Eksamen ERN 3120, del 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen ERN 3120, del 2"

Transkript

1 Eksamen ERN 3120, del 2 Torsdag den 18 Desember 2014, kl Oppgavesettet er på seks (6) sider og består av fire (4) oppgaver som hver teller like mye. - Hjelpemidler tillatt: kalkulator. Oppgave 1 Aktuelt: Gutt, 21 år. For tiden trygdet, han sluttet midt i studier i fjor. Bor sammen med sine foreldre. Sover ofte til kl daglig, men legger seg alltid før kl på ukedagene. Fungerte ikke på skolen, lite sosial kontakt med jevnaldrende den siste tiden. Pasienten driver ingen form for fysisk aktivitet. Medisinske opplysninger: Ulcerøs colitt, total colitt siden 2012 Opptil 10 blodige tømninger per dag, også nattlige plager. V: 70 kg H:185 cm Ingen vekttap siste halvår? Opplever ekstrem tretthet/utmattethet. Det siste året har pasienten slitt med hyppige luftveisinfeksjoner. Pasienten har benyttet en god del Prednisolonpreparater de siste 2 årene. Pasienten har fått påvist jernmangel, lav ferritin og Vitamin-D mangel. Pasienten viser dårlig etterlevelse, han møter ikke til enkelte konsultasjoner og sender ikke inn FeCaltester. Kostanamnese: Pasienten er generelt kresen når det gjelder mat. Han spiser ingen frukt eller grønnsaker. Første måltid kl.13.00: 2 skiver Inger s rugbrød med margarin. Salami, brunost, og noen ganger gulost som pålegg. Middag kl : Spises sammen med familien. Vanlige middagsretter av kylling, kjøtt, kjøttdeig, pølser. Han spiser lite fisk. Tilbehør som pasta, ris, potet. Noen ganger spiser han litt salat. Liker også godt frossen pizza. Noen ganger kan han spise hamburger med venner. Drikke til måltider: lettmelk og eplejucie, foretrekker eplejuice. Drikke utenom måltidene: en del vanlig Cola. Kan drikke noe alkohol i helgene, som oftest øl. Annet: Spiser ellers en god del sjokolade, søtsaker, salt-snack hele uken gjennom.han tygger tyggegummi og spiser en del pastiller da han føler seg tørr i munnen. Pasienten finner ikke noe mønster i forhold til sine symptomer og hvilke matvarer han inntar. Han føler derimot at han ofte blir dårlig av fet mat. 1

2 Pasienten har i perioder brukt noe glutenfrie produkter den siste tiden etter mors ønske, men pasienten liker ikke smaken på disse matvarene. A. Hvilke tilskudd av vitaminer og mineraler vil du anbefale til denne pasienten og hvordan vil disse tilføres? B. Beskriv hvilke kost og-livsstilsråd ville du gitt til denne gutten? C. Du mottar en telefon fra pasientens mor. Hun mener at pasienten skal spise glutenfri kost. Hvilket svar gir du til pasientens mor? Begrunn svaret. Pasienten har i det siste prøvd ut diverse typer biologiske medikamenter (blant annet Remicade) uten oppnådd effekt på sykdommen. D. Beskriv kort hvilke behandlingsalternativer som finnes videre for denne pasienten og hvilke konsekvenser dette vil få for pasientens ernæringsstatus. E. Er det noen matvarer som han bør unngå? 2

3 Oppgave 2 Kvinne 21 år, med bipolar lidelse, depresjon og spiseforstyrrelse blir lagt inn på akuttavdeling med alvorlig pneumoni. Hun er underernært og har gått ned mange kilo det siste året. Pasienten har lav puls og EKG avdekker forlenget QT-intervall. Klinisk-kjemiske prøver viser høye infeksjonsparametre, hypokalemi og tiaminmangel Ved innleggelse står hun på følgende behandling av bipolar lidelse og depresjon: Litium (Lithionit depottabletter) mg/døgn Quetiapin (Seroquel Depot) 300 mg om kvelden Escitalopram (Cipralex) tabletter 15 mg om morgenen. Serumkonsentrasjonsmålinger viser svært lave nivåer av legemidler i kroppen, noe som trolig skyldes manglende inntak den siste perioden. Ved innleggelse startes det behandling med klaritromycin (Klacid 500 mg depottabletter) mot pneumoni og pasientens øvrige legemidler gis som normalt. Etter noen dager på akuttavdelingen normaliserer pneumonien og infeksjonsparameterne seg, men pasienten får i stedet nye symptomer som hodepine, svimmelhet, somnolens, ekstrapyramidale symptomer (rigiditet) og hjertearytmi. A. Hva kan årsaken til disse symptomene være? B. Hvilke faktorer må man ta hensyn til ved oppstart av legemidler hos alvorlig underernærte? C. Nevn enkle prinsipper for interaksjoner mellom næringsmiddel/legemiddel eller legemiddel/legemiddel, som kan påvirke opptak, distribusjon, metabolisme og utskillelse av ulike substanser. D. Pasienten viser seg å være så dårlig at det besluttes å starte enteral sondeernæring. Hvordan kan valg mellom ulike typer plassering av sonde påvirke effekt og bivirkninger av legemidler som gis gjennom sonden? E. Fra opplysningene i oppgaven, begrunn hvilke av pasientens legemidler som trolig vil kunne administreres i sonde. F. Hvilke alternativer har man for å administrere legemidler til pasienter med sonde (via sonde og utenom sonde)? 3

4 Oppgave 3 Kalle Karlsen, minstepensjonist, tidligere sjømann, ungkar, 84 år, ble innlagt ved sykehuset for utredning etter å ha falt hjemme. Det siste halvåret har han fått hjelp til rengjøring fra hjemmetjenesten. Kalle Karlsen har sannsynligvis gått ned i vekt den siste tiden, i alle fall sier han at beltet må strammes inn. På sykehuset har han liten matlyst, men mener selv at dette skyldes alle undersøkelsene i tillegg til ubehag etter fallet. A. Er det aktuelt med ernæringsvurdering før han skrives ut fra sykehuset? Begrunn kort svaret. b. Hvilke punkter bør inngå i sykehusets rutine for å fange opp og følge opp pasienter som er underernærte eller står i fare for å utvikle underernæring? Klinisk ernæringsfysiolog ved sykehuset er bedt om å lage en «stikkordsliste» for hva slags informasjon som vanligvis bør framkomme i utskrivningsnotatet når pasienten er i fare for å utvikle underernæring eller er underernært. B. Hvilke stikkord vil du ta med om ernæring i utskrivningsnotatet? Begrunn kort svaret. Hjemmesykepleien skal følge opp Kalle Karlsen etter at han er utskrevet fra sykehuset. C. Hva er god ernæringspraksis i hjemmesykepleien? Beskriv kort. Klinisk ernæringsfysiolog ved sykehuset blir bedt om å holde undervisning for ansatte i praktisk bistand og hjemmesykepleien om tiltak ved ernæringsmessig risiko. D. Hva betyr det at en person er i ernæringsmessig risiko? E. Nevn fem tiltak ved ernæringsmessig risiko som klinisk ernæringsfysiolog bør ta opp. Begrunn kort hvorfor akkurat disse tiltakene er viktige å ha med i undervisningen. Kalle Karlsen er kommet hjem fra sykehuset, og har fått vedtak i kommunen om hjelp med matinnkjøp. Anne i hjemmetjenestene sjekker derfor hva som er i kjøleskap og fryseboks. Hun ser spesielt etter hva som mangler av matvarer som omtales i kostholds brosjyren fra sykehuset. Blant annet er det tomt for egg og nøtter. Anne setter deretter opp en lang handleliste. Kalle Karlsen liker ikke egg, og ønsker en pose drops framfor nøtter. F. Hva tenker du Anne bør være oppmerksom på før matvarene bestilles fra nettsiden til matbutikken for levering på døra til Kalle? 4

5 Oppgave 4 Thea er 22 år og har som mål å kvalifisere seg til landslaget i skiskyting. Hun trener 12 økter per uke i sommersesongen. Treningen består av skytetrening (8 timer per uke), utholdenhetstrening (14 timer per uke) og styrketrening (2 timer per uke). Thea mener at hun bør trene mer utholdenhet, og har hørt at det er viktig å restituere seg godt når man trener mye. Hun er usikker på om kostholdet og restitusjonsstrategiene hennes er gode nok, og kommer derfor til deg for å få hjelp. