsingsmidler blitt benyttet? Oppdragsgiver ber om en oversikt over hvordan tiltaksmidlene har blitt benyttet, avgrenset til hvordan prosjektene har benyttet midlene generelt. Tildelingen av midler har imidlertid variert fra noen tusen kroner til noen millioner kroner årlig. Det kan være en begrensning at oversikten ikke ser nærmere på om størrelsen på summen som er tildelt, har vært avgjørende. 10

13 Figur 1 Organisatorisk oversikt over satsingen for barn som pårørende Regjeringens satsing for barn som pårørende Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet (BLD) Regionale helseforetak Prosjekter initiert av HOD midler i hele satsingsperioden Helsedirektoratet (Hdir) Prosjekter og tiltak oppdrag fra HOD Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir) Prosjekter initiert av HOD 2009 Prosjekter i de regionale helseforetakene i for bindelse med lovendringen mill. årlige utlyste midler til frivillige org., kommuner og spesialist - helsetjensten Nasjonal satsing «Tidlig intervensjon på rusområdet» Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat) Sørlandet sykehus HF Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Helse Nord RHF 1 mill. til «Føre var»- prosjektet Hdir/Bufdir/Helsebiblioteket/Kunnskapssenteret i samarbeid om nettsiden «Måleegenskaper ved tester og kartleggingsverktøy for psykososiale tjenester Hdir Bufdir Utdanningsdir. Politidir. i samarbeid om barn i rusfamilier Modellkommuneforsøket i 26 kommuner Målgruppe: Barn som pårørende fra svangerskap til skolealder : Heve kompetansen i barneverntjensten Oslo universitetssykehus HF, Aker NK LMS SMIL Styrket mestring for livet (7 12 år) Helse Midt RHF 1 mill. til Rusbehandling Midt-Norge HF Nasjonalt fagnettverk for behandlingsinstitusjoner for gravide rusavhengige og familier med barn 2007 To rapporter: Tidlig intervensjon på rusfeltet en kunnskapsoppsummering Tidlig intervensjon på rusområdet sentrale perspektiver 2010 Nasjonalt opplæringsprogram «Fra bekymring til handling» i samarbeid med Hdir. Opplæringsprogram for kommuner i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk rettet mot gravide og småbarnsforelsedre Vestre Viken HF Familieambulatoriet Forebyggende familieteam (0 6 år) Helse Vest RHF 1 mill. fordelt etter pasientgrunnlag mellom sine helseforetak Opplærings- og utviklingsprosjektet «Samspillsog tilknytnings teori» for rusinstitusjoner 2009 «Fra bekymring til handling» en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Helse Nord-Trøndelag HF Familieambulatoriet (0 6 år) Helse Sør-Øst RHF 1 mill. fordelt mellom tre prosjekter ved Sørlandet HF, Vestfold HF og Oslo universitetssykehus HF Regionale konferanser «Gjør noe med det fra bekymring til handling» Rundskriv Nasjonal implementering av veilederen «Fra bekymring til handling» 11

14 1.2.5 Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? Oppdragsgiver ønsker videre å få en oversikt over hva som er oppnådd med hvilke virke - midler. Det ligger ikke i oppdraget å evaluere de enkelte tiltakene. Resultatene er derfor frem - kommet ut ifra hvordan prosjektlederne selv vurderer tiltakene, basert på det utsendte spørreskjemaet Utvidelse av oppdraget Det siste spørsmålet Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? besvares ut ifra formålet med satsingen slik den beskrives i oppdrags - brevet, og Helse- og omsorgsdeparte mentets Ot.prp. nr. 84 ( ). Helse- og omsorgs - departementet har imidlertid tatt i bruk flere virkemidler i satsingen, som lovendring av helsepersonelloven (hlspl.) med påfølgende endring i spesialisthelsetjenesteloven (sphlsl.) og utarbeiding av rundskriv (Sosial- og helse - direktoratet 2006, Helsedirektoratet 2010a), i tillegg til tildeling av prosjektmidler i perioden Endringen av hlspl. og sphlsl. trådte i kraft for knapt ett år siden, og det er for tidlig å vurdere ønsket formål for lovendringen. et er å regulere helsepersonell og dermed helsetjenesten, sitt arbeid med barn og deres omsorgspersoner for å sikre et likeverdig nasjonalt tilbud (Ot.prp. nr. 84 ( )). For å utdype hva som er oppnådd, er derfor oppdraget utvidet, og det er lagt til følgende tre temaer som er relevante sett i forhold til bakgrunnen for lovforslaget slik det beskrives i Ot.prp. nr. 84 ( ): Samarbeid med andre instanser Barn som pårørende med belastende omsorgsoppgaver Brukermedvirkning og brukertilfredshet 1.3 Begrepet barn som pårørende Begrepet barn som pårørende skal tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorgssituasjon, og bestemmelsen omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn (Helsedirektoratet, 2010a). Aamodt og Aamodt (2005) anbefalte å utrede begrepet barn som pårørende, da mange barn fungerer som foreldrenes nærmeste pårørende, særlig der den syke eller rusavhengige er aleneforelder. Tiden var, ifølge forfatterne, inne til å aner - kjenne barn som pårørende. Helsedirektoratets rundskriv Barn som pårørende påpeker: «Når begrepet pårørende brukes om barn, må det ikke forstås slik at barn skal ivareta foreldrenes behov. et med bestemmelsen er at barna skal få bli i sin rolle som barn, og at de ikke skal påta seg voksenoppgaver når omsorgspersoner ikke i tilstrekkelig grad kan ivareta sine foreldrefunksjoner» (Helse - direktoratet, 2010a, s. 4). Både helsepersonells og foreldres anerkjennelse av barns omsorg og ansvar under foreldrenes sykdomsperioder er svært viktig for deres mestring av hverdagen. På den annen side, forskning viser at det er viktig å forebygge at barn og unge får for belastende omsorgsoppgaver 2, noe som krever aktivt systematisk arbeid i helsetjenestene. Tiltak kan, ifølge HOD (Ot.prp. nr. 84 ( )), gi store lokale forbedringer. I løpet av satsingsperioden, iverksatt , fikk helsepersonelloven (hlspl) og spesialist - helse tjenesteloven (sphls) bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres sykdom, skade eller avhengighet. Følgende lovbestemmelser er nedfelt som endringer i hlspl.: Helsepersonelloven 10a pålegger helsepersonell en plikt til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Helsepersonelloven 25 tredje ledd, åpner for at taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene for pasientens barn, med mindre pasienten motsetter seg dette. 2) Aldrigde & Becker, 1999, 2003; Noble-Carr, D & DFaCS, 2002; Dearden & Becker, 2002, 2004; Hunt, Levin, & Naidicth, 2005; Moore & McArthur, 2007; Roberts, Bernard, Misca & Head, 2008; Clarkson, Frank, Lucantoni, & Fox, 2008; Grant, Repper & Nolan, 2008; Becker & Becker, 2008; Scottish Government, 2010; Cass, Smyth, Hill, Blaxland & Hamiliton, 2009; Smyth, Cass & Hill,

15 Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a pålegger helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige skal ha nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere opp - følging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde personer. (Ot.prp. nr. 84 ( )) Lovbestemmelsene har som formål å forebygge problemer hos barn og foreldre gjennom å sikre risikoutsatte barn og unge tidlig hjelp, og gjennom å sette barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen når foreldre er rus middel - avhengige, eller blir rammet av psykisk sykdom eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. 1.4 Rapportens oppbygning I kapittel 1 er problemstillingene presentert, oppdragsforståelsen er redegjort for, og det gis en begrunnelse for hvorfor spørre undersøkelsen også innbefatter temaene samarbeid med andre instanser, barn som pårørende med belastende omsorgsoppgaver og brukermedvirkning og brukertilfredshet. Begrepet barn som pårørende blir belyst og ytterligere klargjort ved å vise til den lovendringen som trådte i kraft Informasjonsinnhenting og utvalg beskrives nærmere i kapittel 3, mens oversikten over igangsatte prosjekter i satsingsperioden presenteres i kapittel 4. I kapittel 5 presenteres resultater fra spørre - undersøkelsen; tiltak igangsatt i satsings - perioden både pågående og avsluttede, hvordan avsatte midler er benyttet og hva som er oppnådd med hvilke virkemidler. Hva som er oppnådd med hvilke virkemidler består av tre deler: Del I presenterer tiltak som har som formål å gi barna tidligere hjelp. Del II ser på tiltak som har til hensikt å styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene. Del III presenterer andre fokusområder. På grunnlag av resultatene i kapittel 4 og 5, omhandler kapittel 6 noen utvalgte hovedfunn. Disse hovedfunnene kan være med å stake ut veien for den videre satsingen for barn som pårørende. Undersøkelsens datamateriale viser at mye er oppnådd, men at det er et stykke igjen før vi kan snakke om et fullgodt og enhetlig nasjonalt tilbud til barn som pårørende. I kapittel 2 gis det en kort oppsummering av statusen på et sammensatt fagfelt og det redegjøres nærmere for bakgrunnen for satsingen. 13

16 2 Barn som pårørende fagfeltet og satsingen I dette kapitlet ser vi først nærmere på utviklingen av fagfeltet, herunder omfang, oppfølging og konsekvenser. Andre del av kapitlet tar for seg regjeringens satsing på målgruppen barn som pårørende. 2.1 Fagfeltet barn som pårørende Det er fem år siden rapporten fra Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (R-BUP), Helseregion Øst og Sør og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)-rapportene ble utarbeidet på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (Aamodt & Aamodt, 2005; Solbakken og Lauritzen, 2006; Solbakken, Lauritzen & Lund, 2005). Utgangspunktet for rapportene var ønsket om større kunnskap om spekteret av tiltak for barn med psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Hovedinntrykket var at innsatsen var tilfeldig, uforutsigbar og fragmentarisk. Det var mangler i hvordan helsetjenestene fulgte opp barnas behov. Barn som pårørende er et svært sammensatt fagområde, som inkluderer ulike grupper barn og unge som pårørende i alderen 0 til 18 år, der foreldre strever med alvorlig somatisk sykdom eller skade, psykisk lidelse eller rusmiddel - avhengighet. Det vil si barn og unge med ulikt behov for informasjon og oppfølging ut ifra alder, foreldrenes helsetilstand og familiens situasjon. Ulike fagmiljøer har stor kunnskap om barn som pårørende ut ifra eget fagfelt som rus, psykisk helse eller kreftomsorg. Dette er fagmiljøer som har hatt stor betydning for satsingens kompetanse hevende tiltak og for utvikling av tiltak for psykisk syke og/eller rusavhengige og deres barn. Til tross for omfattende kunnskap innenfor hvert av fag - feltene er det foreløpig begrenset med norsk forskning og litteratur som omhandler barn som pårørende generelt. En større vektlegging på kunnskapsutvikling som på samme tid favner både bredden og dybden i feltet, vil kunne avdekke hva som skal til for at disse barna skal få en bedre hverdag, og vil være et viktig bidrag til fagfeltet. Omfang Det foreligger ikke eksakte tall på hvor mange norske barn som er pårørende. FAFOrapporten Barn og unge i kreftrammede familier beregner at rundt 4000 barn hvert år blir berørt av at deres foreldre eller søsken får kreft, hvorav 800 opplever at mor eller far dør (Gustavsen, Grønningsæter, Fløtten, Nielsen, Syse og Torp, 2008). Vi kjenner ikke til lignende beregninger for norske barn med foreldre med andre typer alvorlig somatisk sykdom eller skade. En nasjonal survey i Tyskland viste at omfanget av barn og unge fra 4 til 18 år som lever med foreldre med alvorlig somatisk sykdom, var 4,1 % (Barkmann, Romer, Watson & Schulte-Markwort, 2007). Studien viste at konsekvenser som internaliserende problemer var mer utbredt enn eksternaliserende. Folkehelseinstituttets rapport Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser Torvik og Rognmo, 2011) er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Av 1,1 millioner barn under 18 år i Norge anslår rapporten at det i løpet av det siste året var barn (37 %) som hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse barn (8 %) hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. Totalt (40 %) barn og unge var i en 14

17 eller begge gruppene. I løpet av oppveksten vil langt flere oppleve å leve med foreldre med psykisk lidelse eller alkoholmisbruk. Mange foreldre strever med mindre alvorlige psykiske lidelser eller misbruk av alkohol, der barna ikke opplever vansker eller mindre vansker knyttet til dette. Antall barn som har foreldre med alvorligere psykiske lidelser som kan gå ut over daglig - livets fungering, er rundt (23 %) barn (6,5 %) har foreldre med mer alvorlig alkoholmisbruk (Torvik og Rognmo, 2011). Telles kun klart alvorlige psykisk lidelser, rammes barn (10 %), og barn (3 %) har foreldre med alvorlig alkoholmisbruk. Totalt barn (12 %). Oppfølging SINTEF-rapporter viser at barn og unge under 18 år har en forelder som mottar behandling for psykiske lidelser i spesialist - helse tjenesten. Det tilsvarer 33 % av pasientene (38 % kvinner, 24 % menn) i poliklinisk behandling (Lilleeng, Ose, Hjort, Bremnes, Pettersen og Karlseth, 2009). Oppfølging var iverksatt for over en tredjedel av barna, halvparten av barna der mødrene var innlagt, og en tredjedel der fedre var innlagt. Rundt 13 % av døgnpasientene (17 % kvinner, 9 % menn) har omsorg for barn. Hver dag opplever rundt 1000 barn at en forelder er innlagt på en psykiatrisk døgnavdeling (Lilleeng, Ose, Bremnes, Pedersen og Hatling, 2009). Overfor kvinnelige pasienter med ene - omsorg for barn var det i større grad satt i gang tiltak enn der den kvinnen bodde sammen med samboer/ektefelle. For en betydelig del av barna var det ikke satt i gang tiltak på tross av at det var behov. Manglende samtykke fra foreldrene kan tenkes å være en av forklaringene. Av barn hadde om lag fått iverksatt tiltak for oppfølging, og for like mange vurderte behandler ikke behov for oppfølging. Konsekvenser Folkehelseinstituttet (Torvik og Rognmo, 2011) finner fordoblet risiko for negative følger blant barn med psykisk syke og alkoholmisbrukende foreldre. På den annen side pekes det på at de fleste ikke opplever alvorlige konsekvenser som mishandling, omsorgssvikt, overgrep, for tidlig død, negative livshendelser eller psykiske lidelser. Langt flere barn og unge opplever foreldrenes lidelse som belastende enn den andelen som opplever alvorlige konsekvenser. Opp mot 25 % av psykiske lidelser hos ungdom og 10 % av tidlig død blant barn henger sammen med foreldrenes psykisk lidelser. Dersom vi antar at barn ikke hadde opplevd psykisk lidelse hos foreldre, ville forekomsten av psykisk lidelse blant barn og unge ha sunket fra rundt 30 % til 22 %. For barn med foreldre med alkoholmisbruk er det mellom 2 % og 11 % som strever med psykisk lidelse eller har et barnevernstiltak. Videre påpeker Folkehelseinstituttrapporten at høy risiko kan skyldes både gener og forskjellige typer miljø. Alvorlighet i foreldrenes lidelse eller psykisk lidelse hos begge foreldre er faktorer som spiller inn og utgjør høyere grad av risiko, men med stor variasjon i konsekvenser for det enkelte barn. Det er for eksempel ikke sikkert at negative konsekvenser opptrer samtidig med foreldrenes lidelse. Psykisk lidelse hos barna oppstår i mange tilfeller senere (Torvik og Rognmo, 2011). Ved risikovurdering har en tradisjonelt vært opptatt av om barna utvikler samme type problemer som foreldrene har, som rus - problemer og/eller psykiske lidelser (Rimehaug, Børstad, Helmersberg, Wold, 2006). Nyere forskning viser et bredere spekter av mindre belastninger som isolasjon, omsorgsbelastning, svekket trivsel og selvhevdelse, subkliniske belastningssymptomer, underskudd på lek og fritidsaktiviteter. Den vanligste måten å tilpasse seg på er å gå inn som «voksen» og ta på seg ansvar (Rimehaug et al., 2006; Rimehaug I: Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2008). Hovedfunn i en undersøkelse med norske barn i familier med kreftrammede foreldre viste at barna tok stort ansvar for familiens situasjon, som omsorg for foreldre og søsken (Gustavsen et al., 2008). I noen tilfeller tok barna også økonomisk ansvar. Andre hovedfunn var barns historier om å bli oversett, ikke å bli informert og å bli holdt utenfor, samt at skolen ofte ikke tok nok hensyn til barnets og ungdommens behov. Syk dommens belastning på familiens økonomi 15

18 og barnas utfordring med opprettholdelse av fritidsaktiviteter og kontakt med venner, er også et sentralt funn. Undersøkelsen konkluderer med at barn som pårørendes utfordringer og behov blir undervurdert. Andre norske undersøkelser av barn og unge med psykisk syke foreldre viste at det er god hjelp og støtte i å få hjelp hjemme for å få hverdagen til å fungere og for å slippe å ta på seg altfor mange voksenoppgaver. Blant gode tiltak som ble nevnt var: økt offentlig støtte, både når det gjaldt hjemmesituasjon og for å kunne delta i fritidsaktiviteter; bedre informasjon mellom skole og hjem; at lærer og sosiallærer og helsesøster med særlig kompetanse i deres problemer kjente til situasjonen; informasjon og veiledning om foreldrenes sykdom og å få snakke med fagpersoner og andre i samme situasjon om sine egne behov og følelser (Källsmyr, 2006, 2008). Opprettholdelse av hverdagsrutiner er viktig for følelsen av forutsigbarhet og trygghet når et familiemedlem rammes av sykdom. Legges brukermedvirkning til grunn for utvikling av tiltak i satsingen, viser både skandinavisk og internasjonal forskning med barn som pårørende verdien og viktigheten av tiltak som bidrar til at de både blir sett og hørt av helse - personell i helsetjenester rettet mot voksne, helsetjenester/hjemmebaserte tjenester som kan avlaste dem i omsorgen, og tiltak som følger opp deres behov i hverdagen, på skolen og i fritiden 3. Skoleundersøkelser viser at mellom 10 % og 13,5 % skotske barn og unge påtar seg belastende omsorgsoppgaver i det daglige, der et familiemedlem har alvorlig somatisk eller psykisk sykdom eller er rusavhengig (Scottish Government, 2010). I tidligere undersøkelser i Storbritannia, USA og Australia ligger omfanget for barn og unge opp til 24 år på 3,2 til 9,6 % (Hunt et al, 2005; Becker og Becker, 2008; Cass et al., 2009). Omfanget varierer noe avhengig av barnas alder, og ut ifra foreldrenes samtykke til deltakelse i forskning. Barnas belastende omsorgsorgsoppgaver under foreldrenes sykdomsperioder kan ha konsekvenser for deres trivsel, fysiske og psykiske helse og utdanning 4. På den annen side viser forskning at barnas omsorg også kan gi mestringsfølelse. Forskning i Australia, Storbritannia og USA viser at barnas uformelle omsorg i pårørenderollen er et resultat av to faktorer som henger sammen: at barna er en del av familienettverket med plikter og ansvar; og mangel på adekvate offentlige og tilgjengelige helsetjenester som familien har økonomi til å benytte seg av (Cass et al., 2009, s. 12). En annen faktor er sykdommens omfang og alvorlighet. Det som ser ut til å være avgjørende for familier, er sosioøkonomiske faktorer og tilgjengeligheten av passende offentlige tjenester. Særlig utsatt er barn og unge med foreldre som ikke får hjemmebaserte tjenester og tett oppfølging (Becker, 2007). 2.2 Regjeringens satsing for barn som pårørende Flere prosjekter og tiltak har i satsingsperioden vokst frem uten prosjektmidler fra selve satsingen. Tiltak for barn som pårørende som ildsjeler, fagmiljøer og organisasjoner har arbeidet frem gjennom flere år. Oversikten er som nevnt avgrenset til prosjekter med bevilgede midler fra Helse- og omsorgs - departementet (HOD), som ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom St.prp. nr. 1 ( ). Rapporten er også avgrenset fra prosjekter og tiltak som er utviklet i forbindelse med de parallelle satsingene Opptrappingsplan for rusfeltet og Tidlig intervensjon på rusområdet. Prosjekter med tiltak fra disse satsingene vil ikke bli presentert i kapittel 4, 3) Smeby 2000; Helseth og Ulfsæt, 2003; Almvik og Ytterhus 2004; Thastum, 2005; Dyregrov 2005; Källsmyr 2006, 2008; Knutsson- Medin, Edlund og Ramklint, 2007; Halsa, 2008; Gustavsen et al., 2008; Östman, 2008; Fjone, Ytterhus og Almvik, 2009; Ahlström, Skärsäter og Danielson, 2009; Aldrigde & Becker, 2003; Stallard, Norman, Huline- Dickens, Salter & Cribb, 2004; Clarkson, et al., 2008; Roberts et al., 2008; Grant, et al., 2008; Backett-Milburn, Wilson, Bancroft & Cunningham-Burley, 2008; Fudge & Mason, 2004; Maybery, Ling, Szackas & Reupert, 2005; Moore & McArthur, 2007; Smyth et al., 2010; Meadus & Johnson, 2000; Valiakalayil, Paulson, Tibbo, 2004; Mordoch & Hall, 2008; Mordoch, 2010; Hunt et al., 2005; Riebschleger, 2004; Scottish Goverment, ) Department of Health, 1999; Aldridge & Becker, 1999, 2003; Nobel-Carr, D & DFaCS, 2002; Becker 2007; Becker & Becker, 2008; Cass et al., 2009, Scottish Government, 2010; Hunt et al., 2005; Smyth et al.,

