kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Transkript

1 kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 47/2013

2 Tittel: Suldal Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 47/2013 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard Dato: 7. mars 2013 ISBN: ISSN: X Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra Prosjekt: Regionale analyser 2013 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Suldal kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Utviklingen i Suldal er analysert med hensyn til næringsutvikling, demografi, innovasjon i næringslivet og attraktivitet og utdanningsnivå. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (Cand. Oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse Suldal 2013

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie med en rekke analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet, som er ment å være kortfattet og enkel. Bø, 7. mars 2014 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Suldal

4 Innhold SAMMENDRAG 5 1. ARBEIDSPLASSER 6 2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON BEFOLKNING BOSTEDSATTRAKTIVITET NÆRINGSNM UTDANNING 42 4 Regional analyse Suldal 2013

5 Sammendrag Suldal er en kommune som har hatt store svingninger siden 2000, både når det gjelder næringsutviklingen og befolkningsveksten. Næringsutviklingen ser ut til å ha blitt mye bedre de siste årene, til tross for at veksten i ikke var spesielt høy. Suldal har imidlertid svak utvikling i besøksnæringene, og får ikke fullt ut betalt for næringsutviklingen i form av innflytting og befolkningsvekst. Suldal har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste seks årene. Veksten har kommet i basisnæringene og i transportbransjen. Siden 2000 har det skjedd ganske store strukturelle endringer i kommunens næringsliv, noen bransjer og bedrifter har krympet, men andre har vokst. Arbeidsplassutviklingen i offentlig sektor har vært svak, og ikke bidratt til vekst. Samlet sett har Suldal hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser siden 2000 enn ellers i landet, men hvis vi bare ser på de tre siste årene har arbeidsplassveksten vært god. Hvis vi bare ser på det siste året vi har tall for,, var veksten i næringslivet igjen svak. Vurderingen av arbeidsplassveksten i Suldal blir dermed ganske forskjellig avhengig av hvilken periode vi ser på. De ulike delene av næringslivet i Suldal har utviklet seg ganske forskjellig. Som nevnt har det vært en sterk vekst i basisnæringene og i det vi kaller regionale næringer, hvor blant annet transportbransjen inngår. I disse næringene har bransjestrukturen i Suldal ikke vært gunstig for vekst. En stor andel av næringslivet i Suldal er i bransjer som har hatt lav vekst eller nedgang, mens det er bare en liten del av næringslivet som er i vekstbransjer. Likevel har Suldal fått en god vekst i disse næringene, og framstår dermed som en kommune som har vært attraktiv for næringslivet. Besøksnæringene i Suldal har imidlertid hatt en svak utvikling, Noe skyldes at Suldal har hatt svak befolkningsutvikling, men det er også et økende besøksunderskudd i kommunen. Suldal ser derfor ut til å ha vært lite attraktiv for besøk de siste årene. Næringslivet i Suldal har god lønnsomhet, men det er en liten andel vekstforetak og få nyetableringer. I NHOs NæringsNM, som rangerer kommunenes næringsliv basert på lønnsomhet, nyetableringer, vekst og næringslivets størrelse, er Suldal rangert godt over middels, selv om kommunen har gjort det bedre i NæringsNM tidligere. Næringslivet i Suldal er ikke spesielt kompetanseintensivt, andelen av de som arbeider i næringslivet i kommunen med høy utdanning er lavere enn middels av norske kommuner. Det skyldes at mye av næringslivet er i bransjer med lav kompetanseintensitet. Når vi korrigerer for bransjestrukturen, er andelen med høy utdanning i næringslivet høyere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Den sterke arbeidsplassveksten i Suldal de siste årene har gjort at Suldal igjen har fått vekst i befolkningen. Det har blitt mer innvandring til kommunen, og nettoflyttingen mot andre norske kommuner har blitt mye bedre. Flyttetallene til Suldal er imidlertid dårligere enn den gode arbeidsplassveksten skulle tilsi i de siste årene. Det kan tyde på at Suldal ikke har vært attraktiv som bosted. Arbeidsplassveksten har i stor grad gitt seg utslag i større innpendling til Suldal, i stedet for større innflytting. Regional analyse Suldal

6 1. Arbeidsplasser Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling. Suldal hadde til sammen arbeidsplasser i i slutten av. Antall arbeidsplasser har gått opp med 178 siden Det var imidlertid en økning i antall arbeidsplasser i, både i privat og offentlig sektor. Antall arbeidsplasser gikk ned fra 2000 til 2006, både i privat og offentlig sektor, men etter 2006 har det blitt vekst i antall arbeidsplasser igjen, særlig i næringslivet Privat sektor Offentlig sektor Utviklingen i antall arbeidsplasser i Suldal er vist i figur 2, der vi har sammenliknet med utviklingen i fylket og i Norge nivået er indeksert til 100. Her ser vi tydelig den negative utviklingen i antall arbeidsplasser i Suldal fram til Da falt antall arbeidsplasser med nesten sju prosent i kommunen. Fra 2006 og fram til slutten av har det blitt ganske bra vekst. I disse seks årene økte antall arbeidsplasser med 17 prosent. I det siste året vi har tall for,, sto antall arbeidsplasser omtrent stille. Vi kan også se at Rogaland har hatt mye lavere arbeidsplassvekst en landet for øvrig. Rogaland er vekstfylket i Norge, men veksten i fylket har nok sitt sentrum i Stavanger/Sola/Sandnes med sin oljenæring. Figur 1: Antall arbeidsplasser i Suldal i offentlig og privat sektor fra 2000 til Rogaland Norge Suldal ,6 114,4 109,1 Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Suldal, Rogaland og Norge fra 2000 til, alle sektorer, indeksert slik at nivået i 2000= Regional analyse Suldal 2013

7 1.1 Oppsummering sektorer Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Suldal med følgende modell: Vekst -2,4 Vekst -0,5 Vekst -3,0 Vekst 1,8 Andel -1,0 Andel -0,1 Andel 2,0 Andel -1,3 Stat -3,4 Fylke -0,5 Kommune -1,0 Privat sektor 0,5 Arbeidsplassvekst -4,5 Fargeskala i forhold til rang: Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Suldal og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Suldal. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andelseffekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis. I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Suldal har avveket fra arbeidsplassveksten i landet i perioden Vi har samtidig målt endringer i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting. Arbeidsplassveksten i Suldal har samlet sett vært noe svakere enn landet ellers de ti siste årene. Differansen mellom arbeidsplassveksten i Suldal og Norge er på hele 4,5 prosent i Suldals disfavør. Av fargen kan vi se at dette er bedre enn middels av kommunene i landet. Det er fordi veksten har vært ganske konsentrert til de største byene, og flertallet av kommunene har dermed hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landet som helhet. Videre kan vi se at det er offentlig sektor som har bidratt til at arbeidsplassveksten i Suldal har blitt lavere enn for landet som helhet. Både stat-, fylke- og kommunesektoren har gitt lavere vekstimpulser ii i Suldal enn i resten av landet. Suldal har små andeler av sysselsettingen i fylke og stat, og går dermed «glipp» av den generelle veksten i disse sektorene, derav de negative andelseffektene. Suldal har en stor andel av sysselsettingen i kommunale arbeidsplasser. Det gir en positiv andelseffekt, men kommunesektoren har ikke hatt like god vekst som kommunesektoren på landsbasis. Næringslivet i Suldal har skapt større sysselsettingsvekst i Suldal enn i resten av landet. Vekst i antall arbeidsplasser i Suldal har vært bedre enn i resten av landet de siste ti årene. Suldal har imidlertid forholdsvis lite næringsliv, og det gjør at den samlede effekten av veksten på sysselsettingen blir redusert. Regional analyse Suldal

