NyNæring. Fra bord til jord. sortering i grønt og blått med matavfall på dagsorden matekspressen på lag med miljøet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NyNæring. Fra bord til jord. sortering i grønt og blått med matavfall på dagsorden matekspressen på lag med miljøet"

Transkript

1 NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL sortering i grønt og blått med matavfall på dagsorden matekspressen på lag med miljøet Fra bord til jord

2 Leder lars mork gundersen Ny næring Kjære leser! Som en del av 200-årsjubileet vårt i fjor fikk Det Kongelige Selskap for Norges Vel ny designprofil. Vi fortsetter fornyingsprosessen også i år, og nå er turen kommet til bladet vårt. Gjennom interessante saker og fokus på lesevennelighet, ønsker vi å nå ut til en større målgruppe enn tidligere. Som en del av dette valgte vi også å gi bladet nytt navn NY NÆRING. Navnet karakteriserer selvfølgelig hva vi som næringsutviklings organisasjon arbeider med og hva leseren derfor kan forvente av fagstoff. Samtidig har navnet en dobbelbetydning ettersom vi skal gjøre vårt beste for å gi leseren «ny næring» i form av inspirasjon og kunnskap. Denne førsteutgavens hovedtema er: Matavfall fra bord til jord. En nærmest galopperende økning i avfallsmengden er en av vår tids store utfordringer. Tall fra «En nærmest galopperende økning i avfallsmengden er en av vår tids store utfordringer» Statistisk Sentralbyrå viser at matavfall er den avfallstypen som har raskest økning her til lands. Vi kastet i 2008 om lag 1,8 millioner tonn våtorganisk avfall, og av dette utgjorde matavfall fra næringsliv og husholdninger 55 prosent, eller om lag 1 million tonn. Av dette er, i følge Østlandsforskning, tonn nyttbar mat. Dette er størrelser som må reduseres. Samtidig er det godt å se hvordan avfallet og håndteringen av dette i løpet av noen ganske få år har gått gjennom en fascinerende transformasjon. Sjelden har vel noe gått så raskt fra å bli karakterisert som et problem til å bli karakterisert som en ressurs. Det er også et udiskutabelt faktum at utnyttelsen av avfallsressursene krever vesentlig kunnskapsutvikling og praktisk erfarings utvikling. For Norges Vel som næringsut viklingsorganisasjon er det naturlig å enga sjere seg innenfor dette området, og betydningen av løsningene vil komme enkeltpersoner så vel som hele lokalsamfunn til gode. Fra bord til jord Innen utgangen av 2011 skal alle innbyggere i Oslo k ildesortere matavfallet sitt. Matavfallet skal omgjøres til biogass og biogjødsel ved et nytt biogassanlegg som skal stå klart i Om anlegget skal bygges i Nes eller Sørum kommune er ikke helt avklart ennå, men uavhengig av plassering understreker markeds- og informasjonskonsulent Rikke Dahl Monsen ved Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune at anlegget ikke vil skape luktproblemer. Det skal være et pent industrianlegg og det vil bli særlig fokus på lukthåndtering slik at det ikke skal være sjenerende for naboer, sier hun. Lars Mork Gundersen Administrerende direktør innhold Norges Vel Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809, og er Norges eldste lands omfattende organ isasjon. Vi har hovedkontor på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer i Bergen og Levanger. Norges Vel har også kontorer i Kosovo, Makedonia og i Tanzania. H.M. Dronning Sonja er organisa sjonens høye beskytter. 2 oppskriften Prosessen er som følger: Matavfall kjøres inn i reaktorer i anlegget sammen med vann. I reaktorene er det anaerobe forhold (ingen oksygen) slik at riktig bakteriekultur dyrkes frem. Ut fra dette klimaet produseres det metangass biogass. Dette tas ut av reaktorene og renses, og man sitter igjen med biogass med drivstoffkvalitet. Restene som er igjen i reaktorene etter denne våre fagområder Mat, kultur og opplevelse Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: e-post: Ansvarlig redaktør: Lars Mork Gundersen Redaktør: Silvia Maria Suh I redaksjonen: Anne Tollerud og Stein Bjørnbekk Forsidebilde: Renovasjonsetaten Design og layout: Cox Oslo Trykk: Kampen Grafisk Opplag: fra bord til jord er biorest trygt? sortering i grønt og blått med matavfall på dagsorden på lag med miljøet medlemssider