19 som viser oversikt over igangsatte prosjekter. På den annen side går satsingene over i hverandre, med samarbeid på tvers av departement, direktoratet og etater. Av den grunn vil de parallelle satsingene få en kort presentasjon her. Bakgrunn for satsingen De tidligere nevnte rapportene fra R-BUP (Aamodt og Aamodt, 2005) og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (Solbakken og Lauritzen, 2006; Solbakke, Lauritzen og Lund, 2005) ble utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Bakgrunnen for rapportene var BFDs kjennskap til at mange foreldre slet med til dels alvorlige psykiske problemer og rusmiddelavhengighet uten at barna fikk den oppfølging, støtte og hjelp som de hadde behov for. BFD ønsket av den grunn å få større kunnskap om hele spekteret av støtte- og behandlingstilbud til barn med psykisk syke og rusmiddelmisbrukende foreldre. Kartleggingen bekreftet mangler i oppfølgingen av barn og unge av foreldre med psykisk sykdom/og eller rusavhengighet. Det forelå ikke felles retningslinjer for å kartlegge målgruppen, avdekke behov eller tilby adekvate tiltak. Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) fulgte derfor opp med rundskrivet Om oppfølging av barn til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre (IS-5/2006). SHdir påpeker i rund - skrivet at alle ledd i sosial- og helsetjenesten både det kommunale tjenestetilbudet og spesialisthelsetjenesten står overfor en utfordring når det gjelder å bedre situasjonen for barn av psykisk syke og/eller rusavhengige. Arbeidet med å sikre at barn får nødvendig oppfølging forutsetter samhandling med og ansvarliggjøring av andre instanser. Det ble anbefalt at «aktuelle tjenester etablerer rutiner/prosedyrer som tar sikte på å fange opp om aktuelle tjenestemottagere har barn, hvordan barnas situasjon er, samt sikre at nødvendig oppfølging er igangsatt eller tar initiativ til at det igangsettes». SHdirs veileder Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405) kom i et var å øke kunnskapen om barn og unges psykiske helse i de kommunale tjenestene. Det ble vist til forskning om barn med psykisk syke foreldre og deres økte risiko for å utvikle kognitive, emosjonelle og atferdsmessige forstyrrelser. Barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre tar ofte på seg omsorgsoppgaver som er for belastende i forhold til deres alder og behov for omsorg. Sosial- og helsedirektoratet påpeker i veilederen at belastende omsorgsoppgaver kan medføre økt risiko for barnas psykiske helse, og at familien kan få praktisk bistand gjennom kommunenes hjemmebaserte tjenester og støttekontakt til barna. Helsedirektoratets veileder Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykisk helsetjenester (2008) inneholder spørsmål som helsepersonell bør stille pasienten når pasienten har barn. I motsetning til Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007) mangler denne veilederen fokuset på barn som pårørende og den ressursen de er for sin familie. Den viser ikke til det ovennevnte tiltaket der barn får for belastende omsorgsoppgaver, og behovet for praktisk bistand gjennom kommunenes hjemmebaserte tjenester. Prosjektmidler tildelt i satsingsperioden 2007 til 2010 Satsingen for barn som pårørende 5 startet opp i 2007, for barn av psykiske syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Som ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom (St.prp. nr ) ble det over Helseog omsorgsdepartementets budsjett bevilget 15 mill. kroner i 2007, 20 mill. kroner i 2008 og 21 mill. kroner i 2009 og 2010 til tiltak for barn som pårørende 6. Satsingen er ment som en flerårig tildeling så sant det over statsbudsjettet blir gitt midler til det. Av ovennevnte midler er 5 mill. kroner årlig avsatt til en tilskuddsordning 5) Helsedirektoratet (Hdir) har hatt satsingen på barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige siden I 2009 ble denne satsingen gitt nytt navn: Barn som pårørende. 6) Oppdragsdokumenter til de regionale foretakene, og St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det ble foreslått bevilget ca. 20 mill. kroner til tiltak for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige over kap. 726, post 70. Fra 2010 er denne posten Fra er det tillagt barn som pårørende av alvorlig somatisk syke og skadde. 17

20 for ulike aktører som iverksetter tiltak for målgruppen 7. Støtten skal stimulere til utvikling av tiltak som kommer barn som pårørende direkte til nytte. Det kan både være spesifikke og universelt rettede tiltak. Tilskuddsordningen for 2011 var begrenset til prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. et med satsingen et med satsingen er å hjelpe barn tidligere, styrke veiledning og kompetanse - heving i tjenestene, gi langsiktig oppfølging av barna, øke forskningsaktiviteten, spre erfaring og stimulere frivillige organisasjoner til tiltak (Ot.prp. nr. 84 ( )). Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige ble prioritert frem til 2009, da ble satsingen utvidet til også å omfatte barn av alvorlig somatisk syke og skadde. Bakgrunnen for utvidelsen var at det ble fremmet et lovforslag om endringer i hspl. og sphlsl. (Ot.prp. nr. 84 ( )) vedrørende helsepersonells plikt til å bidra til oppfølging av barna i målgruppen, blant annet ved å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell i spesialisthelsetjenesten. Barne-, likestillings- og inkluderings - departementets satsing Barne-, likestillings- og inkluderings - departementet (BLD) fikk som nevnt også midler til barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. For å heve kompetansen i barneverntjenesten opprettet BLD seks stillinger: fem koordinatorstillinger i de regionale fagteamene i Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat) og én hoved - koordinator i Barne- ungdoms og familie - direktoratet (Bufdir) (Ot.prp. nr. 84. ( )). Resultatet ble Modellkommune - forsøket igangsatt i 26 kommuner. et er å utvikle tiltak som kommer barna direkte til gode: De skal oppdages tidlig, forebyggende tiltak skal iverksettes (tilpasset problemomfang, alder, ressurser i familienettverket), en skal følge barn i risiko fra svangerskap til skolealder (0 6 år) og opparbeide økt kompetanse i det kommunale og statlige tjenesteapparatet (Nygård, 2010). De regionale koordinatorene i hver av Bufetats fem regioner skal bistå modellkommunene fra 2007 til 2014 med utvikling av tiltak på individ-, gruppe- og nettverksnivå, og med implementering av kartleggingsverktøy til bruk i det kommunale tjenesteapparatet. Nærmere spesifisert kartleggingsverktøy for å avdekke rusproblemer under graviditet eller for foreldre med barn opp til skolealder, og Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for kartlegging av barseldepresjon. Opptrappingsplanen for rusfeltet I regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet er et av delmålene bedre oppfølging av og hjelp til barn av personer med rusmiddelproblemer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008; Helsedirektoratet, 2009). Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområdet i opptrappingsplanen. I 2006 utarbeidet SHdir på oppdrag fra HOD et forslag til nasjonal strategi for tidlig intervensjon på rusområdet. Satsingen ble et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Bufdir. Veilederen Fra bekymring til handling Tidlig intervensjon på rusområdet ble i perioden gjort kjent i kommunene (Helsedirektoratet, 2010b). et var å styrke kunnskap og kompetanse om tidlig intervensjon hos kommunenes politiske og administrative ledelse, ledere og ansatte. I forbindelse med implementeringen av veilederen ble det arrangert regionale konferanser, hvor andre aktører på feltet også deltok, blant andre BarnsBeste. Innenfor opptrappingsplanen for rusfeltet og satsingen på tidlig intervensjon på rusområdet er det også en rekke andre prosjekter for utvikling av tiltak for barn med rusavhengige foreldre som ligger utenfor oppsummeringens avgrensning. Det er blant annet prosjekter i regi av de regionale kompetansesentrene for rus (KORUS), som blant annet arbeider med metodeutvikling for tidlig intervensjon. I tillegg har Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helsedirektoratet, skrevet rapporten Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkohol - misbruk: omfang og konsekvenser (Torvik og 7) Fordeling av tilskudd etter søknader er gjort av Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, BarnsBeste, ved Sørlandet sykehus. 18

21 Rognmo, 2011). Rapporten kartlegger omfang og konsekvenser for barn av psykisk syke og alkoholavhengige foreldre. Det har vært parallelle og supplerende satsinger for å utvikle tiltak for barn av rusmiddel avhengige, som Helse- og omsorgs - departementets opptrappingsplan for rusfeltet og Helsedirektoratets tidlig intervensjon på rusområdet (Helsedirektoratet, 2010b). BLDs satsing for å heve kompetansen i barnevern - tjenesten (Modellkommuneforsøket) har også i stor grad hatt fokus på tiltak for barn i rus - familier. Med utgangspunkt i de ovennevnte parallelle og supplerende satsingene, kan det tyde på at tiltak for barn i rusfamilier i særlig grad har blitt styrket. 19

22 3 Informasjonsinnhenting og utvalg I dette kapitlet redegjøres det for informasjons - innhenting og utvalg. 3.1 Informasjonsinnhenting Det har vært ønskelig fra oppdragsgivers side å få en tilnærmet fullstendig oversikt over prosjektene som ble igangsatt i løpet av satsingsperioden. I enkelte tilfeller har det vært utfordrende å innhente informasjon om prosjekter. Det gjelder prosjekter uten informasjon om prosjektnavn, prosjektleders navn eller hvilket helseforetak eller sykehus prosjektet sorterer inn under. En annen begrensning har vært at noen prosjekter har endret seg underveis. 106 prosjekter har fått prosjektmidler i forbindelse med satsingen. Prosjektene i oversikten har vært forankret på ulike tjenestenivåer; i regionale helseforetak, spesialisthelsetjenesten, kommunene og frivillige organisasjoner. Det har også vært ulike målsettinger for prosjektene. Innhenting av informasjon for å få oversikt over disse prosjekter har foregått på følgende måte; Tildelingsliste fra Helse- og omsorgsdepartementet med prosjekter initiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til Helsedirektoratet i forbindelse med bevilgning av midler til tiltak for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Tildelingsliste fra Helsedirektoratet med prosjekter initiert av Helse- og omsorgsdepartementet med oppfølging fra Helsedirektoratet. Søknader og tildelingsbrev hentet fra Helsedirektoratets arkiver. Foreliggende rapporter (sluttrapporter, årsmeldinger, beskrivelse av tiltakene). Ikke alle har rapportert til Helsedirektoratet. Der det har vært mulig, er informasjon innhentet på andre måter. Helseregionenes oppdragsdokumenter og helseregionenes tildelingsbrev til helse - foretakene for prosjekter til barn som pårørende. Det foreligger ikke tildelingsbrev eller informasjon om samtlige prosjekter, derfor mangler det opplysninger om enkelte. Direkte kontakt med prosjektledere eller andre overordnede via e-post eller telefon. Nettsider fra helseforetakene og de regionale foretakene, og prosjektenes egne nettsider (de som har hatt / har det). Spørreundersøkelse Figur 3.1 gjengir hvordan informasjons - innhentingen er organisert og danner grunnlag for oversiktens inndeling av igangsatte prosjekter i kapittel Spørreskjemaundersøkelsen Resultatene fra spørreundersøkelsen er basert på prosjektledernes besvarelse av spørre - skjemaet og presenteres i kapittel 5. Spørreskjemaet er utarbeidet med utgangspunkt i disse problemstillingene: En oversikt over avsluttede og pågående prosjekter En oversikt over hvilke tiltak som er igangsatt i løpet av satsingsperioden Hvordan har avsatte satsingsmidler blitt benyttet? Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? 20

23 Figur 3.1 Informasjonsinnhenting Satsingen Barn som pårørende Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Prosjektmidler med fire ulike tildelingsordninger og prioriteringer i satsingen Regionale helseforetak Helsedirektoratet Oversikt over prosjekter igangsatt i satsingsperioden Bevilgede midler til helseforetakprosjekter initiert av HOD Bevilgede midler til Regionale helseforetak for forbereding av lovendring Prosjekter med utlyste midler, i helseforetak, kommuner og frivillige organisasjoner Midler til initierte prosjekter med oppfølging fra Helsedirektoratet Den siste problemstillingen belyses ved hjelp av spørsmål som tar utgangspunkt i formålene for satsingen, samt de tre tilleggsspørsmålene (jf. kapittel 1.1 og 1.2.5). - Hvilke tiltak benyttes for å identifisere barna? - I hvilken grad får barn tidligere hjelp som følge av tiltaket? - I hvilken grad sikrer tiltaket langsiktig oppfølging av barna? - I hvilken grad har tiltaket økt forskningsaktiviteten? - I hvilken grad har tiltaket styrket veiledning og kompetanseheving i tjenestene, herunder erfaringsutveksling? - I hvilken grad har frivillige organisasjoner blitt stimulert til tiltak? - I hvilken grad samarbeider en i tiltaket med andre instanser for å ivareta barnas behov for informasjon, nødvendig oppfølging og forebygging av belastende omsorgs - oppgaver? - I hvilken grad ivaretas brukermedvirkning under utvikling eller gjennomføring av tiltaket? HODs to hovedformål med satsingen er å gi barna tidlig og langsiktig hjelp og å styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene. Flere formål er beskrevet i Ot.prp. nr. 84 ( ) og Helsedirektoratets oppdrags - brev til BarnsBeste: Tiltak for å identifisere barna Gi tidligere hjelp til barna Gi langsiktig oppfølging av barna Øke forskningsaktiviteten Styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene Stimulere frivillige organisasjoner til tiltak Spre erfaringer Arbeidet med oversikten har videre blitt sett i forhold til HODs Bakgrunn for lovforslaget og utgangspunktet for arbeidet til departementet (Ot.prp. nr. 84 ( ), s. 5), Helsedirektoratets rundskriv Barn som pårørende Mor/Far er syk (IS-5/2010) og Sosial- og helsedirektoratets veileder Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007, IS-1405). At mange barn og unge kan ha belastende omsorgsoppgaver, kommer tydelig frem i ovennevnte dokumenter og har vært omtalt i en rekke andre offentlige dokumenter siden 1995 (Sosial- og helsedepartementet, 1995; Sosial- og helsedirektoratet, 2006, 2007; Helse- og omsorgsdepartementet, 2008; Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2008; Ot.prp. nr. 84 ( ); Helsedirektoratet, 2010a). Andre problemstillinger som tydelig fremkommer i ovennevnte dokumenter, er utfordringer knyttet til samhandling mellom tjenestene og nødvendigheten av brukermedvirkning. På denne bakgrunn er tre tilleggstemaer inkludert i spørreundersøkelsen: Samarbeid med andre instanser Barn som pårørende med belastende omsorgsoppgaver Brukermedvirkning og brukertilfredshet 21

24 Dette er temaer som er innlemmet fordi det kan bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feltet barn som pårørende. I spørreundersøkelsen er også spørsmål om gruppene pårørende barn og unge med syke/ rusavhengige søsken og utsatte barn og unge inkludert. De er inkludert fordi Helsedirektoratets utlyste midler til helseforetak, kommuner og frivillige organisasjoner har mer generelle, åpne tiltak for utsatte grupper barn og unge. I spørreundersøkelsen er prosjektene inndelt etter følgende grupper: Barn med psykisk syke foreldre Barn med rusavhengige foreldre Barn med alvorlig somatisk syke eller skadde foreldre Barn som pårørende til psykisk syke, somatisk syke eller rusmiddelavhengige søsken Utsatte barn og unge Videre er spørreundersøkelsen delt inn etter hvilken type organisasjon som har mottatt prosjektmidler: Spesialisthelsetjenesten Kommunene Frivillige organisasjoner og stiftelser 3.3 Utvalg Utvalget har vært prosjekter som på bakgrunn av regjeringens handlingsplan mot fattigdom, St.prp. nr. 1 ( ) fikk midler fra Helsedirektoratet (Helsedir) eller Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i satsings - perioden De prosjektansvarlige har formidlet informasjon om prosjektenes tiltak. Utsending av spørreskjema gikk elektroniske som lenke i e-post. Mottakere var prosjekt - ledere der det forelå kontaktinformasjon gjennom tildelingsbrev, og ledere i helseforetak og regionale helseforetak. Spørre under søk - elsen ble opprettet i SPSS, og dataene ble lagret direkte etter hvert som spørreskjemaene ble besvart. Det er foretatt en kvantitativ analyse ved hjelp av frekvens- og krysstabeller. I tillegg er det syv åpne spørsmål i spørres - kjemaet som er analysert kvalitativt. Analysene danner grunnlag for resultatene som presenteres i kapittel 4 og 5. Spørreskjemaet og følgebrev ble utviklet i løpet av de tre første ukene av desember Det ble sendt på e-post i årsskiftet 2010/2011. En tredjedel tok seg tid til å besvare før overgang til 2011, til tross for at spørreundersøkelsen ble sendt i en hektisk periode på året. Spørreskjemaene ble sendt ut på bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementets tildelings liste for initierte prosjekter i satsings - perioden og tildelingsbrev fra Helsedirektoratet. Spørreundersøkelsen ble sendt til prosjektledere der det forelå kontakt - informasjon og direkte til ledelsen i de regionale helseforetakene. Ledelsen i de regionale helseforetakene har sendt spørreskjemaet videre til prosjekter med satsingsmidler eller bidratt med nødvendig kontaktinformasjon til prosjektledere. Da prosjektene er forholdsvis ulike med tanke på målgruppe og formål, har enkelte prosjekt - ledere opplevd spørreundersøkelsen som mindre relevant. Noen spørsmål i opp - summeringen har derfor blitt oppfattet å være noe «på siden». Spørreundersøkelsen har en svarprosent på 76 %. Svarprosenten var høyest i spesialist - helsetjenesten (82 %), og lavest i kommunene (69 %). Det ble registrert 24 ubesvarte henvendelser etter avsluttet spørreundersøkelse. I tilbakemeldinger var det gjennomgående tre grunner til manglende besvarelse: tiltaket har ikke kommet i gang og prosjektmidler er overført til 2011, eller tiltaket ligger tilbake i tid og prosjektleder har sluttet. 22

25 Figur 3.3 Svarprosent fordelt etter type organisasjon Antall prosjekter Svarprosent på spørreundersøkelsen Spesialisthelsetjenesten % (N = 23) Kommunene % (N = 25) Frivillige organisasjoner % (N= 26) Totalt utsendte spørreskjemaer % (N= 74) Prosjekter totalt i satsingen % (N=106) 23

