NÆRINGSLIVSDAGEN I BÆRUM 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NÆRINGSLIVSDAGEN I BÆRUM 2013"

Transkript

1 NÆRINGSLIVSDAGEN I BÆRUM 2013

2 2

3 Forord Bærum Næringsråd takker alle som deltok på Næringslivsdagen 2013! Mandag 16. september på Scandic Fornebu ble en dag med aktuelle og gode foredrag, viktig nettverksbygging og gruppearbeid med mye engasjement og nyttige innspill. 240 deltakere var tilstede under konferansen og 120 deltok i workshops om Bærum kommunes fremtidige næringsstrategi. Vi har i samarbeid med Sweco laget denne oppsummeringen av arbeidet. Takk også til våre sponsorer og samarbeidspartnere som gjorde dagen mulig; Nordea ASA, Sweco Norge, Bærum Kommune, JM Norge, IT-Fornebu, Norconsult, CopyCat, Budstikka, Blomsterstua, perplexmedia, og Scandic Fornebu Vennlig hilsen NÆRINGSLIVSDAGEN 2013 BÆRUM NÆRINGSRÅD Program Kl Kl Registrering og servering av tapas. Sponsorene av Næringslivsdagen vil ha stands. Roger Allan Ivin gir oss et musikalsk innslag med kontrabass, energi og sjarm. Terje Tandberg, styreleder i Bærum Næringsråd, ønsker velkommen. Næringslivets utfordringer og muligheter: Presentasjon av SWOT-analysen for Asker og Bærum ved Oxford Research, Adm. dir. Harald Furre. Ane Maria H. Mjaaseth Direktør Bærum Næringsråd Terje Svabø Terje Svabø er vår konferansier! Mette Vågnes Eriksen Leder DNV Sustainability Norway Lisbeth Hammer Krog Ordfører Bærum kommune Tom Rune Nilsen Adm. dir. NHO Logist. & Transp. Erling Dokk Holm 1. amanuensis og dekan ved MH Paul Chaffey Leder Abelia Petter Skotland Daglig leder Ungt Entreprenørskap Arthur Buchardt Eiendomsutvikler/investor Hvordan lykkes med samfunnsansvarlig leverandørstyring? Kommunale tjenesters betydning for næringslivet er vi gode nok? Hva er næringslivets utfordringer i forhold til infrastruktur og samferdsel? Hvilke forventninger har vi til god sentrumsutvikling? Hvilke utfordringer har næringslivet i forhold til ønsket kunnskap og kompetanse? Hvordan få til et godt samarbeid mellom skole og næringsliv? Bolig og næring etter tæring for en bæring! Kl Kl Pause med lett servering og sosialt samvær. Workshops ledet av Sweco. Tid: Mandag 16. september 2013 kl Sted: Scandic Fornebu Martin Linges vei 2, 1364 Fornebu Program og påmelding: Blomstene er levert av Blomsterstua i Sandvika Hovedsponsorer Sponsorer 3