3 tema fra jord til bord Et nytt biogassanlegg som mottar matavfall fra Oslos innbyggere skal stå klart i Det skal være et pent industrianlegg og det vil bli særlig fokus på lukthåndtering slik at det ikke skal være sjenerende for naboer, sier Rikke Dahl Monsen, markeds- og informasjonskonsulent ved Energigjenvinningsetaten. prosessen er flytende biogjødsel som er veldig næringsrikt. Det er stor interesse fra bønder, særlig på Østlandsområdet der det er lite husdyrgjødselproduksjon. De trenger organisk materiale i form av biogjødsel. Vi ønsker å tilby bøndene et best mulig produkt som inneholder mest mulig næringsstoffer. Målet er å få produktet godkjent til bruk i økologisk landbruk, sier Dahl Monsen. opptil tonn i året Anlegget skal etter planen fylles opp med tonn matavfall i året hvorav tonn er fra kildesortert husholdningsavfall og resten fra næring, som for eksempel næringsmiddelindustrien og storkjøkken på sykehus og restauranter. Vi har opsjon på å bygge et anlegg som kan ta tonn, men da er vi avhengig av å få med noen av Akershuskommunene. Vi er i samtaler med flere kommuner nå, forklarer Dahl Monsen. Det er god kompetanse i Norge, men Oslo kommune har lært mye av Sverige, både i forhold til bygging og drift av anlegg. Det er et tett samarbeid mellom de nordiske landene om biogass. Svenskene er et forbilde da de allerede har for lite biogass i forhold til etterspørsel i markedet, og de har også fått til biogjødsel som kan brukes i økologisk landbruk, sier Dahl Monsen. etablerer verdikjede Det er Det Kongelige Selskap for Norges Vel som på vegne av Energigjenvinningsetaten skal se nærmere på biogjødselens reise fra anlegget til det ligger ferdig spredt på jordet. Hele kubikkmeter flytende biogjødsel vil produseres årlig fra Energigjenvinningsetatens biogassanlegg. Jordbruk i Oslo og omegn vil nyte godt av denne miljøvennlige og næringsrike gjødselen. Det skal etableres bærekraftige samarbeidsrelasjoner mellom alle aktører som er med i denne verdikjeden, fra transportører, entreprenører som står for spredning av gjødsel og til bøndene som kjøpere. Norges Vel har både teknisk og landbruksfaglig kompetanse, og vi vil finne en løsning som gir sikkerhet for alle parter, sier Johan Ellingsen, som er prosjektleder for utredningsjobben og seniorrådgiver i Norges Vel. Vi skal finne en løsning som fungerer godt for alle. Biogassanlegget må kunne tilby en sikker leveringsløsning, og vi må lage et produkt som kan konkurrere med kunstgjødsel og som er kvalitetssikret med tanke på innhold. På denne måten får vi også sikret en positiv miljø- og klimaeffekt, sier Ellingsen. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h f o t o : i s t o c k p h o t o, e n e r g i g j e n v i n n i n g s e tat e n, agromiljøog silviamariasuh Biogassanlegg: Anlegg hvor våtorganisk avfall ved en anaerob prosess brytes ned og omdanner avfallet blant annet til energirik metangass som kan utnyttes til elektrisitet og/eller varmeproduksjon, og som drivstoff i kjøretøyer og biogjødsel. Biogass: Gass som produseres når biomasse brytes ned under anaerobe forhold. Biogass består i hovedsak av metan (CH4), CO2 og vanndamp. Biogjødsel: Gjenværende biologisk materiale, etter at avfallet har gjennomgått en anaerob prosess i biogassanleggets bioreaktor(er). Biogjødsel skilles i prosessen ved avvanning i en fast og en flytende del. Fast biogjødsel anvendes til jordforedling/jord, mens flytende biogjødsel går til avløpsrensing eller benyttes direkte som gjødsel. k i l d e : e n e r g i g j e n v i n n i n g s e tat e n HUSHOLDNINGENE Plastemballasje Til materialgjenvinning og nye plastprodukter OPTISK SORTERING BIOGASS Drivstoff for kjøretøy RENOVASJONS- ETATEN Matavfall BIOGASSANLEGG BIOGJØDSEL Fast og flytende form Restavfall Mottakskapasiteten til biogassanlegget vil være på tonn matavfall årlig, med en opsjon for utvidet kapasitet på tonn. Først og fremst skal anlegget omdanne matavfall til energirik biogass og biogjødsel. FORBRENNING Strøm Fjernvarme 4 5

4 tema fra jord til bord Norges Vel ved seniorrådgiver Johan Ellingsen skal på vegne av Energigjenvinningsetaten se nærmere på biogjødselens reise fra anlegget til det ligger ferdig spredt på jordet. Er biorest trygt? Biorest, restprodukt fra biogassproduksjon på matavfall, utgjør liten risiko brukt som gjødsel i landbruket, skriver dr. Espen Govasmark i dette innlegget. Sør-Korea tror på insekter Sør-Koreas statlige distriktsutviklingsorganisasjon, som subsidierer landets landbruksindustri, har troen på at insekter representerer et stort marked med et enormt potensial, blant annet for utvikling innen resirkulering av matavfall. Nylig annonserte de at de trapper opp sin satsning på denne typen forskning. Det forventes også at Sør-Koreas insektmarked økes fra dagens nivå på 300 millioner kroner, til mer enn 1,5 milliarder i tekst: torbjørn bjønness Matvarekjede satser på bioenergi Tesco, verdens tredje største matvarekjede, kunngjorde nylig at deres nye distribusjonssenter i Widnes, Chesire, forventes å få all sin strøm fra fornybare kilder generert fra matavfall. Dette er gjort mulig gjennom en avtale med logistikkaktøren Stobart Group og matavfallsselskapet PDM Group. Den fornybare energien forventes å komme fra PDMs kombinerte varme- og energianlegg, som konverterer matavfall til fornybar varme og elektrisitet. tekst: torbjørn bjønness Sortering på nett Dersom du er usikker på hva du kan kildesortere og hvordan, så gå inn på nettstedet Her finner du informasjon om kildesortering og gjenvinning. Sortere.no omfatter både en database med praktisk informasjon om hvordan du kan kildesortere der du bor, samt informasjon og nyheter om kildesortering og gjenvinning. Per i dag kildesorterer 56 prosent (tall fra SSB 2008) av landets befolkning maten sin. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h Anaerob utråtning av organisk materiale for produksjon av metan er en økende industri i Norge, og hvor kildesortert matavfall ofte blir utnyttet. Restproduktet fra biogassproduksjonen kalt råtnerest eller biorest, har et tørrstoff på 1,5 til 4 prosent og en ph fra 7,5 til 8,5. I tillegg inneholder bioresten en mengde plantenæringsstoffer som bør resirkuleres til landbruket, men dessverre også en del uønskede stoffer som miljøgifter, tungmetaller og patogene bakterier. I forskningsprosjektet «Biorest en risiko i økologisk landbruk?» finansiert av Norges Forskningsråd, er mengde uønskede stoffer undersøkt, bioresten er brukt som gjødsel til korn og de patogene bakterienes overlevelse i meieriprodukter undersøkt. Biorestens innhold av tungmetaller tilfredsstilte klassifiseringsklasse 1 på grunn av innhold av sink, kobber og kadmium i henhold til Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. I dyrkingsforsøket med hvete økte derimot kun innholdet av sink og kobber, og innholdet av sink økte til det nivå som WHO mener at innholdet av sink i mat burde være. WHO antar at ca 40 prosent av verdens befolkning har sinkmangel, et problem også i vårt vestlige kosthold. Bioresten ble undersøkt for 48 organiske miljøgifter, og kun plastmykgjøreren DEHP (Bis(2-ethylhexyl)- phthalate) brukt i PVC ble påvist regelmessig i høye konsentrasjoner, men uten å overskride grenseverdien satt for kompost i EU. Av 251 pesticider det ble undersøkt for, ble det påvist 9 ulike pesticider, hvor det kun var Imazalil og Thiabendazol som ble påvist rutinemessig. Begge pesticidene benyttes post-harvest på citrusfrukter og banan, og de høyeste konsentrasjonene fant man derfor i perioden januar til april, og de laveste konsentrasjonene i sommermånedene. Det finnes ingen grenseverdier for disse pesticidene. I dyrkingsforsøket med hvete ble det ikke funnet rester av pesticider i planten. Bakterien Escherichia coli ble ikke funnet, mens det derimot ble funnet levende Bacillus cereus i store mengder. Totalt ble det identifisert 24 genotyper, hvor en var positivt identifisert som cerulide produserende (4 prosent), altså en B.cereus som danner giftige for bindelser og som kan forårsake matforgiftning. Allikevel er innholdet av skadelige B.cereus lavere enn det man finner i landbruksjord, samt at forsøk med overlevelse i meieriprodukter viste at bakterien ikke overlevde under vanlige «meieri»betingelser. Resultatene i det pågående forskningsprosjektet har vist at innhold av sink og kobber økte til ønsket nivå i plantene (WHO) ved bruk av biorest som gjødsel, at konsentrasjon av organiske miljøgifter er lavere enn tillatt i EU, at antall pesticider er få, men at konsentrasjonen er høy av særlig to pesticider og at det bakteriologisk er trygt å bruke biorest som gjødsel i norsk landbruk. Forskergruppen bak dette arbeidet anser det derfor som trygt å benytte biorest som gjødsel i økologisk landbruk, selv om ikke alle sider ved bruken som gjødsel er dokumentert i dette arbeidet. Dr. Espen Govasmark, Bioforsk jord og miljø 6 7

5 tema fra jord til bord Sortering i grønt og blått Med god informasjon og opplysning skal Renovasjonsetaten få Oslos befolkning til å kildesortere enda mer. Plastemballasje skal i blå poser, matavfall i grønne poser og øvrig restavfall i vrengte handleposer. I dag er husstander i gang. Innen utgangen av 2011 skal hele Tigerstaden med. Det er ikke slik at vi i Oslo er dårligst i klassen når det gjelder håndtering av matavfall og plast emballasje fra byens husholdninger, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Johansen i Renovasjonsetaten. I dag går dette avfallet til forbrenning med energigjenvinning. Nå skal vi bli enda flinkere til å ta vare på næringsstoffene og materialene i avfallet. Matavfall skal bli til biogass og biogjødsel og plast emballasjen skal bli til nye plast produkter. Den 1. oktober 2009 begynte trinnvis innføring av utvidet kilde sortering i Oslo. Gjennom en forundersøkelse gjort i 2008 kom det frem at de aller fleste er flinke til å sortere, bortsett fra kjøkkenavfallet. På bakgrunn av denne undersøkelsen startet Renovasjons etaten en informasjonskampanje der de fikk komiker Harald Eia med på laget for å opplyse om hva som allerede blir sortert, og at det nå skal sorteres enda mer. Det ble også sendt ut en avis om kildesortering til alle husstander i Oslo. Etter dette foretok vi en ny undersøkelse. Den viste at folk var mer positive og kjente bedre til kommunens planer om økt kildesortering. Med oppstart av den nye ordningen ble det satt i gang nye informasjonskampanjer, en rettet mot Oslos befolkning generelt og en rettet mot de første husstandene som skulle i gang, forklarer Johansen. nedsatte en kjøkkengruppe Det ble blant annet sendt ut en brosjyre som ba folk tenke over hvordan de ville tilrettelegge for sortering av matavfall og plastemballasje i boligen sin. Samtidig ble det nedsatt en kjøkkengruppe hos Renovasjons etaten for å tenke ut kreative løsninger. Rett før start fikk alle husstander levert startpakke på døren. Den ble personlig overlevert og inneholdt sorteringsposer for tre måneder, informasjon om praktiske løsninger og avfallshåndtering, kjøleskapsmagnet, klistremerker og en sorteringsguide forteller Johansen. Renovasjonsetaten etablerte også kontakt med en rekke nærbutikker for utdeling av nye poser, og etter NHO vil redusere mengden nyttbart matavfall Nå skal vi bli enda flinkere til å ta vare på nærings stoffene og materialene i avfallet. Matavfall skal bli til biogass og bio gjødsel og plast emballasjen skal bli til nye plastprodukter, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Johansen i Renovasjonsetaten. noen måneder ble det sendt ut en ny brosjyre med informasjon om hvor man kunne få tak i disse. Etter dette gjorde vi en ny undersøkelse der resultatet var svært positivt. Av de første som startet var 90 prosent godt i gang og blitt enda mer motivert, sier Johansen. ønsker dialog med markedet Den 1. februar 2010 ble avfalls sorteringen utvidet til nye bydeler, og husstander er nå i gang. Et viktig fokus fremover, når det gjelder kommunikasjon, vil være på markedet som selger løsninger for kildesortering. Vi vil ut i markedet for å oppnå dialog, blant annet med steder som allerede selger løsninger NHO Mat og Drikke har nylig satt i gang FORMAT et fireårig prosjekt der målet er å bidra til at mengden nyttbart matavfall i Norge reduseres med 25 prosent innen for å sørge for at sortimentet blir tilrettelagt enda bedre. Vi ønsker at det skal være så enkelt som mulig, forklarer Johansen. Det har også blitt startet et samarbeid med Grønn Hverdag om etablering av Grønne guider. Guidene skal jobbe ut mot kolleger, naboer og venner. De skal være gode ambassadører og skal kunne svare på spørsmål vedrørende sortering. Målet er å få guider i løpet av et år, sier Johansen. Med deltakelse fra en rekke interesse organisasjoner og forsknings- og utviklings organisasjoner i verdikjeden fra produksjon til forbruker, skal hele verdikjeden ses nærmere på, inklusive industri-, grossist og d agligvareleddet og forbrukerleddet. Fokus vil være på områder der bedriftene har ansvar for tiltak. Dette skal skje g jennom følgende delprosjekter: systematisk kartlegging Kartlegge mengden av, sammensetningen av og utviklingen i nyttbart mat avfall i Norge hvert år fra 2008 til tekst: silvia maria suh foto: renovasjonsetaten nettverkssamarbeid Mer informasjon finnes på Redusere mengden nyttbart matavfall i seks til åtte spesifikke verdikjeder for produkter gjennom nettverkssamarbeid mellom bedrifter og FoU-miljøer. kommunikasjon Etablere systemer for formidling og idé utveksling av erfaringer og tiltak knyttet til forebygging av nyttbart matavfall i Norge, og utarbeide undervisningsopplegg om matavfall fra barnehage til videregående skole. vurdere virkemidler Gjennomgå og vurdere effekten av virkemidler som fungerer som incentiver og barrierer i forhold til forebygging av nyttbart matavfall, og komme med konkrete tilbakemeldinger til myndighetene med forslag til eventuelle endringer. halfdan kverneland olafssøn direktør, spesialrådgiver nho mat og drikke Slik kan det se ut. Plastemballasje skal i blå poser, matavfall i grønne poser og øvrig restavfall i vrengte handleposer. 8 9

6 tema fra jord til bord Hvor lenge holder maten? Kaster du automatisk matvarer merket «best før» som har passert dato? Kan det være at dagens holdbarhetsmerking misforstås? Les hva seksjonsleder Atle Wold ved Seksjon for omsetning og forbruker hos Mattilsynet sier om holdbarhetsmerking. Butikkene kaster nesten tonn mat i året. Hva er bakgrunnen for dagens holdbarhetsmerking, «siste forbruksdag» og «best før»? Kravet til holdbarhetsmerking i forhold til lett bedervelige mat varer har vært forankret i norsk næringsmiddellovgivning nesten like lenge som vi har kjøpt ferdigpakkede matvarer, og er begrunnet med at de aktuelle varetypene kan utgjøre en helserisiko dersom de blir spist når de blir for gamle. Matvarer merket med «siste for bruks dag» kan ikke selges etter angitt dato, men de fleste produsenter angir datoen slik at forbrukeren trygt kan spise varen også etter datoens utløp. Krav til holdbarhetsmerking av ikke lett bedervelige ferdigpakkede matvarer ble først innført i norsk lovgivning med forskrift om merking av ferdigpakkede næringsmidler gitt i Denne merking skal angi den dato til hvilken matvaren holder fullgod kvalitet. Varen skal være merket med «best før + dato». Matvarene skal være holdbare en tid etter oppgitt dato forutsatt at de er oppbevart på rett måte og emballasjen er uåpnet. Varen kan selges etter best før datoen, og myndighetene setter ingen krav til prisavslag. For begge typer holdbarhetsmer king er det produsenten som setter holdbarhetsdato ut fra sin kjennskap til produktet. Da regelverket trådte i kraft, var man klar over at det kunne oppstå misforståelser rundt tolk ingen av holdbarhetsmerkingen? Det har hele tiden vært aksept for at merking av lett bedervelige matvarer med siste forbruksdag er en nødvendig merking for å ivareta hensynet til folkehelse. I 1975 var det en del diskusjoner om hvorvidt den kvalitetsrelaterte merkingen med «best før» (den gang het det bør brukes innen ) ville føre til en sløsing med mat, men i løpet av de 35 år som er gått siden merkingen ble innført har produsenter og for- brukere tilpasset seg denne. Det har hele tiden vært stor enighet om at de fleste mat varer blir forringet ved langvarig lagring. Problemer som var i starten ble løst i løpet av de 10 første årene etter at forskriften ble gjort gjeldende. Holdbarhetsmerking av ferdig pakket mat er alminnelig akseptert i alle land der ferdigpakket mat er vanlig, og sees ikke på som en kilde til sløsing med mat. Kasting av mat i enkelte deler av verden skyldes stort sett helt andre forhold. Hvem er det sitt ansvar å opplyse forbrukeren om merke ordningen? Mattilsynet har en generell opp lysningsplikt om regelverket. Til forbruker skjer det i første rekke gjen nom informasjon på Mat til synets egen nettside, på matportalen.no og på regelhjelp.no. Industrien har også et informasjonsansvar når det gjelder rett for ståelse av holdbarhetsmerking og særlig gjelder det informasjon om de ulike hold bar hets t ider som anvendes, herunder å skape bevissthet om at mat som er merket med «siste forbruksdag» indikerer er skarpt skille mot næringsmidler som omsettes med en veiledende siste holdbarhetsdato. tekst: silvia maria suh foto: istockphoto Dagens holdbarhetsmerking Ferdigpakkede næringsmidler skal være merket med «siste forbruksdag» eller«best før + dato». Produktets holdbarhet vil avhenge av mange faktorer som hvordan, og av hva produktet er fremstilt og hvordan det er innpakket og oppbevart. Dersom pakkegasser er brukt for å forlenge holdbarheten til et næringsmiddel, må produktet merkes med «pakket i beskyttet atmosfære». 10 «siste forbruksdag» Lett bedervelige matvarer, som fersk fisk og kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse skal være merket med«siste forbruksdag». Merkingen viser den siste dagen disse næringsmidlene er beregnet til å inntas, dersom produktet har blitt oppbevart riktig og emballasjen er uåpnet. Etter teksten «Siste forbruksdag» skal det stå dag, måned og årstall. I den rekkefølgen. Med matavfall på dagsorden For å redusere mengden mat som kastes er det viktig med varerullering, vite hvor mye man skal bestille og ha god kontroll i frukt- og grøntdisken. NorgesGruppen har satt seg som mål at 75 prosent av alt matavfall skal gå til biogassproduksjon i 2010 ved å involvere seg bakover i verdikjeden. Som landets største dagligvare gruppering har NorgesGruppen et betydelig samfunnsansvar. Overordet er det satt sterkt fokus på behandling av matavfall gjennom en miljøstrategi som ble vedtatt i februar Rent praktisk behandles alt matavfall i butikkene ved at mat og emballasje sorteres og kastes i 120-liters dunker som «best før» hentes av renovatører. Tidligere ble det ikke satt krav til renovatører om hvor mye av avfallet som skal gå til kompostering eller biogass, men nå er det gjennom miljøstrategien også satt fokus på dette, sier Kine Søyland, informasjonssjef i Norges Gruppen. Vi har lenge sortert matavfallet, men i kjølvannet av strategien har vi det siste året bedt Næringsmidler som er merket med «best før + dato» skal være holdbare en tid etter oppgitt dato forutsatt at de er oppbevart på rett måte og emballasjen er uåpnet. Det er produsentens ansvar at produktene holder fullgod kvalitet. Etter teksten «Best før» skal det stå dag, måned og årstall. I den rekkefølgen. For næringsmidler med kortere holdbarhet enn tre måneder, holder det at det står dag og måned. For næringsmidler med holdbarhet over tre måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år. Om holdbarheten er over 18 om tilbud fra renovatører for å se på hva de kan få til i forhold til viderebehandling av matavfall. ser bakover i verdikjeden Utfordringen de støter på er at Norge er et langstrakt land, og det er stor variasjon blant fylkene når det gjelder løsninger for matavfallssortering. I noen fylker har det måneder er det bare krav om å oppgi årstall, for eksempel «Best før utgangen av 2010». Det betyr da at næringsmidlet er best før 31. desember innpakking og produksjon Det er ikke krav om å merke næringsmidler med for eksempel innpakningsdag eller produksjonsdag. Mange produsenter velger likevel å oppgi dette fordi forbrukere vil vite hvor fersk maten er. Kilde: 11

7 tema fra jord til bord tatt lang tid å finne løsninger, noen steder eksisterer ikke dette i hele tatt, og andre steder har det gått veldig greit, forteller Søyland, og understreker at NorgesGruppen involverer seg bakover i verdikjeden for å være med på å finne løsningene. Vi gjør jobben i butikk og gjennom avtale med renovatører. Vi snakker med teknologibedrifter for å gjøre prosessen enklere, og har tatt kontakt med konkrete biogassanlegg. Matavfall er det området vi virkelig har klart å gjøre noe med sammenliknet med enkelte av de andre miljø- og klimamålene vi har satt oss. jungel av merkeordninger I følge Østfoldforskning kaster vi mer enn tonn nyttbar mat hvert år. I tillegg står norske butikker for tonn i året. Mye av matavfallet fra både forbruker og butikk er spiselig mat. Vi er klar over at det kastes mye fullt brukbar mat, og har engasjert oss i hvordan vi forholder oss til dagens holdbarhetsmerking, sier Søyland. Hun tror en del av årsaken til at det kastes nyttbar mat hos forbruker er på grunn av forvirring i merkeordningsjungelen. Vi har blitt eksperter på merkeordninger i dette landet, de har det blitt fryktelig mange av etter hvert. Det vi antar skjer er at forbruker blir opphengt i dato, og dermed automatisk kaster mat med en gang datoen nærmer seg. Samtidig har embal leringen av maten blitt bedre, men uten at datomerkingen har endret seg. Vi mener myndigheter og leverandører må komme frem til en enklere forklaring og merking av mat. forbrukere må ta ansvar Det vil være uaktuelt for Norges- Gruppen å sette i gang en holdningskampanje rundt kasting av mat. Vi mener dette i så fall må komme fra myndigheter og bransjenivå. Et siste element er at vi mener det ligger et visst ansvar hos forbruker. Det er lov å smake og lukte på det man har i kjøleskapet før man kaster det, mener Søyland. NorgesGruppen har gjort flere forsøk på å selge mat som har blitt tatt ut av hyllene, men som fremdeles er spisbar med blandet erfaring. Vi opplever at dette markedet er veldig lite, og prøver i stedet å finne andre løsninger, for eksempel gjennom samarbeid med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen, forklarer Søyland. Vi er tjent med å ha så lite svinn som mulig. Jo mer vi kjøper inn som ikke blir solgt, desto mer taper vi. Derfor er det for eksempel viktig med varerullering, vite hvor mye man skal bestille og ha god kontroll i frukt- og grøntdisken. Det dreier seg jo ikke bare om et miljø- og klimaperspektiv, men rett og slett hva som er god butikk for oss, og det ligger ingen god inntjening i å kaste mat, understreker hun. engasjerer seg i forskning I den offentlige debatten rundt klimaendringer har det dukket opp et forslag om å innføre klimamerking for matvarer. I kjølvannet av dette har NorgesGruppen sammen med Bama, Nortura, TINE og Coop Norge gått inn i et prosjekt med Østfoldforskning for å få bedre kunnskap om tallgrunnlaget for produksjon, lagring, pakking, transport og salg av matvarer for å sikre faglig forankring og troverdighet om en slik merking skulle bli aktuell. Vi stiller opp for å få mer kunnskap. Om man skal innføre klimamerking av matvarer er det viktig at slik merking blir nøyaktig. Vi har stor respekt for dette forslaget og er spent på utfallet, men for at det skal la seg gjennomføre i praksis må det basere seg på målbare størrelser som forbruker kan forholde seg til. Vi er spent på hva forskningsprosjektet vil konkludere med, avslutter Søyland i NorgesGruppen. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h f o t o : n o r g e s g r u p p e n MøllerGruppens bil nummer ble gitt i gave til Kirkens Bymisjon i 2009 til disposisjon for Matekspressen. Generalsekretær i Kirkens Bymisjon Sturla Stålsett var svært fornøyd. NorgesGruppen har et mål om at 75 prosent av alt matavfall skal gå til biogassproduksjon i Vi har absolutt tro på at vi vil nå dette målet, sier informasjonssjef Kine Søyland. Matekspressen Med en VW varebil sponset av Møller, som antakelig er landets eneste privateide bil som går på drivstoff produsert av avfall, henter frivillige sjåfører fra Kirkens Bymisjon overskuddsvarer fra Kiwi og Deli de Luca. Det er Bymisjonens gatenære virksomheter som først og fremst får nyte godt av denne ordningen, sier Ragnhild H. Østmo, næringslivskonsulent i Kirkens Bymisjon. For eksempel går maten til prosjektet Lønn som fortjent, som tildeler folk med rusproblemer arbeidsoppdrag. Her stiller de seg i kø på gaten for å se om de får jobb, og enten får de seg en matbit før de drar, eller når de kommer tilbake etter endt arbeidsdag, forklarer Østmo. Andre virksomheter som får mat fra ordningen er Aktivitetshuset Prindsen som er et sted for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, eller Natthjemmet, et overnattingshjem for prostituerte. Mange av disse menneskene sliter med dårlig helse. Gjennom ordningen får de i seg god og næringsrik mat som kjøtt, fisk og brød med pålegg, sier Østmo. fornøyde folk Sjåførene tilknyttet Matekspressen jobber frivillig, og består av unge yrkesaktive, pensjonister og folk som bruker ordningen som arbeidstrening via Bymisjonens arbeidsmarkedstiltak, Unikum. Med kun en bil til rådighet og frivillige sjåfører kan ordningen av og til være sårbar. Vi kunne helt sikkert ha utvidet med flere biler og flere sjåfører, men dette skal jo være et nullkostprosjekt for oss. Når en sjåfør er borte er det ikke alltid vi får hentet maten, sier Østmo. Til gjengjeld når Matekspressen når frem, er det som regel stor stas. Det som er gøy med ordningen er at folk på alle sider av bordet blir fornøyde. De ansatte i butikkene synes det er meningsløst å kaste så mye fullt brukbar mat, sjåførene trives med å hente, og de som får maten blir glade og rørt, forteller Østmo. Hun husker særlig godt den dagen de ringte fra Radisson SAS Plaza Hotell for å høre om Matekspressen hadde anledning til å hente 400 snitter som var til overs etter et arrangement. Snittene ble en stor overraskelse til en som kom tilbake fra jobb som han hadde fått gjennom Lønn som fortjent og som hadde bursdag den dagen, sier Ragnhild Østmo. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h f o t o : a t l e b r i s e i d, k i r k e n s b y m i s j o n Om Matekspressen I 2004 inngikk Kirkens Bymisjon avtale med Kiwi om å hente mat i butikkene før utløpsdato. Avtalen var landsdekkende, men siden tilgjengelig transport manglet måtte hver enkelt Bymisjonsvirksomhet selv hente varene der det var en Kiwibutikk i gangavstand til virksomheten. I 2008 ble en avtale inngått med Deli de Luca om å hente varer som ble «tatt ut av hyllene», men som fortsatt er ferske og fullt brukbare. MøllerGruppen stilte med gratis lån av bil og Mat ekspressen ble etablert. I 2009 donerte MøllerGruppen bil nummer til Kirkens Bymisjon for bruk i hente ordningen. I dag henter frivillige sjåfører mat fem dager i uka fra fem Deli de Luca utsalg og to Kiwibutikker. Brød fra Blings og frukt fra Sodexo hentes en dag i uken. I tillegg blir Kirkens Bymisjon impulsivt kontaktet av hoteller, restauranter og andre steder for henting av mat. Maten fordeles til ca 20 av Bymisjonsvirksomhetene i Oslo

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Norges Vel fremtidsrettet siden 1809. Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad

Norges Vel fremtidsrettet siden 1809. Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad Norges Vel fremtidsrettet siden 1809 Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad 1 Fremtidsrettet i 205 år STIFTET 29. DESEMBER 1809 2 Glimt fra vår historie 1970 Norske Fiskeoppdretters

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Biologic Waste Management & Consulting

Biologic Waste Management & Consulting Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Klimaplanmøte 11.11.2015. Frode Eggan

Klimaplanmøte 11.11.2015. Frode Eggan Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse Klimaplanmøte 11.11.2015 Frode Eggan Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Frisk frukt på jobben!

Frisk frukt på jobben! Frisk frukt på jobben! Frukt fra HeltOpplagt gjør arbeidsdagen hyggeligere! Gjør en avtale med oss og få de tre første ukene gratis! RING 0 23 46 Fra ca kr 4 per person/dag! Sunnere Renere Enklere Fruktige

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hentekalender 2015 INFORMASJON

Hentekalender 2015 INFORMASJON Hentekalender 2015 INFORMASJON - Ikke mer futt i denne, nei. Da leverer jeg den inn der jeg kjøpte den, til innsamlingsbilen for farlig avfall eller til miljøstasjonen. 1 2 JANUAR 2015 UKE MANDAG TIRSDAG

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Norsk Rockforbunds miljøfagdag Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Frode Syversen Mepex Consult AS Norsk Rockforbunds miljøfagdag 4 april 2014 1 Det er Norge som er best Norsk Rockforbunds miljøfagdag

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer