tempo Fornøyd med konkurranse på skinner » Kjøper eget «Tollpost-tog»» Mer gods fra vei til bane

Transkript

1 Marit Arnstad og Erna Solberg i duell om veibygging tempo Logistikkbladet Tempo. Et fagblad om logistikk fra PostNord Avtalen mellom Ica og NorgesGruppen KJEMPER OM RETT TIL Å SAMARBEIDE Befraktere Gjør dagen god med gods Emballasje som gjør nytten Les mer om nyskapende innpakning KnuT Arild Hareide Fornøyd med konkurranse på skinner» Kjøper eget «Tollpost-tog»» Mer gods fra vei til bane

2 LOGISTIKKBL ADET T EMPO. E T FAGBL AD FRAP OSTEN LOGISTIK. NordeNs viktigste pakke sender du med tollpost globe» Robin Olsen Starten på 2013 på vei mot nye mål Robin Olsen, administrerende direktør i Tollpost Globe n Med de siste oppkjøpene av Harlem Transport og Byrknes Auto har vi realisert vår strategi om å ta en sterkere posisjon innen termotransport. Dagligvarebransjen er i vinden som aldri før, nå sist med samarbeidet mellom Ica og Norgesgruppen, som er blitt stoppet av konkurransemyndighetene vil bli et år med konsolidering og integrasjon i Norge, slik at vi kan lykkes med å realisere en fortsatt lønnsom vekst. n Dette året blir det mye hardt arbeid. Forventningene til oss er høye. Målet vårt er å bli en ledende leverandør av logistikktjenester i Norden. Vi skal anstrenge oss hardt for å senke kostnadene for kundene og øke service graden, samtidig som vi gjennomfører flere tiltak for å utvikle oss i takt med kundenes forventninger. Som et langt større selskap må vi tilpasse måten vi organiserer oss på, innen blant annet transportløsninger, infrastruktur og IT. En annen viktig oppgave vi forbereder oss på, er å rulle ut merkevaren PostNord Logistics, slik at vi blir synlige som samlet selskap i det norske og nordiske markedet. n Vi i Tollpost Globe gjør stadig endringer for at kundene skal få fram varene i tide på en mest mulig miljøvennlige måte. Vi har derfor lansert vårt eget Tollpost-tog til Stavanger. Det er en viktig investering i framtidens transportform, og et tydelig hint til myndighetene om at vi i Tollpost Globe tar skjeen i egen hånd, mens vi venter på et bedre jernbanetilbud i Norge.»Innhold For oss er alle pakker like viktige, helt uavhengig av om de skal til Sverige, Danmark, Finland eller Norge. Vi kan jo ikke vite hva de inneholder. Uansett hva du skal sende, små pakker eller paller, kan vi hjelpe deg. Vårt omfattende nettverk gjør at det er like enkelt å sende til hele Norden som i Norge. Vi har nordiske utleveringssteder, flere enn noen andre, og vi er alene om å levere til alle bedrifter i Norden hver eneste dag. Derfor sender du med oss når du vil ha fornøyde kunder privatpersoner såvel som bedrifter. Les mer om våre tjenester på tollpost.no Pusler hverdagen på plass Tenk lenger enn emballasjen Tar toget inn i framtiden Kjemper om matlogistikken Duellen: Marit Arnstad og Erna Solberg Hvor god er informasjonsflyten din? Utgiver: Tollpost Globe AS Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen Redaktør Tollpost Globe: Bjørn Thorvaldsen Redaktør Metro Branding: Eli Tørud Redaktør Spoon: Hanna Larsson Tekst og foto: Metro Branding og Spoon Prosjektledelse og grafisk design: Spoon Forside: Kjell Brustad Opplag: Tips oss om saker i Norge: tlf , e-post tempo@tollpost.no Lokal TEMPO puff UNDERSØKELSE Slik samarbeider bedrifter og logistikkleverandører i Norden 8 16 Tempo er laget i tråd med Tollpost Globes verdi grunnlag. All vår kommunikasjon skal være: Åpen vi deler vår kompetanse og hvilke mål vi har. Ærlig vi har ingenting å skjule. Tydelig vi skal være lett å forstå for andre. tempo

3 »Logistikkverdenen NYHETER TRENDER INSPIRASJON Høye krav til tredjepartslogistikk Trenden innen tredjepartslogistikk går mot at kundene stadig oftere etterspør merverdi og krever lisenser eller annen dokumentasjon. I takt med at bransjen er blitt mer moden, har akjøpernes kunnskap økt. Anders Larsson, salgssjef i PostNord Logistics TPL, ser en internasjonal utvikling der bransjen for tredjepartslogistikk er blitt mer moden, og der kundene blir stadig mer kompetente. Kundene har nå ofte 2 3 omganger med outsourcing av sin logistikkvirksomhet bak seg. Den modenheten gjør at kravene øker, konstaterer han. "I dag kommer man ikke langt med å leie ut pallplasser. Man må fi nne sin nisje." Utviklingen kommer til uttrykk på flere måter: Ulike typer av lisenser, verifiseringer og dokumentasjon kommer stadig høyere på kundenes kravliste. I Sverige er visse dagligvareleverandørers krav til at TPL-aktører skal ha grossisttillatelse for legemidler et eksempel på dette. Kravet til økt sporbarhet og informasjon om vareflyten fortsetter å øke. Dette har ført til store investeringer i komplekse IT-systemer. Kostnadsfokuset er større enn noen gang, en utvikling som skyldes gjeldskrisen i Sør-Europa og lavkonjunkturen som har fulgt i kjølvannet av den. Det har blant annet ført til at mange detaljhandelsbedrifter arbeider for å oppnå reduserte lagernivåer for å binde mindre kapital. Kundenes krav fører til økt spesialisering og konsolidering i bransjen for tredjepartslogistikk, sier Anders Larsson. Det er vanskelig å være best på alt, og derfor ser vi nå en segmentering der mange aktører velger å satse på en viss del av bransjen. Vi ser også at det blir vanskeligere og vanskeligere for mindre aktører å leve opp til markedets krav. Investering i IT og teknologi er dyrt, og det vil føre til færre og større aktører, uttaler han. En trend som også vil bli merkbar i den harde konkurransen, er et tettere partnerskap mellom TLP- leverandørene og kundene for å kunne tilby merverdi. Det er en forventning om å levere informasjon, analyser og rapporter i tillegg til det kunden får frem i sine egne systemer. Det kan dreie seg om å analysere kundens logistikkstrukturer eller logistikkostnaden for en enkelt artikkel. Å levere det lille ekstra gjennom IT-systemene vi har til rådighet, vil mer og mer oppleves som en hygienefaktor, sier Anders Larsson. Michael Arvidsson, forretningsområdeansvarlig i logistikkbedriften Logent, er enig i at TPL-bransjen er blitt mer profesjonalisert og spesialisert. I dag kommer man ikke langt med å leie ut pallplasser. Man må finne sin nisje. I Norden har vi en relativt lav grad av outsourcing sammenlignet med resten av Europa. Det tror jeg skyldes at vi har vært dårlige på å selge inn og vise verdien av tredjepartslogistikk. Det blir en av de store utfordringene fremover, sier Michael Arvidsson. Tekst: Markus Wilhelmson Zalando velger PostNord i Norden Zalando, en av Europas største forhandlere av sko og mote på nettet, velger PostNord til sine leveringer i Norden. Firmaet selger kjedebutikk- og designermerker for menn, kvinner og barn, samt aksessoarer, skjønnhetsartikler og sportsklær. PostNord henter varene på firmaets lager i Tyskland og distribuerer dem til Zalandos kunder i Sverige, Norge, Finland og Danmark med den nordiske pakketjenesten MyPack. I Sverige håndteres oppdraget av Posten Logistik m 2 Så stor er PostNords totale lagerkapasitet for tredjepartslogistikk i Norden. Overtar Cubus' og Dressmanns varelevering til butikk Posten Logistik har inngått en avtale om varelevering til butikk med Varner, en norsk familiebedrift som blant annet eier Dressmann, Bik Bok, Carlings, Cubus og Solo. Varene hentes på Varners lagre i Göteborg, Borås og Jönköping, og distribueres til drøyt 600 butikker i Sverige, Finland, Danmark, Latvia, Polen og Tyskland. Dr. Lauri Ojala Rangerer landenes logistikkpotensial Annethvert år presenterer Verdensbanken en stor undersøkelse utført med det effektive måleinstrumentet Logistics Performance Index (LPI), en indeks som beregner ulike lands logistikkforutsetninger. Tempo har intervjuet mannen bak verktøyet den finske professoren Lauri Ojala. Dr. Lauri Ojala er en av Europas fremste professorer innen logistikk- og transportspørsmål, og en ekspert som brukes flittig av Verdensbanken, Den asiatiske utviklingsbanken, Den nordiske investeringsbank og OECD, bare for å nevne noen. Engasjementet i ulike ekspertgrupper i Verdensbanken startet allerede på 90-tallet, og førte da til et intensivt arbeid med regjeringene i de baltiske landene om deres utenrikshandel. Allerede da var det behov for å finne ut hvordan de baltiske landenes logistikkytelse klarte seg i forhold til andre land, sier Lauri Ojala. Dette behovet vekket ideen om et instrument som kunne brukes til å sammenligne ulike land. For å finne ut hvilke logistiske problemer landene hadde ble det samlet inn en mengde data, og med disse kunne man analysere det enkelte lands utenrikshandel og transportmarked. Hvor smidige var tollprosedyrene, var transportkapasiteten tilstrekkelig og fungerte transportmarkedene og infrastrukturen? Det tok sju år å utvikle Logistics Performance Index (LPI) en indeks som måler et lands logistikkforutsetninger ut fra seks ulike aspekter (se faktaboksen nedenfor). I dag arbeider Verdensbanken effektivt med indeksverktøyet. Sammen med regjeringer i utviklingsland føres det samtaler om ulike spørsmål som kan måles med LPI. Og da er det ofte nyttig å kunne vise beslutningstakerne forskjellene mellom deres land og et naboland som har gjennomført logistiske endringer ved hjelp av LPI. Gruppetrykk er ofte effektivt for å få noe til å skje, forklarer Lauri Ojala. LPI rangering av lands logistikk Logistics Performance Index (LPI) presenteres annethvert år som en rangering av lands logistikkforutsetninger. LPI gir en pekepinn på hvor enkel/komplisert et lands logistikk er en analyse som gjøres på grunnlag av seks ulike aspekter: 1 Effektivitet i tollklareringsprosessen. 2 Kvalitet innen handels- og transportrelatert infrastruktur. 3 Hvor enkelt det er å organisere en prismessig konkurransedyktig frakt. LAURI OJALA Professorat: I logistikk ved Handelshögskolan ved Åbo Universitet. Ekspertoppdrag: OECD, EU, APEC, UNIDO. Alder: 51 år. Bor: Åbo-traktene. Fritid: Matlaging, fotografering. Sammen med en gruppe på rundt fire andre personer arbeider Lauri Ojala med undersøkelsene som ligger til grunn for LPI, og når rapporten er ferdig, er det hans rolle å reise rundt i verden og presentere den for regjeringer og internasjonale organisasjoner. På møtene diskuterer man ofte logistikkens fremtid, og de største fremtidsspørsmålene mener Lauri Ojala er på områdene globalisering og miljøtenking. Når spillerommet blir mer globalt og kompleks, øker usikkerheten i logistikkjeden alt fra problemer med råvaretilgangen til kommersielle risikoer. Dette må bedriftene lære seg å håndtere. Det andre viktige spørsmålet er effektene av det økte hensynet til miljøet. Transportsektoren må investere i dyrere og dyrere biler og fly, noe som øker behovet for kapital. Det fører til økte kostnader for de som bruker transportene. Lauri Ojala påpeker derimot at utslippene er blitt renere, en god utvikling han tror vil fortsette. Tekst: Ulla Löfgren 4 Kompetanse og kvalitet innen logistikktjenester. 5 Mulighet til å følge og spore forsendelser. 6 Med hvilken frekvens forsendelsene ankommer kunden innen planlagt eller forventet tid (punktlighet). Indeksen gir tydelige og konkrete data om et lands logistikk som kan brukes i forskning, undervisning, entreprenørskap og som grunnlag for politiske beslutninger. Kilder: Verdensbanken (oversettelse) Prof. Lauri Ojala (oversettelse) FOTO: JYRKI VESA 4 TEMPO TEMPO

4 »Nytt fra Tollpost Globe Nei til ulovlig kabotasje Ulovlig kabotasjekjøring skal ikke forekomme i vår virksomhet. Ingen trøndersk godsterminal i sikte Dør til dør med Tollpost Express Tollpost Globe lanserer dør til dør-tjenesten Tollpost Express. Administrerende direktør i Tollpost Globe, Robin Olsen, er krystallklar når han skal kommentere påstander om at uten landske sjåfører sammen med store logi stikkaktører bryter regelverket for kabotasje. Dersom vi skulle få mistanke om at noen som kjører for oss driver ulovlig, vil vi ha full gjennomgang av alle transportoppdragene til denne leverandøren. Men vi har gode rutiner og streng kontroll med dette, så jeg ser ikke dette som et stort problem, sier Robin Olsen. Internasjonale oppdrag 60 prosent av veibasert import og Transporten med norske lastebiler gikk totalt sett svakt ned i tredje kvartal 2012 sammenlignet med samme kvartal året før. Lastebilene transporterte 60,9 millioner tonn gods på turer innenlands. Dette er 3,9 prosent mindre enn i tredje kvartal På utenlandske turer fraktet de norskregistrerte bilene 1,3 millioner tonn gods, en økning på eksport av varer i Norge skjer med utenlandske transportører. Denne transporten er såkalte inter nasjonale oppdrag hvor varene leveres direkte til mottaker fra utlandet eller hentes fra avsender og fraktes direkte ut av landet. Dette er i tråd med internasjonale avtaler og selvfølgelig helt lovlig. I tillegg til dette kan norske oppdrags givere benytte uten landske transportører til innenlandske transportoppdrag inntil tre ganger i løpet av en syv dagers periode. Det er dette som kalles kabotasje. Men det er bare én prosent av varetransporten her i landet som er kabotasje, så «problemet» er ikke veldig stort, sier Robin Olsen. Mer tomkjøring på norske veier Kjører tog, der tog er mulig 2,7 prosent i forhold til tilsvarende kvartal i Tog der tog er mulig Det er ulike grunner til denne nedgangen. Vi hadde god dekning på alle strekninger hvor vi kan kjøre tog, som den mest miljøvennlige måten å transportere en vare på. I dag går over 80 prosent av vår godsframføring Kun unntaksvis De største spedisjonsbedriftene i Norge er medlem i NHO Logistikk og Transport. Disse er oppdragsgivere for både norske og utenlandske bilselskaper. I hovedsak Kommunikasjonsog markedsdirektør Ole A. Hagen. med tog der det er tilbud om det. Vi håper vi kan bevare denne prosenten, og forhåpentligvis øke den, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen i Tollpost Globe. Vi forventer langsiktighet fra myndighetenes side for å nå målet om økt togtransport. Det må krafttak til for å gjenvinne jernbanens konkurransekraft. Mer tomkjøring innenlands Andelen kjørte kilometer uten last innenlands økte i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i Tomkjøringen for turer utenlands gikk ned. n organiserer spedisjonsbedriftene transporten slik at importvarene kjørt av utenlandske biler losses på egne terminaler. Videretransport derfra går med norske lastebiler, tog eller båt. n Vei og bane forsinket To av tre nye veiprosjekter, og tre av fire jernbaneprosjekter, er forsinket etter fire år. Det viser en ny rapport utarbeidet for NHO. Dette er en forverring i forhold til for to år siden, da om lag halvparten av alle prosjekter var forsinket. Dette er mildt sagt en uheldig utvikling. Det får som konsekvens at viktige prosjekter for næringslivet blir forsinket. Det er nødvendig at regjeringen Kommunikasjonsrådgiver i neste NTP, Bjørn Thorvaldsen. som trolig legges frem over påske, gjør grep som sikrer en raskere og mer effektiv planprosess, sier kommunikasjonsrådgiver Bjørn Thorvaldsen i Tollpost Globe. n Utsettelse av ny godsterminal i Trondheim skaper reaksjoner. Et nytt knutepunkt for vei, bane og sjø i Trøndelag vil ikke bli realisert med det første. Utsettelsen skaper sterke reaksjoner. NHO reagerer kraftig på at trøndersk godsterminal ikke er John Kenneth med i Nasjonal Transportplan for Selven, styreleder neste periode. NHO Logistikk og Det er for tidlig, mener samferdselsminister Marit Arnstad. Transport, Midt- Norge Hun mener at spørsmålene rundt en stor gods terminal i Trøndelag må vurderes sammen med godsstrømmene nasjonalt, bedre enn det som er gjort hittil. Det betyr at vi i regjeringen ikke er klar til å ta noen avgjørelse om godsterminal i Trøndelag i den Ny terminal på Langhus PostNord har gitt sitt samtykke til Tollpost Globes planer om ny terminal på Langhus. I løpet av 2014 vil InNight (Eek-terminalen) flytte fra Berger til Langhus. Ny terminal på Langhus i Ski kommune gjør det mulig å koordinere trafikk, distribusjon, administrasjon nasjo nale transportplanen som skal legges fram om et par måneder, sa Arnstad til NRK i januar, da politikere demonstrerte under Trøndelagskonferansen. Vi synes det er veldig uheldig og veldig beklagelig at godsterminalen i Trondheim blir utsatt, kommenterer John Kenneth Selven, styreleder NHO Logistikk og Transport, Midt-Norge. Politikerne i trøndelagsfylkene klarer ikke å enes om hvor en stor framtidig godsterminal skal plasseres. Ifølge en rapport som ble presentert i 2011 er det Torgård, sør for Trondheim, og Midtsand i Stjørdal som er de beste alternativene. n og terminal. Den nye terminalen er et viktig tiltak for å ivareta vår, og våre kunders vekst. Terminalen på Langhus vil være med å sikre økt kvalitet, sier salgsdirektør Gustaf Rabo. Det totale tomtearealet er på kvm, noe som gir en mulighet for utvidelse i framtiden. Foto: Kristin Svorte Har du behov for å levere forsendelser i ekspressfart? Tollpost Globe sam arbeider med JetPak for å sikre at varene kommer trygt fram samme dag, eller så fort det lar seg gjøre. Express er Tollpost Globes nye dør til dør- levering av varer. Bestilling av oppdrag kan gjøres direkte på telefon. Tjenesten er delt i tre grupper. Det er Tollpost Express Direct, med garanti for raskeste levering, Tollpost Express Economy og Tollpost Bud. n Sending av pakker øker 17% Sending av pakker økte med 17 prosent fra fjerde kvartal 2011 til samme periode i 2012, målt i antall sendinger. 1,8% Stykkgodsvolumet ble redusert med 1,8 prosent i samme periode. 15% Partigodsvolumet ble redusert med 15 prosent målt i antall sendinger. Siden 1. januar 2011:» Pakkesendinger økt med 31 prosent.» Stykkgods økt med 3,6 prosent.» Partigods gått ned med 7,9 prosent. Totalt har alle produkter økt med 18,2 prosent. 6 tempo tempo

5 »God logistikk En befrakters hverdag Stian Rambo og Christian Kjøniksen har jobben med å løse den totale transportkabalen for Tollpost Globe fra Vestfold og Telemark. Hva gjør egentlig en befrakter? Hver dag jobber Christian Kjøniksen og Stian Rambo for å løse en ny transportkabal, som å vri på Rubiks kube. Det gjelder å få alle brikkene på plass før neste dag. Koordinerer transporten Befraktere sørger for å koordinere transportbehovet med kjørelederne. Presisjon Den viktige jobben består i å sikre at partigodset hentes på riktig sted og bringes til rett adresse, til riktig tid, på en mest mulig hensiktsfull måte. Tekst: Eli Tørud Foto: Paal André Schwital Fra et lite kontor i Larvik gjøres den viktige jobben med å sørge for at partigodset hentes på riktig sted og bringes til rett adresse til riktig tid. Det er mange brikker som skal på plass. Vår jobb er å sørge for at alle biler og containere går fulle fra sted til sted. Det gjelder å koordinere slik at vi får dekket alle kundenes behov for transport den dagen, med den kapasiteten vi har tilgjengelig, forklarer Christian Kjøniksen. Det er ikke mye dødtid i løpet av en dag hos Tollpost Globes befraktere. Når vi kommer på jobb skal dagen være lagt, og neste dag må planlegges. Men det hender vi må tette noen hull for dagen vi allerede er i gang med, og finne erstatninger der det dukker opp uforutsette hendelser, forklarer Stian Rambo. Mel til hele landet Norgesmøllene laster tre fulle biler med mel i Skien hver eneste dag, og er blant kundene som daglig har varer for utkjøring til hele landet. Christian og Stian har ansvar for all bil- og containertransport med Tollpost Globe som går fra Vestfold og Telemark. Omkring 80 prosent er containere med tog. Det er mye ansvar som er lagt på to personer, bekrefter avdelingsleder, André Larsen. I gjennomsnitt er det 30 avganger som skal koordineres hver dag. Bilparken og varemengden varierer fra dag til dag. Målet er alltid å få mest mulig med toget. Fra dør til dør I tillegg til å koordinere de transportbehovene som ligger inne som booking, er Christian og Stian aktive på telefonen til faste kunder for å tilby ledig plass. Befrakterne har også fått merke endringene i markedet, med økt netthandel. I 2012 sikret Tollpost Globe seg transportavtale med flere store nettbutikker, som blant annet Komplett. Det betyr tilpasning av et nytt transportbehov, fra dør til dør. I ukene før jul fikk gutta i Larvik en prøvesmak på utkjøring av nettvarer. Det er en hektisk jobb. Men det er alltid veldig moro når vi får kabalen til å gå opp. n «Det er mye ansvar som er lagt på to personer.» André Larsen, leder trafikk Larvik Mest med tog 80 prosent av parti godset i Tollpost Globe sendes som containere på tog. Ser hele trafikkbildet Befrakterne følger med på hele trafikkbildet for å koordinere alle transportavganger fra sin region. 8 tempo tempo

6 EMBALLASJE Ikke bare emballasje En god emballasje kan være salgsfremmende, bidra til anvendbarhet og redusere miljøpåvirkningen drastisk. Men kunnskapen om emballasje er lav, spesielt hos logistikere, mener forsker. Tekst: Hilda Hultén Foto: Getty Images Det kreves ni ganger flere lastebiler for å frakte samme mengde tomatsuppe i runde hermetikkbokser av metall sammenlignet med firkantede kartonger av papir. Kartongene fraktes flate til fabrikken, mens hermetikkbokser ofte fraktes tomme og stablet oppå hverandre. Det er den viktigste årsaken, i tillegg til forskjellig fyllingsgrad og vektforskjellen mellom papir og metall, forklarer Annika Olsson, professor i emballasjelogistikk ved Lunds tekniska högskola (LTH) i Sverige. Det samme gjelder for eksempel flasker PET-flasker fraktes som små prøverør, i motsetning til glassflasker som kommer ferdige til fabrikken. Det er lett å stirre seg blind på fulle forpakninger, men tomme forpakninger må også transporteres. I paketteringssegmentet er det et enormt potensial for at man med små midler og kloke systemer både kan minske CO 2 -utslippet og kostnadene dramatisk. Ifølge en kartlegging fra World Economic Forum er emballasje et av segmentene som med lavest kostnad kan bidra mest til redusert CO 2 -utslipp. Miljøpotensialet for forbedret, mer effektiv emballasje er med andre ord enormt. Emballasjedesign kommer på tredjeplass på områdene der potensialet for redusert CO 2 -utslipp er størst, sier Annika Olsson. Dessverre virker det som at det er få i bransjen som kjenner til potensialet. Når vi spør svenske logistikere om hvor stort potensial emballasjedesign har når det gjelder å spare energi og redusere CO 2 -utslippet, svarer de at potensialet er lite. Annika Olsson tror at det skyldes generelt dårlig kunnskap hos logistikere. Enten er Sverige veldig gode på emballasjelogistikk sammenlignet med resten av verden, eller så er kunnskapen dårlig. Jeg heller mot det siste. Avdelingen for emballasjelogistikk på LTH er en relativt ny forskningsavdeling med stort fokus på anvendt forskning. Nesten alt vi gjør, skjer i samarbeid med industrien på en eller annen måte, sier Annika Olsson, som selv har erfaring fra blant annet Alfa Laval og Tetra Pak. Hennes budskap til industrien er å tenke helhetlig når man jobber med emballasje. 10 TEMPO TEMPO

7 EMBALLASJE Det kreves ni ganger flere lastebiler for å frakte samme mengde tomatsuppe i runde hermetikkbokser av metall sammenlignet med firkantede kartonger av papir. Annika Olsson: "Hvis innholdet bare fyller 30 prosent av primæremballasjen, spiller det ingen rolle om sekundæremballasjens fyllingsgrad er 100 prosent ved transporten, den totale fyllingsgraden er fremdeles bare 30 prosent." Systemtenking er det viktigste, det vil si å ikke se seg blind på de enkelte delene. Hvis man konsentrerer seg om å utvikle lettere emballasjemateriale for miljøets skyld, overser man kanskje at produktspillet øker fordi emballasjen beskytter dårligere, eller at yrkesskadene øker fordi emballasjen blir vanskeligere å håndtere. Bærekraftige emballasjesystemer handler ikke bare om miljø, de økonomiske og sosiale aspektene må også inn. Det hjelper ikke å skape en miljøvennlig emballasje hvis den blir så dyr at bedriften går konkurs. Annika Olsson fokuserer mye på primæremballasje, den emballasjen som når kundene i butikken. Ifølge henne er det her det er mye å vinne. Logistikere og transportører er ofte flinke til å fylle og pakke sekundæremballasjen, som primæremballasjen leveres i, men det er ikke nok. Hun kommer med en rekke eksempler på hvordan produsenter bruker emballasje for å få varen til å se større eller bedre ut noe som fører til dårlig fyllingsgrad. Hvis innholdet bare fyller 30 prosent av primæremballasjen, spiller det ingen rolle om sekundæremballasjens fyllingsgrad er 100 prosent ved transporten, den totale fyllingsgraden er fremdeles bare 30 prosent. Generelt sett finner man den dårligste fyllingsgraden i segmentene leker og elektronikk. Det er nok ingen bevisst strategi, snarere manglende kunnskap om hvor stor effekt man kan oppnå ved å jobbe med fyllingsgraden. Å skape bærekraftige emballasjesystemer handler "Systemtenking er det viktigste, det vil si å ikke se seg blind på de enkelte delene." Annika Olsson, professor i emballasjelogistikk ved Lunds tekniska högskola altså om å se alle deler i kjeden, fra fabrikk til sluttbruk. De ulike aktørene må lære seg å se og forstå sin del. Må for eksempel vinflasker sorteres i esker med 12 hvis det er mer effektivt å transportere esker med 10? Og hva skjer hvis jeg gjør en eske 2 mm høyere, får den fremdeles plass på en pall da? Et område der behovet for smarte emballasjesystemer vokser, er netthandelen. Der stiller nye fenomener som multikanalsalg og behovet for effektive retursystemer økte krav til emballasjesystemene. En stor utfordring i returlogistikken er at kundene har ansvar for emballeringen når varene skal returneres. Det stiller enda høyere krav til tydelighet, merking og utforming av emballasjen som brukes. Innen netthandelen er mye ugjort. Området øker svært raskt, og dermed også behovet for smarte løsninger. Det som karakteriserer bransjen, er at mye av kunnskapsutviklingen skjer operativt ute i praksis, noe som gjør at det utvikles mange smarte løsninger uten at de kommer alle til gode. Avdelingen drev en del forskning innen netthandel på begynnelsen av 2000-tallet. Men da var det for tidlig, det har skjedd utrolig mye veldig raskt. I dag har vi ingen forskning på netthandelen, selv om det trengs. Fremfor alt trenger vi samhandling og helhetssyn. Daniel Hellström er dosent i emballasjelogistikk ved LTH og kollega av Annika Olsson. Han er involvert i prosjektet "Hållbar butik" ("bærekraftig butikk"), et tverrfaglig forskningsprosjekt som finansieres av Formas og Handelns Utvecklingsråd i Sverige. Det går ut på å øke handelens økonomiske, sosiale og økologiske bærekraft gjennom rollen som link mellom forbruk og produksjon. Og forbrukerne har liten kunnskap om hva en bærekraftig emballasje er, mener Daniel Hellström. Forbrukerne har ofte en bestemt oppfatning av hva som kjennetegner en bærekraftig emballasje, men har ofte misforstått hva det innebærer. En vanlig misforståelse er at en bærekraftig emballasje er minimert materialmessig. Men hvis det innebærer at spillet øker, er ikke systemet bærekraftig. Daniel Hellström nevner yoghurt som eksempel. I dag kastes mengder med yoghurt fordi begeret er for stort, eller fordi det ikke er mulig å få ut alt innholdet. En hypotese vi prøver ut, er om spillet minsker hvis man isteden pakker yoghurten i små porsjonsbegre. Hvis hypotesen stemmer, innebærer det mer emballasjemateriale, men et mer bærekraftig emballasjesystem og en bedre løsning ut fra et miljøsynspunkt. Forskergruppen planlegger å gi ut en populærvitenskapelig bok om emballasje til neste år. Emballasje har et stort potensial til å bidra til å redusere spill av mat og miljøpåvirkningen, det gjelder bare å forstå at emballasjen alene ikke alltid er den store stygge ulven. Det har ganske liten betydning at vi bruker så mye materiale til pakking av egg. Hovedsaken er at vi ikke kaster det, sier Daniel Hellström. Returene er en utfordring For å håndtere returer effektivt kreves det at hele leveringskjeden og utformingen av emballasjen endres, sier Klas Hjort, forsker ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. I februar disputerer han i Returns Management, der returlogistikk er en del. Jeg forsker på hvordan man kan stoppe feilaktige vareflyter fra lageret og kontrollere returer tidligere i kjeden. I dag sendes i prinsippet alt returgods tilbake, også defekte varer, og sorteres først på lageret. Mange defekte varer tas tilbake unødvendig. Klas Hjort mener også at man kan gjøre returlogistikken mer kostnadseffektiv ved å skille informasjonen og den fysiske distribusjonen. Firmaer som Nelly, Zalando og Ellos har for eksempel begynt å la kundene melde om returene på nettet. Da kan sorteringen skje tidligere, og de kan be distributøren eller kunden om å kaste defekte varer direkte. Informasjonen kan også brukes i sanntid for å stoppe en feilaktig vareflyt fra lageret, og på den måten unngår man returer. Også innen emballasje er det mye som kan gjøres. I dag er emballasjesystemene basert på enveisdistribusjon. Ny distribusjon krever nye emballasjeløsninger som gjør det enklere å returnere varene. Klas Hjort, forsker ved Chalmers tekniska högskola. "I dag er emballasjesystemene basert på enveisdistribusjon." 12 TEMPO TEMPO

8 EMBALLASJE EMBALLASJEDESIGNERENS FAVORITTER: 3 nyskapende emballasjer Sofi a Erixon er emballasjedesigner og driver bloggen Sofi aerixson.se/blogg om smart, morsom og nyskapende emballasje. Vi ba henne velge tre favorittemballasjer med smart design ut fra et bærekraftsynspunkt. FOTO: MARIA OBED Tobias Otterbring (t.v.) med forskerkollegaene Erik Wästlund og Poja Shams. RE-PACK Kjempegod idé fra et logistikkperspektiv. Emballasjen vendes ut og inn og kan gjenvinnes istedenfor å kastes. En måte å redusere produksjonen og dermed belastningen på miljøet på. Bærekraft i all sin enkelthet. Design: H-57 Creative Station, Italia. NOT A BOX Lampe i form av en eske som leveres med alle delene inni (ledning, lampe, stikkontakt, bruksanvisning osv.) Bunnen og sidene trekkes ut, og lampen installeres. Videreutvikling av sekundær bruk: Emballasjen blir produktet. Design: David Graas, Nederland FORWINE Emballasjen garanterer en sikker transport av vinglass. Med et par enkle brettinger forvandles det hele til et vinstativ for tre flasker. Kan brettes tilbake ved senere behov for å transportere glass. Inspirerende konstruksjon av to finske studenter som forlenger emballasjens livssyklus. Design: Joona Louhi og Antti Ojala, Finland. Emballasje en sak for psykologen Hva som får oss til å velge et produkt, avhenger ikke bare av innholdet. Det vet Tobias Otterbring, forsker i psykologi ved Karlstads universitet (Sverige), som undersøker hvordan kunder tar valg i butikkene. For eksempel farge, form og plassering i hyllene. Det er mye som spiller inn når vi velger produkter. Vi er ikke alltid så rasjonelle som vi tror, sier Tobias Otterbring. Han er doktorgradsstipendiat i psykologi med fokus på sansemarkedsføring og beslutningstaking i butikkmiljøer ved Centrum för tjänsteforskning (CTF) ved Karlstads universitet. Forskningen går ut på å forstå og kartlegge prosessene bak våre beslutninger i butikker. Et område er hvilken påvirkning produktenes plassering har. I en studie ba vi forsøkspersonene om å finne et "luksuriøst" produkt i en butikkhylle. Forsøket ble gjort ved hjelp av såkalt "eye tracking", digitale briller som registrerer hvor og hvor lenge en person fester blikket. Forsøkspersonene lette intuitivt i hyllene høyt oppe, der man forventer å finne luksusvarer. Hvis varer plasseres på uventede steder, er det en fare for at kundene ikke ser dem. "Kjøpevanene styrer mye. Ofte føles det tryggere å velge det vi pleier å kjøpe." Tobias Otterbring, forsker i psykologi ved Karlstads universitet. Kunnskap om opplevelsens betydning kan brukes innen emballasjedesign. Utforming og utseende har stor betydning for produktopplevelsen. En oransjefarget appelsinjuicepakning gjør for eksempel at vi opplever at juicen smaker mer appelsin og har høyere kvalitet. Varme farger som gult og rødt tiltrekker seg oppmerksomheten raskt, men det trenger ikke å være positivt. Hvis vi får lengre tid på oss, har vi en tendens til å foretrekke roligere farger, for eksempel blått. Oppmerksomhet er altså ikke alltid nok. En uvanlig emballasjedesign kan ifølge Tobias Otterbring virke negativt på kjøpelysten. Kjøpevanene styrer mye. Ofte føles det tryggere å velge det vi pleier å kjøpe. Såkalte "copycats", billige kopier som ligner på kjente varemerker, er en vanlig måte å komme inn på markedet på. Hvis det finnes en gjenkjennelsesfaktor, er halve slaget vunnet. Hva får frem budskapet best tekst eller bilder? Vi har sett at tekstbudskap oppdages raskere hvis teksten plasseres lengst oppe i venstre hjørne av emballasjen, bilder gjør mest nytte lengst oppe til høyre. Et "feilplassert" bilde oppdages knapt. Bilde og tekst har også ulike effekter avhengig av kunden. Hvis man har det travelt, ser man først og fremst på bilder, har man mer tid, leser man teksten. Hvor viktig et valg oppleves, påvirker også. Hvis valget er viktig for kunden, leter man ofte etter skriftlig informasjon, hvis det er mindre viktig, ser man på bilder. 14 TEMPO TEMPO

9 reportasjen reportasjen Blåser i fløyta for «Tollposttoget» Tollpost Globe tar miljøansvar og sikrer mer gods over fra vei til bane. Fem dager i uken kjører «Tollpost-toget» fra Alnabru til Stavanger og hjem igjen. Tekst: Roy Pedersen Foto: Kjell Brustad Det er første gang Tollpost Globe «kjøper» et helt tog med dagelige avganger. Men det er en satsing i tråd med vår målsetting om å få stadig mer av godstransporten bort fra vei og over på bane, og vi har foreløpig en avtale om dette toget ut Dersom ruten mellom Alnabru og Stavanger blir en suksess, kan vi gjerne tenke oss å sette opp faste togruter også til de andre store byene, forteller assisterende direktør Solution i Ass. dir. Solution Tollpost Globe, Morten Husøy. Morten Husøy. Første avgang fra Alnabru var 7. januar, og etter litt mer enn to måneders drift er de fleste oppstartsproblemer luket bort. «Tollpost-toget» snart klart for avgang fra Oslo til Stavanger. Samarbeid med AutoLink «Tollpost-toget» er et samarbeid mellom Tollpost Globe og AutoLink, og det er CargoLink som opererer toget og stiller med togførere og annet personell. 16 tempo tempo

10 reportasjen reportasjen Positivt, sier Hareide Foto: Kjell Brustad «Tollpost-toget» underveis på Sørlandsbanen. Ringnes er med på å fylle opp plassene. Initiativ som kan bidra til å flytte mer gods over fra vei til bane er positivt, og det er bra i seg selv at vi har konkurranse om godstransport på tog i Norge. «Jeg applauderer all økning av kapasitet på bane!» I denne formen er det første gang i Norge vi selger et helt tog til en aktør som Tollpost Globe. Det har vært litt smårusk i starten, men den første perioden har egentlig Hege Nymoen distribusjonsdirektør i Ringnes gått langt bedre enn forventet. Sammen med Tollpost Globe utnytter vi nærmere 100 prosent av de 28 vognene på toget. Det er veldig bra, mener Kjell Owrehagen i AutoLink Group. Bilene som AutoLink har med toget fraktes fra Drammen til Alnabru med eget tog, slik at Tollpost Globes Stavanger-tog ikke må stoppe i Drammen, men kan dra rett til oljehovedstaden. Vi må selge Jeg synes vi får bedre kontroll på framføringen når vi disponerer hele toget. Men det setter selvfølgelig et press på vårt salgsapparat for å fylle opp plassene. Toget går alle driftsdager, altså rundt 250 dager i året, og det er krevende å fylle det opp, men den utfordringen tar vi på strak arm. Etter forholdene har vi hatt bra regularitet i vinter, det er riktignok litt kort tid for måling, men vi synes det har gått bra, sier Morten Husøy. Og det er Ringnes, som er den største kunden på «Tollpost-toget», helt enig i. Lasting på Alnabru og det blir levert godt drikke i Rogaland i morgen også! Vi kunne jo gjerne tenkt oss å kalle det Ringnestoget, sier hun med et smil. Vi er godt fornøyd med at vi slipper «å slåss» om plass på tog, og gods over fra vei til bane passer utmerket med vår miljøprofil og våre ønsker. Punktlighet er naturligvis viktig, og selv om vi har hatt noen utfordringer i starten, går det seg til. Vi i Ringnes er glade for å være med på dette, jeg applauderer all økning av kapasitet på bane, sier Hege Nymoen og legger til at hun gjerne ønsker seg ett lokomotiv til på toget. Vi har tunge varer, og når høysesongen kommer har vi jo behov for ytterligere kapasitet, sier hun. n Det sier Knut Arild Hareide, leder av Transportog kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Må sikre stabiliteten På spørsmål om hva som gjøres fra sentralt hold for å tilrettelegge for å få mer gods over fra vei til bane, mener han at jernbanens muligheter må utnyttes bedre. Jernbane er konkurransedyktig på transport av store volumer over lange avstander. Det viktigste tiltaket for å legge til rette for mer godstransport på jernbanen er å sikre god driftsstabilitet. Lav punktlighet og dårlig regularitet gjør at jernbane som godstransportør blir mindre pålitelig, og dessverre har vi sett eksempler på at næringslivet velger veitransport framfor jernbane nettopp fordi man ikke stoler på jernbanen. Infrastrukturen er det kritiske punktet. Vi må prioritere vedlikehold og fornyelse slik at driftsstabiliteten blir bedre. Vareeierne må kunne stole på at godset kommer fram til avtalt tid. Vi må og se på mulighetene for mer effektiv terminaldrift slik at kostnadene knyttet til omlasting kan reduseres. Kapasiteten bør økes både på terminalene og på strekningene, sier Knut Arild Hareide. bane, avlastes veinettet, slitasjen på veiene blir redusert og trafikksikkerheten på veiene bedres. Mer gods på bane gir gode miljøeffekter, sier lederen av Transport- og kommunikasjonskomiteen. n «Mer gods på bane gir gode miljøeffekter.» Knut Arild Hareide Fornøyde med toget i Stavanger Litt «Ringnes-toget» også Hege Nymoen som er distribusjonsdirektør i Ringnes synes det er helt strålende at noen utfordrer kapasiteten på tog her i landet. Kjell Owrehagen i AutoLink Group er godt fornøyd med «Tollpost-toget» så langt. Positivt med konkurranse Han er fornøyd med at det er åpnet for konkurranse på skinnegående godstransport i Norge, og har inntrykk av at markedsmekanismene fungerer godt. Utfordringen, og det som må ha vår oppmerksomhet framover, må være å investere i bedre infrastruktur. Jernbanen har sin store styrke særlig på transport av store volumer over lange avstander. Når vi flytter mer over på Vi har ikke promotert dette tilbudet i særlig grad mot kundene våre her i Stavanger-området, men de som har benyttet det er veldig fornøyde. Vi ønsker oss mer optimale rutetider, men det jobber vi med. Retningsbalansen er selv - følgelig også en utfordring, men det er vi vant til i denne bransjen. For oss i Tollpost Globe i Stavanger er dette en fin ting, og vi håper selvfølgelig at «Tollpost Globe-toget» kommer til å fortsette etter 2013 også, sier Tollpost Globes avdelingsleder i Stavanger, Anders Jørpeland. 18 tempo tempo

11 Matlogistikk Tekst: Egil Akselvoll Tøff kamp om mattransport Hvis Konkurransetilsynet godkjenner samarbeidsavtalen mellom ICA Norge og NorgesGruppen (NG), vil det gi tøffere kår for selskapene som forsyner Norge med mat. Det mener Erling Sæther, direktør for næringspolitikk i NHO Logistikk og Transport. Avtalen innebærer blant annet at om lag 60 prosent av ICAs distribusjon av varer vil overtas av NGs heleide logistikkselskap, Asko. Dette er et segment hvor marginene i utgangspunktet er små. Når Asko nå overtar en så stor del av ICAs distribusjon, vil det bety tøffere krav til de andre logistikkselskapene som kjemper om andeler i dette markedet, mener Sæther. Verdifull avtale ICA Norges markedsandel er halvert de siste ti årene. I et forsøk på å snu utviklingen har kjeden inngått en omfattende avtale med NG om distribusjon og innkjøp. Som følge av samarbeidet vil Asko få potensielt 400 nye kunder, og det er anslått at avtalen er verdt rundt seks milliarder kroner i året. Asko er dyktige distributører og ønsker å kontrollere hele verdikjeden selv. Avtalen med ICA fører til at de får fullere biler og at de dermed kan drive mer effektivt, fastslår Sæther. Ber om stans Samarbeidsavtalen er midlertidig stoppet av Konkurransetilsynet, som frykter at konkurransen i markedet utsettes for «varig og uopprettelig skade». Den midlertidige stoppen gjelder fram til slutten av september, og innebærer at samarbeidet mellom ICA og NG må opphøre mens Konkurransetilsynet gjør sin endelige konklusjon i saken. NG/ICA bestrider den midlertidige stansen, og har benyttet seg av muligheten til å gi en formelt innspill til Konkurransetilsynet. Vi gir et omfattende svar knyttet til komplekse spørsmål og eventuelle konsekvenser av avtalen. Målsettingen fra vår side er å dempe Konkurransetilsynets skepsis til Erling Sæther spår tøffere avtalen, som vi mener tider for matvaretranligger innenfor konkurranseloven, utdyper direktør (Arkivfoto: Kjell Brustad) sportørene. Per Roskifte i NG. Det er ventet at tilsynet vil gjøre et endelig vedtak vedrørende midlertidig stans i løpet av mars. Skeptiske konkurrenter Rema 1000 og Coop Norge er også skeptiske til samarbeidsavtalen mellom ICA Norge og Norges- Gruppen. De spår høyere priser og dårligere utvalg i butikkhyllene. NorgesGruppen, med 50 prosent markedsandel, vil få en dominans i markedet som er svært uheldig, sier administrerende direktør i Rema 1000 Norge, Tom Kristiansen. Han mener også transport- og logistikkbransjen vil rammes av avtalen. Asko er allerede stor, og vil med dette bli enda større. Resultatet er én dominerende aktør og tøffere vilkår for konkurrentene. n Matlogistikk Ny avtale Avtalen mellom ICA Norge og NorgesGruppen innebærer i korte trekk: ICA overlater brorparten av innkjøp og distribusjon til konkurrenten Norges- Gruppen. ICA legger ned lagrene og distribusjonen i Narvik, Bryne, Bergen, Trondheim og Arendal. ICA regner med å kutte 350 årsverk som en følge av avtalen. ICA beholder distribusjonen i Oslo, Akershus og Østfold, samt deler av Buskerud, Vestfold, Hedmark og Oppland, samt lageret i Oslo. ICA fortsetter med innkjøp av egne merkevarer, ferske brød og bakervarer, fersk fisk, sjømat og frukt. Avtalen gjelder i minst fem år og er gjensidig oppsigelig. Konkurransetilsynet frykter samarbeidet vil gi uopprettelig skade i leverandørmarkedet. Tilsynet ønsker derfor at avtalen midlertidig stanses, mens de gjør sin endelige konklusjon i saken. Kampen om butikkhyllene er tøff. Også for logistikkselskapene. Per Roskifte i NorgesGruppen avfeier alle innvendinger. Samarbeidet med ICA vil øke konkurransen i butikkhyllene, mener han. Forståelig at Rema er skuffet Samarbeidsavtalen vil gi lavere transportkostnader for redusere transportkostnader, ta del i landets største ICA Norge. Det vil i sin tur redde norske forbrukere fra vareutvalg hos NG og få bedre innkjøpsbetingelser. dyrere mat, hevder NorgesGruppen (NG). At Rema er skuffet etter å ha tapt avtalen med ICA er Rema-sjef Ole Robert Reitan er en av de skarpeste forståelig, sier Roskifte. kritikerne til avtalen mellom NG og ICA. Han frykter At Asko nå overtar store deler av matvarelogistikken forbrukerne vil oppleve mindre konkurranse og høyere til ICA, vil ikke ødelegge konkurransesituasjonen i priser. logistikkleddet, mener han. Per Roskifte, konserndirektør for kommunikasjon Distribusjon er kjernevirksomheten i Asko. Samarbeid med andre aktører små som store er en del og samfunnskontakt i NG, deler overhodet ikke Remas bekymring. Tvert imot: Ved å holde liv i ICA, opprettholdes også konkurransen. å innfri. Forholdet til disse partnere vil bli upåvirket av den optimale løsning som Asko alltid vil jobbe for Konkurransen vil klart styrkes mot forbruker. ICA av at Asko overtar distribusjonen til rundt 60 prosent Norge vil kunne opprettholde sin virksomhet ved å av ICAs butikker. n 20 tempo tempo

12 Matlogistikk»Duellen Utfordrer dagligvarelogistikken Sikrer regjeringen stor nok pott til veiutbygging? Robin Olsen i Tollpost Globe utfordrer matvarelogistikken. Matvarelogistikk i norge Vi er naturligvis for konkurranse, og synes det er uheldig hvis en monopolisert dagligvarebransje svekker konkurransen. Det kan i verste fall føre til at konkurransen i logistikkmarkedet for dagligvarer ikke blir så effektiv som den burde være, sier kommunikasjons- og markedsdirektør i Tollpost Globe, Ole A. Hagen. Vi vil uansett gjøre vårt ytterste for å utfordre de etablerte strukturene. Vi samarbeider tett med kundene våre for å sørge for at logistikken i dagligmarkedet blir så effektiv som mulig, sier han. Tollpost Globe har klare ambisjoner om å vokse i dagligvaresegmentet. Nylig kjøpte selskapet Byrknes Auto, som er en av Norges største termotransportører med en omsetning på nesten 300 millioner kroner (2011). Sterkere nettverk Gjennom oppkjøpet av Harlem Transport og nå overdragelsen av virksomheten i Byrknes Auto, tar vi en sterk stilling i Norge innen fisk og dagligvare. Vi arbeider for å styrke vår posisjon innen termotransport, da dette gir oss bedre retningsbalanse og bidrar til å skape muligheter for organisk vekst. Våre kunder vil få tilgang til et sterkere nettverk, sier administrerende direktør i Tollpost Globe, Robin Olsen. Utfordrer Robin Olsen ser et potensial i å utnytte selskapets kompetanse, etablerte infrastruktur og markeds posisjon til å utfordre de mer etablerte aktørene. Han ser for seg et kretsløp med dagligvare og fisk til og fra Europa og ut i de norske distriktene, med Oslo som nav. Vi mener vi kan utfordre de mer etablerte selskapene med en løsning som er både mer effektiv og mer miljøvennlig. Tollpost Globe har alltid vært utfordreren som våger å tenke nytt, og det vil vi gjøre også i dette markedssegmentet, sier han. n Tollpost Globe, Bring, Schenker og Asko (eid av NorgesGruppen) er de fire store innen matvarelogistikk i Norge. I tillegg kommer et 20-talls større regionale selskaper som har spesialisert seg på matvare transport, samt logistikktjenester utført av grossister og dagligvarekjedene selv. Det finnes rundt 4000 dagligvarebutikker i Norge, som totalt omsetter for 138,5 mrd. kr (2011). NorgesGruppen, Reitan Gruppen, Coop og ICA deler 99 prosent av dette markedet. Byggeaktiviteten på norske veier har aldri vært høyere enn under denne regjeringen, påpeker samferdselsminister Marit Arnstad (Sp). Hun skal bruke 17,8 milliarder kroner til veiformål i Det er 1,6 milliarder mer enn i Det er riktig at det er avsatt vesentlig mer til veiutbygging, men jeg blir provosert over at dere forsøker å ta æren for satsingen, kontrer partileder i Høyre, Erna Solberg. «Dagens bevilgninger til infrastruktur har økt med 64 prosent siden de rødgrønne overtok regjeringsposisjonen.» Ja! Statlige bevilgninger har økt dobbelt så mye som bompenger. I 2013 skal ni av 15 større prosjekter finansieres helt uten bom penger. Men bompenger er blitt en vesentlig del av veifinansieringen og en nødvendighet i samfunnet. Høyre har også vært veldig enig i denne politikken. Bompenger er dessuten presset fram av lokale interesser for å få bygd en vei fortest mulig. Jeg forstår at det er mange som har store forventninger. Men at noen synes over 60 nye prosjekter under bygging er lite, eller at noen synes dagens baneutbygging er smått, det forstår jeg ikke. Vi ønsker oss alle mer. Også regjeringspartiene ønsker seg mer. «Andelen til infrastruktur av det totale budsjettet er ikke vesentlig bedre enn det var i 2005.» Nei! Vi bruker ikke så mye mer penger på nyinvestering i vei, men det er først og fremst en mangedobling av pro sjekter med bompengefinansiering. Jeg blir også nokså provosert av å høre stortingsrepresentanter og statsråder skryte av alle veiprosjektene som de selv ikke har bidratt med mer penger til, men som lokale politikere har kjempet for. Noen har til og med tapt vervene sine for å stå i bresjen for bompengepolitikk. Dere bør vise en liten grad av ydmyket for de politikerne som har ført disse prosjektene fram, og de ord førerne som har tatt trykket i lokalpolitikken. 40% NorgesGruppen KIWI, Meny, Ultra, Spar og Joker 15% ICA Rimi, ICA Nær, ICA Supermarked, ICA Maxi 21% Reitan Gruppen Rema % Coop Prix, Mega, Obs, Extra, Marked MARIT ARNSTAD Hvem: Samferdselsminister (Sp) Hva: Dagens bevilgninger til infrastruktur er bedre med rødgrønn regjering ERNA SOLBERG Hvem: Partileder i Høyre Hva: Veibyggingen prioriteres ikke godt nok 22 tempo tempo

13 »Teknologi Tekst: Hilda Hultén Illustrasjon: Mattias Käll Slik fungerer det Videoanalyse Spørsmål til fire Om videoanalyser Det er en rekke måter å effektivisere lagervirksomhet og utvikle standardiserte arbeidsprosesser på. Videoanalyser er en teknologi på vei frem som har stort forbedringspotensial hvis den brukes riktig. Hvordan ser deres lager ut? Roar Johnsen Logistikkdirektør, Onninen Group, Norge Onninen er en el- og VVS-grossist. Vi flyttet vårt sentrallager for Norge til Skedsmokorset nord for Oslo i Det er cirka m 2 stort og håndterer ordrerader hver dag. Lageret har rundt 70 ansatte og en robotautomasjonsløsning, Autostore, som er ny siden flyttingen. Jorma Okkonen Logistikksjef, Berner Ltd, Finland Berner tilbyr produkter og tjenester til bedrifter, offentlig sektor og private forbrukere. I 2009 samlet vi i prinsipp all innenlandsk lagervirksomhet på et nytt logistikksenter utenfor Helsingfors. Lageret er på m2 og sysselsetter cirka 50 personer. Vi håndterer cirka ordrelinjer i måneden. Linus Larsson Logistikksjef, Bergendahls food, Sverige Vårt lager i Hässleholm er på cirka m 2, har rundt 240 ansatte og håndterer blant annet kolli per dag til matvarebutikker hovedsakelig i Sør-Sverige. En Pick n Go-løsning med talestyrt plukking kombinert med førerløse trucker, AGV-er, er i ferd med å bli implementert på koloniallageret. Petri Ventelä Logistikksjef, Netonet, Sverige Vi har to lagre. Det ene er på 8300 m 2 og brukes til småvarehåndtering. Det andre er et bulklager på 5000 m2 der vi oppbevarer større produkter, for eksempel TV-er og støvsugere. Vi har nylig innført et nytt WMS, og alle plukklister er tilgjengelig via håndholdte datamaskiner eller truck-pc-er. 1 FORSTUDIE En arbeids- og metodestudiekonsulent setter seg inn i lagerets virksomhet og prosesser gjennom studiebesøk og intervjuer med arbeidslederne og de lageransatte. 2 FILMING Arbeidet dokumenteres med videofilming av arbeidsoppgavene og eventuelt av lydopptak der den som filmes, forklarer hva han/hun gjør mens arbeidet pågår. Tidsstudier og metodeanalyser brukes allerede for å forbedre arbeidsprosesser. Men å bruke videofilming er et annerledes grep. En viktig effekt er at videokameraet ikke kan manipuleres, det går ikke glipp av noe og kan ikke lyve. Når fakta er tilgjengelig, forsvinner behovet for omfattende og tidkrevende diskusjoner, 3 ANALYSE Materialet blir studert og analysert av metodestudiekonsulenten med analyse- og tidsbestemmelsesverktøy som MTM, SAM og Ergo-SAM. Arbeidsoppgavene beregnes ved hjelp av verktøyenes standardtider. Kameraet lyver ikke sier Jan Henricsson, administrerende direktør i konsulentfirmaet Logimatic, som tilbyr video-sam-analyser. Analysene går ut på å studere arbeidsoppgavene og stimulere til optimale arbeidsprosesser for å redusere sløsing. Oppgavene beregnes med SAM, en videreutvikling av den internasjonale standarden MTM, for å vurdere tidsforbruket basert på hvor 4 PRESENTASJON Materialet presenteres for arbeidslederne og de ansatte på lageret. Forbedringer foreslås, og problemer og risikoer fremheves. lang tid hver bevegelse tar. Videoteknologien kan også kombineres med lydopptak, der den som studeres, beskriver oppgavene han/hun utfører. Ifølge Jan Henricsson kan video-sam gi store effektivitetsgevinster. Vi lander ofte på rundt 30 prosent bedre produktivitet. Mange tror at de har tenkt på alt, men man blir lett "hjemmeblind". En gang reduserte vi gåstrekningen med 34 mil i året ved kun å flytte ett produkt, sier Jan Henricsson. 6 VURDERING Analysen viser oppgaver som tilkommer/forsvinner ved metodebytte og de tidseffektene som da oppstår. Teknologien kan brukes til valg og vurdering av verktøy, teknologier og metoder som håndterminaler, "pick-by-voice", plukklister og plukketiketter. 5 ENDRINGSARBEID Metodene på lageret endres, for eksempel ved flytting av varer, endring av arbeidsmetoder/-rutiner eller innføring av hjelpemidler og verktøy. Det kan dreie seg om dårlige rutiner, unødvendige arbeidsoppgaver og at varer som selges sammen, er plassert langt fra hverandre på lageret. En gang reduserte vi gåstrekningen med 34 mil i året ved kun å flytte ett produkt. En annen gang ble tidsforbruket redusert med 33 prosent når emballasjen, som ble slengt i én haug, ble sortert. Hvordan jobber dere med forbedringer på lageret? Kan videoanalyser brukes hos dere? Få med personalet! Det er alfa og omega å få fagforeningene og personalet med seg. Hvis ikke får man ingen utveksling, uansett hva man gjør, sier Sune Montonen, som brukte videoanalyse i sin tid på Coops lager i Bro. Det er ingen selvfølgelighet å få lov til å videofilme. Spørsmålet er etisk vanskelig og vekker ofte Vi har systemer der lagerpersonalet involveres i forbedringsgrupper inndelt etter arbeidsområde. De jobber i fellesskap mot gitte måltall og rapporterer til KPI-er (Key Performance Indicators). Investeringen i Autostore har forbedret effektiviteten med cirka 40 prosent. Det tror jeg, hvis man bare forklarer hva det går ut på. Vi har et godt samarbeid med fagforeningene, som pleier å være med på notene ved effektiviseringer og forbedringsarbeid. Uten å kjenne til videoteknologien, kan jeg tenke meg at den vil kunne forbedre arbeidsprosessene. personalets mistro og motstand fra fagforeningene. Men hvis alle er med på notene, kan teknologien fungere, mener Sune Montonen, tidligere plassjef på Coops gigantlager i Bro. Han var ansvarlig for innføringen av det omtalte Pick'n Go-systemet. Vi brukte videofilming Vi har utviklet flere interne logistikkprosesser, primært plukkesystemer og varemottak. På det nye lageret bruker vi for eksempel lyd- og lysplukkesystemer som har gjort det mulig å oppnå papirløse arbeidsprosesser i sanntid. Takket være plukkingen kan vi samle opptil 60 forskjellige kundeordre samtidig. - Vi har til en viss grad brukt videoteknologi i våre arbeidsprosjekter, og vår erfaring er at videoanalyser er relativt gode. Vi videreutvikler våre arbeidsprosesser kontinuerlig, og vi har også mulighet til å bruke videoteknologi i fremtiden. I år har vi satset på lean med fokus på å lære opp sjefene for førstelinjen, et 30-talls gruppe-/skiftledere, som nå skal lede lean-arbeidet sammen med vår lean-koordinator. Målet med Pick'n Go-systemet er å få ergonomiske fordeler og mer verdiskapende tid i plukkingen. Jobbe smartere, ikke raskere. Hvis andre aktører er fornøyde med teknologien, vil den sikkert kunne fungere hos oss også. Men vi vil gjerne verifisere den i pilotstudier før vi bruker den i stor skala. Filming kan nok få tilslutning fra fagforeningene, så lenge det ikke dreier seg om å peke på mangler på individnivå. Vi er i en steintøff bransje der marginene er små, og vi arbeider derfor daglig med å redusere kostnadene våre. Akkurat nå arbeider vi med å få så mye som mulig ut av WMS-et vi nylig har innført. Det er ikke noe vi har diskutert, men videoanalyse kan være en måte å se på prosessen i fred og ro på og trekke konklusjoner. Det er lett å bli litt inngrodd i arbeidsmåten man allerede har. Da kan videoanalyse være et nyttig verktøy. for å se om teknologien virkelig levde opp til produktivitetsforbedringene som leverandørene lovet, forklarer han. Vi sammenlignet deres tall og våre egne beregninger med videoanalysen av hvor lang tid oppgavene burde ta. Ifølge Sune Montonen, som nå driver konsulentfirmaet Sunmon Logistics AB, er det viktig at videomaterialet brukes på riktig måte. Det er en myte at lagerpersonell ikke vil bli filmet. På store lagre kan det oppleves som positivt å få oppmerksomhet. Men man må bruke filmene klokt og ha personalet med seg i endringsarbeidet, ellers er det meningsløst TEMPO tempo tempo TEMPO

14 »Nordic update DET NORDISKE MARKEDET I TALL Over 4600 Så mange utleveringssteder for pakker har PostNord i dag i Norden. Stort tidssvinn på lageret En amerikansk studie blant 250 ledere innen Supply Chain, lager og distribusjon viser at hver lagerarbeider i løpet av et 8-timersskift kaster bort 15 minutter på grunn av ineffektive prosesser. For et lager med 50 ansatte innebærer det nesten 3000 bortkastede timer i året. KILDE: INTERMEC.COM Danmark er verdens fjerde største sjøfartsnasjon Danmark er nå verdens fjerde største sjøfartsnasjon. Dette forutsetter at man regner med alle fartøy som kontrolleres av danske interesser. Danske rederier frakter cirka ti prosent av verdenshandelen, og bare Japan, Hellas og Kina er større sjøfartsnasjoner. KILDE: UNDERSØKELSE Forholdet mellom bedrift og logistikkleverandør Hvor gode er nordiske bedrifter på å bedre informasjonsfl yten, bygge relasjoner og samarbeide med sine logistikkleverandører for å utvikle effektive logistikkløsninger? 62 % 56 % 52 % NO 45 % SV 43 % 18 % Andel virksomheter som mener de vil tjene på en endring av egne logistikkløsninger i samarbeid med leverandøren. DK FI Informasjonsutveksling mellom bedrift og logistikkleverandør I gjennomsnitt bruker 59 prosent av bedriftene logistikkleverandører som en ressurs for å finne områder som kan effektiviseres på forretningsområdet logistikk i sin egen virksomhet. Det tyder på at bedrifter i Danmark og Norge drar mest nytte av samarbeidet med logistikkbedrifter, der 63 prosent bruker ekspertisen som logistikkbedriften har, mens kun 53 prosent bruker denne muligheten i Finland. Andel som bruker logistikkleverandøren som en ressurs for å finne områder som kan effektiviseres i egen virksomhet. 63 % 63 % 56 % 53 % 53 % 54 % Har valgt en hovedleverandør 49 % 90 % 81 % 70 % Virksomheter som har valgt en hovedleverandør av logistikk. Høyeste prioritet 53 % 74 prosent av de nordiske virksomhetene har valgt en hovedleverandør av logistikk. Det er imidlertid stor forskjell mellom landene. I Danmark har for eksempel 90 prosent valgt en hovedleverandør, men tallet i Finland kun er på 53 prosent. Andreprioritet Tredjeprioritet 59 % Laveste prioritet Norden Leveringssikkerhet 51 % Pris 33 % Kompetanse 30 % Miljø 35 % Sverige Leveringssikkerhet 32 % IT-løsning 25 % Miljø 28 % Riksdekkende 29 % Norge Leveringssikkerhet 62 % Pris 47 % Kompetanse 36 % Miljø 44 % Finland Leveringssikkerhet 66 % Pris 38 % Kompetanse 35 % Miljø/riksdekkende % Danmark Leveringssikkerhet 43 % Pris 35 % IT-løsning/kompetanse 28 % Miljø 40 % 59 % En gjennomsnittlig indeks på 59 av 100 viser at graden av samarbeid mellom kjøper og leverandør vil ha nytte av ytterligere utvikling. Halvparten av alle nordiske bedrifter vurderer leveringssikkerhet som det viktigste kriteriet for en leverandør av logistikktjenester. Prisen anses som prioritet nummer to. Kompetansen havner på tredjeplass, mens miljøet er det som vanligvis prioriteres minst. 37 % NO NO SV SV DK DK Andel som ikke tror på en endring i pris ved endring av transportvolum. Incitament for samarbeid FI FI En liten indikasjon viser at et nært samarbeid med logistikkleverandøren og de som bruker logistikkbedriftens kompetanse, fører til lavere transportkostnader (kostnadsandel av omsetningen). Det varierer fra 1 til 3,5 prosent lavere kostnader. En rekke faktorer spiller inn, men tendensen viser at et nært samarbeid og bruken av logistikkbedriftenes kompetanse fører til lavere transportkostnader. FI DK NO SV 8 % 17 % DK NO Informasjonsutveksling mellom logistikkjøper og transportør ved plutselige endringer i transportvolum som følge av variasjon i etterspørselen eller uforutsette sesongsvingninger. 28 % 33 % SV 35 % FI Umiddelbart/sanntid Innen 24 timer 48 % 42 % 47 % TEMPO tempo tempo TEMPO

15 TOLLPOST GLOBE AS Alfaset 3. Industrivei Oslo B NordeNs viktigste pakke sender du med tollpost globe For oss er alle pakker like viktige, helt uavhengig av om de skal til Sverige, Danmark, Finland eller Norge. Vi kan jo ikke vite hva de inneholder. Uansett hva du skal sende, små pakker eller paller, kan vi hjelpe deg. Vårt omfattende nettverk gjør at det er like enkelt å sende til hele Norden som i Norge. Vi har nordiske utleveringssteder, flere enn noen andre, og vi er alene om å levere til alle bedrifter i Norden hver eneste dag. Derfor sender du med oss når du vil ha fornøyde kunder privatpersoner såvel som bedrifter. Les mer om våre tjenester på tollpost.no