Høring - Rapport fra Helsedatautvalget - Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - Rapport fra Helsedatautvalget - Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata"

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/3807 Vår ref.: 17/ Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: Høring - Rapport fra Helsedatautvalget - Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring Helsedatautvalgets rapport Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata fra 30. juni Helsedatautvalget har hatt som oppgave å vurdere og beskrive dagens system og anbefale konkrete organisatoriske, tekniske og juridiske tiltak for å forbedre tilgang til helsedata som samtidig ivaretar de registrertes personvern. Departementet inviterer høringsinstansene til å gi innspill til utvalgets: Vurdering av utfordringer ved dagens system Beskrivelsen av og vurderingen av pågående arbeid Forslag til tiltak for å sikre enklere og sikrere tilgang til helsedata Helsedirektoratets innspill er basert på vår rolle som databehandlingsansvarlig for NPR, KPR og IPLOS. Vi har også rolle som fortolker av helsepersonelloven, helseregisterloven mv. og er delegert myndighet til å behandle søknader om dispensasjon fra taushetsplikt etterhelsepersonelloven 29 b mv. Helsedirektoratet er i all hovedsak positive til Helsedatautvalgets forslag om en helseanalyseplattform og etablering av en nasjonal tjeneste som skal ivareta oppgaver knyttet til behandling av søknader om sekundærbruk av helseopplysninger. Helsedirektoratet mener imidlertid, i likhet med Helsedatautvalget selv, at tiltakene som utvalget foreslår krever grundigere utredninger enn det utvalget har hatt mulighet til å gjøre. 1. Innspill til de enkelte kapitlene i Helsedatautvalgets rapport Innspill til kapittel 2 «Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid» Helsedatautvalget har i rapportens kap. 2.2 gjort rede for tolkning og begrensning av sitt mandat. I den forbindelse fremgår det at helsedata defineres som data hentet fra «sentrale helseregistre, kvalitetsregistre, befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker», jf. også vedlegg 5 til rapporten. Det fremgår videre at mandatet ikke nevner utfordringer og muligheter for data hentet direkte fra pasientjournal mv., men at slike datakilder vil kunne inngå i et nytt system for tilgang til helsedata sammen med de omtalte datakildene, etter nærmere utredninger. Helsedirektoratet Avdeling bioteknologi og helserett Elisabeth Sagedal, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 Det fremgår av pkt. 3 nr. 8 i mandatet at: Ekspertgruppen skal vurdere løsninger for samordning av vedtak om dispensasjon fra taushetsplikt etter helsepersonelloven og tilgang til helsedata etter helseregisterloven/helseforskningsloven. Ovennevnte avgrensninger innebærer imidlertid at dette spørsmålet ikke fullt ut er vurdert av utvalget. Svært mange forskningsprosjekter innebærer en kobling av opplysninger fra pasientjournal og opplysninger fra sentrale helseregistre. Helsedirektoratet og REK har myndighet til å gi dispensasjon fra taushetsplikten for å kunne utlevere opplysninger fra både pasientjournal og helseregistre med hjemmel i helseregisterloven, til kvalitetssikring og forskning. Helsedirektoratet viser videre til at også datakilder som Helfos saksbehandlingssystem HESA (som benyttes for behandling av individuelle søknader), faller utenfor det som er omtalt i rapporten. Dette er helsedata som vil kunne være kunne være nyttige for både forvaltning og forskning ut fra et folkehelseperspektiv. Innspill til kapittel 3 «Utfordringer ved dagens system for tilgang til helsedata for sekundærbruk» I rapportens punkt peker utvalget på utfordringer knyttet til muligheten for å sammenstille helsedata, demografiske og sosioøkonomiske data. Helsedirektoratet er enig med utvalget og mener at de begrensede mulighetene for å sammenstille og behandle slike data på individnivå for andre formål enn forskning, i praksis gjør det vanskelig å fremskaffe verdifull kunnskap som kunne vært benyttet til blant annet styring og planlegging av helse- og omsorgstjenester. I punkt fremhever utvalget tilgang til data fra pseudonyme registre som en særlig utfordring. Helsedirektoratet deler utvalgets oppfatning om at det er særlige utfordringer forbundet med komplekse registerkoblinger, og særlig med sammenstillinger der opplysninger fra pseudonyme registre skal inngå. I rapportens punkt fremholdes motstridene krav om sletting fra REK, Datatilsynet og de ulike databehandlingsansvarlige som en utfordring. Helsedirektoratet har erfart at REK i enkelte saker stiller som vilkår (i vedtak om forhåndsgodkjenning eller dispensasjon fra taushetsplikt) at opplysningene som behandles i konkrete prosjekter skal bevares i fem år etter prosjektslutt for dokumentasjonsformål. I de samme sakene kan Datatilsynet ha gitt konsesjon for behandling av opplysningene frem til prosjektslutt, og de databehandlingsansvarlige som har utlevert opplysninger til prosjektene kan ha stilt vilkår om at helseopplysningene skal slettes ved prosjektslutt. Vi kan forstå at dette kan oppleves som utfordrende for det enkelte prosjekt. I rapporten pkt. 3.5 fremheves distribuerte (utleverte) datasett som en informasjonssikkerhetsrisiko, og det nevnes at «sikrere metoder for dataoverføring løser imidlertid ikke problemet med distribuerte datasett». Behandling av helseopplysninger i IKT-systemer vil i praksis alltid medføre risiko for uønskede hendelser med konsekvenser for personvernet. En overgang fra dagens regime med utleveringer til «tilgjengeliggjøring», kan bidra til å redusere risikoen for at helseopplysninger kommer på avveie under transport eller som følge av uønskede hendelser ved mottakerens behandling av opplysningene. Slike løsninger vil imidlertid kunne medføre økt risiko for andre typer uønskede hendelser. Tilgjengeliggjøring av helseopplysninger til det enkelte prosjekt i en helseanalyseplatform vil innebære at opplysningene behandles i den felles portalen i stedet for i mange små enheter slik som i dag. Dette vil innebære en økt samling av helseopplysninger som vil kunne medføre en økt sårbarhet og som vil kunne gi større konsekvenser - 2 -