4 Næringslivets innspill til kommunes arbeid med næringsstrategi Næringsrådet har oppsummert innspillene som kom fra næringslivet på de fi re ulike workshopene på næringslivsdagen. Oppsummeringene følger nedenfor. På de etterfølgende sidene er alle innspill fra workshopene loggført. Sentrumsutvikling Sentrumsutvikling er konstatert som viktig for næringslivet generelt i Bærum. Utviklingen bør være bærekraftig sosialt, kulturelt, demografi sk, økonomisk og økologisk. Et levende sentrum krever en god byplan og gode offentlige tjenester for alle aldersgrupper. Bibliotek, åpne og tilgjengelige offentlige rom, utdanningsinstitusjoner, kulturtilbud som skaper attraktivitet, og arkitektur som skaper identitet er viktige momenter i tillegg til god butikkmiks, et mangfold av spisesteder, møteplasser og aktiviteter. Tetthet mellom næring og bolig og et ambisiøst og variert boligtilbud innenfor et avgrenset område samt nærhet til infrastruktur og tilgjengelig parkering er viktig. Det må være en balanse mellom tilbud og aktiviteter, nok mennesker, god tilgjengelighet alt i gangavstand, tilgjengelig informasjon og en åpen og innbydende atmosfære. Bolig og næring Hvor tett det skal bygges i Bærum har betydning for arealbruk, reiseavstander, mulighet for miljøvennlig transport, sosiale forhold og økonomi. En rasjonell bruk av arealer kan gi bedre utnyttelse og fl ere boliger til lavere pris samtidig som det er mulig å opprettholde tilstrekkelige rekreasjonsarealer. Korte reiseavstander er gunstig og ønskelig og en hensiktsmessig og planlagt integrering av bolig, arbeidsplasser, service og rekreasjonsområder er en forutsetning. Tetthet er også en viktig forutsetning for konkurransedyktig kollektivtransport og det er ønskelig med en konsentrering av utbygging rundt allerede eksisterende kollektivknutepunkt. For å sikre sosial kontakt, god demografi sk spredning, generasjonsblanding og stabile boforhold, kreves et variert tilbud av boliger både med hensyn til størrelse og pris. Den økonomiske betydningen av boligtetthet er også av stor betydning hvor økt volum og tilbud kan gi seg utslag i lavere priser. Foto på denne siden: Tina Rueda, Munch design Tilrettelegging av næringsarealer er et viktig virkemiddel innfor kommunens næringspolitikk. En utfordring er å sette av tilstrekkelig arealer på kort og lang sikt, aktiv lokaliseringsstyring og utvikling av særpregede og sterke næringsmiljø, koordinert infrastrukturutvikling samt arealutnyttelse og arealøkonomisering. Nærhet til marked, ressurser, infrastruktur, boliger, servicetilbud, parkering og «næringsklynger» er viktige innsatsfaktorer for attraktivitet. I tillegg er det etterspørsel etter et mangfold av næringer, kombinasjonslokaler, miljø for gründere og kunnskapsarbeidsplasser. Bærekraftige områder med mulighet for miljø- og energieffektive bygg er også viktig å fokusere på. Et offentlig engasjement i forhold til tilrettelegging for gode transformasjonsprosesser kan kompensere for ulemper knyttet til fragmentert eierstruktur og mange enkeltaktører. 4

5 Infrastruktur og samferdsel Næringslivet i Bærum er avhengig av effektiv godstransport og at arbeidstakere kan komme seg raskt og trygt på jobb. Det er nødvendig med vesentlig prioritering av kollektivtrafi kken i tillegg til en helhetlig regional satsing på vei. Forpliktende avtaler og fi nansiering av Oslopakke 3, forsterket samarbeid med næringslivet og enklere politiske beslutningsprosesser er viktige momenter. Bærum er en del av en region med et betydelig antall arbeidsplasser, og transportsystemet skal ivareta en stor andel arbeidsreiser til og fra jobb og en betydelig andel av landets forretningsreisende. Køproblematikk, vanskeligheter med å planlegge reisetid i forbindelse med møter, kostnader i forhold til tidsbruk og manglende fl eksibilitet i forhold til arbeidstid er utfordringer næringslivet i Bærum står overfor daglig. Regionen trenger helhetlige transportløsninger med et effektivt hovedveisystem, et velutviklet, billig og effektivt kollektivsystem og kollektivknutepunkt med tilknytning til vei og jernbane. Den fremtidige befolkningsveksten krever at man fi nner gode løsninger for å møte fremtidens transportbehov. Det er i større grad ønske om å jobbe der man bor. Kortreist arbeidskraft kan i større grad benytte seg av kollektive løsninger, alternativt sykle eller gå. For å unngå at miljø- og køproblemer øker dramatisk og gir betydelige problemer med fremkommelighet for næringslivet og privatpersoner, er det naturlig og nødvendig at kollektivtrafi kken og alternative løsninger tar store deler av veksten. Gode kollektivløsninger er også en forutsetning for å kunne innføre strengere parkeringsnormer på de ulike arbeidsplassene. Foto på denne siden: Tina Rueda, Munch design Kunnskap og kompetanse Kunnskap må anerkjennes som den viktigste innsatsfaktoren både for et konkurransedyktig næringsliv og offentlige tjenester med høy kvalitet. Bærum bør bestrebe seg etter å opprette læresteder med topp kvalitet både på forskning og undervisning. Det må investeres i anvendt forskning som kan bidra til innovasjon, omstilling og mer effektiv ressursbruk. Bærum kommune bør også bidra med kompetanse og nettverk, samt være fasilitator av kontaktpunkter for samhandling, et tettere samarbeid med Ungt entreprenørskap og en mer synlig næringssjef i forhold til å få til forpliktende samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Kunnskapsintensiv virksomhet lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap og innovasjon er best. Dette skjer i økende grad i geografi sk avgrensede næringsklynger der relevante bedrifter fi nner det attraktivt å være samlokalisert. Ved opprettelse av Kunnskapssenteret i Sandvika vil det være mulig å legge til rette for grupper/ klynger av nettverk hvor det kan skje kompetanseoverføring mellom bransjer og fra offentlig til privat. Et tett samarbeid mellom det private næringsliv og kommunen vil kunne synliggjøre kompetansebehov som ved fl eksible løsninger vil kunne løses ved tilrettelagt opplæring, etterutdanning og informasjon. Opprettelse av nettverk for kompetansedeling innen IKT næringen i Bærum er spesielt nevnt, og det kan være nyttig i større grad å kartlegge interessegrupper med felles erfaringsgrunnlag og legge til rette for samarbeid disse imellom. For å synliggjøre lokalt næringsliv og markedsføre muligheter for nyetableringer i kommunen bør det legges vekt på bygge opp kommunale/lokale tilbud som skal bistå etablerere og bedrifter, samt satse på partnerskapsavtaler mellom skole og bedrift som gir profi leringseffekt for begge partner. I tillegg kan en synlig næringssjef arbeide med tiltak som styrker kommunenes kompetanse innen næringsutvikling, stimulere til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Målsetningen må være økt vekst, sysselsetting og verdiskaping i kommunen, bygget på tilgjengelighet, dialog, lokale fortrinn, høyt servicenivå og muligheter. 5

6 Sentrumsutvikling Er sentrumsutvikling viktig for næringslivet? 22 av 27 deltakere svarte at sentrumsutvikling er viktig for næringslivet. Men hva karakteriserer en god møteplass? Og hvilke funksjoner og tjenester er nødvendig for å få et levende sentrumsliv? Innspillene fra gruppearbeidet er gitt i tabellen: Møteplass Tjenester Place of Love Bolig og næring Flere boliger Trafi kknutepunkt Dagligvarebutikker er et must Kafé Kulturtilbud/kulturhus Bibliotek Badestrand/bystrand Torg Mennesker - Dyr - Planter Folkeliv - Flere mennesker - Nok mennesker Felles interesse: Fagforum, kultur, festival, mat, sportsarena med mer Felleskap - utnytte og utfylle kompetanse Tilbud om felles opplevelser Få noe - gi noe Invitere til samarbeid Et sted og en unnskyld for å sette seg ned. Lav terskel for å starte kommunikasjon Møtested tilpasset stedet Fysiske møteplasser både ute/inne Plassen må ha en ramme, gjerne av små og middels store butikker Mange små møteplasser Åpne, men intime plasser. Ikke for stor. Tilgjengelig - Åpen for alle - Åpenhet Enkelt å bruke Tilpasset alle årstider Materialer som ikke trenger vedlikehold Plass for lek - Aktivitetsting for barn - Klatrekonstruksjoner - En form for attraksjon - Plassen må ha actionskapende tilbud - Lek - Underholdning Rent og ryddig Sandvika - den hvite byen! Norsk arkitektur Infrastruktur Bolig og tjeneester i god blanding. Mange boliger i høyden. Spesialbutikker (suplement til Storsenteret) Småbutikker og gøyale butikker (men ikke bare serviett- og duftlysbutikker...) Butikkutvalg - Service - Offentlig/Privat Mange ulike butikker - mat, klær, tjenester og utstyr. Ikke bare kjedebutikker. God matbutikk - Ferske varer - Kvalitetssko Selvbetjent toalett. Toalett utført i god norsk arkitektur som tåler norsk, dårlig vær. Vinmonopol Kafeer Bar/pub Restauranter Bibliotek/Mediatek Torghandel - men ikke hver dag Helse og service (tannlege, frisør) Skoler Isbar Informasjonssenter Sittemuligheter Universelt utformet Mange innganger og åpne fasader Butikker må henvende seg ut mot byen Åpent 24-7 Utdanning Internett - trådløs, som dekker plassen For at jeg skal bli må det være hyggelig. Det er hyggelig når det er rent, mange mennesker og kaffebarer. Rent og pent (ordning og reda). Det må være noen som har ansvar for vedlikehold. Gode opplevelser Må passe for alle generasjoner Place of Love P-plass Taxi Buss/bane Transporttjenester (frakte folk til og fra) 6

7 Hvordan kan kommune og næringsliv samarbeide for å skape et velfungerende sentrum? Generelt Tydelig visjon til innbyggerne som kommuniseres tydelig. Det må være høyt under taket. Næringslivet må bidra til utvikling av lokalsamfunnet, felles forståelse for krav til tempo, lønnsomhet og utvikling av fellesområder for befolkningen. Gjensidig og simultant. Vilje til å investere. Kortere saksbehandlingstid. Rammebetingelser fra kommunen. Reguleringsforhandlinger med fokus på gjensidige behov. Utbyggingsavtaler med positive insitamenter. Det må tilrettelegges for at alt jeg trenger er tilgjengelig i sentrum. Samarbeidsprosjekt og spleiselag mellom kommune og næringsliv. Synliggjøre bidragsytere og bidragets verdi. Walk of fame - synliggjøre bidrag Temabaserte møteplasser: Forum 60+, foreninger, klubber. Arkitektur og planlegging Helhetsplanlegging fra dag en! Plan for byutvikling i Sanvika, lokalsentre og Fornebu Forutsigbare og gjennomførbare planer Høyere og tettere Høyere u-grad Variert målgruppe for bolig: ungbo eldrebo middelalderbo Konsentrasjon og større volum 1. etg Tjenester, produkter og/eller handel 2. etg Kontor 3. etg ++ Boliger Offentlige knutepunkt med private tilbud Sikre kvalitet på arkitektur/utbygger i gjennomføringsfasen. Arkitektur som gir lys. Kjente krav og forutsigbarhet. Ta i bruk gamle næringsbygg Inn mot plassen må det være åpne gater Utleie av offentlige lokaler til privat Rekreasjon og fritid Grønne lunger Åpne byen for vannfl ater og tilgang på vann Utnytte Sandvikselva som den grønne lungen den er. Kadettangen Kombinere det offentlige rom med komersiell virksomhet Kunst og kultur Vannsport Brygger og gjestebrygger Festival Søndagsåpent torg Varierte tilbud Manfold: Brød og sirkus Transport Fellesplanlegging av transport og arealbruk Skinnegående transport på tvers. T-bane mellom Sandvika og Fornebu. Tilrettelegge for fortetting langs t-banetraséen Tilrettelegge for næringstransport og varelevering Økonomisk samarbeid Gatebruksplan Tilgjengelighet for alle Gående og syklende Innfartsparkering Parkeringshus under bakkeng Et godt offentlig rom......er et sted med mulighet for å slå seg ned. 7

8 Fordeler Godt å bo. Høye priser. Tiltrekker seg gode, unge hoder. Bærum bevarer en stor tomtebank. Mer grøntareal, dyreliv og friluftsliv. Grønne lunger. Bokvalitet for innbyggerne. Stabile boforhold.» Livskvalitet» Beholde grønne verdier» Barnesikkerhet» Miljø Dagens tetthet Ulemper Høye priser. Dyre tomte- og byggekostnader, dyre boliger. Knapphet på tilbud av boliger. I enkelte områder er det sjeldent boliger som legges ut for salg. Dette gir liten bevegelse i boligmarkedet. Forgubbing, mister de unge som ikke har råd til å bosette seg i Bærum. Dør ut. Mister de i lavinntektsgrupper. Få innfl yttere, dårlig integrering. Fremmer ikke vekst. Lite nyskaping. Vanskelig å bygge opp rundt god infrastruktur (veier og kollektiv). Avstander mellom bolig, handel, service og jobb gir avhengighet av transportmidler og mer trafi kk. Udekket behov knyttet til infrastruktur. Ujevn utnyttelse av offentlige tilbud på grunn av generasjonsstabilitet. Sovepute for endringsholdning/dynamikk i offentlige tjenester knyttet til blant annet boligregulering, plan og bygg med fl ere. Liten utskifting i boliger (samme eiere) gjør at grunnlaget for skoler går ned. Høyere tetthet Fordeler Ulemper Bedre utnyttelse av arealene. Endringsvegring. Lavere boligpriser. Politisk vanskelig. Mennesker bor samlet ikke spredt. Økt kriminalitet. Gir lavere totalkostnad. Krever utbygging av infrastruktur (veier, kollektiv) Billigere infrastruktur. Reisetid. Bedre grunnlag for kollektivtransport, Behov for fl ere skoler, barnehager, idrettsanlegg. transporttilbud. Ikke nok tilgjengelige arealer. Bærum må ta sin andel av befolkningsveksten På bekostning av grønne arealer. i Stor-Oslo regionen. Enklere for unge å etablere seg (senker snittalderen i kommunen). Bedre/enklere integrering. Bedre underlag for rekruttering. Økte skatteinntekter (økt tilfl ytting etc). Bolig og næring Omlag 40 personer deltok på workshop om bolig og og næring. Del 1 Bolig (tetthet) «Bygger du ikke tett, bygger du teit», sa Erling Dokk Holm i sitt innlegg på Næringslivsdagen. Bærum forgubbes og næringslivet frykter at nyskaping forsvinner, skriver Budstikka Oxford Research påpeker i sin rapport «Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune «(Oxford Research, 2013) at synkende andel av befolkningen mellom år, høyt boligprisnivå og ensartet befolkningssammensetning er en svakhet for Bærum kommune. Aldrende befolkning, høye etablererkostnader og synkende andel sysselsatte innen hotell, restaurant, kultur og underholdning er en trussel for kommunen. Vi spurte hvor tett bør det bygges i Bærum, og hvilke muligheter gir økt tetthet kontra dagens tetthet. I tillegg ble gruppene bedt om å prioritere enten dagens tetthet eller høyere tetthet og argumentere for dette. Kun 1 av gruppene valgte dagens tetthet, mens de andre gruppene valgte å trekke frem arguementer for høyere tetthet: Vi må opprettholde dagens tetthet fordi infrastruktur og veier er allerede underdimensjonert. Vi må ha høyere tetthet fordi det gir plass til fl ere og bedre utnyttelse av arealene. fl ere mennesker gir økte skatteinntekter. det gir spredning i demografi en, det gir økt generasjonsblanding og integrering. det gir økt arbeidskraft og det gir økt næringsgrunnlag. det gir mulighet for å sentralisere sosial infrastruktur. det gir mulighet for kortere reiser mellom handel, bolig og arbeidsplass og utbyggingen kan konsentreres rundt kollektivtilbudet. det gir billigere infrastruktur og bedre grunnlag for kollektivtransport. vi ønsker mer og bærekraftig aktivitet i og ved sentrale trafi kknutepunkter. det gir billigere boliger/tomter. økt volum = økt tilbud = redusert pris det forhindrer forgubbing og bidrar til å utvikle Bærum i takt med presset rundt. Bærum kan ikke la være å ta ansvar for økt befolkningstetthet. en riktig miks mellom bolig og næring er avgjørende for skape et levende samfunn, grobunn for vekst, entreprenørskap og et kreativt miljø.... det kan bidra til å skape «byen vår» (ref. Sandvika sitte i framsetet». 8

9 Andre innspill i forbindelse med bolig/tetthet Transport og fremkommelighet er viktig, bør være enklere å sykle (bedre sykkelstier) og bedre kollektivtilbud. Det bør bygges leiligheter av mindre størrelse. Grøntområdene bør beholdes. Bygge rundt knutepunktene. Viktig med kulturelle tilbud. Viktig med nærhet til ulike typer møteplasser. Kommunen bør sette krav/ha mening om hvem man skal ha inn i et område. Del 2 Næring Næringsarealer: Oxford Research påpeker i sin rapport «Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune «(Oxford Research, 2013) at en svakhet for næringsstruktur og bedriftsresultater er få, sterke næringsklynger samt nedslitte næringsområder. En trussel som trekkes frem er tilgangen på næringsarealer for noen næringer. Kommunen sier at det fi nnes tilstrekkelig arealreserver for næring. Men gjør det det? Vi spurte om hvilke næringsarealer det er behov for og hvordan næringsarealene blir attraktive. Det er behov for næringsarealer for følgende: Kunnskapsarbeidsplasser Et mangfold av næringer (service, handel, kunnskap) Kombinasjonslokaler, med fl eksibilitet i bruk og lokaler som kan omstilles enkelt/transformeres. Vi vet ikke hva vi lever av om 10 år. Miljø for skifl yvere gründere! Kortreist service Tjenesteytende næring Kontor (Store kontorbrukere krever skreddersøm og nye bygg). Handel Forslag til prioritering av næringsarealer: 1. Service for befolkningen 2. Storkapitalvare/Handel 3. Kontor 4. Industri Det er ikke behov for arealer for industri og logistikk. Arealkrevende produksjon må «ut». Egenskaper som gjør næringsarealene attraktive: Sentral beliggenhet. De har en strategisk beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon og transport. Nærhet til fl ytog og knutepunkt er en fordel. Gode sykkelforbindelser. De lokaliseres med god tilgjengelighet i forhold til infrastruktur og kundegrunnlag, kundenærhet. Levende, med god kommunikasjon, god infrastruktur og gode sentra Fleksibilitet og tilrettelegging for fl erbruk - mangfolds- og omstillingsmuligheter. Tilgang på boliger, hybler, cafeer, kiosk og dagligvare i eller i nærheten av næringsområdet gir synergieffekt. Mulighet for miljø- og energieffektive områder/bygg. Detaljbestemmelser om handelsvirksomhet dereguleres. Parkeringsnormene blir mer fl eksible. Offentlig overstyring av markedsanalyser fra bedrift eller bransje må unngås. Lokaler rundt «huber». Øvrig næring rundt kontorlokaler. 9

10 Infrastruktur Problemstillingene som ble drøftet i denne gruppen var blant annet; På vei til og fra jobb hva er de største utfordringene for næringsdrivende som reiser? Hva skjer om vi prøver å bygge oss ut av utfordringer med fremkommelighet? Hvilke andre bidrag kan tenkes for å redusere belastningen i rushtiden? Hvordan kan næringsliv og kommune samarbeide mot offentlige myndigheter om bevilgninger? (Fornebubanen og det øvrige kollektivtilbudet) Parkering i Asker og Bærum hva med tøffere normer eller nye ordninger for transportfrynsegoder? På vei til og fra jobb hva er de største utfordringene for næringsdrivende som reiser? Fulle tog i rushtiden. Men bra regularitet. Tog fungerer ofte ikke. Tog østfra stopper i hovedsak på Skøyen. Med bil på E18: Kø, kø, kø... Kø = tid Må bruke bil. Få alternativer. Bompengesatser har økt, men løser dette utfordringene? Bompenger: Går de til samferdselstiltak ut over Oslo? Det vil si til Akershus? Foreldre som kjører barn til skolen belaster veinettet og skaper ulykker. Tidsforbruk. Vanskelig å planlegge reisetid i forbindelse med møter etc. Informasjon Miljø og forurensing Bil - kollektiv - sykkel Manglende helhetlig areal- og transportplan skaper lite langsiktig forutsigbarhet. Manglende miljøvennlige kollektivløsninger der folk bor - det mangler et samordnet kollektivtilbud. Fornebu/Snarøya: Sendrektighet i forhold til kollektivtransport. Trainee innen kollektiv og biltransport. Hva skjer om vi prøver å bygge oss ut av utfordringer med fremkommelighet? Hvis vi prøver å bygge oss ut av fremkommelighetsutfordringene vil vi skape problemer for Oslo. Det må tenkes helhetlig på transportsystemet. Når man stadig må utvide for å sikre kapasitet får man en ond sirkel. For å unngå dette må både kollektiv og veier bygges samtidig. Det må ses på både ny E16, ny godsbane og ny ringvei. Mer ekspropriasjon må vurderes, og det må være nok tid til å gjøre nok utredninger for å komme fremt il løsning før den bygges. 10

11 Hvilke andre bidrag kan tenkes for å redusere belastningen i rushtiden? Stor satsning på effektiv og billigere kollektivtransport. Helhetlig tenking rundt kollektiv i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold, med samhandling mellom de ulike kollektivaktørene (stat, fylke, kommune). Veiprising/rushtidsavgift. Større fortetting må akspeteres. Nye boligormåder må utvikles i Oslo i tillegg til bygging i Bærum. Samordning i forhold til bygging av gratis innfatsparkering. Ny vei? Ta av marka, tunnel/bro. Politiske beslutningsprosesser må gjøres enklere (mer topp-bumm). Mer pro-aktive politikere i Oslo. Bærumspolitikere må snakke og kommunisere med mer og bedre med politikere i Bærum. Etablering av et nasjonalt best-practise forum, der kommunene møtes sammen med eksterne aktører. Folk bør jobbe der de bor. Bolig + jobb + barnehageplass i nærområdet = Færre reiser Fleksibel arbeidstid/- kultur. Hvordan kan næringsliv og kommune samarbeide mot offentlige myndigheter om bevilgninger? Kommunene samarbeider med omkringliggende kommunene og staten. Trenger vi fylket? Tydeliggjøre nasjonale behov og gevinster som miljø, sosialt og økonomisk. Forbedre infrastruktur mellom Oslo V og Bærum. Samordne planer og avtaler slik at disse blir forpliktende (Oslo pakke 3, NTP, plansam) Prosjekt bypakke : Offentlig/privat samarbeid for ny E18 vest. Parkering i Asker og Bærum hva med tøffere normer eller nye ordninger for transportfrynsegoder? Gode kollektivløsninger må være på plass før man begrenser antall parkeringsplasser. Det må tenkes langsiktig og utvikles alternativer. Tilbud må komme før restriksjoner. Tøffere P-normer vil redusere trafi kk og gi mindre forurensing. Tøffere P-normer vil ramme småbarnsfamilier som kommer for sent til jobb. Er det selvsagt med gratis arbeidsparkinger? Ja - administrasjon, ikke behovsprøvd (småbarnsfamilier) 11

12 Kunnskap og kompetanse Ungt entreprenørskap Hva bør kommunen gjøre? Etablerertjenesten - via kommunen inn i skolen. Kommunen bør fronte UE : Inn under kommunens paraply på nettet. Kommunen bør bidra med kompetanse og nettverk for markedsføring/økonomi av gründere, inkludert UE Næringssjefen må handle/må ut. Opprette kontaktpunkter for samhandling Hva kan næringslivet bidra med? Mentorer. Investorer. Kompetanseoverføring. Næringslivet får casehjelp. Praksisplasser. Sponsorer. Forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og næringslivet. Entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet. Økonomiske insitamenter for næringslivet. Næringslivet kan bidra med fagfolk. Næringslivet må selv ta initiativ. Smaksprøver på yrker. Kunnskapssenteret i Sandvika Hvordan kan kunnskapssenteret brukes i et samarbeid mellom næringsliv og kommunen? Sette hårete mål for hva en vil skape. Konsept. Behovsbank: Mangel på arbeidskraft og mangel på studieplasser. Superkvalitet Må gi mening Tiltrekke seg gode lærekrefter Mentor - gode hjelpere Studenter som interns Fjernundervisningssamarbeid Konferanser Møter Studier Den som investerer får noe igjen. Temauker i samarbeid med bedrift. Kompetanseoverføring fra bransje til bransje og fra offentlig til privat. Et sted for nettverksbygging. Hub for nettverk Sluttbukeres behov Koordinere Karriereveiledning Næringslivskompetanse i forelesning - bruke ulike bransjer som forelesere/lærere Raskere utdanne etter kompetansebehov som oppstår Etterutdanning F&O IKT i helse Fleksibilitet på innhold Kreative workshops Voksenopplæring, samfunnskunnskap, arbeidserfaring Dele og bygge kunnskap Penger/fi nansiering Business? 12

13 Samarbeid næringsliv/ akademia/ offentlig virkemiddelapparat? Hvilken nytte vil et slikt samarbeid gi næringslivet? Hva kan næringslivet bidra med? Synliggjøring av lokalt næringsliv Hva kan kommunen og næringslivet gjøre sammen for å få en god synliggjøring av lokalt næringsliv? Stikkord: hva, hvordan og på hvilket nivå Næringsliv Offentlig Utdanning Stimulere bedriftene til å ta et sosialt ansvar og tilrettelegge for arbeidsplasser i samarbeid med arbeidsmarkedsbedriftene. Rekruttering At kommunale tjenester walk the talk i forhold til praksisplasser (arbeidsinkludering, lærlingeplasser). Hvordan kan kommunen tilrettelegge for rekruttering for bedriftene? Ta lead på initiativer - utvikling av utdanningsnettverk på nett med utspring i et fysisk miljø/bedrifter i Bærum (ingeniører) Gode skoleresultater Urbane kvaliteter Kvalitet i kommunale tjenester Synliggjøre/markedsføring Infrastruktur Tog - bane - buss Boligspørsmål Regulering og tilrettelegging for billigere boliger Kulturtilbud Kreative clustere Næringsklynge: Blogging og markedsføring utenfor kommunen Samarbeid med NAV. NAV Bærum har eget rekrutteringsteam ut i næringslivet. Strategi i forhold til sosialt entreprenørskap. Strategi i forhold til fagarbeidere. Nærhet til arbeidssted. Forenkle anbudsprosesser. Spesielt viktig for mindre fi rma. Gi bedre informasjon rundt kommende anbud. Mindre anbud legges ut lokalt. Flere uformelle møteplasser for kommune og næringsliv. Kommunen må få mer oversiktlig og brukervennlig nettside. Bedre kommunikasjon og service mellom kommune og næringsliv: Raskere svar og tilgjengelig. Profesjonalisere rådgivertjenesten på skolene. Bedrifter ut på skolene. Gi bidrag til ungt entreprenørskap. Kommunens næringssjef synliggjøres. Samfunnsansvar vs. næringsklynger Mentorordning for gründere. Engasjere de unge som ambassadører. Være ute på yrkesmesser. Nettverk Hvordan kan vi få til kompetanseutvikling gjennom nettverk? Create a village Kartlegge interessegrupper som har felles interesser ---- Felles mål ---- Samarbeid Oprette arena for felles interesser IKT er en stor del av bedriftene i Bærum, Asker og Oslo. Mangler nettverk. 4 Deling av kunnskap gir verdi. 2+2=5 Sharing is growing. Figuren nednefor viser andre innspill knyttet til kompetanseutvikling gjennom nettverk. 1 Analyse Hva har vi? 3 Hvordan skal vi gjøre? Sosialt entreprenørskap Infodeling Utfordring : Fjerne frykt for deling. Hvordan skal vi bruke nettverk? By på kundeerfaring. 6 Sette sammen helt ulike bransjer Sted myldre Campus Hva trenger vi? Hvem tilbyr? Definere kompetansebehov Fasilitator 2WEB 2.0 Formalisere Lokomotivbedrifter må være til stede. Forvente What is in it for me? Tørre å bli kjent 5Dialog/kommunikasjon Dugnad Virtuelt nettverk 13

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.

Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport. Plan- og miljøavdelingen Bane/ buss/ bil/ sykkel og fot: Hva har vi, og hvordan Kort om fungerer Bærum det? 21.08.2008 Orientering om Asker Sandvika Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Program for strategiseminar 2 1400-1410 Åpning av seminaret. 1410-1440 Statusrapport fra parallelle studier 1440-1520 Oppsummering av arbeidet: 1.seminar, SWOT, intervjuer

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Handlingsprogram. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Høringsutkast, Nordland fylkeskommune

Handlingsprogram. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Høringsutkast, Nordland fylkeskommune Handlingsprogram Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2017-2025 Høringsutkast, 21.06.2016 Nordland fylkeskommune VISJON: Nordland skal ha kompakte, bærekraftige og innovative byer 1. Generelle

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Strategisk næringsplan (SNP) for Follo.

Strategisk næringsplan (SNP) for Follo. Strategisk næringsplan (SNP) for Follo www.follo.no Hvorfor strategisk næringsplan for Follo? En felles og framtidsrettet næringspolitikk, med konkret handlingsprogram Et konkret og målrettet styringsredskap

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Handlingsprogram 2017 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk

Handlingsprogram 2017 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Handlingsprogram 2017 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2017 2025 Dette er et handlingsprogram til en regional plan, som skal rulleres. Vi ønsker å synliggjøre at arbeidet er sektorover gripende

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Plantreff 2016 Njål Nore, 19.01.2016 Dag 2 - program 09.00-10.40 Foredrag mobilitet -Mobilitetsprogram for delregionene Njål Nore AFK -Regional veileder

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder 13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser I påvente

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering for biler Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Et samfunn i endring konsekvenser for oss her i dag og i morgen. v/erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania

Et samfunn i endring konsekvenser for oss her i dag og i morgen. v/erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania Et samfunn i endring konsekvenser for oss her i dag og i morgen v/erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania Tidene skifter Enistein om dårskap Å gjøre det samme om og om igjen uten at resultatet

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Kvalitetsprogram. NTNUs campusutvikling Flyfoto Gløshaugen September Foto: Lars Strømmen

Kvalitetsprogram. NTNUs campusutvikling Flyfoto Gløshaugen September Foto: Lars Strømmen Kvalitetsprogram NTNUs campusutvikling 2016-2030 1 Flyfoto Gløshaugen September 2013. Foto: Lars Strømmen Innhold Introduksjon 5 Visjon 7 Kvalitetsprinsipper 11 NTNU Gjøviik. Foto: Anders Gimmestad Samlende

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM

HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investering skjer

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster Bakgrunn og mål Organisering Faser og leveranser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Alternativer for utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16 GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE Den attraktive byen full av livskraft og opplevelse Privat næringsorganisasjon 3000 medlemmer med 125.000 arbeidstakere Nettverksarena med 155 årlige møter og konferanser Pådriver

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

KOLUMBUS STRATEGI

KOLUMBUS STRATEGI STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

SPIRE 4 Handlingsplan mars 2016 Programleder Linda Flaaten-Stokkan

SPIRE 4 Handlingsplan mars 2016 Programleder Linda Flaaten-Stokkan SPIRE 4 Handlingsplan 2016 10. mars 2016 Programleder Linda Flaaten-Stokkan Framdrift Gratangen kommunes omstillingsprogram SPIRE Revidert omstillingsplan SPIRE vedtatt nov. 2015: Nye måltall for SPIRE

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer