Innholdsfortegnelse: En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for dere har selv vært fremmede i Egypt (2. Mosebok 22:21)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse: En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for dere har selv vært fremmede i Egypt (2. Mosebok 22:21)"

Transkript

1 1

2 Legenden forteller at Abraham en dag gjennom døråpningen fikk se en gammel mann som kom gående langs veien. Mannen virket sliten og så ut til å ha reist langt klærne var støvete og føttene fulle av sår. Abraham ble fylt av medfølelse og innbød mannen til å dele et måltid med ham, for siden å tilbringe natten i en bekvem seng i leiren. Takknemlig tok vandreren imot tilbudet. Ved middagen merket Abraham seg at gjesten hans ikke velsignet maten eller takket Gud for den, og han kunne ikke la være å spørre hvorfor. Jeg dyrker ildens Gud, og ingen annen, var svaret. Svaret gjorde Abraham så sint at han sendte mannen i vei med det samme, uten at han engang fikk avslutte måltidet sitt. Senere samme kveld talte Gud til Abraham. Hva skjedde med gjesten din, den trette vandreren? Abraham forklarte at han ikke kunne tolerere en gudsfornekter som gjest i leiren sin. Da svarte Gud: Jeg har tatt hånd om den mannen i seksti år, selv om han aldri har tilbedt meg. Kunne ikke du ha holdt ut bare en kveld, for på den måten å peke på min kjærlighet til ham? En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for dere har selv vært fremmede i Egypt (2. Mosebok 22:21) Forord av hovedstyre og biskop Du holder nå i hånden et ressursdokument i metodistisk diakoni. Metodistkirkens hovedstyre ønsker at dette skal være et redskap som kan inspirere til økt diakonalt arbeid og bevissthet. Det kan hende dere allerede har en vel fungerende diakonal virksomhet da kan dette være en inspirasjon til å gå videre og fortsette utviklingen. Dersom din menighet ønsker å starte noe nytt, tror vi dette vil være et verktøy til å komme i gang. I metodistisk forståelse er kirkens evangeliske og diakonale arbeid to sider av samme sak en god balanse mellom de to skaper en sunn og vital kirke som kan være Guds redskap til å gjøre mennesker til Jesu disipler og derigjennom forandre verden. Diakoni er en følge av Guds nåde og vår respons på Guds kjærlighet uttrykt gjennom holdninger og handlinger til beste for medmennesker og skaperverket. Det er vårt håp at denne definisjonen må inspirere til modig og djerv innsats, og at beskrivelsene av de ulike typer diakoni gir gjenkjennelse for alle som arbeider i meningheter, institusjoner nasjonalt og globalt. Planen er imidlertid ikke verdt papiret den er trykket på om den ikke fører til arbeid for og med mennesker i kirken og i samfunnet. Hovedstyret anbefaler diakoniplanen til alle menigheter og institusjoner. Les og diskuter den! Bruk den gjerne som grunnlag for menighetens egen diakoniplan. Hovedstyret vil i løpet av 2012 invitere til en konferanse for at vi kan dele erfaringer med diakoniplanen og arbeidet med å utvikle egen praksis. Originale, enkle og iverksatte planer vil kunne bli samlet og publisert til inspirasjon for flere. Hovedstyret takker arbeidsgruppen som har bestått av: Åsta Marie Olafsson, Kristin Hilde Nordby Bergland, Kari Sol Tveter, Kari Hay, Vetle Karlsen Eide, Lars Erik Nordby og Liv Berit Carlsen. Oslo, Jan Erik Hansen Hovedstyret i Metodistkirken Diakoni er endringsarbeid Christian Alsted Biskop Innholdsfortegnelse: Del 1 Innledning Oppdraget Visjon Mål for metodistkirkens diakonale arbeid Hva er diakoni? John Wesleys teologi og metodistkirken i et diakonihistorisk perspektiv Grunnsteiner for Metodistkirkens diakonale arbeid Diakonitjenesten og diakonen Ulike typer diakoni Hvem skal vi øve diakoni overfor i dag? Hva kjennetegner en menighet i metodistisk forståelse?. 20 Hva kjennetegner en diakonal institusjon? Hva kjennetegner internasjonal diakoni? Oppsummering Del 2 Del 2 - Innledning Hvordan lage en diakonal handlingsplan? Metodikk for å jobbe med diakonalt arbeid Litteraturliste Web adresser Leseveiledning Planen er bygget opp slik at leseren først blir introdusert til den teoretiske forståelsen av diakoni, diakonale begrep og diakonale handlinger. Eksempler og fortellinger som kan underbygge dette, er satt i gule bokser. Om du er interessert i forklaringer på hvordan Metodistkirken forstår sin rolle i samfunnet i dag kan du starte med Del 1. Ønsker du derimot å komme i gang med praktisk arbeid og planlegging i egen menighet, anbefaler vi å starte med Del 2. Her finner du verktøy og metoder til enkle prosjekter og handlingsplaner. 2 3

3 Innledning Metodistkirken er en verdensvid kirke. Det hele startet i England med Charles og John Wesley. Kirken, slik vi kjenner den i Norge, kom til oss via Amerika. Metodistkirken har ofte latt seg inspirere av den første kristne menighet. Kristendommen oppstod i et samfunn der flere kulturer levde side om side. Landet var okkupert. Noen var privilegerte, andre fattige. Da det ble mangel på mat, skjønte apostlene raskt at en kirke som skulle følge Kristi vei, måtte ta den aktuelle situasjonen på alvor. Apostlene startet innsamling av midler og valgte diakoner til å foreta matutdelingen, ikke bare til jødene. Det står at også utlendinger ble tilgodesett (jevnfør Apg 4:32-36 og 6: 1-6 ). Diakonien fortsatte sitt liv innen kirken. Periodevis var den organisert via biskopen, som igjen samarbeidet med diakonen, eventuelt den lokale fyrsten. I middelalderen spilte klostrene en viktig rolle. Der kunne veifarende få mat og husly, syke fikk pleie. Etter reformasjonen, når klostervesenet ikke lenger var i funksjon, forsvant en del av denne tjenesten. Ingen påtok seg det direkte ansvaret for diakonien, og de spredte forsøkene fra det offentlige ble utilstrekkelige. Først under pietismen ble det på nytt satt fokus på diakonale tjenester og institusjoner. John Wesley startet matutdeling i fattigkvarterene i London, losjihus for arbeidere, opplæring og undervisning for grupper som ikke hadde utdannelse. Han etablerte fellesskap med bibelstudier og åndelig veiledning. De første metodister var opptatt av sosial rettferdighet, og de spilte en viktig rolle i kampen mot slaveriet. De bekjempet destruktive alkoholvaner og kriminalitet, for eksempel smugling. Den sentrale ledelsen innen vår gren av Metodistkirken, The United Methodist Church, har sendt ut en oppfordring knyttet til vår egen tid: Tenk nytt om det å være kirke! Hvordan blir vi en kirke med tusen dører? Fortellingen på neste side er hentet fra et møte med Første Metodistkirke i Tacoma, USA, under en studietur knyttet til arbeidet med denne planen. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene (... ) Enhver fikk så tildelt det han trengte (Apg 4:34-35) Første Metodistkirke i Tacoma hadde sommeren 2009 ingen plan for diakoni. Men de lever i tråd med den wesleyanske tradisjonen, og de hadde tenkt nytt om det å være kirke. Kirken ligger midt i byen. Fra vinduene er det mulig å se både ut og inn. Altertavlen er erstattet med et tynt slør som det er mulig å skimte nabolaget gjennom. De har valgt å bygge kirken nettopp her etter at de måtte selge den gamle. Den nye beliggenheten har forandret menigheten. Nye grupper søker tilflukt der. Nye vitnesbyrd om inkludering og aksept, et direkte resultat av et nådefullt menneskesyn som gjennomsyrer menighetens møte med nye mennesker og med hverandre. Det er en menighet som er villig til både å høre, være og å gjøre. Hver fjortende dag gjennomfører de en stor middag for mennesker i området. Femti frivillige fra ulike menigheter stiller opp. Hjemmelaget mat, kaffe og te av ordentlige kopper, skikkelige stålbestikk, bordvers og fellesskap rundt Herrens bord. 130 mennesker får mat, forsyninger for uka og nye klær. Anonyme Alkoholikere leier lokaler i kirken til sterkt redusert pris. Der har de gruppeterapi og møter. Gudstjenestenes tema kan være: La oss feire menneskets stolthet og verdighet. Det koster å være profet, men vi er kalt til å våge der andre tier. Det som kjennetegner en diakonal kirke er nettopp at den tar på alvor den virkelighet den er en del av. Vi skal ikke kopiere Første Metodistkirke i Tacoma, selv om enkelte norske menigheter vil kjenne igjen elementer i denne fortellingen. Vår virkelighet vil kreve en annen respons alt etter de spørsmål og etiske fordringer som springer ut av livssituasjoner der vi er. Noen norske menigheter og institusjoner har allerede en diakoniplan. Andre har det ikke. Det betyr ikke at det ikke skjer mye godt diakonalt arbeid der. Denne planen er ment som en hjelp og en inspirasjon for Metodistkirkens menigheter og institusjoner til å utvikle sin diakonale identitet, og til å tenke nytt om det å være kirke. Planen er en del av Metodistkirkens arbeid for å løfte fram den diakonale tradisjonen som fører tilbake til John Wesley og til urmenigheten. Troslivet kan aldri skilles fra vårt arbeid og liv i samfunnet. Derfor har vi lagt vekt på Metodistkirkens historie og teologi, vår internasjonale identitet, våre sosiale prinsipper og det faktum at vi har en sosial bekjennelse (se under ressurser på Vi lever i en sammenheng med Gud og vår neste. Vi blir først hele mennesker i møte og i samarbeid med andre mennesker. Det er denne gjensidige avhengigheten sørafrikanerne kaller UBUNTU. Sammen kan vi skape en bedre verden for de som er nær oss og for de langt borte. For Gud har satt sine skapende og helliggjørende krefter i virksomhet. La oss ta dem i bruk! Den som tror på oppstandelsen, er bærer av håp, og tror på forandringens mulighet. SHALOM! Han som satt på tronen, sa da til meg: Se, jeg gjør alle ting nye. (Joh. Åp. 21:5a) 4 5

