LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede feiret sitt 30-års jubileum i 2010 og vårt medlemsblad har holdt koken nesten like lenge. Etter en pause kom bladet tilbake for fullt i I dette nummeret har vi samlet mange av de beste sakene fra de siste årene. Vi håper det faller i smak både for nye og gamle lesere.

2 STYRELEDER Ja, vi nærmer oss jul. Landsrådet er godt i gang med planlegging av neste års konferanser og begge vil bli avholdt på Farris bad i Larvik. Dette er et fantastisk hotell med en utrolig SPA-avdeling som vi har klart å få inn i konferanseprisen. Arbeidet med foredragsholdere er godt i gang og avtaler vil bli landet i januar/februar Vårkonferansen vil rette seg spesielt inn mot de som arbeider med feltet. Den avholdes 5-7 mai med den 5 mai som tilslutningsdøgn-altså en frivillig dag. Temaene skal vi klare å gjøre oppdaterte og aktuelle og konferansen har en arbeidstittel som heter «Ny hverdag nye kompetansebehov». Vi vil her ta for oss kompleksiteten i forhold til mennesker med multiple diagnoser og nye diagnoser og hvordan vi forholder oss til disse. Audun Auby, styreleder Høstkonferansen vil bli avholdt på samme sted med tittelen «Arbeidsliv og Valg» og vil dermed fortsette vår foredragsrekke med temaer som brukerne er opptatt av. Konferansen avholdes i tidsrommet 30/9-1/ Brukerkonferanser av denne dimensjonen er det svært få andre som avholder. Personlig synes jeg dette er de mest interessante konferansene jeg kan være på og relevansen i forhold til innspill fra salen er svært høy. Neste år vet jeg byr på mange utfordringer. Særlig er det vel for attføringsbedriftene knyttet betydelig usikkerhet til anbudsordningen som er iverksatt og hvilke konsekvenser den vil få. Imidlertid har jeg stor tro på at den kompetansen som er opparbeidet i den enkelte attføringsbedrift gjør at de er svært godt rustet i kampen mot nye konkurrenter som trår inn på arenaen. Hvilke konsekvenser endringer i lovverket i forhold til trygd vil ha er vanskelig å spå. For noen vil den vel kunne gi en økt inntekt dersom man har arbeidsevne som gjør at man kan tjene mer enn Riktignok vil man trekkes i trygd for det man tjener mer, men man skal sitte igjen med mer enn om man utelukkende satt igjen med trygd. For andre vil det være kritisk at man trapper ned beløpet man kan tjene ved siden av. Siden 1G nå er på kr kan dette føre til en reel inntektsnedgang. Konsekvensene vil bli tydeligere når vi kommer litt inn i nyåret. Vi i LAFY vil holde et vaktsomt blikk på utviklingen og øve innflytelse der vi kan slik at ikke betingelsene for de som ikke kan delte i ordinært arbeidsliv forverres. Ellers ønsker jeg dere alle en god jul og et riktig godt nytt år. Julen kan nok oppleves som noe travel, men kos dere med de nærmeste, hent ny inspirasjon og ikke minst kjenn på nærheten til de som betyr aller mest i livet deres. Audun Auby, styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Audun Auby c/o Arbeid og Kvalifisering Feyers gate Larvik Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Audun Auby Arbeid og kvalifisering, Larvik Tlf E-post: lafy@online.no Nestleder Elisabeth Lund Tlf: UNI-K as, Haugesund E-post: 202@uni-k.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as post@ok-service.no Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: jane.m@asvo-kongsberg. no Kontroll- og revisjonskomiteen: Svein Garden Rycon as Ryensvingen 11 B 0612 Oslo Tlf: Fax: Inger Skøien Bydelenes Produksjonstjeneste as Oslo Tlf: Fax: Trykk: Arbeid og Kvalifisering i Larvik. Forsidbilde fra Bærum kommunale arbeidssenter. På klipperen: Martin Sletten Eriksen. Ved siden av Kristian Kervel. INNHOLD 4 Dø r å p n e r e n Do o r w a y s 8 På Go d f o t Me d Se g Se l v 11 Sk r i v e o g Le s e v a n s k e r 14 La v e k o g Ao k 18 As p e r g e r e Fa n g e t i Hj e l p e a p p a r a t e t 22 As k e r Pr o d u k t Vi s e r Ve i 27 Læring på Viuno 34 Den Første Brukerkonferansen 36 Sandberg Godkjent av Kongen 38 Det Unike Huset i Larvik 40 Norsk Lego på Hobøl Asvo 42 Intervju med Ove Heradstveit 45 Grønt Arbeid på Gård 46 Arbeidssomme Karer på Bka 48 Tilbud for Eldre Funksjonshemmede 50 Intervju med Rigmor Galtung 52 Emponerende Kunst 56 St j e r n e k o k k p å Em p o TV

4 Wenche Bergland i jobben på vaskeriet ved Orkerød sykehjem. Foto Bitten Munthe-Kaas, NFU døråpneren doorways Prosjektet Doorways ble avsluttet i slutten av Det dreide seg om arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser for personer med utviklingshemning som har VTA (varig tilrettelagt arbeids)-plass. Landsråd-nytt tok en prat med prosjektleder Gro Marit Rødevand fra Karde AS for å få vite litt nærmere om prosjektet. Intervju med Gro Marit Rødevand 4 Fortell litt om bakgrunnen for prosjektet. Hvem var initiativtager? Personer med utviklingshemning har nedsatt arbeidsevne, men svært mange har allikevel en arbeidsevne. De får gjerne ingen yrkesrettet utdannelse i videregående skole og må søke uføretrygd i ung alder. De som er i arbeid, er gjerne i Vekst- eller attføringsbedrifter i VTA (varig tilrettelagt arbeid) inne i bedriftene. Det er lite inkludering av personer med utviklingshemning på vanlige arbeidsplasser til tross for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning fra I henhold til reformen skulle mennesker med utviklingshemning inkluderes i samfunnet på alle livets arenaer. Det ble gjort en del for at de skulle inkluderes i arbeidslivet i forbindelse med reformen. Men andre grupper av personer med redusert arbeidsevne har senere vært mer i fokus og blitt prioritert. De har for eksempel overtatt ordningen Arbeid med bistand (AB) som opprinnelig ble laget for personer med utviklingshemning. Praktiseringen av ordningen er nå endret slik at det er vanskelig for personer med utviklingshemning å få lov til å bruke den. For noen år siden fikk vi det arbeidsrettede tilbudet VTO - varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift. Men det innebærer ingen

5 Personalutvikler Trine Lise Jacobsen er imponert over Wenche Berglands arbeidsevner. Foto Bitten Munthe-Kaas, NFU oppfølging fra en Vekst- eller attføringsbedrift eller tilrettelegging fra NAV. Dermed blir det vanskelig for personer med utviklingshemning å benytte denne ordningen. I stedet for at inkluderingen i arbeidslivet skulle økes slik intensjonen var etter ansvarsreformen, har utviklingen gått den andre veien. Det er nå vanskeligere enn noensinne i arbeidslivet for personer med utviklingshemning. I fjor kom Brofossutvalgets rapport med anbefalinger om skjermet sektors rolle i fremtiden. Blant annet ble det lagt vekt på at arbeidstrening i langt større grad en i dag bør foregå på ordinære arbeidsplasser. Dette bør også gjelde personer med utviklingshemning. Karde er involvert i en rekke innovasjonsprosjekter hvor mennesker med utviklingshemning bruker IKT. Blant annet har vi hatt prosjektledelsen for prosjektet «IKT på veien videre». Der lærte personer med utviklingshemning nye arbeidsoppgaver ved hjelp av instruksjonsfilmer på PC og mobiltelefon. Arbeidslederen ble lært opp til å lage slike filmer selv. Både arbeidstakerne og deres arbeidsledere syntes dette fungerte godt. I Doorways ønsket vi å kombinere arbeidspraksis i ordinære bedrifter med god oppfølging fra arbeidsledere ved den Vekstbedriften arbeidstakerne var ansatt, samt gi arbeidstakerne støtte via nettbrett. Karde var initiativtaker. Søknaden ble sendt inn til FARVE i samarbeid med ASVL. Hvordan gikk dere frem for å rekruttere bedrifter til å ta imot arbeidstakere? I prosjektet ønsket vi i størst mulig grad å rekruttere andre arbeidsplasser enn butikker. Butikker er den type ordinære bedrifter hvor personer med utviklingshemning lettest får innpass, så fra slike arbeidsplasser fins det en del erfaring. Rekrutteringen av eksterne bedrifter foregikk i flertallet av tilfellene ved at de involverte arbeidslederne fra VTA-avdelingene i Vekstbedriften tok kontakt med personalsjefer eller daglige ledere i ordinære bedrifter. I noen tilfeller tok Vekstbedriften kontakt i forbindelse med en allerede etablert relasjon til en ordinær bedrift, gjerne via arbeidsmarkedstiltak 5

6 som APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) eller AB. Dette skjedde imidlertid i et mindretall av tilfellene. Som regel skjedde henvendelsene til bedrifter de ikke hadde samarbeidet med tidligere. Arbeidslederne oppsøkte aktuelle bedrifter i området, først og fremst ved direkte oppmøte, men også noe per telefon. De var utstyrt med en informasjonsbrosjyre om prosjektet og en egen rekrutteringsbrosjyre. Rekrutteringsbrosjyren var spesialtilpasset for den enkelte Vekstbedrift. Når arbeidstakeren begynte i arbeidet fulgte Arbeidsledere fra Vekstbedriftene med ut på de ordinære arbeidsplassene for å tilrettelegge. De var der en del i starten og trakk seg så gradvis tilbake. Det har nok stor betydning at veiledere som har erfaring med personer med utviklingshemning og helst også kjenner den aktuelle personen som skal ha arbeidspraksis, er med som en støtte/tilrettelegger. Dette gjelder spesielt i starten, men en regelmessig kontakt med arbeidsstedet er viktig. Hvilke type jobber viste seg å fungere best for de involverte arbeidstagerne? De jobbene som fungerte best, var arbeid på sykehjem (hovedsakelig med tekstiler og klær), kantine, plantesenter og et kontor. Som sagt vet man at butikkjobber ofte fungerer bra for personer med utviklingshemning, men i prosjektet ønsket vi også å se hvordan det gikk i andre typer arbeid. De to som jobbet på sykehjem, var i stor grad involvert i vasking og stryking av beboernes klær. Dette var arbeid de var kjent med fra den Vekstbedriften de arbeidet i. Hvilke utfordringer viste seg mest fremtredende med prosjektet? For to av vekstbedriftene var arbeidet med å rekruttere eksterne bedrifter meget krevende. Hvorfor var IKT-aspektet så viktig for prosjektet? Karde er et firma som gjør innovasjonsarbeid innen IKT, spesielt for mennesker med kognitive utfordringer. Vi tror potensialet ved å bruke IKT som hjelpemiddel for personer med utviklingshemning på arbeidsplasser er stort, både inne i Vekst- og attføringsbedrifter, men også i ordinære bedrifter. De fleste personer med utviklingshemning har en visuell læringsprofil. Det vil si at de oppfatter og husker mye bedre det de ser enn det de hører. Personer med utviklingshemning liker og mestrer gjerne godt å bruke moderne IKT hvis de får sjansen. Karde tror at bruk av IKT som er populær i samfunnet i dag, som et hjelpemiddel vil kunne øke selvbildet til personer med utviklingshemning og øke motivasjonen til å jobbe og øke jobbmulighetene for målgruppen. Det fins nå relativt rimelig videokameraer og redigeringsprogramvare for å lage pedagogiske instruksjonsfilmer selv. Hvis de lages på PC, kan de lett overføres til nettbrett. Ved at arbeidsledere ved vekstbedriftene lager individuelle instruksjonsfilmer for nye arbeidsoppgaver, vil de kunne gi en meget god tilrettelegging for arbeidstakerne i overgangen til ordinære arbeidsplasser. Hvilke utfordringer og fordeler lå i det å bruke nettbrett? En utfordring var ar de involverte arbeidsledere hadde forskjellig motivasjon til å lære å lage instruksjonsfilmer og å motivere arbeidstakerne til å bruke nettbrett eller ipod som et hjelpemiddel (en av vekstbedriftene valgte å bruke ipod for to av arbeidstakerne i stedet for nettbrett). De fleste arbeidslederne var imidlertid godt motiverte. En gang trodde arbeidsledere i en Vekstbedrift at et nettbrett hadde låst seg, for det var ikke mulig å se noen instruksjonsfilmer mer. Men det viste seg at arbeidstakeren ved en feiltakelse hadde slettet alle instruksjonsfilmene. Da var det godt at det var tatt backup av dem. Fordelen ved å bruke nettbrett er at dette er lett tilgjengelig og populært IKT-utstyr som ikke er så veldig dyrt. De fleste arbeidstakere som deltok i prosjektet, var godt motivert for å bruke nettbrettene. Det gav arbeidstakerne en viss status å bruke nettbrett. De lærte raskt å bruke brettene. Berøringsskjermen på nettbrettene er intuitive og enkle å bruke. Nettbrett har en rekke funksjoner som kan brukes som en daglig støtte på arbeidsplassen for målgruppen. 6

7 Foruten å kjøre film på nettbrettet ble en rekke andre standardfunksjoner brukt som støtte. Det var for eksempel bilder (både instruerende bilder og bilder som arbeidstakerne tok selv), skriftlige instruksjoner, arbeidsplaner, notatfunksjon, alarm og kontaktliste. På hvilken måte var NAVs program FARVE involvert? FARVE var hovedfinansieringskilden for prosjektet. Ble dere møtt med overraskelser underveis som dere ikke var forberedt på? De tre vekstbedriftene valgte å organisere prosjektarbeidet på tre forskjellige måter. Interessen for prosjektarbeid blant linjeledere i vekstbedriftene og ledelsen ellers virket også forskjellig. Det var, som nevnt, stor forskjell blant arbeidsledere i vekstbedriftene på interessen for å bruke IKT som et hjelpemiddel og lære seg å lage instruksjonsfilmer selv. Det var også litt overraskende at tre av de ni arbeidstakerne som hadde praksisplasser i ordinære bedrifter, sluttet før 6-månedersperioden var over. For to av dem ble hovedgrunnen oppgitt til å være mangel på egnede arbeidsoppgaver. En arbeidstaker sluttet raskt etter oppstart av personlige grunner som ikke hadde noe med prosjektet å gjøre. Disse tre arbeidstakerne hadde i liten grad brukt nettbrett eller ipod i perioden mens de var ute i ordinære bedrifter. Planlegger dere nye lignende prosjekter i fremtiden? Ja, vi håper å kunne utføre flere prosjekter for å hjelpe personer med utviklingshemning inn på ordinære arbeidsplasser med bl.a. støtte av IKT. Vi skulle gjerne gjøre et prosjekt hvor inkluderingen skjer i større skala enn i Doorways og hvor deltakerne med utviklingshemning kan gå inn i ordningen VTO eller et annet arbeidsrettet tilbud etter hvert. Men om vi kan utføre et slikt prosjekt, er avhengig av at vi får tildelt midler til det. KORT OM KARDE Karde er et rådgivende, flerfaglig konsulentselskap. Karde tilbyr innovasjon, rådgiving og ledelse innen IKT til næringslivet, offentlige virksomheter samt frivillige og bransjeorganisasjoner. Karde er en leverandør av innovasjonsbasert fagkompetanse innenfor to hovedområder: 1. Universell utforming og tilgjengelighet av IKT, med spesiell vekt på brukere med redusert kognitiv funksjon. Våre målgrupper er mennesker med demens eller utviklingshemning. 2. Samhandling i offentlig sektor og næringsliv, med spesiell vekt på semantisk og organisatorisk interoperabilitet. Sluttrapporten fra Doorways-prosjektet kan leses på pdf

8 på godfot med deg selv Trond Haukedal er en av landets ledende foredragsholdere. På LAFY sin vårkonferanse holdt han et gnistrende foredrag om å være På godfot med seg selv. Vi i Landsråd-nytt har tatt en prat med mannen som inspirerer ledere og arbeidstakere over hele landet. Tekst av David Auby I 1994 bestemte Trond Haukedal for å begynne for seg selv. Siden 1985, da han var ferdigutdannet psykolog hadde han jobbet som psykiater og etter hvert som annonseansvarlig for Bergens Tidende. I 17 år har han nå turnert landet rundt og holdt foredrag for både arbeidsledere og arbeidstakere. Tronds foredrag På godfot med seg selv ble en stor hitt på LAFY sin vårkonferanse i mai. Psykologen fra Bergen holdt et foredrag fullt av humor og selvironi om det å finne sine egne ressurser og om å bli På godfot med seg selv - som også er navnet på foredraget. Haukedal har utmerket seg som foredragsholder og ble i 2010 utdelt Årets hederspris av Confex Norge. Vi i Landsråd-nytt beste oss for å ta en prat med Trond for å få en enda nærmere kjenneskap til hans tanker og filosofi. Du startet for deg selv i Hva fikk deg til å bryte opp og gå dine egne veier? Etter et par-tre år som annonsesjef så jeg mer og mer tydelig at dette var en mye mer administrativ rolle enn det jeg hadde forstilt meg. Jeg ville først og fremst jobbe direkte mot mennesker og bidra til å utvikle folk. Men det å våge ta konsekvensen av denne erkjennelsen og slutte i en så attraktiv jobb for å begi seg ut i det usikre og ukjente var vanskelig og skapte overraskelse og undring i omgivelsene. Men for meg var det konsekvensene av å oppleve et 8

9 kraftig mispass mellom meg som person og arbeidsoppgavene i jobbrollen. Du har bakgrunn som psykolog og har jobbet en del i psykiatrien. Etter dette ble du annonsesjef i Bergens Tidende. Hva tror du bakgrunnen din har å si for det du holder på med nå? Min bakgrunn gir meg først og fremst autoritet og anerkjennelse hos grupper og i miljøer som kanskje har andre erfaringer med og forventninger til en vanlig psykolog. I tillegg har disse 10 årene gitt meg større praktisk innsikt i hvordan den virkelige verden fungerer, og gitt meg mulighet til å utvikle et mer praktisk og folkelig språk og begrepsapparat enn det mange av mine psykolog-kollegaer trolig praktiserer. Erfaring gir meg også trygghet og autoritet i mine vurderinger og situasjonsanalyser. Ting er lettere å forstå når du selv har vært oppe i det. Og det er lettere å se sammenhenger. Når man hører foredraget ditt er det tydelig at du brenner for det du holder på med. Hvorfor er dette arbeidet så viktig for deg? Det er forferdelig tungt og slitsomt å stoppe den, snu den og få den i gang på ny kurs. Men så går det nesten av seg selv. Dette er noe jeg har tenkt mye på fordi brennende engasjement og positiv energi er blitt en slags merkevare for meg. Jeg ser på min formidlingslyst og min formidlingsevne som en gave og et slags privilegium men som også gir meg ansvar å bruke. Jeg opplever gjennom tilbakemeldinger at mitt budskap og min form kan gjøre en forskjell for folk. Jeg kan på min måte bidra til endring og utvikling. Dette gjør meg ydmyk, stolt og takknemlig. Albert Clarke har sagt: Hver dag må vi forstå at det ikke er lykken som gjør oss takknemlige men takknemligheten som gjør oss lykkelige. Hva tror du er den største utfordringen i arbeidet med å få frem det beste i mennesker? Det er uten tvil prosessen med å få folk til å endre holdning til seg selv og å oppdage og fokusere på sine positive kvaliteter og egenskaper. Følelser og holdninger har en strekt stabiliserende oppgave og funksjon for personligheten. Endring til det positive mobiliserer en enorm motstand og ofte frykt. Vi klamrer oss til det trygge marerittet. Jeg 9

10 bruker et bilde av en 200 tusen tonns tankbåt som er på feil kurs og må snus. Det er forferdelig tungt og slitsomt å stoppe den, snu den og få den i gang på ny kurs. Men så går det nesten av seg selv... LAFY jobber for de yrkeshemmedes rettigheter i arbeidssammenheng. Hva tror du er de viktigste utfordringene i arbeidslivet generelt og for yrkeshemmede? Et uttrykk sier at respekt for andre bygger på selvrespekt. Jeg ser at vi har utviklet et alt for hurtig samfunn hvor folk flest sliter med selvrespekten. Når man med disse rammebetingelsene er yrkeshemmet i tillegg- blir det ikke så enkelt. Derfor tror jeg det å styrke egenverdi og selvrespekt hos de yrkeshemmede vil påvirke omgivelsene sterkere og mer positivt....vi lar tanker og holdninger styre oss istedenfor at vi styrer dem. Mennesker som aksepterer seg selv for den man er, og har et positivt fokus får større gjennomslag og inngir mer respekt - i alle sammenhenger. Og begreper som ubetinget kjærlighet, selvrespekt og anerkjennelse har vi alle både interesse av og innflytelse på! Du blir av mange regnet som en sterk inspirator og du ble blant annet tildelt Årets hederspris av Confex i Mange inspireres av deg, men hvilke er dine viktigste inspirasjonskilder? Jeg har nok ingen helt spesielle helter eller personer som har fungert slik for meg. Men min far var en tydelig og populær formidler med en ekte og dyp interesse for enkeltmennesket. Ofte dem som slet litt. Tror nok noe ligger der. I nyere tid er Barack Obama en person som fasinerer og interesserer.. Positivitet, glede og selvtillit er viktige verktøy i arbeidet ditt. Dette er fine egenskaper mange skulle ønske mer av. Hvordan oppnår man det? Gjennom forankring, forankring og forankring. Alt det positive som vi er og gjør må vi fortelle oss selv daglig. Igjen og igjen. Og vi må bevisst og tydelig velge holdning til oss selv og det som skjer og det som vi ønsker å oppleve i livet vårt. Vi må forstå betydningen av det å gjøre VALG. Når et menneske tenker ca tanker i døgnet og ca. 85 % av disse er bekymringer så viser det oss at vi ikke er bevisste hva som skjer. Og vi lar tanker og holdninger styre oss istedenfor at vi styrer dem. Gjør vi det blir vi det som kalles sjef i eget liv! Fakta om Trond Trond er 53 år og utdannet psykolog. Han har jobbet både som psykiater og som annonseansvarlig i Bergenske Tidende. Har siden 1994 reist landet rundt for å inspirere, motivere og bevisstgjøre ledere, og for å formidle Menneskekunnskap til medarbeidere, ledere og mennesker på alle nivåer i norsk arbeids- og organisasjonsliv. Trond Haukedal 10

11 Skrive og lesevansker en utfordring for de yrkeshemmede På hvilken måte kan LAFYs medlemmer bedre tilbudet for tilrettelagt opplæring overfor de yrkeshemmede? Landsråd-Nytt har intervjuet NetPeds leder i Oslo, Kjetil Ramsland, i håp om svar. Jan Peter Hegg intervjuer Kjetil Ramsland Vi er alle kjent med de vansker mange av våre yrkeshemmede har hatt og har med å skrive og lese. Landsråd- Nytt har tatt kontakt med NetPed for å få et bedre innblikk i hvor omfattende problematikken er. Samtidig ønsker vi å få vite mer om hva som tilbys av hjelp. Hva kan våre medlemsbedrifter konkret gjøre? Mange av oss kjenner til NetPed sitt tilbud til personer med leseog skrivevansker, men mange vet kanskje ikke så mye om hvordan NetPed arbeider. Landsråd-Nytt har truffet Leder av NetPed sin avdeling i Oslo, Kjetil Ramsland. Forskjellige typer Hva er egentlig lærevansker og hva kommer det av? - Veldig kort kan man si at man har lærevansker dersom man ikke klarer å fungere i forhold til de krav som stilles til å lese, skrive eller regne enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på fritiden for øvrig. Det er viktig å være klar over at årsaken vanligvis ikke er at man er mindre flink eller intelligent enn andre. - Det er vanlig å dele inn i spesifikke og generelle lærevansker. Spesifikke lese- og skrivevansker er det som omtales som dysleksi, mens spesifikke matematikkvansker kalles dyskalkuli. Spesifikke lærevansker er ofte arvelige og genetisk betinget. Lærevansker er i dag dessverre et omfattende problem. Dårlig lese-, skrive og matematikkferdigheter er i dag den hyppigste årsaken til utstøting fra arbeidslivet - Generelle lærevansker er på den annen side gjerne betinget av omgivelser og ytre påvirkning som dårlig skolegang, lite behov for å lese og skrive, personlige forhold, evner, syn og hørselsskader, sykdom eller skade. I denne gruppen finner vi dessuten ofte personer som på grunn av adferdsproblemer (inkl ADHD), mobbing, rusproblematikk og annet ikke har fått god nok opplæring og derfor ikke klarer å gjennomføre ordinære opplæringstilbud. Hvor omfattende er problemet i dag? - Lærevansker er i dag dessverre et omfattende problem. Dårlig lese-, skrive og matematikkferdigheter er i dag den hyppigste årsaken til utstøting fra arbeidslivet dvs. nest etter alder og helse. Hele 2 av 3 som blir uføretrygdet har lærevansker selv om en ikke kan bli uføretrygdet. - NAVs egne undersøkelser viser også at mellom 40 og 50% av de som er på attføring har lærevansker. Utviklingen er dessverre heller ikke positiv, og vi ser at over 25% av elever på vgs dropper ut i løpet av første året mye pga dårlige basiskompetanse. Dette er et omfattende og alvorlig samfunnsproblem det i dag ikke er nok fokus på. Enestående resultater Kan du kort si noe om hvem NetPed er og hvordan dere arbeider? - NetPed er et spisskompetanse 11

12 senter innen lærevansker etablert i Vår visjon er at alle med lærevansker enkelt skal kunne få avklart disse og, uansett alder og bosted, få et tilbud om tilrettelagt opplæring. Den mest sentrale delen av virksomheten er å gjennomføre testing, avklaring og tilhørende tilrettelagt opplæring for personer med ulike former for lærevansker. Elever hos NetPed jobber i eget tempo tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dette har over tid vist seg å gi enestående resultater. - Det finnes i dag egne opplæringsenheter både i Oslo, Kristiansand og Mandal. Kjernen i all vår undervisningsaktivitet er individuell tilrettelegging. Elever hos NetPed jobber i eget tempo tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dette har over tid vist seg å gi enestående resultater. Har utviklet tester - Et annet virksomhetsområde er utvikling av tester og opplæringsprogrammer. NetPed er i dag en av landets mest sentrale aktører på lærevansker, og har utviklet anerkjente tester på området som Rådgiveren og Veilederen-testene. - Som kompetansebedrift satser vi på medarbeidere med faglig tyngde og evne til å finne praktiske løsninger på ulike utfordringer - både pedagogiske og andre. Vår kompetanse består derfor både av psykolog, spesialpedagoger/mastergradspedagog og fagpedagoger - alle med lang og relevant erfaring. Lærer Janne Bergstøl (stående) hjelper en elev Vår rolle Hva mener du LAFYs medlemmer kan gjøre for å tilrettelegge bedre for de som sliter med lese- og skrivevansker. Hvilke konkrete tiltak kan vi tilby? Hvordan kan vi samarbeide? - NetPed har i dag samarbeid med svært mange av LAFYs medlemmer. Som oftest er dette at de er brukere av våre tester inkludert at ansatte får opplæring som testoperatører. Rådgiveren og Veilederen- Basis (for minoritetsspråklige) gir svar på om det er lærevansker som kan påvirke videre tiltak. Dagskurs - Sertifisering kan bli gjort på dagskurs hos oss ved en av våre avdelinger. Disse annonseres jevnlig på våre nettsider. Vi kan også komme ut og sertifisere større grupper i deres lokaler. Ved testgjennomføring når deltakere som er blitt testet har indikasjoner på lærevansker og vedkommende har ønsker om videre læring, bør personen bli sakkyndig vurdert. - For de som ikke i dag har rutiner for avklaring av evt. lærevansker (eller språknivå for minoritetsspråklige) anbefaler vi at dette innarbeides umiddelbart. - Vi har også et utvidet samarbeid med en del virksomheter gjennom vårt landsdekkende pedagogiske nettverk Læringsakademiet. Dette gir virksomheter som LAFYs medlemmer bedre mulighet for å fokusere på lærevansker og hvordan de tilrettelegger sine tilbud i forhold til deres behov. Tidligere var dette fokusert på AMB, mens vi nå opplever sterkest vekst blant ASVO bedrifter og har en samarbeidsavtale med ASVL sentralt. 12

13 Hva er Netped? NetPed er en liten bedrift med stort fokus på lærevansker. NetPed AS ble formelt stiftet i 1998, men består i dag også av virksomheten som før ble gjennomført i firmaet Lese- og skriveutvikling AS (etablert i 93). Kjetil Ramsland, leder av NetPed i Oslo - Vi oppfordrer sterkt til at virksomheter som ønsker fokus på lærevansker tar kontakt med oss. Kan NetPed vise til noen resultater, og er det noen bedrifter, kommunale dag/arbeidssenter som LAFYs medlemmer kan kontakt? - NetPed har drevet med individuelt tilrettelagt undervisning i en årrekke og bevist at svært mange har mulighet til å lære og ta eksamener selv med store lærevansker. NetPed har gjennomgående meget gode resultater. Ta gjerne kontakt - Da vi til nå har hatt størst aktivitet på Sørlandet, er det ellers der samarbeidet er tettest. NAV Vennesla er for eksempel en nær samarbeidsparter, og hvor vi også ser vårt tilbud i sammenheng med den lokale vekstbedriften A3 ressurs. Vi støtter dem med testing og utredning av lærevansker og sikrer at de med lærevansker får et riktig tilbud videre. Dersom man ønsker kontakt med referanser, enten hos NAV eller andre attføringsbedrifter, er det bare å ta kontakt. Dette formidler vi mer enn gjerne. Til slutt, hvilket tiltak mener du vårt fagfelt bør prioritere, for å hjelpe personer med lærevansker videre? - Vi mener i dag at det er et absolutt minimum at alle deres medlemmer bør kunne gjøre en enkel vurdering om deltakere har indikasjoner på lærevansker. Likeledes mener vi at alle bør ha et samarbeid med en virksomhet som kan gjøre en mer utfyllende vurdering om hvilke konsekvenser en lærevanske vil ha for den det gjelder og at dette så kan tas hensyn til i videre oppfølging/tiltak. Fra tidlig 90-tallet gjennomførte Lese- og skriveutvikling AS omfattende lese- og skrivekurs, utviklet de første testverktøy og utarbeidet et stort uttall av lesetekster og undervisningsopplegg. Spesielt var det et tett og nært samarbeid med voksenopplæringen i Forsvaret Hva gjør de idag? NetPed i dag har en tredelt virksomhet. Den mest sentrale del er å gjennomføre testing, avklaring og tilhørende tilrettelagt opplæring for personer med ulike former for Lærevansker. NetPed har i dag egne opplæringsenheter både i Kristiansand, Mandal og Oslo.

14 Fra venstre: Jonas Jørgensen, Hans Olav Hansen og Thor Atle Bjerke en by stor nok for begge Man skulle kanskje tro at Larvik ikke er en stor nok by for både LAVEK og AoK (Aktivisering og kvalifisering), men det har altså vist seg å ikke stemme. Tekst av David Johansen Auby I Larvik kommune finner vi to bedrifter med mange av de samme målene på plakaten. De ønsker begge å gi arbeid til mennesker som av en eller annen grunn har nedsatt arbeidskapasitet. Opp igjennom årene har de naturligvis hatt sine disputter, men i skrivende stund kommer de to bedriftene godt overens. Mye av det skyldes at LAVEK og AoK hele tiden er i dialog om hvilke arbeidsområder de dekker. Mens LAVEK blant annet driver med gravstell, pakking, trebearbeiding og hagerydding, har AoK blant annet en dataavdeling, AoK Bil og en nyoppstartet hjemkjøringsgruppe som spesialiserer seg på hjemkjøring av matvarer. Innovative bedrifter LAVEK og AoK har vist seg å være to nyskapende bedrifter på hvert sitt hold. Som to bedrifter som både ønsker å være produktive og som ønsker å skaffe arbeid til flest mulig er det viktig å følge med på nye trender og nye arbeidsfelt. LAVEK, som ligger sentralt plassert på Gjærdal industriområde i Larvik, er godt vant med å ta arbeidsoppdrag i industrien, men er også hele tiden på utkikk etter nye typer arbeidsoppgaver. Et godt eksempel på dette er et relativt nytt prosjekt med stell av graver. Fra 14

15 Vidar Næss (nærmest) og Alf Petter Østby på LAVEK Alf Christian Moen på LAVEK en sped begynnelse i 2009 med 10 gravplasser har LAVEK per dags dato ansvaret for rundt 50 gravplasser fordelt på 8 forskjellige kirkegårder i Stavern og Tanumområdet. LAVEK har skaffet seg mange faste kunder, og enkelte har også bestilt legat - noe som vil si at LAVEK har ansvaret for enkelte graver i 20 år fremover i tid. Med fornøyde kunder og variert og hyggelig arbeid for LAVEKs arbeidstakere er dette blitt en vinn-vinn situasjon. Hjem til kundene Til tross for stor kapasitet og mange jern i ilden - 11 selvstyrte avdelinger - er AoK en bedrift som gjerne starter opp nye prosjekter. Et av disse prosjektene heter Aok Hjemkjøring og går ut på at AoK henter matvarer fra butikkene som deretter kjøres hjem til kunder som av ulike grunner ikke kommer seg til butikken selv. Det kan gjelde funksjonshemmede og eldre, men også barnehager og skoler. Med 50 kroner for pakking og 50 kroner for hjemkjøring innen en radius på 5 km er prisene overkommelige for de fleste. LAVEK og AoK har vist seg å være to nyskapende bedrifter på hvert sitt hold. Som to bedrifter som både ønsker å være produktive og som ønsker å skaffe arbeid til flest mulig er det viktig å følge med på nye trender og nye arbeidsfelt. Mannen bak prosjektet heter Øivind Fjeldstad. Han fikk ideen helt i slutten av 2009 og prosjektet ble igangsatt på nyåret. Allerede i januar 2010 var det kjøpt inn kassebil og avtaler var gjort med butikkene. Ideen til Fjeldstad var å tilrettelegge for en jobb som både kunne gagne brukerne, ved at de får en interessant jobb, og ved å avlaste pleie og omsorgssonene i Larvik, som har brukt mye av ressursene sine på å nettopp handle og transportere matvarer hjem til sine brukere. Ut på tur Det er Thor Atle Bjerke som har ansvaret for den lille AoKhjemkjørings -gruppa. Han er sjåfør og med seg på mine kjørerunder har han de to AoK-ansatte Jonas Jørgensen og Hans Olav Hansen. De er med å hente varene i butikkene og å bringe varene hjem til kundene. På seg har de selvlysende drakter som signaliserer hvor de kommer fra. På den måten kan alle brukerne av tjenesten føle seg trygge på hvem som banker på døren. Foreløpig har AoK kjøpt inn én bil til formålet, men målet er å utvide tilbudet til å omfatte flere 15

16 fakta om aok Aktivisering og kvalifisering har som mål å skaffe arbeid eller annen egnet sysselsetting til personer som enten har en uavklart arbeidskapasitet, uavklart kompetanse eller av annen grunn ikke har foretatt et yrkesvalg. Enheten er organisert i 11 selvstyrte avdelinger hva gjelder måloppnåelse, økonomiske disposisjoner, kompetansesammensetting og resultatoppnåelse. fakta om lavek Lavek AS er en vekstbedrift som tilbyr Varig Tilrettelagte Arbeidsplasser (VTA) til mennesker som har falt ut av det ordinære arbeidsmarkedet. Vi har 44 plasser, hvorav krav fra NAV er 10 % i eksterne bedrifter. Vi tilrettelegger arbeidsoppgavene ifht. den enkelte arbeidstakers behov, slik at den enkelte opplever utvikling, mestring og en meningsfylt hverdag. 16

17 Jan Thore Foss på AoKs dataavdeling biler hvis konseptet viser seg å være levedyktig. Og hittil ser det lovende ut. Hjemkjøringsgruppa har allerede mange faste kunder og utkjøringsdagene mandag, tirsdag og torsdag er som regel fylt opp. Arbeidsdagen starter kl siden mange kunder skal ha varene sine før kl I tillegg til den nystartede hjemkjøringsgruppa har AoK også nylig startet opp en dataavdeling der arbeidstakere med gode datakunnskaper skal få lov til å boltre seg. Ansvarlig for denne gruppa heter Jan Thore Foss. Hittil er det relativt tomt på hans avdeling, men flere brukere ventes snart å ta sin plass. Da skal de blant annet jobbe med AoKs nye hjemmesider på nett. Samarbeid Samtidig som de har vært aktive på hver sin kant har de to bedriftene også samarbeidet, som da nåværende leder på AoK, Audun Auby, satt i inntaksrådet til LAVEK. De to bedriftene har også jevnlig samarbeidsmøter der de blant annet diskuterer hvilke arbeidstakere som kan passe til hvilken bedrift. LAVEK er nemlig en ASVO-bedrift (med krav til inntjening) der arbeiderne generelt sett har mindre bistandsbehov enn hos AoK. På den måten fungerer de to bedriftene som en slags karrierestige der de med størst arbeidsevne og vilje kan overføres fra AoK til LAVEK. Ulf Larsen, som nå går av med pensjon etter 13 år som leder på LAVEK, kan fortelle om samarbeidsmøter mellom de to bedriftene. Det er en tradisjon som nåværende leder Anne Andersen har tenkt til å videreføre. Fokuset har hele tiden vært på samarbeid istedenfor konkurranse, og det har garantert slått ut positivt for begge bedrifter. Hjernen bak: Øyvind Fjeldstad (AoK) 17

18 Asperger Øyvind Johannesen har evner, og håper at arbeidsgivere tørr å gi dem en større sjanse. Aspergere fanget i hjelpeapparatet Øyvind Johannesen har asperbergs-syndrom. Men hva er egentlig aspergers? Og hvordan tas folk med dette syndromet imot av arbeidslivet? Skrevet av Øyvind Johannesen 18 I dagens samfunn går det mange unge mennesker med Aspergers syndrom uten jobb, eller utsikter til å få seg jobb. Men hva er Aspergers Sydrom? Og hvorfor kommer de seg ikke ut i arbeidsmarkedet? La oss begynne med hva en person med Asperger er og hva aspergers ayndrom er: aspergers syndrom er en alvorlig utviklingforstyrrelse som ikke kan kureres. For å forenkle det helt ned til det grunnleggende kan man si at de har sosial dysleksi, koblet med noen forsterkede muligheter i andre områder. Særlig i det intellektuelle spektret. Mange av disse tendensene er individuelle. Stor variasjon Aspergere er en meget variert gruppe. Det går ikke an å beskrive en med diagnosen og så sette det som standarden siden alle tilfeller er unike. Vi har en tendens til å ha en del av de samme personlighetstrekkene, eksempler er problemer med forandring, vanskeligheter med å tolke sosiale signaler som vanlige folk kan forstå automatisk, og vanskeligheter med å forstå andres følelser (dette er ikke det samme som at de ikke forstår følelser men at de kan ha problemer med å forstå at andre blir såret). Aspergere har tendenser til å ha en rekke med varierende interesser/hobbyer hvor de så absorberer så og si det som er å finne av informasjon, til de begynner å kjede seg fordi de er eksperter, og legger den gamle interessen på hylla for så å plukke opp en ny interesse. Dette kan være så intenst at folk som er

19 rundt dem kan plukke opp interessen selv. Vi kan være uvanlige i måten vi snakker på, om det så er å være for formell, snakke for fort eller for sakte, eller til og med være monotone. Vi kan ha verbale tics som stamming eller snakke stakkato når vi er oppspilt over noe. Mange oppfatter oss også som uinteresserte siden vi enten ikke fokuserer på øynene deres når de snakker (aspergere følger med, men de har en tendens til å følge med på alt som skjer), eller vi kan være for fokuserte og det blir fort ubehagelig for mange siden de er ikke vant med at noen gir dem sin fulle og hele oppmerksomhet. Aspergere kan også virke selvopptatte. Dette kommer av et mindreverdighetskompleks som bunner i at de ikke passer inn og blir mobbet i oppveksten. De føler seg derfor mindre verdt enn andre og har et behov for å bekrefte sin egen verdi. Dette er ikke nødvendigvis unikt for aspergere, men noe de kan utvikle fordi de blir mobbet, og er ofte mobbeofre siden de er utenfor de normale barnas forståelse. Blir satt i bås Desverre har unge aspergere en tendens til å falle utenfor når det gjelder jobb. Dette kommer av at aspergere bli klassifisert som autister av et uvitende system, man kan ikke sette aspergere i bås. Dette fører desverre til at man gjerne blir gående uten jobb. Dette fører til en negativ utvikling for oss i den grad at vi har gjerne et behov for å utnytte kapasiteten vi har i hodet. Vi får som oftest ikke muligheten fordi vanlige folk har trøbbel med å forstå oss og/eller er redde for det de ikke kjenner til og er uvillige til å måtte gjøre store tilpasninger for en person som kanskje ikke kan passe inn på arbeidsstedet. Mindre kjent for folk flest er også det faktum at diagnosen er beslektet med ADD/ADHD og Tourettes syndrom. Disse tre har en del felles symptomer - som indre uro. Relativt ny diagnose Noe av grunnlaget jeg legger for dette er mine egne erfaringer som asperger. Diagnosen Asperger Syndrom er relativt ny. Den kom på kartet i Norge i 1994 og vi ble sett på som særinger. I mitt tilfelle så trodde de at jeg fikk en hjerneskade under fødselen. Derfor ble jeg utført diverse prøver på for å finne ut om hvor denne skaden lå hen i hjernen og omfanget. Desverre har unge aspergere en tendens for å falle utenfor når det gjelder jobb. Dette kommer av at aspergere bli klassifisert som autister av et uvitende system. Jeg har gjennomgått så å si alt som er av hjerneprøver, som EKG, MRI, IQ-tester osv. Mange unge som man ikke hadde noen forklaring på hvorfor var annerledes, kunne man nå forklare hva som var annerledes med og dermed legge ting til rette for dem for at de skulle passe bedre inn med sine jevnaldrende. De ble likevel mobbet, men man kunne følge dem bedre opp rundt dette. Ikke minst kunne man tilby terapi hos psykologer for både personen med asperger og familien rundt dem. I mitt tilfelle kunne man hjelpe meg med å organisere meg bedre og samtidig prøvde man å få mine jevnaldrende til å forstå at jeg var ikke helt som dem og få meg til å fungere bedre sammen med de andre. Akademisk sterke Aspergere kan være akademisk svært dyktige, men før eller senere vil vi etter hvert begynne å stille spørsmål med lekser, om enn underbevisst. Særlig begynner dette å dukke opp rundt ungdomsskolealder. Grunnen er at aspergeren selv gjerne har utviklet seg slik at de begynner å få bedre og raskere forståelse for fagene slik at de ikke ser grunnen til hvorfor de må gjøre disse. Igjen er dette grunnlag for mobbing fra klassekamerater. Det er ikke usannsynlig å se tegn til depresjoner hos unge aspergere grunnet mobbing. Enkelte tegn kan være overspising som en form for trøst, eller andre former for selvmedisinering. Vanskeligheter med å skaffe jobb Når det gjelder å skaffe seg jobb så er det ikke nødvendigvis lett for aspergere, særlig ikke sånn som situasjonen er nå til dags med et urealistisk syn på at alle som utlyser jobber krever en eller annen form for akademika og/eller erfaring. Elever fra yrkesfaglig sliter der. Særlig i yrker som har blitt utdatert fordi samfunnsmentaliteten har utviklet seg bort fra disse yrkene, som radio og tv-reparatør. Jeg vil si at reform 97 har mye av skylden der. Grunnen til dette vil jeg si er at alle skulle inn å gjennomføre teoretisk skole på videregående der alle skulle ha en viss grad av akademika, dette var ikke blitt tilpasset til fagene som man gikk på fordi man tenkte at alle skulle gjennom det samme på yrkesfag uansett linje. Dessuten etter endt yrkesfaglig skulle man finne seg lærlingeplass selv, uten hjelp fra skolesystemet som hadde som krav at man gikk i faglære etter skolegan- 19

20 gen. Så det er ikke bare aspergere som sliter med dette. I midlertid så kan de med aspergers som klarer å håndtere akademika og har rettet seg inn mot det ha større sjans til å klare seg i arbeidsmarkedet. Et godt eksempel på det er en slektning av meg. Han ble født etter krigen og har ikke offisielt fått diagnosen. Han vet imidlertid at han er en nå i senere tid. Dette var før diagnosen eksisterte så han fikk ingen forskjellsbehandling fra skole eller arbeidsmarked. Han var meget akademisk flink og kom inn på legestudiet. Etter endt turnus spesialiserte han seg og ble øyekirurg. han driver nå sin egen praksis og er meget flink på feltet sitt. Gode tips For de som ikke klarer å komme seg ut i jobb er løsningen å begynne med å prøve å få hjelp fra NAV. Det som vanligvis brukes av dem er gjerne forskjellige typer jobbsøkerkurs og muligens noe omskolering som f.eks, at Nav kan finansiere ting som truckførerkurs hvis dette garanterer jobb. Ting som kan gjøres for å hjelpe aspergere i en jobbsituasjon er: 1. å la han/henne få muligheten til å bevise at de kan gjøre det de hevder de kan 2. gi han/henne tettere oppfølging enn en normal person 3. la dem få ha struktur i hverdagen, uten for store endringer på en gang. 4. Gi dem et forvarsel om viktige endringer slik at de kan akklimatisere seg mentalt på endringene. Til syvende og sist er det ikke mye som trengs, men at de må få muligheten til å prøve seg. Men som en advarsel må man heller ikke gi oss noen unnskyldning til å være duster. Asberger diagnosen er en del av det vi er, ikke en unnskyldning eller et fripass for å kunne være ufordragelige. Heldigvis er den beste tingen ved oss at vi kan forandre oss fort og tilpasse oss rimelig raskt til en situasjon, kanskje bedre enn mange andre. Den beste medisinen som eksisterer for oss er selvinnsikt og vilje fra andre til å hjelpe oss med å forstå oss selv. Sammen med en sjanse til å bevise at vi duger. Årsaker til aspbergers Hans Asperger fant at bestemte symptomer var vanlige blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt hos far. Forskning støtter observasjonen og tyder på et genetisk bidrag til Aspergers syndrom. Det er en tendens til at Aspergers syndrom går igjen i familier, og det er observert høyere forekomst av symptomer beslektet med de en finner ved Aspergers syndrom hos familiemedlemmer (som milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing). De fleste undersøkelser tyder på at forstyrrelsene i det autistiske spekter har felles genetiske mekanismer, selv om Aspergers syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme. Ulike hypoteser om forskjellige miljøfaktorer som kan bidra til utviklingen av Aspergers syndrom har vært lansert, men ingen har blitt bekreftet i vitenskapelige undersøkelser 20