3 ved et eventuelt datainnbrudd eller lekkasje. En fordel med dagens distribuerte datasett er klart definerte grenser mellom de ulike aktørenes ansvarsområder; ved utlevering får mottaker (søkeren) rollen som databehandlingsansvarlig og dermed et selvstendig ansvar for at opplysningene behandles i tråd med gjeldende regelverk. Det er viktig at det gjøres en vurdering av risiko og mulige konsekvenser av en eventuell overgang fra utlevering av datasett til tilgjengeliggjøring av data på en helseanalyseplatform. Innspill til kapittel 4 «Pågående arbeid» Helsedirektoratet deler Helsedatautvalgets oppfatning om at det er viktig at det pågående arbeidet som er beskrevet i rapportens kapittel 4 både videre- og fullføres. Dette arbeidet vil bidra til å legge forholdene bedre til rette for bruk av helsedata til legitime formål nær sagt uavhengig av hvilke tekniske, organisatoriske eller juridiske tiltak en senere velger å gjennomføre på helsedataområdet. Innspill til kapittel 5 «Forenklede regler for behandling av søknader om tilgang til helsedata» Helsedirektoratet oppfatter at forslaget fra Helsedatautvalgets flertall er ment å innebære tre endringer i forhold til dagens system: I) At kravet om behandlingsgrunnlag i form av en tillatelse fra Datatilsynet eller REK (konsesjon/forhåndsgodkjenning) ikke videreføres for prosjekter som kun innebærer bruk av data fra helseregistre til konkrete formål. II) At det ikke skal være et krav om at REK gjør en forskningsetisk vurdering i forkant av forskning på data fra helseregistre. III) At myndighet til å gi dispensasjon fra taushetsplikten samles. Utvalget foreslår at det ikke skal være et krav om konsesjon/forhåndsgodkjenning for å behandle opplysningene i forkant av forskning på data fra helseregistre, og foreslår at kravet i helseforskningsloven 33 og 34 om REKs forhåndsgodkjenning og behandlingsgrunnlag ikke skal gjelde for disse prosjektene. Det vises til at EUs personvernforordning vil ivareta mange av de samme hensynene som et krav om forhåndsgodkjenning. De nye reglene vil kreve at brukeren i større grad ansvarliggjøres gjennom egne vurderinger i forkant av behandlingen. Utvalget mener videre at kravet om ekstern forskningsetisk vurdering er byråkratiserende og gir lite tilleggsgevinst for personvernet. Forslaget om ikke å videreføre kravet om konsesjon/forhåndsgodkjenning som behandlingsgrunnlag for prosjekter som behandler helseopplysninger fra helseregistre, innebærer i praksis at det som vil være hovedregelen etter EUs personvernforordning, gjøres gjeldende for slike prosjekter. Opphevelse av kravet om konsesjon/forhåndsgodkjenning vil innebære at den som ønsker å behandle data, selv er den som vurderer og avgjør om vedkommende oppfyller vilkårene for å behandle data. Helsedirektoratet støtter dette forslaget. Vi finner imidlertid grunn til å bemerke at den ansvarliggjøring av søkeren, som hovedregelen etter forordningen vil innebære, i alle fall delvis vil kunne undergraves av utvalgets forslag om at en tilgangsforvalter skal øve kontroll med hvorvidt de vurderinger som søker har gjort er forsvarlige. Det vises til omtalen av dette under «innspill til kapittel 6 (under). Helsedirektoratet ser at det kan være gode grunner til å oppheve kravet om en forskningsetisk vurdering fra REK for forskningsprosjekter som skal gis tilgang via den foreslåtte tilgangsforvalteren. Vi mener at det fortsatt bør være krav om en uavhengig etisk vurdering for prosjekter som benytter data fra helseregistre i medisinsk og helsefaglig forskning, men vår oppfatting er at det ikke - 3 -

4 nødvendigvis må være REK som foretar den etiske vurderingen. Det vesentlige må være at den etiske vurderingen gjøres av andre enn forskeren selv og av et organ med forskningsetisk kompetanse, samt at de etiske vurderingene gjøres i tråd med det som nå gjøres av REK. REK skal foreta en helhetlig forskningsetisk vurdering av prosjektet. REK skal bl.a. påse at forskningen totalt sett er forsvarlig, at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske prinsipper. Vurderingen omfatter prosjektets formål og nytte, hvordan deltakernes integritet og velferd er ivaretatt, og ev. risiko. REK skal vurdere om prosjektet oppfyller vilkårene i helseforskningsloven, bl.a. om informasjonen som gis til deltakerne er god nok. Flertallet viser til at ansvaret for forskningsetikken ligger hos forskerne selv. Det er vanskelig å se hvordan forskers egen vurdering av forskningsetiske hensyn kan erstatte de uavhengige vurderingene som nå foretas av REK. I forskningsprosjekter kan det både innhentes og genereres svært sensitiv informasjon om den enkelte pasient/deltaker. Gjennom sammenstilling og behandling av data kan det genereres en mengde opplysninger som det vil være krevende for den enkelte prosjektleder å vurdere personvernmessige konsekvenser av. REK er en uavhengig instans med bredt sammensatt kompetanse, og har derfor bedre forutsetninger for å gjøre etiske vurderinger en den enkelte prosjektleder/forsker. Vi mener REKs rolle er spesielt viktig nettopp på grunn av dette. En uavhengig forskningsetisk vurdering kan bidra opprettholde tillit til og stor oppslutning om medisinsk og helsefaglig forskning. For forskere vil det dessuten være en fordel å kunne vise til at prosjektene er vurdert av en uavhengig instans med forskningsetisk kompetanse når de skal presentere eller publisere resultatene av sin forskning. Vi ser at det kan være behov for å samordne en del prosesser og vurderinger knyttet til helseforskningsprosjekter. Vi tror det kan løses ved at tilgangsforvalter gis forskningsetisk kompetanse og at den den forskningsetiske vurderingen legges til tilgangsforvalter. Dette må imidlertid vurderes nærmere. Utvalget viser i punkt til at det i høringen til KPR registeret ble foreslått at indirekte identifiserbare opplysninger fra registeret skulle kunne brukes til forskning uten at det var nødvendig med REK-godkjenning. Dette forslaget ble ikke tatt inn i forskriften. Slik forskriften er i dag, er det i 4-3 som gjelder tilgjengeliggjøring av direkte og indirekte identifiserbare opplysninger, stilt som et vilkår at mottakeren blant annet har forhåndsgodkjenning fra REK etter helseforskningsloven 33 og 9. I dette ligger at det skal foreligge en forhåndsgodkjenning fra REK som inneholder en forskningsetisk vurdering og et behandlingsgrunnlag for mottaker. Utvalget har også vurdert om tilgangsforvalter skal vurdere bla forskningsetikk dersom opplysningene brukes til forskning. I rapporten pkt foreslås flere momenter som må vurderes av tilgangsforvalter ved søknad om tilgang til helseopplysninger. Det fremgår videre at omfanget av vurderingene vil være avhengig av den tekniske løsningen hvor helsedataene blir gjort tilgjengelig for søker. Det fremgår også at flere av vurderingene kan ivaretas av løsningen selv. Utvalgets flertall mener at disse vurderingene er tilstrekkelige og foreslår ikke at en forskningsetisk vurdering skal gjøres av tilgangsforvalter. Helsedirektoratet mener at de foreslåtte vurderingene ikke er tilstrekkelig til å ivareta den forskningsetiske vurdering som nå gjøres av REK. Det er videre uklart hvilke vurderinger utvalget mener kan ivaretas av løsningen selv. Helsedirektoratet støtter i utgangspunktet forslaget fra et mindretall v/ Hølen som mener at den forskningsetiske vurderingen skal gjøres av tilgangsforvalteren. Vi mener imidlertid at dette må utredes nærmere, blant annet for å se dette i sammenheng med krav om forskningsetisk vurdering fra REK ved bruk av opplysninger fra pasientjournal ved forskning. Som omtalt over så omfattet ikke utvalgets mandat å vurdere løsninger for forskning på data fra blant annet pasientjournal

5 Når det gjelder utvalgets forslag om å samle myndigheten til å gi dispensasjon fra taushetsplikt etter helsepersonelloven 29 og 29b, samt forvaltningsloven 13 hos en aktør, mener Helsedirektoratet at det kan ha gode grunner for seg. Vurderingene som må gjøres ved behandling av søknader om dispensasjon fra taushetsplikt etter disse bestemmelsene har klare likhetstrekk, og samling av vedtakskompetansen hos en aktør vil kunne bidra til å redusere antallet aktører som må involveres når noen ønsker tilgang til helsedata. Samling av kompetansen hos en aktør vil trolig også gjøre det enklere å sikre en ensartet og helhetlig praktisering av dispensasjonsbestemmelsene. Ut i fra mandatet faller det imidlertid utenfor å vurdere den delen av dispensasjonshjemlene som omhandler andre opplysninger enn de som inngår i register med hjemmel i helseregisterloven. Det fremgår videre av pkt. 5.3 at tilgangsforvalters dispensasjonsmyndighet bør gjelde all tilgjengeliggjøring fra alle registrene som omfattes av den nye løsningen, dvs. alle opplysninger som tilgangsforvalteren kan gi tilgang til. Helsedirektoratet og REK har også myndighet til å gi dispensasjon til kvalitetssikring og forskning for å kunne få utlevert opplysninger fra pasientjournal. Etter Helsedirektoratets oppfatning vil det være svært uheldig dersom kompetansen til å gi dispensasjon fra taushetsplikten til forskning og kvalitetssikring deles mellom tilgangsforvalter og Helsedirektoratet/REK. Dette vil kunne innebære at forsker vil måtte søke om dispensasjon to steder for samme prosjekt. Vi foreslår at dette utredes nærmere. Indirekte identifiserende helseopplysninger fra helseregistre som er etablert med hjemmel i helseregisterloven 11 kan nå utlever etter søknad til databehandlingsansvarlig for registeret i medhold av helseregisterloven 20, uten at det må søkes om dispensasjon fra taushetsplikten. I de aller fleste tilfeller vil det være slik at de opplysninger som utleveres etter søknader om dispensasjon fra taushetsplikten etter bla helsepersonelloven også er indirekte identifiserbare helsesopplysninger. Det kan da være snakk om både opplysninger fra journal og/eller opplysninger fra sentrale helseregister. Vi mener at det bør være samme instans som har myndighet til å gi dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven 29 og 29b og som har myndighet til å gi tilgang til indirekte personidentifiserbare opplysninger fra helseregister etablert med hjemmel i helseregisterloven 11. Det fremgår videre at utvalget foreslår at den databehandlingsansvarlige for det enkelte register ikke skal kunne utlevere opplysninger direkte fra registeret i tilfeller der dette er tilknyttet en helseanalyseplattform. Det motsatte ville bety at både registeret og tilgangsforvalteren tilgjengeliggjør opplysninger fra samme register. Slik vi forstår forslaget vil dette uansett innebære at det enkelte register ikke vil kunne utlevere opplysninger i medhold av helseregisterloven 20. Innspill til kapittel 6 «Én tilgangsforvalter» Utvalgets flertall foreslår en nasjonal tjeneste (tilgangsforvalter) som skal behandle søknader og beslutte tilgang til helsedata for alle godkjente formål (sekundærbruk av helseopplysninger). Helsedirektoratet stiller seg i utgangspunktet positive til forslaget om etablering av en nasjonal tjeneste som skal ivareta forvaltningsoppgaver knyttet til sekundærbruk av helseopplysninger, men mener forslaget må utredes nærmere Etablering av en nasjonal tjeneste vil kunne gjøre det enklere å søke om og få tilgang til data med kun en søknadsbehandler som kan gi ensartet veiledning og praktiske avklaringer i søknadsprosessen. Dette vil også bidra til en mer ensartet saksbehandling. Helsedirektoratet har i likhet med Helsedatutvalget registrert at en del brukere av helsedata synes det er krevende å forholde seg regelverket som gjelder for behandling av helsedata. Vi er godt kjent med at noen brukere er av den oppfatning at det er for komplisert og tidkrevende å få tilgang til - 5 -