4 Oppdraget Jesus ga et oppdrag til kirken. Kirken er Jesu hender og føtter, hans øyne og ører, hans hjerte hans kropp. Det er du og jeg som utgjør denne kirken sammen med våre trosfeller over hele verden. Som kirke er det vårt oppdrag å være en bevegelse som kaller til, og iverksetter, omtanke og solidarisk tjeneste for nesten. Denne tjenesten forstås som en fortsettelse av Kristi gjerning. Den siste formaningen Jesus ga Peter var helt konkret å lede, veilede og sørge for kirken og dens medlemmer (Joh 21: 15-18). Utgangspunktet er Guds betingelsesløse kjærlighet til oss slik Jesus viste den gjennom sitt liv og sin forkynnelse. Jesu utfordring til kirken blir ytterligere spesifisert i liknelsen om dommens dag (Matt 25: 34-41). Diakoniens særlige oppdrag er å organisere og lede et arbeid for å virkeliggjøre denne kjærligheten, først og fremst gjennom kirkens liv og praksis og i samarbeid med alle mennesker av god vilje. Innen den økumeniske bevegelsen snakker man om liturgien etter liturgien: Den kontinuerlige gudstjeneste. Diakoni må ikke forveksles med veldedighet. Diakoni er et gjensvar til Gud som har gitt oss livet: Å tjene Gud er å tjene våre medmennesker. Mennesker kommer i vår vei, både personlig og gjennom media. Vi kjenner dem kanskje ikke, men de kommer oss nær, og vi berøres. Det er kirkens oppdrag å tolke diakonien. Det gjøres gjennom menighetene, institusjonene, det internasjonale arbeidet og ikke minst gjennom det enkelte mennesket. Rollene som yter og mottaker vil veksle. Diakonien har et særlig ansvar for å holde veien åpen mellom alter og gate, kjøpesenter, diskotek, skole, arbeidsliv og steder der mennesker lider som følge av krig, undertrykkelse, sult, sykdom og ensomhet. Visjon: SHALOM! fred og frigjøring rettferdighet og verdighet fellesskap for ALLE helhet og hellighet frihet fra frykt et skaperverk i balanse Guds kjærlighet virksom i alt og alle - fordi Gud elsket oss først (1. Joh. 4:19) Guds drøm for verden er nettopp dette: SHALOM 6 7

5 Mål for Metodistkirkens diakonale arbeid Et overordnet, visjonært mål er en diakonal kirke som kjennetegnes ved rause og livsnære fellesskap der mennesker støtter og veileder hverandre så de blir myndige aktører i eget liv og i samfunnet. Mål for Metodistkirken er at det diakonale fokuset kommer til uttrykk ved: et økt mangfold blant de som deltar i kirkens arbeid at gudstjenestene bærer preg av de ulike kulturer og uttrykk kartlegging av om det diakonale arbeid samsvarer med behov og spørsmål som finnes, lokalt, nasjonalt og internasjonalt programfestede tiltak for å bevisstgjøre den enkelte av oss om at vi har et forvalteransvar i forhold til hele skaperverket opprettelse av fem nye diakonstillinger fram til 2015 et utvidet samarbeid mellom Metodistkirkens menigheter og institusjoner, og mellom Metodistkirken og andre aktuelle religiøse og offentlige aktører Når du har lest denne planen skal du kunne identifisere og utvikle den metodistiske identitet som en diakonal kirke skape entusiasme og arbeidslyst Hva er DIAKONI? Diakoni er en følge av Guds nåde og vår respons på Guds kjærlighet uttrykt gjennom holdninger og handlinger til beste for medmennesker og skaperverket. Diakoni uttrykkes gjennom: omsorg for nesten inkluderende fellesskap arbeid for fred og rettferdighet solidaritet med hele skaperverket Diakonien springer ut av menighetens gudstjeneste og ivaretar sammenhengen mellom alter og hverdagsliv. Med dette mener vi at evnen til godhet og gode handlinger er lagt ned i oss av Gud. Hverdagshandlinger som fremmer barmhjertighet og medmenneskelighet er diakoni. Fred, forsoning, kamp for likeverd og rettferdighet er andre måter å vise at mennesket er ukrenkelig og unikt. Naturen og miljøet er en gave til menneskeheten, og arbeid som fremmer jordas bærekraft og overlevelse er diakoni. I perioder i livet har vi begrensede muligheter til aktivt å ta del i handlinger for hverandre og skaperverket. Forbønn og omtanke er diakonal livsholdning. Når vi ber med og for hverandre, er dette en måte å vise ansvar og omsorg på. Alt dette er uttrykk for det kall til helhet og hellighet som metodismen har båret med seg fra begynnelsen av. ha et praktisk redskap for kirkens satsing på diakonalt arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt inspirere til økt diakonalt arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt Jesus spurte: Hvem av disse synes du var denne mannens NESTE? Mannen svarte: Han som viste barmhjertighet. Jesus svarte: Gå du ut og gjør likeså. (Luk. 10:36-38) La alt dere gjør, skje i kjærlighet. (1. Kor. 16:14) 8 9

6 John Wesleys teologi og Metodistkirken i et diakonihistorisk perspektiv Ved å ta utgangspunkt i samfunnsforholdene slik de var på John Wesleys tid, 1700-tallets England, kan en forstå hvorfor omsorgen for nesten ble så viktig for ham. For et særtrekk ved samfunnet var den utbredte fattigdommen som også preget den gryende metodist-vekkelsen. Hele 75 % av datidens metodister ble definert som fattige av myndighetene. Et annet særtrekk var Englands utbredte slavehandel som John Wesley betraktet som et overgrep mot den enkelte og mot samfunnet for øvrig. For ham ble kampen mot slaveriet ikke bare en kamp om endrede samfunnsstrukturer, kampen mot slaveriet fikk også frelses- og endetidsperspektiv. Ved å sette slaven fri ble deres frelse muliggjort. Ikke bare deres frelse, men hele verdens frelse og nyskapelse. Men det var ikke bare trekk ved samfunnet som inspirerte Wesleys teologi. Han ble også påvirket av oldkirkens karitative diakonitradisjon (se side 18). Denne tradisjonen ble for ham et talende eksempel på hvordan omsorg for alle kan og bør realiseres. Wesley selv innviet da også tre sykepleiere til diakonisser da han besøkte ulike metodistgrupper på sin reise til Georgia, Amerika, i Disse diakonissene skulle assistere ham når han så til de syke. Slik synet på Gud, samfunnet og den enkelte preget Wesleys teologi, preges Metodistkirken av Wesley, historien og den sammenheng kirken står i i dag verden over. For John Wesley er kjærlighet til Gud og kjærligheten til nesten intimt bundet sammen, og det ene kan ikke forstås uavhengig av det andre. For Metodistkirken i dag er omsorgen for nesten en oppgave som alle troende har ansvar for på bakgrunn av dåpen i Kristus og troen på Ham. Diakoni forstås med andre ord ikke som en plikt, men som et fundament for Kirken og den enkelte troende. Diakoni forstås som en betingelse for at kirken kan kalle seg kirke. Grunnsteiner for Metodististkirkens diakonale arbeid Guds handling i verden Metodistkirken tror at frelse har en åndelig, personlig dimensjon og en politisk, samfunnsmessig dimensjon. Derfor er politiske handlinger, lovgivning og arbeid for rettferdighet blant troens virkninger. Gud handler gjennom oss ved at han gir oss sin nåde. Gode handlinger og medmenneskelig omsorg vitner om at Gud er til stede før vi ber om det og gjennom det som skjer i fellesskapet. Vi kaller det den forutgående nåde. Å gjøre gode handlinger, å ta imot omsorg, og å være en del av fellesskapet er et ansvar alle har. Vi er avhengige av hverandre. Uten barmhjertighet for og oppreisning av mennesker som har blitt krenket, vil kirken mangle et oppriktig og synlig tegn på troverdighet. Menneskesyn Diakoniens praksis hviler på et nådefullt menneskesyn. I Guds øyne er alle mennesker like mye verdt, og et menneskeliv er ukrenkelig. Et slikt menneskesyn er grunnleggende for all diakonal praksis og gir retning til arbeidet. Mennesket er skapt i Guds bilde, og det enkelte menneske kan vite at det er ønsket av Gud. Diakonien virkeliggjør dette ved å reise opp og hele det som er nedbrutt, utstøtt eller skadet. Diakonien myndiggjør den andre ved å likestille alle mennesker uansett situasjon eller livsvilkår. Mennesket har fått fri vilje og evne til å bedømme og skjelne mellom rett og galt. Dette er menneskets adelsmerke. Sosiale prinsipper Metodistkirkens sosiale prinsipper er en viktig kilde til vår diakonale praksis og handling. Disse prinsippene er gjennomsyret av respekt for mennesket slik det er skapt av Gud. En annen viktig inspirasjonskilde er den sosiale bekjennelsen. De sosiale prinsippene revideres hvert fjerde år. De reflekterer dermed utviklingen i samfunnet, inkluderer ny kunnskap og hjelper oss å kontekstualisere evangeliet på nytt. De sosiale prinsippene konkretiserer hvilke konsekvenser troen får på aktuelle livsområder. Dette bygger på tre grunnregler: avstå fra det onde, gjøre det gode og leve i Guds nærhet. Metodismen bygger på at vi skal være til stede i verden og gjøre godt på alle måter vi kan. De sosiale prinsippene kaller metodistene til dialog mellom tro og gjerninger gjennom bønn og studier. Hensikten med prinsippene er at de med et profetisk perspektiv skal være opplysende og overbevisende. Helliggjørelse finner sted idet vi øver omsorg for hverandre. Sann bibeltroskap krever oversettelse av Bibelens budskap til nye tider og situasjoner. (... ) Gud taler alltid til levende mennesker og inn i deres konkrete livssituasjoner. (Tore Meistad) 10 11

7 Nåden og pakten John Wesley fremholdt en nådeteologi som var helhetlig og relasjonell. Han betraktet nåden ut fra fire perspektiver; Guds forutgående, rettferdiggjørende, helliggjørende og herliggjørende nåde: Guds forutgående nåde er et grunnvilkår for alt det skapte. Nåden inkluderer både naturen og det enkelte menneskes eksistens. Ifølge denne romslige, allmenne og helhetlige nåde står alle mennesker på like fot innfor Gud. Nåden gjør det mulig for alle mennesker, troende som ikke-troende, å velge de gode handlinger framfor de onde. For å bli omfattet av Guds rettferdiggjørende nåde, for å bli frelst, må en la seg omvende, bekjenne og tro på Kristus. Den helliggjørende nåden, som gir oss hjelp og kraft til å følge Kristus, gjør oss mer lik Kristus. Helliggjørelsen er ingen særskilt åndelig øvelse, men en prosess og aktiv handling til gagn for andre mennesker. John Wesley sier det så sterkt: ved å forholde meg aktiv til andres nød, forholder jeg meg aktiv til Kristus selv. Den herliggjørende nåden knytter seg til den endelige frelsen, når vi blir Kristus lik. Solveig skulle dø. Hun lå på sykehuset, på enerom. En ekstra seng ble satt inn så datteren kunne sove hos henne. De sørget også for vakt ved sengen. Det ble hengt opp bilder fra Solveigs liv og kort fra venner og slektninger. De spilte lav musikk som begge likte. Folk kom innom. Oldebarna kom på besøk som små himmelgløtt. Kaffe og kaker. Da barnebarna kom, sa hun: Nå har jeg begynt på min siste reise. Øynene lyste. Ordene ble borte. Til slutt ble også pusten borte. Hun døde mens datteren holdt om henne. Det var FRED. Begge ble godt ivaretatt av personalet som ga rom for skjønnhet og nærhet På samme måte som vi i dag teologisk forbinder John Wesley med denne nådeteologien, har den verdensvide Metodistkirke i større grad blitt forbundet med en paktsteologi. Dette betyr ikke at paktsteologien var fremmed for Wesley. Det betyr heller ikke at Metodistkirkens paktsteologi står i motsetning til Wesleys tenkning. Metodistkirkens paktsteologi begrunnes både i Det Gamle og Det Nye Testamentet. I disse kan vi lese hvordan Gud inngår ulike pakter med menneskene. For kirken i dag er dåpen det synlige tegn på den nye forsoningspakt Gud inngikk med menneskene da Kristus døde og stod opp. Som døpte blir vi positivt utfordret til å tjene skaperverket og våre medmennesker. Slik Kristus selv kom for å tjene og ikke la seg tjene, skal den enkelte troende søke å leve opp til Hans eksempel. Pakten blir et gjensvar til nåden. Gud skaper og frelser gjennom nåden, mennesket responderer gjennom sin tro og sitt liv. Metodistkirkens diakonale forståelse og praksis i dag har dermed sitt utspring både i Guds nåde og Hans pakt med menneskene. Diakonien virker i og gjennom oss til gagn for skaperverket og våre medmennesker. Grünerløkka familiesenter er en del av det diakonale arbeidet som ledes av Betanien i Oslo. Arbeidet handler blant annet om inkludering og språkforståelse. To ganger i uka møtes grupper på kvinner med ulik innvandrerbakgrunn og ulik fartstid i Norge. - Vi lærer mye om norsk kultur, som for eksempel eventyr. Vi snakker om helse, om barna våre, og vi lærer praktiske ting som å finne ut hvilken buss vi skal ta fra et sted til et annet. Kommunikasjonen foregår på norsk. De fleste av oss har ikke snakket så mye norsk før, men her er det veldig greit. Vi kan snakke fritt sammen uten å føle på komplekser, forteller en av kvinnene. Samarbeidet med kommunen er godt og har utviklet seg over mange år. - Nå er vi inne i en prosess hvor vi vurderer om vi skal sette i gang tiltak for menn med depresjoner og traumer i Grünerløkka bydel. Dette er et tema som opptar bydelen, og de har bedt oss om å bli med. Paktsinngåelse I ritualet til Metodistkirkens paktsgudstjeneste sier presten: La oss nå villig binde oss selv til vår pakts Gud og ta på oss Kristi åk. Det at vi tar på oss hans åk vil si at vi er hjertelig glade for at han gir oss både en gjerning å utføre og et sted å arbeide på, og at han alene er vår lønn. Kristus har mange tjenester som skal utføres, noen er lette, andre er vanskelige. Noen bringer ære, andre bringer kritikk. Noen passer for vår naturlige legning og våre timelige interesser, andre er i strid med alt dette. I noen tjenester kan vi behage Kristus og behage oss selv, i andre kan vi ikke behage Kristus uten å fornekte oss selv. Men i Kristus som styrker oss, er vi sikre på å få kraft til alle disse tjenester. La oss derfor gjøre Guds pakt til vår egen. La oss vie våre hjerter til Herren, og i hans kraft beslutte oss til at vi aldri vil vike. La oss nå når vi har forberedt oss slik, erkjenne vår avhengighet av hans nåde, og i tillit til hans løfter, overgi oss på ny til ham. La oss be! Herre Gud, hellige Far, som har kalt oss gjennom Kristus til å ta del i denne nådens pakt: Med glede tar vi på oss lydighetens åk, og i kjærlighet til deg vil vi innvie oss til å søke din fullkomne vilje og følge den. Vi eier ikke lenger oss selv, men er din eiendom. Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg! (Luk. 1:28b) Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. (Joh. 13:34) 12 13

8 Troens kilder Det er fire viktige kilder for vår tro: Åpenbaringen Bibelen Tradisjonen Hele kirkens samlede erfaring Erfaringen Fornuften Bibelen står i en særstilling som åpenbaring, fordi den på en spesiell måte gir oss tilgang til kirkens opphavsmann og øyenvitnene omkring ham. I tillegg forteller den oss gjennom loven og profetene og Jesu liknelser hvordan mennesket skal forholde seg til Gud og sin neste. Kirken betrakter hele skaperverket som den naturlige åpenbaring. Når Wesley taler om tradisjonen som kilde, viser han først og fremst til vår felleskristne arv fra oldkirken og til den anglikanske kirkelige tradisjonen som han selv var en del av. Bærende elementer er knyttet til fellesskapet og forvaltningen av sakramentene, de andre nådemidlene og de oldkirkelige bekjennelser. I Bibelen taler Gud til mennesker i konkrete livssituasjoner. Wesley tok på alvor det han oppfattet som Guds tale i forhold til sin egen tid. Derfor engasjerte de første metodister seg sterkt i sosiale spørsmål som stred imot et likeverdig og nådefullt menneskesyn. Dette kom til uttrykk i kampen mot slaveri, fattigdom og rus. Slik fikk Metodistkirken tidlig en tradisjon for teologi i praksis. Dvs. at kirken og den enkelte troende aldri kan vende seg bort fra sine medmennesker og sin samtid og dyrke Gud i kirken uten at denne gudstjenesten får konsekvenser for et hverdagsliv i våken nestekjærlighet. Vi tror at Gud fortsatt taler til oss og kaller oss til tjeneste. Erfaringen som kilde til tro, er hele tiden i dialog med åpenbaringen. Mennesket erfarer Guds kall og hans nærvær i sitt liv på ulike måter. Det er Guds handling i våre liv som gjør at ordet blir levende og fører til praksis. Metodistkirken erkjenner den enkeltes erfaring som en viktig kilde til kunnskap om Gud og hans vilje. Derfor legger Metodistkirken vekt på å la personlige erfaringer komme til uttrykk i gudstjenestelivet i tillegg til prestens utlegning av tekstene. Menighetene har også en legleder (et valgt medlem fra menigheten) som er prestens nærmeste medarbeider. Vi anerkjenner menneskets fornuft som gudgitt og god. Fornuften som kilde til tro, er primært et redskap som vi anvender til å arbeide med erfaring, tradisjon og skrift. Fornuften gir mulighet til kunnskap og innsikt og danner grunnlag for all vitenskap. Fornuften hjelper oss til å se våre erfaringer og de utfordringer vår verden står overfor i lys av åpenbaringen. Fornuften hjelper oss til å tolke vår egen tid; hva det vil si å gjøre godt og å handle rettferdig i den sosiale virkeligheten vi er en del av. Bibelen åpenbarer, erfaringen levendegjør, tradisjonen sammenfatter og opplyser, fornuften gransker og bekrefter. (Tore Meistad) En sentral eksempeltekst fra Det Nye Testamentet er fortellingen om den barmhjertige samaritan (Luk 10: 25-37). Den gir noen viktige retningslinjer for diakonien. Offeret er anonymt. Hvem som helst, uavhengig av kjønn, nasjonalitet eller legning har krav på vår barmhjertighet og omsorg. Hjelperen var en samaritan. Den som utøver diakonien, behøver ikke være en av våre. Barmhjertigheten knyttes til spørsmålet om å arve evig liv. Kjærligheten til Gud kommer til uttrykk gjennom kjærligheten til han som var falt blant røvere. Frelsen og diakonien hører sammen. Jesu svar til den lovkyndige er også vår utfordring: Gå du bort og gjør likeså. Jesu etiske fordring kaller på vår empati og vår fantasi. Liknelsene er veiledende, og de hjelper oss å identifisere de mennesker og forhold som til enhver tid kaller på vår barmhjertighet og vår oppmerksomhet (Matt. 25: 34-46). Min nåde er nok for deg. (2. Kor. 12:9) Det finnes ikke noe annet evangelium enn et sosialt evangelium. (John Wesley) 14 15

9 Diakonitjenesten og diakonen Metodistkirkens teologi og kirkesyn har beredt grunnen for den ordinerte tjenesten som diakon, som i prinsippet er likestilt med tjenesten som prest. De som skal bli diakoner må foruten menighetenes anbefaling, ha en utdannelse som f. eks. lærer, kantor, sykepleier eller sosionom. Utdannelsen må svare til en bachelorgrad. Deretter følger det spesielle mastergradprogrammet i diakoni, som er et toårig løp. Utdanningen omfatter teologi, etikk, filosofi, sjelesorg, samfunnskunnskap, kirkehistorie og diakonivitenskap. Med basis i sin grunnutdanning utvikler diakonen en kompetanse som omfatter kunnskap om menneskelige relasjoner, organisering og ledelse, teologi og samfunn. Diakonene skal i sin tjeneste lede og synliggjøre kirken og dens tro og liv i møte med omgivelsene. Det betyr at diakonene har ansvar for å undervise, fremme og støtte kirken i utøvelsen av den kristne tjeneste. Han/hun skal også legge til rette for og lede menighetens utadrettede virksomhet. En diakon kan styrke menighetens evne til å finne nye og kreative måter å være kirke på. Diakonen skal være et eksempel på diakonal holdning og handling. Det spesielle ved Metodistkirkens diakonisyn er at den ordinerte diakonen får en utnevnelse til den menigheten han/hun har tilhørighet til. I tillegg kan utnevnelsen være til en sekulær eller kirkelig stilling. De siste ti årene har det vært en utvikling mot å styrke diakonien i menighetene og institusjonene ved å kalle, utdanne og ansette diakoner i kirkens menigheter, institusjoner og i det internasjonale arbeid. Diakonien er et felt i kirkens arbeid som på en særlig måte åpner for samarbeid på tvers av kirkesamfunnene. Dette kommer også frem i Nådens fellesskap, avtalen mellom Den norske kirke og Metodistkirken som ble undertegnet i Avtalen oppfordrer til samarbeid, og det åpnes for å gjøre tjeneste hos hverandre. Under ordinasjonen av diakonen sier biskopen: En diakon er kalt til å ta del i Kristi tjenergjerning, å knytte menighetens indre fellesskap sammen med dens tjeneste for verden, å hjelpe andre til å bli Jesu disipler, å undervise i og forkynne Guds ord, (Her kan en stor bibel løftes fram) å lede menigheten i gudstjeneste, å assistere eldste ved dåp og nattverd, å fostre disipler som kan tjene og vitne i verden, å vise omsorg for alle mennesker, særlig fattige, syke og undertrykte, (Her kan et håndkle og et fat løftes fram) å tolke verdens smerte og håp overfor kirken, å lede Kristi folk i barmhjertighetens og rettferdighetens, frigjøringens og forsoningens mange tjenester, selv når det fører til besværligheter og personlig offer. Jeg har gitt dere et forbilde; slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. (Joh. 13:15) Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere; hun gjør tjeneste i menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herrens navn, slik det sømmer seg kristne. Gi henne den hjelp hun trenger for hun har selv tatt seg av mange, også meg. (Rom: 16:1-3) 16 17

10 Ulike typer diakoni Vi bruker også begreper som: Liturgisk diakoni Diakonen var tidlig medhjelper ved gudstjenestefeiring og forbønn. Dette kjenner vi igjen i at våre prester fram til 1996 først ble ordinert til diakoner før de ble ordinert til eldste. Gudstjenesteliv og diakoni hører sammen. Karitativ diakoni Caritas er latin og betyr barmhjertighet. Betegnelsen brukes om den delen av det diakonale arbeidet som særlig handler om medmenneskelig omsorg i ulike sosiale sammenhenger, i eller utenfor institusjonene, og ikke minst om arbeid som er knyttet til internasjonal diakoni. Profetisk diakoni er å tale sant om urett og utfordrer både den liturgiske og karitative delen av diakonien. Det henger sammen med den gammeltestamentlige tradisjonen der profeter var formidlere av rett og galt. De var talerør for Guds vilje og kalte folket og lederne til omvendelse og rett handling. De hadde et særlig ansvar for å si fra når det ble begått overtramp mot fattige og fremmede. Det betyr at det er en del av det diakonale arbeidet å tale der andre tier, særlig når det handler om grupper av mennesker som enten er for syke eller av andre grunner er forhindret fra å tale sin egen sak. Menighetens grønninger gikk til aksjon. De hadde satt seg inn i filosofien bak Rettferdig handel. Etter å ha sett en dokumentar utgitt av Sveriges Kristne Råd, var de blitt sjokkert over den dårlige behandlingen arbeiderne fikk på de kommersielle kaffeplantasjene. Noen bønder hadde imidlertid slått seg sammen i kooperativer, slik at de sikret seg en minsteinntekt ved sykdom eller dårlige avlinger. Grønningene stod hardt på for å overbevise menighetens ledelse om at det var viktig å kjøpe rettferdig kaffe til alle kirkens arrangementer, selv om denne kaffen var litt dyrere. Når vi vet, er vi også ansvarlige. All diakoni har sitt utspring i Guds kjærlighet til skaperverket og menneskets respons. Denne kjærligheten gjør det mulig for den enkelte å utøve diakoni overfor medmennesker i institusjonene, i menighetene og i samfunnet for øvrig. I forordet beskrev vi en menighet i Tacoma som hadde et utstrakt menighetsdiakoni uten selv å være seg det bevisst. Kanskje er det slik i din menighet også? Hvem skal vi øve diakoni overfor i dag? Et viktig spørsmål å stille seg for kirken og den enkelte er: hvem er min neste og hva ønsker min neste at jeg skal gjøre for ham eller henne? Dette er ikke enkle spørsmål, og det siste hva vil du jeg skal gjøre for deg kan bare besvares av enkeltpersoner selv. Spørsmålet hvem er min neste ble stilt under et diakoniseminar på Metodistkirkens sommerfest i På dette seminaret var metodister fra hele Norge representert, og så godt som alle alderskategorier var til stede. Diakonien spør ikke etter identitet. Den spør: Hvem trenger hjelp? Hvem vil gå? Da utfordringen kom om å beskrive nesten, var det spennende å se hvordan, for det første, alle mennesker og alle grupper av mennesker synes å være omfattet av diakonien. For det andre var det spennende å se at diakonien ikke ble forstått til kun å omfatte dem som tilhører kirken, men diakonien ble forstått som noe som skulle komme alle til gode. For oversiktens skyld har vi gruppert svarene vi fikk og presenterer disse her som en oppfordring og en utfordring til kirken og den enkelte når spørsmålet stilles; hvem er så min neste? Min neste er: Familien far og mor, barn og barnebarn, tante og onkel, bestemor og bestefar, oldefar og oldemor, tipp-oldefar og tipp-oldemor, svigermor og svigerfar Arbeidskollegaer og leder for arbeidsplassen Venner, skolekamerater og skolevenninner, enslige, eldre De som har et overordnet ansvar i kirke og samfunn biskop, eldste og diakon, kongehuset, folkevalgte lokalt, nasjonalt og internasjonalt Dem jeg tilfeldig treffer på i løpet av en dag avisbudet, postmannen, ekspeditøren i butikken, tannlegen, den som er foran eller bak meg i køen, bussjåføren, sidemannen på kollektivreisen, turgåeren, legen Alle dem som må bære konsekvensene av mine handlinger tiggeren på gata, fienden min, det hjelpeløse barnet, kollegaer, elevene mine, dem jeg ikke liker De som er avhengig av rusmidler for å komme seg gjennom dagen Mennesker i utsatte livssituasjoner Menigheten, trosbrødre og -søstre, besøkende til kirken, speiderledere Pasienter og deres pårørende Våre nye landsmenn Mennesker i nærmiljøet/naboen Sørgende, ensomme, skilte, de som forakter seg selv, de alle taler vondt om Barnesoldater Besteforeldre som har ansvar for foreldreløse barn Gatebarn Spørsmålet består: er dette din neste? Sørg godt for ham; og må de legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake. (Luk. 10:35b) Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. (Sal. 85:11) 18 19

11 Hva kjennetegner en menighet i metodistisk forståelse? Arne var en mann av få ord, men i alle år hadde han sin oppgave som kollektør og dørvakt, det var før benevnelsen kirkevert var tatt i bruk. Det kan tenkes at oppgavene ble ivaretatt av andre også, men det er han jeg husker. Håndtrykket, det lune smilet og dette ene ordet velkommen var noe langt mer enn å være vakt ved døra. Når han bar fram kollektkurven ble det gjort med verdighet en viktig del av gudstjenesten. Han utførte oppgavene med hele seg. En diakonal kirke er avhengig av medlemmer som hver på sitt sted deltar i oppgaver som defineres som viktige i forhold til det samfunnet kirken er en del av. Det tilhører den allmenne diakonien å leve i respons på Guds kjærlighet, både i menighet og på arbeidsplass. Det kommer til uttrykk i Metodistkirkens lære og kirkeordning, men kanskje særlig i Metodistkirkens sosiale prinsipper. Gud ga meg en spesiell visjon hvor ordene fra Matt. 25, 40 på en spesiell måte talte og berørte meg. Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde for en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg. Slik ble Hjerterom til. Hjerterom er et arbeid som er rettet mot vanskeligstilte barnefamilier i Bergen. Vi vet at noen har falt utenfor og sliter med livet sitt. En gruppe innen Centralkirken startet opp et møtested for disse barnefamiliene i byen vår. Hver mandag har vi åpent hus og inviterer til Fortauet ; Et koselig og lite lokale rett nedenfor selve kirken. Der kan folk komme rett inn fra fortauet. Familiene får gratis middag. Vi tilbyr også en pose med diverse matvarer, frukt og grønnsaker. Fortauet er blitt et samlingssted hvor vi kan formidle konkret hjelp. Noen menigheter har sorggrupper, besøkstjeneste, samtalegrupper og ungdomsarbeid. Andre steder er fellesskapet utviklet omkring kor og annen musikalsk virksomhet. Noen har faddermenigheter i andre land og driver et aktivt solidaritetsarbeid med fokus på praktisk hjelp og kulturmøter. Noen driver integreringsarbeid i forhold til flyktninger med flerkulturelle gudstjenester. Noen menigheter har lagt vekt på profetisk diakoni gjennom aksjoner i forhold til asylsøkere eller klimatrusselen. Det er ikke typen aktivitet som er avgjørende, men viljen til å respondere på Guds kjærlighet mot den enkelte og mot skaperverket. I metodismen har det alltid vært en utfordring å holde omsorgen for sjel og kropp sammen. Derfor snakker vi om personlig og sosial hellighet, og kirkens sosiale prinsipper kan sees som en del av vår helliggjørelseslære. Som kirke kan vi ikke være oss selv nok, men vi er kalt til å se fattigdommen og nøden rundt oss og være til hjelp for dem som sliter med livet. Hva slags menighetsideal vil en slik innstilling føre til? Kanskje kunne vi si det på denne måten? Diakonale menigheter strekker seg mot å: være et sted for radikal gjestfrihet ha livsnære gudstjenester som hjelper mennesker til å gjenkjenne sine liv oppmuntre og hjelpe til å leve ut troen i hverdagen inkludere alle mennesker med sine liv ha gudstjenester for alle være et sted hvor det går an å være sårbare og vise svakhet og ufullkommenhet vise omsorg for hele mennesket være et sted hvor vi kan komme med livet når alt går i stykker være et sted hvor vi ber med og for hverandre og åpner opp for bønnebehov stå opp for de som lider og for utsatte grupper både i nærområdet og i verden inkludere omsorg for skaperverket i sin tjeneste Hver søndag skal hver enkelt av dere legge til side hjemme hos seg så mye som han er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer. (1. Kor. 16:2) Mønsteret er Kristus. Han er bildet på det sanne menneske. Å bli som Kristus er med andre ord å komme til seg selv og finne inn til sitt eget bilde. (Martin Lönnebo) 20 21

12 Metodistkirkens speiderkorps Samfunnsengasjement er satt som et særskilt strategisk mål for perioden Nøkkelordene er mangfold, miljø, global og godtørn. Mangfold vil si at alle kan mestre i speideren. Miljø innebærer at vi utøver aktivt miljøansvar, ikke bare ved våre egne aktiviteter, men også i det daglige liv. Det globale omfatter engasjement uavhengig av landegrenser. Speiderne er hovedsamarbeidspartner med Flyktningehjelpen. Godtørn innebærer at vi er aktive i vårt nærmiljø. EN HELHET Speiderløftet åpen for Gud hjelpe andre Speiderloven Recovery Hei, jeg heter Karin og er alkoholiker! Øståsen kirke har blitt et symbol for meg, en påminnelse om at det store ligger gjemt i det lille. Velsignelser ligger som skatter i det alminnelige, enkle. Her i kirka har jeg funnet meg til rette. Det sies at et hjem blir et hjem på grunn av menneskene som bor der. Her i kirka er det dere, menigheten, som gir meg den gode familiefølelsen. Her føler jeg meg velkommen, og jeg føler meg hjemme. Men uten at jeg selv søker å finne et trygt hjemsted hvor jeg også bidrar, nytter det ikke. Jeg er selv ansvarlig. Takket være sinnsrogudstjenestene, kommer mange mennesker, som kanskje ellers vegrer seg, til kirka. Presten linker bibeltekstene til de tolv trinnene: En tekst for hver måned i året. Jeg har fått lyst til å studere Bibelen, og troen er blitt sterkere. Jeg vil takke for muligheten til å stå her og si noen ord i dag. Det er en ære å bli spurt om det. Formålsparagraf selvstendighet aktivt ansvar i samfunner Strategiske satsingsområder lederkvalitet samfunnsansvar vekst Konkrete tiltak gruppe krets forbund Mangfold George er fra Nigeria. Han bor på asylmottak. Den første søndagen spurte han etter gudstjenesten, det var jo selvfølgelig å søke kirken på Herrens dag. Det var langt, men han gikk. Vel framme ved kirken møtte han en låst dør. Gudstjenesten ble feiret i et mindre kapell i utkanten av bygda den dagen. Ei ungjente med el-bil for funksjonshemmede kom forbi og så den litt bortkomne skikkelsen. Det var ikke plass i bilen hennes, men faren hadde flere seter. Han kom og kjørte George til den riktige kirken. George skjønte ikke noe av språket, men han følte seg likevel hjemme. Noen kjørte ham tilbake. Nå er det transporttjeneste og fast deltakelse på alle gudstjenestene og på husfellesskapene. I min fars hus er det mange rom (Joh. 14:2a) Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal. 6:2) 22 23