26 4 Oversikt over prosjekter igangsatt i satsingsperioden Oversikt over prosjekter igangsatt i satsings - perioden presenteres inndelt etter hvordan prosjektmidlene er tildelt av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet (figur 4). Figur 4 viser fire ulike ordninger for hvordan prosjektmidler er tildelt. Den første ordningen er Helse- og omsorgs - departementets initierte prosjekter til oppfølging i helseforetak. Helse- og omsorgsdeparte - mentet inviterte i 2007 de regionale helse - foretakene til å utarbeide søknader til prosjekter for tiltak til barn av rusavhengige og psykisk syke foreldre. Disse prosjektene finner vi også innenfor denne ordningen. Den andre ordningen er prosjekter med midler tildelt regionale helseforetak i 2009 gjennom oppdragsbrev, i forbindelse med lovendringen i Den tredje er Helse- og omsorgsdeparte - mentets initierte prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet. Den fjerde ordningen er Helsedirektoratets årlige utlysning av prosjekt - midler til tiltak som skal komme barn som pårørende direkte til gode. Antallet prosjekter i satsingen er forholds stort, til sammen 106. Oversikten viser 109 prosjekter, men tre av dem er presentert to ganger under ulike tildelingsordninger. De tre prosjektene har blitt videreført med midler helseregionene ble tildelt 2009 i forbindelse med forberedning av lovendring i Innenfor oppdragets rammer har vi verken mandat eller tilstrekkelig informasjon til å foreta en inngående vurdering av de enkelte prosjektene. De vil i oversikten bli presentert fortløpende i alfabetisk rekkefølge inndelt etter hvordan de er blitt finansiert, og på bakgrunn av foreliggende informasjon (jf. kap. 3). Innledningsvis i hvert underkapittel vil tildelings - ordningene bli presentert: bakgrunnen for enkelte av prosjektene, prosjekter på bakgrunn av søknad til helseregionene, tildeling av midler til de fire helseregionene og Helsedirektoratets utlysning av midler. 4.1 Prosjekter med midler tildelt av Helse- og omsorgsdepartementet De regionale helseforetakene ble i brev fra HOD juli 2007 invitert til å utarbeide forslag til tiltak i tråd med føringer nedfelt i Handlingsplan mot fattigdom St.prp. nr. 1 ( ). Av særlig interesse for HOD var i 2007 søknader om utprøvning av modeller for oppfølging, basert på Familieambulatoriet i København. Modellens målgruppe var gravide rusavhengige og deres barn, med oppfølging opp til skole - alder. Andre prosjekter HOD ønsket, var samarbeids - prosjekter på tvers av tjenester og forvaltnings - nivåer, eventuelt også med frivillige organisasjoner. Etter behandling av søknadene fra de regionale helseforetakene besluttet HOD i perioden 2007 til 2010 å tildele prosjektmidler til 10 prosjekter i ulike helseforetak. R-BUP-rapportens (Aamodt og Aamodt, 2005) anbefalinger var mer rettet mot administrative nivåer i helseforvaltningen, og mot utdannings- og kompetansespørsmål. Det ser ut til at rapporten har vært til inspirasjon når søknader om prosjektmidler ble sendt til helseregionene. Helse Fonna HF søkte i 2007 om midler til «Barne- og familieprogrammet», der barneansvarlige ble implementert på hver post i psykisk helsevern. et med Helse Fonnas prosjekt med barneansvarlige var 24

27 Figur 4 Organisatorisk oversikt over igangsatte prosjekter i satsingsperioden prosjekter Fire hovedprosjekter Oslo universitetssykehus, Aker, NK LMS, SMIL Styrket mestring i livet. Helse Nord-Trøndelag HF Familieambulatoriet Vestre Viken HF Familieambulatoriet/Forebyggende familieteam Sørlandet sykehus HF, Nasjonalt kompetansesenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 8 prosjekter Nettside for kartleggingsverktøy Opplæringsutviklingsprosjektet «Samspill og tilknytningsteori» Fagnettverk Forskningsprosjekt Barneansvarlige Regionale konferanser Rundskriv og informasjonsbrosjyre Informasjonshefter Oppsummerings rapport Prosjekter med midler tildelt direkte av Helse- og omsorgs departementet (HOD) Prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet på oppdrag fra HOD Prosjekter i regionale helseforetak med midler bevilget av HOD for forberedelse av endringene i helsepersonelloven. 4 mill. kroner i Prosjekter med midler utlyst av Helsedirektoratet. 5 mill. kroner årlig. 9 prosjekter i de fire helseregionene: Helse Nord RHF «Føre Var» prosjektet Helse Midt-Norge RHF Rusebehandling Midt-Norge Helse Vest RHF Fire prosjekter i regionens helseforetak Helse Sør-Øst RHF Tre prosjekter i helseforetak 78 prosjekter Helseforetak: 10 prosjekter Kommuner: 36 prosjekter Frivillige organisasjoner: 32 prosjekter familiesamtaler og oppfølging kommunalt etter utskrivning. I forbindelse med endringen i hlspl. kom også pålegget om barneansvarlige gjennom sphlsl. I tillegg ble to prosjekter initiert av HOD, henholdsvis Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, BarnsBeste og Najonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). Behovet for kompetanseheving ble understreket både av forfatterne av R-BUP- og SIRUS-rapportene (Aamodt og Aamodt, 2005; Solbakken et al., 2005; Solbakken og Lauritzen, 2006). Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Helse- og omsorgsdepartementet besluttet i 2007 å opprette et nasjonalt kompetanse - nettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Sørlandet sykehus HF fikk i oppdrag å lede og koordinere kompetansenettverket, som fikk navnet BarnsBeste, på nasjonalt nivå. Fra 2009 ble kompetansenettverket utvidet til å være et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, som også omfattet barn av 25

28 alvorlig somatisk syke og skadde foreldre. Samtidig kom lovforslaget om endringer i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesten (Ot. Prp. nr. 84, ) som omhandlet helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barn som pårørende, samt innføring av plikt til å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell i spesialisthelsetjenesten. Lovforslaget ble vedtatt med virkning fra Siden opprettelsen i 2007, har BarnsBeste i tildelingsdokumenter fra Helse Sør-Øst RH, mottatt følgende bevilgninger: 2007: 1,0 millioner 2008: 3,2 millioner 2009: 4,2 millioner 2010: 5,5 millioner 2011: 5,5 millioner Kompetansenettverkets personalgruppe består per i dag av 5,45 årsverk. Agderforskning gjennomfører nå en evaluering av BarnsBeste som ventes ferdigstilt i begynnelsen av og oppgaver Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende er det største enkeltstående prosjektet i Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende. I mandatet fra departementet fremgår kompetanse nett verkets formål og oppgaver. Kompetansenettverket skal samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land, samle, systematisere og formidle kunnskap til tjenestene om gode samhandlingstiltak mellom spesialisthelsetjenesten og kommune helsetjenesten på dette området, legge til rette for nasjonal kompetanseoppbygning gjennom initiativ til forskning og fagutvikling og ved rådgivning til sentrale helsemyndigheter og til helsetjenesten, innhente og formidle kunnskap om barn som pårørende fra etniske minoriteter og bygge opp kompetanse som kommer barn og unge direkte til gode. Med utgangspunkt i mandatet, har BarnsBeste organisert sin virksomhet i følgende fire hovedområder: 1. Nettverk 2. Tiltak 3. Kunnskap 4. Nettressursen; Barn som pårørende fra lov til praksis Nettverk For å bidra til kompetanseutveksling og sam arbeid, har både formell og uformell nettverksbygging vært et strategisk virkemiddel i BarnsBestes arbeid. Det er etablert nettverk blant fagpersoner, instanser og organisasjoner både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nettverkene er etablert for å utgjøre et fellesskap for folk som arbeider innenfor fagfeltet barn som pårørende, der erfaringer kan deles, problemstillinger diskuteres og kunnskap utvikles. Følgende formelle nettverk er etablert: Nasjonalt forskernettverk hvor om lag 65 forskere på fagområdet deltar. Nettverket har to samlinger årlig. Nasjonalt nettverk for koordinatorer og ledere av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten Temanettverk om Barnegrupper Pårørende barn i minoritetsfamilier Barn med somatisk syke, alvorlig skadde eller funksjonshemmede foreldre Nasjonal og regional referansegruppe. Regionale nettverk som samarbeider om barn som pårørende innad i sin region. Deltakelse i uformelle nettverk supplerer de mer formelle og strukturerte nettverkene, for eksempel ved at det knyttes kontakter på ulike konferanser og i møter. Nettverksbygging er et prioritert arbeidsområde i BarnsBeste fordi det bidrar til faglig og erfaringsbasert vekselvirkning og vekst. Gjennom disse nettverkene, både de formelle og de uformelle, utveksles viktig kunnskap og erfaring, og hvert enkelt nettverk fungerer som en katalysator for videre fagutvikling og forskning på feltet. 26

29 Tiltak Kompetansenettverket arbeider med å samle, systematisere og videreformidle tiltak for barn som pårørende og deres familier, både fra Norge og andre land. BarnsBeste bruker i hovedsak tre tilnærminger for å samle tiltak; journalistisk arbeid, nettbasert systematisk tiltaksregistrering og arbeidsmodellen som brukes i arbeidet med nettressursen, Barn som pårørende fra lov til praksis. Videreformidling skjer i stor grad gjennom kompetanse nett - verkets nettside nettverkene og referansegruppene, månedlige nyhetsbrev og gjennom konferanser og andre fora hvor fagpersoner samles. Kompetanse - nettverket er særlig opptatt av å formidle gode samhandlingstiltak. Kunnskap Kunnskap om barn som pårørende er et annet viktig element i kompetansenettverkets arbeid. I likhet med samlingen av tiltak, bruker BarnsBeste journalistisk arbeid og nett ressursen Barn som pårørende fra lov til praksis, for å samle og formidle relevant kunnskap. I tillegg opererer BarnsBeste med en egen litteratur- og forskningsbase, som oppdateres gjennom systematiske litteratursøk og nettverksarbeid. Nettverksarbeidet er i det hele tatt tett forbundet med både kunnskaps- og tiltaksarbeidet om barn som pårørende. BarnsBeste har vektlagt at nettverkene har etablert en felles identitet, at det er grunnlag for tillit og at det finnes en indre motivasjon som grunnlag for kunnskaps - utvikling. Av den grunn har det vært essensielt at deltakerne selv har definert målsetting for nettverket og hva de ønsker å bidra med. For å formidle fag- og erfaringskunnskap om barn som pårørende i etniske minoritetsfamilier, har BarnsBeste arrangert to nasjonale konferanser om dette temaet. Det vil bli arrangert en ny konferanse i mai Konferansen har hatt stor oppslutning, og i 2010 var det omlag 350 deltakere. Tilbake - meldingene har vært at det er stort behov for kompetanseheving og -spredning, samt utvikling av tiltak for denne målgruppen. Etableringen av et eget temanettverk for barn som pårørende i etniske minoritetsfamilier, er en viktig del av dette arbeidet. Barnsbeste er også opptatt av at kunnskap om barn som pårørende blir en del av opplæringen til helse- og sosialfagstudenter og førskole lærerog lærerstudenter. Derfor har BarnsBeste nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å fremme temaet barn som pårørende innen de nevnte utdanningene. Arbeidsgruppa består av forskere, undervisere og sentrale fagpersoner på fagfeltet. Kompetansenettverket benytter seg aktivt av den kunnskapen og de erfaringene som er opparbeidet gjennom å være i kontinuerlig dialog med fagfeltet, blant annet i sitt samarbeid med sentrale myndigheter og helsetjenesten. BarnsBeste har således en rådgivende funksjon, i tillegg til å være brobygger mellom de ulike forvaltningsnivåene. Nettressursen; Barn som pårørende fra lov til praksis BarnsBeste bestemte på et tidlig tidspunkt å iverksette et kompetansearbeid i forbindelse med de nye lovbestemmelsene om barn som pårørende. Dette arbeidet startet med et pilotprosjekt for barneansvarlig helsepersonell og resulterte i målrettede nettressurser, inkludert et e-læringskurs for helsepersonell. Allerede når forslaget til lovbestemmelsene forelå, begynte BarnsBeste å planlegge et nasjonalt opplæringsprogram for barne - ansvarlige helsepersonell. Voksne for barn, Kreftforeningen og representanter fra flere helseforetak deltok i planleggingen. Bakgrunnen for opplæringsprogrammet var det kompetansebehovet som meldte seg i kjølvannet av lovbestemmelsene; ivaretakelsen av en ny målgruppe, barn som pårørende. Av de åtte helseforetakene som ble invitert til å delta, var det syv som takket ja; Helse Stavanger HF, Helse Bergen HF, Helse Nord-Trøndelag HF, Nordlandssykehuset HF, Helse Innlandet HF, Vestre Viken HF og Sørlandet sykehus HF. Selve opplæringen foregikk i perioden oktober 2009 til april 2010 og besto av fire undervisnings dager fordelt på to samlinger ved de ulike helseforetakene. Hovedtemaene for selve undervisningen var kunnskap om barn som pårørende, lovbestemmelsene, 27

30 barneansvarliges ansvar og oppgaver, samtaler med foreldre og barn, foreldres omsorgsevne ved sykdom og avhengighet, samt kunnskap om samarbeid rundt barn. Om lag 500 gjennomførte opplæringen. Pilotprosjektet ble ledsaget av en egen evaluering, gjennomført av Agderforskning (Jensen mfl., 2010). Evalueringen var gjennomgående positiv og viste at opplæringen hadde hatt læringsverdi og bidratt til å gjøre de barneansvarlige tryggere i arbeidet med barn som pårørende. Imidlertid avdekket pilot - prosjektet at selve opplæringsformen var svært ressurskrevende, både for det enkelte helse - foretak og for BarnsBeste. Etter en total - vurdering ble det derfor besluttet å omgjøre formidlingsformen til rene nettressurser som baserte seg på erfaringene fra pilotprosjektet. I februar 2011 lanserte BarnsBeste nett - ressursen, Barn som pårørende fra lov til praksis (www.barnsompårørende.no). Denne ressurssiden er laget for alle som skal ivareta barn som pårørende i tråd med lovbestemmelsene. Målsettingen er at siden skal formidle nyttig og gyldig kunnskap som er enkelt tilgjengelig. Innholdet er målrettet fire ulike grupper; helsepersonell, barneansvarlige, ledere/koordinatorer i helseforetak og ledere/ koordinatorer i kommuner. Den største satsingen på ressurssiden, er et eget e-lærings - program. Programmet er utviklet i samarbeid med e-læringsteamet i Helse Vest. Nettressursene har ennå ikke gjennomgått en egen evaluering, men tilbakemeldinger og bruksstatistikk tyder på at ressursene oppleves nyttig, at de besøkes gjentatte ganger og brukes av helseforetakene i sin opplærings - virksomhet. Ressurssiden vil i fremtiden være stedet der BarnsBeste formidler praksis og kunnskap om å ivareta barn i tråd med lovbestemmelsene. Arbeidet med ressursene følger en egen arbeidsplan som skal sikre gyldighet og god overføringsverdi. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) og Familieambulatoriet Det andre initierte prosjektet er etter anbefaling fra SIRUS-rapporten (2006). Det ble påpekt at tilbud til barn i skolealder i stor grad synes å være gruppebasert, og i hovedsak forankret i helsestasjonens virksomhet, eller i psykisk helsevern for barn og ungdom. Oppdraget med utvikling av gruppebasert tilbud ble gitt til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) ved Aker Sykehus, som nå er en del av Oslo universitetssykehus HF. Det er et utviklingsprosjekt av lærings- og mestringstilbud til barn mellom 7 og 12 år med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Både R-BUP og SIRUS-rapportene sier det er særskilt behov for tidlig intervensjon for gravide og spedbarnsfamilier, og anbefaler tiltak for disse gruppene. Flere av satsingens hoved - prosjekter retter seg mot denne målgruppen. Helse- og omsorgsdepartementets initierte prosjekter er i hovedsak basert på SIRUSrapportene. På anbefaling fra SIRUS-rapportene utprøves modellen Familieambulatoriet, som er basert på tiltak for gravide rusmiddelmisbrukere. Andre anbefalte prosjekter er et opplæringsog utviklingsprosjekt i samspill og tilknytnings - teori, som skal styrke tilbudet til foreldre når de er innlagt i rusinstitusjoner; fagnettverk for behandlingsinstitusjoner som arbeider med gravide rusmiddelavhengige og familier med små barn; forskningsstudier knyttet til mål - gruppen og en nettside for kartlegging av gravide og utsatte barn og unge. I 2009 ble antall prosjekter begrenset til fire hovedprosjekter, for de to siste satsingsårene. De som ble videreført, var to prosjekter for utprøvning av Familieambulatoriet-modellen, Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende (ved Sørlandet sykehus HF), og utviklingsprosjektet for barnegrupper, SMIL Styrket mestring i livet ved NK LMS (Oslo universitetssykehus HF, Aker sykehus). Hver av de fire helseregionene ble bevilget midler gjennom oppdragsdokument for 2009, i forbindelse med forberedning av kommende lovendring i 2010 (Helse- og omsorgsdeparte - mentet, 2009). Tre av prosjektene ble videreført og videreutviklet uten videre støtte fra HOD: Innføring i familiesamtaler ved akuttinnleggelser i psykisk helsevern (Sørlandet Sykehus HF), Barne- og familieprogrammet ved Klinikk for 28

31 psykisk helsevern (Helse Fonna HF), FøreVar Prosjekt for strategiutvikling med vekt på forebyggende tiltak i spesialisthelsetjenesten psykiatri/rus, (Helse Nord RHF). To tiltak rettet mot gravide og foreldre med rusproblemer er videreført gjennom andre tilskuddordninger utenfor oppsummeringens mandat. Fra 2011 blir bevilgede midler til tiltak til barn som pårørende i helseforetakene lagt inn i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet har også med bevilgede satsingsmidler tildelt Voksne for Barn prosjektmidler til utarbeidelse av informasjons - materiell og til Norges forskningsråd (NFR) til forskning knyttet til ulike behandlings interven - sjoner overfor gravide rusmiddel avhengige. Forskningsprosjektet er et fellesprosjekt med Barne- og likestillings departementet. Prosjektene presenteres nedenfor: Finansiering Norges forskningsråd (NFR) «Women maintained on opioid drugs (OMT) in pregnancy. Investigation of outcome for mother and child. Evaluation of care and follow up» et er å undersøke på kort og lang sikt utfall for en nasjonal kohort av alle kvinner og deres barn i opiat vedlikeholdsbehandling (OMT) i Norge ( ). Konsekvenser av rusmiddelbruk og psykisk/fysisk helse i svangerskapet i forhold til fødselsutfall, Neonatal abstinence syndrome (NAS), mor/barn samspill, kognitiv/emosjonell utvikling (barn 2 og 4 år). Psykososial fungering hos foreldre når barna er 4 år. Forskningsprosjekt Barne- og likestillingsdepartementet; UiO, Institutt for klinisk medisin/seraf; UiO, Psykologisk institutt/ekup. Helse- og omsorgsdepartementet 2008 og Barne- og likestillingsdepartementet 2008, Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), UiO Status Prosjektet var fortsatt i gang i Edle Ravndal 29

32 Voksne for Barn Informasjonshefter Heftene skal gjøre samtalen rundt rus og foreldreskap lettere å gjennomføre for både barn, foreldre og fagpersoner. Produksjon og distribusjon av informasjonsmateriell for barn med foreldre som ruser seg: Informasjonshefte for barn: «Når mamma eller pappa ruser seg» Barneboken Hvem kan hjelpe Jesper? Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 Status Prosjektet er avsluttet. Organisasjonen Voksne for barn Prosjekter tildelt midler i satsingsperioden Nedenfor presenteres prosjekter med midler den første delen av satsingsperioden, noen i 2007 eller 2008, noen i begge årene: Helse Nord RHF Helse Nord, Nordlandssykehuset HF «Føre Var» Prosjekt for strategiutvikling med vekt på forebyggende tiltak i spesialisthelsetjenesten psykiatri/rus. Bidra til å forebygge psykiske vansker hos barn som pårørende. 1. Utvikling av strategiplan for implementeringen ved Nordlandssykehuset, og skolering av 55 barneansvarlige i samarbeid med BarnsBeste. 2. Informasjon og møter med Universitetssykehuset(UNN), Helgelandssykehuset og Helse Finnmark, for spredning av modellen. 3. Etablering av et regionalt kompetansenettverk, Barn i Nord (20 koordinatorer + brukerorganisasjoner), to samlinger pr. år. 4. Deltatt i planlegging og gjennomføring av regional konferanse. 5. Etablering av samhandlingsmodeller innad i spesialisthelse - tjenesten og med kommunene. Knytter sammen ulike fagmiljøer og veileder i utvikling av samhandlingsmodeller. Utvikling av modellen «Tirsdagstreffet/gruppe for foreldre og barn 0 12 år.» Nordlandssykehuset HF og Bodø kommune. 30