6 helsedata for legitime formål. For å effektivisere og standardisere søknadsprosessen for den enkelte søker, vil det slik vi ser det være en fordel med god og samlet veiledning om utfylling av søknader og regelverket. Helsedirektoratet savner en reell vurdering av personvernkonsekvensene av utvalgets forslag. Vi mener at utvalgets forslag må utredes nærmere for å sikre at eventuelle beslutninger om tekniske, organisatoriske og juridiske tiltak tas på et forsvarlig grunnlag. Det nevnes for ordens skyld at det fremgår klart av rapporten at også utvalget selv synes å mene at forslagene i rapporten må utredes nærmere. Forslaget om en nasjonal tjeneste (tilgangsforvalter) er slik vi oppfatter det knyttet til forslaget om å etablere en nasjonal helseanalyseplattform for å gjøre helsedata bedre, raskere og sikrere tilgjengelig. I sitt forslag om å etablere en slik plattform lener utvalget seg i stor grad på arbeid og foreløpige vurderinger gjort av Direktoratet for e-helse forut for, og i et tidlig stadium av Helsedataprogrammet, jf. rapportens kapittel 7. Slik direktoratet vurderer det forutsetter etablering av en tilgangsforvalter, samt plassering av konkrete oppgaver og myndighet hos denne, langt mer utførlige utredninger og vurderinger enn de som er gjort av utvalget. Det synes klart at spørsmålet om hvorvidt det bør etableres en tilgangsforvalter og hvilke oppgaver som eventuelt bør legges til denne uansett må vurderes nærmere når Direktoratet for e-helse har kommet lenger i arbeidet med å utrede hvordan en eventuell helseanalyseplattform kan innrettes. Siden det ennå er uklart hvordan en eventuell helseanalyseplattform kan innrettes finner direktoratet det vanskelig mene noe konkret om hvordan en slik plattform bør forvaltes, og om hvilke oppgaver som bør ligge til en eventuell tilgangsforvalter. Helsedirektoratet mener imidlertid at det er svært viktig at kompleksiteten i oppgavene som utvalget foreslår å legge til en tilgangsforvalter ikke undervurderes. Etter forslaget fra utvalgets flertall skal tilgangsforvalteren i tillegg til å behandle søknader og beslutte tilgang til helsedata: - Veilede brukere av helsedata gjennom helse søknadsprosessen - Gjøre informasjon om metadata og dokumentasjon av variabler og variabelkvalitet tilgjengelig - Gi råd og bistand om bruk av data, inkludert immaterielle rettigheter og merkantile forhold - Markedsføre og informere om tilbudet for å bidra til økt kunnskap om hva som er tilgjengelig av datakilder og analyseverktøy - Organisere kurs og andre kompetansetiltak i samarbeid med forskningsmiljøer og andre brukere av data Innsamling, kvalitetskontroll, tilrettelegging og analyse av data krever spesifikk fagkompetanse. Helsedirektoratets erfaring er at denne kompetansen også er viktig for å kunne gi god veiledning og informasjon til søkere. Gjennom dialogen med analytikere og forskere, som har erfaringer med bruk av utleverte data, får registrene kunnskap om forhold som er både relevante og verdifulle for arbeidet med innsamling, kvalitetskontroll og tilrettelegging av registeropplysninger. Det synes klart at en tilgangsforvalter med de over beskrevne oppgavene vil ha behov for mye av den samme spesialiserte kompetansen som per i dag finnes hos de databehandlingsansvarlige for de ulike helsedatakildene/registrene. En tilgangsforvalter vil blant annet ha behov for svært god kunnskap om de ulike datakildene og deres innhold, analysekompetanse, kompetanse på regelverk, kunnskap om brukernes behov, tilrettelegging av data osv. Ettersom de databehandlingsansvarlige for helsedatakildene/registrene også i fremtiden vil ha behov for denne kompetansen i sin forvaltning av kildene/registrene er det vanskelig å se for seg at en tilgangsforvalter kan etableres uten en duplisering av kompetanse

7 Det bemerkes at den ansvarliggjøring av søkerne som foreslås i rapporten, ved at det er søkerne selv som skal vurder om de fyller vilkårene for å behandle helsedata, i alle fall delvis vil kunne undergraves av forslaget om at en tilgangsforvalter skal gjøre en forenklet kontroll med (eller «summarisk» vurdering av) hvorvidt de vurderinger som søker har gjort er forsvarlige. Det vil det være av stor betydning at grensen mellom søkernes ansvar og en eventuell tilgangsforvalters ansvar er klar. Det nærmere innholdet i en slik «forenklet forsvarlighetskontroll» må derfor i alle tilfelle spesifiseres, og det må gjøres en vurdering av hvorvidt en slik «kontroll» tilfredsstiller kravene i personvernforordningen. Sistnevnte fordi tilgangsforvalteren, enten som selvstendig databehandlingsansvarlig eller som databehandler for andre, må sikre at virksomhetens egen behandling av helseopplysninger (herunder tilgjengeliggjøring av data) oppfyller forordningens krav. I utvalgets rapport skisseres to fremgangsmåter for å gi tilgangsforvalteren den myndighet som oppgavene som foreslås lagt dit krever: I) gjennom databehandleravtaler mellom tilgangsforvalteren og de databehandlingsansvarlig for hvert enkelt register/helsedatakilde, og II) gjennom et selvstendig databehandlingsansvar for tilgangsforvalteren. Det fremgår av rapporten at utvalgets flertall mener at sistnevnte alternativ har de beste grunner for seg. Etter Helsedirektoratets vurdering kan det være grunn til å vurdere hvorvidt alternativ I, som vil innebære utstrakt bruk av databehandleravtaler, er forenlig med gjeldende regelverk. Det kan også være grunn til se nærmere på hvilke rettslige og praktiske problemstillinger alternativ II aktualiserer. Det kan videre være grunn til å se på hvilke konsekvenser forslaget om etablering av en helseanalyseplattform vil få både når det gjelder juridisk og økonomisk ansvar for eventuelle feil og mangler ved de tekniske løsningene og eventuell rettstridig behandling av personopplysninger. Blant spørsmålene som etablering av en helseanalyseplattform kan aktualisere nevnes: I hvilken utstrekning vil staten (i form av en tilgangsforvalter eller andre) være ansvarlig for andres behandling av opplysninger på en helseanalyseplattform? Og: Hvor langt rekke det offentliges ansvar som leverandør av «infrastruktur»? Innspill til kapittel 7 «En helseanalyseplattform som felles portal og tilgangstjeneste» Helsedirektoratetser i utgangspunktet positivt på at det arbeides med å legge enda bedre til rette for sekundærbruk av helsedata, men er opptatt av at det i arbeidet vies tilstrekkelig oppmerksomhet til at systemer og løsninger som utvikles må ivareta bredden av helseregistrenes og de øvrige datakildenes formål. I rapporten kapittel 7 foreslår utvalgets flertall i realiteten etablering av en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata som på tidspunktet for forslaget ikke var utredet. Det er derfor vanskelig å mene noe konkret om utvalgets forslag til løsning. Helsedirektoratet er kjent med at Direktoratet for e-helse i Helsedataprogrammet arbeider med å utrede og legge en plan for etablering av en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata, og forutsetter at det i dette arbeidet vil bli gjort mer omfattende utredninger og vurderinger knyttet til hvordan en slik - 7 -

