FLYGE 2 LEDEREN. SKAL GRANSKE FLYGELEDERDØD NFFs STATISTIKK SKREMMER flygeleder.no SATSER DIGITALT SKAL SPARE 368 MILLIONER STRAFFER VARSLERE

Transkript

1 FLYGE 2 LEDEREN flygeleder.no SATSER DIGITALT SKAL SPARE 368 MILLIONER STRAFFER VARSLERE SKAL GRANSKE FLYGELEDERDØD NFFs STATISTIKK SKREMMER 16-21

2 LEDER Et spørsmål om død I ntet mer, intet mindre. Dette er hva historien bak spalten Reportasjen handler om i denne utgaven av Flygelederen. Den operative særaldersgrensen på 60 år ble av Luftfartstilsynet fjernet med innføring av flygelederforordningen i fjor. Statistikk som Norsk Flygelederforening har utarbeidet, etter å ha gransket egen medlemsmasse for perioden , fremstår som temmelig dyster. Er det virkelig sånn at man skal kunne forvente at flygeledere skal stå på og jobbe både ordinære vakter, mengder av overtid, kvelder, netter og helg- og høytidsdager på den ene dispensasjonen etter den andre et helt yrkesliv, helt til aldersgrensen nås ved 65 år for så knapt å få nyte tilværelsen som pensjonist? Problemstillingen er spissformulert, men tallene for den siste tjueårsperioden ser ikke pene ut. Statistikk er vanskelig. Den kan brukes og misbrukes. Det er forskjell på dødsalder og levealder. Det finnes jo flygeledere som blir riktig gamle og. Men det er tankevekkende informasjon som presenteres på sidene 16 til 21. Hva tallene egentlig betyr ønsker NFF å finne ut av. Livsfaseprosjektet, som nå er i startfasen, er av stor betydning både for unge og eldre flygeledere. For også unge flygeledere blir eldre til slutt. Men det er ikke bare mørkt innhold i denne utgaven av Flygelederen. Den observante leser vil kanskje se at bladet både er redesignet, formatet er endret og papiret mer miljøvennlig. Innholdet skal ha samme profil som tidligere: Målet er et lesverdig og aktuelt magasin, først og fremst for foreningens egne medlemmer, men også av betydning for verden utenfor NFF. Norske flygeledere har mye å by omverdenen på. Noen faste elementer er kommet til, noen er borte. Faglig hjørne er historie i Flygelederen, men Faglig utvalg (FU) er ikke mindre synlig av den grunn, tvert om. Faglig tyngde og kunnskap har alltid vært en av NFFs store styrker. FU er i seg selv en institusjon i norsk luftfart og faktisk eldre enn foreningen selv. Utvalget ble med på utbryternes flyttelass fra Lufttrafikkledelsens forening i Nå blir FU viet atskillig større plass i medlemsbladet. På sidene kan du lese om noe av det medlemmene i FU er opptatt med i FUs egen seksjon. Short approaches tittelen på baksiden, som i sin tid ble inspirert av den tyske 19-åringen Mathias Rusts høyst ulovlige landing på Den røde plass i Moskva 28. mai 1987 har også gått inn i foreningshistorien. I stedet introduseres Introduksjon på side 6 og 7, samtidig som Flygelederen tar skrittet helt ut i sosiale medier, på både Facebook og Instagram og gjenoppliver Twitter-kontoen. I rekken av nye faste elementer følger imix og umix, små og store nyheter fra inn- og utland, samlet på to dobbeltsider. Vi har også fått laget eget luftfartskryss. På Test deg selv-sidene finner du også oppgave, quiz og sudoku for å trimme de små grå. Apropos trim har akkurat denne utgaven en egen sportsseksjon, selvsagt på rosa papir. Det blir neppe en vane. Men alt er ikke nytt. Redaktøren er riktignok nyvalgt, men gammel likevel, etter å ha bekledt rollen mellom 2004 og Takk for sist og god lesing. STYRET I NFF LEDER ROBERT GJØNNES 1. NESTLEDER OLAV AADAL 2. NESTLEDER KATHRINE NEREM SEKRETÆR BENDIK HEGGELUND KASSERER TOM-SNORRE SKARET 1. STYREMEDLEM SVERRE IVAR ELSBAK 2. STYREMEDLEM CARL HENRIK HAUGEN 1. VARAMEDLEM ASLAK TOLLEFSEN 2. VARAMEDLEM ANDERS FORSETH REDAKTØR TERJE DAHLSENG EIDE WEBMASTER JENS PETTER KÅVEN 2 FLYGELEDEREN JULI 2014

3 JULI 2014 NUMMER 2 ÅRGANG 42 Innhold FORSIDEN Lavt skydekke over landets hovedflyplass, sett fra tårnkabinen. FOTO: CARL HENRIK HAUGEN 12 NAVNET ER NORWAY Nå skal det spares 368 millioner. 22 VIL VERNE VARSLERE I Latvia og Albania. Blant andre. 24 SJELDEN STORFUGL Se blinkskuddet til vår fotograf. 27 GRØNN GLEDE Se spiseplan for nattarbeidere. 34 ULØST UENIGHET Vikardebatt på Flyoperativt forum. 36 SINTEF I SESAR Norsk forskning deltar i prosjektet. 40 VÅRENS VAKRESTE 16 Avinor-lag i Holmenkollstafetten. 42 DANSK DENG I nordisk sykkelritt på Røyken. FAST PLASS 6 Introduksjon 8 Smått fra Norge 10 Smått fra verden 24 Det store bildet 46 Test deg selv Det gjør sterkt inntrykk på meg når jeg ser på listen over de som har gått bort. Det blir så nært når det knyttes navn til statistikken og når jeg kjenner alle. Rolf Skrede, tidligere formann FLYGELEDER.NO (TRYKT ISSN ELEKTRONISK X) ANSVARLIG REDAKTØR TERJE DAHLSENG EIDE ADRESSE GJERDÅSVN 12B, 8010 BODØ TELEFON E-POST RED@NATCA.NO LAYOUT FRODE ANTONSEN TRYKK GRØSET NORSK FLYGELEDERFORENING NORWEGIAN AIR TRAFFIC CONTROLLERS ASSOCIATION ADRESSE PB 141, 1330 FORNEBU TELEFON E-POST OFFICE@NATCA.NO NATCA.NO WEBMASTER@NATCA.NO 16 DYSTRE DØDSTALL Tidligere NFF-formann Rolf Skrede syntes han hadde gått i mange begravelser til kolleger. Han laget en oversikt som skremmer. 3

4 LEDEREN En utfordring for liv og helse A rbeidstid og belastning vil også denne gangen være fellesnevnere for min leder. Vi har akkurat lagt bak oss et hovedtariffoppgjør. NFF hadde arbeidsbelastning og arbeidstid som et av hovedtemaene i forhandlingene. På vårparten 2014 gjorde vi i NFF våre egne undersøkelser knyttet til dødsalder for våre medlemmer som har vandret etter Mange har dessverre gått bort så alt for tidlig. Med en gjennomsnittsalder på rett over 65 år på dem som har gått bort, er vi som gruppe langt under det representative snittet i samfunnet. Mange rekker ikke å bli pensjonister engang. Faglitteratur på området (blant annet Human mortality database og SSBs tall for 2010) sier at menn i dag kan forvente å leve til de er 78,9 år, mens kvinner noen år lengre, til de er 83,2 år. Det er også interessant å lese Folkehelseinstituttets rapport 2012:4 Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år Her kan man lese at man må tilbake til andre verdenskrig ( ) for å finne en forventet levealder på rundt det samme som vi har funnet ut at er gjennomsnittet blant flygeledere som har gått bort i perioden Under andre verdenskrig var forventet levealder ved fødselen 65,9 år, fordelt på henholdsvis 68,7 blant kvinner og 63,2 blant menn. Dette til ettertanke og refleksjon Levealdersjusteringen som kom for noen år siden, innebærer at alderspensjonen til den respektive blir justert etter forventet levealder for det respektive årskullet. Det ligger inne en forutsetning om at forventet levealder i befolkningen vil øke etter hvert som årskullene vokser opp dette skal legitimere levealdersjusteringen og sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Min påstand er helt klart, basert på våre egne dokumenterbare fakta, at dette ikke gjelder for norske flygeledere. Hvordan skal man ta tak i, samt løse, den utfordringen? I forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2014 hadde NFF inne konkrete krav/tilbud til arbeidsgiver i forhold til å prioritere hele kostnaden innenfor rammen av årets oppgjør i prinsippet et nulloppgjør for å sørge for redusert arbeidstid for enkelte grupper av flygeledere, i første omgang seniorkollegaer. Dette som et ledd i at vi, som en ansvarlig organisasjon, ønsker å ta våre medlemmer og kollegers helse og livsfase på alvor. På tross for at vi påtok oss å ta alle kostnader innenfor rammen av årets oppgjør, samt at vi i tillegg dokumenterte de positive langtidsvirkningene av en slik investering har både på bedriftskapitalen så vel som ressurskapitalen, ønsket ikke arbeidsgiver å være med på dette. Dette er relativt oppsiktsvekkende. Arbeidsgiver tar etter ROBERT GJØNNES Leder NFF min oppfatning gjennom denne holdningen et klart standpunkt i forhold til problematikken. Vi fikk likevel til noe som jeg ser frem til å se konkrete frukter og resultater av. Avinor skal i samarbeid med NFF sette i gang et prosjekt knyttet til livsfasepolitikk for flygeledere. Norske flygeledere har gjennom flere tiår opplevd en betydelig belastning som følge av ressursknapphet. Denne ressursknappheten kommer blant annet som en følge av det jeg vil karakterisere som feilprioriteringer fra virksomhetsledelsen i forbindelse med ressursplanleggingen over tid. I dette prosjektet forplikter Avinor seg i stor grad til å skaffe seg et godt og reelt bilde av virkeligheten hva gjelder en flygeleders profesjonelle livsfase. Jeg er av den klare forventning og oppfatning at dette kommer til å tale for seg selv. Jeg forventer at de funn og resultater dette arbeidet munner ut i, vil medføre at det implementeres ordninger som vil bidra til å ivareta norske flygeledere på en mye bedre måte i fremtiden. Man må kunne forvente en god og livlig alderdom etter det profesjonelle livet også for de som har jobbet et helt liv som flygeleder. 4 FLYGELEDEREN JULI 2014

5 FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Norske flygeledere har gjennom flere tiår opplevd en betydelig belastning som følge av ressursknapphet. Denne ressursknappheten kommer blant annet som en følge av det jeg vil karakterisere som feilprioriteringer fra virksomhetsledelsen i forbindelse med ressursplanleggingen over tid. 5

6 ARKIV Kuttet prisen: Avinor Flysikring skal igjen legge institusjonell flygelederutdanning ut på anbud, etter snart fem år med University of North Dakota, Aerospace Foundation. Sist gang man jaktet tilbydere av utdanningstjenester i 2009 satt Olav Aadal som NFFs representant i gruppen som skulle vurdere innkomne tilbud. Om tilliten mellom forening og toppledelse var god, var ikke situasjonen det samme i forholdet mellom NFF og enkelte mellomledere: Olav Aadal og NFF fikk være med å vurdere anbud for flygelederutdanning, men ikke vite prisen Avinors egen skole Entry Point North skulle ha. Den var klippet ut. De øvrige anbud var ikke sensurert før NFF fikk se dem. AKTIVITET AUGUST Informasjons- og drøftingsmøter Styremøte NFF 22. Styremøte OSL 27. Sentralt AMU Flysikring AS 28. Styremøte Flysikring AS 3iTÅRN INTRO 14. november settes nye Møre TMA i drift med lokasjon på Værnes. Dermed sitter Vigra og Kvernberget igjen med kun tårntjenesten, mens innflygingskontrolltjenesten til Møre utføres fra Midt-Norge. SEPTEMBER 1. Sentralt AMU Avinor 3. Informasjonsog drøftingsmøter 3. Konsultasjonsmøte med konsernsjef 4. Styremøte NFF Nordic Meeting IFATCA, Oslo Samarbeidskonferanse Avinor ATC Global, Beijing 19. HMS-dag UTSJEKK Tidligere flygelederelever som har avsluttet sin utdanning og fått sine flygeledersertifikater siden sist oversikt i Flygelederen Gratulerer! 2013 Sondre Midtkandal Åsnes ENSV Stavanger kontrollsentral Linn Kjersti Nicolaisen ENSV Stavanger kontrollsentral Ingrid Johannessen ENBO Bodø tårn- og innflygingskontroll June Kårtveit ENTC Tromsø tårn- og innflygingskontroll 2014 Nikola Tufekcic ENBD Bodø kontrollsentral Lars Morten Liseth ENBD Bodø kontrollsentral Knut Nordgård Berntsen ENBD Bodø kontrollsentral Even Røsok Dahl ENOS APP Oslo innflygingskontroll Magnus Sether ENGM Gardermoen tårn Simon Bræck Hanssen ENGM Gardermoen tårn Kristian Lehne Rugdal ENTO Torp tårn Per 6. juni var 19 flygelederelever under lokal opplæring ved ulike enheter. Odd Inge Løtveit (55) Lokaltillitsvalgt Vigra TWR/APP 18 år på enhet. Hvordan blir det bare å jobbe tårn? Kjedelig, for det kan fort bli lite utfordrende. Jeg har hatt god tid til å forberede meg på den nye arbeidshverdagen, så i min situasjon kommer det til å gå helt greit. Hvordan synes du prosessen rundt etableringen av Møre APP har vært? Prosessen ble kjørt uten at vi på Vigra ble tatt med i utarbeidelsen av operativt konsept. Når informasjonen til slutt kom, var beslutningsgrunnlaget helt greit. Steve Yttervik (34) Lokaltillitsvalgt Kvernberget TWR/APP 2 år på enhet Hvordan blir det bare å jobbe tårn? Det kan fort bli utfordrende i forhold til hva man får ut av arbeidsdagen sin. Det blir spennende med en ny arbeidshverdag hvor man kanskje ikke får utnyttet sin kapasitet som flygeleder til det fulle. Hvordan synes du prosessen rundt etableringen av Møre APP har vært? En rotete prosess, men det bedret seg på slutten. I starten var det mye frem og tilbake rundt beslutningsgrunnlaget. Dårlig informasjonsflyt i starten førte til unødvendig mye usikkerhet hos ansatte. Alexander Hegdal (30) Midlertidig tillitsvalgt Møre APP 0 år på enhet. Hvordan blir det bare å jobbe med APP-tjeneste? Jeg skulle helst gjort begge deler, men innflygingskontrolltjeneste er det beste valget for meg. Hvordan synes du prosessen rundt etableringen av Møre APP har vært? Prosessen har stort sett vært bra, men med noen få unntak. Avinor har vært lite konsekvent i argumentasjonen rundt beslutningsgrunnlaget. 6 FLYGELEDEREN JULI 2014

7 # INSTAGRAM MIN MENING Flygelederen går digitalt Si din mening på Flygelederens Facebook-side. Eller kommenter og kommuniser med NFFs medlemsblad på Twitter eller Instagram. Har du noe å melde eller dele få det ut. Flygelederen har lenge vært digitalt tilgjengelig for lesing på flygeleder.no og natca.no. I tillegg er de siste utgavene tilpasset for lesing på mobile enheter, som mobiltelefon og nettbrett. Nå gjør Flygelederen seg enda mer tilgjengelig på sosiale medier. enrico_ren #airtrafficcontroller #breakfast #goodday #byebye #iknow oslolufthavn Følger du på TV2? Hva er ditt høydepunkt så langt?arne Hjeltnes leder programmet som viser Norge fra luften. Programmet er et samarbeid mellom #avinor og TV2... tromsolufthavn I år feirer vi 50 år. Her ser dere billettprisene til SAS fra åpningsåret 1964 :) #avinor #tromsølufthavn #langnes #tos #tromsø #sas #billett #fly #flyplass #flysas Vil du dele dine tips til hva Flygelederen bør skrive om? Vil du dele et bilde? Vil du gi ris? Vil du gi ros? Vil du sin din mening om en sak? Er du enig? Er du uenig? Hvorfor, i så fall? Nå har du muligheten til å gi din direkte tilbakemelding og bidra til at Flygelederen blir et bedre magasin. Del bilder, del lenker til relevante bilder, del historier. Noter deg dog at innleggene kan bli benyttet også i papirutgaven av bladet, i denne spalten. En selvsagt ting nevnes likevel: Respekt for andres meninger, personvern og saklighet sunt nettvett gjelder også på Flygelederens sider. Og like selvsagt: Innlegg som ikke overholder dette vil bli slettet. På Facebook.com/flygelederen finner du oss. Vi er også på Twitter og Instagram. Twitter: twitter.com/flygelederen, #flygelederen Instagram: instagram.com/flygelederen, #flygelederen Er du av typen som liker kryssord? Vårt spesiallagde luftfartskryss av kryssordmaker Jan Tore Stien han som lager VGs kryssord finner du på side 46 og 47. Løsningen finner du på vår Facebook-side. controlledsky Amsterdam Schiphol #Amsterdam #Schiphol #airtrafficcontroller #airtrafficcontrol #airtrafficcontroltower #atc TWITTER Fact: Every 60 seconds 52 aircraft take off world wide. Where will your next flight take you? #flying100 #avgeek ht.ly/ss174 ATC FAA Needs to Factor Air Traffic Controller Fatigue When Scheduling Varying Shifts Sleep Review #shar.es/mmcee Visste du at 330-skvadronen har gjennomført oppdrag siden 1972/73? #Seaking #330skvadron kristina_atc С любовью из Калининграда #Kaliningrad #atc #sid #cxema #airtrafficcontroller Fikk pris for fjernstyrte tårn mynewsdesk.com/no/avinor/ press... Lorena FAA confirms Spy Plane Scrambled Air Traffic Control in California nbcnews.to/1kqh3tn flyplassnic Stor dag på OSL. Verdens største fly Antonov 225 på besøk. Flyplassnic in pilots seat. Utsjekk på denne hadde vært... #osl #AN225 Simon The leaders who get the most out of their people are the leaders who care most about their people. Oslo Lufthavn Flytrafikken fortsetter å stige passasjervekst i mai på Avinors mynewsdesk.com/ no/oslo-luftha... Følg flygelederen på facebook, twitter og instagram 7

8 imix NASJONALT Tekst: TERJE DAHLSENG EIDE og BENDIK HEGGELUND Avinors styreleder gjenvalgt GJENVALGT: Ola Mørkved Rinnan. FOTO: AVINOR BYTTER JOBB: Jesper Krogh. Ola Mørkved Rinnan er gjenvalgt for to nye år som styreleder for Avinor. Samtidig er styrets nestleder Ola Henrik Strand også gitt tillit for to nye år. Det ble klart etter Avinors generalforsmaling 16. mai. Da ble også Mari Thjømøe daglig leder og styreleder i Thjømøekranen innsatt av Avinors eier som nytt styremedlem, mens Anne Breiby gikk ut. Styret for Avinor AS består nå av Ola Mørkved Rinnan, Ola Henrik Strand, Tone Lindberg Hofstad, Dag Hårstad, Eli Skrøvset og nevnte Thjømøe som de eierutpekte styremedlemmer, mens NFFs første nestleder Olav Aadal, Grete Ovnerud, Heidi Sørum og Per Erik Nilsen representerer Avinors ansatte. Generalforsamlingen har, i samsvar med revidert nasjonalbudsjett, vedtatt at det skal utbetales et utbytte fra Avinor på 445,4 millioner kroner, melder Samferdselsdepartementet. 29 vil overta utdanning Jesper Krogh, tidligere sjef for avdelingen Utdanning og trening (UT) går i august over i ny stilling som key account manager i den nye avdelingen Kunde og marked i Avinor Flysikring AS. Interessen for Kroghs gamle om enn noe utvidede stilling, er enorm. Hele 29 søkere meldte sin interesse, og 11 av disse ble kalt inn til innledende intervju. Alle seks interne søkere fikk muligheten, mens de fem best kvalifiserte eksterne søkerne deltok på intervjuer i Bjørvika i juni. Marisa Retamar, leder for avdelingen Ressurser og kompetanse, mener stillingen er svært viktig i den nye organisasjonen. Denne lederstillingen bygger på ansvarsområdet til sjef for utdanning og trening, og vil få en nøkkelrolle i Flysikring AS når det gjelder å utvikle kompetanse i hele selskapet, sier Retamar, som ønsker å ha sin nye leder på plass raskt, og satser på at den beste kandidaten kan tilbys jobben før 1. juli. FOTO: BENDIK HEGGELUND Stillingen som tidligere i stor grad handlet om flygelederutdanning er nå utvidet til å også handle om kompetansekartlegging og utvikling for ansatte i hele selskapet. Jesper Krogh på sin side er glad for at ineressen er så stor for sin gamle stilling. Jeg er glad for at interessen er så stor, og er kanskje spesielt glad for at så mange eksterne søkere finner Avinor Flysikring interessant som arbeidsplass, sier Krogh. TO NYE ÅR: Kasserer Tom-Snorre Skaret. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE 584 på Hell NFFs medlemstall utvikler seg. På årets årsmøtesamling avholdt på Hell, rett ved Værnes flyplass, mars var 584 medlemmer representert gjennom 26 lokalavdelinger. De seks NFF-medlemmene i Luftfartstilsynet hadde riktignok gitt fullmakt til Bodø kontrollsentral for sine stemmer. Oslo ATCC var størst med sine 118 medlemmer, mens Andøya og Røros var minst, med fire medlemmer hver. Nest størst var Bodø ATCC (56 stemmer) og tredje størst Stavanger ATCC (52 stemmer). Tross valgkomiteens innstilling; NFFs styre forblir det samme det neste året som det forrige. Tromsøs Aslak Tollefsen var av valgkomiteen foreslått byttet med Jarle Teigland fra Flesland. Tollefsen ble av egen enhet foreslått benket inn og fikk fornyet tillit med 363 mot 221 stemmer. For øvrig; første nesteleder Olav Aadal, andre nestleder og leder av Faglig utvalg, Kathrine Nerem, og kasserer Tom-Snorre Skaret ble alle gjenvalgt for to nye år med akklamasjon. På et uvanlig raskt avviklet årsmøte ble revisor Oslos Pål Lessner gjenvalgt igjen for to nye år. Frode Nilssen Bøe får tre år i valgkomiteen etter at Ernst Gregor Hiis fra Torp gikk ut, mens Andreas Lien Røe og Tor Hogne Paulsen takket av etter to år som redaktører. I deres plass kom Terje Dahlseng Eide inn. Eide var redaktør fra FLYGELEDEREN JULI 2014

9 Flysikring er nå et AS UTSATT: BOAS Bodø Oceanic ATM-system. Fremtiden utsatt På Kristi Himmelfartsdag gikk ny teknologi i Bodø Oceanic slett ikke på lufta som planlagt. Den voksende transatlantiske trafikken må enn så lenge fortsatt håndteres med årgangsutstyr tatt i bruk i 1991 og ikke etterlengtet ny teknologi som øvrige tjenesteytere i den nordatlantiske regionen for lengst har tatt i bruk. Datalink, CPDLC (Controller-pilot datalink communication) og ADS-C (Automatic dependent surveillancecontract) skulle vært blant nyvinningene fra 29. mai, men systemet, levert av canadiske Adacel, viste seg ikke å være stabilt nok for å settes i drift. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Når BOAS (Bodø oceanic ATM system) kan tas i bruk er foreløpig ikke klart. Måler er så raskt som mulig, håpet er i løpet av året. Men andre store prosjekter, som for eksempel luftromsprosjektet SNAP, vil kreve store personalressurser fremover fra en enhet som sliter med ressursknapphet på personalsiden. Enn så lenge må flygelederne i Bodø greie seg med gammelt utstyr, for lengst på overtid. En forventet dato for operativ drift av BOAS er per nå ikke avklart. Dette må avklares nærmere med leverandøren og også avstemmes med Avinor FS sine øvrige planer, sier prosjektleder Helge Hammer. 28. mars tok Avinors styre beslutningen. 23. april gjorde eier i ekstraordinær generalforsamling vedtaket. 19. juni skjedde det formelt sett: Flysikringsdivisjonen ble til Avinor Flysikring AS, som dermed nå et eget aksjeselskap, heleid av Avinor, som igjen har Samferdselsdepartementet som eneste eier. Alle medarbeidere har blitt overført til selskapet, med de samme rettigheter og plikter som før, uttalte Flysikrings AS første administrerende direktør Anders Kirsebom i forbindelse med etableringen. I årene framover skal vi fortsette å levere en sikker og effektiv tjeneste, og sørge for å være et selskap som klarer seg godt i et eventuelt konkurranseutsatt tårnmarked i framtiden. Jeg gleder meg stort til å lede dette selskapet, med svært flinke og kompetente medarbeidere, videre på reisen inn i framtiden, la han til. Valgte ny sjef på første møte Torsdag 22. mai var første styremøte i Avinor Flysikring AS (FS AS). Det konstituerende styremøtet ble ledet av styreleder Dag Falk-Petersen. Hele styret, minus eiervalgte Ingrid Riddervold Lorange fra Telenor, var tilstede i Bjørvika. Der ble det gjort ett vedtak av vesentlighet enstemmig sådant. Anders Kirsebom ble valgt til administrerende direktør i Flysikring AS. NFFs 1. styremedlem Sverre Ivar Elsbak (bildet) er en av tre Avinor-ansatte som fikk sine kollegers tillit til å sitte i det aller første styret til Flysikrings aksjeselskap. De to øvrige er Ingrid Synnøve Brendryen (prosjektadministrator, Bjørvika) og Sissel Bråthen (AIS-konsulent, AIS/NOTAM). Valgperioden er to år. For de ansattes representanter ble det avgitt 690 stemmer en valgdeltakelse på 64 prosent. Det blir en spennende og utfordrende jobb å være med i oppstarten av et nytt AS. Selv om jeg har vært med i NFF-styret i over ti år, så blir denne jobben helt annerledes. Styret i FS AS sin jobb blir å legge til rette for at selskapet skal ha best mulig sjanse til å lykkes med sin oppgave, sier Sverre Ivar Elsbak, medlem av SAMU sentralt arbeidsmiljøutvalg gjennom et tiår og godt vant med å snakke ansattes sak. Å være ansattvalgt styrerepresentant betyr at jeg representerer alle de ansatte i FS AS, og skal sørge for at alle sine rettigheter blir ivaretatt. Det er ikke så ulikt jobben i SAMU. Vi går spennende tider i møte, og jeg er ydmyk for den tilliten de ansatte har gitt meg sier Elsbak. 9

10 umix INTERNASJONALT Tekst: SVERRE IVAR ELSBAK Irske skandinaver Irish Aviation Authority (IAA) har inngått et strategisk samarbeid med Entry Point North (EPN). En PÅ FLYTTEFOT: Finske flygeledere. ny organisasjon Entry Point North Ireland (EPNI) har blitt opprettet og har base i Shannon. Der eier IAA 25 prosent og EPN 75 prosent. Den nye organisasjonen har nå ansvaret for all operativ trening for IAA. Fra to til en kontrollsentral Fikk flytte til Europa FOTO: FINAVIA Finavia har besluttet å flytte deler av Tampere ACC til Helsinki over en periode på 5 år. I 2018 skal de vurdere om hele Tampere ACC skal flyttes til Helsinki. Det rår uvisshet blant de ansatte på Tampere ACC og situasjonen er svært anspent. Det er bare prosent av flygelederne som har uttalt at de kan tenke seg å flytte. Den finske flygelederforeningen har ikke vært involvert i flytteplanene i det hele tatt. Det har ført til en generell mangel på tillit mellom flygelederne og Finavia og stor streike- og aksjonsvilje hos førstnevnte. Kuppet av Russland Russland har annektert en kontrollsentral i Ukraina, med alt utstyr og frekvenser, og tilbyr nå flykontrolltjenester over Krimhalvøya i en liten del av Simferopol FIR (Flight information region). Dette har blitt gjort til tross for at flyplassen Simferopol og luftrommet over flyplassen opp til FL290 er stengt i henhold til NOTAM utstedt av Ukraina sitt luftfartstilsyn 12. mars i år. Russiske flyselskap har fortsatt sine ruter til Simferopol, og russiske flygeledere driver luftrommet under kallesignalet Simferopol Control. De russiske flygelederne har i over 180 tilfeller brukt nødfrekvensen og instruert flygninger til å ta kontakt med Simferopol Control, mens disse flygningene var under kontroll av Ukrainske flygeledere. Både Eurocontrol og den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen ICAO har fordømt Russland sine handlinger. ICAO forsøkte å forhandle mellom partene 8. april, men de russiske delegatene neglisjerte ICAO sine anbefalinger. European Aviation Safety Agency (EASA) anbefaler flyselskap å unngå luftrommet over Krimhalvøya og fly rundt Simferopol FIR. Flygelederforeningen i Jordan (i engelskspråklig sammenheng JATCA, Jordanian air traffic controllers association) hevder at i forhold til geografiske, organisatoriske og ATMoperative aspekter, er Jordan 10 FLYGELEDEREN JULI 2014 mer knyttet til IFATCAs europeiske region enn til IFATCA Afrika- og Midt-Østen-regionen. JATCA fremhever også at det er mye enklere for dem å reise til og fra Europa enn til de andre landene i IFATCA Afrika- og Midt-Østenregionen. På IFATCA Annual på Gran Canaria i mai i år, ble det altså bestemt at JATCA fikk bli medlem i IFATCAs europeiske regionen til IFATCA.

11 Ikke som alle andre FORTSATT LFV: På Arlanda skal fortsatt lufttrafikktjeneste utøves av statseide LFV. Fra deregulering til reregulering Lufttrafikktjenesten for de statlige og militære lufthavnene i Sverige skal utøves av statseide Luftfartsverket (LFV). Det bestemte Riksdagen i Sverige i sin votering 18. juni. vedrørende regulering eller videre de-regulering av markedet for lufttrafikktjenester. Med 159 mot 156 stemmer ble det bestemt at LFV skal drive lufttrafikktjenestene ved disse enhetene. Vedtaket har effekt fra 15. august. De lufthavnene dette gjelder er Stockholm Arlanda, Göteborg Landvetter, Stockholm Bromma, Malmö, Umeå, Åre Östersund, Visby, Ronneby, Kiruna og Umeå. Dette er en meget interessant utvikling, sier NFF-leder Robert Gjønnes. At man i Sverige går fra et åpent marked og fri konkurranse tilbake til en regulert tjeneste innenfor flysikringsmarkedet mener jeg er et tydelig signal om at fri konkurranse ikke fungerer som forventet. Vi må huske at Sverige og LFV var tidlig ute og deregulerte markedet for en del år tilbake. Denne kuvendingen sier mye om effekten, eller mangelen på dette, et deregulert flysikringsmarked faktisk har. Han mener også at dette er et signal om at nasjonale interesser FOTO: LFV fort kan komme i konflikt med konkurranse og kommersialisering. Jeg håper og tror at både Avinor Flysikring AS og det samferdselspolitiske Norge merker seg denne utviklingen og tar de nødvendige grep. Luftfarten i Norge er av økonomisk og samferdselspolitisk svært viktig karakter. Det er helt essensielt at vi har en sikker, god og stabil leveranse av flysikringstjenester fremover. Det er ingen tvil sett fra mitt ståsted om at Avinor Flysikring AS vil levere den desidert beste tjenesten i uoverskuelig fremtid, sier Gjønnes. Flygelederne på Malta har det ikke som alle flygeledere. Den maltesiske flygelederforeningen (MATCA, Malta s air traffic controllers association) kan melde om at fem nye tårnflygeledere og tre nye approachflygeledere har sjekket ut og meldt seg inn i fagforeningen. Malta har nå 54 operative flygeledere og en enighet med arbeidsgiver om at de burde være 55. MATCA kan videre melde om godt samarbeid med arbeidsgiver MATS Ltd og den maltesiske regjeringen. Alle medlemmene er fornøyde med dagens lønninger og arbeidsforhold. Flyttet jobben til byen Den islandske tjenesteyteren av lufttrafikktjeneste, Isavia, flyttet innflygingskontrollen for Keflavik og Reykjavik flyplasser fra Keflavik TWR til Reykjavik ACC 28. februar i år. Etter flere år med kraftig underbemanning på Keflavik TWR/APP ble ti flygeledere flyttet til Reykjavik sammen med approachsektoren. Alle ti flygelederne bodde i Reykjavik, så flyttingen var en positiv endring for dem. Så langt er alle fornøyde med flytteprosessen, og alt det tekniske har fungert perfekt. Fem ACC-flygeledere er nå under opplæring på approachsektoren for å få denne opp på et akseptabelt bemanningsnivå. 11

12 FLYR TIL MOLDE IGJEN: Etter fem års pause, starter Norwegian å trafikkere Molde lufthavn, Årø igjen. Fra 20. august blir det to daglige avganger til og fra Gardermoen. Sist gang la Bjørn Kjos og Norwegian ned på grunn av svake passasjertall. Nå utfordrer de igjen SAS om passasjerer til og fra Rosenes by. 45 MÅ GÅ: Finanskrisen gjør at LFV Göteborg Landvetter flyplass sliter tungt med økonomien. I løpet av årets fem første måneder reiste 1,4 millioner passasjerer til og fra flyplassen. Det er en nedgang på 20 prosent sammenliknet med i fjor. I midten av juni fikk 45 av 500 ansatte ved flyplassen varsel om oppsigelse. «Vi vil se at flere flyr og da krever det at vi tilpasser virksomheten. Vi må bli mer effektive i takt med at bransjen endres og skape forutsetninger for at flyselskapene lykkes», uttaler flyplassens informasjonssjef Annika Hilmersson i en kommentar til de varslede oppsigelsene. Tre kontrollsentraler skal sig betenkelig» og at det er mye å hente Norge i fremtiden, må vi bli mer effektive. på kostnader og effektivitet. Det er mye som foregår, og tempoet er høyt. bli til én. Det sikkerhetsmessige først: Men det som skjer med SES kommer til å Hver for seg er kontrollsentralene bra, påvirke alle som jobber i Avinor. Det er farlig MEN INGEN LEGGES NED men ser man på rapporteringen i MESYS, er naivt å gå inn i en SES-setting uten evne grensesnittsproblematikken tydelig. Snakker de ulike kontrollsentralene om det sere, mener Duestad, eller vilje til å bli med på tiltak for å effektivi- Det er hva Jens Petter Duestad, sjef for enroute og øst, ønsker å gjennomføre. samme alltid? Noen ganger er svaret nei. Sikkerheten ligger i bunn, det skal den Duestad understreker at ingen kontrollsentraler skal legges ned eller flyttes; underveis- Så det kosteffektive: vi snakker for mye sikkerhet, og for lite effek- Det kan ikke fortsette slik, sier Duestad. alltid gjøre. Men av og til har jeg inntrykk at tjenester skal fortsatt utøves fra Røyken, Hvor mye effektivitet det kan være å tivitet. Vi er nødt til å bli mer effektive, finne Bodø og Stavanger. hente, er jeg ikke interessert i å spekulere i områder der vi kan frigjøre ressurser, legger I 2012 skal det avgjøres hvem som skal nå. Det er å starte i feil ende. Utgangspunktet for at jeg vil gjennomføre denne proses- Hvilke effektiviseringsgevinster ser du for han til. drive underveistjenesten i Europa i fremtiden. Ambisjonen er at vi skal drive med sen er på grunn av sikkerhetsmessige deg? minimum det vi gjør i dag. Vi er nødt til å aspekter, sier han. Ta ett eksempel: Vi har en utfordring forberede oss allerede nå, sier Duestad. når det gjelder rettigheter, men det kan Han mener dagens situasjon ikke er Felles bemanningskonsept. Duestad være mulig å jobbe vekselvis fra enhetene. tilfredsstillende. ønsker seg et felles bemanningskonsept, et Trenger alle kontrollsentraler å være åpen I dag har vi tre forskjellige underveistjenester i Norge. Like oppgaver utføres ikke gaver utføres likt. Han snakker om å be- enroute & øst. fungerende supervisorkorps og at like opp- hele natten, hver natt, spør sjefen for likt. Dette skal det bli slutt på, selv om vi har manne opp etter etterspørsel og at de ulike Hvordan tror du dette blir mottatt? og skal ha tre lokasjoner, i alle fall i kontrollsentralene har fått utvikle seg på Jeg tror det blir godt mottatt, at folk overskuelig fremtid, sier Duestad, som har egen hånd altfor lenge. EC/PC-prosjektet er ser på det som spennende. Men dette er ansvaret for nettopp Røyken, Bodø og satt i gang og vil kunne gi svar om bemanning. Samtlige supervisorer skal skoleres i må vi utvikle sammen. Vi er helt avhengige ikke en prosess man bare kan vedta, dette Stavanger kontrollsentraler, i tillegg til Gardermoen. regi av britiske NATS. Flere har startet av at folk ønsker å bli med på dette, understreker han. For å sette det på spissen; vi skal kursingen. En felles instruks for supervisorer «legge ned» tre kontrollsentraler og stå skal implementeres. Endring er skremmende, jeg vet det, igjen med én, sier Jens Petter Duestad. Etter hvert håper enroutesjefen at også men endring byr også på muligheter. Og Intet er formelt vedtatt ennå, men jeg arbeidsformene på kontrollsentralene standardiseres. At de ulike kontrollsentralenes gripe dem og ikke bare se problemene. det handler om å se mulighetene og synes det er spennende. Dette må gjøres på en ordentlig måte, der organisasjonene i oppgaver og arbeidsforhold ikke helt like, er Jeg kan ikke se at vi har noe valg. Jeg føler aller høyeste grad skal være med. Det vil ikke et argument underveissjefen kjøper. tvert om vi er på hæla allerede, sier sjefen være umulig å gjennomføre dette uten at De er like nok. Grunnen til at de ikke er for enroute & øst. folk er interesserte i å bidra, understreker like, er at de har fått lov til å utvikle seg Duestad. alene. Jeg ser alle kontrollsentralene i det daglige og ser svakhetene, sier han. Mye å hente. At mange kan komme til å At personellet uansett vil oppleve store reagere på et slikt utsagn, er sjefen for endringer de neste årene, som følge av at enroute og øst klar over, men han fastholder Single European Sky er vedtatt, er han sikker likevel at forskjellene mellom de tre ulike på. Tekst og foto: TERJE DAHLSENG EIDE kontrollsentralene i dag er «sikkerhetsmes- Om vi skal drive underveistjeneste i flygelederen TONN I UKEN: Norsk laks gjør at Finnair Cargo har gode dager også i tøffe økonomiske tider for luftfarten. Hver uke flyr selskapet 100 tonn fersk norsk oppdrettslaks til Japan sushiens hjemland. I soloppgangens land fortæres det 1,5 millioner rå fisk årlig. ÉN UNDERVEISTJENESTE: Jens Petter Duestad, sjef enroute & øst, mener ulike bemanningskonsept ved kontrollsentralene skaper tre forskjellige underveistjenester i Norge. Det vil han ha slutt på. flygelederen 2 09 INVITERER TIL KONFERANSE: 26. og 27. november arrangeres Avinor-konferansen Nevnte selskap markedsfører evenementet som en møteplass for Avinors kunder og partnere, luftfartsaktører og reise- og turistindustrien. Konferansen holdes på SAS-hotellet på Gardermoen med kommersiell utvikling innen luftfartsbransjen mot 2020 som hovedtema. Opptil flere taleføre ledere innen luffartsbransjen, fra inn- og utland, skal foredra. KAN TA 22 MILL. PAX: 4000 ekstra kvadratmeter over to etasjer henholdsvis 2000 kvadratmeter på avgangs- og ankomstnivå 14 innsjekkingsskranker og nytt bagasjeanlegg, ble offisielt åpnet på Gardermoen 27. mai. Terminalen har med denne utvidelsen blitt forlenget med 36 meter østover. Samlet bagasjekapasitet er nå på omkring 4900 enheter per time. I fjor hadde Oslo Lufthavn rundt 19 millioner passasjerer. Nå kan Norges hovedflyplass håndtere 22 millioner passasjerer i året. TILSYNET SER GODT UT: Etter flyttingen fra Oslo til Bodø har Luftfartstilsynet (LT) utført oppgavene sine på en god måte, melder Samferdselsdepartementet (SD). Fornyings- og administrasjonsdepartementet har fått utført evaluering av alle sju statlige virksomheter flyttet ut fra hovedstaden. Men det eksisterer fortsatt utfordringer som følge av flyttingen, som Stortinget vedtok i juni Mange sluttet og det har vært problemer med å rekruttere medarbeidere med erfaring på fagområdene, men LT har likevel klart å bygge opp god kompetanse på linje med den tilsynet hadde før flyttevedtaket, mener SD. Flyttingen ble dyrere enn først antatt, i tillegg har driftskostnadene økt etter flyttingen til Bodø. NY SINGAPORE-AVTALE: Norge, Danmark og Sverige har alle undertegnet nye luftfartsavtaler med Singapore. Avtalene medfører at både skandinaviske og singaporske flyselskap kan fly mellom et hvilket som helst punkt i Skandinavia og Singapore og videre til et hvilket som helst tredjeland, uten begrensninger på kapasitet, antall flygninger eller flytype, opplyser Samferdselsdepartementet. Det gis i tillegg muligheter for flyselskapene å etablere et knutepunkt for frakt i motpartens land. NORWAY ACC Tekst: BENDIK HEGGELUND Foto: TERJE DAHLSENG EIDE Nå begynner jobben I 2009 sto daværende kontrollsentralsjef Jens Petter Duestad fram med sin visjon om å samle underveisriket til én KS Norge. Fem år senere er kun navnet på plass. ORDBOK KS Kontrollsentral ACC Area Control Center FDS Flight data section TMA Terminal Control Area 14 Vil lage «KS Norge» Faksimile fra Flygelederen FLYGELEDEREN JULI 2014 mars 2014 gikk startskuddet for 6. den nye Norway ACC, én kontrollsentral i tre ulike operasjonsrom. Der brukerne måtte forholde seg til en enhetlig måte å kommunisere med underveistjenesten i Norge på, merket flygelederne selv fint lite til denne endringen, bortsett fra enkelte innlæringsproblemer ved å plutselig selv skulle hete noe helt nytt på radioen. Slik vil det dog ikke forbli. Skal effektivere for 368 millioner. Det ligger nemlig klare forventninger til effektivisering og såkalt gevinstrealisering i beslutningen om å la alle tre produksjonssteder bestå. Tanken er at fag- og opplæringsfunksjoner skal samkjøres, FDS er slås sammen, supervisorkorpset tillegges mer ansvar, og ikke minst skal produksjonen styres bedre. Vi skal levere like effektivt innenfor kostnad og kvalitet på tre produksjonssteder som ved ett, uttaler leder for Underveistjenester Jan-Gunner Pedersen. Prosjektet Norway ACC har satt seg som målsetning å forbedre resultatet over 15 år med hele 368 millioner kroner, der den første effektrealiseringen skal slå inn allerede i Starter man i feil ende? Om det var slike tall Duestad så for seg i 2009 vites ikke, selv 15 om han var klar på at det fantes mulige effektiviseringsgevinster. Det Duestad derimot advarte mot var å starte i feil ende, og var tydelig på at det var sikkerhetsmessige aspekter som måtte ligge i bunn, som en driver for endringen. Nå er det riktignok nye navn som skal gjennomføre omstillingen og det til og med i et helt nytt aksjeselskap men spørsmålet ligger der likevel. Før man har gjort annet enn å skifte radiokallesignal har man allerede bestemt seg for et helt spesifikt antall millioner som skal spares, der store deler av innsparingen skal komme gjennom effektivisering av administrasjonen og bedre styring av produksjonen. Som ett kontrollrom. Rent konkret betyr dette derfor at det må gjøres en stor og viktig jobb fra alle involverte for å nå de ambisiøse målene ledelsen har satt seg. Det viktigste på kort sikt vil nok være å bygge en felles kultur og styrke teamfølelsen blant de ansatte på de tre produksjonsstedene. Norway ACC er en enhet med sektorgrupper som skal operere som om de var i ett rom. Funksjoner og prosesser som ikke ville eksistert i ett fysisk rom skal heller ikke eksistere her, understreker Pedersen. Tanken er altså å rendyrke tanken om ett kontrollrom, selv om man fortsatt skal produsere fra tre lokasjoner, i rimelig lang avstand fra hverandre. Under en felles ledelse skal fire ulike sektorgrupper på de tre produksjonsstedene levere underveis- og innflygningskontrolltjeneste, nå som sektorgruppe Nord, Øst, Vest og TMA (Oslo og Farris). På siden av dette skal felles støttefunksjoner som produksjonsstyring og operativ støtte levere tjenester inn til sektorgruppene. Kick-off på Gardermoen. Som et første steg på veien videre avholdt Pedersen og hans nye lederteam en oppstartsamling for Norway ACC på Gardermoen 27. og 28. mai. Her var lokale og sentrale tillitsvalgte fra de ulike fagforeningene samlet sammen med ledelsen, der både ledere, delprosjekter og nye innleide konsulenter ble presentert. Styremedlem i Norsk Flygelederforening Sverre Ivar Elsbak var til stede på samlingen, og benyttet anledningen til å utfordre den nye ledelsen på de store kommunikasjonsmessige utfordringene som ligger i det å kjøre et slikt stort omstillingsprosjekt. Nå er det på tide å begynne å bli konkrete, og gjøre det mer tydelig for de ansatte hva som kommer til å skje, var Elsbaks tydelige oppfordring til Jan-Gunnar Pedersen. Det er kommunisert ut at man skal effektivisere for et stort antall millioner, men foreløpig har man egentlig bare fortalt at man skal gjøre det, og forklart lite om hvordan man i praksis skal få det til, utdyper Elsbak. Veien mot det lovede land. På oppstartssamlingen på Gardermoen var det likevel mer fokus på det litt mer abstrakte, og store deler av tiden ble viet en såkalt Promised Land -øvelse i regi av Flemming Nyryp fra Maastricht UAC, der ledelse og tilitsvalgte sammen skulle bli enige om veien videre i prosjektet, for å nå et felles mål. Hensikten med øvelsen var å komme fram til en visjon for Norway ACC, der man skal adressere de viktigste målsetninger og utfordringer man sammen ser for seg. Visjonen vil etter alle solemerker inneholde tanker om å utnytte kulturforskjellene til vår fordel, kommunikasjon og social dialogue, felles målbilde, at arbeidsordninger skal tilpasses både ansattes ønsker og livssituasjon, samt mye mer. En ny visjon er altså snart på plass, fem år etter Duestads originale åpenbaring. Nå er det på tide å starte det konkrete arbeidet. For tid er penger, er det vel noe som heter?

13 TRE BLE TIL ÉN: 6. mars skiftet de tre kontrollsentralene kallesignal til Norway control. En påminnelse om endringen står fortsatt i kontrollrommet i Bodø. Fremover vil større endringer finne sted. Gevinster skal realiseres. Må ha en nummer to Sjefflygelederstillingene ved de tidligere kontrollsentralene nå sektorgrupper er borte. Operativ leder for hver av de fire sektorgruppene skal ha personalansvar, men innholdet i stillingen er ellers ganske likt som de til nå operative sjefer. Fagansvar, administrativt ansvar, og ansvar for produksjonsstyring og vaktlisteproduksjon er tatt bort. Ledere for sektorgruppene vil i overgangsperioden inn mot detaljering av produksjonsstedene ha hjelp fra ledere fra tidligere organisasjon, som operative sjefer, opplyser Jan-Gunnar Pedersen. I delprosjekt operativ produksjon som starter opp 1. september skal blant annet organiseringen på produksjonsstedene detaljeres. Supervisorrollen kommer til å få et tydeligere lederansvar, og personalansvar vil flyttes videre ned fra sektorledere. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke at noen skal ha personalansvar for mer enn cirka 15 stk. Det er et tydelig svar til medarbeiderundersøkelsene hvor underveis scorer veldig dårlig på personalledelse, sier Pedersen. Allerede har cirka 40 personer med hel- eller deladministrativ funksjoner blitt overført til operativ støtte og produksjonsstyring. Det som er tydelig er at hvert produksjonssted må ha en tydelig nummer to i sin organisasjon, det er noe av det første som vil bli avklart, sier underveislederen. SEKTORGRUPPELEDERE NORD Raymond Ingebrigtsen, kommer fra stilling som sjefflygeleder ved Bodø kontrollsentral. VEST Sindre Torp Johnsen, kommer fra stilling som fagsjef ved Stavanger kontrollsentral, har dog fungert som operativ sjef en periode. ØST Svein Erik Lunde, har den siste tiden fungert som operativ sjef ved Oslo kontrollsentral, har også rolle som fagspesialist system. TMA Bjørn Pedersen Skjælaaen, kommer fra stilling som operativ sjef Gardermoen tårn. Starter i jobben 1. september. Inntil da vil nåværende operativ sjef for Oslo APP og Farris, Tormod Ragnes, fungere i stillingen. 13

14 Slik skal flysikring spare 368 millioner 220 millioner kroner i gevinst skulle realiseres. Nå går Avinor flysikring for 368 mill. SKAL SPARE STORT Tekst: BENDIK HEGGELUND Prosjekt Norway ACC er ett av mange prosjekter i Avinor Flysikring AS i disse tider. Det nye denne gang er at man har forsøkt å samkjøre flere prosjekter under samme paraply, for å kunne utnytte synergieffekter. De tre store Norway-prosjektene (Norway ACC, Norway TWR og Norway OPS) ligger dermed samlet under ledelse av prosjektleder André Nadheim. Nadheim er opptatt av kommunikasjon og medvirkning fra de ansatte. Godt kommunikasjonsarbeid vil være avgjørende for å lykkes med disse prosjektene. Det vil kreve planlegging, forberedelser og ikke minst en betydelig innsats fra prosjekt- og linjeorganisasjon for å lykkes, sier Nadheim. Tre delprosjekter. Når det gjelder selve Norway ACC-prosjektet, er dette i hovedsak ledet av assisterende prosjektleder Trygve Gillebo. Prosjektet har tre viktige deler: l Delprosjekt Operativ støtte prosjektleder Marit Nielsen l Delprosjekt Produksjonsstyring prosjektleder Thomas Hammerseth l Delprosjekt Operativ produksjon prosjektleder ikke klar ennå Thomas Hammerseth er både Leder Produksjonsstyring og prosjektleder for Delprosjekt produksjonsstyring, mens Marit L. Howell kun leder Operativ støtte underveis. Her er det Marit Nielsen som er prosjektleder for delprosjektet Operativ støtte. Årsaken til dette er at det i Operativ støtte er identifisert en umiddelbart mye større del av eksisterende drift, mens Produksjonsstyring er noe nytt som skal implementeres, slik at Hammerseth kan gjøre begge deler. Det siste delprosjektet, Operativ produksjon, har i skrivende stund ennå ikke fått tildelt en prosjektleder. Godkjent av konsernledelsen. Samlet skal man altså spare inn minimum 368 millioner kroner. 28. januar i år godkjente konsernledelsen i Avinor prosjektets gevinstrealiseringsplan, som viser at de økonomiske gevinstene tilsvarer de nevnte 368 millionene, såkalt nettonåverdiberegnet over 15 år. Den originale bestillingen fra konsernledelsen gikk i september 2013 ut på at man skulle gevinstrealisere minst 220 millioner kroner, men prosjektet har altså bestemt seg for å sikte litt høyere enn det. Produksjonsstyring skal alene stå for 160 millioner kroner i innsparing, mens den andre hovedåren for innsparing ligger i å effektivisere administrasjonen gjennom en 33 prosents reduksjon i årsverk, verdt 182 millioner kroner. Tar man med målsetningen om å sentralisere FDS (flight data section) til én posisjon, verdt 75 millioner kroner, har man nevnt de største innsatspunktene i årene framover. MUAC er ledestjernen. Svært mange av de områdene man ser for seg å spare penger på er åpenbart inspirert av Maastricht UAC (upper area control centre), der de tidligere har gjennomført effektiviseringstiltak med tilsynelatende god effekt. I tillegg ligger rapporten fra MUACs besøk ved Oslo ATCC bak mange av regnestykkene man har gjort seg i forbindelse med å effektivisere produksjonsstyringen. MUACrapporten mente å bevise at produksjonen ved Oslo ATCC kunne effektiviseres med så mye som 30 prosent, gitt at man tok de riktige grepene. Flemming Nyrup fra MUAC (Maastricht upper area control centre) er for øvrig også inne i Norway ACC-prosjektet, som eksternt innleid kompetanse. Det interessante er likevel at MUAC ikke snakker om å spare penger i sin rapport, men heller helt konkret peker på hvordan effektiviseringsgevinster men kan avdekke gjennom bedre produksjonsstyring kan benyttes til sikkerhetsfremmende tiltak som tomannsbetjente sektorer, altså et fullverdig EC/PC-konsept. OMSTILLING Tekst: BENDIK HEGGELUND Få søkere lederstillin Ledergruppen for underveistjenesten er nå klar. Norway ACC har vært en del av den store omstruktureringen og omstillingen som har blitt gjennomført i Flysikringsdivisjonen dette året. Man har gått fra å organisere seg som tre autonome ATCC-enheter, til å bli en stor felles enhet. I omstillingen har stillinger blitt omstrukturert og endret, og mange av leder- og mellomlederstillingene har blitt lyst ut på ny, mange med nytt innhold og nye ansvarsområder. Men det har ikke akkurat vært et ras av søkere til noen av stillingene. Svært fornøyd. Leder for Underveistjenester, Jan-Gunnar Pedersen, er likevel svært fornøyd med de kandidatene som har blitt tilbudt, og takket ja, til disse stillingene. Til noen av lederstillingene i Norway ACC var det mange søkere, men dessverre var det også svært få søkere til flere av stillingene. Det registrerer jeg, og skulle selvsagt ønske at flere meldte seg på når slike stillinger blir lyst ut, sier Pedersen. Etter det Flygelederen erfarer var det for eksempel kun en av de fire stillingene som Operativ leder sektorgruppe som hadde flere enn én søker, og det virker også som at flere av de daværende sjefflygelederne ikke meldte interesse for sin egen jobb, når den reviderte stillingsinstruksen og nye betingelser ble presentert. Tankekors. Leder i Norsk Flygelederforening Robert Gjønnes, skulle helst sett at det var flere interesserte søkere til disse stillingene. Han ønsker ikke å svare på om han tror dette skyldes at omstillingen har vært uklart kommunisert, betingelsene for dårlige, stillingsinstruksene for ambisiøse, eller rett og slett at det eksisterer en generell 14 FLYGELEDEREN JULI 2014

15 til gene Leder produksjonsstyring Thomas Hammerseth l Administrative rådgivere l Ressursplanleggere l Bemanningskoordinatorer l Vaktlisteskrivere l FMP-managere FRA OSLO TIL NORWAY: I 2008 tiltrådte Torgeir Slotte (til venstre) og Thomas Hammerseth som henholdsvis assisterende operativ sjef og operativ sjef ved Oslo kontrollsentral. Nå har begge sentrale stillinger i nye Norway ACC. Også leder for operativ støtte, Marit Louise Howell, har fersk fortid som sjef på Røyken. ARKIVFOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Norway ACC Ledergruppe forretningsområde Underveis Leder operativ støtte Marit Louise Howell Operativ leder sektorgruppe nord (Bodø) Raymond Ingebrigtsen l Opplæringsavdelinger l Systemansvarlige l Fagavdelinger l Safety l Supervisorer l Operativt personale omstillingstretthet blant hans medlemmer. Det er et tankekors at det er så få søkere til disse nøkkelrollene i den nye organisasjonen, uten at jeg ønsker å spekulere i hvorfor. NFF hadde helst sett at det var flere interesserte, slik at man kunne selektere de beste kandidatene i en reell konkurranse om disse viktige stillingene, mener Gjønnes. Jeg tror både foreningene og ledelsen kan være enige om at vi ønsker best mulige ledere i Norway ACC, derfor er det beklagelig at konkurransen om stillingene har vært så begrenset, sier NFFs leder. Skal bygge team. Pedersen kan uansett gjøre lite med søkermassen til stillingene underlagt seg, og benytter siste ordet til heller å fokusere framover. Fokus nå er å bygge et team ut av den nye ledergruppen i Norway ACC som vil oppleves som gode ledere av både de ansatte og organisasjonen rundt oss, et lederteam som vil være godt rustet til å møte de mange krevende oppgavene som er i vente i årene framover, avslutter Pedersen. Leder Underveistjenester Jan-Gunnar Pedersen Ass. leder Underveistjenester Torgeir Slotte Hovedansvar: Endringsprosess, prosjekter. Operativ leder sektorgruppe vest (Stavanger) Sindre Torp Johnsen Operativ leder sektorgruppe øst (Oslo) Svein Erik Lunde Operativ leder sektorgruppe TMA (Oslo og Farris) Bjørn Pedersen Skjælaaen l Supervisorer l Operativt personale l Supervisorer l Operativt personale l Supervisorer l Operativt personale 15

16 REPORTASJEN Tekst og foto: TERJE DAHLSENG EIDE Mellom 1993 og 2013 døde 52 flygeledere eller pensjonerte flygeledere. Gjennomsnittlig dødsalder var 68 år. Av 308 yrkesaktive flygeledere i 1993 var 41 døde 20 år senere. De levde i gjennomsnitt i 65,1 år. 16 FLYGELEDEREN JULI 2014

17 17

18 Mange flygeledere døde som unge gamle Foreningen engasjerer forsker Statistikk som skremmer Det ble tyst i rommet da fagforeningsnestor Rolf Skrede la frem sine funn for de tillitsvalgte i Norsk Flygelederforening. Skrede, foreningens formann fra 1983 til 2009, syntes han hadde vært i mange begravelser til venner og kolleger fra et langt yrkesliv som flygeleder og fagforeningsformann. Mange av dem døde som tilsynelatende unge gamle. Skiftarbeid, utstrakt bruk av overtid som følge av kronisk underbemanning, helsemessige plager. Gamle kolleger som nærmest gikk på jobb i skam fordi de ikke lenger håndterte samme trafikkmengde som tidligere i karrieren. Dette var gamle nyheter. Slik hadde det jo alltid vært. Mange krefttilfeller, mye prostatarelatert. Men kreftregisterets svar var for liten gruppe til å kunne gjøre noen fornuftig arbeid som omhandlet yrkesgruppen. Det har alltid vært for få flygeledere. Gransket medlemslistene. Rolf Skrede tok gamle medlemslister for seg. NFFs ansikt utad i nesten tre tiår ventet å finne mange venner og kjente som ikke fikk nyte pensjonisttilværelsen spesielt lenge. Men selv Skrede ble overrasket over egne funn. Dette var verre enn jeg fryktet. Jeg har lenge tenkt at det er påfallende mange som dør tidlig, men at det var så ille hadde jeg ikke trodd. Senvirkninger av slitasje og overtidsbruk er baksiden av medaljen, sier pensjonisten, som fortsatt utfører oppgaver for sin gamle fagforening. Det gjør sterkt inntrykk på meg når jeg ser på listen over de som har gått bort. Det blir så nært når det knyttes navn til statistikken og når jeg kjenner alle. Man lever i nuet og har et hav av tid til pensjonisttilværelsen, så plutselig er det virkelighet. Det er skremmende å se hvor fort det har gått med enkelte, sier han. Over snittet. I januar fylte den tidligere flygelederformannen 69 år. Han har allerede 18 FLYGELEDEREN JULI 2014 overlevd gjennomsnittet av dem som døde med ett år. Jeg trekker opp snittet, sier Skrede, men legger til: Det er forskjell på dødsalder og levealder. Flere flygeledere blir jo gamle, men det er bemerkelsesverdig få som blir noe stort eldre enn 75 år. Det er grunn for flere til å stille spørsmål ved hvorfor så mange flygeledere og tidligere flygeledere dør så unge, sier han. Dette er en selektert gruppe som jevnlig blir fulgt opp helsemessig. Dette er absolutt problemstillinger som bør få oppmerksomhet, mener han, Rystet leder. Robert Gjønnes, nåværende leder av flygelederforeningen er rystet over sin forgjengers funn: Mellom 1993 og 2013 døde 52 medlemmer av NFF. Gjennomsnittsalder ved død var 68 år. Etter en nærmere kikk på tallene, viste det seg at av de 308 medlemmer som var yrkesaktive i 1993, var 41 gått bort tjue år senere. Gjennomsnittlig dødsalder på dem var så lav som 65,1 år. De lokaltillitsvalgte, som fikk presentert dette under Skredes foredrag Din stund på jorden, med undertittel Pengene eller livet?, under årets årsmøtesamling i mars, ble veldig stille. Også unge flygeledere blir eldre arbeidstakere til slutt. Med ett unntak var alle som døde i den undersøkte tjueårsperioden menn. De 281 mannlige medlemmer i 1993 hadde en gjennomsnittsalder på 45 år, mens de 27 kvinnene i gjennomsnitt var bare 31 år gamle. Det er rystende lesning å se tallene over gode venner og kolleger som går bort så alt for tidlig. Man stiller seg helt klart spørsmål vedrørende bakgrunnen for hvorfor så mange av våre går bort så tidlig, og det er vel ikke unaturlig i den sammenhengen å tenke på flere tiår med mange arbeidstimer og skiftarbeid generelt, sier nåværende leder Robert Gjønnes. Jeg har gjennom mange år kjent på kroppen hvordan den reagerer på skiftarbeid og mye overtid. Jeg tror at dette sliter mye mer på den enkelte enn hva folk flest tror, sier han. Stor vekker. Nå håper NFFs leder at oppmerksomheten kan rettes mot arbeidstidsordninger som kan påvirke liv og helse. Jeg håper dette er en like stor vekker for arbeidsgiver, det politiske Norge og folk flest at skiftarbeid og stress går ut over helsa, var ingen stor overraskelse, men at det var så ille, hadde jeg tross alt ikke trodd. Dette har vært en vekker som har skapt sterke følelser, sier NFFs leder. Nå vil NFF finne ut hvorvidt skiftarbeid, stress og høy belastning koster medlemmene verdifulle leveår etter endt yrkeskarriere. Samtidig skal NFF samarbeide med Avinor Flysikring om et prosjekt som skal ende opp i en, etter intensjonen, helhetlig livsfasepolitikk for flygeledere. Dette er et resultat av forhandlingene i årets tariffoppgjør (se egen sak på neste side). Må analyseres. Flygelederen har fremlagt NFFs statistikk for en av Norges mest erfarne forskere på demografi og befolkningsutvikling. Jeg har kommet til at de tallene jeg har fått om flygelederes liv og død ikke kan brukes til å si noe som helst om eventuell overdødelighet blant dem uten nærmere analyse, konkluderer forsker Helge Brunborg ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Nå engasjerer NFF SSB-forskeren til å foreta denne nærmere analysen av foreningens medlemsmasse og flygelederes levealdersutvikling.

19 Flere flygeledere blir jo gamle, men det er bemerkelsesverdig få som blir noe stort eldre enn 75 år. Det er grunn for flere til å stille spørsmål ved hvorfor så mange flygeledere og tidligere flygeledere dør så unge. Rolf Skrede Lenge før Norsk Flygelederforening ble en realitet i 1973 hadde flygeledernes fagforening fra 1948 til 1973 Lufttrafikkledelsens forening argumentert med yrkets spesielle karakter, om det var lønns- eller arbeidsforhold som var på dagsordenen. Stress, ansvar, ubekvem arbeidstid, mye overtid er fortsatt nøkkelord tross, etter hvert, god inntekt. Selektert yrkesgruppe. Hva gjelder leveeller dødsalder er flygelederyrket absolutt spesielt. Dette er en selektert yrkesgruppe både fysisk, mentalt og helsemessig. Flygeledere har regelmessige helsesjekker, for dem over 40 endog årlig. Man må kunne regne med at frem til et menneske begynner sin yrkesgjerning som flygeleder en gang etter fylte 20 år, har vedkommende like stor sannsynlighet for å nå gjennomsnittlig levealder som et hvert annet menneske, for kvinner er den riktignok høyere enn for menn. Forventet levealder blir justert ved anledninger og blir stadig høyere. En gutt født i 2013 kan forvente å bli 79,7 år, mens en jevnaldrende jente har forventet levealder ved fødsel på 83,6 år. Det kan ikke en mann født i Men 70-årsdagen kan han likevel forvente å kunne feire. En ting er dødelighet, en annen er sykdombildet. Hvert år er det flere som blir erklært medisinsk udyktige og også flere som får diagnosen kritisk sykdom, sier Rolf Skrede, som fyller 70 på nyåret. Ulemper ved skiftarbeid. Mennesker med med høyere utdanning har høyere forventet levealder enn mennesker uten dette, og flygelederyrket medfører kun rundt to og et halvt års teoretisk og praktisk utdanning. At skiftarbeid gjør yrkesgrupper utsatt for sykdom er kjent. Lange arbeidsøkter og spesielt nattarbeid fører til risiko for hjerteog karsykdommer. Det er indikert at nattarbeidende sykepleiere har overhyppighet av brystkreft og i den senere tid har det blitt fokusert på at oljearbeidere og brannmenn er oftere utsatt for visse typer kreft enn andre. Mulige årsaker kan ligge både i eksponering og skiftarbeid i seg selv. Nå er det på tide å finne ut hvilke konsekvenser skiftarbeid og høy belastning har for flygelederes liv og helse, og hva denne statistikken over døde flygeledere egentlig betyr, sier NFF-leder Robert Gjønnes. 19

20 Skal granske dødsalder Operative flygelederes dødsalder og, om mulig, dødsårsak skal undersøkes helt tilbake til Dette er ett av punktene i livsfaseprosjektet Avinor og Norsk Flygelederforening i årets lønnsoppgjør ble enige om å sette i gang. Prosjektet skal ende opp med å utforme en livsfasepolitikk for flygeledere i Avinor Flysikring som skal innføres senest 1. februar Avtalen om utforming og innføring en livsfasepolitikk er et resultat av årets tarifforhandlinger, som for øvrig var på samme nivå som i samfunnet ellers og Avinors andre fagforeninger, med en total ramme på 3,3 prosent. VIL BEHOLDE KOMPETANSE: Flysikringsdirektør Anders Kirsebom. FOTO: AVINOR Nå er mandatet for livsfaseprosjektet ferdigstilt. Prosjekteier er direktør i Avinor Flysikring AS, Anders Kirsebom. Det skal settes sammen en styringsgruppe i forbindelse med prosjektet. Her vil NFF være likeverdig representert med Avinor i antall representanter. Prosjektet skal levere sitt arbeid innen 1. februar Gammelt krav. Prosjektet skal langt fra bare se på dødsalder og dødsårsak for operative norske flygeledere helt tilbake til 1973, men også sammenlikne med andre relevante grupper var året da norske flygeledere brøt ut av Lufttrafikkledelsens forening og dannet Norsk Flygelederforening. Allerede i forbindelse med etableringen av foreningen var en av de viktigste sakene krav om lavere pensjonsalder enn andre statsansatte. I 2003 ble operativ særaldersgrense på 60 år omsider en realitet. I juni 2013 fjernet imidlertid Luftfartstilsynet gjennom implementeringen av flygeleder- 20 FLYGELEDEREN JULI 2014