33 Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008 og Helse- og omsorgsdepartementet via helseregionen i Status Prosjektet var fortsatt i gang i Bjørg Eva Skogøy Helse Midt-Norge RHF Helse Nord-Trøndelag HF Barnas Time Utarbeidelse av oppskriftsbok om «Barnas Time» en metode for temafokusert barne- og familiesamtale når mor eller far har psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Metoden «Barnas time» ble beskrevet og utgitt som fagbok for helsepersonell og studenter. Metoden er utviklet for å implementeres i en helsetjeneste der forelderen er pasient innenfor psykisk helse/rustjenester. Tiltaksutvikler anser den egnet også i rammen av andre tjenester. Kompetansehevende tiltak Prosjektet er lokalisert ved Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos, og er under implementering i alle psykiatrienheter i Helse Nord-Trøndelag HF. Målgruppen er helsepersonell for arbeid med barn i aldersgruppen 2 18 år. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 Status Prosjektet er avsluttet. Britt Helen Hauko Helse Vest RHF Helse Fonna HF Barne- og familieprogrammet Implementering av barneansvarlig på hver post ved Klinikk for psykisk helsevern, familiesamtaler og videreutvikling av kommunal oppfølging etter utskriving. Kompetansehevende og forebyggende tiltak Alle innskrevne pasienter ved Klinikk for psykisk helsevern kartlegges med tanke på barnesituasjonen og det gis tilbud om familiesamtale og oppfølging. Forankret i ledelsen, og integrering av aktivitetene i ordinær struktur. 31

34 Barne- og familieprogrammet har ansvar for å følge opp kartlegging, forsamtale for å forberede familiesamtale, familiesamtale, besøk, oppfølging, gruppetilbud, kommunale tjenester, BUP, barneverns - tjeneste. Det gis informasjon til kommunale tjenester om programmet. Finansiering Samarbeid med kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet 2008, Helse- og omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009 og egne midler Status Prosjektet var fortsatt i gang i Kari Vik Stuhaug Helse Sør-Øst RHF Psykiatrien i Vestfold HF, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Forebyggende barnegrupper Forebyggende arbeid for barn i familier med rusproblemer gjennom tidlig intervensjon fra graviditet. Tiltak med fokus på tidlig intervensjon. Målgruppen er rusavhengige gravide og foreldre med barn. Barnegrupper med barn i alderen 0 6 år, forankret i Barn- og familieklinikken. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007, egne midler og annen finansiering i Status Prosjektet var fortsatt i gang i Målfrid Andersen Vogt 32

35 Sykehuset Innlandet HF, Avd. for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Hov Modell for utvikling av foreldrekompetanse i familieenhetens barnehage Utvikle/implementere metoder og intervensjoner for å arbeide terapeutisk med foreldrementaliseringsevne. Kompetansehevende og forebyggende tiltak Målgruppen er rusavhengige foreldre med barn. Ukentlig spedbarnsgruppe basert på «Minding the baby». Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i Harald Morten Sørensen Sørlandet Sykehus HF Prosjekt innføring familiesamtaler ved akuttinnleggelser i psykisk helsevern. Opplæring av personell, utvikling av familiesamtaler som metode ved innleggelser. Kompetansehevende og forebyggende tiltak Opplæring har foregått i form av kurs og veiledning av personell. Det har vært fokus på å innarbeide rutiner ved akuttpost i Klinikk for psykisk helse slik at alle pasienter med barn får tilbud om tidligere hjelp. Målgruppen er barn med psykisk syke foreldre. Avdeling for barn og unges psykisk helse, som gjennomfører samtalene. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008, Helse- og omsorgsdepartementet via helseregionen i Status Prosjektet var fortsatt i gang i Gunnar Eide 33

36 Finansiering Status Ullevål Universitetssykehus HF, Klinikk for psykisk helse Voksenliv i lys av foreldrenes rusmisbruk Å få kunnskap om barns oppvekst frem til voksen alder hos rusforeldre. Forskningsprosjekt Intervjuundersøkelse. Femte gangs oppfølgingsstudie av barn født av kvinner med rusproblemer på Ullevål sykehus Målgruppen er Helse- og sosialarbeidere. Oslo universitetssykehus. Helse- og omsorgsdepartementet og annen finansiering. Prosjektet er avsluttet. Åse Sundfær Finansiering Status Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum «Du er ikke den eneste» Evaluering av gruppetilbudet «Du er ikke den eneste» Forskningsprosjekt Målgruppe er barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Oppdraget er utført ved Høgskolen i Lillehammer. HiL forskningsrapport 139/2009 Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008 og egne midler. Prosjektet er avsluttet. Elin Kufås Prosjekter tildelt midler hele satsingsperioden Helse- og omsorgsdepartementet reduserte antall prosjekter i 2009, og videreførte fire av prosjektene. Disse fikk prosjektmidler i hele satsingsperioden og økt tildeling av midler i 2009 og To av Helse- og omsorgsdepartementets initierte prosjekter er utprøvning av den danske modellen Familieambulatoriet, etter søknad fra Vestre Viken HF og Nord-Trøndelag HF. SIRUS-rapporten anbefalte å prøve ut en modell for tilbud til gravide rusmiddelmisbrukere som etter fødsel sikrer barn og familier en systematisk oppfølging frem til skolealder (Solbakken og Lauritzen, 2006). Det ble anbefalt å prøve ut modellen flere steder for å få erfaring med ulik organisatorisk tilknytning og 34

37 forskjellig befolkningsområder (by/land). Tiltaket er bygget på den danske modellen Familieambulatoriet, utviklet i København ved Hvidovre Hospital og Rigshospitalet, ved tverrfaglig spesialavdeling for gravide rusavhengige og deres barn. et med modellen er å forebygge medfødte skader, feilutvikling og omsorgssvikt hos barn i familier med rusmiddelproblemer (Solbakken og Lauritzen, 2006). Modellen er tilpasset norske forhold, og Vestre Viken HF har underveis byttet navn til Forebyggende familieteam. SIRUS-rapporten påpekte at tilbud til barn i skolealder i stor grad synes å være gruppebasert. Det samme funnet gjelder også for R-BUP-rapporten (Aamodt og Aamodt, 2005). Gruppene var hovedsakelig forankret i kommunenes helsestasjoner eller i psykisk helsevern for barn og unge. Erfaringer viste at det var det planlagte samspillet mellom særtiltak, og de generelle støtte- og behandlingsinstitusjonene som syntes å fungere godt. Særlig med hensyn til rekruttering av barn til tilbudene, og for nødvendig kompetanse på barns livssituasjon og risikofaktorer i familien knyttet til rusproblematikk. Videre ble behovet for individuelle støtte- og behandlingstilbud påpekt. Det ble anbefalt at det for gruppetilbud, også for de eksisterende, ble lagt opp til et nettverk for samhandling og fagutvikling. HOD initierte i 2007 utviklingsarbeid for etablering av barnegrupper når foreldre er innlagt i sykehus/institusjon. Nasjonalt kompetansesenter for mestring og læring ved Oslo universitetssykehus, Aker, fikk mandatet og oppdraget med å utvikle et lærings- og mestringstilbud til barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Det har vært fokus på nettopp behovet for samhandling mellom tjenester på ulike nivåer og brukerorganisasjoner. Det fjerde hovedprosjektet til Helse- og omsorgsdepartementet er opprettelsen av Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, lokalisert til Sørlandet sykehus HF. Her presenteres prosjektene: Helse Midt-Norge RHF Helse Nord-Trøndelag HF Familieambulatoriet Forebyggende arbeid/tidlig intervensjon i familier hvor foreldre har rusproblemer og/eller psykiske vansker. Tiltak for tidlig intervensjon forebyggende lavterskeltilbud til foreldre med rus og/eller psykiske problemer. Modellen tar utgangspunkt i det danske Familieambulatoriet. Det er to team i Nord-Trøndelag, ett ved Sykehuset Namsos og ett ved Sykehuset Levanger. De har vært i kontakt med ca. 100 familier siden oppstart i Målgruppen er gravide og fedre som har et forbruk av alkohol, medisiner og andre rusmidler, eller psykiske vansker. Tilbudet gis fra graviditet frem til barseltid, med mulighet for oppfølging frem til barnets skolestart. Det er etablert faste kontaktmøter med modellkommunen Namsos. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet

38 Status Prosjektet var fortsatt i gang i Levanger Tlf , Namsos Tlf Helse Sør-Øst RHF Oslo Universitetssykehus HF, Aker, NK LMS Gruppetilbudet SMIL Styrket Mestring i Livet «Mindre alene sammen» Utvikling av læringstilbud for barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Utviklingsprosjekt Utvikling av lærings og mestringstilbud Et familieorientert tilbud, hvor både barne-, ungdoms- og foreldreperspektivet ivaretas. Hovedfokus på barn i aldersgruppen 7 12 år. Målsetting er å etablere tiltak ved lokale lærings- og mestringssentra, men gruppetilbudet kan gjerne lokaliseres i kommunene der barna bor. Prosjektets sentrale målsetting har vært å utvikle en plattform i form av et grunnkonsept for etablering av lokale læringstilbud for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre, hvor gjennomføring av tilbud har funnet sted i lokale pilotprosjekter i hhv Oslo og Mo i Rana. Målsetting fremover er å ivareta og videreutvikle det fundamentet som er lagt. Samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og brukerorganisasjoner. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Status Det toårige utviklingsprosjektet ( ) er avsluttet. Videreføres i 2011 for implementering. Siw Bratli Sørlandet Sykehus HF, Nasjonalt Kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Kompetansebygging og -formidling. Kompetansehevende tiltak i form av kompetansenettverk som skal: 36

39 1. Samle og systematisere, og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land. 2. Samle og systematisere og formidle kunnskap til tjenestene om gode samhandlingstiltak. 3. Legge til rette for nasjonal kompetanseoppbygging gjennom initiativ til forskning og fagutvikling, og ved rådgivning til sentrale myndigheter og til tjenestene 4. Innhente og formidle kunnskap om barn som pårørende fra etniske minoriteter. 5. Kompetanseoppbygging som kommer barn og unge direkte til gode skal prioriteres. Målgruppen er sentrale helsemyndigheter og helsetjenesten. Formidlingen skjer i hovedsak gjennom kompetansenettverkets ressursnettside for helsepersonell elektronisk opplæringsprogram for barneansvarlig personell, månedlige nyhetsbrev, egne nasjonale erfaringskonferanser med fokus på barn som pårørende i etniske minoriteter, større samarbeid med flere aktører om regionale konferanser, forskningsnettverk og andre fora hvor fagpersoner samles. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Siri Gjesdahl Vestre Viken HF Familieambulatoriet/Forebyggende familieteam (FFT) Forsterket innsats til de aller minste barna og deres foreldre, fra graviditet til skolealder. Tiltak for tidlig intervensjon forebyggende lavterskeltilbud rettet mot gravide/småbarnsfamilier med barn 0 6 år, der mor eller far har psykiske vansker og/eller et problematisk forhold til rusmidler. Individuelt tilpasset, lett tilgjengelig og kontinuitet over lengre tid. Prosjektet er organisert under Asker DPS, med hele Asker og Bærum som opptaksområde. FFT er samtidig tett tilknyttet fødeog barselavdelingen ved Bærum sykehus. Arbeidet utføres med en stor grad av samhandling med aktuelle seksjoner innen klinikk for psykisk helse og rus, og Kvinne-barn klinikken internt og kommunens instanser i Asker og Bærum eksternt. Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. 37

40 Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Bente Lindboe 4.2 Prosjekter i de regionale helseforetakene med bevilgede midler for 2009 til forberedelse av endringene i helsepersonelloven I helseregionenes oppdragsdokumentet for 2009 Kap. 726 post 70 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige ble det avsatt en million til hvert av de regionale helseforetakene til tiltak for forberedelse av lovendringen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009a, 2009b). Norges fire regionale helseforetak har ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. De løser sine pålagte oppgaver enten ved at sykehus eid av de regionale sykehusene utfører oppgavene, eller at tjenestene tilbys av private (www.helse-sorost.no). Spesialisthelsetjenestens fire primære ansvarsområder er pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring. I helseregionenes oppdragsbrev for 2008 fremgår det at de regionale helseforetakene skal identifisere barn av foreldre med psykisk lidelser eller rusavhengighet og vurdere om de trenger hjelpetilbud og tilpasset oppfølging, jf. rundskriv IS-5/2006 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008b). I oppdragsbrev for 2009 er barn som pårørende blitt et område med særlig fokus: Helseregionene «skal iverksette tiltak for at barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddel - avhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade identifiseres. Pasienter eller omsorgs - personer bør informeres om barns generelle behov for støtte og oppfølging når foreldre er syke, samt om andre hjelpetilbud. I samråd med pasienten eller omsorgspersonen bør barnet tilbys relevant oppfølging, så som informasjon og vurdering av behov for helsehjelp» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009a, 2009b, s. 19 Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at tiltak kan gi store lokale forbedringer, men at de ikke på samme måte som en lovregulering kan gi et likeverdig nasjonalt tilbud (Ot.prp. nr. 84 ( )). I 2010 trådte helsepersonellovens og spesialisthelsetjenestelovens endringer i kraft. I helseregionenes oppdragsdokumenter under kvalitetsforbedringer står det: «Barn som pårørende skal sikres god oppfølging når foreldre er innlagt på sykehus» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010ab, s. 7). Her presenteres de fire helseregionene og hvordan de har benyttet midlene fra bevilgningen i 2009: RHF Helse Nord Helse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og Svalbard. Det er fire helseforetak: Helse Finnmark HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF og Helgelandssykehuset HF. Helse Nord RHF har videreført prosjektet som fikk tildelt midler av Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 og 2008 for «Strategiutvikling med vekt på forebyggende tiltak i spesialisthelsetjenesten psykiatri og rus». Prosjektets fokus i var psykiatri og rus, men ble utvidet til å innbefatte somatikk i Nedenfor presenteres RHF Helse Nords prosjekt: 38

41 Finansiering Helse Nord RHF «FøreVar». Prosjekt for strategiutvikling med vekt på forebyggende tiltak i spesialisthelsetjenesten psykiatri/rus/somatikk Bidra til å forebygge psykiske vansker hos barn som pårørende. 1. Implementere lovendringen om Barn som pårørende i de fire helseforetakene i Helse Nord RHF. Strategiplan og skolering av 220 barneansvarlige, UNN 2010, Helgelandsykehuset og Helse- Finnmark Modellkommuner invitert med. 2. Samler og gir en systematisk oversikt over tiltak i Nord-Norge. 3. Regionalt kompetansenettverk, Barn i Nord, med 20 koordinatorer + brukerorganisasjoner, to samlinger pr. år Utvikling av felles prosedyrer og kartleggingsverktøy. 4. Gruppeledernettverk- pilot (ledere for foreldre/barn-grupper i spesialisthelsetjeneste, kommuner, organisasjoner). En samling pr. år. 5. Deltatt i planlegging og gjennomføring av regional konferanse 6. Etablert samhandlingsmodeller innad i spesialisthelsetjenesten og med kommunene. Knytter sammen ulike fagmiljøer og veileder i utvikling av samhandlingsmodeller. a) Videreutvikling av modellen «Tirsdagstreffet/gruppe for foreldre og barn 0 12 år». b) Utvikling av modell for samarbeid mellom fastleger og koordinator i kommunen, kartleggingsskjema og skolering av fastleger (Bodø). 7. Kommunikasjonsplan for intern og ekstern kommunikasjon og nettsiden med elektronisk ressursperm. 8. Sprer informasjon om Barn som pårørende i befolkningen (nasjonale fagblader, NRK TV, Foreldre og Barn, Hjemmet m.m.), jf. Helse Nord folkehelsestrategi. Herunder utviklet «Min Bok», tegne- og samtalehefte til barn 4 12 år, som distribueres til helseforetakene i Nord. Nordlandssykehuset HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Helgelandssykehuset HF, Helse- Finnmark HF, og modellkommuner Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og Helse- og omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009, og egen midler 2011 Status Prosjektet avsluttet 2011 Bjørg Eva Skogøy 39

42 4.2.2 RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge bevilget den tildelte millionen i 2009 for forberedelse av lovendringen i 2010, til Rusbehandling Midt-Norge HF. Midlene ble tildelt ulike enheter for rusbehandling som har benyttet midlene til ulike tiltak. Det har i løpet av oppsummeringsperioden ikke innkommet informasjon om kontaktinformasjon til prosjektledere for ytterligere informasjon om deres prosjekter. Helse Midt-Norge består av fem helseforetak: St. Olavs Hospital HF, Helse Sunnmøre HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF, og Rusbehandling Midt-Norge HF (www.helse-midt.no). Helse Nord-Trøndelag HF har to prosjekter: utprøvning av modellen Familieambulatoriet og oppskriftsboken Barnas time en fagbok til helsepersonell om metode for barne- og familiesamtale når mor eller far har psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Nedenfor presenteres RHF Helse Midt-Norges prosjekt: Rusbehandling Midt-Norge HF Midlene ble fordelt på følgende 7 rusenheter: Lade behandlingssenter, Vestmo behandlingssenter, Voksenklinikken, Ungdomsklinikken, Veksthuset, Nye Tyrili Trondheim og Kvamsgrindkollektivet. Gi mulighet til å delta i «BiRus» prosjektet , et «tidlig intervensjon»-tiltak på rusfeltet, i tillegg til å styrke interne prosesser rundt arbeidet med barn som pårørende. Det er ikke innkommet fullstendige rapporter fra de ulike tiltakene, men prosjektleder for «BiRus» prosjektet (BiRus = barn i familier med rusvansker) er kjent med at enhetene har brukt midler til blant annet deltakelse i BiRus-aktivitetene, intern kompetanseheving, tilrettelegging av det fysiske miljøet og styrking av allerede igangsatte tiltak. Bi-Rus prosjektet er en del av Helsedirektoratets satsing Tidlig intervensjon på rusområdet utviklet av Kompetansesenter Rus-Midt-Norge (KoRus) Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Status Ingen informasjon Sigrid Aas Kontakt Bi-Rus: 40

43 4.2.3 RHF Helse Vest Helse Vest RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten på Vestlandet med helseforetakene Helse Stavanger HF, Helse Førde HF, Helse Fonna HF og Helse Bergen HF. Den bevilgede millionen gjennom helseregionenes oppdragsbrev for 2009 ble fordelt mellom de fire helseforetakene etter pasientfordelingen i opptaksområdet. Helse Fonna HF fikk i 2008 midler til et prosjekt for videreføring av implementering av system for barneansvarlige, familiesamtaler m.m. og videreutvikling for kommunal oppfølging etter utskrivelse. Dette prosjektet er videreført gjennom tildelte midler i 2009 til RHF Helse Vest, i forbindelse med forberedelsen av lovendringen. Helse Vest RHF har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane med ansvar for rundt 1 million innbyggere i regionen. Nedenfor presenteres helseregionenes fire prosjekter i helseforetakene: Helse Bergen HF Prosjekt om barns rettigheter Styrke personells realkompetanse gjennom seminarer. Fokus på bevisstgjøring. Arbeid med retningslinjer knyttet til barn som pårørende i psykiatrisk divisjon. Retningslinjene er publisert i elektronisk kvalitetshåndbok. Samlinger for barneansvarlige i alle 7 klinikker. Psykiatrisk divisjon sitt arbeid med barns retter har gjennom prosjektet vært førende i Helse Bergen HF sitt arbeid på feltet. Det videre koordineringsarbeid ledes sentralt i Helse Bergen (v/liv Doksrød) og favner både somatikk og psykiatri. Samarbeid med Bergen kommune om utarbeidelse av retningslinjer Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2009 Status Prosjektet var fortsatt i gang i Geir Lien 41