8 plattform kan og bør innrettes. Direktoratet finner likevel grunn til å knytte noen kommentarer til kapittel 7 i utvalgets rapport. I rapportens punkt 7.2 fremgår det at utvalget mener at «Direktoratet for e-helse bør gis ansvar for å utrede nødvendig og tilstrekkelig omfang av oppgavene for informasjonsharmonisering og teknisk utvikling av registrene, og anbefale styring og finansiering av dette». I den forbindelse finner Helsedirektoratet grunn til å bemerke at det i en eventuell utredning av dette må tas hensyn til at særegne forhold ved enkelte registre kan være nødvendig sett hen til registrenes primære formål og funksjon. Det finnes et stort antall helseregistre i Norge og disse er av svært forskjellig karakter. I eventuelle utredninger må det tas hensyn til dette, og det er grunn til å være svært varsom med generalisering. I den utstrekning ansvaret for utredningsarbeid legges til andre enn de databehandlingsansvarlige for registrene, må det sikres at de databehandlingsansvarlige involveres og at utredningsarbeidet skjer på korrekte faktiske premisser. Innspill til kapittel 8 «Tilgang til definerte demografiske og sosioøkonomiske data» Utvalgets flertall foreslår at både de databehandlingsansvarlig for helseregistrene og brukeren av en helseanalyseplattform gis tilgang til et sett av demografiske og sosioøkonomiske data som i dag forvaltes i Folkeregisteret og i SSB. Helsedirektoratet støtter dette, og mener dette er viktig for å kunne følge med på utviklingen av sosioøkonomiske forskjeller i helsetjenesten, både i spesialist- og i primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet støtter videre forslaget om at tilgangen bør gis uavhengig av om formålet er statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging eller styring. Eventuelle endringer i regelverket knyttet til dette bør imidlertid være av generell karakter og ikke begrenset til å gjelde for de databehandlingsansvarlige for helseregistrene og/eller brukere som får tilgang til data gjennom en analyseplattform. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen e.f. direktør Anne Louise Valle avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk - 8 -

9 - 9 -

Høringssvar Rapport Helsedatautvalget : Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

Høringssvar Rapport Helsedatautvalget : Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: 16/3807 Vår ref.: 2017/4907-2 Tromsø/Dato 30.11.2017 Høringssvar Rapport Helsedatautvalget 2016-2017: Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

Detaljer

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde Eks7 Pics DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Adressater i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 201001748 27.08.2010 Helseforskningslovens virkeområde Helse- og omsorgsdepartementet har ved

Detaljer

Helsedatautvalget og Helsedataprogrammet

Helsedatautvalget og Helsedataprogrammet Helsedatautvalget og Helsedataprogrammet Marta Ebbing, HO21-rådet 14. september 2017 14.9.2017 Marta Ebbing 1 Hensikt med innlegget Presentere Helsedatautvalgets rapport Informere litt om det pågående

Detaljer

Vår ref.: 2017/93 Deres ref.: 16/3807 Dato:

Vår ref.: 2017/93 Deres ref.: 16/3807 Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2017/93 Deres ref.: 16/3807 Dato: 06.12.2017 Høringssvar: Helsedatautvalgets rapport Bioteknologirådet har på rådsmøtet 5. desember

Detaljer

Ny statistikklov: Utlevering av statistikk til forskning

Ny statistikklov: Utlevering av statistikk til forskning Finansdepartementet Vår ref.: 2018/17 Deres ref.: 18/1250 Dato: 2.5.2018 Ny statistikklov: Utlevering av statistikk til forskning NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå ble

Detaljer

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. august 2017 25.08.2017 nr. 1292 Forskrift om

Detaljer

Direktoratet for e-helse: Høringssvar på forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser

Direktoratet for e-helse: Høringssvar på forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser v4-29.07.2015 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/596-2 Saksbehandler: Jon-Torgeir Lunke Dato: 14.11.2017 Direktoratet for e-helse: Høringssvar på

Detaljer

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 Helsedatautvalget Marta Ebbing, leder HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 23.1.2017 2 Utvalget består av Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet Trine Magnus, tidligere direktør for Senter for Klinisk

Detaljer

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med

Detaljer

Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene?

Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene? Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene? Kari Jansdotter Husabø, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 5.3.2019 Helseregistre ved FHI NORM RAVN NOIS Abortregisteret

Detaljer

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring

Detaljer

Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning

Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning HEL-8020-1e av registerdata i forskning 24. april 2019 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Disposisjon

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Det juridiske rammeverket for helseregistre

Det juridiske rammeverket for helseregistre Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)

Detaljer

Tilgang til data fra Reseptregisteret. Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Tilgang til data fra Reseptregisteret. Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Tilgang til data fra Reseptregisteret Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 9.9.2019 Tema Hvilke data kan du søke om fra Reseptregisteret? Krav til søknaden Saksbehandlingstid

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Høringsuttalelse Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Høringsbrev fra Finansdepartementet datert 23.03.2018, ref. 18/1250. Frist: 30.06.2018 Rapport fra Statistikklovutvalget

Detaljer

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30939570 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Postboks 100 9038 TROMSØ Deres ref.: Vår ref.: 19/722-2 Saksbehandler:

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Vår dato Vår referanse 15.10.2013 13/00959-2 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres referanse 13/2992 Saksbehandler: Caroline Ringstad Schultz Høringssvar - Forslag

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet Formålet med det omsøkte prosjektet er todelt:

Beskrivelse av prosjektet Formålet med det omsøkte prosjektet er todelt: v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30487297 Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSFF) Fredrik Walby Sognsvannsveien 21

Detaljer

Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet

Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og

Detaljer

Helsedatautvalgets arbeid og veien videre

Helsedatautvalgets arbeid og veien videre Helsedatautvalgets arbeid og veien videre Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., databehandlingsansvarlig, (forsker) leder av Helsedatautvalget,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske

Detaljer

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen 15.10.2014 Heidi Talsethagen Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) SKDE - nasjonalt servicemiljø Opprettet 2004 Opprinnelig

Detaljer

Saksdokumenter - sak PS 0255/17. Høring - forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser

Saksdokumenter - sak PS 0255/17. Høring - forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser Saksdokumenter - sak PS 0255/17 Høring - forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser Saksprotokoll Trondheim kommune PS 0255/17 Saksprotokoll - Høring - forskrift om befolkningsb... Saksprotokoll

Detaljer

Personvernforordningen og utfordringer i dagens helsetjeneste

Personvernforordningen og utfordringer i dagens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Personvernforordningen og utfordringer i dagens helsetjeneste Sverre Engelschiøn, fagdirektør Lillehammer 4. mars 2019 Helseregelverket - innretning Helsepersonell trenger

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte

Detaljer

Etablering av nasjonal anonym sekvensvariantdatabase - vurdering av anonymitet

Etablering av nasjonal anonym sekvensvariantdatabase - vurdering av anonymitet v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 25577360 Helse Sør-Øst RHF Torunn Berge Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 16/724 Vår ref.: 17/34742-2

Detaljer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Hjemmelsgrunnlag for anonymiseringsprosess i forbindelse med etablering av nasjonal, anonym sekvensvariantdatabase

Hjemmelsgrunnlag for anonymiseringsprosess i forbindelse med etablering av nasjonal, anonym sekvensvariantdatabase v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30483247 Universitetet i Oslo - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eivind Hovig Postboks 1032

Detaljer

Mal for Vedtekter for nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Mal for Vedtekter for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Mal for Vedtekter for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innhold: 1 Registerets navn 2 Databehandlingsansvarlig 3 Formål 4 Tillatelse til å innhente og behandle opplysninger i registeret 5 Registerets

Detaljer

Helsedata og etiske utfordringer

Helsedata og etiske utfordringer Helsedata og etiske utfordringer Hvilken rolle skal REK og NEM spille? Min vurdering! Jacob C Hølen Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) Førsteamanuensis

Detaljer

Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland

Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland V4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 19347692 DIREKTORATET FOR E-HELSE (1) Postboks 7000 St Olavs Plass 0130 OSLO Deres ref.: Vår ref.:

Detaljer

HØRING Tilgjengeliggjøring av helsedata - forslag om endringer i helseregisterloven m.m.

HØRING Tilgjengeliggjøring av helsedata - forslag om endringer i helseregisterloven m.m. Helse- og omsorgsdepartementet 4. juli 2019 Høringsfrist 4. november 2019 HØRING Tilgjengeliggjøring av helsedata - forslag om endringer i helseregisterloven m.m. Side 1 av 169 Innhold oversikt Del I Innledning

Detaljer

Vennlig hilsen. Henriette Øien e.f. Avdelingsdirektør Håkon Lund Seniorrådgiver

Vennlig hilsen. Henriette Øien e.f. Avdelingsdirektør Håkon Lund Seniorrådgiver v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.

Detaljer

Høringssvar fra Helsedirektoratet vedrørende NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Høringssvar fra Helsedirektoratet vedrørende NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 28122667 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 18/7890-4 Saksbehandler:

Detaljer

Omgjøring av vedtak om delvis avslag på søknad om endring av konsesjon til Regional Forskningsbiobank Midt-Norge

Omgjøring av vedtak om delvis avslag på søknad om endring av konsesjon til Regional Forskningsbiobank Midt-Norge "'~ Datatilsynet Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL HELSE o: MIDT-NORGE Saksdok.: Mottatt: 2 B AUG. 2013 Saksbeh ---Unnt.off.: Arkiv: -. Deres referanse 2010/121-1653/2013 Vår referanse (bes

Detaljer

Prosjekt I Sak: Hørin gsuttalelse - ra pp ort fra Helsedat autvalget

Prosjekt I Sak: Hørin gsuttalelse - ra pp ort fra Helsedat autvalget SINTEF Ko nsernstab Postadresse: Post boks 4760 Torga rden 7465 Trondheim Helse- og Omsorgsdepartementet Postmottak@hod.dep.no www.regjeringen.no Besøksadresse: St rindvege n 4 7034 Trondheim Sent ra lbord:

Detaljer

Helse-og omsorgsdepartementet. Høring: Forslag til endringer i egenandelsregisterforskriften

Helse-og omsorgsdepartementet. Høring: Forslag til endringer i egenandelsregisterforskriften Helse-og omsorgsdepartementet Høring: Forslag til endringer i egenandelsregisterforskriften Høringsfrist 26. september 2018 1 Innhold 1 Hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 2.1 Begrepet "egenandeler"

Detaljer

REK-vurderinger etter GDPR

REK-vurderinger etter GDPR REK-vurderinger etter GDPR Anders Strand Rådgiver, REK sør-øst C anders.strand@medisin.uio.no Plan Litt bakgrunnsinformasjon om REK, GDPR og fritak fra taushetsplikt for forskningsformål. Case til diskusjon;

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres

Detaljer

Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling av personopplysninger - Lov av

Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling av personopplysninger - Lov av Helsedirektoratet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ELS Vår ref.: Dato: 3081 1 11.1 EPARTEMENT Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling

Detaljer

Høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser

Høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2017/88 Deres ref.: 17/1012 Dato: 14.11.2017 Høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser Bioteknologirådet har diskutert

Detaljer

Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,

Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften, Page 1 of 11 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. februar 2019 kl. 15.00 PDF-versjon 25. februar 2019 15.02.2019 nr. 115 Forskrift om

Detaljer

Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer

Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer v4-29.07.2015 Juridisk seksjon Deres ref.: Vår ref.: 15/7384-3 Saksbehandler: Anne Forus og Kari Steig Dato: 02.02.2016 Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Endringer i helsepersonelloven 29 c Høringsfrist: 19. september 2019

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m.

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24280486 Helse- og omsorgsdepartementet (11) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/13738-5

Detaljer

Høringsuttalelse på forslag til forskrift om system for rapportering av bivirkninger av legemidler (bivirkningsregisterforskriften)

Høringsuttalelse på forslag til forskrift om system for rapportering av bivirkninger av legemidler (bivirkningsregisterforskriften) v4-29.07.2015 Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her. Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 18/109-2 Saksbehandler: Mona Holsve

Detaljer

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO. MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/2494 200800923-/OS 10.10.2011 Uttalelse

Detaljer

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m.

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m. v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/5822-8 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 21.10.2013 Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken

Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken Saksnummer: 15/01357 Dato for kontroll: 09.02.2016 Rapportdato: 30.06.2017 Kontrollobjekt: Oslo Universitetssykehus HF v/ Kreftregisteret Sted: Oslo

Detaljer

Høringssvar rapport fra Helsedatautvalget

Høringssvar rapport fra Helsedatautvalget Helse- og omsorgsdepartementet Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Karianne Solaas/94535380 17/9921 01.12.2017 Deres ref. 16/3807 Høringssvar rapport fra Helsedatautvalget Norges forskningsråd takker

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. juni 2018 kl. 15.40 PDF-versjon 20. juni 2018 15.06.2018 nr. 876 Forskrift om behandling

Detaljer

5-7fiSDEPARTEMENT. 23 N11117nng. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO. Avp/K0N-rfpc14: / ". Obk NR ARKIVK-UDE:

5-7fiSDEPARTEMENT. 23 N11117nng. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO. Avp/K0N-rfpc14: / . Obk NR ARKIVK-UDE: DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 5-7fiSDEPARTEMENT SAKSPM 23 N11117nng Avp/K0N-rfpc14: / ". Obk NR ARKIVK-UDE: Deres ref Vår ref 200904400

Detaljer

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret 1 Redigert april 2011 Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret Dette dokumentet regulerer all utlevering av kreftregisterdata til forskningsprosjekter (både interne og eksterne), samt

Detaljer

Høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser

Høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/9220-4 Saksbehandler Nils Andre Gundersen Høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.11.2017 17/87 Fylkesutvalget

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 2010-12-06 Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold

Detaljer

Høringssvar til utkast til ny personopplysningslov gjennomføring av personvernforordning i norsk rett

Høringssvar til utkast til ny personopplysningslov gjennomføring av personvernforordning i norsk rett Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2017/11837 Deres ref.: Saksbeh.: Dato: 17/4200 ES ØMO/bj ingmyk 16.10.2017 Oppgis ved all henvendelse Høringssvar til utkast til

Detaljer

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret 1 Redigert november 2011 Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret Dette dokumentet regulerer all utlevering av kreftregisterdata til forskningsprosjekter (både interne og eksterne), samt

Detaljer

UNIVERSITETET 7 % I OSLO

UNIVERSITETET 7 % I OSLO 7 % Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 4. mai 2009 Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Besøksadresse: Administrasjonsbygningen, 9. et. Deres ref: 200900781-/LTH

Detaljer

Helseforskningsrett med fokus på personvern

Helseforskningsrett med fokus på personvern Helseforskningsrett med fokus på personvern Sverre Engelschiøn Helseforskningsrett 2009 Sverre Engelschiøn 1 Tema Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Helseforskningsrett

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT JUSTISDFPARTENTfil. Vår ref /EMS. Vi viser til Justisdepartementets brev av 3. Juli d.å.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT JUSTISDFPARTENTfil. Vår ref /EMS. Vi viser til Justisdepartementets brev av 3. Juli d.å. T DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT JUSTISDFPARTENTfil AVDn~ffinr --..- V 2 NUV 7!1n DOK NR ARKA/KODE: cr0 Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref 200904400 Vår ref 200903789-/EMS

Detaljer

Christian Jonasson, NTNU. Viktige elementer for å lykkes med en søknad om helsedata

Christian Jonasson, NTNU. Viktige elementer for å lykkes med en søknad om helsedata Christian Jonasson, NTNU Viktige elementer for å lykkes med en søknad om helsedata AGENDA Organisering Dispensasjon taushetsplikt Variabelbestilling GDPR/DPIA Databehandleravtale Ulike formal ulike prosesser

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: AFO/INM Vår ref.: 09/1328 Dato: 27.04.2009 Helsedirektoratets høringsuttalelse til forslag til forskrift

Detaljer

PERSONVERN OG DELING FRA KVALITETSREGISTRE

PERSONVERN OG DELING FRA KVALITETSREGISTRE PERSONVERN OG DELING FRA KVALITETSREGISTRE Christer Kleppe Personvernombud for Helse Bergen HF INNHOLD Personopplysningsvern Sentrale regler og forskrifter Personvernprinsippene De registrertes rettigheter

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Statsråd: Bent Høie Saksnr.: 19/2403. Fastsettelse av forskrift om medisinske kvalitetsregistre

Helse- og omsorgsdepartementet. Statsråd: Bent Høie Saksnr.: 19/2403. Fastsettelse av forskrift om medisinske kvalitetsregistre KONGELIG RESOLUSJON Helse- og omsorgsdepartementet Ref.nr.: Statsråd: Bent Høie Saksnr.: 19/2403 Dato: 21. juni 2019 Fastsettelse av forskrift om medisinske kvalitetsregistre 1. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

HØRINGSSVAR HØRING AV RAPPORT FRA HELSEDATAUTVALGET: ET NYTT SYSTEM FOR ENKLERE OGSIKRERE TILGANG TIL HELSEDATA

HØRINGSSVAR HØRING AV RAPPORT FRA HELSEDATAUTVALGET: ET NYTT SYSTEM FOR ENKLERE OGSIKRERE TILGANG TIL HELSEDATA Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Håkon Grimstad, Hakon.Grimstad@nhn.no 04.09.2017 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO HØRINGSSVAR HØRING AV RAPPORT

Detaljer

Vedtekter for Norsk Register for Analinkontinens - NRA revidert mars 2017.

Vedtekter for Norsk Register for Analinkontinens - NRA revidert mars 2017. Vedtekter for Norsk Register for Analinkontinens - NRA revidert mars 2017. Innhold: 1 Registerets navn 2 Databehandlingsansvarlig 3 Formål 4 Tillatelse til å innhente og behandle opplysninger i registeret

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i sprøyteromsordningen

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i sprøyteromsordningen HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 18/2194 18/00891-2/CDG 27.08.2018 Høringsuttalelse - Forslag til endringer i sprøyteromsordningen Vi viser

Detaljer

Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk

Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk NARMA vårkonferanse 2019 Maren Magnus Voll Personvernombud UiO en stor virksomhet GDPR et kjent regelverk Ca. 13 000 årsverk Ca.

Detaljer

1. Desember leverte programmet utredningsrapporten med fire alternative løsninger for Tilgangsforvalter og HAP FO til HOD

1. Desember leverte programmet utredningsrapporten med fire alternative løsninger for Tilgangsforvalter og HAP FO til HOD 1. Desember leverte programmet utredningsrapporten med fire alternative løsninger for Tilgangsforvalter og HAP FO til HOD 1 2 Direktoratet for e-helse og eksisterende registerforvalter Direktoratet for

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato /ATG 10/ Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) brev av om ovennente.

Deres ref. Vår ref. Dato /ATG 10/ Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) brev av om ovennente. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 200903950-/ATG 10/3647-20.01.2011 Høring av forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Helseregistre: Eierskap, tilgang og bruk

Helseregistre: Eierskap, tilgang og bruk Skandinavisk Akuttmedisin 2010 - Fra forskning til praksis Helseregistre: Eierskap, tilgang og bruk Peder Heyerdahl Utne Peder.utne@fhi.no Nasjonalt folkehelseinstitutt Temaer 1. Noen begrepsavklaringer

Detaljer

KiNS seminar for fylkeskommunene Databehandleravtaler. Datatilsynet ved seniorrådgiver Ragnhild Castberg

KiNS seminar for fylkeskommunene Databehandleravtaler. Datatilsynet ved seniorrådgiver Ragnhild Castberg KiNS seminar for fylkeskommunene 2019 Databehandleravtaler Datatilsynet ved seniorrådgiver Ragnhild Castberg Bakgrunn for nytt personvernregelverk Lik behandling innenfor hele EU/EØS Styrke de registrertes

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 12/3404 12/01097-2/DIJ 16. januar 2013 Dato Datatilsynets høringssvar- Regulering av epikriseutsending

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringsuttalelse: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/443 Vår ref.: 13/10923-5 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal, Siri Utkilen Dato: 26.03.2014 Høringsuttalelse: Forslag

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/2895- Vår ref.: 13/5677-7 Saksbehandler: Hólmar Õrn Finnsson Dato: 01.10.2013 Høringssvar: Forslag til forskrift

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

DEL I TILRÅDING ELLER KONSESJON?

DEL I TILRÅDING ELLER KONSESJON? Veileder: Bruk av sensitive personopplysninger i forskning DEL I TILRÅDING ELLER KONSESJON? Versjon 2.0 publisert 28.03.2017 Innhold Bakgrunn... 3 Målgruppe for veilederen... 3 Ordliste... 4 Hvilken lov

Detaljer

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser overfor etatens brukere Operativ sikkerhetsdokumentasjon Fokusområde Personvern og taushetsplikt Sikkerhetskrav Personopplysninger skal primært innhentes

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04 Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Oversender høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn - NOU 2015:13 Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. desember 2015.

Oversender høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn - NOU 2015:13 Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. desember 2015. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/8216 16/1070-15.03.2016 Oversender høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn - NOU 2015:13 Vi viser til Justis-

Detaljer

Sak 19/17: Helsedata som nasjonal fortrinn - fire tiltak vedtatt av Rådet

Sak 19/17: Helsedata som nasjonal fortrinn - fire tiltak vedtatt av Rådet Sak 19/17: Helsedata som nasjonal fortrinn - fire tiltak vedtatt av Rådet 29.02 2016 1.Utarbeide rapport Rapport «Enklere tilgang mer forskning» ble levert desember 2016. Anbefaler samarbeide med Direktoratet

Detaljer

Nytt fra Helse- og omsorgsdepartementet

Nytt fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nytt fra Bjørn Astad og Sverre Engelschiøn Oslo 27. november 2018 2 Én innbygger én journal Helseplattformen Kommunal journal Helsedataprogram Pasientens helsetjeneste Oppdrag:

Detaljer

IPLOS pseudonymt helseregister

IPLOS pseudonymt helseregister IPLOS pseudonymt helseregister 19.05.2008 IPLOS-registeret: Hjemlet i helseregisterloven 8 andre ledd Egen forskrift Vedtatt av Kongen i Statsråd 17. februar 2006 Trådte i kraft 1. mars 2006 Personentydig,

Detaljer

Statenslegemiddelverk

Statenslegemiddelverk Statenslegemiddelverk NorwegianMedicinesAgency Helse- og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 27.09.2013 13/10237-2 Juristene/ Karine Havsås

Detaljer

Høringsuttalelse - Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Høringsuttalelse - Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 16/7777-1 16/00495-3/RCA 06.05.2016 Høringsuttalelse - Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Detaljer

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato /MAL 09/ /CBR 10. mars 2009

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato /MAL 09/ /CBR 10. mars 2009 Datatilsynet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200900661 /MAL 09/00220-2 /CBR 10. mars 2009 Høringsuttalelse - Forslag

Detaljer