Konstituering. Vedlegg: Forslag til saksliste Forslag til tidsplan Forslag til forretningsorden. Godkjenning av innkalling

Transkript

1

2

3 Sak 1 Konstituering Vedlegg: Forslag til saksliste Forslag til tidsplan Forslag til forretningsorden Sak 1.1 Godkjenning av innkalling 4.1 i lova til Noregs Ungdomslag seier følgjande: Styret i Noregs Ungdomslag kallar inn til landsmøte kvart år. Førebels sakliste skal sendast ut 3 månader før landsmøtet. Omframt landsmøtet vert halde når landsmøtet eller styret vedtek det, eller når 1/3 av fylkeslaga krev det. Endeleg sakliste og sakspapir skal sendast ut 1 månad før landsmøtet. Innkallinga til landsmøtet, med førebels sakliste, vart sendt ut elektronisk til alle lokal- og fylkeslag 24. januar, og samtidig publisert på Endeleg sakliste med sakspapir vart lagt ut på NU sine heimesider 22. mars, og blei sendt fysisk i posten til dei påmeldte utsendingane 5. april. Innkalling og sakspapir er dermed sendt ut innanfor dei fastsette fristane. Forslag til vedtak: Innkallinga blir godkjent. Sak 1.2 Godkjenning av sakliste 4.2 b) i lova til Noregs Ungdomslag seier følgjande: Gjennom lokallag og fylkeslag kan medlemmene kome med framlegg om saker til landsmøtet. Sakene med grunngjeving må vere melde skriftleg til styret i Noregs Ungdomslag seinast 8 veker før landsmøtet. Framlegg til lovendringar må sendast skriftleg til styret seinast 3 månader før landsmøtet. I den førebelse innkallinga som vart sendt ut 24. januar, vart laga gjort merksame på at fristen for å melde inn saker og/eller lovendringsframlegg var sett til 2. mars. Styret har ikkje fått innmeldt saker frå laga. Forslag til vedtak: Styret sitt forslag til sakliste blir godkjent. Sakspapir til landsmøtet 2018

4 Sak 1.3 Godkjenning av fullmakter Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet. Sak 1.4 Godkjenning av tidsplan og forretningsorden Forslag til tidsplan og forretningsorden ligg vedlagt. Forslag til vedtak: Tidsplan og forretningsorden for landsmøtet blir godkjent. Sak 1.5 Val av ordstyrar Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet. Sak 1.6 Val av redaksjonsnemnder Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet Sak 1.7 Val av teljekorps Forslag til vedtak: Kontoret i Noregs Ungdomslag blir valt til teljekorps. Sak 1.8 Val av protokollunderskrivarar Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet

5 Forslag til sakliste: 1. Konstituering 1.1. Godkjenning av innkalling 1.2. Godkjenning av sakliste 1.3. Godkjenning av fullmakter 1.4. Godkjenning av tidsplan og forretningsorden 1.5. Val av ordstyrar 1.6. Val av redaksjonsnemnder 1.7. Val av teljekorps 1.8. Val av protokollunderskrivarar 2. Årsmelding Rekneskap Fagpolitisk plattform for Noregs Ungdomslag 5. Langtidsplan Arbeidsprogram Budsjett Fråsegner 9. Val 9.1. Val av leiar 9.2. Val av styre og arbeidsutval 9.3. Val av revisor 9.4. Val av valnemnd Sakspapir til landsmøtet 2018

6 Forslag til tidsplan: Laurdag Registrering av utsendingane Kulturprogram Sak 1 Opning og Konstituering Sak 2 Årsmelding 2017 Sak 3 Rekneskap 2017 Sak 4 Fagpolitisk plattform (presentasjon og debatt) Kaffipause Sak 5 Langtidsplan (presentasjon og debatt) Sak 6 Arbeidsplan (presentasjon og debatt) Sak 8 Fråsegner (presentasjon og debatt) Lunsj Seminar og aktivitetar (sjå Slutt for dagen Landsmøtemiddag Landsmøtefest med dans Søndag Inspirasjonsforedrag: Eit lokallag fortel om erfaringar som bør delast med andre Sak 4 Fagpolitisk plattform (vedtak) Sak 5 Langtidsplan (vedtak) Sak 6 Arbeidsplan (vedtak) Sak 7 Budsjett Kaffipause og utsjekk frå romma Inspirasjonsforedrag: Korleis auke opplæringsarbeidet i laget Sak 8 Fråsegner (vedtak) Inspirasjonsforedrag: Korleis arbeide for eit trygt miljø i ungdomslaga Lunsj Inspirasjonsforedrag: Eit lokallag fortel om erfaringar som bør delast med andre Sak 9 Val Leiaren avsluttar møtet Vel heim

7 Forslag til forretningsorden: Ordstyrarar Til å leie møtet vert det vald 2 ordstyrarar. Vedtaksprotokoll Generalsekretæren fører protokoll frå landsmøtet. I protokollen skal det berre førast namnet på dei som deltek i debatten, framlegg, namna på dei som kjem med framlegg, røysteresultat og endeleg vedtak. Landsmøtet skal velje to til å skrive under møteprotokollen. Innlegg Utsendingar som ynskjer ordet må gje teikn om dette ved å vise tildelt nummerskilt (røysteteikn). Landsmøtet vedtek evt. avgrensingar i taletid på enkelte saker. Replikkar Til kvart innlegg kan det bli gitt maksimalt 2 replikkar og 1 svarreplikk Til saksførehavinga Dersom utsendingane har merknader til saksgangen i møtet, kan ein ta ordet til saksførehavinga. Framlegg Framlegg skal leverast skriftleg til ordstyrarane, underteikna med vedkomande sitt namn, og namnet på laget vedkomande er utsending frå. Etter at det er sett strek i ei sak, er det ikkje lenger høve til å kome med nye framlegg eller trekkje attende framlegg som tidlegare er sett fram. Fristar for fråsegner Frist for å levere skriftlege forslag til fråsegner er kl laurdag. Temaet for fråsegna må ha vore presentert i debatten. Frist for å levere endringsforslag til presenterte fråsegner er laurdag kl Røystemåtar Når saker skal avgjerast gjeld vanleg fleirtal, med unntak av lovendringar der det skal vere 2/3 fleirtal. Når det blir sett fram krav om røystemåten, avgjer landsmøtet dette ved røysteteikn. Eit val skal vere skriftleg når nokon krev det, og alltid når det er gjort framlegg om fleire enn det som skal veljast. Val Dersom det er røysta på fleire enn to ved val av leiar, skal det vere omval når ingen har fått meir enn halvparten av røystene, til dess det er berre to å velje mellom. Får desse to likt røystetal, blir valet avgjort med loddtrekning. Dersom det blir røysta berre på to leiarkandidatar og begge får like mange røyster skal det vere omval. Er røystetalet likt andre gongen, blir valet avgjort med loddtrekning. Ved dei andre vala er dei valde som får flest røyster Oppteljing av røyster Blanke røystesetlar eller røystesetlar som tyder på at ein ikkje vil ta stode til val eller sak, skal teljast opp og vere med i utrekningsgrunnlaget for saker som krev kvalifisert eller absolutt fleirtal. Blanke røystesetlar eller tilsvarande røystesetlar tel ikkje i saker som krev vanleg fleirtal. Sakspapir til landsmøtet 2018

8

9 Sak 2 Årsmelding 2017 Vedlegg: Årsmelding for 2017 (i eige hefte) Vedlagt i eige hefte ligg styret si årsmelding for arbeidsåret Denne gir ein nærare omtale av arbeidet i sentralleddet, og styret si oppfølging av langtidsplan og arbeidsprogram. Forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsmeldinga for Sakspapir til landsmøtet 2018

10

11 Sak 3 Rekneskap 2017 Vedlegg: Rekneskap 2017, med revisjonsmelding (i hefte, saman med årsmeldinga for 2017) Komplett årsrekneskap med revisjonsmelding for 2017 ligg vedlagt, trykt i same heftet som årsmeldinga. Rekneskapen er satt opp etter eit standard rekneskapsoppsett, men med meir utfyllande notar enn det som er påkravd. Styret vurderer at standardoppsettet er lite opplysande for landsmøtet, med tanke på korleis ressursane har blitt disponert i året som har gått. Styret legg difor som vanleg også fram eit prosjektrekneskap, som er i tråd med korleis budsjettet er utforma. Dette ligg i note 2 til rekneskapen. Budsjettet som styret vedtek er satt opp etter same mal som prosjektrekneskapen i note 2. Styret får framlagt økonomiske rapportar samanstilt med budsjett til alle styremøte, og desse to styringsdokumenta gir styret eit godt grunnlag for økonomisk kontroll. Det blir difor teke utgangspunkt i note 2 Prosjektrekneskap i den vidare omtalen av det økonomiske resultatet. Årsesultatet Den endelege rekneskapen er gjort opp med eit underskot på kr , mot eit budsjettert underskot på kr Sjølv om rekneskapen viser eit underskot, så er altså resultatet om lag kr betre enn budsjettert. Årsaka til at styret har budsjettert med eit underskot, er at organisasjonen dei siste åra har gått med til dels store driftsoverskot, etter at ein har fått bidrag til lønskostnadene for å ha koordinert arbeidet med Kulturalliansen og Teateralliansen. Dette gjorde m.a. at landsmøtet ved godkjenninga av fjorårets rekneskap, disponere kr til eit eige aktivitetsfond, slik at styret har hatt handlingsrom til å drive aktivitet med underskot. Den økonomiske situasjonen Den ekstra ressurstilføringa NU har hatt dei siste åra, har betydd både at organisasjonen har fått bygd seg opp ein større eigenkapital, og at ein samtidig har hatt ressursar til å satse ekstra på ein del tiltak som ein til vanleg ikkje hadde hatt midlar til. Besøksrunden, sommarleiren, instruktøropplæringa og Folkepedia er døme på dette. Dette er viktige satsingar som styret meiner ein må vidareføre, men sannsynlegvis vil dei neste åra bli trongare økonomisk for NU. Satsingar i 2017 Samanlikna med 2016, har styret i 2017 sørga for ei styrking av landsmøtet, sommarleiren og instruktøropplæringa, for å utvikle tilbod som skal nå ein endå større del av medlemsmassen. Dette er tilbod som må bygge seg opp over tid, men der styret si vurdering er at ein er godt på veg. I tillegg er det gjort investeringar i ny nettside i 2017, men som først blir lansert i Nærare om resultatet Dei fleste prosjekta i årsrekneskapen har vore drive som budsjettert. Det er ikkje alle budsjetterte midlar på instruktøropplæring og gjesteinstruktørordninga som har vorte brukt opp, men dette handlar også om etterspørsel. Sakspapir til landsmøtet 2018

12 Medlemsinntektene er om lag som i 2016, men ligg likevel over budsjett, sidan styret prøver å budsjettere med noko moderasjon på desse inntektene. Forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsrekneskapen for 2017, som viser eit underskot på kr Underskotet vil bli dekt av aktivitetsfondet, som etter denne disponeringa vil ha ein saldo på kr Aktivitetsfondet skal framleis kunne disponerast til å styrke drifta på utvalde område, og styret blir handlingsrom til å drive med underskot også i 2018, dersom ein finn dette føremålstenleg for å oppretthalde eller styrke nødvendige satsingar.

13 Sak 4 Fagpolitisk plattform Vedlegg: Forslag til fagpolitisk plattform for Noregs Ungdomslag Noregs Ungdomslag har ei rekke plandokument som er utgangspunktet for både politikken og aktiviteten til organisasjonen. Nokre av desse er vedtekne av landsmøtet, og nokre av styret, og dei har ulike funksjonar. Styringsdokumenta bygg på kvarandre, og samanhengen kan skisserast slik: Styringsdokument Funksjon Varigheit Vedteke av Lova Føremål og struktur Til det blir endra Landsmøtet Styringsføresegnene Utfyllande reglar til lova Til dei blir endra Landsmøtet Prinsipprogrammet Ideologi Til det blir endra Landsmøtet Fagpolitiske plattformer Ideologi Til dei blir endra Landsmøtet Langtidsplan Politikk/strategi 4 år Landsmøtet Arbeidsprogram Målsetjingar for strategiane i langtidsplanen 2 år Landsmøtet Handlingsplan Aktivitet for å nå måla i arbeidsprogrammet 1 år Styret Noregs Ungdomslag har i dag politiske plattformer for det bunadspolitiske og det folkedanspolitiske arbeidet til organisasjonen. Desse plattformene bygg på prinsipprogrammet til NU, som er ei meir generell ideologisk plattform. Dei fagpolitiske plattformene er i forlenginga av dette meint å vere ideologiske plattformer for det faglege arbeidet til organisasjonen, og å markere NU sin ideologiske og faglege ståstad i eit landskap av nærskylde organisasjonar. Dei fagpolitiske plattformene har vore utgangspunkt for NU sitt fagpolitiske arbeidet, også etter at fagråda blei lagt ned og styret sjølve skulle ivareta det faglege arbeidet. Samstundes er dei ulike i forma, og styret har sakna tilsvarande for dei andre fagfelta. Dette gjorde at styret i 2016/2017 sette ned ei gruppe som skulle arbeide med å sjå på plattformer for dei andre fagfelta, og samanstille dette til eitt felles plandokument. Utvalet har vore samansett av styreleiar Mette Vårdal, samt Jens Kihl, Ida Marie Holmin og Marianne Dahl, og det førebelse arbeidet deira vart presentert på landsmøtet i Utvalet har arbeidd vidare med plattforma etter landsmøtet i 2017, og styret ønskjer å legge denne fram for landsmøtet for godkjenning. Styret ønskjer at denne fagpolitiske plattforma skal erstatte dei fagpolitiske plattformene vi har i dag. Plandokumentet har ein del tekst, men styret ønskjer at landsmøtet vedtek hovudlinjene i dokumentet, og at det meir redaksjonelle innhaldet kan justerast av styret når det er nødvendig. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtek den fagpolitiske plattforma for Noregs Ungdomslag. Denne erstattar bunadspolitisk plattform og folkedanspolitisk plattform, og blir ei felles plattform for NU sitt fagpolitiske arbeid. Sakspapir til landsmøtet 2018

14 Forslag til fagpolitisk plattform for Noregs Ungdomslag Dei første ungdomslaga blei etablert i 1860-åra. Dei var lokale samtalelag, samlingsplassar for kulturaktivitet, læring og debatt. Å gi ungdom i by og bygd ei moglegheit til å utvikle seg, lære å uttrykke meiningane sine og ta ansvar for eige liv og samfunnet var ei viktig målsetting. Samfunnsengasjementet og kulturarbeidet var både middel og mål på vegen til å skape eit godt og framtidsretta samfunn og aktive borgarar frå alle samfunnslag og med ulik bakgrunn. Sidan starten har samfunnsengasjement og deltaking i samfunnsdebatten stått sentralt i NU. Men ettersom dei politiske partia og ei rekke organisasjonar med ulike særinteresser har kome til, har desse teke over for mykje av det som tidlegere var sentrale oppgåver for NU. Med endringar i samfunnet har også arbeidet til ungdomslaga endra seg. Spørsmålet i dag er ikkje om NU skal ha eit samfunnsengasjement, men kva medlemmene ønskjer at NU skal bruke sitt engasjement til. Det er i dag eit stort mangfald i korleis ein deltek i samfunnet og kva kulturaktivitet ein er med på. NU er ein av mange aktørar og må heile tida vere aktuell og attraktiv for nye deltakarar for å kunne nå målet om å vere ein plass der folk kan medverke til å skape levande lokalkultur. Den fagpolitiske plattforma har som mål å løfte fram dei opphavlege verdiane, forankre nokre av dei sentrale arbeidsfelta og danne ein base for å utforme ny politikk og aktivitet. Samfunn NU har hatt ei sentral rolle i utviklinga av det moderne Noreg til eit folkeleg demokrati med brei deltaking. Dei første laga og møta deira hadde ein kombinasjon av opplæring, kulturaktivitet, sosialt samkvem og diskusjon. Den eldste kjende føremålsparagrafen til eit lag er frå 1876, der står det at laget skal søkje å vekkje op lite meir sans for oplysning, og vænne folk til å snakke og skrive meiningja si på ein folkeleg og forståeleg måte. Laga fungerte som arenaer for kunnskapsformidling, informasjon og trening i demokratisk deltaking. NU skal engasjere seg i saker som er knytt til rammevilkår for positiv utvikling av lokalmiljøa i Noreg, både i by og bygd. Levande lokalkultur er NU sin visjon. Lokallaga er viktige for å skape aktivitet i eige lokalmiljø, men også i det lokale ordskiftet og i samarbeid med andre om utvikling av lokalmiljøa. Mange av lokallaga våre eig hus som gir rom for aktivitet i nærmiljøet. Laga er ope og tek i mot nye innbyggjarar og inkluderer dei i samfunnet gjennom lagsarbeid. Dei opprettheld eit aktivt lagsdemokrati som sikrar at nye generasjonar tek del i arbeidet og får kunnskap om å ta aktiv del i samfunnet, og svarer på høyringar og deltek i ulike utval i kommunen. NU skal arbeide for gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjonar og sikre retten til og gjere det mogleg å skape sjølvstendige arenaer tufta på ulike engasjement og interessefelt. Ei stadig profesjonalisering av ulike tenester og oppgåver set den frivillige lagsdrifta under press. Drifta er blitt stadig meir kostbar, med høgare krav til administrasjon og byråkrati. Å betre rammevilkåra for frivillige lag og sikre dei ein naturleg og sjølvstendig plass i samfunnet også i framtida er viktig. NU er ei viktig arena for å sikre deltakande kulturaktivitet, ytringsarven, det at vi spelar teater, dansar, kler oss i bunad og snakkar dialekt. Vi skal vere ein stad der lokal kultur blir til og teke vare på, formidla til nye generasjonar, og som er til glede for dei som tek del i aktiviteten.

15 Det trengs framleis uformelle læringsarenaer utanfor det offentlege utdanningssystemet. NU treng både høg kompetanse og lokale læringsmiljø for å lukkast med å vidareføre kunnskap om ulike kulturfelt og bygge deltakande samfunnsaktørar. Dans 1902 kan seiast å vere starten på historia om folkedans i NU, og med det oså for den organiserte folkedansen i Noreg. Med inspirasjon frå Færøydansen vart det skata ein norsk songdanstradisjon. Før songdansen kom, hadde ungdomslaga vanskar med å finne høveleg moro på møta sine. Fleire hadde eit mål om å kaste ut runddansen, medan bygdedansen såg ut til å bli tolerert og oppmuntra frå sentralt hald, om ein berre fekk bukt med drikkekulturen. I dag arbeider NU fagleg med alle hovudgruppene som til ei kvar tid blir definert under omgrepet norsk folkedans. Folkedansen og -musikken er ein del av norsk immateriell kulturarv, og NU skal arbeide for å bevare og vidareutvikle tradisjonen som sosial omgangsform og scenisk framføring. Musikken er utgangspunktet for folkedansen. NU set fokus på dansemusikken og dansespelmannen både med utgangspunkt i dansaren og i musikaren. Bevaring av immateriell kulturarv, som folkedansen, er mogleg gjennom bruk. At folk dansar er det viktigaste for å sikre bevaring og vidareføring av dansen. Opplæring, framsyningar og sosial dans i lokallaga er heilt avgjerande. Alle typar og danseformer er velkomne i ungdomslaget, vi har tru på at dansekvaliteten blir styrka gjennom variasjon og mengdetrening. Leikskeid, sommarkurs og andre opplæringsarenaer har saman med utgjeving av instruksjonsbøker og musikk vore sentrale i NU sitt arbeid gjennom heile 1900-talet. Slik bygde ein opp mange dyktige instruktørar og eldsjeler lokalt, og fekk etablert eit nasjonalt repertoar og metode. På 1970-talet skjedde ei fagleg dreiing på feltet. Med oppretting av Rådet for folkedans og folkemusikk og studiar i dans tok mange sentrale danseinstruktørar i NU del i dette arbeidet. Revisjon av songdansboka og turdansboka synte og ei tydeleg fagleg dreiing. Nærleik til lokal tradisjon kan vere utgangspunkt for val av repertoar og eit godt utgangspunkt for å bygge eigen identitet. Innsamling og dokumentering av lokale dansetradisjonar kan vere eitt ledd i arbeidet. Kreativitet og nyskaping er viktig, på lik linje med god fagkunnskap. Terskelen for å skape noko nytt er låg og blir gjerne kombinert med til dømes tiltak med lang tradisjon. Teater I 1899 var Det norske spellaget stifta, forløparen til det som i dag er Det Norske Teatret. Då hadde det allereie i lang tid vore arbeidd for å fremje norsk dramatikk, skriven på norsk og spelt på norsk. Det er i dag stor amatørteateraktivitet både i ungdomslaga og i ei rekke andre amatørteaterlag. NU har vore ein viktig organisasjon i arbeidet med å synleggjere og sikre rammevilkår for amatørteater. Gjennom instruktørutdanning og andre teaterkurs har NU heva kompetansen og mangfaldet av teaterutrykk i ungdomslaga. NU har gjort eit viktig arbeid med å sikre anerkjenning for verdien av at menneske deltek i teaterarbeid og får oppleve teater. Sakspapir til landsmøtet 2018

16 NU har gjennom langsiktig og systematisk arbeid også medverka til å etablere nye sjangrar og arbeidsmetodar i amatørteaterarbeidet her til lands, som forumteater og teatersport. Å identifisere nye idear og formidle dei over tid er framleis ei sentral oppgåve i NU sitt teaterarbeid. Den lokale aktiviteten syner breidda i sjanger og repertoar, i dag som tidlegare. Teater som spring ut av lokalsamfunn er uttrykk for fellesskapsarenaer, kunnskap og kompetanse i lokalmiljøa, engasjement, ønskje om å delta og vilje til å uttrykke seg. Endringar i lokalsamfunn som flyttemønster, auka mangfald i befolkninga, meir individuelle motivasjonsgrunnar og meir sosiale ulikskap gjer at teatergrupper vil trenge nye metodar for rekruttering av medlemmer og gjennomføring av aktivitetar, for å vere tilgjengeleg for alle som ønskjer å delta. Teater i NU vil i framtida halde fram med å utvikle og ta til seg nye kulturelle uttrykk og å skape inkluderande arenaer for teaterarbeidet. Teater i NU er viktig både som arena for kulturelle og kunstnarlege uttrykk og politiske ytringar. Låge tersklar for å kunne delta, gode moglegheiter for læring og utvikling og høge krav til kvalitet i teatertilbodet er viktige rettesnorer for teaterarbeidet. Bunad På byrjinga av 1900-talet ønskte ein å finne fram gode klede å bruke til dans og på samkomer i laga. Dei skulle vere enklare, frigjerande og vere moglege å sy sjølve, i motsetnad til kostbare, upraktiske og rørslehemmande moteklede. Tufta på tradisjonelle klede og handverk blei den moderne bunadtradisjonen etablert. Midt på 1900-talet fekk bunadarbeidet ei sterkare dreiing mot dei historiske førebileta. Med oppretting av Landsnemnda for bunadspørsmål (no Norsk institutt for bunad og folkedrakt) blei denne dreiinga enda sterkare. Rekonstruksjonsarbeidet på slutten av 1900-talet var tufta på historiske og vitskaplege metodar. I dag har NU ansvar for ivaretaking av heile den samansette bunadhistoria, tilgang på bunader, ivaretaking av handverkstradisjonen og kunnskapsformidling om både bunad og folkedrakt står sentralt. Dei kulturhistoriske røtene er viktige, men det å bruke bunad, at det finnast tidhøveleg klede for alle, demokratisk og mogleg å sy sjølve, er det viktigaste. Ein treng gode arenaer for bunadbruk, og det er inga sjølvfølge. Det er ei lang veg frå vitnesbyrd om å bli spytta på og fått ukvemsord etter seg om ein gjekk med bunad i Karl Johans gate i Oslo først på talet, til at det no er eit naturleg plagg å sjå på slottsmiddag. NU skal engasjere seg i saker som er knytt til kunnskapsformidling, sikre tilverking og ivaretaking og halde fram bunaden som eit demokratisk plagg for alle som ønskjer å bruke bunad. Bunad er blitt eit kostbart plagg. Aukande kvalitet i bunaden er bra, vi har dei siste åra sett betre historisk autensitet og dyktige, fagutdanna produsentar. Men mykje handsaum, spesialutvikla materiale av høg kvalitet og mykje spesialutvikla tilbehør som er lokalt handlaga medverkar til dei høge prisane. Dette har ført til tre hovudutfordringar: kostbar investering, låg kunnskapsoverføring og at mykje av produksjonen blir sett bort til lågkostland. NU vil arbeide for at fleire kan lage heile eller deler av bunaden sin sjølve. Bunaden toler godt å bli nytta i mange ulike høve, men det går også ein debatt om kven som har rett til å bruke bunaden. Det nasjonale opphavet blir nytta som argument for bunaden som eit ekskluderande og nasjonalistisk symbol, stikk i strid med dei opphavlege tankane om eit demokratisk og frigjerande plagg. NU skal vere på vakt for forsøk på symboltjuveri, samstundes som vi held fast på bunaden sitt samansette

17 og mangfaldige symbolinnhald, og gje rom for at bunad og bunadbruk kan utvikle seg positivt også i framtida. Språk Heilt frå starten har NU vore tufta på ideen om norskdom. Vi løftar med oss norsk kultur og tradisjon inn i samtida og framtida. Dette er vårt bidrag til verdskulturen. Ein viktig del av dette er språket. NU meiner at alle fritt bør kunne velje å snakke dialekten sin kor som helst, når som helst. Det unike dialektmangfaldet er med på å gjere nordmenn til det vi er: ulike, men likevel ein del av det norske. Det nynorske skriftmålet er fellesnemnaren for dialektmangfaldet. Noregs Ungdomslag er ein av dei verkeleg store nynorskorganisasjonane. Ved at organisasjonen vår har nynorsk styringsmål og aktivt tek side med nynorsken og dialektane, er vi med på å gje nynorsken ein plass han ikkje elles ville ha hatt. Opp gjennom åra har Noregs Ungdomslag vore initiativtakar til ei rekkje av dei viktige nynorskinstitusjonane. Utan oss ville nynorskbrukarane hatt dårlegare kår i Noreg. Sjølv om medlemene våre nyttar både nynorsk og bokmål, meiner vi at det ligg ein særleg verdi i å løfte fram nynorsken: Ved å vere bygd på dialektane fortel nynorsken oss at det er like bra å kome frå bygda som frå byen, og at det ikkje finst nokon måte å snakke på som er finare enn andre. Dette er demokrati i praksis kvar gong vi opnar munnen. Den rike kjelda av norsk folkekultur er tett knytt til nynorsken og dialektane. Eit døme er songskatten som mange NU-lag held levande. Andre lag set opp skodespel og revyar på nynorsk og dialekt, og fleire deltek i Kven veit?, ei kunnskapstevling på nynorsk. Noregs Ungdomslag meiner at alle som går på skule i Noreg skal lære både bokmål og nynorsk. Vaksne innvandrarar som lærer norsk i nynorskkommunar bør få opplæringa på nynorsk. Alle vaksne innvandrarar bør få bli kjende med dialekten lokalt. Det er særleg viktig at unge får eit positivt møte med nynorsken og dialektmangfaldet. Det skjer gjennom skulen, men òg gjennom bøker, tv, blad og sosiale medium. Fordi nynorsk er eit mindretalsspråk, meiner Noregs Ungdomslag at tiltak for å fremje dette språket bør få særlege løyvingar slik at òg nynorskbrukarane kan få møte språket sitt. Nynorskforbodet i dei store riksavisene bør bli oppheva, og alle bør kunne nynorsk når som helst og kor som helst. Sakspapir til landsmøtet 2018

18

19 Sak 5 Langtidsplan Vedlegg: Føremål og prinsipprogram for Noregs Ungdomslag. Noregs Ungdomslag sin langtidsplan blir utforma med bakgrunn i føremålsparagrafen og prinsipprogrammet til organisasjonen, og fastset langsiktige mål for organisasjonen. Langtidsplanen blir vedteke av landsmøtet kvart fjerde år, og gjeldande plan for perioden blei vedteken på landsmøtet i Samanhengen mellom dei politiske styringsdokumenta til Noregs Ungdomslag er vidare slik at landsmøtet kvart andre år vedtek toårige arbeidsprogram, der det blir konkretisert delmål i arbeidet med å nå dei overordna målsetjingane i langtidsplanen. Sist gong landsmøtet vedtok ein langtidsplan, var dette etter ein struktur der alle plandokumenta også skulle henge meir praktisk saman, slik at langtidsplan og arbeidsprogram kunne sjåast meir i samanheng. Dette har fungert svært bra, ved at planane har vorte reelle styringsverktøy for styret. Langtidsplanen er delt i tre delar Visjon for Noregs Ungdomslag. Styret foreslår at gjeldande visjon, som er nært knytt til føremålet fastsatt i lova, blir vidareført. Hovudmål for planperioden. Det overordna målet for planperioden, som all aktivitet og alle ressursar skal styrast mot, fastset at det lokale kulturarbeidet skal vere utgangspunktet for alt arbeidet i sentralleddet. Styret foreslår at hovudmålet for inneverande planperiode vert vidareført, med ei mindre endring, frå å vere ein organisasjon for «lokalkultur og levande lokalmiljø» til «levande lokalkultur og lokalmiljø.» Strategiar for å nå målet Styret foreslår fem nye strategiar som skal nyttast for å nå det overordna målet. Desse strategiane skal vere retningsgjevande for alt arbeid i sentralleddet, i arbeidet med å nå hovudmålet. Styret har valt å ta utgangspunkt i dei mest sentrale ressursane til organisasjonen, og knytte ein strategi til kvar av desse: - medlemmene - instruktørane og leiarane - laget og ungdomshuset - folkedansen og amatørteatret - tillitsvalte - organisasjonen regionalt - interessepolitisk arbeid Sakspapir til landsmøtet 2018

20 Konkretisering av strategiane i langtidsplanen I sak 6 får landsmøtet framlagt forslag til arbeidsprogram for perioden , med konkrete mål og tiltak som skal gjennomførast for å nå strategiane i langtidsplanen. Forslaget til ny langtidsplan for perioden Visjon for Noregs Ungdomslag: Levande lokalkultur Hovudmål for perioden: Sikre Noregs Ungdomslag sin posisjon som ein organisasjon for levande lokalkultur og lokalmiljø. Strategiar for å nå målet: - Styrke medlemmene sin tilgang på møteplassar og opplæringsarenaer. - Styrke instruktørane og leiarane sin kompetanse for å drive og skape meir aktivitet. - Styrke laget og ungdomshuset som ein arena for lokal kulturaktivitet. - Styrke folkedansen og amatørteatret som folkelege kulturuttrykk. - Styrke dei tillitsvalde sin kompetanse og interesse for å drive og utvikle laget. - Styrke organisasjonen regionalt, for å sikre alle lokallaga lik tilgang på ressursar. - Fremje lokallaga sine interesser i den nasjonale kultur- og frivilligheitspolitikken. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtek forslaget til langtidsprogram for perioden

21 Vedlegg: Føremål Noregs Ungdomslag skal gjennom folkelege kulturaktivitetar skape engasjement og levande lokalmiljø. Prinsipprogram Prinsipprogrammet bygg på føremålsparagrafen, og ligg til grunn for politikken til organisasjonen. Det fastset at Noregs Ungdomslag er bygd på fire byggesteinar: Frilyndt Noregs Ungdomslag er tufta på eit frilyndt grunnsyn. Å vere frilyndt er å vere tolerant, og å sjå mennesket for kva det er og kva det kan vekse seg til å bli. Samfunnsengasjement I ungdomslaga arbeider vi for gode og livskraftige lokalsamfunn i heile landet. Medlemmane får mot til å engasjere seg og arbeide for det dei trur på. Gjennom deltaking i laga sine aktivitetar og demokratiske prosessar utviklar medlemmane seg som sjølvstendige og fellesskapsorienterte menneske. Folkeleg kultur I Noregs Ungdomslag brukar, formidlar og vidareutviklar vi kulturarv og folkelege kulturutrykk. Med humor, kreativitet, galskap og fantasi skaper vi samtidig rom for nye tankar og aktivitet. Samværskultur I Noregs Ungdomslag har vi ein inkluderande samværskultur med trygge og rusfrie møteplassar, der alle blir møtt med respekt uansett alder, bakgrunn, politisk ståstad og livspraktisering. Sakspapir til landsmøtet 2018

22

23 Sak 6 Arbeidsprogram Vedlegg: Forslag til arbeidsprogram Det vert i denne saka vist til saksutgreiinga i sak 5, om ny langtidsplan for Noregs Ungdomslag for perioden Styret legg med dette fram forslag til arbeidsprogram for første halvdel av langtidsplanperioden. Styret sitt planforslag må sjåast i samanheng med dei overordna strategiane i forslaget til langtidsplan. Forslaget til arbeidsprogram skisserer utfordringane som er knytt til kvar strategi, og fastset mål for dei neste to arbeidsåra. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtek forslaget til arbeidsprogram for perioden Sakspapir til landsmøtet 2018

24 Forslag til arbeidsprogram for perioden Styrke medlemmene sin tilgang på møteplassar og opplæringsarenaer. Det lokale ungdomslagsarbeidet er grunnsteinen for alt arbeid i Noregs Ungdomslag. Vi er avhengig av at alle medlemmer har god tilgang både på møteplassar og arenaer for læring og utvikling, for at ungdomslaget skal vere noko som held på medlemmer over lengre tid. Mål for perioden : Noregs Ungdomslag skal legge til rette for at medlemmer i ungdomslaget skal få utvikle seg både sosialt og fagleg, uavhengig av kvar i landet ein bur. Sommarleiren skal vere etablert som den viktigaste sosiale og faglege møteplassen for ungdomar i organisasjonen. NU-helga i april skal vere etablert som ein fagleg møteplass og sosial arena for medlemmene i organisasjonen. 2. Styrke instruktørane og leiarane sin kompetanse for å drive og skape meir aktivitet. Dei lokale eldsjelene er viktig for å drive og utvikle aktiviteten i lokallaga. Det er viktig at Noregs Ungdomslag legg til rette for at eldsjelene får auka kompetansen sin, for at aktiviteten også kan auke. Berre på denne måten kan ein legge til rette for at nytt engasjement veks fram, slik at ein også har eldsjeler i framtida. Mål for perioden : Alle medlemmer skal ha tilgang på leiar- og instruktøropplæring, uavhengig av kva ein bur i landet Instruktøropplæringa innanfor folkedans og teater skal vere eit kjent tilbod i alle lag. Gjennom ei ny og systematisert organisasjonsopplæring vil NU sørge for å auke den lokale organisasjonskompetansen. 3. Styrke laget og ungdomshuset som ein arena for lokal kulturaktivitet. Lokallaga og ungdomshusa skal også i framtida vere viktige arenaer for den lokale kulturaktiviteten. Noregs Ungdomslag vil arbeide for at laget og huset kan drivast på ein effektiv måte, slik at mest mogleg av laget sine ressursar kan gå til å auke aktiviteten. Mål for perioden : Gjennom prosjektet NU kulturformidling skal arrangørkompetansen i ungdomslaga vere auka, slik at ungdomshusa i større grad kan brukast til å formidle kultur lokalt. Også dei ungdomslaga som ikkje eig sine eigne lokale skal vere ein synleg arena for den lokale kulturaktiviteten. NU skal vere ein attraktiv organisasjon for lokallag som arbeider for ein levande lokalkultur, slik at ein kan rekruttere endå fleire medlemslag.

25 Sak 7 Budsjett Vedlegg: Forslag til budsjett Lova til Noregs Ungdomslag fastslår at landsmøtet skal vedta arbeidsprogram og budsjett kvart andre år. Budsjett for perioden blei vedteke på landsmøtet i Oslo i 2016, og budsjett for perioden skal følgjeleg vedtakast på landsmøtet i år, samtidig som arbeidsprogram for same periode blir vedteke. Budsjettet er utarbeidd med bakgrunn i styret sine ønskjer om satsingar og tiltak dei komande åra, slik dei framkjem i forslaget til langtidsplan og arbeidsprogram. Det er som vanleg utfordrande å sjå den økonomiske situasjonen for Noregs Ungdomslag to år fram i tid. Mykje av budsjettføresetnadene kan endre seg i løpet av to år, og styret legg difor fram eit forslag til rammebudsjett for den nemnde perioden. Rammebudsjettet vil bli konkretisert av styret ved inngangen til kvart kalenderår, samtidig som måla i arbeidsprogrammet blir konkretisert i ein handlingsplan. Det er uansett klart at dei næraste åra sannsynlegvis vil vere meir krevjande økonomisk, enn dei foregåande, fordi NU har hatt ekstraordinære inntekter dei siste åra. Det er fleire satsingar som er iverksett som styret ønskjer å vidareføre (jf. kommentarane under rekneskapssaka), m.a. sommarleiren, instruktøropplæring og NU kulturformidling. Forhåpentlegvis vil desse satsingane krevje noko mindre økonomiske ressursar når dei er meir sjølvgåande. På bakgrunn av dette foreslår styret å budsjettere med underskot dei komande to åra, slik at ein kan ferdigstille satsingane. I dette ligg det også ei forventning om at satsingane skal bere seg meir økonomisk på sikt. Det samla underskotet er på kr for dei to åra, noko som tilsvarar om lag restsaldoen på aktivitetsfondet, som også er omtalt under rekneskapssaka. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtek forslaget til budsjett for Styret får med dette rammer for å drive med underskot for å ferdigstille nødvendige satsingar. Sakspapir til landsmøtet 2018

26 Forslag til budsjett Rekneskap 2017 Budsjett 2018 Rammebudsjett 2019 Rammebudsjett 2020 Netto Netto Inntekter Kostnader Netto Inntekter Kostnader Netto Kontingent Driftstilskot Sum inntekter Kontor/personal Styringsstruktur Arrangement /opplæring Prosjekt/satsingar Informasjonsarbeid Sum Driftsresultat Finansresultat Årsresultat

27 Sak 8 Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Ei fråsegn kan vere retta både eksternt ut av organisasjonen, eller internt i organisasjonen, for å gje styret ei politisk plattform i ulike saker. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også ha funksjon som politikkutforming, for å utforme eller stadfeste politikk i ulike saker, og som gir styret ei plattform og/eller mandat for arbeidet sitt. Styret i Noregs Ungdomslag inviterer i utsendingane til å fremje forslag til fråsegner som landsmøtet skal ta stilling til, og vil også vurdere å legge fram saker med dagsaktuelle tema under møtet. Nærare fristar for å levere fråsegner blir regulert av forretningsorden for møtet. Det er redaksjonskomiteen som innstiller på vedtak av dei ulike fråsegnene. Sakspapir til landsmøtet 2018

28

29 Sak 9 Val Valnemnda kjem med framlegg på val av medlemmer og varamedlemmer til styret i Noregs Ungdomslag, samt til revisor. Styret innstiller på val av ny valnemnd. Valnemnda som vart valt på landsmøtet i 2017, og som har i oppgåve å levere innstilling til landsmøtet har vore samansett slik: Cecilie Rørstad Håvard Ims Borghild Opdal Fredric Nygård Oddgeir Løvold Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag (leiar) Hordaland Ungdomslag Hordaland Ungdomslag Eidsiva Fylkeslag Nordmøre og Romsdal Ungdomslag Geir Såtvedt Telemark Ungdomslag (1. vara) Rita Strandbakke Oppland Ungdomslag (2. vara) Jostein Apeland Rogaland Ungdomslag (3. vara) Valnemnda har hatt eit fysisk møte i samband med valnemndsarbeidet. Dette møtet vart halde på Lillehammer i oktober, i samband med landsrådsmøtet. Valnemnda arbeidde vidare på e-post og telefon etter dette. Sak 9.1 Val av leiar Mette Vårdal (45) Oppland Ungdomslag Attval, 1 år Sak 9.2 Val av styre og arbeidsutval (AU) Marit N. Krogsæter (26) Sunnmøre frilynde USL Attval, 2 år Politisk nestleiar/au-medlem Terje Svindseth (49) Bygdelagssamskipnaden Ikkje på val Org nestleiar/au-medlem Torbjørn Lauen (28) Bygdelagssamskipnaden Attval, 2 år Styremedlem Kevin A. Theigmann (24) Sør-Trøndelag Ungdomslag Attval, 2 år Styremedlem Tone Mjelde (28) Hordaland Ungdomslag Ikkje på val Styremedlem Morten Nilsen (57) Nordland Ungdomsfylking Ikkje på val Styremedlem Endre S. Myhre (25) Oppland Ungdomslag Attval, 1 år 1. vara til styret Nina Byttingsmyr (25) Aust-Agder Ungdomslag Ny, 1 år 2. vara til styret Marie Nicolaisen (33) Bygdelagssamskipnaden Attval, 1 år 3. vara til styret Sak 9.3 Val av revisor Forslag til vedtak: Revisorgruppen FMØ DA blir valt som revisor for Noregs Ungdomslag for rekneskapsåret Sakspapir til landsmøtet 2018

30 Sak 9.4 Val av valnemnd Styret i Noregs Ungdomslag vil innstille på følgjande valnemnd: Cecilie Rørstad Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag Attval, 1 år Leiar Håvard Ims Rogaland Ungdomslag Ikkje på val Medlem Oddgeir Løvold Nordmøre og Romsdal Ungdomslag Ikkje på val Medlem Borghild Opdal Hordaland Ungdomslag Attval, 2 år Medlem Geir Såtvedt Telemark Ungdomslag Ny, 2 år Medlem Helge Venås Flægstad Sør-Trøndelag Ungdomslag Ny, 1 år 1. vara Rita Strandbakke Oppland Ungdomslag Attval, 1 år 2. vara Jostein Apeland Rogaland Ungdomslag Attval, 1 år 3. vara

31

32