44 Helse Førde HF Peke ut barneansvarlige i alle avdelinger i voksenpsykiatrien. Tidlig identifisering av barna for å kunne etablere tidlig kontakt med nødvendig hjelpeapparat. Utarbeide prosedyre og kvalitetssystem. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Ole Christian Reusch Helse Fonna HF Barne- og familieprogrammet Implementering av barneansvarlig på hver post ved Klinikk for psykisk helsevern, familiesamtaler og videreutvikling av kommunal oppfølging etter utskriving. Kompetansehevende og forebyggende tiltak. Alle innskrevne pasienter ved Klinikk for psykisk helsevern kartlegges med tanke på barnesituasjonen og det gis tilbud om familiesamtale og oppfølging. Forankret i ledelsen, og integrering av aktivitetene i ordinær struktur. Barne- og familieprogrammet har ansvar for å følge opp kartlegging, forsamtale for å forberede familiesamtale, familiesamtale, besøk, oppfølging, gruppetilbud, kommunale tjenester, BUP, barnevernstjeneste, uro og bekymring. Det gis informasjon til kommunale tjenester om programmet. Finansiering Samarbeid med kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet 2008, Helse- og omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Kari Vik Stuhaug 42

45 Helse Stavanger HF Etablering og opplæring av barneansvarlige i psykiatri, somatikk og rusvern. Kompetansehevende tiltak, Barn som pårørende. Prosjektet ble iverksatt i Opplæring og veiledning av barneansvarlige, med inspirasjonsdager. Utarbeidelse av perm «Barn som pårørende» for distribusjon til alle aktuelle vaktrom. Det er etablert eget program for videre oppfølging med forankring i «Linjen». Målgruppen er barn som pårørende generelt, inkludert søsken. Det er blitt laget egen rutinebeskrivelse i EQS for barn som pårørende i tråd med nytt lovverk i sphlsl. og hlspl. Rutinen gjelder for alt personell i SUS. Det er utarbeidet egen rutine av registrering av «Barn som pårørende» i håndbok for elektronisk pasientjournal. Det er utviklet eget kartleggingsskjema for barn som pårørende i DIPS. Det utarbeidet to brosjyrer i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen. Finansiering Private rusinstitusjoner og DPS, og kommuner Helse- og omsorgsdepartementet 2009 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Gro Christensen Peck RHF Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF lyste ut bevilgede midler gjennom oppdragsbrev for Det kom inn søknader fra prosjekter ved Sørlandet sykehus HF, Oslo universitetssykehus, Aker, og Sykehuset Vestfold HF. Den tildelte million gjennom oppdragsbrevet ble tildelt med ulik fordeling. Prosjekt midlene til Oslo universitetssykehus, Aker, med prosjektet «Barn med psykisk syke foreldre 2009», er ved omorganisering av Oslo universitetssykehus HF blitt overført til Akershus universitets sykehus, Divisjon psykisk helsevern. Prosjektet har ikke kommet i gang før 2011 grunnet omorganiseringen. RHF Helse Sør-Øst har ansvar for spesialisthelsetjenester til 2,7 millioner mennesker i regionene 43

46 Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder. regionen består av 11 helseforetak: Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitets - sykehus HF, Psykiatrien i Vestfold HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sørlandet sykehus HF og Vestre Viken HF. I tillegg har Helse Sør-Øst RHF et tett og forpliktende samarbeid med private sykehus som Lovisenberg, Revmatisme sykehuset, Diakonhjemmet og andre private tjenestetilbydere (www.helse-sorost.no). Her presenteres de tre prosjektene i Helse Sør-Øst RHF: Finansiering Sørlandet sykehus HF Prosjekt innføring familiesamtaler ved akuttinnleggelser i psykisk helsevern. Opplæring av personell, utvikling av familiesamtaler som metode ved innleggelser. Opplæring har foregått i form av kurs og veiledning av personell. Det har vært fokus på å innarbeide rutiner ved akuttpost i Klinikk for psykisk helse slik at alle pasienter med barn får tilbud om tidligere. Målgruppen er barn med psykisk syke foreldre. Avdeling for barn og unges psykisk helse, som gjennomfører samtalene. Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og Helse- og omsorgsdepartementet via helseregionen i Status Prosjektet var fortsatt i gang i Gunnar Eide Sykehuset i Vestfold HF Oppfølging av barn som har pårørende med kreft. et med prosjektet er å bidra til at barn og unge som har pårørende med alvorlig kreftsykdom blir møtt og fulgt opp på en måte som ivaretar deres behov i egen familie, i sykehusavdelinger og i berørte kommunale virksomheter gi økt støtte og informasjon slik at familien aktivt og tidlig i prosessen kan være i stand til selv å tilnærme seg sin nye situasjonen på en best mulig måte bidra til en strukturert og standardisert oppfølging av barn og unge som har pårørende med alvorlig kreftsykdom samt bidra til god og tydelig samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten 44

47 Samhandlingsprosjekt etablere fast struktur for samarbeid i alle kommuner og Sykehuset i Vestfold HF, hvor målgruppen er Barn som pårørende til kreftpasienter. Egen prosjektlederstilling er utlyst Samarbeid mellom Sykehuset i Vestfold HF og kommuner i opptaksområdet. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Nina Cecilie Firing Oslo Universitets sykehus, Aker / Akershus universitetssykehus HF, Divisjon Psykisk helsevern «Barn som pårørende 2009» et med Overordnet koordinatorstillingen for barneansvarlige er å sørge for at helseforetakets arbeid med barn som pårørende ivaretas i henhold til sphlsl 3-7a. Virksomhetens ledelse har over - ordnet ansvar for at lovkravene blir oppfylt. Stillingens kjerne - oppgaver: Bindeledd mellom ledelse og barneansvarlig i helseforetaket Koordinere barneansvarlig helsepersonell i helseforetaket Utarbeide og organisere samlinger/møteplasser for barneansvarlige med undervisning/oppdatering og veiledning Rådgiver for barneansvarlige og andre ansatte Utvikle og revidere helseforetakets retningslinjer for barn som pårørende, og sørge for implementering av dem Oversikt over informasjonsmateriell og oppfølgingstiltak for barn som pårørende, og pådriver til samarbeidsavtaler/ samarbeidstiltak med førstelinjetjenesten Rapportere til virksomhetens toppledergruppe 2 ganger pr. år Kompetansehevende tiltak Overkoordinatorstilling i 50 % for barneansvarlige i psykisk helsevern Informasjonshefter/brosjyrer for psykisk syke og rusmiddelavhengige Andre tiltak for barn med psykisk syke foreldre Det er en 100 % stilling delt mellom somatikk og psykisk helsevern Stillingen er lokalisert til Avdeling for Helsefremmende arbeid. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet Status Prosjektet var fortsatt i gang i

48 Midlene ble overført til Akershus universitetssykehus HF, Divisjon Psykisk helsevern i 2010 i forbindelse med omorganisering av sykehusene i Oslo. Tove Bergh 4.3 Prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet viser i oppdragsbrev til Helsedirektoratet i 2007, 2008, 2009 og 2010 til St.prp. nr. 1 ( ), der det som ledd i Handlingsplan mot fattigdom ble bevilget midler til tiltak for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Med forbehold om Stortingets oppslutning ble det lagt opp til en flerårig satsing. I oppdragsbrev for 2007 ber Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølging av følgende oppdrag: Planlegging og gjennomføring av nasjonal konferanse i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy for å avdekke barn og oppfølgingsbehov. Opplæring i bruk av samspillsveiledning for personell ved rusinstitusjoner, eventuelt andre aktuelle deler av tjenestene der samspillsveiledning vurderes som relevant. Drift av fagnettverk knyttet til behandlingsinstitusjoner for gravide rusmiddelavhengig og foreldre med små barn. Tiltakene Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å følge opp i oppdragsbrev for 2007, er de samme i oppdragsbrev for 2008, 2009 og Allerede i 2007 ble det avsatt midler til en oppsummerende rapport av satsingen. Helse- og omsorgsdepartementets oppdrags - brev anmoder Helsedirektoratet i oppdragsbrev for 2010 om å utarbeide en oversikt over igangsatte prosjekter i satsingsperioden. De to første tiltakene, Regionale konferanser og Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy, var en samfinansiering med Barne- og likestillingsdepartementet. De regionale konferansene ble gjennomført først i 2009 og 2010, og ble bygget på Helsedirektoratets veileder «Fra Bekymring til handling» (2010a), en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Konferansene «Gjør noe med det» fra bekymring til handling er blitt holdt i Barne-, ungdoms- og likestillingsdirektoratets fem regioner. Anbefalingen av tiltaket Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy for å avdekke barn og deres oppfølgingsbehov finner vi igjen i begge SIRUS-rapportene (Solbakken et al., 2005, s. 103; Solbakken og Lauritzen, 2006, s. 81). Både psykisk helsevern for barn og unge og barnevernsfeltet hadde, ifølge forfatterne, behov for kompetanse, rutiner og verktøy for å kartlegge for tidlig å oppdage rusmiddelmisbruk i familier. Resultatet ble sammenslåing av to prosjekter. Det første prosjektet var et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne- ungdoms og familiedirektoratet for å utarbeide oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy. Hensikten med oversikten var å gi ytterligere informasjon om et utvalg anvendte screenings-, kartleggings- og utredningsverktøy. Det andre prosjektet er «Testprosjektet». Parallelt hadde Helsedirektoratet gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å identifisere og vurdere reliabilitet, validitet og normgrunnlag for tester. Resultatet av de to prosjektene ble utviklingsprosjektet Måleegenskaper ved tester og kartleggingsverktøy for psykososiale tjenester. Utvalget av verktøy er rettet mot psykisk helse og psykososiale tjenester uavhengig av alder. 46

49 Anbefaling av tiltaket Opplæring i bruk av samspillsveiledning for personell ved rusinstitusjoner, finner vi også i SIRUS-rapporten (Solbakken og Lauritzen, 2006, s. 81). Det var, ifølge forfatterne, behov for å utvikle større spisskompetanse når det gjelder familie- og nettverksbaserte intervensjoner der rusmiddelrelaterte samspill vektlegges. Resultatet ble et større prosjekt for utvikling og opplæring i «Samspill og tilknytningsteori» i regi av Borgestadklinikken. Det ble en utdanning av «nøkkelpersonell» ved utvalgte institusjoner som legger inn familier med rus - problemer. Tiltaket er beskrevet av Kari Killén i samråd med Kompetansesenter for rus region sør, Borgestadklinikken, Helsedirektoratet og referansegruppen (Killén, 2010). Tiltaket er evaluert, og det er skrevet en evalueringsrapport av opplæringsprosjektet (Klette, 2011). Det siste initierte tiltaket i Helse- og omsorgsdepartementet oppdragsbrev til Helsedirektoratet var også en anbefaling fra SIRUS-rapportene, nemlig opprettelse av et faglig nettverk, da det var mye kompetanse i enkeltstående tiltak, men liten erfaringsutveksling. Det er Borgestadklinikken (KoRus) som har ansvaret for fagnettverket, som presenteres i kap Prosjekter i regi av andre aktører. De fire andre tiltakene med midler fra Helsedirektoratet er: utarbeiding av rundskrivet Barn som pårørende (Helsedirektoratet, 2010), og tilhørende informasjonsbrosjyre for barn, utarbeiding av informasjonsmateriell av Voksne for Barn, forskningsprosjektet «Barneperspektivsamtalene» ved R-BUP Øst og Sør og RKBU Nord, og rapporten Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende. Her presenteres Helse- og omsorgsdepartementets prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet: Prosjekter i regi av Helsedirektoratet Helsedirektoratet Nettsiden «Måleegenskaper ved tester og kartleggingsverktøy for psykososiale tjenester» «Hdir-/Bufdir-prosjektet» Utarbeide en oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy for bruk i arbeidet med barn av foreldre med psykiske vansker/lidelser og/eller stoff-/alkoholrelaterte problemer. Utarbeidelse av oversikt over aktuelle standardiserte tester, screeningsverktøy og kartleggings-/utredningsverktøy på til bruk i arbeidet med barn og unge, foreldre og gravide i risikosonen. Målgruppen for utvalget av verktøyene er i hovedsak gravide, sped- og småbarn. 47

50 Hensikten med nettsiden er å gi oversiktlig informasjon om et utvalg som kan være nyttig i arbeidet med å: 1. Kartlegge barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer 2. Klargjøre barnets livssituasjon og behov tilpasset alder og utvikling, i et helhetlig perspektiv 3. Identifisere gravide og foreldre i risiko Finansiering Samarbeid mellom Helsedirektoratet, Bufdir og Helsebiblioteket/Kunnskapssenteret. Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Marianne Klemp Finansiering Status Helsedirektoratet «Fra bekymring til handling Gjør noe med det» Regionale konferanser hvor formålet er økt mobilisering rettet mot det å se og gjøre noe for risikoutsatte barn og styrke handlingskompetanse innen tidlig intervensjon. Kompetansehevende tiltak Gjennomføring av 7 regionale «Gjør noe med det»-konferanser i Bufdir-regionene Midt, Sør, Nord, Øst og Vest i Det har også vært gjennomført konferanser i Målgruppen er kommuneledere/kommunepolitikere og aktive faglige aktører på kommunal- og spesialistnivå. Samarbeid mellom Bufdir, Helsedirektoratet, BarnsBeste, KS, RVTS, de 7 regionale kompetansesentrene på rusfeltet og regionsenteret for barn og unges psykiske helse (R-Bup). Helsedirektoratet 2009 og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2009 Prosjektet er avsluttet. Fride Rudi 48

51 Helsedirektoratet Rundskriv og informasjonsbrosjyre Informasjon/veiledning knyttet til endringer i hlspl. og lov om spesialisthelsetjenesten av 19. juni Rundskrivet omhandler de nye lovbestemmelsene og gir utfyllende kommentarer til disse. Innholdet skal gi nødvendig informasjon til helsepersonell som har ansvar etter bestemmelsene. Informasjonsbrosjyren er utarbeidet med tanke på å nå ut med informasjon direkte til målgruppen, barn som pårørende til foreldre som er syk eller ruser seg. Rundskrivet er utarbeidet i samarbeid med en arbeidsgruppe nedsatt av direktoratet høsten Finansiering Helsedirektoratet 2010 Status Prosjektet er avsluttet. Helsedirektoratet Prosjekter i regi av andre aktører Borgestadklinikken, Kompetansesenter rus region sør, Blå Kors Sør Opplærings- og utviklingsprosjektet «Samspill og tilknytningsteori» Målsettingen har vært å styrke rusinstitusjoners tilbud overfor barn og foreldre med rus- og psykiske problemer gjennom følgende: - Å gi et samlet kompetanseløft - Å bidra til å systematisere ansattes kompetanse og kunnskap - Å gi veiledning i observasjon av foreldre barn-fungering og samspillet dem imellom. Utdanning av «nøkkelpersonell» ved utvalgte institusjoner som legger inn familier med rusproblemer. Dette ble gjennomført i form av undervisning, To dager pr. md. over to år og veiledning i grupper. Det var 17 deltakere fra sju ulike institusjoner, hvorav noen rene barneverninstitusjoner. Finansiering Helsedirektoratet

52 Status Prosjektet er avsluttet. Frid Hansen Borgestadklinikken, Kompetansesenter rus region sør, Blå Kors Sør «Fagnettverket» Nasjonalt nettverk for behandlings - institusjoner som arbeider med gravide rusmiddelavhengige og familier med små barn. Å skape arena for konstruktiv erfaringsutveksling og skape muligheter for videreutvikling av godt faglig og metodisk arbeid. Gi faglig påfyll og utveksle erfaringer for institusjoner som arbeider med gravide og familier med små barn. Kompetansehevende tiltak med samlinger to ganger årlig over to dager. Nettverket består av 11 institusjoner/avdelinger innenfor russektoren og 5 barneverninstitusjoner som alle arbeider med gravide og/eller familier med små barn. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Terje Knutheim Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende Oversikt over prosjekter og tiltak i satsingsperioden Innsamling av informasjon om prosjekter som har mottatt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet innenfor satsingsperioden. Finansiering Helsedirektoratet

53 Status Prosjektet er avsluttet. Siri Gjesdahl og Ellen Katrine Kallander RBUP Øst og Sør og RKBU Nord Barn som pårørende: «Barneperspektivsamtalen» Evaluering av praksis knyttet til barneansvarlige og implementering av barneperspektivsamtalen. Forskningsprosjekt. I prosjektet iverksettes og evalueres tiltaket «Barneperspektivsamtalen» i psykisk helsevern for voksne. Avdelingene tar i bruk et kartleggingsskjema utviklet for prosjektet og ansatte benytter dette for alle pasienter som har mindreårige barn. RKBU Nord har ansvar for å evaluere praksis i avdelingene og evt. praksisendring, implementering, bruk av og innhold i kartleggings - skjema i opplæring, veiledning og støtte. Opplæring gis i samarbeid med Voksne for Barn. Samarbeid med Voksne for Barn og Universitetssykehuset Nord- Norge. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Charlotte Reedtz Voksne for Barn Informasjonshefter Produksjon og distribusjon av informasjonsmateriell Produksjon og distribusjon av informasjonsmateriellet: 1. Håndbok for foreldre med psykiske problemer «Hvordan hjelper jeg barnet mitt» 2. Håndbok for ungdom som har foreldre med psykisk problemer «Hva er det med foreldrene mine?» Finansiering Helsedirektoratet

54 Status Prosjektet er avsluttet Organisasjonen Voksne for barn 4.4 Prosjekter med midler utlyst av Helsedirektoratet SIRUS-rapporten (Solbakken og Lauritzen, 2006) anbefalte støtte til frivillige/ideelle tiltak, da disse kunne være et viktig supplement til den offentlige helse- og sosialtjenesten. Det ble anbefalt å tilby rusfaglig kompetanse i form av støttetelefoner, internettsider, råd og veiledningssentre slik at de kan være til hjelp for barn og unge som ikke er kjent av det offentlige hjelpeapparatet. I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til Helsedirektoratet er det i satsingsperioden årlig avsatt 5 mill. kroner til fordeling etter søknad fra frivillige organisasjoner og andre aktører til tiltak for målgruppen. Utlysningen av prosjektmidler og formålet med ordningen har årlig blitt kunngjort på Helsedirektoratets hjemmesider: et med ordningen er å stimulere til utvikling av tiltak som retter seg mot barn som pårørende, slik at det kan bidra til å bedre barnas situasjon og til å identifiseres barn i målgruppen. Det er ønskelig at det igangsettes tiltak i regi av frivillige organisasjoner som kan være et supplement til det offentlige hjelpetilbudet, samt tiltak i regi av andre aktører innen det offentlige hjelpeapparatet som bidrag for å styrke tilbudet til målgruppen. Tiltakene det søkes om forutsettes å komme barna direkte til gode. Tiltak for barn som pårørende med annen etnisk bakgrunn vil bli prioritert. Søknader som primært er å betegne som kompetanse - hevingsprosjekter vil ikke bli prioritert. Det samme gjelder støtte til forskningsprosjekter (www.helsedirektoratet.no, 13. mars, 2009). Det har i satsingsårene vært noe ulike prioriteringer, hvor det i 2007 og 2008 var søknader for tiltak til barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige som ble prioritert. Men også tiltak som rettet seg mot minoriteter, ble en prioritet, da tiltak som rettet seg mot barn i og unge i flyktning- og innvandrerfamilier ble anbefalt av R-BUP-forfatterne (Aamodt og Aamodt, 2005) som et særlig innsatsområde. Satsingen ble i 2009 utvidet til barn med alvorlig somatisk syke eller skadde foreldre, og da ble denne gruppen inkludert. Ved tildeling skal det, ifølge Helsedirektoratet, også tas hensyn til geografisk spredning av tiltakene. Andre prioriteringer har vært tiltak som fokuserer på avdekking/identifisering av problematikk og tiltak som er orientert mot oppfølging der problematikken allerede er kjent. Det skal også bli lagt vekt på om det er etablert samarbeid eller planlagt samarbeid med andre offentlige, frivillige eller andre aktører. Tildelingen av prosjektmidler har årlig ligget på fra 6500 kroner og opp til kroner. Noen har søkt hvert år og fått innvilget prosjektmidler i alle satsingsårene, mens andre kun har mottatt prosjektmidler ett år. I 2007 mottok Helsedirektoratet ca. 37 søknader, hvor 26 ble tildelt prosjekt - midler. I 2008 kom det inn 25 søknader, og alle ble gitt tilskudd. I 2009 kom det 50, med en søknadssum på ca. 20 mill. kroner, og 32 prosjekter tildelt midler. I 2010 mottok Helsedirektoratet 60 søknader med en søknadssum på til sammen ca. 22 millioner kroner, og etter streng prioritering ble 5 mill. kroner fordelt på 36 søker. Begrunnelsen for avslagene var at tiltaket ikke ville komme barna direkte til nytte, eller at det faller utenfor målgruppen barn som pårørende. For 2011 var tilskuddsordningen begrenset til prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. 52

55 Totalt har 78 prosjekter blitt tildelt prosjektmidler gjennom ordningen. De presenteres her, inndelt i tre underkapitler etter prosjekter i helseforetakene, kommunene og frivillige organisasjoner: Prosjekter i Helseforetakene Det er ti prosjekter lokalisert i helseforetakene: Akershus universitetssykehus HF, Enhet for helsefag Rettigheter som muligheter foreldreveiledningstiltak for barn som pårørende. Å utvikle informasjonsmateriell for foreldre og spesielt minoritetsfamilier et tiltak som kan styrke foreldrenes evne til å ivareta sine barns behov for informasjon og støtte i forhold til foreldrenes alvorlige sykdomssituasjon på en god måte. Utvikling av brosjyre barn som pårørende med utgangspunkt i brukermedvirkning med foreldre. Brosjyre med spesielt fokus på flerkulturelle. Samarbeid med Kreftforeningen Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Kristin Bang, Finansiering Status Helgelandssykehuset Avd. Mo i Rana SMIL Mo i Rana Økt støtte til barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Gruppetilbud ved Familiesenteret Rana kommune. Målgruppen for tiltaket er barn i alderen 9 13 år som har foreldre med psykisk sykdom og/eller rusproblematikk. Sekundær målgruppe er deres foreldre. Lokalt er det et samarbeid mellom Rana kommune, Mental Helse og Helgelandssykehuset Mo i Rana. Helsedirektoratet 2008 og 2010 og andre midler. Prosjektet er avsluttet. Tove Lill Falstad, 53

56 Kristiansund DPS Døgn, Helse Nordmøre og Romsdal HF Etablering av barnebase og infotek. Opprette et rom egnet for å ha samtaler/besøk av barn og unge som pårørende. Opprette besøksrom for barn, samtalerom og hobbyrom. Målgruppen er barn med psykisk syke og rusavhengige foreldre innlagt i institusjonen. Finansiering Helsedirektoratet 2010 Status Prosjektet er ferdigstilt og avsluttet. Liv Lund Olsen, Kristiansund Sykehus Helse Nordmøre og Romsdal HF «Samtalegrupper ved familiepoliklinikken» et er endret til kompetansehevende tiltak Endret prosjekttype kompetansehevende tiltak i form av regional fagkonferanse innenfor familieterapi/familiearbeid med to tema: «Fagutvikling Forskning Praksis» og «Visjoner om familieterapiens fremtid» Konferansen var i samarbeid med Fylkesmann i de tre fylkene i helseregionen Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Anne Dorthea Holtan 54

57 Modum Bad Utvikling av barnebase og infotek Gi bedre tilbud til barn som pårørende med informasjon og oppfølging. Utviklingsprosjekt for lettere å arrangere pårørendesamtaler og pårørendeopphold som inkluderer barna. En felles barnebase for alle avdelinger, samt infotek for pasienter, pårørende og personale. Finansiering Status Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Prosjektet er avsluttet. Solbjørg Aune Hovde, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP), region øst og sør. Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Utprøving av kartleggingsverktøy i kommunene (KVIK) et er å implementere ny evidensbasert kunnskap om små barns utvikling og deres familier for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet, styrke foreldres delaktighet ved helsestasjonene og validere kartleggingsverktøy som er nyttige i førstelinjetjenesten. Hovedmålsetting er å kunne identifisere risikoutsatte sped- og småbarn på et tidligere tidspunkt enn i dag, og dermed kunne sikre hjelp på et tidligere tidspunkt. Innføring og opplæring i bruk av kartleggingsverktøy på 9 helsestasjoner i følgende fem prosjektkommuner: Hamar, Løten, Tønsberg, Larvik og Nøtterøy. Opplæringen er gjennomført og avsluttet. Prosjektet videreføres som forskningsprosjekt. Prosjektet er i første omgang et samarbeid mellom RBUP, de fem prosjektkommunene og Helsedirektoratet. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Marit Bergum Hansen, 55

58 Rogaland A-senter (privat behandlingsinstitusjon) Barne- og pårørendekontakt i spesialisert rusbehandling Opprettelse av prosjektstilling som barne- og pårørendekontakt og tilskudd til evaluering av effekten av tiltaket. Barne- og pårørendekontakten (BPK) skal ivareta barn og pårørendes behov og interesser, og ha funksjon som rådgiver og støtte for dem før, under og etter en nær pårørendes behandlings - forløp. I forhold til mindreårige barn har det vært brukt metoder som foreldreveiledning, sikkerhetsorienterte foreldre/familiesamtaler, barnefokuserte familiesamtaler, individuelle (identitetsfokuserte) samtaler med barn, brev til barn og planlegging av barnebesøk på institusjon. Innenfor prosjektperioden ( ) har BPK vært inne i familier med til sammen 162 barn under 18 år. Av disse har 54 barn fått oppfølging av BPK direkte gjennom samtaler enten alene eller sammen med andre. Gjennomsnittsalderen på barna var 12,5 år. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Kjersti Egenberg Sørlandet Sykehus HF Regnbueprogrammet Forebygging av senere livsproblemer hos barn og unge som vokser opp med rusavhengige foreldre og andre utsatte barn/unge. Regnbuen har gjennom 20 år gitt et tilbud om samtaler, grupper, undervisning, kurs og veiledning. Prosjektet i 08/09 la vekt på web som redskap til å spre gruppeopplegg ved utarbeiding av nettsiden og annet materiell. Hovedformål er kompetanseheving blant fagfolk med mulighet for kontinuerlig oppdatering både for utgiver og nye ansatte/brukere. De ønsker at et web-tilbud skal komme barn og unge direkte til gode. Det vektlegges at gruppeopplegg formidles til de som jobber med barn og unge på en slik måte at det også kan brukes med forebyggende fokus i hele skoleklasser. Finansiering Helsedirektoratet 2008 og

59 Status Prosjektet er avsluttet. Videreføres med tanke på videreutvikling og sammenkobling med utdanningsinstitusjoner og skoleprogrammer som faste ordninger. Tor Jan Idsøe Sørlandet Sykehus HF «En plass til barna» i Nevrologisk avdeling, Slagenheten. Gjøre det lettere for barna å være pårørende og vise at barna er velkomne på avdelingen. Målgruppen er barn som pårørende til foreldre innlagt i avdelingen, der det er gått til innkjøp av leker, bøker og barnemøbler. Finansiering Helsedirektoratet 2010 og andre midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Siv Pettersen, Vestre Viken, Sykehuset Buskerud HF Barnegruppe ved Drammen DPS Psykoedukasjon og resiliensfremmende aktiviteter. Tilbudet gis som gruppetilbud til barn som pårørende av foreldre med psykisk sykdom ved Drammen DPS. Finansiering Helsedirektoratet 2009 og Status Prosjektet var fortsatt i gang i Lise Baklund, 57

60 4.4.2 Prosjekter i kommunene Det er 36 prosjekter i kommunene. Hovedtyngden av søknadene er gruppetilbud for barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Det er i denne kategorien 20 prosjekter som har fått tildelt midler. En av kommunene har i tillegg til grupper for barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre også gruppe for barn med kreftsyke foreldre. En kommune har grupper for barn som har opplevd samlivsbrudd. Totalt 21 gruppetilbud. Av disse gruppeprosjektene er rundt halvparten avsluttet. På bakgrunn av tilbakemeldingen fra prosjektlederne er hovedinntrykket at kommunene strever med rekruttering til gruppetilbud. Det er to kommuner som har satset på tverrfaglig kompetanseheving for rekruttering til grupper før oppstart av gruppetilbud. Funnet i SIRUS-rapporten (Solbakken og Laurizten, 2006) var at hovedtiltaket for barn og unge i skolealder var gruppetilbud, og at de var lokalisert i kommunene. Oversikten over igangsatte prosjekter viser at dette funnet fortsatt er gjeldende. Gruppetilbudene er fortsatt i hovedsak lokalisert i kommunene, og norske undersøkelser med barn som pårørende understreker viktig - heten av flere tiltak som kan dekke deres behov i hverdagen som pårørende (Källsmyr, 2006, 2008; Gustavsen et al., 2008). Et viktig tiltak som barn som pårørende selv påpeker, er først og fremst hjelp hjemme for å få hverdagen til å fungere og for å slippe å ta på seg altfor mange voksenoppgaver. Det er kun en kommune med tiltak for å sette lovendringsarbeidet i system, og som har fokus på tiltak for å avlaste foreldre og barn med omsorgsoppgaver under foreldrenes sykdom. Det er Bodø kommunes prosjekt for etablering av koordinerende barneansvarlig i kommunen og innføring av skjema til fastleger Delvis sykmelding av foreldrerollen. Prosjektene i kommunene presenteres her: Finansiering Bergen kommune, LRS Solheimsviken helsestasjon Styrking av tiltaket «Samtalegrupper for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre». Målet er å opprettholde tilbudet om to samtalegrupper i året, samt flere gruppeledere. Etablere samarbeid for rekruttering av målgruppa. Målgruppen er barn med psykisk syke og rusavhengige foreldre. Andre kommunale instanser for rekruttering. Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Liv Tønjum 58

61 Bergen kommune, LRS Avd. Psykisk helse Bergenshus Samtale- og aktivitetsgruppe for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre For at barna skal bli sett og at de kan få snakke om sine opplevelser og vite at de ikke er alene. Samtale- og aktivitetsgrupper for barn i alderen 7 12 år av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i Guri Tvilde Bodø kommune Etablering av koordinerende barneansvarlig i kommunen og innføring av skjema til fastleger Delvis sykmelding av foreldrerollen Etablere rutiner for identifisering og oppfølging av barn som lever med foreldre som har problemer knyttet til rus og psykiatri. Opprettelse av stilling som koordinerende barneansvarlig. Å utarbeide og kvalitetssikre skjema for bruk i prosjektet. Gjennomføring av kurs for leger og andre nøkkelpersoner fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Oppnevning av barneansvarlig i kommunens oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri. Prosjektet med etablering er gjennomført. Arbeidet videreføres med fokus på implementering og forskning/evaluering. Finansiering Samarbeid mellom kommunen og prosjektleder i «FøreVar»- prosjektet I Helse Nord. Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i Henny Aune 59

62 Bærum kommune Terapeutisk aktivitetsgruppe et med gruppene var å skape nettverk og gi ungdommene mulighet for å dele egne erfaringer med andre med lignende erfaringer. En annen målsetting var å øke deres selvinnsikt og mestringsopplevelse, samt å skape sammenheng i ungdommens liv og gi håp for fremtiden. Målgruppen var i utgangspunktet hjemmeboende ungdom i Bærum kommune i alderen år som var i kontakt med barneverntjenesten og som har foreldre som er psykisk syke eller rusavhengige. Etter vurdering ble målgruppen utvidet til å gjelde også enkeltungdom uten tilknytning til barneverntjenesten og ungdom fra nabokommunen rekruttert av PSBU/sykehuset. Gruppa besto av 6 ungdommer i alderen år. Oppmøte på samlingene varierte fra 2 6 deltakere. Gruppenes fokus har vært aktiviteter og samtalegrupper. Samarbeid mellom Barneverntjenesten, Psykisk helsetjeneste for barn og unge i Bærum (PSBU) og Sykehuset Asker og Bærum HF Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Frøydis Trædal Eidsvoll kommune Grupper for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige. Å kunne forebygge senere egen utvikling av rusavhengighet og psykiatrisk sykdom hos barn av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet. Aktivitetstilbud i gruppe i Eidsvoll kommune for gutter i alderen år, hvor deltakelse i gruppa etableres som barneverntiltak for den enkelte. Gruppa stabiliserte seg med 4 5 gutter som var faste deltakere over lengre tid. Tiltaket ble etablert for å gi et samtale- og aktivitetstilbud der barna blir sett og positivt bekreftet, gir mestrings - opplevelser, skaper trygghet og åpenhet i tilpasset miljø og hvor de kommer i kontakt med barn i lignende situasjoner. Et mål har også vært å avmystifisere rusproblemer og psykiske problemer. 60

63 Finansiering Helsedirektoratet Status Ukjent. Inger Marie Buseth Fauske kommune Familiesenteret Tirsdagstreffet Familiegruppe for barn og foreldre med psykisk lidelse, rusproblemer eller annen sykdom nettverk og felles opplevelse. Forebyggende. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Ruth Øines Fet kommune Samtale- og aktivitetsgrupper Å sette fokus på gruppen barn med psykisk syke foreldre og andre utsatte barn og unge og rekruttere til tiltak. Kompetanseheving for å rekruttere gjennom undervisning rettet mot NAV, psykisk helse, DPS, barnevern og PPT. Forankret i handlingsplan for tverrfaglig samarbeid om barn og unge/psykisk helseplan for barn og unge/samarbeidsmodell Fet kommune. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Åse Marit Moe 61

64 Fjell kommune Onsdagstreffet Gruppetilbud til sårbare familier Implementering av ot.prp.84 gjennom oppretting av nettverk og lavterskeltilbud. Prosjektet startet gjennom tilskudd i 2007 som et gruppetilbud i form av BAPS (Barn av psykisk syke). Prosjektet ble utvidet i 2010 og er i dag et gruppetilbud for 7 8 familier i Fjell kommune der foreldrene har psykiske vansker. Gruppen møtes én ettermiddag annenhver uke for felles måltid, høytlesning og deretter delte samtalegrupper med felles tema for hhv foreldrene og barna. De har enkelte samlinger hvor samtalegrupper erstattes med aktiviteter. Pr. mars 2011 var det 6 familier i gruppen; 6 mødre med til sammen 6 barn i alderen 8 11 år. Samarbeid mellom psykiatritjenesten, barneverntjenesten og kommunepsykologtjenesten. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Trude Senneseth Finansiering Fredrikstad kommune Seksjon for utdanning og oppvekst Mestringsgruppe for barn/ungdom som pårørende til foreldre med rusproblemer Gjennomføring av gruppetilbud for barn/ungdom i grunnskolealder som pårørende til foreldre med rusproblemer. Første gruppe er pr. i dag i alderen 8 12 år. Tiltaket består av samtale med foreldrene før oppstart. Deretter individuelle samtaler med barna og mestringsgrupper med samtaler, mat og aktiviteter inntil 10 ganger. Tiltaket disponerer kommunalt lokale utenfor bysentrum. Samarbeid med: Helsevern for barn og unge, barneverntjenesten, BUP, kommunens rus- og psykiatriavdeling, sosialmedisinsk poliklinikk, skole ved sosiallærere og SLT-koordinator. Helsedirektoratet 2010 og Barne- og likestillingsdepartementet. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Siv Try Bakke 62

65 Finansiering Status Gjesdal kommune Gruppe for barn med psykisk syke foreldre Treffe andre barn med samme problemstilling i familien og gi barna økt kunnskap om psykisk helse. Samtalegruppe for barn i alderen 7 12 år. Inngått formelt samarbeid med psykisk helsetjeneste for voksne for å identifisere barna. Helsedirektoratet og egne midler. Prosjektet er avsluttet, og tiltaket videreføres i annen form. Monica J. Bjerkreim Klæbu kommune Aktivitetsgruppe for barn av psykisk syke Ingen informasjon om tiltaket. Finansiering Helsedirektoratet 2007 Status Prosjektet er avsluttet. Kristiansund kommune Grupper til barn og unge som er pårørende til rus- og spillavhengige. Ingen informasjon. 63

66 Finansiering Helsedirektoratet 2009 Status Prosjektleder avsluttet. Kvinesdal kommune, helsestasjonen Sommeraktiviteter for barn av psykisk syke foreldre Målet har vært å gi gode opplevelser som tilfører barna impulser utenfra og som er gratis. Et tilbud til barn som vanligvis ikke får reist på ferie med familien grunnet sykdom. Ferietilbud hvor målgruppen ble utvidet til barn med foreldre med rusproblemer. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Jan Ståle Grøtteland Lørenskog kommune Tidlig intervensjonsarbeid for barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmiddelavhengighet Å identifisere kvinner og barn i risikogruppen og tilby dem tidlig hjelp for å hindre negativ utvikling. Ta i bruk screeningsinstrumentet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for å kartlegge gravide/nybakte mødres emosjonelle fungering i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Opplæring av helsesøstre og jordmødre i bruk av skjemaet samt i støttesamtaler for kvinnene. Utarbeidelse av informasjonsmateriell til gravide og småbarnsforeldre. Mer systematisk oppfølging på helsestasjonene. 64

67 Finansiering Samarbeid med RBUP Helseregion Øst for opplæring. Helsedirektoratet 2008, midler fra andre aktører og egne midler. Status Lørenskog er en del av modellkommuneforsøket Prosjektet med innføring og bruk av EPDS er koblet opp til det tverrfaglige arbeidet som er basisen for den parallelle modellkommunesatsingen og videreføres her. Torunn Stenstad Marker kommune Samtalegrupper Ingen informasjon. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Prosjektleder sluttet. Finansiering Melhus kommune Indre Styrke Identitetsstyrkende tiltak med fokus på følelsesmessige utfordringer. Gruppetilbud ved Virksomhet familie og forebygging for barn av psykisk syke i alderen år. Samarbeid mellom helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, PPT, psykiatrisk sykepleiertjeneste og NAV. Helsedirektoratet 2007, 2008, 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Kjellrun K. Mosdal 65

68 Namsos kommune «Se barna!» Helhetlig oppfølging av familier Mer helhetlig oppfølging av barn i skolealder som har foreldre med psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Familieorientert intervensjon i regi av Helse og Omsorg, helsestasjonen. Større fokus på familieperspektiv og familieorientert arbeid. Individuell oppfølging samt økt tverrfaglig samhandling. Finansiering Helsedirektoratet 2009 og Status Prosjektet var fortsatt i gang i Eli-Anne Willard Nannestad kommune Åpen dag og gruppetilbud 2007 Ingen informasjon. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Anders Helge Sunde Oppegård kommune Kompetanseheving for rekruttering av barn med psykisk syke foreldre. Kompetanseheving. 66

69 Finansiering Helsedirektoratet 2007 Status Prosjektet er avsluttet. Else-Karin Myhrene Oslo kommune, Bydel Østensjø Samtalegrupper Samtalegrupper for barn av psykisk syke foreldre i aldersgruppen 9 13 år. Finansiering Helsedirektoratet 2007 Status Prosjektet er avsluttet. Vigdis Malt Marøy Oslo kommune, Bydel St. Hanshaugen Samtalegrupper for barn med psykisk syke foreldre Samtalegrupper for unge i alderen år. Sektorsamarbeid mellom Bydel Gamle Oslo, Bydel Grünerløkka og St. Hanshaugen. Finansiering Helsedirektoratet 2008 Status Prosjektet er avsluttet. Torill Kolby Brenne 67

70 Finansiering Oslo kommune, Bydel Ullern SMIL-grupper og pårørendesamtaler Forebyggende arbeid for barn og foreldre i familier med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet. Nye prosedyrer for barn som pårørende i Enhet for psykisk helse i bydelen. Enkeltsamtaler for barn i alderen 8 12 år, samt foreldrestøttende tilbud. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom Ullern Bydel og Vinderen DPS og Nasjonalt Kompetansesenter for Læring og Mestring (NK LMS) Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i Anne Usterud-Svendsen Rygge kommune, Familiesenteret «Prate og gjøre gruppe» Bli kjent med andre i samme situasjon. Gjenkjennelse og uttrykk av følelser, sykdommens konsekvenser og sosial kompetanse. Gruppetilbud for barn i aldersgruppe 7 12 år og år og forebyggende familieintervensjon. Tiltak som retter seg mot barn med psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Finansiering Helsedirektoratet 2009, 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Camilla Vogt 68

71 Finansiering Rælingen kommune, Forebyggende helsetjeneste Grupper for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige. et er å identifisere barn som står i risiko for skjevutvikling og gi dem et gruppetilbud for å lære om psykisk sykdom/rus, få svar på spørsmål, lære om følelser, frata skyld, bli sett og få nye venner. Gruppetilbud for barn i aldersgruppen 7 12 år og år. Samarbeid med sosialtjenesten og fastlegene i kommunen. Helsedirektoratet 2009 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Karin Tviberg Skedsmo kommune «Skoleprosjektet» Utvikling og etablering av tiltak for å identifisere og avdekke barn som lever med rusavhengige eller psykisk syke foreldre. Ingen informasjon. Finansiering Helsedirektoratet Status Ingen informasjon. Ingrid Haug Stavanger kommune «Bakgården aktivitetssente» Å skape et lavterskel fritidstilbud med høy kvalitet og innhold. Fritidstilbud for utsatt ungdom i alderen år forankret i «Ungdom og Fritid» i Stavanger kommune, Avd. psykisk helse. 69

72 Finansiering Helsedirektoratet 2010, midler fra andre aktører og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Georg Vervik Steinkjer kommune, Tjenesteenhet Barn og familie 1. Prosedyre «Barn som pårørende» 2. BAP grupper for ungdom år (Grupper for barn av psykisk syke og/eller foreldre med rusrelaterte problemer) 3. Grupper for barn av kreftsyke 1. Ha en felles prosedyre i Steinkjer kommune, slik at en kan sikre at barn som pårørende blir ivaretatt. 2. Skape en forståelse hos ungdommen, slik at det blir enklere å leve med foreldre med psykiatri og/eller rusrelaterte problemer. 3. Skape en forståelse for sykdommen og bearbeide situasjonen for barn og ungdom som har foreldre med kreftsykdom. Arbeidsgruppe på tvers av sektorer, fra ulike instanser som jobber med foreldregruppen. Prosedyren er utarbeidet til å gjelde barn i alle aldre i målgruppen. BAP-grupper har vært rettet mot ungdom år, og har hatt deltakere hvert år. BAP-gruppe er innarbeidet og er omdefinert inn i vanlig drift. Kreftgruppen gjelder alle barn og ungdom i målgruppen, og har hatt deltakende barn hvert år. Drives av kommunal kreftsykepleier i samarbeid med Kreftforeningen. Finansiering Status Samarbeid med NAV og 2. linjetjenesten. Helsedirektoratet 2009, midler fra andre aktører og egne midler. Ukjent. Marianne Vollen 70

73 Finansiering Stjørdal kommune Enhet Barn, ungdom og fritid. «Klubben» et fritidstilbud som en forlengelse av BAP et er å gi et tilrettelagt fritidstilbud til barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Tiltaket skal ha fokus på trygghet, mestring og utvikling av sosial kompetanse. Tiltaket er gitt i form av fritidstilbud med måltid og aktiviteter etter skoletid som gir barn i alderen 8 12 år nye opplevelser gjennom aktivitet og mestring. Våren 2010 var det åtte barn knyttet til tiltaket, høst 2010 var det seks barn. Samarbeid med andre kommunale instanser. Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Sissel Uthus Overvik Finansiering Trondheim kommune Samtale- og aktivitetsgruppe «Barn av psykisk syke foreldre» Gruppen ble etablert i 2003 med formål å gi barn med psykisk syke foreldre mulighet til å treffe andre barn med lik problematikk for å normalisere situasjonen, få kunnskap om psykisk sykdom og reaksjoner hos pårørende, samt få referanser på vanlige aktiviteter. Målgruppen er barn av psykisk syke i alderen 8 13 år, og er et ukentlig lavterskeltilbud for barn fra Midtbyen og Østbyen bydel. I praksis er det barn med lite eller få andre voksne i sitt nettverk. Tiltaket følger skoleåret og avsluttes med ferietur. I tiden har ca. 130 barn benyttet seg av tilbudet. Tverretatlig kommunalt samarbeid mellom Kulturenheten, Helseog velferdstjenesten, Barne- og Familietjenesten, i samarbeid med Røde Kors. I tillegg samarbeides det med aktuelle fastleger, DPS og NAV. Helsedirektoratet 2007 og 2009, midler fra andre aktører og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Elin Skrede 71

74 Finansiering Tønsberg kommune Golf, et friskt pust i hverdagen Langsiktig formål er å forebygge psykiske helseplager og rusavhengighet hos en risikoutsatt målgruppe. Målgruppa er barn og unge med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre og utsatte barn og unge. Forankret i kommunen og i golfklubbene. Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Marte Tandberg Vennesla kommune, Frivilligsentral KOMPIS Aktivitetstilbud for livsglede, utflukter og sosiale sammenkomster, for barn som av ulike grunner ikke er aktive på fritiden og trenger å ha en meningsfull aktivitet sammen med trygge voksne og andre barn. Målgruppen er barn i Vennesla kommune som av ulike grunner ikke har vært/er med på aktiviteter som andre barn. På rapporterings - tidspunktet ble tilbudet gitt til 8 barn. Målet er å gi aktivitetstilbud knyttet opp mot lokalmiljøet. Samarbeid med Enhet for barn og familie i Vennesla kommune Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Jorunn Sagen Olsen 72

75 Finansiering Våler kommune (Østfold) Felles kompetanseheving for 1. linjetjenesten før oppstart av mestringsgrupper et med kompetansehevingen i kommunen var å gi bred opplæring til helsestasjonen, barnevern og psykisk helse slik at flest mulig skulle kjenne til tiltaket og til disse barnas behov. Det er brukt virkemidler som opplæring, samtaler med foreldre, informasjon til samarbeidspartnere som skole, DPS, BUPP, SMP, og pressedekning. Tiltaket er forankret hos virksomhetsleder Helse og fagsjefer for Helsestasjonen og Psykisk helse. Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Anne Thorild Kopperud Øvre Eiker kommune, Familiesenteret Grupper for barn og unge. Ferie/helgetilbud for barn fra familier med redusert mulighet til å tilby dette til egne barn pga sykdom eller fattigdom. et med gruppene var å hjelpe barna/ungdommene til bedre å kunne håndtere egne følelser og opplevelser knyttet til det å vokse opp i en vanskelig livssituasjon, samt å opprette nettverk der flere er i samme livssituasjon. et med ferie/helgetilbud var å stimulere til livsglede og kontakt med egne foreldre gjennom å kunne oppleve hyggelige avbrekk fra en tung hverdag. Gruppene ble startet opp i januar 2010, og ble delt opp etter tre ulike problemstillinger barna forholdt seg til i hjemmet; - barn av syke foreldre (somatisk/psykisk syke) - barn med lite venner/nettverk som støtter hjemme og hvor foreldre er i en vanskelig livssituasjon. - Barn og unge som har psykisk syke foreldre Ferietiltak/helgetilbud ble gitt til 16 familier i Øvre Eiker i

76 Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Lene T. Hansen Øvre Eiker kommune, Helsestasjon Etablering av nettsiden et er at barn og unge skal få en kontakt med kommunen og hjelp til/ha en voksen person å forholde seg til om en har en syk eller rusavhengig mor/far. Målgruppen for nettstedet er barn av foreldre som er syke og/eller rusavhengige. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Tiltaket videreføres. Lene T. Hansen Åsnes kommune Implementering av samtalegrupper for barn/ungdom som har opplevd samlivsbrudd. Å redusere utvikling av psykosomatiske symptomer hos barn/ ungdom som har opplevd samlivsbrudd. Gi økt konsentrasjon og bedre trivsel på skolen. Gjøre barna mindre utsatt for rus og kriminalitet. Samtalegrupper i barneskolene i tillegg til kompetanseheving blant ansatte i Åsnes kommune. Forankret i Barne- og familieteamet i Psykisk Helsetjeneste. Finansiering Helsedirektoratet 2007 og egne midler. 74

77 Status Prosjektet var fortsatt i gang i Linda Mohn og Aud Rensmoen Ås kommune, Enhet for forebyggende helse Tiltak for barn og unge med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Å gi barn/ungdom gode tur- og ferieopplevelser sammen med andre, og dermed øke deres mestringsfølelse, sosiale kompetanse og nettverk. Familie- og nettverksteamet er et lavterskeltilbud for barn og unge mellom 0 20 år. Tiltaket ble delt i hhv barne- og ungdomsgruppe. Barnegruppa gjennomførte én dagstur med tre gutter, ungdomsgruppa gjennomførte tre overnattingsturer med tre deltakende jenter på hver tur. Finansiering Status Helsedirektoratet i 2007 og egne midler. Prosjektet er avsluttet. Laila Gøransson / Trine Holst Prosjekter i regi av frivillige organisasjoner og stiftelser Det er 32 prosjekter som i løpet av satsingsårene har fått tildelt prosjektmidler på grunnlag av søknad til Helsedirektoratet. Organisasjoner innenfor rusfeltet har i større grad enn andre organisasjoner benyttet seg av muligheten til å søke utlyste midler. Enkelte frivillige organisasjoner har søkt prosjektmidler til flere tiltak. Det er fire prosjekter i regi av Kirkens Bymisjon, tre prosjekter i regi av Blå Kors, Røde Kors og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP). Det er fire organisasjoner med prosjekter som retter seg mot barn med somatisk syke foreldre som har benyttet seg av ordningen. Det er organisasjonene Foreningen for muskelsyke, Kreftomsorgen Rogaland, Norsk Tourette Forening og Valnesfjord Helsesportssenter. Foreningen Fangers Pårørende og organisasjonen Kirkens sosialtjeneste Kalfarhuset har to prosjekter for barn med foreldre som soner fengselsstraff. Kalfarhuset har også tilbud for barn med foreldre med rusproblemer. Innenfor denne ordningen finner vi også Voksne for Barn med prosjektmidler til opplæring og gjennomføring av mestringsgrupper gruppetilbud til barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. 75

78 Prosjektmidler har blitt tildelt lavterskel barnevernstiltak rettet mot sped- og småbarn, kompetanseheving og informasjonsmateriell, fritids- eller ferietilbud, gruppetilbud til barn og familietilbud. En stor andel prosjekter retter seg mot utsatte barn og unge generelt, mens enkelte prosjekter retter seg mot foreldre og barn utenfor målgruppen barn som pårørende. Prosjektene presenteres her: ADHD Norge Prosjektet jevnaldersosialisering Undervisningspakke rettet mot kommunene. Jevnaldersosialisering for barn med ADHD. Oversettelse av boken Tim Zippelzappel und Philipp Wippelwappel. Målgruppen var barn med ADHD i alderen 8 14 år. Det ble iverksatt samling/leirer for barn med ADHD, søsken og foresatte. Hensikten var å skape trygghet på seg selv, mestring og styrke selvfølelsen sammen med andre barn på egen alder. Gruppesamtaler (totalt 20 timer) for barn med ADHD. Kurs til foresatte ang. grensesetting og kommunikasjon med eget barn. Det ble etablert grupper i følgende fylker; Akershus, Hordaland, Oslo, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. Finansiering Status Samarbeid med ADHD Norges fylkeslag og lokallag. Ulike kommuner, samt RIO (Rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon) Helsedirektoratet og egne midler. Prosjektet er avsluttet. Nina Holmen A-larm Barne- og ungdomsforum et er å bidra til at barn av rusavhengige får tilgang til voksne som gode rollemodeller gjennom tilrettelagte aktiviteter med fokus på økt selvfølelse, trygghet og følelse av mestring i samvær med andre barn og voksne. 76

79 Støttegruppe, likemannstjeneste og aktivitetsarbeid gjennom aktiviteter og ferieturer. Finansiering Helsedirektoratet 2009 og Status Prosjektet var fortsatt i gang i Inger Lise Finansiering Blå Kors, Barnas Stasjon Trondheim Barnegrupper Et forebyggende og helsefremmende tiltak for barn som lever i familier preget av rus og psykiske vansker. Barnegrupper for barn som pårørende i alderen 5 8 år i Trondheim. Samarbeid med Blå Kors Midt og Nord og Trondheim kommune. Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Liv Kvervavik / Kari Gabrielsen Blå Kors, Barnas Stasjon Fredrikstad Barnas stasjon Forebyggende foreldrestøttende arbeid på lavterskel. Forebyggende lavterskeltilbud for foreldre med rusproblemer og/eller psykiske vansker. Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2008 og Helsedirektoratet 2007, 2008, 2009 og Status Prosjektet var fortsatt i gang i Lise Ødegård 77

80 Blå Kors Norge Fraværsprosjektet TUBA Å identifisere elever med stort fravær på et tidlig tidspunkt. Terapi og rådgivning for barn og unge mellom år av foreldre med alkoholproblemer i Bergen og Sandnes. Rutiner og tiltakskjede er utarbeidet. Systematisk registrering av «forsentkomming» er igangsatt. Finansiering Helsedirektoratet i Status Prosjektet var fortsatt i gang i Georg Kayser Bømlo frivilligsentral Ferieklubb, opplevelsesturer og andre opplevelser for barn. Å gi barn på Bømlo, uansett familiebakgrunn, gode opplevelser for ferie og fritid. Aktivitetsgrupper. Målgruppen er barn fra familier med rusproblematikk, psykiske lidelser eller innvandrerfamilier med lite ressurser prioriteres. Finansiering Helsedirektoratet 2010 og midler fra andre aktører. Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i May Brit Alfsvåg Familieklubbene i Norge Arbeid for barn med rusmiddelavhengige foreldre Hovedformål har vært å tilrettelegge for barnas deltakelse i familieklubbene på egne premisser, og forebygging av problemer for barna i dag og i fremtiden knyttet til foreldrenes rusproblematikk. 78

81 Finansiering Familieklubbene i Norge (FiN) har ønsket å gi rom, både fysisk og sosialt, for de barna som deltar i familieklubbene sammen med foreldre, hvor de skal få utfolde seg på egne premisser. I tillegg er det gitt opplæring til de voksne i klubbene om barnas behov. FiN har også satt fokus på barn av rusavhengige ved å arrangere temadager om «de usynlige barna» for personer som jobber med barn i det kommunale hjelpeapparatet. Temadagene har vært gjennomført i samarbeid med IOGT, JUBA (IOGTs juniorforbund), Blå Kors og AEF. Helsedirektoratet og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Christina Aaseth Foreningen for fangers pårørende FFP Ung Tiltak for å bedre fangers barns situasjon et var å synliggjøre fangers barns situasjon gjennom FFP Ung. Dette gjaldt synliggjøring og informasjon overfor andre barn og unge og å vise fangers barn at de ikke er alene. I tillegg ble det arbeidet for å gi informasjon om fangers barns situasjon overfor personer som arbeider med barn og unge, for gjennom dette å styrke deres kompetanse til å gi barn og unge berørt av fengsling bedre råd og veiledning. Første del av prosjektet var rådgivning og oppfølging av spørsmål og innspill fra barn og unge som henvendte seg til FFP Ungs hjemme side. I andre del av prosjektet utviklet FFP Ung, i samarbeid med firmaet Splint, et dialogteater for ungdomsskoleklasser om det å ha et familiemedlem i fengsel. Midler er også benyttet til synliggjøring av fangers barns barn gjennom Barneombudets ekspertgruppe, som består av barn med foreldre i fengsel. Samarbeid med Splint og Barneombudets ekspertgruppe Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Kjersti Holde/Hanne Hamsund 79

82 Foreningen for muskelsyke «Hva med meg da?» Øke kunnskap og forståelse for det å være pårørende til muskelsyke, med hovedfokus på barn som pårørende. Prosjektet er et nasjonalt lavterskeltiltak bestående av gjennomføring av familieuke, utarbeidelse av informasjonsbrosjyre, stoff på internett siden og produksjon av informasjonsfilm. Målgruppen for informasjons materiell er hovedsakelig barn og unge som pårørende til foreldre og søsken med muskelsykdom. Familieuken vil danne grunnlaget for informasjonsinnhenting til dette, i tillegg til å gi hele familien en ferieopplevelse sammen med andre familier i samme situasjon. Finansiering Helsedirektoratet 2010 og midler fra andre aktører. Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i Line Wåler IOGT Sommerleirer for barn Hovedmålet er å gi barna en positiv sommeropplevelse, møte andre barn og få mulighet til å møte/samtale med trygge voksne. Leiren skal være et «friminutt» der barna skal oppleve å bli sett og at noen bryr seg. Det er avholdt årlige sommerleire hvor målgruppen er barn med rusmiddelavhengige og/eller psykisk syke foreldre, rekruttert gjennombarnevernet. Barna er i alderen 7 10 (14) år. Det ble i 2009 gjennomført tre sommerleire for 36 barn fra fire ulike kommuner. I 2010 ble det gjennomført fire sommerleir for til sammen 38 barn fra fem ulike kommuner. Det er hittil i 2011 gjennomført tre sommerleire. Samarbeid med ulike barneverntjenester for rekruttering av barn i målgruppen. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Tiltaket videreføres i

83 Roald Heggernes Kirkens Bymisjon Bergen Foreldrestøtten Å tilby foreldre som er fratatt omsorgen for eget barn en møteplass. Månedlige samtalegrupper for foreldre som har mistet omsorgen for eget barn. Barneverntjenestene bidrar med hjelp til rekruttering. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Åse Tveit Christiansen Kirkens Bymisjon Bergen, ungdomstiltaket V13 AKS gruppe for ungdom med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre Ungdommene skal få et fristed, hvor de skal kunne lufte tanker og følelser uten å ta hensyn til andre enn seg selv. De skal få hjelp til å takle sin egen situasjon, og bli rustet til å leve med den virkeligheten de er en del av. De skal få styrket sitt selvbilde, slik at de blir trygge på å ta egne valg. Gruppetiltak for seks ungdommer i alderen år i Bergen. Samarbeidspartnere er Utekontakten, barneverntjenesten og foreldre/foresatte. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Sølvi Madsen 81

84 Kirkens Bymisjon Drammen Friminuttet «Friminuttet» er et rusfritt fritidstilbud for barn mellom år. Målgruppen er barn fritidstilbud til barn som har foreldre rusproblemer og psykiske vansker. «Friminuttet» er et tilbud etter skoletid, mandag til torsdag, inne - holdende middag, leksehjelp, lek og andre aktiviteter. Det blir også gitt helge- og ferietilbud. Målgruppen er barn klasse i Drammen. Mot slutten av 2009 var det 23 barn i tiltaket, 11 jenter og 12 gutter. I tillegg gis individuell oppfølging og veiledning av foreldrene og det arrangeres månedlige samtalegrupper for foreldre. Finansiering Drammen kommune ved Senter for rusforebygging, og faglig oppfølging av leder i Trygg Oppvekst, som igjen er tilknyttet Høgskolen i Østfold. Helsedirektoratet , Barne- og Likestillingsdepartementet og midler fra andre aktører. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Gro Talsethagen Kirkens Bymisjon FORUS Nanna-Marie Tidlig hjelp til gravide og spedbarnsfamilier Å gi støtte og hjelp til gravide og foreldre som av ulike grunner strever med tanker og følelser, har angst, depresjon eller trenger støtte etter rusbehandling. Lavterskel barneverntiltak Tiltaket har etablert «hjemme hos» hvor de drar hjem til spedbarnsfamilier i Oslo, der foreldrene har uttrykt ønske om råd og veiledning som kan bidra til større trygghet i foreldrerollen. De har leiligheter med oppfølging for inntil 10 familier av gangen, hvor veiledning i foreldrerollen er et sentralt tema. Det er etablert samspillsbarnehage for de familiene som mottar ett av de nevnte tilbudene. Det ble etablert samarbeid med det nasjonale kompetansesenteret for sped- og småbarn, R-Bup og lokalt samarbeid med helsestasjoner. 82