8 1.2 Relativ vekst i næringslivet Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen mellom den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid. Tabell 1: Relativ vekst, målt som differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Rogaland fra til. Nest siste kolonne viser det progressive gjennomsnittet. Siste kolonne viser trenden, dvs. retningen på verdiene i de siste årene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt i kolonnen til venstre. Rang Kommune Prog snitt Trend 2 Sola 9,0 2,4-0,6 1,5 0,5 2,5 2,5 2,4 5,1 4,7 9,5 14,1 6,2 1,3 15 Gjesdal 4,3-0,1 6,6-4,2 2,3-2,3-5,0 11,8-3,1 7,5 2,9 5,7 3,0 0,5 18 Klepp -5,2 4,6 1,5 4,3-0,5 2,4-0,2 3,4 4,6 0,8 6,0 2,7 2,9 0,2 24 Kvitsøy 7,7-7,2-2,0-4,3 2,2-5,9 5,6 3,0 9,6 3,3 6,0-3,7 2,4 0,6 36 Sandnes 0,1-1,5 7,5 2,0-1,0 2,6 3,8 5,6 1,5 2,2 5,1-4,9 1,8-0,5 43 Strand -4,9-1,2 2,0 3,7 5,5 2,9 4,0 1,0 4,2 1,6-1,8-1,0 1,5-0,5 48 Stavanger 7,9-0,6-3,7 0,2 0,0 7,6 3,1-1,0-0,6 1,3 1,1 2,3 1,4 0,2 51 Suldal -1,0-5,6 7,3 5,2-7,8-12,5-2,4 4,0 1,5 13,1 2,2-1,8 1,3 0,3 52 Vindafjord -3,1 3,4 5,1 0,6 3,8-5,0-9,8 12,9 3,9 1,4 2,4-1,3 1,3 0,0 53 Tysvær -2,3 1,5 4,0 2,5-0,6 2,7-0,4-3,6 5,3 2,7 5,9-3,3 1,3-0,1 99 Haugesund 6,3 3,3-3,4 1,0-1,6 4,6 1,9-0,4 1,3-1,3 1,1-0,6 0,4 0,1 118 Randaberg -19,6-0,4 1,9 1,8 18,4 4,7 3,7 1,9 5,2-4,8 1,5-11,0 0,2-1,4 120 Hå 0,8 7,8 2,1 3,8 1,2 0,2 2,1-0,5 1,1-0,2 0,2-2,2 0,1-0,4 152 Time 3,1 1,9 8,0-0,8 3,9-1,7 0,7 5,0-3,6-2,6-1,1 0,2-0,2-0,7 161 Karmøy -1,4-1,3 2,9 0,9 1,6-1,5 5,7-5,9-2,6 0,2-0,1 0,5-0,3-0,3 163 Finnøy -0,6 1,3 5,9-7,3-4,6 6,2-4,9 6,4 7,4 1,5-1,8-8,1-0,3-0,3 174 Eigersund 0,0-2,2 0,9-1,1 0,7-3,1 1,4 3,5-2,1-1,1 0,1-1,6-0,4-0,1 184 Sokndal -4,1-3,5 3,9 1,4-6,0-2,8 2,1 13,6-0,5-8,8-2,0-1,0-0,6-0,4 197 Rennesøy -1,2-0,5-1,8-2,9 3,4-15,4-6,2-3,4 1,5 4,3 7,1-3,4-0,7 0,7 210 Sauda -4,0-3,0-2,0-1,6-1,7-3,4-0,6-1,4 3,2 0,0-5,2 1,9-0,7 0,2 219 Bokn 0,1-0,7 4,7-19,3-0,9 5,5-7,1-3,3-0,5-6,7-3,3 11,1-0,8 0,8 234 Utsira 7,0-5,1-27,8 10,2 18,1-6,6-3,4 4,8-3,5-6,9 14,2-13,2-1,0 0,3 312 Bjerkreim -0,6 3,3 4,9 3,3-3,3-6,1-3,3 6,2 0,1 2,7-3,7-7,7-1,7-0,6 371 Hjelmeland -1,5 0,8 7,0-2,0 0,7-6,0-2,7-6,8 0,1 11,2-9,2-6,9-2,4-0,7 378 Forsand 6,9 3,4 2,8 3,9-3,7-6,9-6,4-0,8-1,3 2,4-0,6-8,4-2,6-0,5 379 Lund -0,9 3,4 1,3-0,4-2,0-2,6 7,8-13,4 5,0 3,3-5,6-9,8-2,6-0,7 Den første kolonnen viser rangeringen av det progressive gjennomsnittet iii som vises i nest siste kolonne. Det progressive gjennomsnittet viser gjennomsnittet for de ti siste årene, der de siste årene er vektet tyngre. Suldal hadde stor nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2002, 2005 og I 2006 var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Suldal hele 12,5 prosent lavere enn i Norge. I de fire årene fra til 2011 var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mye bedre enn i landet for øvrig. I kom et lite tilbakeslag, da var utviklingen i næringslivet i Suldal svakere enn i resten av landet. Samlet sett, når vi tar hensyn til vekst de siste ti årene, og trenden i utviklingen, har Suldal hatt en god utvikling. Rangeringen til Suldal for progressivt gjennomsnitt av relativ arbeidsplassvekst i næringslivet er 51 av 428 kommuner. Det er for øvrig påfallende hvor mange kommuner i Rogaland som har svak arbeidsplassutvikling i næringslivet i. Det er veksten i Stavanger og Sola som trekker opp veksten i fylket dette året. Mange av kommunene i Rogaland har svakere utvikling i næringslivet i enn Suldal. 8 Regional analyse Suldal 2013

9 1.3 Bransjer i næringslivet Industrien er fremdeles den største bransjen i Suldal, med 367 arbeidsplasser på slutten av. Det har vært en vekst fra 331 arbeidsplasser i. Industrien omfatter her også steinindustri og kraft, som Suldal har mye av. Transportbransjen er nest største bransje, med 285 arbeidsplasser i, og her har det vært en formidabel vekst fra, da det bare var registrert 92 arbeidsplasser i transportbransjen. Suldal har også mange arbeidsplasser i landbruk og fiske, men her har det vært nedgang i Suldal, som i resten av landet i denne perioden Bransjer og lokaliseringskvotienter Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Suldal har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene (LQ) til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Suldal. Når tallet er 1, er andelen den samme som Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet. Suldal har en LQ for landbruk og fiske på 4,9. Andelen av arbeidsplassene i denne bransjen er dermed neste fem ganger større enn andelen på landsbasis. Likevel er rangeringsnummeret 111. Det betyr at det er 110 kommuner i landet med enda høyere LQ. Transportnæringen har en LQ på 2,7 og det er mer oppsiktsvekkende. Det er bare åtte kommuner i landet med høyere LQ for transport, de fleste av disse er flyplasskommuner. Det er også relativt stor andel av arbeidsplasser i industri og bygg og anlegg. I de andre bransjene er andelen i Suldal lavere enn for landet s m helhet. Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Suldal i og Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering 4, Landbruk og fiske LQ Personlig tjenesteyting Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 1,6 1,3 0,5 Industri, bergverk, el 155 Bygg og anlegg 348 Handel Rangering 9 2,7 Transport og lagring ,8 0,3 0,4 0,4 0,4 Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering, lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for lokaliseringskvotient på høyre akse. Regional analyse Suldal

10 1.4 Næringstyper i Norge Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte personer i Norge i slutten av. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk. Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte personer i. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til, men har stagnert etter det. Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner. Kommune % Lokal % Fylke og stat % Besøksnæringer % Regionale næringer % Basisnæringer % Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 120,0 117,4 116,7 114,6 103,5 Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge fra 2000 til, indeksert slik at nivået i 2000= Stat og fylkessektoren utgjør den siste delen av arbeidslivet, og hadde sysselsatte i. 10 Regional analyse Suldal 2013

11 1.4.1 Næringstyper i Suldal Av figur 8 ser vi at de regionale næringene utgjør en tredjedel av arbeidsplassene i Suldal. Det er den samme andelen som de regionale næringene har på landsbasis. Transportbransjen, som vi så var veldig stor i Suldal, inngår i de regionale næringene. 29 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i kommunen. Det er mye høyere andel enn kommunesektoren har på landsbasis. Basisnæringen utgjør 26 prosent av arbeidsplassene i Suldal. Det er en større andel enn på landbasis, som er 19 prosent. Besøksnæringene er forholdsvis små i Suldal, og står for 9 prosent av arbeidsplassene, mot 14 prosent på landsbasis. Lokal 17 1 % Kommune % Besøksnæringer % Fylke og stat 41 2 % Basisnæringer % Regionale næringer % Det er få arbeidsplasser i stat og fylke, og i de lokale næringene i Suldal. I figur 9 ser vi den indekserte utviklingen av arbeidsplassene innen de ulike sektorene over tid nivået er indeksert til å være lik 100. Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Suldal i. Det er de regionale næringene som har hatt virkelig stor vekst i Suldal, antall arbeidsplasser har økt med over 64 prosent i denne næringstypen. Antall arbeidsplasser i besøksnæringene og i kommunen har stått omtrent stille i Suldal. I resten av landet har det vært vekst i både besøksnæringer og kommunesektoren Regionale næringer Besøks-næringer Fylke og stat Basis-næringer Lokal + kommune 164,1 Antall arbeidsplasser i basisnæringene sank jevnt fram til, men det har blitt litt vekst igjen de to siste årene. Fra 2000 til har det blitt nesten ni prosent færre arbeidsplasser i basisnæringene. Antall arbeidsplasser i stat og fylke har hatt sterk nedgang, men det er få arbeidsplasser i stats- og fylkessektoren, slik at dette ikke er så mange arbeidsplasser i absoluttet tall ,1 98,3 91,1 62, Figur 9: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Suldal fra 2000 til nivået = 100. Regional analyse Suldal

12 1.4.2 Basisnæringer i Norge Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og naturbaserte næringer. Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte personer på landsbasis i. Industrisysselsettingen var på nesten i Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned. Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde arbeidsplasser på slutten av Industri Natur Tekn tjenester Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra 2000 til De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i hadde antallet økt til arbeidsplasser Industri Natur Tekn tjenester 169,4 Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene. De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta ,5 78, Figur 11: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Norge fra 2000 til nivået = Regional analyse Suldal 2013

13 1.4.3 Basisnæringer i Suldal Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og utvinning av grus og stein. Suldal har en ganske stor steinindustri som har hatt sterk vekst. Det har også vært vekst innen havbruk i kommunen. Dette har veid opp for nedgang i tradisjonelt landbruk, slik at de naturbaserte næringene i Suldal har fått vekst samlet sett. Veksten i de naturbaserte næringene i Suldal står i kontrast til nedgang i naturbaserte næringer ellers i landet. Industrien, som her også omfatter kraftproduksjon, har hatt nedgang i Suldal. En del produksjonsvirksomhet har blitt avviklet i perioden, innenfor sagbruk, næringsmidler og trykkerier. I de teknologiske tjenestene er det få arbeidsplasser i Suldal Industri Natur Tekn tjenester Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Suldal fra 2000 til. I figur 13 ser vi den indekserte utviklingen, der 2000-nivået er satt til å være lik Industri Natur Her ser vi at de naturbaserte næringene har vokst med 18,1 prosent, men en jevn vekst etter ,1 Industrien har imidlertid hatt en ganske sterk nedgang. Nesten 40 prosent av industriarbeidsplassene har forsvunnet siden , Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Suldal fra 2000 til, der 2000-nivået er indeksert til å være 100. Regional analyse Suldal

14 1.4.4 Besøksnæringer i Norge Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer. Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var arbeidsplasser i butikkhandelen i. Antallet har gått ned siden, da det var over arbeidsplasser i handelen. Antallet arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst. Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle? Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer. Aktivitetsnæringene har samlet arbeidsplasser i Handel Aktivitet Servering Overnatting Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til. Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde arbeidsplasser i, mens overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde Aktivitet 135,4 I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden Handel Servering Overnatting Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang ,4 112,6 Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre arbeidsplasser i enn i Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien ,9 Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien Figur 15: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til nivået = Regional analyse Suldal 2013

15 1.4.5 Besøksnæringer i Suldal Som på landsbasis er butikkhandelen den mest dominerende av besøksnæringene i Suldal. Handelen sysselsatte 129 personer på slutten av. Det har ikke vært særlig vekst i handelsnæringen i Suldal. Det er riktignok fem arbeidsplasser flere enn i 2000, men færre enn i. De andre besøksbransjene er små. Det er 37 arbeidsplasser innen overnatting og det er 22 i aktivitetsnæringene, hvor museet også inngår.. I serveringsbransjen er det registrert 13 arbeidsplasser Handel Aktivitet Servering Overnatting I figur 17 ser vi den prosentvise utviklingen, der nivået er indeksert til å være lik 100. Ingen av de ulike bransjene i besøksnæringene i Suldal har hatt vekst i antall arbeidsplasser siden I prosent siden 2000 har handelen hatt litt vekst, mens aktiviteter og overnatting har hatt nedgang. Det har vært en kraftig prosentvis vekst i servering, men da med utgangspunkt i fire arbeidsplasser i Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Suldal fra 2000 til Handel Aktivitet Overnatting 104, ,2 71, Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Suldal fra 2000 til nivået = 100. Regional analyse Suldal

16 1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet. Fargeskala i forhold til rang: Vekst 1,8 Lokale næringer -1,0 Andel -1,2 Vekst 0,1 Andel -1,3 Basisnæringer 0,6 Andel 0,1 Vekst 0,5 Offentlig sektor -5,0 Privat sektor 0,5 Regionale næringer 4,0 Andel -1,4 Vekst 5,4 Arbeidsplassvekst -4,5 Besøksnæringer -3,1 Andel -0,4 Vekst -2, Suldal Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Suldal, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i kommunen, og i forhold til landsgjennomsnittet. Hele tiden måler vi bidraget til sysselsettingen mot tilsvarende bidrag på landsbasis, for å få fram hvordan utviklingen i Suldal har avveket fra utviklingen ellers i landet. Utviklingen i offentlig sektor har gjort at arbeidsplassveksten i Suldal har blitt lavere enn ellers i landet, mens privat sektor har utviklet seg positivt. De regionale næringene har bidratt mest positiv. Vi så tidligere at dette i stor grad er knyttet til veksten i antall arbeidsplasser innenfor transport. Basisnæringene har også bidratt til mer vekst i Suldal enn ellers i landet, takket være vekst innenfor steinindustri og havbruk. Suldal har lite private lokale næringer, og har dermed ikke fått vekstimpulser herfra. Besøksnæringene har hatt en veldig svak utvikling i Suldal, og utviklet seg mye svakere enn ellers i landet. I neste kapittel skal vi analysere utviklingen i de ulike næringstypene i mer detalj. 16 Regional analyse Suldal 2013

17 2. Attraktivitet for bedrifter og besøk Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Suldal og veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram bedre mål for bedrifts- og besøksattraktivitet. I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet. Offentlige arbeidsplasser Lokale næringer Private Arbeidsplasser Attraktivitet basisnæringer Regionale næringer Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet regionale næringer Besøksattraktivitet Arbeidsplasser Bransjeeffekt Basisnæringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet. Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Suldal, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende. Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor. De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende. Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier. Regional analyse Suldal

18 Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer. Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier. Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen. Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet. I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene. 18 Regional analyse Suldal 2013

19 2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innen for det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang. I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til. Tabell 2: Antall arbeidsplasser i Norge fra 2000 til, indeksert slik at nivået i 2000=100. Næring Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til. Teknologiske og vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst. De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk. Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri, har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester, vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst. Regional analyse Suldal

20 2.1.1 Basisnæringer i kommunene Rogaland har mange kommuner som har mye basisnæringer. Sola har høyest konsentrasjon av basisnæringer av alle kommunene i landet. Suldal er rangert som nummer 72 av 428 kommuner i landet når det gjelder konsentrasjon av basisnæringer. Det er spesielt mye naturbaserte næringer i Suldal, og disse står for 17,1 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Andelen industri i Suldal er ikke spesielt høy i. Det er også en ganske liten andel av de teknologiske tjenestene. I tabell 3 er kommunene i Rogaland rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen «normalisert» viser den reelle relative veksten, målt som prosent av samlet sysselsetting. Den kan dekomponeres i bransjeeffekten og den bransjejusterte veksten, som måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen. Her ser vi at mesteparten av den voldsomme veksten i basisnæringene i Sola skyldes at kommunene har mye av basisnæringene konsentrert i bransjer som har hatt sterk vekst i Norge de siste ti årene. Korrigert for bransjestrukturen er det Klepp som har høyest vekst, såkalt bransjejustert vekst. Suldal har en bransjestruktur so mikke er spesielt gunstig. Dersom Suldal hadde hatt samme vekst som resten av landet i hver av bransjene, ville veksten samlet sett ha blitt 3,0 prosent lavere, målt som andel av samlet sysselsetting, enn ellers i landet. Likevel har basisnæringene i Suldal gitt sterkere vekstimpulser enn basisnæringene har gjort nasjonalt. Det betyr at Suldal har hatt en god utvikling i basisnæringene, gitt sin bransjestruktur. Den bransjejusterte veksten tilsvarer 3,5 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Dette rangerer Suldal som nummer 85 av de 428 kommunene i landet. Sola - 1 Lund - 19 Stavanger - 30 Vindafjord - 32 Hjelmeland - 37 Tysvær - 58 Klepp - 67 Suldal - 72 Forsand - 85 Sokndal - 92 Haugesund - 95 Bokn Sauda Bjerkreim Sandnes Eigersund Finnøy Hå Strand Karmøy Kvitsøy Time Gjesdal Randaberg Utsira Rennesøy ,1 natur industri teknologi Figur 20: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Rogaland i. Basisnæringenes andel av samlet sysselsetting. Tabell 3: Kommunene Rogaland, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til. Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne. R Kommune Normalisert Bransje-effekt Bransje-justert 11 Klepp 7,7-2,9 10,6 14 Sola 49,2 39,3 9,9 23 Strand 6,4-0,8 7,3 27 Vindafjord 4,3-2,7 6,9 38 Stavanger 11,8 6,2 5,7 42 Haugesund 6,7 1,2 5,5 70 Hå 0,8-3,2 4,0 85 Suldal 0,5-3,0 3,5 90 Forsand -0,5-3,9 3,4 95 Bokn -2,8-6,1 3,3 100 Gjesdal 0,6-2,5 3,1 102 Hjelmeland -2,1-5,1 3,0 152 Tysvær 6,6 5,0 1,7 175 Sandnes 4,0 2,9 1,0 205 Lund -6,3-6,8 0,5 212 Sokndal 2,0 1,8 0,2 244 Sauda -7,1-6,5-0,5 280 Karmøy -5,0-3,6-1,4 330 Rennesøy -5,0-2,5-2,5 334 Eigersund -5,1-2,5-2,6 336 Bjerkreim -7,7-5,1-2,6 338 Time -4,3-1,6-2,7 377 Finnøy -10,4-5,8-4,6 382 Randaberg 0,6 5,4-4,8 414 Kvitsøy -8,3-0,6-7,7 427 Utsira -24,0-3,3-20,7 20 Regional analyse Suldal 2013

21 2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Rogaland kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer. Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting. Siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt, og første kolonne viser rangeringen blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt. Rang Kommune Prog snitt 3 Sola 15,3 2,6-0,5 1,0-1,0-2,4-0,4-2,1 1,2-4,7 6,1 11,6 2,1 27 Vindafjord 1,9-0,5 0,0 0,9 3,1-2,9-1,4 2,5 2,0 1,8 1,5-0,3 0,8 30 Bokn -0,7 1,0 4,8-11,4 2,7 1,9-2,3 1,7 2,4-2,7 3,6 2,1 0,8 32 Klepp -0,7 2,8 2,9 1,4-1,2 0,1 1,4 0,5 1,1 1,4 1,9-0,4 0,8 56 Gjesdal 2,0-0,7 0,5-0,3 0,0-0,3-0,3-1,0 1,2 1,1 0,5 2,0 0,6 72 Haugesund 1,6 1,2-1,0 0,7-0,2 2,1-0,5 0,7 1,0 0,2 0,3 0,6 0,5 74 Strand -0,2-0,5 1,0 0,2 1,4 0,4 1,3-1,2 1,3 1,9-0,1-0,3 0,5 84 Hjelmeland 1,7 1,5 2,3 0,8 0,5-2,7 0,6-2,9 0,2 3,0 0,4 1,3 0,4 86 Hå 0,9 1,9-0,3 1,2-0,5 0,1 0,5 1,8 0,9 0,8 0,3-0,8 0,4 87 Suldal -0,7-0,8 0,7 0,4-0,6 0,1-0,3 0,4 0,1 0,3 2,0 0,0 0,4 133 Stavanger 3,8-1,9-0,9-0,1 0,2 4,2 0,4-1,4 0,1-0,3-0,5 0,6 0,2 148 Sauda -1,4 0,4-1,6 0,3-0,6-1,1 0,3 0,8 0,5-0,5-0,5 1,3 0,1 218 Forsand 0,4-2,1 2,6 3,3 1,3-2,4-2,1 2,0-1,2 0,3 0,5-0,5 0,0 275 Tysvær 0,7-0,1 1,6 0,3 0,1-0,1-0,5-1,0 0,6 1,1-1,4-0,1-0,1 312 Rennesøy 0,7 0,5-0,7-0,4-0,3-0,1-0,9-0,5-0,5-0,4 0,6 0,2-0,2 335 Karmøy 0,2 0,4 0,2-0,2 0,0 0,7 1,8-1,0-1,3-0,4-0,7-0,1-0,3 338 Eigersund 1,7-1,4-0,1-1,0 1,2-0,5-1,0-0,1-1,4 0,5 0,4-0,7-0,3 343 Finnøy 1,0 1,0-0,1-1,0-3,5-0,7-2,8 1,6 0,4 1,5 0,3-1,3-0,3 350 Sandnes 0,0-0,9 2,1-0,1-2,8-0,5 1,0 2,7 0,0-1,1 2,6-4,4-0,3 359 Lund 4,6 2,0 4,7-0,2 0,1-1,8 4,8-8,0 6,1 1,6-2,8-2,3-0,4 363 Sokndal -0,5-1,4 2,1-0,2-1,2 0,1-1,2 1,0-0,8-0,3-0,2-0,9-0,4 370 Time 0,8 0,7-0,4 0,7 0,2-1,3 0,5 1,0-1,0-0,7-0,6-0,8-0,4 390 Bjerkreim 2,0 1,2-0,5 0,9 0,1 0,4-3,2-0,1 0,5 3,9 0,5-5,5-0,5 397 Kvitsøy 1,6-0,8 1,6-2,0-2,1-3,1-0,4-2,5 4,1 2,0-2,8-1,5-0,6 419 Utsira 3,4 0,8-16,4 0,0 1,9-3,4 4,1-5,1 0,0-2,6 0,8-0,8-1,0 426 Randaberg -2,9-0,9 0,2-0,4 7,1-0,1 0,3-0,5-1,0-6,9 0,5-7,1-2,0 I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år. Suldal hadde en svak utvikling i sine basisnæringer i, 2002 og i Fra og framover har basisnæringene i Suldal en høyere bransjejustert vekst enn gjennomsnittet i landet inntil i. Det siste året er vekstimpulsene fra den bransjejusterte veksten i basisnæringene lik landsgjennomsnittet. Regional analyse Suldal

22 2.2 Besøksattraktivitet Figur 21 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Rogaland i. Kommuner som Haugesund og Sandnes har størst besøksoverskudd, som følge av at de er regionale handelssentra. Det er egentlig ikke noen utpregede turistkommuner i Rogaland. Suldal har noen flere arbeidsplasser i overnattingsnæringen enn folketallet tilsier, men har underskudd i de andre besøksnæringene. Det er imidlertid vanlig å ha besøksunderskudd, fordi de store byene har store besøksoverskudd. Suldal har ikke spesielt stort besøksunderskudd, som vi ser av rangeringsnummeret 202 av 428 kommuner. Det er altså, til tross for besøksunderskuddet, mer besøksnæringer i forhold til folketallet i Suldal. Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Rogaland de siste ti årene. Disse vekstimpulsene er dekomponert i befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd. Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge I Suldal har befolkningsutviklingen bidratt til at besøksnæringene har fått 1,6 prosent lavere vekst, målt i prosent av samlet sysselsetting i kommunene, enn besøksnæringene i landet som helhet. Besøksnæringene i Suldal har også hatt en svak utvikling etter at vi har kompensert for svak befolkningsutvikling. Besøksunderskuddet har blitt større, tilsvarende 1,0 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Suldal har dermed hatt en svak utvikling i sine besøksnæringer, også etter at vi har kompensert for svak befolkningsutvikling i analysen Haugesund Handel 46 - Sandnes 73 - Stavanger Overnatting 81 - Time Aktivitet Eigersund Gjesdal Servering Sola Sauda Karmøy Strand Suldal Hå Vindafjord Klepp Randaberg Bjerkreim Hjelmeland Utsira Tysvær Rennesøy Lund Sokndal Finnøy Kvitsøy Forsand Bokn Figur 21: Overskudd av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i. Rangering blant landets 428 kommuner ved siden av kommunenavnet. Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre. Rang Kommune Normalis ert Befolkningseffekt Besøksoverskudd 54 Utsira 1,0-1,5 2,5 88 Gjesdal 3,6 1,7 2,0 135 Karmøy 1,7 0,5 1,2 147 Eigersund 0,9-0,1 1,0 152 Time 2,6 1,7 0,9 158 Randaberg 2,4 1,7 0,8 164 Lund 0,4-0,3 0,7 165 Sauda -1,1-1,7 0,7 168 Vindafjord 0,3-0,3 0,7 182 Sandnes 2,0 1,5 0,5 200 Sokndal -0,6-1,0 0,4 229 Klepp 3,2 3,2 0,0 236 Stavanger 0,6 0,7-0,1 239 Tysvær 1,4 1,5-0,1 240 Bjerkreim 0,8 0,9-0,1 260 Hjelmeland -0,5-0,2-0,2 266 Haugesund -1,0-0,6-0,3 275 Sola 1,9 2,3-0,5 280 Strand 0,4 1,0-0,5 291 Hå 1,3 2,1-0,8 308 Suldal -2,6-1,6-1,0 323 Finnøy -1,0 0,2-1,2 366 Kvitsøy -2,3-0,7-1,7 394 Forsand -0,8 1,4-2,2 409 Rennesøy 1,5 4,4-2,9 426 Bokn -3,5 1,1-4,6 22 Regional analyse Suldal 2013

23 2.2.1 Vekstimpulser fra endring i besøksoverskudd Vi så på forrige side at besøksnæringene i Suldal har bidratt litt til sysselsettingsnedgang, som følge av at besøksunderskuddet har økt. I tabellen under kan vi se hvilke vekstimpulser endringer i besøksoverskuddet har gitt år for år. Tabell 6: Endringer i besøksoverskudd årlig, som andel av samlet sysselsetting, -. Siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt. Rangering blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt til venstre. Prog Rang Kommune snitt 48 Kvitsøy 0,8 3,8-3,5-0,8 0,0 0,0-0,8 1,8 0,0-1,6 2,8 0,4 0,3 75 Gjesdal 0,3-0,3 0,1-0,5 0,7-0,2-1,0 1,8-0,7 0,5 1,1-0,2 0,2 111 Eigersund -0,1-0,3-0,9 0,6 0,0-0,8-0,2 2,1 0,4-0,6 0,2 0,1 0,2 123 Sauda -0,1-0,2-0,7-0,1 0,6-0,4-0,4 0,0 2,3-0,2-0,6 0,2 0,1 134 Utsira 2,6-1,7-2,6 2,7 10,3-2,6-5,0 4,3-5,6 2,6-1,7 1,6 0,1 146 Randaberg 0,0 0,4 0,2-0,5 0,5 0,2-0,4-0,2 0,3-0,1 0,9-0,2 0,1 155 Karmøy -0,3 0,0 0,6 0,2-0,2-0,4 0,3-0,3 0,3 0,3 0,0 0,1 0,1 203 Stavanger 0,0-0,5-0,8-0,2 0,2 0,1 0,8 0,2-0,4 0,0-0,2 0,1 0,0 204 Tysvær -0,2-0,1-0,4 0,3 0,0 0,0-0,8 0,3 0,2 0,3-0,3 0,3 0,0 213 Sola -0,2-0,3 0,0-0,1 0,1-0,5-1,4 0,7 0,0-0,2 0,1 0,6 0,0 216 Vindafjord -0,2 0,3 0,6 0,3 0,0-0,7 0,4-0,5 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 230 Klepp -0,3-0,3 0,3 0,1 0,7-0,5-1,3 0,1 0,4-0,6 0,6 0,2 0,0 243 Time -0,2-0,2 0,7-0,7 0,7 0,9-0,7 0,3 0,8-0,1-1,1 0,1 0,0 247 Haugesund -0,3 0,1-0,7-0,8 0,4 0,8 1,5-0,3-0,7-0,1 0,0-0,4 0,0 255 Suldal 0,8 0,6-0,2-0,7-0,4-0,2-0,4 1,0 0,1-0,4 0,2-0,1 0,0 259 Strand 1,0-0,1 0,2-0,1-0,5-0,2-0,8 0,6 0,6 0,0-0,5 0,1 0,0 275 Lund -0,4-1,3 0,5 0,0 0,1 0,1 0,9-0,2 0,2 0,2 0,2-1,3-0,1 290 Sandnes -0,5-0,3 0,4 0,9 0,0 0,1 0,0-0,4 0,4-0,1-0,1-0,5-0,1 296 Sokndal -0,3 0,2 0,3 1,2-0,5-0,8 0,8-0,5 0,9 0,0-0,9-0,1-0,1 336 Hå -0,5 0,5 0,6-0,3 0,1-0,4 0,0 0,6-0,6-0,3-0,4 0,0-0,1 367 Finnøy 1,2-0,8 0,7-0,8 0,6-0,1 0,3-0,7-0,2-0,6-0,1-0,2-0,2 373 Hjelmeland -0,3 0,7 0,3-0,6 0,4 3,1-1,4-0,4 0,3-0,1-1,4-0,4-0,2 375 Bjerkreim -0,8 0,2 0,8 1,2 1,3-2,7-1,2 1,6 0,5-0,6-0,4-0,7-0,2 397 Forsand 0,6 1,0-0,4 1,8-3,7 0,4 0,3 0,8 0,0 1,5-0,7-2,2-0,3 399 Rennesøy -1,8-0,9-0,2 0,3 0,2-0,3-1,0-0,6 0,1 0,5 0,2-1,5-0,3 410 Bokn 0,7-0,5-1,6 1,4-1,1-1,1-0,3-0,5-0,2-2,0 0,0 0,9-0,3 Vekstimpulsene fra endringer i besøksoverskuddet i Suldal har variert noe fra år til år. Besøksnæringene tapte mest i perioden fra 2003 il, da det var en negativ utvikling i besøksbalansen hvert år. I den siste femårsperioden har det gått noe bedre, da har besøksbalansen blitt noe forbedret når vi ser hele perioden under ett. I var det en marginal nedgang i besøksoverskuddet, eller en marginal forverring av besøksunderskuddet. Rangeringen til Suldal med hensyn til progressivt gjennomsnitt er 255 av 428 kommuner. Det er bare litt under middels. Ellers kan en legge merke til at vekstimpulsene fra endringer i besøksoverskudd er langt lavere enn vekstimpulsene fra basisnæringene. Besøksoverskuddene baseres seg på folks inngrodde mønster for reiser og handel, og endres tilsynelatende langsomt. Endringer i basisnæringer skjer raskere og mer dramatisk. Regional analyse Suldal