NyNæring. Fra bord til jord. sortering i grønt og blått med matavfall på dagsorden matekspressen på lag med miljøet

Transkript

1 NyNæring ET BLAD FRA DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL sortering i grønt og blått med matavfall på dagsorden matekspressen på lag med miljøet Fra bord til jord

2 Leder lars mork gundersen Ny næring Kjære leser! Som en del av 200-årsjubileet vårt i fjor fikk Det Kongelige Selskap for Norges Vel ny designprofil. Vi fortsetter fornyingsprosessen også i år, og nå er turen kommet til bladet vårt. Gjennom interessante saker og fokus på lesevennelighet, ønsker vi å nå ut til en større målgruppe enn tidligere. Som en del av dette valgte vi også å gi bladet nytt navn NY NÆRING. Navnet karakteriserer selvfølgelig hva vi som næringsutviklings organisasjon arbeider med og hva leseren derfor kan forvente av fagstoff. Samtidig har navnet en dobbelbetydning ettersom vi skal gjøre vårt beste for å gi leseren «ny næring» i form av inspirasjon og kunnskap. Denne førsteutgavens hovedtema er: Matavfall fra bord til jord. En nærmest galopperende økning i avfallsmengden er en av vår tids store utfordringer. Tall fra «En nærmest galopperende økning i avfallsmengden er en av vår tids store utfordringer» Statistisk Sentralbyrå viser at matavfall er den avfallstypen som har raskest økning her til lands. Vi kastet i 2008 om lag 1,8 millioner tonn våtorganisk avfall, og av dette utgjorde matavfall fra næringsliv og husholdninger 55 prosent, eller om lag 1 million tonn. Av dette er, i følge Østlandsforskning, tonn nyttbar mat. Dette er størrelser som må reduseres. Samtidig er det godt å se hvordan avfallet og håndteringen av dette i løpet av noen ganske få år har gått gjennom en fascinerende transformasjon. Sjelden har vel noe gått så raskt fra å bli karakterisert som et problem til å bli karakterisert som en ressurs. Det er også et udiskutabelt faktum at utnyttelsen av avfallsressursene krever vesentlig kunnskapsutvikling og praktisk erfarings utvikling. For Norges Vel som næringsut viklingsorganisasjon er det naturlig å enga sjere seg innenfor dette området, og betydningen av løsningene vil komme enkeltpersoner så vel som hele lokalsamfunn til gode. Fra bord til jord Innen utgangen av 2011 skal alle innbyggere i Oslo k ildesortere matavfallet sitt. Matavfallet skal omgjøres til biogass og biogjødsel ved et nytt biogassanlegg som skal stå klart i Om anlegget skal bygges i Nes eller Sørum kommune er ikke helt avklart ennå, men uavhengig av plassering understreker markeds- og informasjonskonsulent Rikke Dahl Monsen ved Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune at anlegget ikke vil skape luktproblemer. Det skal være et pent industrianlegg og det vil bli særlig fokus på lukthåndtering slik at det ikke skal være sjenerende for naboer, sier hun. Lars Mork Gundersen Administrerende direktør innhold Norges Vel Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809, og er Norges eldste lands omfattende organ isasjon. Vi har hovedkontor på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer i Bergen og Levanger. Norges Vel har også kontorer i Kosovo, Makedonia og i Tanzania. H.M. Dronning Sonja er organisa sjonens høye beskytter. 2 oppskriften Prosessen er som følger: Matavfall kjøres inn i reaktorer i anlegget sammen med vann. I reaktorene er det anaerobe forhold (ingen oksygen) slik at riktig bakteriekultur dyrkes frem. Ut fra dette klimaet produseres det metangass biogass. Dette tas ut av reaktorene og renses, og man sitter igjen med biogass med drivstoffkvalitet. Restene som er igjen i reaktorene etter denne våre fagområder Mat, kultur og opplevelse Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. Postboks 115, 2026 Skjetten Tlf.: e-post: norgesvel@norgesvel.no Ansvarlig redaktør: Lars Mork Gundersen Redaktør: Silvia Maria Suh I redaksjonen: Anne Tollerud og Stein Bjørnbekk Forsidebilde: Renovasjonsetaten Design og layout: Cox Oslo Trykk: Kampen Grafisk Opplag: fra bord til jord er biorest trygt? sortering i grønt og blått med matavfall på dagsorden på lag med miljøet medlemssider

3 tema fra jord til bord Et nytt biogassanlegg som mottar matavfall fra Oslos innbyggere skal stå klart i Det skal være et pent industrianlegg og det vil bli særlig fokus på lukthåndtering slik at det ikke skal være sjenerende for naboer, sier Rikke Dahl Monsen, markeds- og informasjonskonsulent ved Energigjenvinningsetaten. prosessen er flytende biogjødsel som er veldig næringsrikt. Det er stor interesse fra bønder, særlig på Østlandsområdet der det er lite husdyrgjødselproduksjon. De trenger organisk materiale i form av biogjødsel. Vi ønsker å tilby bøndene et best mulig produkt som inneholder mest mulig næringsstoffer. Målet er å få produktet godkjent til bruk i økologisk landbruk, sier Dahl Monsen. opptil tonn i året Anlegget skal etter planen fylles opp med tonn matavfall i året hvorav tonn er fra kildesortert husholdningsavfall og resten fra næring, som for eksempel næringsmiddelindustrien og storkjøkken på sykehus og restauranter. Vi har opsjon på å bygge et anlegg som kan ta tonn, men da er vi avhengig av å få med noen av Akershuskommunene. Vi er i samtaler med flere kommuner nå, forklarer Dahl Monsen. Det er god kompetanse i Norge, men Oslo kommune har lært mye av Sverige, både i forhold til bygging og drift av anlegg. Det er et tett samarbeid mellom de nordiske landene om biogass. Svenskene er et forbilde da de allerede har for lite biogass i forhold til etterspørsel i markedet, og de har også fått til biogjødsel som kan brukes i økologisk landbruk, sier Dahl Monsen. etablerer verdikjede Det er Det Kongelige Selskap for Norges Vel som på vegne av Energigjenvinningsetaten skal se nærmere på biogjødselens reise fra anlegget til det ligger ferdig spredt på jordet. Hele kubikkmeter flytende biogjødsel vil produseres årlig fra Energigjenvinningsetatens biogassanlegg. Jordbruk i Oslo og omegn vil nyte godt av denne miljøvennlige og næringsrike gjødselen. Det skal etableres bærekraftige samarbeidsrelasjoner mellom alle aktører som er med i denne verdikjeden, fra transportører, entreprenører som står for spredning av gjødsel og til bøndene som kjøpere. Norges Vel har både teknisk og landbruksfaglig kompetanse, og vi vil finne en løsning som gir sikkerhet for alle parter, sier Johan Ellingsen, som er prosjektleder for utredningsjobben og seniorrådgiver i Norges Vel. Vi skal finne en løsning som fungerer godt for alle. Biogassanlegget må kunne tilby en sikker leveringsløsning, og vi må lage et produkt som kan konkurrere med kunstgjødsel og som er kvalitetssikret med tanke på innhold. På denne måten får vi også sikret en positiv miljø- og klimaeffekt, sier Ellingsen. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h f o t o : i s t o c k p h o t o, e n e r g i g j e n v i n n i n g s e tat e n, agromiljøog silviamariasuh Biogassanlegg: Anlegg hvor våtorganisk avfall ved en anaerob prosess brytes ned og omdanner avfallet blant annet til energirik metangass som kan utnyttes til elektrisitet og/eller varmeproduksjon, og som drivstoff i kjøretøyer og biogjødsel. Biogass: Gass som produseres når biomasse brytes ned under anaerobe forhold. Biogass består i hovedsak av metan (CH4), CO2 og vanndamp. Biogjødsel: Gjenværende biologisk materiale, etter at avfallet har gjennomgått en anaerob prosess i biogassanleggets bioreaktor(er). Biogjødsel skilles i prosessen ved avvanning i en fast og en flytende del. Fast biogjødsel anvendes til jordforedling/jord, mens flytende biogjødsel går til avløpsrensing eller benyttes direkte som gjødsel. k i l d e : e n e r g i g j e n v i n n i n g s e tat e n HUSHOLDNINGENE Plastemballasje Til materialgjenvinning og nye plastprodukter OPTISK SORTERING BIOGASS Drivstoff for kjøretøy RENOVASJONS- ETATEN Matavfall BIOGASSANLEGG BIOGJØDSEL Fast og flytende form Restavfall Mottakskapasiteten til biogassanlegget vil være på tonn matavfall årlig, med en opsjon for utvidet kapasitet på tonn. Først og fremst skal anlegget omdanne matavfall til energirik biogass og biogjødsel. FORBRENNING Strøm Fjernvarme 4 5

4 tema fra jord til bord Norges Vel ved seniorrådgiver Johan Ellingsen skal på vegne av Energigjenvinningsetaten se nærmere på biogjødselens reise fra anlegget til det ligger ferdig spredt på jordet. Er biorest trygt? Biorest, restprodukt fra biogassproduksjon på matavfall, utgjør liten risiko brukt som gjødsel i landbruket, skriver dr. Espen Govasmark i dette innlegget. Sør-Korea tror på insekter Sør-Koreas statlige distriktsutviklingsorganisasjon, som subsidierer landets landbruksindustri, har troen på at insekter representerer et stort marked med et enormt potensial, blant annet for utvikling innen resirkulering av matavfall. Nylig annonserte de at de trapper opp sin satsning på denne typen forskning. Det forventes også at Sør-Koreas insektmarked økes fra dagens nivå på 300 millioner kroner, til mer enn 1,5 milliarder i tekst: torbjørn bjønness Matvarekjede satser på bioenergi Tesco, verdens tredje største matvarekjede, kunngjorde nylig at deres nye distribusjonssenter i Widnes, Chesire, forventes å få all sin strøm fra fornybare kilder generert fra matavfall. Dette er gjort mulig gjennom en avtale med logistikkaktøren Stobart Group og matavfallsselskapet PDM Group. Den fornybare energien forventes å komme fra PDMs kombinerte varme- og energianlegg, som konverterer matavfall til fornybar varme og elektrisitet. tekst: torbjørn bjønness Sortering på nett Dersom du er usikker på hva du kan kildesortere og hvordan, så gå inn på nettstedet Her finner du informasjon om kildesortering og gjenvinning. Sortere.no omfatter både en database med praktisk informasjon om hvordan du kan kildesortere der du bor, samt informasjon og nyheter om kildesortering og gjenvinning. Per i dag kildesorterer 56 prosent (tall fra SSB 2008) av landets befolkning maten sin. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h Anaerob utråtning av organisk materiale for produksjon av metan er en økende industri i Norge, og hvor kildesortert matavfall ofte blir utnyttet. Restproduktet fra biogassproduksjonen kalt råtnerest eller biorest, har et tørrstoff på 1,5 til 4 prosent og en ph fra 7,5 til 8,5. I tillegg inneholder bioresten en mengde plantenæringsstoffer som bør resirkuleres til landbruket, men dessverre også en del uønskede stoffer som miljøgifter, tungmetaller og patogene bakterier. I forskningsprosjektet «Biorest en risiko i økologisk landbruk?» finansiert av Norges Forskningsråd, er mengde uønskede stoffer undersøkt, bioresten er brukt som gjødsel til korn og de patogene bakterienes overlevelse i meieriprodukter undersøkt. Biorestens innhold av tungmetaller tilfredsstilte klassifiseringsklasse 1 på grunn av innhold av sink, kobber og kadmium i henhold til Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. I dyrkingsforsøket med hvete økte derimot kun innholdet av sink og kobber, og innholdet av sink økte til det nivå som WHO mener at innholdet av sink i mat burde være. WHO antar at ca 40 prosent av verdens befolkning har sinkmangel, et problem også i vårt vestlige kosthold. Bioresten ble undersøkt for 48 organiske miljøgifter, og kun plastmykgjøreren DEHP (Bis(2-ethylhexyl)- phthalate) brukt i PVC ble påvist regelmessig i høye konsentrasjoner, men uten å overskride grenseverdien satt for kompost i EU. Av 251 pesticider det ble undersøkt for, ble det påvist 9 ulike pesticider, hvor det kun var Imazalil og Thiabendazol som ble påvist rutinemessig. Begge pesticidene benyttes post-harvest på citrusfrukter og banan, og de høyeste konsentrasjonene fant man derfor i perioden januar til april, og de laveste konsentrasjonene i sommermånedene. Det finnes ingen grenseverdier for disse pesticidene. I dyrkingsforsøket med hvete ble det ikke funnet rester av pesticider i planten. Bakterien Escherichia coli ble ikke funnet, mens det derimot ble funnet levende Bacillus cereus i store mengder. Totalt ble det identifisert 24 genotyper, hvor en var positivt identifisert som cerulide produserende (4 prosent), altså en B.cereus som danner giftige for bindelser og som kan forårsake matforgiftning. Allikevel er innholdet av skadelige B.cereus lavere enn det man finner i landbruksjord, samt at forsøk med overlevelse i meieriprodukter viste at bakterien ikke overlevde under vanlige «meieri»betingelser. Resultatene i det pågående forskningsprosjektet har vist at innhold av sink og kobber økte til ønsket nivå i plantene (WHO) ved bruk av biorest som gjødsel, at konsentrasjon av organiske miljøgifter er lavere enn tillatt i EU, at antall pesticider er få, men at konsentrasjonen er høy av særlig to pesticider og at det bakteriologisk er trygt å bruke biorest som gjødsel i norsk landbruk. Forskergruppen bak dette arbeidet anser det derfor som trygt å benytte biorest som gjødsel i økologisk landbruk, selv om ikke alle sider ved bruken som gjødsel er dokumentert i dette arbeidet. Dr. Espen Govasmark, Bioforsk jord og miljø 6 7

5 tema fra jord til bord Sortering i grønt og blått Med god informasjon og opplysning skal Renovasjonsetaten få Oslos befolkning til å kildesortere enda mer. Plastemballasje skal i blå poser, matavfall i grønne poser og øvrig restavfall i vrengte handleposer. I dag er husstander i gang. Innen utgangen av 2011 skal hele Tigerstaden med. Det er ikke slik at vi i Oslo er dårligst i klassen når det gjelder håndtering av matavfall og plast emballasje fra byens husholdninger, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Johansen i Renovasjonsetaten. I dag går dette avfallet til forbrenning med energigjenvinning. Nå skal vi bli enda flinkere til å ta vare på næringsstoffene og materialene i avfallet. Matavfall skal bli til biogass og biogjødsel og plast emballasjen skal bli til nye plast produkter. Den 1. oktober 2009 begynte trinnvis innføring av utvidet kilde sortering i Oslo. Gjennom en forundersøkelse gjort i 2008 kom det frem at de aller fleste er flinke til å sortere, bortsett fra kjøkkenavfallet. På bakgrunn av denne undersøkelsen startet Renovasjons etaten en informasjonskampanje der de fikk komiker Harald Eia med på laget for å opplyse om hva som allerede blir sortert, og at det nå skal sorteres enda mer. Det ble også sendt ut en avis om kildesortering til alle husstander i Oslo. Etter dette foretok vi en ny undersøkelse. Den viste at folk var mer positive og kjente bedre til kommunens planer om økt kildesortering. Med oppstart av den nye ordningen ble det satt i gang nye informasjonskampanjer, en rettet mot Oslos befolkning generelt og en rettet mot de første husstandene som skulle i gang, forklarer Johansen. nedsatte en kjøkkengruppe Det ble blant annet sendt ut en brosjyre som ba folk tenke over hvordan de ville tilrettelegge for sortering av matavfall og plastemballasje i boligen sin. Samtidig ble det nedsatt en kjøkkengruppe hos Renovasjons etaten for å tenke ut kreative løsninger. Rett før start fikk alle husstander levert startpakke på døren. Den ble personlig overlevert og inneholdt sorteringsposer for tre måneder, informasjon om praktiske løsninger og avfallshåndtering, kjøleskapsmagnet, klistremerker og en sorteringsguide forteller Johansen. Renovasjonsetaten etablerte også kontakt med en rekke nærbutikker for utdeling av nye poser, og etter NHO vil redusere mengden nyttbart matavfall Nå skal vi bli enda flinkere til å ta vare på nærings stoffene og materialene i avfallet. Matavfall skal bli til biogass og bio gjødsel og plast emballasjen skal bli til nye plastprodukter, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Johansen i Renovasjonsetaten. noen måneder ble det sendt ut en ny brosjyre med informasjon om hvor man kunne få tak i disse. Etter dette gjorde vi en ny undersøkelse der resultatet var svært positivt. Av de første som startet var 90 prosent godt i gang og blitt enda mer motivert, sier Johansen. ønsker dialog med markedet Den 1. februar 2010 ble avfalls sorteringen utvidet til nye bydeler, og husstander er nå i gang. Et viktig fokus fremover, når det gjelder kommunikasjon, vil være på markedet som selger løsninger for kildesortering. Vi vil ut i markedet for å oppnå dialog, blant annet med steder som allerede selger løsninger NHO Mat og Drikke har nylig satt i gang FORMAT et fireårig prosjekt der målet er å bidra til at mengden nyttbart matavfall i Norge reduseres med 25 prosent innen for å sørge for at sortimentet blir tilrettelagt enda bedre. Vi ønsker at det skal være så enkelt som mulig, forklarer Johansen. Det har også blitt startet et samarbeid med Grønn Hverdag om etablering av Grønne guider. Guidene skal jobbe ut mot kolleger, naboer og venner. De skal være gode ambassadører og skal kunne svare på spørsmål vedrørende sortering. Målet er å få guider i løpet av et år, sier Johansen. Med deltakelse fra en rekke interesse organisasjoner og forsknings- og utviklings organisasjoner i verdikjeden fra produksjon til forbruker, skal hele verdikjeden ses nærmere på, inklusive industri-, grossist og d agligvareleddet og forbrukerleddet. Fokus vil være på områder der bedriftene har ansvar for tiltak. Dette skal skje g jennom følgende delprosjekter: systematisk kartlegging Kartlegge mengden av, sammensetningen av og utviklingen i nyttbart mat avfall i Norge hvert år fra 2008 til tekst: silvia maria suh foto: renovasjonsetaten nettverkssamarbeid Mer informasjon finnes på Redusere mengden nyttbart matavfall i seks til åtte spesifikke verdikjeder for produkter gjennom nettverkssamarbeid mellom bedrifter og FoU-miljøer. kommunikasjon Etablere systemer for formidling og idé utveksling av erfaringer og tiltak knyttet til forebygging av nyttbart matavfall i Norge, og utarbeide undervisningsopplegg om matavfall fra barnehage til videregående skole. vurdere virkemidler Gjennomgå og vurdere effekten av virkemidler som fungerer som incentiver og barrierer i forhold til forebygging av nyttbart matavfall, og komme med konkrete tilbakemeldinger til myndighetene med forslag til eventuelle endringer. halfdan kverneland olafssøn direktør, spesialrådgiver nho mat og drikke Slik kan det se ut. Plastemballasje skal i blå poser, matavfall i grønne poser og øvrig restavfall i vrengte handleposer. 8 9

6 tema fra jord til bord Hvor lenge holder maten? Kaster du automatisk matvarer merket «best før» som har passert dato? Kan det være at dagens holdbarhetsmerking misforstås? Les hva seksjonsleder Atle Wold ved Seksjon for omsetning og forbruker hos Mattilsynet sier om holdbarhetsmerking. Butikkene kaster nesten tonn mat i året. Hva er bakgrunnen for dagens holdbarhetsmerking, «siste forbruksdag» og «best før»? Kravet til holdbarhetsmerking i forhold til lett bedervelige mat varer har vært forankret i norsk næringsmiddellovgivning nesten like lenge som vi har kjøpt ferdigpakkede matvarer, og er begrunnet med at de aktuelle varetypene kan utgjøre en helserisiko dersom de blir spist når de blir for gamle. Matvarer merket med «siste for bruks dag» kan ikke selges etter angitt dato, men de fleste produsenter angir datoen slik at forbrukeren trygt kan spise varen også etter datoens utløp. Krav til holdbarhetsmerking av ikke lett bedervelige ferdigpakkede matvarer ble først innført i norsk lovgivning med forskrift om merking av ferdigpakkede næringsmidler gitt i Denne merking skal angi den dato til hvilken matvaren holder fullgod kvalitet. Varen skal være merket med «best før + dato». Matvarene skal være holdbare en tid etter oppgitt dato forutsatt at de er oppbevart på rett måte og emballasjen er uåpnet. Varen kan selges etter best før datoen, og myndighetene setter ingen krav til prisavslag. For begge typer holdbarhetsmer king er det produsenten som setter holdbarhetsdato ut fra sin kjennskap til produktet. Da regelverket trådte i kraft, var man klar over at det kunne oppstå misforståelser rundt tolk ingen av holdbarhetsmerkingen? Det har hele tiden vært aksept for at merking av lett bedervelige matvarer med siste forbruksdag er en nødvendig merking for å ivareta hensynet til folkehelse. I 1975 var det en del diskusjoner om hvorvidt den kvalitetsrelaterte merkingen med «best før» (den gang het det bør brukes innen ) ville føre til en sløsing med mat, men i løpet av de 35 år som er gått siden merkingen ble innført har produsenter og for- brukere tilpasset seg denne. Det har hele tiden vært stor enighet om at de fleste mat varer blir forringet ved langvarig lagring. Problemer som var i starten ble løst i løpet av de 10 første årene etter at forskriften ble gjort gjeldende. Holdbarhetsmerking av ferdig pakket mat er alminnelig akseptert i alle land der ferdigpakket mat er vanlig, og sees ikke på som en kilde til sløsing med mat. Kasting av mat i enkelte deler av verden skyldes stort sett helt andre forhold. Hvem er det sitt ansvar å opplyse forbrukeren om merke ordningen? Mattilsynet har en generell opp lysningsplikt om regelverket. Til forbruker skjer det i første rekke gjen nom informasjon på Mat til synets egen nettside, på matportalen.no og på regelhjelp.no. Industrien har også et informasjonsansvar når det gjelder rett for ståelse av holdbarhetsmerking og særlig gjelder det informasjon om de ulike hold bar hets t ider som anvendes, herunder å skape bevissthet om at mat som er merket med «siste forbruksdag» indikerer er skarpt skille mot næringsmidler som omsettes med en veiledende siste holdbarhetsdato. tekst: silvia maria suh foto: istockphoto Dagens holdbarhetsmerking Ferdigpakkede næringsmidler skal være merket med «siste forbruksdag» eller«best før + dato». Produktets holdbarhet vil avhenge av mange faktorer som hvordan, og av hva produktet er fremstilt og hvordan det er innpakket og oppbevart. Dersom pakkegasser er brukt for å forlenge holdbarheten til et næringsmiddel, må produktet merkes med «pakket i beskyttet atmosfære». 10 «siste forbruksdag» Lett bedervelige matvarer, som fersk fisk og kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse skal være merket med«siste forbruksdag». Merkingen viser den siste dagen disse næringsmidlene er beregnet til å inntas, dersom produktet har blitt oppbevart riktig og emballasjen er uåpnet. Etter teksten «Siste forbruksdag» skal det stå dag, måned og årstall. I den rekkefølgen. Med matavfall på dagsorden For å redusere mengden mat som kastes er det viktig med varerullering, vite hvor mye man skal bestille og ha god kontroll i frukt- og grøntdisken. NorgesGruppen har satt seg som mål at 75 prosent av alt matavfall skal gå til biogassproduksjon i 2010 ved å involvere seg bakover i verdikjeden. Som landets største dagligvare gruppering har NorgesGruppen et betydelig samfunnsansvar. Overordet er det satt sterkt fokus på behandling av matavfall gjennom en miljøstrategi som ble vedtatt i februar Rent praktisk behandles alt matavfall i butikkene ved at mat og emballasje sorteres og kastes i 120-liters dunker som «best før» hentes av renovatører. Tidligere ble det ikke satt krav til renovatører om hvor mye av avfallet som skal gå til kompostering eller biogass, men nå er det gjennom miljøstrategien også satt fokus på dette, sier Kine Søyland, informasjonssjef i Norges Gruppen. Vi har lenge sortert matavfallet, men i kjølvannet av strategien har vi det siste året bedt Næringsmidler som er merket med «best før + dato» skal være holdbare en tid etter oppgitt dato forutsatt at de er oppbevart på rett måte og emballasjen er uåpnet. Det er produsentens ansvar at produktene holder fullgod kvalitet. Etter teksten «Best før» skal det stå dag, måned og årstall. I den rekkefølgen. For næringsmidler med kortere holdbarhet enn tre måneder, holder det at det står dag og måned. For næringsmidler med holdbarhet over tre måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år. Om holdbarheten er over 18 om tilbud fra renovatører for å se på hva de kan få til i forhold til viderebehandling av matavfall. ser bakover i verdikjeden Utfordringen de støter på er at Norge er et langstrakt land, og det er stor variasjon blant fylkene når det gjelder løsninger for matavfallssortering. I noen fylker har det måneder er det bare krav om å oppgi årstall, for eksempel «Best før utgangen av 2010». Det betyr da at næringsmidlet er best før 31. desember innpakking og produksjon Det er ikke krav om å merke næringsmidler med for eksempel innpakningsdag eller produksjonsdag. Mange produsenter velger likevel å oppgi dette fordi forbrukere vil vite hvor fersk maten er. Kilde: 11

7 tema fra jord til bord tatt lang tid å finne løsninger, noen steder eksisterer ikke dette i hele tatt, og andre steder har det gått veldig greit, forteller Søyland, og understreker at NorgesGruppen involverer seg bakover i verdikjeden for å være med på å finne løsningene. Vi gjør jobben i butikk og gjennom avtale med renovatører. Vi snakker med teknologibedrifter for å gjøre prosessen enklere, og har tatt kontakt med konkrete biogassanlegg. Matavfall er det området vi virkelig har klart å gjøre noe med sammenliknet med enkelte av de andre miljø- og klimamålene vi har satt oss. jungel av merkeordninger I følge Østfoldforskning kaster vi mer enn tonn nyttbar mat hvert år. I tillegg står norske butikker for tonn i året. Mye av matavfallet fra både forbruker og butikk er spiselig mat. Vi er klar over at det kastes mye fullt brukbar mat, og har engasjert oss i hvordan vi forholder oss til dagens holdbarhetsmerking, sier Søyland. Hun tror en del av årsaken til at det kastes nyttbar mat hos forbruker er på grunn av forvirring i merkeordningsjungelen. Vi har blitt eksperter på merkeordninger i dette landet, de har det blitt fryktelig mange av etter hvert. Det vi antar skjer er at forbruker blir opphengt i dato, og dermed automatisk kaster mat med en gang datoen nærmer seg. Samtidig har embal leringen av maten blitt bedre, men uten at datomerkingen har endret seg. Vi mener myndigheter og leverandører må komme frem til en enklere forklaring og merking av mat. forbrukere må ta ansvar Det vil være uaktuelt for Norges- Gruppen å sette i gang en holdningskampanje rundt kasting av mat. Vi mener dette i så fall må komme fra myndigheter og bransjenivå. Et siste element er at vi mener det ligger et visst ansvar hos forbruker. Det er lov å smake og lukte på det man har i kjøleskapet før man kaster det, mener Søyland. NorgesGruppen har gjort flere forsøk på å selge mat som har blitt tatt ut av hyllene, men som fremdeles er spisbar med blandet erfaring. Vi opplever at dette markedet er veldig lite, og prøver i stedet å finne andre løsninger, for eksempel gjennom samarbeid med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen, forklarer Søyland. Vi er tjent med å ha så lite svinn som mulig. Jo mer vi kjøper inn som ikke blir solgt, desto mer taper vi. Derfor er det for eksempel viktig med varerullering, vite hvor mye man skal bestille og ha god kontroll i frukt- og grøntdisken. Det dreier seg jo ikke bare om et miljø- og klimaperspektiv, men rett og slett hva som er god butikk for oss, og det ligger ingen god inntjening i å kaste mat, understreker hun. engasjerer seg i forskning I den offentlige debatten rundt klimaendringer har det dukket opp et forslag om å innføre klimamerking for matvarer. I kjølvannet av dette har NorgesGruppen sammen med Bama, Nortura, TINE og Coop Norge gått inn i et prosjekt med Østfoldforskning for å få bedre kunnskap om tallgrunnlaget for produksjon, lagring, pakking, transport og salg av matvarer for å sikre faglig forankring og troverdighet om en slik merking skulle bli aktuell. Vi stiller opp for å få mer kunnskap. Om man skal innføre klimamerking av matvarer er det viktig at slik merking blir nøyaktig. Vi har stor respekt for dette forslaget og er spent på utfallet, men for at det skal la seg gjennomføre i praksis må det basere seg på målbare størrelser som forbruker kan forholde seg til. Vi er spent på hva forskningsprosjektet vil konkludere med, avslutter Søyland i NorgesGruppen. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h f o t o : n o r g e s g r u p p e n MøllerGruppens bil nummer ble gitt i gave til Kirkens Bymisjon i 2009 til disposisjon for Matekspressen. Generalsekretær i Kirkens Bymisjon Sturla Stålsett var svært fornøyd. NorgesGruppen har et mål om at 75 prosent av alt matavfall skal gå til biogassproduksjon i Vi har absolutt tro på at vi vil nå dette målet, sier informasjonssjef Kine Søyland. Matekspressen Med en VW varebil sponset av Møller, som antakelig er landets eneste privateide bil som går på drivstoff produsert av avfall, henter frivillige sjåfører fra Kirkens Bymisjon overskuddsvarer fra Kiwi og Deli de Luca. Det er Bymisjonens gatenære virksomheter som først og fremst får nyte godt av denne ordningen, sier Ragnhild H. Østmo, næringslivskonsulent i Kirkens Bymisjon. For eksempel går maten til prosjektet Lønn som fortjent, som tildeler folk med rusproblemer arbeidsoppdrag. Her stiller de seg i kø på gaten for å se om de får jobb, og enten får de seg en matbit før de drar, eller når de kommer tilbake etter endt arbeidsdag, forklarer Østmo. Andre virksomheter som får mat fra ordningen er Aktivitetshuset Prindsen som er et sted for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, eller Natthjemmet, et overnattingshjem for prostituerte. Mange av disse menneskene sliter med dårlig helse. Gjennom ordningen får de i seg god og næringsrik mat som kjøtt, fisk og brød med pålegg, sier Østmo. fornøyde folk Sjåførene tilknyttet Matekspressen jobber frivillig, og består av unge yrkesaktive, pensjonister og folk som bruker ordningen som arbeidstrening via Bymisjonens arbeidsmarkedstiltak, Unikum. Med kun en bil til rådighet og frivillige sjåfører kan ordningen av og til være sårbar. Vi kunne helt sikkert ha utvidet med flere biler og flere sjåfører, men dette skal jo være et nullkostprosjekt for oss. Når en sjåfør er borte er det ikke alltid vi får hentet maten, sier Østmo. Til gjengjeld når Matekspressen når frem, er det som regel stor stas. Det som er gøy med ordningen er at folk på alle sider av bordet blir fornøyde. De ansatte i butikkene synes det er meningsløst å kaste så mye fullt brukbar mat, sjåførene trives med å hente, og de som får maten blir glade og rørt, forteller Østmo. Hun husker særlig godt den dagen de ringte fra Radisson SAS Plaza Hotell for å høre om Matekspressen hadde anledning til å hente 400 snitter som var til overs etter et arrangement. Snittene ble en stor overraskelse til en som kom tilbake fra jobb som han hadde fått gjennom Lønn som fortjent og som hadde bursdag den dagen, sier Ragnhild Østmo. t e k s t: s i lv i a m a r i a s u h f o t o : a t l e b r i s e i d, k i r k e n s b y m i s j o n Om Matekspressen I 2004 inngikk Kirkens Bymisjon avtale med Kiwi om å hente mat i butikkene før utløpsdato. Avtalen var landsdekkende, men siden tilgjengelig transport manglet måtte hver enkelt Bymisjonsvirksomhet selv hente varene der det var en Kiwibutikk i gangavstand til virksomheten. I 2008 ble en avtale inngått med Deli de Luca om å hente varer som ble «tatt ut av hyllene», men som fortsatt er ferske og fullt brukbare. MøllerGruppen stilte med gratis lån av bil og Mat ekspressen ble etablert. I 2009 donerte MøllerGruppen bil nummer til Kirkens Bymisjon for bruk i hente ordningen. I dag henter frivillige sjåfører mat fem dager i uka fra fem Deli de Luca utsalg og to Kiwibutikker. Brød fra Blings og frukt fra Sodexo hentes en dag i uken. I tillegg blir Kirkens Bymisjon impulsivt kontaktet av hoteller, restauranter og andre steder for henting av mat. Maten fordeles til ca 20 av Bymisjonsvirksomhetene i Oslo