85 Finansiering Status Helsedirektoratet , midler fra andre aktører og egne midler. Prosjektet er avsluttet. Marit Uhre Jørgensen Kirkens sosialtjeneste Bergen, Kalfarhuset Aktiviteter for barn av foreldre som soner/har sonet fengsels straff eller har gjennomført rusbehandling i institusjon Å gi barn som pårørende, innenfor ovenfor nevnte gruppe, en mulighet til å gjennomføre aktiviteter tilsvarende sine jevnaldrende og å styrke båndet mellom foreldre og barn. Målgruppen for prosjektet er hovedsakelig barn som pårørende til foreldre som soner/har sonet fengselsstraff. Barn kan delta på samlinger ved Kalfarhuset i Bergen. De følges opp gjennom samtaler, der de får mulighet til å snakke om påkjenningene ved å ha en forelder i fengsel. Det formidles videre kontakt med profesjonelle samtalepartnere ved behov. Det gis i tillegg ulike aktivitetstilbud til barna og deres foreldre, og støtte til markering av høytidsdager. Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Ragnar Tesdal Kreftomsorgen Rogaland Møteplassen et er å gi barn som pårørende og etterlatte til kreftrammede en arena hvor de opplever noe kjekt og positivt i en ellers vanskelig tid, og mulighet til å treffe, og bli kjent med, andre i samme situasjon som en selv. Målgruppen er barn og unge fra 0 år og opp til siste del av skolealder som pårørende/etterlatte til kreftrammede. Det legges vekt på å etablere varme og trygge møteplasser gjennom kunstneriske, 83

86 kulturelle og idrettslige aktiviteter. Ved inngangen til 2010 var det etablert «møteplasser» i Haugesund, Stavanger, Sandnes og Jæren. I gjennomsnitt var det ca. 25 deltakere pr. møteplass. Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Nina H. Godtlibsen Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Hundepatruljen Utarbeidelse av prosjektplan for sikring av faglig forankring og struktur for Hundepatruljen som tiltak. Dette for å muliggjøre implementering av tilsvarende tiltak over hele landet og forberede tiltakets overgang fra å være et pilotprosjekt til å bli et organisert tiltak som kan søkes finansiert på lokalt nivå. Hundepatruljen som prosjekt ble opprettet i Frogner Bydel i 2009 og er et tiltak rettet mot barn av psykisk syke. Rekrutteringen skjer via barnevern, SFO og fastleger. Barna er mellom 8 og 11 år og kommer fra ulike skoler i bydelen. Samarbeid med Allmennlegeutvalget og Frogner Bydel i Oslo. Finansiering Helsedirektoratet Status Tiltaket er under utvikling, og videreføres i 2011 etter overføring av prosjektmidler. Kristin Berling Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri LPP Lille Tre Fortellerkurs for unge pårørende Bevisstgjøre unge pårørende av psykisk syke om verdien av egen historie og gi den et publikum. Fortellerkurs for ungdom i alderen år gjennom lokallag av LPP på 47 steder over hele landet. 84

87 Finansiering Status Videregående skoler og helsesøstre. Helsedirektoratet Tiltaket er under utvikling, og videreføres i 2011 etter overføring av prosjektmidler. Kristin Berling Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri LPP «SMIL styrket mestring i livet» Implementering av gruppetilbudet SMIL for barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre, som et samarbeidsprosjekt mellom Ahus HF, kommunene og LPP Implementering av forebyggende tiltak Akershus universitetssykehus HF, kommuner i opptaksområdet og LPP Finansiering Helsedirektoratet 2009 Status Prosjektet var fortsatt i gang i Pascal Lhote og Tove Bergh og Norsk Tourette Forening Søskenbrosjyre Øke søskens forståelse av hva Tourettes syndrom (TS) er. Bedre kompetansen og innsikten når det gjelder TS som diagnose generelt. Informasjonen anses også nyttig for fagpersonell, både når det gjelder arbeid med TS generelt og når det gjelder forståelse for å være pårørende til en med TS. Utarbeidelse av brosjyre for landsdekkende distribusjon. Målgruppen er primært søsken til barn med Tourettes syndrom i alderen 8 14 år. Finansiering Helsedirektoratet

88 Status Prosjektet er avsluttet. Liv Irene Nøstvik Røde Kors Aust-Agder Ferie for alle ferieturer for barn og unge Barnas Røde Kors Å tilby barn og unge som av ulike grunner har behov for det, gode ferieopplevelser. Tilbudet blir gitt til barn og unge som vokser opp med foreldre med fysiske og/ eller psykiske problemer og andre utsatte barn. Det gis også ferietilbud til barn og foreldre/foresatte slik at de sammen kan få gode ferieopplevelser. Fritids- og ferietilbud til barn og ungdom i alderen 8 18 år og til foreldre/foresatte med barn under 7 år. Gir tilbud til ca. 100 barn årlig. Finansiering Helsedirektoratet 2008 og 2010, egenandel fra innsøkende kommuner, støtte fra Arendal kommune (fattigdomsmidler), legater, næringslivet og fra Norges Røde Kors. I tillegg brukes egne midler. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Kari Thorson Røde Kors Trondheim Lek med mestring Trygghet i sosiale relasjoner. Bli sett av, og bruke tid sammen med, voksne. Aktivitets- og samtalegrupper for barn med psykisk syke foreldre. De frivillige gjennomgår et obligatorisk opplæringsprogram, og får veiledning av fagfolk i kommunen. Målgruppe er barn og unge mellom 8 12 år som har et bevisst forhold til at mor eller far er syk, og som selv ikke har tunge psykiske problemer. Tilbudet var en gang i uken gjennom et skoleår, hvor barna ble hentet på skole/sfo. Trondheim kommune 86

89 Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Marita Fossen Finansiering Røde Kors Vest-Agder Kick off! En leir med mening. Bidrag til sosial deltakelse og utvikling blant ungdom, hvor det er rom for at de unges stemmer blir hørt. Ungdomsleir på Knaben leirskole for 28 ungdommer i juni 2009 og Målgruppen var ungdom fra Agder-fylkene mellom 13 og 16 år som selv har erfaring som brukere i psykiatrien, som pårørende til psykisk sykdom eller rusavhengighet i familien. Aust-Agder Røde Kors, Redd Barna, Voksne for Barn, BarnsBeste, ABUP Sørlandet Sykehus HF, Familiesentrene og Samsen kulturhus i Kristiansand Kommune. Helsedirektoratet 2009, 2010 og midler fra andre aktører. Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i Inger Therese Væting/Marianne Berg Røde Kors Vest-Agder Forprosjekt Døråpner/Nettverksarbeid Forprosjekt for identifisering av behov hos målgruppen, etablering av samarbeidsavtaler mellom instanser og informasjon om evt. iverksetting av tiltak. Målgruppen var barn som pårørende av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Arbeidet resulterte blant annet i ungdomsleiren Kick off! BarnsBeste/ABUP, Kristiansand kommune, Redd Barna, ROM (Råd og Muligheter, brukerstyrt senter for rus og psykiatri), samt tre voksne med brukererfaring fra psykiatrien. Finansiering Helsedirektoratet

90 Status Prosjektet er avsluttet. Inger Therese Væting/Marianne Berg Rådet for psykisk helse Utsendelse av temahefte «Barn av psykisk syke» Artikkelserie i Verktøykassa Pedagogisk Forum Utsendelse av temahefte til alle landets grunnskoler, barnehager og parker med tanke på informasjon og kompetanseheving blant ansatte. Kompetanseheving blant ansatte som jobber med barn til daglig på landsbasis. Pedagogisk Forum Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Steinar Sværen SK Vard Haugesund «Vardmodellen» Idrettskontakt inkludering av fotballspillere med innvandrerbakgrunn. Rekruttering av nyankomne flyktninger for å utvide å styrke familiens nettverk. Idrettskontakten skal følge opp hver enkelt familie i en avgrenset periode. Prøves ut overfor 5 til 7 familier. Målsetning: «Vard skal gi et tilbud til hele familien. I dette ligger ønsket om å trekke våre nye landsmenn inn i et aktivt klubbmiljø med de rettigheter og plikter dette medfører». Forebyggende inkluderingsarbeid for innvandrere, flyktninger og asylsøkere. Målgruppen er barn som pårørende av foreldre som mottar helsehjelp. Mottakskolen, Barnevern og NAV flyktningtjeneste. EU Comenius-project: «Kick Racism Out of Sports, Schools and Society» 88

91 Finansiering Helsedirektoratet Status Har ikke kommet i gang. Midler overført til Elisabeth M. Larssen Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, Senter for livsmestring «FRIENDSKURSET i Klepp kommune» Identifiserende, fore byggende og behandlende tiltak for barn med lav selvfølelse Tre hovedformål: 1. Forebyggende ved å styrke barnet selvfølelse og selvbilde. Redusere risiko, symptomlidelse og funksjonsvikt. Gi økt bevissthet og egne ressurser, kunnskap og trening i nye mestringsmetoder. 2. Oppdagelse av psykisk sykdom og behandling av disse. Tilbudet gis til barn i risikosonen for sykdomsfremkallende lav selvfølelse. 3. Utprøvning av et nytt helsetilbud, programmet FRIENDS Utprøvning av FRIENDS metodikk manualbasert gruppetilbudet basert på kognitiv atferdsterapi. Målgruppe barn mellom år med definerte problemer innen lav selvfølelse, angst og depresjon henvist fra skolehelsetjenesten. Gruppetilbud med 4 barn med samlinger gjennomført 2008/2009 over ti uker. Foreldre deltar på slutten og to egne samlinger. Testet ut i en skoleklasse Modellen benyttes også som angstbehandling som forskningsprosjekt ved enkelte BUP klinikker. Klepp kommune Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet er avsluttet. Øystein Elgen Valnesfjord Helsesportssenter Tid for Familien når barn er pårørende et var å utvide et allerede etablert forprosjekt for familier der en av foreldrene er rammet av MS, hjerneslag eller traumatisk 89

92 hodeskade til å bli et permanent tilbud ved senteret for barnefamilier uavhengig av diagnoser, i tillegg til etablering av ekstern evaluering av tiltaket. Målet var: - å etablere et kvalitetssikret og godt rehabiliteringstilbud på permanent basis for hele familier der barn er pårørende til en forelder som mottar helsehjelp som følge av somatisk sykdom eller skade. - å gi barn og familier et tilbud der de kan få informasjon, innsikt, forståelse og positive opplevelser av hva familien kan gjøre sammen ut fra sitt ståsted. Tiltaket har en landsdekkende funksjon beliggende på Valnesfjord Helsesportssenter i Fauske kommune. Samarbeid med «FøreVar-prosjektet» Tiltak for barn som er pårørende, Lærings- og mestringssenteret Bodø, MS-klinikken UNN, medisinsk personell ved nevrologisk avdeling, MS-foreningen og lokallag, MS-senteret i Hakadal og Røvika ungdomssenter. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Trond Bliksvær Veiledningssenteret for pårørende Barnegruppe for pårørende av foreldre med rus-/ alkohol - problemer. Rekruttering og oppstart av gruppetilbud for barn som har/har hatt foreldre med rus-/alkoholproblem. Samtalegrupper for barn i alderen 7 12 år i Sandnes. Samarbeid med barnevernstjenesten, helsestasjonstjenesten og psykisk helse i Sandnes kommune. Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Aud Samnøy Eidsvåg 90

93 Voksne for Barn Gjennomføring av samtalegrupper for barn og ungdom Mestringsgrupper et med prosjektet er kvalitetssikring, gjennomføring og implementering av mestringsgrupper, samt: - Informasjon og rekruttering av veiledere - Inngå avtaler om oppfølging fra BUP - Tilrettelegging av materiell - Kvalifisere veiledere - Veiledning av gruppeledere - Veiledning for veiledere og gruppeledernettverket. Mestringsgrupper er Samtalegrupper for barn 8 12 år og ungdom år med hovedmål å bidra til å fremme livskvalitet samt å forebygge problemer hos barn og ungdom som følge av psykiske problem eller rusproblem hos en eller begge foreldre. Samarbeid RBUP Nord og RBUP Midt 2008, Oslo kommune bydel Alna 2010 Finansiering Helsedirektoratet Status Prosjektet var fortsatt i gang i Gro Kristiansen Finansiering Vårres brukerstyrte senter Aktiv fritid for alle (AFFA)/Meg i sentrum (MIS) med hovedvekt på MIS-prosjektet. Å gi et aktivitetstilbud til barn i familier der de voksnes belastninger tar plass på en slik måte at barnas fritidsaktiviteter nedprioriteres. Prosjektet har vektlagt aktiviseringstiltak for målgruppen, som er barn av psykisk syke foreldre med eller uten rusproblematikk, barn med atferdsvansker og diagnoser innenfor psykiatri (f.eks. ADHD/ Tourette) og barn med innvandrerbakgrunn. Tiltakene har vært iverksatt i Trondheim og Kristiansund. MIS i Kristiansund er et samarbeidsprosjekt med Oasen Kreativt Senter. Helsedirektoratet 2007, 2008, 2010 og egne midler. 91

94 Status Prosjektet var fortsatt i gang i Arthur Mandal Åsgårdstrand musikkteater ÅRM Tilskudd til kultur og nærmiljøutvikling hovedvekt på barn og ungdom Satsing på kulturelle uttrykk på tvers av alder, ståsted og funksjonsnivå. Flerkulturelt samarbeid vektlegges. Det arbeides for større åpenhet om familiers utfordringer/problemer, og å styrke tillit og åpenhet mot andre hjelpeinstanser, bl.a. barnevern. Det blir satt fokus på barn som pårørende knyttet til ansvarsforhold i familier med psykososiale utfordringer. Kulturtiltak hovedsakelig rettet mot barn/ungdom i kommunen, men også voksne har deltatt. Høsten 2010 ble tilbudet gitt til 32 barn og unge. Finansiering Helsedirektoratet 2009 og 2010 og midler fra andre aktører. Status Prosjektet var fortsatt i gang i Ragnhild Glad 92

95 5 Resultater av spørreundersøkelsen Kapittel 5 vil belyse hvilke tiltak som er igangsatt i løpet av satsingsperioden, hvordan avsatte midler har blitt benyttet, og hva som er oppnådd og med hvilke virkemidler. 5.1 Tiltak igangsatt i løpet av satsingsperioden Helsedirektoratet ønsker oversikt over hvilke tiltak som er igangsatt i satsingsperioden. Kapittel 4 har gitt oversikt over avsluttede og pågående prosjekter, men bidrar også til å belyse de ulike prosjektenes tiltak. Kapittel 5.1 vil i større grad utdype hvilke type tiltak som er igangsatt. Det vil ses nærmere på omfang av ulike tiltak og type tiltak til de ulike gruppene barn som pårørende. Det vil bli sett på lokalisering og målgruppe for tiltakene. Hvilke aldersgrupper tiltakene retter seg mot, og i hvilken grad prosjektene vurderer at tiltakene har kommet til nytte for barn som pårørende Tiltak igangsatt for barn som pårørende Innenfor prosjektene er det ofte ulike typer tiltak som er igangsatt. Figurene nedenfor viser fordeling av tiltak igangsatt for de ulike gruppene barn som pårørende i prosjektene. Et samtale gruppetiltak for barn som pårørende kan i praksis innebære alle de ulike typene tiltak i figuren nedenfor, som for eksempel samtaleog aktivitetsgruppe som også tilbyr foreldre - veiledning. Informantene har her krysset av for de tiltakene som er tilgjengelige innenfor deres eget prosjekt. Figur Antall tiltak igangsatt i prosjektene viser at det er 133 tiltak for barn med rus - avhengige og 144 tiltak psykisk syke foreldre. På den annen side har hovedandelen av prosjektlederne krysset av for at tiltaket er for begge gruppene. Det er 69 tiltak for utsatte barn og unge, 49 for barn med somatisk syke eller skadde foreldre og 47 tiltak for søsken. Det må understrekes at tallene ikke er et uttrykk for antall prosjekter i satsingen for de ulike gruppene barn som pårørende, men antall tiltak i prosjektene. 93

96 Figur Antall tiltak igangsatt i prosjektene Totalt Veiledning Kompetansehevende tiltak Foreldreveiledning Familieorientert intervensjon Barnesamtaler Sorggruppe 0 Aktivitetsgruppe Samtalegruppe Søsken Utsatte barn og unge Barn med alvorlig somatisk syke eller skadde foreldre Barn med psykisk syke foreldre Barn med rusavhengige foreldre Figur Type tiltak igangsatt for barn som pårørende (prosent) Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Veiledning Kompetansehevende tiltak Foreldreveiledning Familieorientert intervensjon Barnesamtaler 6 % 12 % 8 % 10 % 8 % 11 % 13 % 12 % 12 % 14% 17 % 16 % 16 % 13 % 14% 21 % 14 % 20 % 17 % 17 % 19 % 13 % 22 % 13 % 14 % Sorggruppe 0 Aktivitetsgruppe Samtalegruppe 19 % 19 % 12 % 18 % 16 % 6 % 13 % 8 % 16 % 17 % Søsken Utsatte barn og unge Barn med alvorlig somatisk syke eller skadde foreldre Barn med psykisk syke foreldre Barn med rusavhengige foreldre 94

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning Søknadsskjema i for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sørlandtes Sykekus HF

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Barn som pårørende Helse Nord 20.04.2010

Barn som pårørende Helse Nord 20.04.2010 Barn som pårørende Helse Nord 20.04.2010 FøreVar- prosjektet 3-årig prosjekt i Helse Nord, 2009-2011 Prosjektleder Bjørg Eva Skogøy Erfaringskonsulent Elisabeth Heldahl, 20% Barne- og voksenpsykiater Kristin

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten BarnsBeste-rapport: Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten en kartlegging blant deltakerne i BarnsBestes

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander

Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander Når Mor eller Far er syk Hva bidrar barn som pårørende med i familien og hjemmet, og hva er konsekvensene? Menneskelig nær

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 19 / 2015

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 19 / 2015 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 19 / 2015 Regelverk for tilskudd til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølgning av barn av psykisk syke

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3474-04.06.2015 Tillegg til tildelingsbrev nr. 24 - Kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Lovverkets muligheter og begrensninger

Lovverkets muligheter og begrensninger Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

Bakgrunn. Om SMIL i Lister

Bakgrunn. Om SMIL i Lister Helsenettverk Lister Møtedato: 02.11.2011 Saksfremlegg Bakgrunn SMIL i Lister Mellom 200 000 og 300 000 barn og unge i Norge har foreldre som har rusproblemer eller psykisk uhelse. Sykdom hos foreldre

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 Nasjonal satsing på tidlig intervensjon Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 STATUS PR OKTOBER 2010 Implementering av veilederen Studietur til Danmark Gjennomgang av tidlig intervensjonsprosjekter hvilke

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

1,11 Helsedirektoratet

1,11 Helsedirektoratet 1,11 Helsedirektoratet Høringsinstanser i følge liste Deres ref.: Vår ref.: 16/3440-1 Saksbehandler: Astrid Hernes Kvalnes Dato: 28.01.2016 Høring: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon0-5 år

Detaljer

r', Helsedirektoratet

r', Helsedirektoratet HELSE ^e^ MIDT-NORD Saksdok.: _-10 14-^'( -0 `-j Mottatt: 0 6 DIS, L^ åj r', Helsedirektoratet Høringsinstanser e Saksbeh.: -Jr;rji t^"1 Arkiv: Deres ref.: Saksbehandler: KGRAV Vår ref.: 1117850 Dato:

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

God pårørendepolitikk

God pårørendepolitikk Sola seminaret 201 Fra god pårørendepolitikk til bruk av sterke virkemidler i form av rettslig regulering og finansielle ordninger Av Professor dr. juris Alice Kjellevold God pårørendepolitikk Pårørende

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer