NÆRINGSLIVSDAGEN I BÆRUM 2013

Transkript

1 NÆRINGSLIVSDAGEN I BÆRUM 2013

2 2

3 Forord Bærum Næringsråd takker alle som deltok på Næringslivsdagen 2013! Mandag 16. september på Scandic Fornebu ble en dag med aktuelle og gode foredrag, viktig nettverksbygging og gruppearbeid med mye engasjement og nyttige innspill. 240 deltakere var tilstede under konferansen og 120 deltok i workshops om Bærum kommunes fremtidige næringsstrategi. Vi har i samarbeid med Sweco laget denne oppsummeringen av arbeidet. Takk også til våre sponsorer og samarbeidspartnere som gjorde dagen mulig; Nordea ASA, Sweco Norge, Bærum Kommune, JM Norge, IT-Fornebu, Norconsult, CopyCat, Budstikka, Blomsterstua, perplexmedia, og Scandic Fornebu Vennlig hilsen NÆRINGSLIVSDAGEN 2013 BÆRUM NÆRINGSRÅD Program Kl Kl Registrering og servering av tapas. Sponsorene av Næringslivsdagen vil ha stands. Roger Allan Ivin gir oss et musikalsk innslag med kontrabass, energi og sjarm. Terje Tandberg, styreleder i Bærum Næringsråd, ønsker velkommen. Næringslivets utfordringer og muligheter: Presentasjon av SWOT-analysen for Asker og Bærum ved Oxford Research, Adm. dir. Harald Furre. Ane Maria H. Mjaaseth Direktør Bærum Næringsråd Terje Svabø Terje Svabø er vår konferansier! Mette Vågnes Eriksen Leder DNV Sustainability Norway Lisbeth Hammer Krog Ordfører Bærum kommune Tom Rune Nilsen Adm. dir. NHO Logist. & Transp. Erling Dokk Holm 1. amanuensis og dekan ved MH Paul Chaffey Leder Abelia Petter Skotland Daglig leder Ungt Entreprenørskap Arthur Buchardt Eiendomsutvikler/investor Hvordan lykkes med samfunnsansvarlig leverandørstyring? Kommunale tjenesters betydning for næringslivet er vi gode nok? Hva er næringslivets utfordringer i forhold til infrastruktur og samferdsel? Hvilke forventninger har vi til god sentrumsutvikling? Hvilke utfordringer har næringslivet i forhold til ønsket kunnskap og kompetanse? Hvordan få til et godt samarbeid mellom skole og næringsliv? Bolig og næring etter tæring for en bæring! Kl Kl Pause med lett servering og sosialt samvær. Workshops ledet av Sweco. Tid: Mandag 16. september 2013 kl Sted: Scandic Fornebu Martin Linges vei 2, 1364 Fornebu Program og påmelding: Blomstene er levert av Blomsterstua i Sandvika Hovedsponsorer Sponsorer 3

4 Næringslivets innspill til kommunes arbeid med næringsstrategi Næringsrådet har oppsummert innspillene som kom fra næringslivet på de fi re ulike workshopene på næringslivsdagen. Oppsummeringene følger nedenfor. På de etterfølgende sidene er alle innspill fra workshopene loggført. Sentrumsutvikling Sentrumsutvikling er konstatert som viktig for næringslivet generelt i Bærum. Utviklingen bør være bærekraftig sosialt, kulturelt, demografi sk, økonomisk og økologisk. Et levende sentrum krever en god byplan og gode offentlige tjenester for alle aldersgrupper. Bibliotek, åpne og tilgjengelige offentlige rom, utdanningsinstitusjoner, kulturtilbud som skaper attraktivitet, og arkitektur som skaper identitet er viktige momenter i tillegg til god butikkmiks, et mangfold av spisesteder, møteplasser og aktiviteter. Tetthet mellom næring og bolig og et ambisiøst og variert boligtilbud innenfor et avgrenset område samt nærhet til infrastruktur og tilgjengelig parkering er viktig. Det må være en balanse mellom tilbud og aktiviteter, nok mennesker, god tilgjengelighet alt i gangavstand, tilgjengelig informasjon og en åpen og innbydende atmosfære. Bolig og næring Hvor tett det skal bygges i Bærum har betydning for arealbruk, reiseavstander, mulighet for miljøvennlig transport, sosiale forhold og økonomi. En rasjonell bruk av arealer kan gi bedre utnyttelse og fl ere boliger til lavere pris samtidig som det er mulig å opprettholde tilstrekkelige rekreasjonsarealer. Korte reiseavstander er gunstig og ønskelig og en hensiktsmessig og planlagt integrering av bolig, arbeidsplasser, service og rekreasjonsområder er en forutsetning. Tetthet er også en viktig forutsetning for konkurransedyktig kollektivtransport og det er ønskelig med en konsentrering av utbygging rundt allerede eksisterende kollektivknutepunkt. For å sikre sosial kontakt, god demografi sk spredning, generasjonsblanding og stabile boforhold, kreves et variert tilbud av boliger både med hensyn til størrelse og pris. Den økonomiske betydningen av boligtetthet er også av stor betydning hvor økt volum og tilbud kan gi seg utslag i lavere priser. Foto på denne siden: Tina Rueda, Munch design Tilrettelegging av næringsarealer er et viktig virkemiddel innfor kommunens næringspolitikk. En utfordring er å sette av tilstrekkelig arealer på kort og lang sikt, aktiv lokaliseringsstyring og utvikling av særpregede og sterke næringsmiljø, koordinert infrastrukturutvikling samt arealutnyttelse og arealøkonomisering. Nærhet til marked, ressurser, infrastruktur, boliger, servicetilbud, parkering og «næringsklynger» er viktige innsatsfaktorer for attraktivitet. I tillegg er det etterspørsel etter et mangfold av næringer, kombinasjonslokaler, miljø for gründere og kunnskapsarbeidsplasser. Bærekraftige områder med mulighet for miljø- og energieffektive bygg er også viktig å fokusere på. Et offentlig engasjement i forhold til tilrettelegging for gode transformasjonsprosesser kan kompensere for ulemper knyttet til fragmentert eierstruktur og mange enkeltaktører. 4

5 Infrastruktur og samferdsel Næringslivet i Bærum er avhengig av effektiv godstransport og at arbeidstakere kan komme seg raskt og trygt på jobb. Det er nødvendig med vesentlig prioritering av kollektivtrafi kken i tillegg til en helhetlig regional satsing på vei. Forpliktende avtaler og fi nansiering av Oslopakke 3, forsterket samarbeid med næringslivet og enklere politiske beslutningsprosesser er viktige momenter. Bærum er en del av en region med et betydelig antall arbeidsplasser, og transportsystemet skal ivareta en stor andel arbeidsreiser til og fra jobb og en betydelig andel av landets forretningsreisende. Køproblematikk, vanskeligheter med å planlegge reisetid i forbindelse med møter, kostnader i forhold til tidsbruk og manglende fl eksibilitet i forhold til arbeidstid er utfordringer næringslivet i Bærum står overfor daglig. Regionen trenger helhetlige transportløsninger med et effektivt hovedveisystem, et velutviklet, billig og effektivt kollektivsystem og kollektivknutepunkt med tilknytning til vei og jernbane. Den fremtidige befolkningsveksten krever at man fi nner gode løsninger for å møte fremtidens transportbehov. Det er i større grad ønske om å jobbe der man bor. Kortreist arbeidskraft kan i større grad benytte seg av kollektive løsninger, alternativt sykle eller gå. For å unngå at miljø- og køproblemer øker dramatisk og gir betydelige problemer med fremkommelighet for næringslivet og privatpersoner, er det naturlig og nødvendig at kollektivtrafi kken og alternative løsninger tar store deler av veksten. Gode kollektivløsninger er også en forutsetning for å kunne innføre strengere parkeringsnormer på de ulike arbeidsplassene. Foto på denne siden: Tina Rueda, Munch design Kunnskap og kompetanse Kunnskap må anerkjennes som den viktigste innsatsfaktoren både for et konkurransedyktig næringsliv og offentlige tjenester med høy kvalitet. Bærum bør bestrebe seg etter å opprette læresteder med topp kvalitet både på forskning og undervisning. Det må investeres i anvendt forskning som kan bidra til innovasjon, omstilling og mer effektiv ressursbruk. Bærum kommune bør også bidra med kompetanse og nettverk, samt være fasilitator av kontaktpunkter for samhandling, et tettere samarbeid med Ungt entreprenørskap og en mer synlig næringssjef i forhold til å få til forpliktende samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Kunnskapsintensiv virksomhet lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap og innovasjon er best. Dette skjer i økende grad i geografi sk avgrensede næringsklynger der relevante bedrifter fi nner det attraktivt å være samlokalisert. Ved opprettelse av Kunnskapssenteret i Sandvika vil det være mulig å legge til rette for grupper/ klynger av nettverk hvor det kan skje kompetanseoverføring mellom bransjer og fra offentlig til privat. Et tett samarbeid mellom det private næringsliv og kommunen vil kunne synliggjøre kompetansebehov som ved fl eksible løsninger vil kunne løses ved tilrettelagt opplæring, etterutdanning og informasjon. Opprettelse av nettverk for kompetansedeling innen IKT næringen i Bærum er spesielt nevnt, og det kan være nyttig i større grad å kartlegge interessegrupper med felles erfaringsgrunnlag og legge til rette for samarbeid disse imellom. For å synliggjøre lokalt næringsliv og markedsføre muligheter for nyetableringer i kommunen bør det legges vekt på bygge opp kommunale/lokale tilbud som skal bistå etablerere og bedrifter, samt satse på partnerskapsavtaler mellom skole og bedrift som gir profi leringseffekt for begge partner. I tillegg kan en synlig næringssjef arbeide med tiltak som styrker kommunenes kompetanse innen næringsutvikling, stimulere til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Målsetningen må være økt vekst, sysselsetting og verdiskaping i kommunen, bygget på tilgjengelighet, dialog, lokale fortrinn, høyt servicenivå og muligheter. 5

6 Sentrumsutvikling Er sentrumsutvikling viktig for næringslivet? 22 av 27 deltakere svarte at sentrumsutvikling er viktig for næringslivet. Men hva karakteriserer en god møteplass? Og hvilke funksjoner og tjenester er nødvendig for å få et levende sentrumsliv? Innspillene fra gruppearbeidet er gitt i tabellen: Møteplass Tjenester Place of Love Bolig og næring Flere boliger Trafi kknutepunkt Dagligvarebutikker er et must Kafé Kulturtilbud/kulturhus Bibliotek Badestrand/bystrand Torg Mennesker - Dyr - Planter Folkeliv - Flere mennesker - Nok mennesker Felles interesse: Fagforum, kultur, festival, mat, sportsarena med mer Felleskap - utnytte og utfylle kompetanse Tilbud om felles opplevelser Få noe - gi noe Invitere til samarbeid Et sted og en unnskyld for å sette seg ned. Lav terskel for å starte kommunikasjon Møtested tilpasset stedet Fysiske møteplasser både ute/inne Plassen må ha en ramme, gjerne av små og middels store butikker Mange små møteplasser Åpne, men intime plasser. Ikke for stor. Tilgjengelig - Åpen for alle - Åpenhet Enkelt å bruke Tilpasset alle årstider Materialer som ikke trenger vedlikehold Plass for lek - Aktivitetsting for barn - Klatrekonstruksjoner - En form for attraksjon - Plassen må ha actionskapende tilbud - Lek - Underholdning Rent og ryddig Sandvika - den hvite byen! Norsk arkitektur Infrastruktur Bolig og tjeneester i god blanding. Mange boliger i høyden. Spesialbutikker (suplement til Storsenteret) Småbutikker og gøyale butikker (men ikke bare serviett- og duftlysbutikker...) Butikkutvalg - Service - Offentlig/Privat Mange ulike butikker - mat, klær, tjenester og utstyr. Ikke bare kjedebutikker. God matbutikk - Ferske varer - Kvalitetssko Selvbetjent toalett. Toalett utført i god norsk arkitektur som tåler norsk, dårlig vær. Vinmonopol Kafeer Bar/pub Restauranter Bibliotek/Mediatek Torghandel - men ikke hver dag Helse og service (tannlege, frisør) Skoler Isbar Informasjonssenter Sittemuligheter Universelt utformet Mange innganger og åpne fasader Butikker må henvende seg ut mot byen Åpent 24-7 Utdanning Internett - trådløs, som dekker plassen For at jeg skal bli må det være hyggelig. Det er hyggelig når det er rent, mange mennesker og kaffebarer. Rent og pent (ordning og reda). Det må være noen som har ansvar for vedlikehold. Gode opplevelser Må passe for alle generasjoner Place of Love P-plass Taxi Buss/bane Transporttjenester (frakte folk til og fra) 6

7 Hvordan kan kommune og næringsliv samarbeide for å skape et velfungerende sentrum? Generelt Tydelig visjon til innbyggerne som kommuniseres tydelig. Det må være høyt under taket. Næringslivet må bidra til utvikling av lokalsamfunnet, felles forståelse for krav til tempo, lønnsomhet og utvikling av fellesområder for befolkningen. Gjensidig og simultant. Vilje til å investere. Kortere saksbehandlingstid. Rammebetingelser fra kommunen. Reguleringsforhandlinger med fokus på gjensidige behov. Utbyggingsavtaler med positive insitamenter. Det må tilrettelegges for at alt jeg trenger er tilgjengelig i sentrum. Samarbeidsprosjekt og spleiselag mellom kommune og næringsliv. Synliggjøre bidragsytere og bidragets verdi. Walk of fame - synliggjøre bidrag Temabaserte møteplasser: Forum 60+, foreninger, klubber. Arkitektur og planlegging Helhetsplanlegging fra dag en! Plan for byutvikling i Sanvika, lokalsentre og Fornebu Forutsigbare og gjennomførbare planer Høyere og tettere Høyere u-grad Variert målgruppe for bolig: ungbo eldrebo middelalderbo Konsentrasjon og større volum 1. etg Tjenester, produkter og/eller handel 2. etg Kontor 3. etg ++ Boliger Offentlige knutepunkt med private tilbud Sikre kvalitet på arkitektur/utbygger i gjennomføringsfasen. Arkitektur som gir lys. Kjente krav og forutsigbarhet. Ta i bruk gamle næringsbygg Inn mot plassen må det være åpne gater Utleie av offentlige lokaler til privat Rekreasjon og fritid Grønne lunger Åpne byen for vannfl ater og tilgang på vann Utnytte Sandvikselva som den grønne lungen den er. Kadettangen Kombinere det offentlige rom med komersiell virksomhet Kunst og kultur Vannsport Brygger og gjestebrygger Festival Søndagsåpent torg Varierte tilbud Manfold: Brød og sirkus Transport Fellesplanlegging av transport og arealbruk Skinnegående transport på tvers. T-bane mellom Sandvika og Fornebu. Tilrettelegge for fortetting langs t-banetraséen Tilrettelegge for næringstransport og varelevering Økonomisk samarbeid Gatebruksplan Tilgjengelighet for alle Gående og syklende Innfartsparkering Parkeringshus under bakkeng Et godt offentlig rom......er et sted med mulighet for å slå seg ned. 7

8 Fordeler Godt å bo. Høye priser. Tiltrekker seg gode, unge hoder. Bærum bevarer en stor tomtebank. Mer grøntareal, dyreliv og friluftsliv. Grønne lunger. Bokvalitet for innbyggerne. Stabile boforhold.» Livskvalitet» Beholde grønne verdier» Barnesikkerhet» Miljø Dagens tetthet Ulemper Høye priser. Dyre tomte- og byggekostnader, dyre boliger. Knapphet på tilbud av boliger. I enkelte områder er det sjeldent boliger som legges ut for salg. Dette gir liten bevegelse i boligmarkedet. Forgubbing, mister de unge som ikke har råd til å bosette seg i Bærum. Dør ut. Mister de i lavinntektsgrupper. Få innfl yttere, dårlig integrering. Fremmer ikke vekst. Lite nyskaping. Vanskelig å bygge opp rundt god infrastruktur (veier og kollektiv). Avstander mellom bolig, handel, service og jobb gir avhengighet av transportmidler og mer trafi kk. Udekket behov knyttet til infrastruktur. Ujevn utnyttelse av offentlige tilbud på grunn av generasjonsstabilitet. Sovepute for endringsholdning/dynamikk i offentlige tjenester knyttet til blant annet boligregulering, plan og bygg med fl ere. Liten utskifting i boliger (samme eiere) gjør at grunnlaget for skoler går ned. Høyere tetthet Fordeler Ulemper Bedre utnyttelse av arealene. Endringsvegring. Lavere boligpriser. Politisk vanskelig. Mennesker bor samlet ikke spredt. Økt kriminalitet. Gir lavere totalkostnad. Krever utbygging av infrastruktur (veier, kollektiv) Billigere infrastruktur. Reisetid. Bedre grunnlag for kollektivtransport, Behov for fl ere skoler, barnehager, idrettsanlegg. transporttilbud. Ikke nok tilgjengelige arealer. Bærum må ta sin andel av befolkningsveksten På bekostning av grønne arealer. i Stor-Oslo regionen. Enklere for unge å etablere seg (senker snittalderen i kommunen). Bedre/enklere integrering. Bedre underlag for rekruttering. Økte skatteinntekter (økt tilfl ytting etc). Bolig og næring Omlag 40 personer deltok på workshop om bolig og og næring. Del 1 Bolig (tetthet) «Bygger du ikke tett, bygger du teit», sa Erling Dokk Holm i sitt innlegg på Næringslivsdagen. Bærum forgubbes og næringslivet frykter at nyskaping forsvinner, skriver Budstikka Oxford Research påpeker i sin rapport «Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune «(Oxford Research, 2013) at synkende andel av befolkningen mellom år, høyt boligprisnivå og ensartet befolkningssammensetning er en svakhet for Bærum kommune. Aldrende befolkning, høye etablererkostnader og synkende andel sysselsatte innen hotell, restaurant, kultur og underholdning er en trussel for kommunen. Vi spurte hvor tett bør det bygges i Bærum, og hvilke muligheter gir økt tetthet kontra dagens tetthet. I tillegg ble gruppene bedt om å prioritere enten dagens tetthet eller høyere tetthet og argumentere for dette. Kun 1 av gruppene valgte dagens tetthet, mens de andre gruppene valgte å trekke frem arguementer for høyere tetthet: Vi må opprettholde dagens tetthet fordi infrastruktur og veier er allerede underdimensjonert. Vi må ha høyere tetthet fordi det gir plass til fl ere og bedre utnyttelse av arealene. fl ere mennesker gir økte skatteinntekter. det gir spredning i demografi en, det gir økt generasjonsblanding og integrering. det gir økt arbeidskraft og det gir økt næringsgrunnlag. det gir mulighet for å sentralisere sosial infrastruktur. det gir mulighet for kortere reiser mellom handel, bolig og arbeidsplass og utbyggingen kan konsentreres rundt kollektivtilbudet. det gir billigere infrastruktur og bedre grunnlag for kollektivtransport. vi ønsker mer og bærekraftig aktivitet i og ved sentrale trafi kknutepunkter. det gir billigere boliger/tomter. økt volum = økt tilbud = redusert pris det forhindrer forgubbing og bidrar til å utvikle Bærum i takt med presset rundt. Bærum kan ikke la være å ta ansvar for økt befolkningstetthet. en riktig miks mellom bolig og næring er avgjørende for skape et levende samfunn, grobunn for vekst, entreprenørskap og et kreativt miljø.... det kan bidra til å skape «byen vår» (ref. Sandvika sitte i framsetet». 8

9 Andre innspill i forbindelse med bolig/tetthet Transport og fremkommelighet er viktig, bør være enklere å sykle (bedre sykkelstier) og bedre kollektivtilbud. Det bør bygges leiligheter av mindre størrelse. Grøntområdene bør beholdes. Bygge rundt knutepunktene. Viktig med kulturelle tilbud. Viktig med nærhet til ulike typer møteplasser. Kommunen bør sette krav/ha mening om hvem man skal ha inn i et område. Del 2 Næring Næringsarealer: Oxford Research påpeker i sin rapport «Samfunns-, nærings- og SWOT-analyse for Asker og Bærum kommune «(Oxford Research, 2013) at en svakhet for næringsstruktur og bedriftsresultater er få, sterke næringsklynger samt nedslitte næringsområder. En trussel som trekkes frem er tilgangen på næringsarealer for noen næringer. Kommunen sier at det fi nnes tilstrekkelig arealreserver for næring. Men gjør det det? Vi spurte om hvilke næringsarealer det er behov for og hvordan næringsarealene blir attraktive. Det er behov for næringsarealer for følgende: Kunnskapsarbeidsplasser Et mangfold av næringer (service, handel, kunnskap) Kombinasjonslokaler, med fl eksibilitet i bruk og lokaler som kan omstilles enkelt/transformeres. Vi vet ikke hva vi lever av om 10 år. Miljø for skifl yvere gründere! Kortreist service Tjenesteytende næring Kontor (Store kontorbrukere krever skreddersøm og nye bygg). Handel Forslag til prioritering av næringsarealer: 1. Service for befolkningen 2. Storkapitalvare/Handel 3. Kontor 4. Industri Det er ikke behov for arealer for industri og logistikk. Arealkrevende produksjon må «ut». Egenskaper som gjør næringsarealene attraktive: Sentral beliggenhet. De har en strategisk beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon og transport. Nærhet til fl ytog og knutepunkt er en fordel. Gode sykkelforbindelser. De lokaliseres med god tilgjengelighet i forhold til infrastruktur og kundegrunnlag, kundenærhet. Levende, med god kommunikasjon, god infrastruktur og gode sentra Fleksibilitet og tilrettelegging for fl erbruk - mangfolds- og omstillingsmuligheter. Tilgang på boliger, hybler, cafeer, kiosk og dagligvare i eller i nærheten av næringsområdet gir synergieffekt. Mulighet for miljø- og energieffektive områder/bygg. Detaljbestemmelser om handelsvirksomhet dereguleres. Parkeringsnormene blir mer fl eksible. Offentlig overstyring av markedsanalyser fra bedrift eller bransje må unngås. Lokaler rundt «huber». Øvrig næring rundt kontorlokaler. 9

10 Infrastruktur Problemstillingene som ble drøftet i denne gruppen var blant annet; På vei til og fra jobb hva er de største utfordringene for næringsdrivende som reiser? Hva skjer om vi prøver å bygge oss ut av utfordringer med fremkommelighet? Hvilke andre bidrag kan tenkes for å redusere belastningen i rushtiden? Hvordan kan næringsliv og kommune samarbeide mot offentlige myndigheter om bevilgninger? (Fornebubanen og det øvrige kollektivtilbudet) Parkering i Asker og Bærum hva med tøffere normer eller nye ordninger for transportfrynsegoder? På vei til og fra jobb hva er de største utfordringene for næringsdrivende som reiser? Fulle tog i rushtiden. Men bra regularitet. Tog fungerer ofte ikke. Tog østfra stopper i hovedsak på Skøyen. Med bil på E18: Kø, kø, kø... Kø = tid Må bruke bil. Få alternativer. Bompengesatser har økt, men løser dette utfordringene? Bompenger: Går de til samferdselstiltak ut over Oslo? Det vil si til Akershus? Foreldre som kjører barn til skolen belaster veinettet og skaper ulykker. Tidsforbruk. Vanskelig å planlegge reisetid i forbindelse med møter etc. Informasjon Miljø og forurensing Bil - kollektiv - sykkel Manglende helhetlig areal- og transportplan skaper lite langsiktig forutsigbarhet. Manglende miljøvennlige kollektivløsninger der folk bor - det mangler et samordnet kollektivtilbud. Fornebu/Snarøya: Sendrektighet i forhold til kollektivtransport. Trainee innen kollektiv og biltransport. Hva skjer om vi prøver å bygge oss ut av utfordringer med fremkommelighet? Hvis vi prøver å bygge oss ut av fremkommelighetsutfordringene vil vi skape problemer for Oslo. Det må tenkes helhetlig på transportsystemet. Når man stadig må utvide for å sikre kapasitet får man en ond sirkel. For å unngå dette må både kollektiv og veier bygges samtidig. Det må ses på både ny E16, ny godsbane og ny ringvei. Mer ekspropriasjon må vurderes, og det må være nok tid til å gjøre nok utredninger for å komme fremt il løsning før den bygges. 10

11 Hvilke andre bidrag kan tenkes for å redusere belastningen i rushtiden? Stor satsning på effektiv og billigere kollektivtransport. Helhetlig tenking rundt kollektiv i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold, med samhandling mellom de ulike kollektivaktørene (stat, fylke, kommune). Veiprising/rushtidsavgift. Større fortetting må akspeteres. Nye boligormåder må utvikles i Oslo i tillegg til bygging i Bærum. Samordning i forhold til bygging av gratis innfatsparkering. Ny vei? Ta av marka, tunnel/bro. Politiske beslutningsprosesser må gjøres enklere (mer topp-bumm). Mer pro-aktive politikere i Oslo. Bærumspolitikere må snakke og kommunisere med mer og bedre med politikere i Bærum. Etablering av et nasjonalt best-practise forum, der kommunene møtes sammen med eksterne aktører. Folk bør jobbe der de bor. Bolig + jobb + barnehageplass i nærområdet = Færre reiser Fleksibel arbeidstid/- kultur. Hvordan kan næringsliv og kommune samarbeide mot offentlige myndigheter om bevilgninger? Kommunene samarbeider med omkringliggende kommunene og staten. Trenger vi fylket? Tydeliggjøre nasjonale behov og gevinster som miljø, sosialt og økonomisk. Forbedre infrastruktur mellom Oslo V og Bærum. Samordne planer og avtaler slik at disse blir forpliktende (Oslo pakke 3, NTP, plansam) Prosjekt bypakke : Offentlig/privat samarbeid for ny E18 vest. Parkering i Asker og Bærum hva med tøffere normer eller nye ordninger for transportfrynsegoder? Gode kollektivløsninger må være på plass før man begrenser antall parkeringsplasser. Det må tenkes langsiktig og utvikles alternativer. Tilbud må komme før restriksjoner. Tøffere P-normer vil redusere trafi kk og gi mindre forurensing. Tøffere P-normer vil ramme småbarnsfamilier som kommer for sent til jobb. Er det selvsagt med gratis arbeidsparkinger? Ja - administrasjon, ikke behovsprøvd (småbarnsfamilier) 11

12 Kunnskap og kompetanse Ungt entreprenørskap Hva bør kommunen gjøre? Etablerertjenesten - via kommunen inn i skolen. Kommunen bør fronte UE : Inn under kommunens paraply på nettet. Kommunen bør bidra med kompetanse og nettverk for markedsføring/økonomi av gründere, inkludert UE Næringssjefen må handle/må ut. Opprette kontaktpunkter for samhandling Hva kan næringslivet bidra med? Mentorer. Investorer. Kompetanseoverføring. Næringslivet får casehjelp. Praksisplasser. Sponsorer. Forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og næringslivet. Entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet. Økonomiske insitamenter for næringslivet. Næringslivet kan bidra med fagfolk. Næringslivet må selv ta initiativ. Smaksprøver på yrker. Kunnskapssenteret i Sandvika Hvordan kan kunnskapssenteret brukes i et samarbeid mellom næringsliv og kommunen? Sette hårete mål for hva en vil skape. Konsept. Behovsbank: Mangel på arbeidskraft og mangel på studieplasser. Superkvalitet Må gi mening Tiltrekke seg gode lærekrefter Mentor - gode hjelpere Studenter som interns Fjernundervisningssamarbeid Konferanser Møter Studier Den som investerer får noe igjen. Temauker i samarbeid med bedrift. Kompetanseoverføring fra bransje til bransje og fra offentlig til privat. Et sted for nettverksbygging. Hub for nettverk Sluttbukeres behov Koordinere Karriereveiledning Næringslivskompetanse i forelesning - bruke ulike bransjer som forelesere/lærere Raskere utdanne etter kompetansebehov som oppstår Etterutdanning F&O IKT i helse Fleksibilitet på innhold Kreative workshops Voksenopplæring, samfunnskunnskap, arbeidserfaring Dele og bygge kunnskap Penger/fi nansiering Business? 12

13 Samarbeid næringsliv/ akademia/ offentlig virkemiddelapparat? Hvilken nytte vil et slikt samarbeid gi næringslivet? Hva kan næringslivet bidra med? Synliggjøring av lokalt næringsliv Hva kan kommunen og næringslivet gjøre sammen for å få en god synliggjøring av lokalt næringsliv? Stikkord: hva, hvordan og på hvilket nivå Næringsliv Offentlig Utdanning Stimulere bedriftene til å ta et sosialt ansvar og tilrettelegge for arbeidsplasser i samarbeid med arbeidsmarkedsbedriftene. Rekruttering At kommunale tjenester walk the talk i forhold til praksisplasser (arbeidsinkludering, lærlingeplasser). Hvordan kan kommunen tilrettelegge for rekruttering for bedriftene? Ta lead på initiativer - utvikling av utdanningsnettverk på nett med utspring i et fysisk miljø/bedrifter i Bærum (ingeniører) Gode skoleresultater Urbane kvaliteter Kvalitet i kommunale tjenester Synliggjøre/markedsføring Infrastruktur Tog - bane - buss Boligspørsmål Regulering og tilrettelegging for billigere boliger Kulturtilbud Kreative clustere Næringsklynge: Blogging og markedsføring utenfor kommunen Samarbeid med NAV. NAV Bærum har eget rekrutteringsteam ut i næringslivet. Strategi i forhold til sosialt entreprenørskap. Strategi i forhold til fagarbeidere. Nærhet til arbeidssted. Forenkle anbudsprosesser. Spesielt viktig for mindre fi rma. Gi bedre informasjon rundt kommende anbud. Mindre anbud legges ut lokalt. Flere uformelle møteplasser for kommune og næringsliv. Kommunen må få mer oversiktlig og brukervennlig nettside. Bedre kommunikasjon og service mellom kommune og næringsliv: Raskere svar og tilgjengelig. Profesjonalisere rådgivertjenesten på skolene. Bedrifter ut på skolene. Gi bidrag til ungt entreprenørskap. Kommunens næringssjef synliggjøres. Samfunnsansvar vs. næringsklynger Mentorordning for gründere. Engasjere de unge som ambassadører. Være ute på yrkesmesser. Nettverk Hvordan kan vi få til kompetanseutvikling gjennom nettverk? Create a village Kartlegge interessegrupper som har felles interesser ---- Felles mål ---- Samarbeid Oprette arena for felles interesser IKT er en stor del av bedriftene i Bærum, Asker og Oslo. Mangler nettverk. 4 Deling av kunnskap gir verdi. 2+2=5 Sharing is growing. Figuren nednefor viser andre innspill knyttet til kompetanseutvikling gjennom nettverk. 1 Analyse Hva har vi? 3 Hvordan skal vi gjøre? Sosialt entreprenørskap Infodeling Utfordring : Fjerne frykt for deling. Hvordan skal vi bruke nettverk? By på kundeerfaring. 6 Sette sammen helt ulike bransjer Sted myldre Campus Hva trenger vi? Hvem tilbyr? Definere kompetansebehov Fasilitator 2WEB 2.0 Formalisere Lokomotivbedrifter må være til stede. Forvente What is in it for me? Tørre å bli kjent 5Dialog/kommunikasjon Dugnad Virtuelt nettverk 13