Rapport om formidling av høreapparat og tinnitusmaskerere.

Transkript

1 Rapport om formidling av høreapparat og tinnitusmaskerere. Oppfølging av samarbeidsavtale om formidling av høreapparat og høretekniske hjelpemidler. Oppdragsgivere: Fagdirektører i de fire regionale helseforetakene Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgruppens leder: Hans Kr. Røkenes, avd. sjef ØNH, Vestre Viken HF Dato: 14. januar

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Oppdrag og arbeid Mandat Deltagere i arbeidsgruppa Om rapporten Organisering, arbeidsform og forankring Definisjoner og begreper Generelle føringer og hensyn Gjeldende regelverk og retningslinjer Europeisk standard om formidling av høreapparater - CEN Systemet av avtaler Brukerhensyn og interesser Ressursbruk Datasikkerhet - Status IKT Arbeidsgruppas fortolkning av oppdraget og ambisjoner Fortolkning og ambisjoner Besvarelse av mandatet Informasjon og registrering mandatets punkt Oppdrag, mål og utfordringer Kartlegging av informasjonsbehov Arbeidsgruppas forslag til løsning Utprøvingslager mandatpunkt Oppdrag, mål og utfordringer Arbeidsgruppa sine vurderinger og anbefalinger Søknad om stønad til høreapparater mandatpunkt Oppdraget, mål og utfordringer Løsningsforslag Reparasjon og service mandatpunkt Oppdrag, mål og utfordringer Løsningsforslag Arbeidsgruppas anbefaling Oppsummering av forslag økonomiske og administrative konsekvenser Oppsummering av forslagene Økonomiske og administrative konsekvenser av anbefalt løsning Vedlegg

3 1 Sammendrag Arbeidsgruppa for høreapparatformidling har i denne rapporten på bakgrunn av mandat som omtalt i rapportens punkt 3.1 foreslått tiltak. Disse forslagene vil, etter arbeidsgruppa sin vurdering, gi vesentlig forbedring i nødvendige administrative rutiner i forbindelse med høreapparatformidlingsprosessen. Forslagene vil også legge til rette for bedre kontroll iht økonomireglement og utnyttelse av offentlige ressurser i form av potensial for utgiftsreduksjon i NAV. Forslagene innebærer imidlertid at visse oppfølgings- og kontrollfunksjoner ivaretas i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppa har derfor forståelse for at det vil være behov for drøfting mellom NAV og de regionale helseforetakene om økonomisk kompensasjon for ressursbruk i hovedsak i form av personellinnsats. Arbeidsgruppa har foreslått en overordnet organisering av hørselsomsorgen ved at det i hvert helseforetak etableres en koordinerende hørselssentral hvis hovedoppgaver er å holde oversikt over status mht behov, forbruk og kapasitet i opptaksområdet. Den skal også følge opp kvalitet på høreapparatformidlingen og legge til rette for god samhandling mellom hørselssentral og avtalespesialister, kommuner, brukerorganisasjoner og NAV, samt sikre informasjon til og opplæring av pasienter og pårørende. Den koordinerende hørselssentralen må ha elektroniske datasystem og kommunikasjonsløsninger som understøtter rollen og oppgavene. Til mandatpunktet om utprøvingslager foreslår arbeidsgruppa at leverandørene gjennom avtale forpliktes til å holde utprøvingslager ved den koordinerende hørselssentralen som igjen har fjernlager hos avtalespesialistene i sitt område. Når det gjelder mandatpunkt om søknadsbehandling og brukers egenbetaling foreslås at rutinene gjøres like for avtalespesialister og hørselssentraler. P.g.a. foreslått løsning for lagerhold vil NAV sitt krav om at utbetaling ikke skal skje før vedtak om stønad til høreapparat er fattet, kunne ivaretas. Foreslåtte rutiner vil innebære forenkling både i spesialisthelsetjenesten og hos NAV. NAV må imidlertid sørge for fast kontaktpunkt slik at høreapparatformidler raskt kan få nødvendig informasjon før utredning og tilpasning starter. Til mandatpunktet om reparasjon og service foreslår arbeidsgruppa at høreapparatformidlere har tilbud om reparasjon og service og at disse, om nødvendig for å sende apparatet i funksjonsdyktig stand, formidler det til leverandør for reparasjon. Dette vil gi bedre kontroll av at kun nødvendig reparasjon utføres, enn hva som er tilfellet i dag. Arbeidsgruppa har i prosessen vært i dialog med relevante parter, herunder den største brukerorganisasjonen og Leverandørforeningen for helsesektoren. For å sikre at alle sider er belyst og få ytterligere innspill til forbedring, anbefaler arbeidsgruppa at rapporten sendes ut på høring, og at arbeidsgruppa om nødvendig reviderer anbefalingene. Arbeidsgruppa anbefaler at avtalen mellom de fire regionale helseforetak og Arbeids- og velferdsetaten reforhandles og at det i den forbindelse utarbeides en forpliktende aktivitets- og ansvarsplan. Det anbefales også at det samarbeides mellom spesialisthelsetjenesten og NAV om nærmere rutinebeskrivelser. Videre foreslås å arrangeres en større faglig konferanse høsten 2011 med hovedfokus på nye faglige utfordringer som følge av ny europeisk standard som også gjelder i Norge og forslag som vedtas i oppfølgingen av arbeidsgruppa sin rapport. 3

4 2 Bakgrunn I rapporten Å høre og bli hørt (Sosial- og helsedirektoratet 2007) ble det gitt uttrykk for at hørselsomsorgen slik den ble praktisert har vært gjenstand for kritikk fra flere hold gjennom lang tid. Ulike undersøkelser og kartlegginger hadde påvist at hørselshemmede og deres pårørende i liten grad finner tjenestetilbudet tilfredsstillende. Det var uklarhet i ansvars- og oppgavefordeling mellom aktørene, lange ventetider, mangelfull samhandling mellom aktørene, ulikheter i tilbud avhengig av bosted og påviste svakheter i økonomistyringen. Rapporten Å høre og bli hørt ble levert Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i februar 2008 med en rekke forslag om tiltak for forbedring av hørselsomsorgen generelt og høreapparatformidling spesielt. Som oppfølging av Å høre og bli hørt konkluderte Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med at hovedtrekkene i ansvarsfordelingen mellom arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten skulle opprettholdes, men det skulle treffes tiltak for å forbedre praksis. Det ble angitt at samarbeidet mellom aktørene skulle formaliseres gjennom avtaler og at forskrifter og rundskriv skulle gjennomgås og forbedres. Videre skulle systemer/rutiner for utbetalinger og reparasjoner sikres og det skulle gis bedre tilbud om pasientopplæring. Forslag i rapporten Å høre og bli hørt om å etablere en nasjonal høreapparatsentral og forslaget om å etablere eget system for innkjøp og lagerhold innen Arbeids- og velferdsetaten ble avvist fra departementenes side. Også forslaget om et nasjonalt høreapparatregister ble avvist. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet støttet imidlertid forslaget om at høreapparat blir brukers eiendom. Departementene ga i 2008/2009 gjennom sine respektive styringssystem Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene i oppdrag å inngå en samarbeidsavtale. Arbeidet med samarbeidsavtale startet første halvdel av 2009, og avtale mellom de fire regionale helseforetak og Arbeids- og velferdsdirektoratet ble underskrevet I denne avtalen ble ansvarsforholdene operasjonalisert og samarbeidsoppgaver identifisert. Nedenfor gjengis fordeling av ansvar og oppgaver som er relevant for arbeidsgruppas mandat. Avtalen er vedlagt (vedlegg 1). De regionale helseforetakene har ansvar for: Utredning, tilpassing og formidling av høreapparat i samsvar med god faglig praksis og innen akseptabel ventetid. Holde Arbeids- og velferdsdirektoratet oppdatert om avtaler med spesialister om høreapparattilpasning. Bidra til at det er system i helseforetak for avrop og lagerhold og system for service og enkle reparasjoner. Opplæring av pasienter (lærings- og mestringskurs). Veiledning ovenfor brukere, førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere. 4

5 Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for å: Fatte vedtak om tildeling av høreapparat. Finansiere høreapparater i henhold til lov og forskrift. Gjennomføre anbudskonkurranser. Inngå avtaler om levering av apparat, tilbehør og reparasjoner. Ha oversikt over alle som får tildelt tilskudd til kjøp av høreapparat, med oversikt over dato for vedtak og gi spesialisthelsetjenesten informasjon om dette på forespørsel. Samarbeidsoppgaver Arbeidet med samarbeidsavtalen viste at det var behov for ytterligere avklaring på systemnivå mellom Arbeids- og velferdsetaten og de regionale helseforetakene om løsninger på ulike informasjons- og logistikkutfordringer. Disse var av en slik karakter at de ikke kunne forventes løst lokalt. Det var derfor enighet om å samarbeide om: Å finne gode modeller for lokal tverretatlig samhandling. Retningslinjer for lager og logistikk. Refusjon av høreapparater. Avklare problemstillinger rundt behov for registrering av høreapparat. Dette punktet i avtalen dannet grunnlaget for arbeidsgruppas mandat. Status - Utfordringsbildet Høreapparatformidlingen har en kompleks organisering. Antallet aktører og koordineringspunkter stiller store krav til samhandling, rutiner og kontroll. En klar utfordring som ligger på begge parter (dvs Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten) er at Riksrevisjonen de tre siste årene har omtalt svakheter i formidlingen av høreapparater. Dette gjelder bl.a. manglende informasjon i søknadsskjema fra høreapparatformidler til NAV, manglende oversikt over avtalespesialister med avtale med RHF om formidling av høreapparat, manglende oversikt over lagerhold og manglende oppfølging og kontroll med brukers egenbetaling. Allerede i Stortingsmelding nr. 8 ( ) omtales hørselsomsorgen som fragmentert, og ansvars- og oppgavefordelingen mellom etater fremstilles som uklar og dels uryddig. Det er pr. i dag til dels ulikt regelverk for avtalespesialister og hørselssentraler, det er et utall av lokale varianter av rutiner, informasjonsflyten er utilstrekkelig og vanskelig å få oversikt over, det er et utall ulike lokale skjema i bruk og begrepsapparatet er uklart. Sentralt i arbeidet med mandatpunktet om modell for utprøvingslager er hvem som skal betale for lager av høreapparat hos formidlerne for at brukerne skal få prøve ut ulike høreapparat før det bestemmes hvilket apparat som skal tas i varig bruk. Denne uklarheten er forsterket etter at departementene sluttet seg til forslaget om at høreapparatene ikke lenger skal være NAV sin eiendom. Sentralt er det også at brukerorganisasjonen fortsatt etterlyser helhetlige og koordinerte tjenester til rett tid. Det påhviler derfor partene å finne fram til funksjonelle løsninger og sørge for at disse blir implementert. 5

6 3 Oppdrag og arbeid Arbeids- og velferdsdirektoratet og fagdirektørene i de fire regionale helseforetakene besluttet i juni 2010 videreføring av arbeidet med logistikk og informasjonsutfordringer gjennom en tverretatlig arbeidsgruppe som ble nedsatt i juni Mandat Denne arbeidsgruppen fikk følgende mandat: 1. Utarbeide forslag til rutiner for rekvisisjon og refusjon av høreapparater som ivaretar partenes behov, samtidig som det gir NAV økonomikontroll. Forslaget skal også ivareta håndtering av brukers eventuelle egenandel. 2. Utarbeide forslag til løsninger/modeller/rutiner for utprøvingslager ved hørselssentraler og avtalespesialister, som sikrer brukerne gode og likeverdige muligheter for utprøving av apparater og som sikrer god økonomikontroll for NAV som betaler. Herunder skal det defineres krav til hva som er et tilstrekkelig og hensiktsmessig utprøvingslager på hørselssentralen og hos avtalespesialisten. 3. Utarbeide forslag til løsninger/rutiner for reparasjon og service som sikrer kvalitet og økonomikontroll. 4. Identifisere partenes behov for nødvendig informasjon og utarbeide forslag til system/modell og rutiner for registrering av høreapparat, som innenfor dagens muligheter tilfredsstiller partenes behov for informasjon og som bidrar til et enhetlig system for lager og logistikk. 3.2 Deltagere i arbeidsgruppa Gjennom oppnevningen skulle arbeidsgruppa settes sammen slik at den var faglig og geografisk representativ og hadde tilstrekkelig kompetanse til å kunne løse oppdraget. Medlemmer: Hans Kristian Røkenes (leder) avdelingssjef ØNH-avdelingen, Vestre Viken HF, Helse Sør-Øst. Georg Træland, audiofysiker, Sørlandet Sykehus HF, Helse Sør-Øst. Siri Wennberg, audiograf, St. Olavs hospital HF, Helse Midt-Norge. Asgaut Warland, ØNH-spesialist, Helse Bergen HF, Helse Vest. Nils Egge, ØNH-spesialist, avtalespesialist, Praktiserende spesialisters landsforening (PSL). Morten Kolaas, førstekonsulent, NAV Forvaltning, Trondheim. Terje Otto Elvedal, rådgiver, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Observatører og sekretærer: Nina Fredriksen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet. Martha Østbye, seksjonsleder Helse Sør-Øst RHF. Siden oppdraget i all hovedsak omfatter interne rutiner i helsetjenesten og NAV og rutiner i samarbeidet mellom tjenestene innenfor et etablert regelverk anså man det ikke nødvendig med brukerrepresentanter i arbeidsgruppa. Brukerne var imidlertid representert i de to dialogkonferansene. Arbeidsgruppa har lagt vekt på å holde brukerperspektivet høyt og det har vært avholdt et eget møte med Hørselshemmedes landsforbund (HLF). 6

7 3.3 Om rapporten Området som omtales i denne rapporten er utredet i sin fulle bredde i ulike utredninger, senest Å høre og bli hørt i Arbeidsgruppa har derfor ikke utredet området i bredde, kun konsentrert seg om å finne løsninger på mandatpunktene. Arbeidsgruppa har heller ikke i detalj beskrevet status, kun konstatert at det foreligger mange lokale løsninger, hvorav de fleste pga at helt grunnleggende forhold i ansvarsfordelingen ikke er avklart. Utfordringene er mer konkret beskrevet under de ulike mandatpunktene. I rapportens punkt 1 er alle anbefalinger oppsummert, i punkt 2 redegjøres for bakgrunnen for arbeidet og i punkt 3 gjengis mandat, arbeidsgruppa sine deltagere, rapportens oppbygging, organisering, arbeidsform og forankring. I punkt 3.5 er arbeidsgruppa sine definisjoner av sentrale begreper gjengitt. Dette har vært nødvendig bl.a. fordi det innen NAV og spesialisthelsetjenesten er ulikt begrepsapparat i bruk. Her er også oversikt over hvilke begrep som ikke anbefales brukt videre pga omlegging i rutiner eller fordi flere begrep har vært brukt om samme forhold. I rapportens punkt 4 er generelle føringer og hensyn redegjort for. Det er regelverk og retningslinjer, foreslåtte endringer i NOU 2010:5, Europeisk standard om formidling av høreapparat, etablerte system av avtaler mellom partene, brukerhensyn og interesser og oversikt over ressursbruk i feltet. Status og generelle føringer innen IKT er også redegjort for. Under punkt 5 har arbeidsgruppa redegjort for sin fortolkning av oppdraget og ambisjoner. Mandatet besvares under punkt 6 i følgende rekkefølge: 1) Informasjon og registrering, 2) Utprøvingslager, 3) Stønad og refusjon og 4) Reparasjon og service. I punkt 7 oppsummeres alle forslag til tiltak/endringer og det redegjøres kort for økonomiske og administrative konsekvenser. 3.4 Organisering, arbeidsform og forankring Arbeidsgruppa ble oppnevnt av fagdirektørene i de fire regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet etter forslag fra avtalepartene i juni Gruppa startet umiddelbart sitt arbeid og den har hatt fem møter. Det har vært omfattende korrespondanse pr. e-post mellom møtene. Ved oppstart ble det holdt en dialogkonferanse med representanter fra ulike aktører, brukere, NAV, regionale helseforetak, hørselssentraler i helseforetak, avtalespesialister og Leverandørforeningen for helsesektoren for å få innspill til arbeidet. Det ble også avholdt en høringskonferanse hvor de samme deltagerne var invitert i november På grunnlag av høringskonferansen ble rapporten justert og ferdigstilt. Det har også vært egne dialogmøter med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH). 3.5 Definisjoner og begreper Arbeidsgruppa har i rapporten i all hovedsak anvendt begrepet bruker som fellesbetegnelse for pasient i spesialisthelsetjenesten og medlem i Folketrygden. I arbeidet kom det raskt fram at aktørene i formidlingsprosessen hadde ulikt begrepsapparat. Også gjennomgang av føringene i forskrifter og rundskriv viste at begrepsapparatet ikke var konsistent. 7

8 Arbeidsgruppa har gjennomgående i rapporten anvendt følgende begrepsapparat. Dette begrepsapparatet anbefales videreført i videre arbeid i spesialisthelsetjenesten og NAV, bl.a. ved revisjon av forskrifter og rundskriv. Hørselssentral: Avdeling i helseforetak (HF) med ansvar for bl.a. utredning av hørselstap, utprøving og formidling av høreapparat samt rehabilitering i samarbeid med kommunene. Avtalespesialist (i denne sammenheng): Privat legespesialist innen faget Øre-Nese-Hals med avtale med regionalt helseforetak om formidling av høreapparat. Høreapparatformidler/formidler: Fellesbetegnelse for hørselssentral i helseforetak eller avtalespesialist med avtale med regionalt helseforetak om høreapparatformidling. Opptaksområde: Det geografiske området hvor et helseforetak (og derved en hørselssentral) gir spesialisthelsetjenester, herunder høreapparatformidling i samsvar med oppdrag fra regionalt helseforetak. Søknadsskjema: Skjema hvor høreapparatformidler på vegne av bruker søker NAV om stønad til høreapparat. Vedtak: NAV sin beslutning og meddelelse om innvilgelse eller avslag på søknad om stønad. Henvisning: Henvendelse, vanligvis fra fastlege, på vegne av pasient om vurdering/utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten. Leverandør: Leverandør som Arbeids- og velferdsdirektoratet har inngått avtale med, om kjøp av høreapparat, tinnitusmaskerere, tilbehør og reparasjoner. Gjøre avrop på avtale: Høreapparatformidlers bestilling av høreapparat fra leverandør (jfr ovenfor) i samsvar med gjeldende avtaler. Egenbetaling 1 : Det beløp bruker selv må betale, dersom det velges høreapparat som er dyrere enn stønaden fra folketrygden. Svinn: Apparat som høreapparatformidler ikke kan gjøre rede for. Kassasjon: Apparater på lager som utgår pga nye modeller/ny kontraktperiode. Service: Enklere vedlikeholds- og reparasjonsarbeid, som utføres i leverandørs utsalgssted ( butikk ) eller hos hørselssentral/avtalespesialist, når det ikke er nødvendig å sende apparatet til forhandlernes verksted for reparasjon. I noen tilfeller er det uklart hvor skillet går mellom service og reparasjon i takstgruppe 1. Takstgrupper: Gruppering av reparasjoner som er nærmere definert på NAV sine nettsider, Garanti: Avtalt garantitid på alle høreapparater som er kjøpt inn på avtale mellom NAV og leverandører av høreapparat. 1 Egenbetaling er begrepet som anvendes når ordningen med betaling styres i samsvar med føringer fra NAV. I forskrift om egenbetaling ved poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten anvendes begrepet Pasientbetaling. 8

9 Begrep som arbeidsgruppa anbefaler at ikke brukes lenger: Rekvisisjon til NAV: Erstattes av søknad til NAV. Rekvirere høreapparat fra leverandør: Erstattes av Gjøre avrop på avtale. Lokal leverandør: Er prinsipielt det samme som Leverandør. Lokal forhandler: Privat virksomhet som har avtale med helseforetak v/hørselssentral om å ulevere og utføre service på høreapparat som er tilpasset av høreapparatformidler. Garantikort / meldekort: Kort i fire duplikater som fylles ut av formidler når brukeren får utlevert høreapparat til varig bruk og sendes NAV, leverandør og bruker. Ett eks. beholdes av formidler. Ordning med meldekort anbefales avviklet. Innhold i meldekort opplyses i søknad. Egenandel: Brukes ikke om brukers egenbetaling. (se Egenbetaling ovenfor). Forhåndsgaranti: En bekreftelse på at bruker får stønad til høreapparat som høreapparatformidler etter nærmere regler innhenter fra NAV før utlevering av høreapparat. Ulike regler for avtalespesialist og hørselssentral. Ordningen foreslås opphevet. Hovedforhandler: det samme som leverandør. I henhold til forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerere gjelder forskriften 2 til 11 også for tinnitusmaskerere. For enkelhets skyld har arbeidsgruppa gjennomgående brukt begrepet høreapparat uten å nevne at det samme gjelder for tinnitusmaskerere. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at begrepet høreapparat i denne rapporten også omfatter tinnitusmaskerere. Når det i denne rapporten vises til forskriften vises det til forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer av nr. 337 (høreapparatforskriften). Når det i denne rapporten vises til rundskrivet vises det til NAVs rundskriv til folketrygdloven 10-7 bokstav b om høreapparat med tilhørende forskrift (høreapparatforskriften). 4 Generelle føringer og hensyn 4.1 Gjeldende regelverk og retningslinjer Nedenfor gjengis de hovedpunktene i gjeldende regelverk og retningslinjer for stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer etter folketrygdloven (ftl.) 10-7 bokstav b, høreapparatforskriften og NAVs tilhørende rundskriv, som er aktuelle for arbeidsgruppa, knyttet til de enkelte mandatpunkter. Det gjøres oppmerksom på at dette punktet gjengir regelverk og retningslinjer per november 2010, og at forslag til revidert forskrift på dette tidspunkt enda ikke er vedtatt, men behandles av Arbeidsdepartementet. Gjennom fotnoter er det angitt hvilke endringer arbeidsgruppa foreslår. Mandatets pkt. 1 om rekvisisjon og refusjon av høreapparater, og brukers egenbetaling Det er et vilkår for å få stønad til høreapparat og ørepropp at det foreligger rekvisisjon 2 fra hørselssentral eller fra øre-, nese-halslege 3 (forskriften 4). 2 Arbeidsgruppa foreslår at begrepet erstattes av søknad. 3 Arbeidsgruppa foreslår at begrepet erstattes av avtalespesialist. 9

10 Arbeids- og velferdsetatens forhåndsgaranti 4 skal foreligge før høreapparat utleveres. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gjøre unntak fra dette (forskriften 8 siste ledd). Søknadsskjemaet NAV skal brukes av avtalespesialist. Skjemaet skal også brukes av hørselssentral når prisen på høreapparat overstiger prisgrensen. Det kreves ikke forhåndsgaranti når hørselssentral utleverer høreapparat som ligger under prisgrensen. I alle andre tilfeller må det foreligge forhåndsgaranti fra NAV 5 (rundskriv til 8 i forskriften). Hvilke grunnleggende krav 6 stilles til avtalespesialistens vurdering/begrunnelse i søknadsskjemaet av medlemmets behov for stønad til høreapparat: Det må fremgå at medlemmets hørselstap skyldes sykdom/skade/lyte (ftl og 10-6). Det må godtgjøres at medlemmets funksjonsevne i dagliglivet/arbeidslivet er vesentlig 7 og varig nedsatt (ftl og 10-6). Det må godtgjøres at det er nødvendig og hensiktsmessig med høreapparat for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet/for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid (ftl og 10-6). Det må godtgjøres at hørselstapet er av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for medlemmets hørselsfunksjon (forskriften 1). Mandatets pkt. 2 om utprøvingslager ved hørselssentraler og avtalespesialister Av rundskrivet til forskriften 8 fremgår det at: Hørselssentralen for NAVs regning kan rekvirere 8 for lager, høreapparater, tinnitusmaskerere, batterier og tilleggsutstyr m.m som nevnt i Produkt- og prisoversikt. Hørselssentralen må påse at lagerholdet ikke er større enn nødvendig, så varer ikke unødig blir liggende på lager etter at garantitiden er begynt å løpe. Hvert halvår skal hørselssentralen sende oppgave til NAV Forvaltning over mottatte, utlånte, utleverte, lagrede og makulerte høreapparater, herunder apparater som medlem skal betale en andel av selv. Mandatets pkt. 3 om reparasjon og service Trygden dekker nødvendige utgifter til reparasjon av høreapparater som det er ytt stønad til. For barn under 18 år dekkes også utgifter til service (forskriften 2 tredje ledd). Utgifter til reparasjon av skader som skyldes skjødesløs behandling dekkes ikke. Dette gjelder likevel ikke for skader som skyldes barns normale aktiviteter (forskriften 2 fjerde ledd). Prisavtalene skal omfatte pris for reparasjoner m.m. ved verksted (forskriften 6 annet ledd bokstav b). Trygden yter stønad etter avtalte priser for reparasjon av høreapparat ved verksted (forskriften 8 første ledd bokstav b). 4 Arbeidsgruppa foreslår at ordningen oppheves. 5 Arbeidsgruppa foreslår like regler for avtalespesialist og hørselssentral. 6 Arbeidsgruppa tilrår at disse kravene tydeliggjøres både i retningslinjer og søknadsskjema. 7 Arbeidsgruppa tilrår at spesialistforeningen arbeider med folketrygdlovens begreper: vesentlig, varig, nødvendig og hensiktsmessig. 8 Arbeidsgruppa foreslår å erstatte begrepet med gjøre avrop på avtale. 10

11 For apparatservice hos lokal forhandler 9 eller hørselssentral yter trygden en servicegodtgjørelse pr. høreapparat som utleveres til barn under 18 år. Godtgjørelsen fastsettes av departementet (forskriften 8 annet ledd). For å hindre at høreapparater som trenger reparasjon blir liggende ubrukt gis det stønad til dekning av utgifter til reparasjon av høreapparater. Det er et vilkår at reparasjon foretas ved hovedforhandlers 10 verksted. Reparasjoner i takstgruppe 1 kan også foregå hos hørselssentral/lokal forhandler etter avtale med hovedforhandler. Utgifter til reparasjon hos andre dekkes ikke. Garantitiden og garantivilkårene fremgår av "Produkt- og prisoversikt på nav.no. Det samme gjelder vilkårene, takstgrupper og priser for reparasjoner (rundskrivet om reparasjon og service). I garantitiden skal hovedforhandler dekke fraktutgifter. Etter utløpet av garantitiden gis det stønad til utgifter til frakt av høreapparat fra bruker til verksted, eventuelt via avtalespesialist/hørselssentral/lokal forhandler til verksted, og fra verksted til bruker ved retur. Som fraktutgifter regnes bl.a. utgifter til rekommandert postforsendelse (rundskrivet om reparasjon og service). Service er enklere vedlikeholds- og reparasjonsarbeid, som utføres av lokalforhandler eller hørselssentral, når det ikke er nødvendig å sende apparatet til hovedforhandlernes verksted for reparasjon. Servicegodtgjørelse er et engangsbeløp som skal dekke fremtidig servicearbeid på apparatet. Serviceutgifter for brukere over 18 år dekkes ikke. Dette gjelder også ved hørselstap som skyldes yrkesskade. Utgifter til materiell som anvendes under servicearbeidet dekkes ikke gjennom folketrygden (rundskrivet om service). Mandatets pkt. 4 om registrering av høreapparat Det vises til forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling og krav til dokumentasjon. I tillegg stilles det krav til sporbarhet m.m. i økonomiregelverket i staten 11 og Arbeids- og velferdsetatens økonomireglement som er et supplement til økonomiregelverket. Krav til økonomikontroll i Arbeids- og velferdsetatens økonomireglement Økonomireglementet for NAV bygger på alminnelig anerkjente prinsipper for internkontroll i staten og gjelder også for høreapparatområdet. Hensikten med økonomireglementet er blant annet å sikre at alle utbetalinger skjer på gyldig grunnlag og at det føres en god kontroll med statens eiendeler. Derfor har økonomireglementet detaljerte bestemmelser om kontroll av faktura, varemottak, lagerregnskap, utrangering av utstyr m.v. Det er særlig verdt å merke seg økonomireglementets bestemmelse om at det skal foreligge et gyldig vedtak før utbetaling av stønad finner sted. Det skal også kontrolleres at slikt vedtak er fattet før utbetaling finner sted. Forslag til endring i gjeldende regelverk Departementene har tidligere sluttet seg til forslaget om at høreapparatet blir brukers eiendom, jf. punkt 2 om bakgrunn. Forslag til forskriftsendringen i tråd med dette er per januar 2011 sendt på høring av Arbeidsdepartementet. 9 Arbeidsgruppa foreslår at begrepet ikke brukes lenger. 10 Arbeidsgruppa foreslår at begrepet erstattes av leverandør. 11 Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. 11

12 Per i dag er høreapparatene NAVs eiendom, og brukerne har høreapparatene til utlån. Siden høreapparatene har vært NAVs eiendom, har NAV også eid utprøvingslager hos hørselssentralene. Spesialisthelsetjenesteloven De regionale helseforetakene skal iht pasientrettighetsloven 2-1a sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Sørge-for -ansvaret innebærer bl.a. at de regionale helseforetakene innenfor de føringer som følger av lovverket og årlige bestillerdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet kan bestemme hvilke oppgaver som skal utføres i helseforetakene og hvilke oppgaver som legges til de private aktørene. Avtalespesialistene er å oppfatte som private leverandører, men deres rolle og avtalemessige forhold bestemmes gjennom rammeavtalen mellom Den norske legeforening og de regionale helseforetak samt den enkeltes individuelle avtale med regionalt helseforetak med eventuelle tillegg. Sykehus skal iht 3-8 særlig ivareta følgende oppgaver: Pasientbehandling. Utdanning av helsepersonell. Forskning. Opplæring av pasienter og pårørende. Pasientrettighetsloven Pasienter har i henhold til pasientrettighetsloven 2-4 rett til å velge på hvilket sykehus behandlingen skal foretas. Pasienten har ikke rett til å velge behandlingsnivå. Pasienten kan velge å få tilbud hos en virksomhet som eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. Pasientene kan også velge å få tilbud hos avtalespesialister med avtale med regionalt helseforetak. Denne rettigheten innebærer at pasienter gjennom bruk av fritt sykehusvalg kan velge seg til en hørselssentral eller avtalespesialist som ikke har oversikt over tidligere utlevert høreapparat fra en annen formidler. Erfaringsvis husker heller ikke pasienten alltid når og hvor høreapparat er utlevert. Dette vil si at formidler kan mangle informasjon som er nødvendig for dialog med bruker om behovet for nytt høreapparat og om det kan forventes at NAV gir stønad til anskaffelse av apparat. Pågående høringer om utvikling av helsetjenesten Som oppfølging av St meld. 47 ( ), i 2009 om samhandlingsreformen er forslag om ny lov om kommunal helse- og omsorgstjeneste og lov om folkehelse på høring. Reformen og lovverket bygger på mål om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester med kort ventetid, og nærmest mulig hjemmet. Et av målene med samhandlingsreformen er dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten. Det er også et mål om mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Samhandlingsreformen er beskrevet som en retningsreform hvor det over tid vil være en sterkere vekst i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og hvor kommunene etter hvert vil få et større ansvar for helsetjenester. I utkast til ny nasjonal helseplan ligger også forslag om at spesialisthelsetjenesten, inkl. avtalespesialister, i enda større grad sees under ett. Det er forventning om at tilbud til de store sykdomsgruppene skal desentraliseres. 12

13 I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ). Kommunene vil få et tydeligere og mer helhetlig ansvar for tjenestetilbudet i samsvar med lokale behov. Også kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid fremheves. Dette må ses i sammenheng med høringsnotatet angående lov om folkehelsearbeid. NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering I april 2008 ble det oppnevnt et utvalg (hjelpemiddelutvalget) som hadde som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet. Utvalget la frem sin innstilling i mai På høreapparatområdet har utvalgets flertall foreslått at vedtaks- og finansieringsansvaret legges til spesialisthelsetjenesten. Utvalgets mindretall mener imidlertid at høreapparater fortsatt bør finansieres over folketrygden. Utredningen har vært på høring, og hadde høringsfrist 15. oktober Arbeidsdepartementet har mottatt en rekke høringsuttalelser, og skal nå arbeide videre med både utredningen og høringsuttalelsene. Det har bl.a. fra brukerorganisasjonene vært uttrykt uenighet i flere av forslagene fra hjelpemiddelutvalget, og det må påregnes å ta relativt lang tid før de foreslåtte endringene i utredningen evt. gjennomføres. 4.2 Europeisk standard om formidling av høreapparater - CEN-380 Utredning av hørselshemmede og formidling og tilpassing av høreapparater som helt eller delvis skal dekkes av folketrygden, foretas i spesialisthelsetjenesten ved hørselssentraler i helseforetak (sykehus) og avtalespesialister med avtale med regionalt helseforetak om høreapparatformidling. I forskriften stilles det krav om at undersøkelse av en hørselshemmet og tilpasning av høreapparat skal utføres i samsvar med forsvarlig medisinskfaglig fremgangsmåte. Vedlegg 3, som er fastsatt i medhold av midlertidig forskrift om stønad til høreapparater 5, inneholder regler om krav til kvalifikasjoner, undersøkelser, krav til utstyr, lokaler m.m. Midlertidig forskrift om stønad til høreapparater er erstattet med forskrift nr. 337 av om stønad til høreapparater og tinnitusmaskerer. Det betyr at vedlegget ikke lenger er gyldig, men at det har etablert seg en praksis der det i dag fortsatt legges vekt på kriteriene/vilkårene i vedlegget. Det er nå utviklet en europeisk standard som omhandler høreapparatformidlingen i sin fulle bredde, den såkalte CEN 380. Denne standarden har nå fått betegnelsen EN "Tjenester som tilbys av profesjonelle høreapparatformidlere" og er gjeldende for Norge fra 1. november 2010 og er tilgjengelig på engelsk for kjøp i Norge. Denne standarden stiller klare krav til rom som skal benyttes til høreapparattilpassing og samtalerom i tillegg til at den stiller krav til kompetanse, evaluering av tilpassing og etiske forhold rundt tilpassingsprosessen. Andre internasjonale standarder som også er gjeldene for Norge stiller krav til audiometrirom og utstyr. Standarden vil i Norge først og fremst sette en minimumsstandard for kvaliteten i høreapparatformidlingen. Når det gjelder dagens krav til kvalifikasjoner, er det en forutsetning at den legen som utfører eller har ansvaret for undersøkelse av den hørselshemmede, skal være godkjent spesialist i øre-nese-halssykdommer. Dette vil antagelig ikke den nye standarden på kort sikt påvirke. I henhold til standarden skal alle tilpassinger enten evalueres med måling av innskuddsforsterkning, måling av forbedring av taleforståelse i støy eller med et validert spørreskjema. 13

14 4.3 Systemet av avtaler Anskaffelse og formidling av høreapparat reguleres gjennom lover, forskrifter, rundskriv og internasjonale standarder med gyldighet for Norge. Regelverket regulerer bl.a. vilkårene for rett til stønad til høreapparat og formidlers rett til å søke NAV om stønad til høreapparat på vegne av sine brukere. I tillegg reguleres formidlingen av et sett med avtaler som partene er forpliktet av. NAV inngår i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser avtaler med ulike leverandører om kjøp av høreapparat, tinnitusmaskerer m.v., hvor det også er avtalefestet hvem som har rett til å gjøre avrop på avtalen. Det foreligger videre en avtale mellom de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet som regulerer ansvar og områder det skal samarbeides om. I tillegg skal det foreligge avtaler mellom de regionale helseforetakene og avtalespesialister om rett til å formidle høreapparat som bl.a. skal regulere forhold ved formidlingen, og plikt for formidler til å følge gjeldende regelverk for stønad til høreapparat. 4.4 Brukerhensyn og interesser Brukerrelaterte problemstillinger ble i Å høre og bli hørt beskrevet som følger: Mangelfull opplæring og oppfølging ved tilpassing av høreapparat samt informasjon om rettigheter i tilpassingsprosessen. Manglende eller mangelfull informasjon om rettigheter og muligheter innen hørselsomsorgen deriblant om andre tekniske hjelpemidler. Fragmentert tjenestetilbud uten noen form for koordinering. Manglende rehabiliteringstilbud som inkluderer psykososiale konsekvenser av hørselshemming, kommunikasjon og høretaktikk. Disse problemstillingene er adressert i føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet og fulgt opp samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene. For arbeidsgruppas mandat innebærer brukerhensynene at brukerne skal få riktig høreapparat innen kortest mulig ventetid, og ha en opplevelse av et sømløst og samarbeidende tjenesteapparat. Dette gjelder både ved formidling og reparasjon av apparat. 4.5 Ressursbruk Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten forvalter betydelige offentlige midler. Som offentlige tjenesteytere påhviler det alle system og aktører å forvalte fellesskapets ressurser på best mulig måte. Arbeidsdepartementet rapporterte i Prop. 1 S ( ) at de samlede utgiftene til anskaffelse og reparasjon av høreapparater i 2008 var på 451,7 millioner kroner. Det ble kjøpt inn apparater gjennom folketrygden. I 2009 regnskapsførte Arbeids- og velferdsetaten om lag 467,6 millioner kroner i utgifter til anskaffelse og reparasjon av høreapparater. Et anslag basert på utgifter i de 10 første månedene i 2010 tilsier at samlede utgifter i 2010 vil utgjøre 545,7 millioner kroner i

15 Reparasjon i prosent av antall innkjøpte høreapparater Figur 1 Figur 1 viser utviklingen i kostnader til reparasjoner i prosent i forhold til kostnadene for innkjøp av høreapparat og tilleggsutstyr. Egenbetaling som brukerne har betalt er trukket fra. Tallene for 2010 er beregnet på grunnlag av posterte utgifter i årets 10 første måneder. De senere år er de fleste høreapparater innenfor prisgrensen. Et økt antall utleverte høreapparater de siste årene (figur 2) vil gi en gjennomsnittlig nedgang selv om de samlede kostnader til reparasjoner øker. Det er her ikke mulig å skille ut de ulike takstgrupper, men sannsynligvis står takstgruppe 1 for den største økningen. Figur 2 Høreapparater - reparasjonsutgifter Millioner kroner Høreapparater - reparasjonsutgifter År 4.6 Datasikkerhet - Status IKT Datasikkerhet Både helsetjenesten og NAV er forpliktet av lovverk som regulerer hvordan informasjon om brukere skal sikres. Arbeidsgruppa har undersøkt med fagmiljø innen IKT og datasikkerhet. Et helseforetak er ett juridisk område og det er mulig å opprette et personregister innenfor ett juridisk område også dersom systemet er i bruk i ulike lokasjoner innenfor opptaksområdet. Det er kun nødvendig med melding til Datatilsynet da et slik register registrerer brukerne med fødselsnummer, som ikke er sensitiv informasjon. De øvrige parameterne er ikke sensitive. Driftssikkerhet vil vanligvis sikres gjennom helseforetakets IT-avdeling med avtale om tilganger, sletterutiner, support og responstid. 15

16 NAV Infotrygd er NAVs saksbehandlingssystem for vedtak om stønad/tjenester etter folketrygdloven. Det brukes bl.a. ved alle NAVs forvaltningskontor. Saksbehandlerne ved lokale NAV-kontor har tilgang til Infotrygd, men da er informasjonen begrenset til brukere bosatt i denne kommunen. Systemet er laget for å håndtere søknad, vedtak og utbetaling, samt tilhørende bokføring. I Infotrygd registreres stønader per kommune og per medlem i folketrygden etter personnummer. Alle stønader registreres med tidspunkt for vedtak og utbetaling. Infotrygd kan også benyttes til å utbetale faktura uten at faktura er knyttet opp mot stønad til identifiserte brukere. Infotrygd er ikke et logistikksystem hvor hvert enkelt høreapparat og tilhørende opplysninger kan registreres. Det er derfor ikke mulig å hente ut rapporter over innkjøpte høreapparater og sortere for eksempel på høreapparatets serienummer, høreapparatformidler som har bestilt høreapparatet eller leverandør. Ansatte i NAV med tilgang til Infotrygd har tilgang til brukere innen sitt forvaltningsområde. Dette innebærer vanligvis at ansatte ved et NAV forvaltningskontor har tilgang til stønadsinformasjon til alle som er bosatt i sitt fylke. Informasjonen er imidlertid tilknyttet den kommunen brukeren er bosatt i. Ved flytting mellom kommuner må stønadshistorikken overføres manuelt til ny bokommune. Hørselssentralene i helseforetakene De fleste hørselssentralene bruker i dag den samme dataløsningen for administrasjon av høreapparatformidlingen. Denne løsningen har en lagermodul som bidrar til å holde orden på høreapparatlager, utlån m.v. og status i henhold til forskriftens krav og den kan gi oversikt over brukers personalia, når og hvor apparatet er tildelt og utlevert, serienummer og servicehistorikk på hvert apparat samt funksjonalitet til høreapparat (tilleggsfunksjoner). Det kan også tas ut rapporter over antall utleverte apparater pr type apparat, antall apparater utlevert til spesielle målgrupper som vil trenge spesiell oppfølging, f eks barn. Arbeidsgruppa forutsetter at andre dataløsninger som brukes av hørselssentraler har eller kan utvikle samme funksjoner og rapporteringsmuligheter. Etter informasjon arbeidsgruppa har mottatt vil det være teknisk mulig og forholdsvis enkelt å ha ett register (en database) i hvert helseforetak sitt opptaksområde som kan innrettes slik at det kan søkes fritt i registeret og være mulig å ta ut ulike rapporter til bruk i planlegging, styring og oppfølging av arbeidet i sykehusområdet, samt styring av lageret. Avtalespesialistene De fleste avtalespesialister benytter samme journal/registersystem. Arbeidsgruppa mener det med mindre tilpasninger vil være teknisk mulig å overføre filer fra avtalespesialist til hørselssentralens system. 5 Arbeidsgruppas fortolkning av oppdraget og ambisjoner 5.1 Fortolkning og ambisjoner Arbeidsgruppas mandat er omfattende og krevende fordi det gjelder samarbeid og oppgavefordeling mellom to sektorer med ulikt regelverk, ulike styringssystem, ulik organisering og med underliggende organisatoriske enheter med ulike geografiske nedslagsfelt. Arbeidsgruppas fortolkning er at alle mandatpunktene skal bidra til at følgende mål nås: Likeverdige, tilgjengelige og koordinerte tjenester av god kvalitet (brukerhensyn) Økonomikontroll Effektiv ressursbruk i NAV, hørselssentral og hos avtalespesialist 16

17 Det er fire mandatpunkt og målene som angitt ovenfor skal realiseres gjennom gode løsninger innen alle fire mandatpunktene. Det er gjensidig avhengighet mellom mandatpunktene: Identifikasjon av nødvendig informasjon for å løse ulike oppgaver hos de forskjellige samarbeidspartnerne Rekvisisjon og refusjon av høreapparater samt brukers egenbetaling System for utprøvingslager ved hørselssentraler og avtalespesialister System for reparasjon og service Arbeidsgruppas ambisjoner er å levere et kortfattet dokument med konkrete og gjennomførbare løsninger, som er forankret i fagmiljøer og hos brukerne. Det er innenfor gjeldende regelverk og oppgavefordeling krevende å gi gode tjenester til brukerne til rett tid, herunder gi anledning til utprøving av ulike typer høreapparat og samtidig sikre god økonomikontroll i NAV. Det gjelder både ved formidling og reparasjon av høreapparat. Arbeidsgruppa finner det derfor riktig å påpeke svakheter/mangler i forhold til de ulike løsningene og interessentenes behov, og om nødvendig fremme ulike løsningsforslag med fordeler og ulemper. 6 Besvarelse av mandatet De fire mandatpunktene omhandler tett integrerte problemstillinger, hvor forslag til løsning på ett punkt påvirker løsning under et annet mandatpunkt. Det har derfor vært nødvendig å arbeide parallelt med de fire mandatpunktene. Arbeidsgruppa tar til etterretning at løsningene skal være innenfor dagens muligheter og føringer fra nasjonale myndigheter. Gruppa har derfor arbeidet for å finne løsninger: Innenfor nåværende ansvarsfordeling mellom sektorene. Innenfor føringer om at det ikke skal etableres en nasjonal høreapparatsentral. Med den forutsetning at NAV sitt Infotrygdsystem ikke kan utvides til funksjonalitet som et landsdekkende register for høreapparat. Med den forutsetning at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har besluttet at det ikke skal etableres et eget system for innkjøp og lagerhold innen NAV. At det ikke er realistisk å få tillatelser og ressurser til å etablere et nasjonalt helseregister for høreapparat. Arbeidsgruppa valgte å starte arbeidet med å identifisere partenes behov for nødvendig informasjon for å utføre sitt arbeid. Gruppa mente denne analysen og forslag om løsning for elektronisk registrering var nødvendig for å finne gode løsninger på øvrige mandatpunkter. Gruppa har av pedagogiske hensyn kommet til at det er mest hensiktsmessig å presentere mandatpunktene i følgende rekkefølge: 1. Informasjon og registrering 2. Utprøvingslager 3. Stønad og refusjon 4. Reparasjon og service. 17

18 6.1 Informasjon og registrering mandatets punkt Oppdrag, mål og utfordringer Oppdraget under dette mandatpunktet er å identifisere partenes behov for nødvendig informasjon for å utføre sitt arbeid slik at det gir brukere riktig tilbud og god service, under de føringer som følger av lover, forskrifter og øvrig regelverk for virksomhetene. Målet er å finne fram til en løsning hvor hørselssentraler og avtalespesialister raskt skal få tilgang til nødvendig informasjon for utredning og formidling av høreapparat og hvor NAV får nødvendig informasjon for søknadsbehandling som tilfredsstiller gjeldende regelverk, herunder økonomireglement, samt at den som er ansvarlig for lageret har nødvendig oversikt. Brukerne skal få god og riktig informasjon og ikke måtte vente unødig som følge av at tjenesteyterne har utilstrekkelige systemer for registrering og deling av informasjon. Gruppa er kjent med at det er flere ulike elektroniske registrerings/logistikkløsninger i bruk og at disse i dag ikke kommuniserer. Gruppa arbeider imidlertid innenfor en forståelse av at det er mulig å legge til rette for bedre elektronisk kommunikasjon mellom systemene. Arbeidsgruppa mener at det under dette punktet er grunnlag for å foreslå løsninger for bruk av elektroniske informasjonssystem innenfor et helseforetaks juridiske område. Dette vurderes som nødvendig for å ha den oversikt bl.a. over lager som er nødvendig for å utføre oppdraget. Gruppa sin vurdering er at hvordan hørselsomsorgen organiseres innen de enkelte helseforetaks opptaksområder, er av betydning for løsning av mandatpunktene. Gruppa har derfor beskrevet og arbeidet innenfor en modell hvor en hørselssentral i hvert opptaksområde har et koordinerende faglig og rapporteringsmessig ansvar. Modellen som beskrives samsvarer med forslag i Nasjonal helseplan som er til høring Kartlegging av informasjonsbehov Høreapparatformidlers behov for informasjon for utredning av brukers behov, tilpasning og formidling av høreapparat For utredning av behov og søknad om høreapparat trenger høreapparatformidler: Brukers navn, adresse og fødselsnummer, i dag hentes fra: Henvisning fra fastlege, Folkeregistret og/eller Pasientadministrativt system (PAS). Opplysning om søker oppfyller folketrygdens grunnvilkår om medlemskap/opphold i Norge må, dersom det ikke er angitt fra fastlege eller registrert i PAS, innhentes fra NAV. Når og hvor apparatet er tildelt. Denne informasjonen hentes i dag fra PAS eller henvendelse til NAV og trengs for å vite om det tidligere er gitt stønad fra folketrygden til høreapparat. Hvilken type høreapparat som er tildelt bruker tidligere, hentes fra PAS, henvendelse til NAV eller til leverandør og trengs for å ha grunnlag for dialog med pasienten om behov, erfaringer og forventninger. Serienummer på leverte apparater, hentes fra apparatet og medfølgende dokument. Det trengs for identifikasjon ved faktura og lagerkontroll og identifikasjon av tapt apparat. For styringsformål for egen virksomhet og oversikt over eget opptaksområde har hørselssentralen behov for å ta ut statistikk og oversikter, eks. på dette er: 18

19 For faglig styring og oppfølging: Følge opp spesielle målgrupper mht særlige behov, forebygging, veiledning og pasientopplæring. Å ha oversikt over behov i opptaksområdet for f eks å gi tilbud om opplæring og samarbeide med kommunene om enkelte pasientgrupper. For å ha oversikt over formidling av høreapparater i opptaksområdet: Antall utleverte apparater per type apparat i sykehusområdet. Verdi på høreapparatlager. Oversikt over hva avtalespesialister har utlevert for eventuell rapportering til lageransvarlig. NAV sitt informasjonsbehov For å kunne behandle søknader om stønad til høreapparat, utbetale stønad og ha økonomikontroll i henhold til gjeldende regelverk (se pkt. 4.1 om gjeldende regelverk og retningslinjer) har NAV behov for følgende informasjon: Søknad om stønad til høreapparat må inneholde: o Brukers navn, fødselsnummer, adresse, bokommune, telefonnummer. o Dokumentasjon fra høreapparatformidler på brukers behov for høreapparat som gjør NAV i stand til å vurdere om vilkårene for stønad er oppfylt. o Diagnosenummer. o Om bruker har fått stønad til høreapparat tidligere, og evt. tidspunktet forrige apparat ble utlevert. o Om hvilket øre det søkes om høreapparat til, evt. om det søkes til begge ører. o Høreapparatets pris. o Type høreapparat, inkl. om det er et alt-i-øret -apparat eller om det inkluderer propp. o Om høreapparat/propp er omfattet av avtalene med leverandør. Hvis nei, kreves begrunnelse 12 for hvorfor bruker ikke kan bruke apparat/propp i avtalen, hvorfor det er nødvendig å ha apparat/propp utenfor avtale, og hvilke apparater/propper som er prøvd ut. o Ved unntak fra 6-årsregelen er det strengere krav til faglig begrunnelse. o Underskrift, stempel og dato fra avtalespesialist/ønh-lege ved hørselssentral. o Erklæring fra bruker om at apparatet er tilpasset og at bruker er motivert for å bruke apparatet. Vedtak fattes på grunnlag av tilstrekkelig dokumentasjon og må foreligge før stønad utbetales/faktura betales. Faktura må knyttes til vedtak om stønad. RHFene må sørge for at NAV til enhver tid har oppdatert oversikt over godkjente avtalespesialister. Dersom NAV skal ha ansvar for lager er det behov for et etterprøvbart system for å kunne følge opp utprøvingslager. Dersom NAV skal legge ut for brukers egenbetaling er det behov for rutine for håndtering av brukers egenbetaling. Dokumentasjon på at reparasjon av høreapparat er nødvendig. Dokumentasjon på hva som er gjort i forbindelse med reparasjon av høreapparat. 12 Informasjon om retningslinjer ved søknad om dispensasjon fra avtaleprodukter finnes på NAV sin hjemmeside 19

20 I tillegg vil aktuelle hjelpemiddelsentral i NAV ha behov for informasjon om tildelt type høreapparat ved tilpasning av øvrige hjelpemidler. Leverandørenes informasjonsbehov Leverandørene har behov for informasjon om brukers personalia og utlevert apparat med serienummer. Dette er nødvendig informasjon for leverandøren pga garantitid. Oppsummert - Partenes behov for informasjon Gjennomgang av partenes informasjonsbehov bekrefter at det i dag ikke er tilstrekkelig system og rutiner for formidling og registrering av informasjon og det er mangelfull elektronisk kommunikasjon. Både organisatorisk endring, elektroniske kommunikasjonsløsninger, klargjøing av ansvar, forbedring av rutiner og nytt søknadsskjema er tiltak for å forbedre dette. Anbefalinger om endringer og forbedringer redegjøres nærmere for i punktene som følger Arbeidsgruppas forslag til løsning En koordinerende hørselssentral i helseforetakets opptaksområde Som angitt innledningsvis i rapporten fremstår høreapparatformidlingen fragmentert og med mange ulike aktører som ikke samarbeider tilstrekkelig. Arbeidsgruppa mener det er vanskelig å implementere gode løsninger til mandatets punkter uten at det foretas organisatoriske grep som legger bedre til rette for bedre samarbeid. Arbeidsgruppa mener videre at samhandlingsreformen i årene som kommer også vil få betydning for hørselsomsorgen. Arbeidsgruppa går ut fra at høreapparatformidling (utredning og tilpasning) fortsatt vil være en spesialisthelsetjeneste, men ser at det kan være naturlig om kommunene i fremtiden får et tydeligere ansvar for veiledning av bruker i enkel service og opplæring av de store gruppene høreapparatbrukere, typisk eldre med nedsatt hørsel. En slik fordeling av ansvar vil gjøre det ytterligere viktig med god samhandling mellom spesialistog kommunehelsetjenesten. Forslag til organisatorisk løsning må samsvare med føringer om samhandlingsreformen, herunder forslag i ny nasjonal helseplan som er til høring. En modell hvor en hørselssentral i et helseforetak har et koordinerende ansvar for hørselsomsorgen i spesialisthelsetjenesten i opptaksområdet vil, etter arbeidsgruppa sin mening legge til rette for bedre koordinerte tjenester, mer oversikt og god faglig utvikling. Hørselssentralen vil med en koordinerende rolle få bedre oversikt over alle hørselshemmede i sitt område, noe som vil gjøre det enklere å samarbeide med avtalespesialist og kommuner i området, og å gi tilbud til spesielle grupper av hørselshemmede. Dette vil spesielt være verdifullt f. eks. for oppfølging av barn og personer med store hørselstap. Det vil være et bedre grunnlag for veiledning av hørselskontaktene i kommunene og man vil kunne nå ut til alle brukere med informasjon om opplæring i bruk av apparatet, herunder vedlikehold for å redusere behov for service fra leverandør eller formidler. Også informasjon til brukere vil kunne samordnes bedre. Modellen vil også i langt større grad enn dagens ordning understøtte brukerorganisasjonens forventning om én dør inn. Kombinert med krav til avtalespesialister om at de rapporterer ventetider til Informasjonskontoret for fritt sykehusvalg, vil hørselssentralen også kunne gi pasienter informasjon om ventetider hos avtalespesialister i nærheten. En slik modell forutsettes også å forenkle kommunikasjon mellom helseforetak og forvaltningsenhetene i NAV. En utfordring er imidlertid at spesialisthelsetjenestens 20