13 Hva kjennetegner en diakonal institusjon? Det er høst, og regnet slår mot ruten i Betanien barnehage i Bergen. Den årlige høstfesten er i gang. Vi har akkurat kommet inn fra en utendørs sangstund innpakket i regntøy. Det er deilig å komme inn i den varme og lyse barnehagen, spesielt nå som vegger og bord er prydet med barnas kunst. Her har de eldste barna laget egne familiespill med tall og symboler på, mens de minste har fått utfolde seg kreativt med papir og maling. Alt er til salgs. Foreldre, foresatte og besteforeldre handler. Pengene sitter løst. De største barna får ta imot betalingen. De går til barna i Birzai i Litauen, sier et av de eldste barna mens hun legger pengene i koppen, sånn at de kan få julegaver. De voksne har nemlig ikke penger til å kjøpe gaver til ungene sine. Salgsiveren er stor, og barna vet godt hvem pengene går til: Til de som ikke har det så godt som oss! Institusjonsdiakoni er utbredt innen Metodistkirken. Gjennom Metodistkirkens Alders- og Sykehjem i Bergen og Betanien i Bergen, Skien og Oslo driver Metodistkirken sykepleieutdanning, sykehjem, sykehus, barnehage, rehabiliterings- og integreringsarbeid. Soltun folkehøgskole er en diakonal institusjon, med fokus på integrering og arbeid for fred og tverrkulturell forståelse. Gjennom Blå Kors er vi engasjert i rusomsorgen. Disse institusjonene er viktige lytteposter inn mot samfunnets behov. Deres tjeneste er forankret i en tro på Guds kjærlighet og omsorg for alt det skapte. Praksis ved institusjonene hviler på faglige og kristne verdier der alle har like stor rett til hjelp og veiledning. Omsorgen sees i sammenheng med Guds fortsatte skapelse, og kan utføres av alle mennesker av god vilje. Institusjonsdiakonien kjennestegnes ved Oppmerksomhet mot det fysiske, psykiske, sosiale og åndelige miljø Et høyt kvalitativt faglig miljø Verdibasert ledelse og praksis Styrking av den ansattes verdibevissthet At pasienten/eleven er i fokus At hver medarbeider blir sett og verdsatt Mer fokus på liv enn planer Åpenhet for livsspørsmålene Helhetssyn på mennesket Da Anders kom til skolen, var han usikker, og papirene fortalte at han hadde et visst behov for oppfølging. Han hadde aldri hatt venner. I løpet av året møtte han unge mennesker med større vanskeligheter enn ham selv. Han erfarte at han kunne være en ressurs for andre. Særlig tydelig ble det på den avsluttende skoleturen da han tok ansvar for to kamerater og sørget for en herlig runde på byen for alle tre. Det beste: Han hadde fått VENNER Skien diakonale senter (SDS) er et økumenisk samarbeid som inkluderer 18 menigheter. Samarbeidet har bestått i 30 år. Senteret får støtte fra kommunen, og de får mat fra handelsstanden: Nok til måltider i året. De får møbler, kjøkkenutstyr og inventar. Senteret har mer enn 50 frivillige, også de fra hele fjøla av kirkeliv. Det drives dagsenter og natthjem. Våren 2009 avsluttet SDS prosjektet På vei til egen bolig. Målsettingen var å hjelpe rusavhengige til egen bolig. Av de 14 som var med på prosjektet, har 12 fått en husløsning; husbanken, kreditorer, kommunen og SDS samarbeider. Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertiget jeg vil ha, ikke offer. (Matt. 9:12-13) Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener. (Mark. 10:43) 24 25

14 Hva kjennetegner Internasjonal diakoni? Tracy hadde AIDS. Hun hadde flyktet fra landet sitt for å søke trygghet i nabolandet. Men det var ikke trygt der heller. Bare i kirkesenteret. Der var det bare kvinner. De lærte å sy. Hun fikk noen å snakke med. Sammen broderte de et stort bilde. Vi syr sting og fester smerten vår til stingene, sa hun. I tillegg lærer jeg å forsørge meg selv og barnet mitt gjennom å sy enkle klær. Metodistkirken er en internasjonal kirke. Den internasjonale diakonien er virksom gjennom våre menigheter, institusjoner og vårt misjonsselskap. Gjennom Metodistkirkens Misjonsselskap er vi del av det diakonale uttrykket i våre nasjonale kirker i Afrika, India og Europa. Gjennom det internasjonale diakonale arbeidet oppfordres vi til solidarisk liv og handling. Alle mennesker har rett til et verdig liv. Helse, trygghet og utdanning er rettigheter, ikke gjenstand for veldedighet. Den som hjelpes, tilhører ikke en annen kategori enn den som hjelper. I kristen sammenheng er ordene å dele og å hjelpe nær sammenbundet (2. Kor 8: 14-15). Kirken er medeier i den økumeniske organisasjonen Kirkens Nødhjelp, som er en av landets mest profilerte aktører når det gjelder verdensvidt diakonalt arbeid. Mange menigheter og enkeltpersoner lar seg engasjere til støtte for mennesker som lider nød i andre deler av verden. Det kan ikke settes lokale, nasjonale eller religiøse grenser for omsorg og tjenester. Diakonien kan ikke akseptere at noen lever i overflod og noen i den ytterste nød, for diakonien er ikke likegyldig. Den svarer slik den barmhjertige samaritan gjorde. Vår neste er kommet nær, også han/hun som bor på den andre siden av kloden eller på asylmottaket. Den profetiske siden av diakonien er å kjempe sammen med de lidende på samme måte som profetene gjorde det i Det gamle testamentet. Det handler om å være advokat for de undertrykte og tørre å stå i konflikt og motsetning, for rettferdighet og fred. Liturgisk diakoni minner oss om at diakonien er en del av vår gudstjeneste og bidrar til å bygge og bevisstgjøre kirker. På den måten utvikles menighetslivet. Virksomheten i Beswan, India, hadde ligget nede en stund, men planen var å starte opp igjen. Det ankom en delegasjon med biskopen i spissen. Formannen i bykomitéen hadde de siste ti årene hatt nøkkelen og låste opp for gjestene. Alt bar preg av forfall. Noe ubrukelig utstyr lå nedstøvet, men midt på bordet lå en oppslått bok: Det nye testamentet! Her hjemme startet Metodistkirkens Barne- og Ungdomsråd (MBU) en aksjon for kirkebygg i Beswan. Det bygges, klinikken rustes opp, og det ansettes folk. Menigheten på Notodden var lagt ned. Kirkesølvet var pakket bort. Kunne det brukes et annet sted? Da den nye kirken i Beswan ble innviet påsken 2005, deltok representanter for MBU i gudstjenesten. Ungdommene kom inn i den nye kirken i prosesjon, bærende på kirkesølvet fra den nedlagte menigheten på Notodden. Sølvet ble plassert på alteret i Beswan og tatt i bruk der. En flott og sterk opplevelse, sa ungdommene selv, men også en påminning om at Guds menighet er grenseløs. Mye av det arbeidet som drives av Metodistkirkens Misjonsselskap kan kalles karitativ diakoni, f.eks. landsbyutvikling, skoler, og helsehjelp. Metodistkirken støtter den nasjonale kirken i sin kamp for et bedre samfunn gjennom landsbyutvikling, demokratiutvikling, undervisning og utdanning og arbeidet blant barnesoldater. Et helhetlig menneskesyn med vekt på kvinners rettigheter og barns oppvekstvilkår står i fokus. Gjennom Global Health Initiatives er vi med å bekjempe fattigdom og fattigdomsrelaterte sykdommer som malaria, HIV/AIDS og tuberkulose, og fremme helseutdanning, bedre infrastruktur og kjempe for frihet og rettferdighet. Det skal ikke lenger være frykt, fengsel, tortur og død. Ingen skal rope om hjelp. Spedbarn skal ikke lenger dø av underernæring og alle mennesker skal leve et liv verd å leve (utdrag fra Zephania Kameetas meditasjon over Jesaja 65:17-25) Gjennom det internasjonale diakonale arbeidet erkjenner vi og erfarer vi at vi er gjensidig avhengig av hverandre. (Tove Odland) 26 27

15 Oppsummering av Del 1 Diakonien har lange og sterke tradisjoner i Metodistkirken både i Norge og internasjonalt. Å bekjempe fattigdom, lindre nød og si fra om urett har vært motivert ut ifra vår forståelse av Bibelen og vårt oppdrag. Derfor driver Metodistkirken sykehus, sykehjem, skoler og familiesentre. I menighetene har det blitt lagt vekt på å fremme verdighet og myndighet hos det enkelte menneske gjennom forkynnelse, systematisk undervisning og gjensidig veiledning. For mange er menigheten blitt inngangen til et nytt liv. Andre har erfart at fellesskapet i menigheten er det som har holdt dem oppreist når livet har herjet som verst med dem. Slik vil vi at det skal fortsette. Vi tror dette er den gudstjeneste Jesaja peker på i Jes. 58:6-7: Slik er fasten som jeg vil ha: At du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med den som sulter og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. I den siste delen av planen har vi laget noen maler og eksempler som kan være til hjelp i den konkrete utformingen av arbeidet. Planer og maler er redskaper. Diakonien kan aldri reduseres til en aktivitet eller en plan. Diakoni er liv og handling. Vi trenger en kirke som er til stede i verden som en våken samvittighet og et bankende hjerte. Det handler om både å være og å gjøre. Diakoni er en livsholdning og den kommer til uttrykk i våre handlinger. Fundamentet er Kristus og hans kjærlighet i våre liv. Det vi ikke kan gjøre alene, kan vi kanskje klare sammen? I denne planen er det lagt vekt på den metodistiske diakonale arven, teologien, og ikke minst gjennom praktiske eksempler, å vise det mangfold av tjenester som allerede gjøres gjennom vår kirke. Vi utfordres til å tenke nytt om å være kirke. Ser vi allerede konturene av en annerledes kirke? Kan vi snakke om Metodistkirken som en frikirkelig, diakonal folkekirke? Brobyggeren er navnet på kirkebladet til Metodistkirken i Norge. Den som vil bygge broer, må gjøre seg kjent med landskap og konstruksjonsteknikker. Kanskje kan resten av dokumentet være til hjelp med dette? Velsignelse til å gjøre en forskjell Må Gud velsigne deg med uro ved for lettvinte svar, halve sannheter, overfladiske relasjoner, så du kan leve med et rent hjerte. Må Gud velsigne deg med vrede over urettferdighet, undertrykkelse og utnyttelse av mennesker, så du kan arbeide for rettferd, likhet og fred. Må Gud velsigne deg med tårer for dem som lider av hungersnød, sult, utstøtelse og krig, så du kan rekke ut din hånd for å trøste dem og vende deres smerte til glede. Og må Gud velsigne deg med den dristige tanke at du er med på å gjøre en forskjell i verden, så du kan gjøre det som andre mener er umulig. Forfatter ukjent. Sendt til Kirkenes Verdensråd fra Indonesia etter tsunamien O: Estrid Hesselund Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres fram for ham. Da han kom, spurte Jesus ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? (Luk. 18:40-41) Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk og i fengsel og kom til deg? Men kongen skal svare dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg. (Matt. 25:38-41) 28 29

16 Del 2 - Innledning Når du har lest Del 1 håper vi du har gjenkjent aktiviteter og handlinger. Mange menigheter driver et levende diakonalt arbeid. Metodistkirkens institusjoner har høy bevissthet om kvalitet og tydelighet som profesjonell, diakonal virksomhet. I denne delen av planen inviterer vi til praktisk handling. Det starter med å kartlegge lokale behov, planlegge og deretter iverksette prosjekter eller handlinger. Vi anbefaler at det utarbeides en handlingsplan før en velger konkrete prosjekter eller tiltak. Dette er også en anledning til å kartlegge det som gjøres, vurdere hva som kan utvikles eller eventuelt legges ned. Nye diakonale prosjekt starter ved at noen ser et behov, setter i gang en prosess for å vurdere og bedømme ressurser og muligheter, og planlegger en konkret handling. Mange steder er det ildsjeler som realiserer slike prosjekter. Diakoner har en særlig utdanning for å lede slike prosesser. Ofte vil det være klokt å samarbeide med andre. Dette kan styrke det økumeniske arbeidet og samle ressurser slik at arbeidet kan bli mer levedyktig. Det kan også være naturlig å samarbeide med andre frivillige organisasjoner. Vi anbefaler å forankre ideer i menighetsråd og styrer og kvalitetssikre prosjekter. En prosjektgruppe kan etableres, og veiledning bør avtales. Hvordan lage en diakonal handlingsplan? 1. Kartlegge a. eksisterende arbeid b. de behov som finnes i lokalsamfunnet c. ressurser (Se modell 1 og 2 på side 32, 33, 37 og 38) 2. Velge hva en ønsker å gjøre noe med og begrunne dette 3. Prioritere 4. Lage en tiltaksplan (Se de vedlagte forslag til plan) 5. Iverksette og gjennomføre det man er blitt enig om 6. Evaluere Kommentar til punkt 1b: For å få kunnskap om hva som kjennetegner behovene i byen eller på stedet der kirken er lokalisert, kan det være nyttig å kontakte sosialkontoret, skolen, frivillighetssentralen eller andre aktører som er synlige i miljøet. Her følger en verktøykasse med forslag til metoder som kan benyttes i oppstart av prosjekter. Diakonale tiltak er en gave til de som har et behov og til de som deler av sin tid og sine ressurser. Sørg for å få med medhjelpere som har en sunn blanding av realisme og visjoner! Slik kan en komme i gang: 30 31

17 Metodikk for å jobbe med diakonalt arbeid Metodikk og matriser I møte med lokale diakonale utfordringer er det viktig å kunne ha ulike verktøy for å finne de områder hvor det er aktuelt å satse. I denne sammenheng vil vi presentere ulike metodiske tilnærminger. Kopieringsoriginal - Modell 1: Kartlegging av det diakonale arbeidet i Metodistkirken. Kopieringsoriginal Enkelt tiltaksskjema knyttet til modell 1 Plan for diakoni i... Periode:.... Kryss av for de aktivitetene som eksisterer, eller føy til andre. Tiltak Mål Samarbeidspartnere Planleggingsfase Iverksetting Evaluering Tiltak x Hvem er involvert Vurdering av behov Besøkstjeneste Sorggruppe Eldretreff Barnegruppe Ung familie Ungdomsarbeid Sjelesorg Samtalegrupper Integreringsarbeid Miljøgrupper Misjonsgrupper Aksjonsgrupper Speider Bred deltagelse i gudstjenesten Kirkekaffe Diakonale tema for gudstjenesten Andre: Ansvarlig signatur:... Dato:

18 Modell 2: Venn-diagrammet Et Venn-diagram er et hjelpemiddel der man sammenligner for å lære. Venn-diagrammet blir ofte brukt for å se på hva som skiller og hva som forener. I forbindelse med diakonalt arbeid vil Venn-diagrammet bl.a. kunne brukes for å identifisere lik tenkning om diakoni som igjen kan utløse et diakonalt engasjement. Venn-diagrammet kan også brukes for å reflektere over hva som skiller og forener tenkemåter eller tiltak. Fremgangsmåte et eksempel Ressurser: et ark til hver med Venn-diagrammet opptrykket en penn til hver et stort Venn-diagram på tavle eller lignende til oppsummering 1. Del gruppen slik at to og to jobber sammen. 2. La alle skrive sitt navn på arket den ene på høyre side av arket (merket navn på arket), den andre på venstre side av arket. Tema: 3. Individuell oppgave: Gi deltakerne 10 minutter til å reflektere fritt rundt et gitt tema, begrep, fenomen. Eksempel på tema: hvem er så min neste? De temaene, begrepene og fenomenene som dukker opp, skriver deltakerne ned på sin sirkelhalvdel uten å snakke med andre om dette (merket på figuren over: det som skiller). 4. Oppgave to og to: La deltakerne gå sammen to og to i de gruppene som ble etablert ved starten av øvelsen. La deltakerne formidle til hverandre hva de har kommet fram til på individuell basis. Gi deltakerne to-tre minutter. La deltakerne fokusere på hva de har funnet fram til og hva de har felles av temaer, begreper og fenomener. La dem skrive ned dette i det området hvor sirklene overlapper hverandre (merket på figuren over: det som forener). Gi deltakerne to-tre minutter. Navn: Det som skiller Det som forener Det som skiller Navn: 5. Felles oppgave: Løs opp smågruppene og etabler en felles gruppe. Lederen for denne øvelsen oppsummerer sammen med deltakerne de ulike innspillene som er kommet inn under det som er felles på et stort Venn-diagram på tavla. Det som da vil fremkomme av temaer, begreper og fenomener er det denne gruppen mener er deres neste. Samtal om det som er kommet frem. 6. Med utgangspunkt i denne listen kan en gjenta øvelsen fra punkt 1 - punkt 5 (gjerne nye grupper med to og to), men fokusere på ulike tiltak. Eksempel på tema: dersom jeg trengte en neste hvilke tiltak, aktiviteter med mere. skulle jeg ønske menigheten hadde tilbud om? Avslutningsvis under dette punktet kan en samtale om det som er kommet frem. 7. Del tre: Ved å sette opp en matrise hvor hvem er så min neste blir satt på den ene siden og ulike tiltak blir satt opp på den andre siden, vil en kunne si noe om hvilke målgrupper og tiltak menigheten muligens kan sette i gang for sine medlemmer og nærmiljø. Ved å fylle ut matrisen vil en kunne si noe mer detaljert om hvilke tiltak en kan sette i gang. (Se eksempel på matrise på neste side.) Eksempel på enkelt Venn-diagram 34 35

19 TILTAK På de følgende sidene finner du kopieringsoriginaler til modell II M Å L Familien Gudstjeneste Samling Billig middag på hverdager i kirken Kirkekaffe med saft og kjeks. Prekenen handler om det å leve som familie i dagens samfunn. Babysang Småbarnstreff Middag på onsdag kveld i kirken når alle andre aktiviteter i kirken også finner sted. Kopieringsoriginal G R U Venner At det skal oppleves ok å komme. Velkomstark som forteller om kirken og invitasjon til å bli en del av fellesskapet. Bibelgruppe Studenttreff Studentmiddag Tema: P P Folk som er nye i Norge Gudstjeneste på enkeltes morsmål eller gudstjeneste på engelsk. Vi lager mat sammen internasjonal matlagingsgruppe for og med alle som ønsker å være med. Hvordan finne fram i det norske byråkratiet innføringsgruppe for folk som er nye i Norge. Praktisk hjelp og veiledning i hverdagen. Middag med innslag av det utenlandske kjøkken. Navn: Navn: E R Mennesker i sorg At gudstjenesten kan gjøre sorgen lettere å bære. Sorggruppe Grupper for skilte Sorgen det ikke sendes blomster til. Middag levert på døren hjemme fordi en ikke orker å gå ut enda å treffe andre mennesker. Eksempel matriseoppsett etter jobbing med Venn-diagram. Med eksempler på tiltak som kan settes i gang overfor målgruppene

20 Kopieringsoriginal M Å L G R U P P E R TILTAK Litteraturliste Det henvises til en utførlig litteraturliste som ligger under ressurser på Her følger et lite utvalg: Aadland, E. (red.)(2009): Kan institusjoner elske? Samtidsessayer om diakonale virksomheter. Akribe. Breder og Nordal (2001): Barmhjertighet og rettferdighet. Verbum Custer, C. (1977): Kristen Omsorg. Norsk Forlagsselskap Den norske kirke Kirkerådet u.å: Plan for Diakoni for Den norske kirke Den norske kirke Kirkerådet u.å: Plan for diakoni aktualisert for diakonale institusjoner, et ressursdokument Diakonal Handlingsplan: Hospitalet Betanien Bergen u-å Erikstein, E., Solbu, I. (2009): Med andre ord, IKO- Forlaget AS Hartley, B. L. & Van Buren P. E. (1999): The Deacon - Ministry Through Words of Faith and Acts of Love, Section of Deacons and Diaconal Ministries - Division of Ordained Ministry, General Board of Higher Education and Ministry, The United Methodist Church Johannessen, K.I., Jorheim, K., Korslien, K.K. (2009): Diakoni en kritisk lesebok, Tapir akademiske forlag, Keller, R. S. m.fl. (1987): Called to Serve - the United Methodist Diaconate, The United Methodist General Board of Higher Education and Ministry Meistad, T. (1992): Frelsens vei, Alta lærerhøgskole Nr. 5 Meistad, T. (red.)(1984): Troens frukt. Metodistkirkens sosiale, diakonale pedagogiske tjenste. Bergen/Oslo: Bergen/Oslo Metodistkirkens utdanningsråd i kommisjon hos Norsk Forlagsselskap. Metodistkirkens sosiale Prinsipper (2009) Oslo Nordstokke K. (2004): Det dyrebare mennesket, Verbum Schnase, R. (2007): Five Practices of Fruitful Congregations, Abingdon Press, Nashville Ressurser til praktisk diakoni: Aasmundtveit, A. K. (2003): Barnet og treet, IKO-forlaget AS. Da jeg trengte en neste Menighetenes kontakt- og besøkstjenste. Kirkerådet i samarbeid med Norsk Diakonihøgskole CDF. Pictogammer AS Bli-kjent-i-kirken-kurset Stavanger Bispedømmeråd og Diakonistiftelsen Rogaland Se, smak og kjenn (2005). Undervisningsopplegg Rune Rasmussen, Iko-forlaget AS Torgauten, T. I. (2003): Bibelboka mi. 16 bibelfortelling aktualisert med en sang og bønn, Iko-forlaget AS Masteroppgaver relatert til Metodistkirkens diakonale teologi Bergland, K. H. N. (2007): Hvordan bør forholdet mellom karitativ og profetisk diakoni være i internasjonal diakoni? - med spesielt fokus på kvinners reproduktive helse i Etiopia. Det Teologiske Menighetsfakultetet. Bråthen, J. E. (2008): Transformasjon en legitim forventning til sjelesorgen? Masteroppgave ved Det Teologiske Menighetsfakultetet. Eide, V. K. (2000): Pakten og nåden - en studie av The United Methodist Church diakonat sett i lys av John Wesleys teologi Hovedoppgave ved Det Teologiske Fakultet UIO. Hay, K. S. (2007): På hvilken måte bidrar Friedenskirche og The Lutheran Community Outreach Foundation til utvikling i indre bydeler i Johannesburg, og hvordan kan dette prosjektet eventuelt tjene som modell for diakonale prosjekter i konfliktpregede omgivelser? Masteroppgave ved Diakonhjemmets høyskole. Refsdal, K. (2006): Dere vet hvilken tid det nå er. Masteroppgave ved Det Teologiske Menighetsfakultet Øgreid, H. M. (2006): Metodistkirkens sosiale prinsipper som uttrykk for teologi og samfunnsengasjement. Masteroppgave ved Det Teologiske Menighetsfakultetet. Øgreid, O. (2009): Charles Wesleys diakonale salmer. Metodistkirkens diakonale teologi slik den presenteres gjennom Charles Wesleys salmer. Masteroppgave ved Det Teologiske Menighetsfakultetet. Copyright Ettertrykk tillatt med henvisning til kilden. Bestilles fra Metodistkirken i Norge - Alle illustrasjoner er hentet fra Action Painting, seminar om diakoni under Metodistkirkens sommerfesten i Grafisk design og -produksjon: Hipp Hurra! as, Harstad

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Immanuelkirkens selvbilde 2006

Immanuelkirkens selvbilde 2006 Immanuelkirkens selvbilde 2006 selvbilde (subst., vanligvis entall) - Den oppfatning en person har av sin personlighet, hva han/hun har oppnådd, og sin verdi i samfunnet. (oversatt fra Cambridge Dictionaries

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008 Herrens måltid ImF-Bryne Mai 2008 Bakgrunn Hvorfor Herrens måltid?! Fordi Jesus innstiftet Herrens måltid som et paktsmåltid mellom seg og sine disipler. Matt. 26,26-29; Mark. 14, 22-25; Luk. 22,15-20!

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST KL. 10.00 - HØYMESSE KL. 16.00 - MESSE PÅ FILIPPINSK KL. 18.00 - MESSE PÅ SPANSK Vi som ennå underveis gleder oss med alle dem som alt er kommet hjem. Vi tror på de

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer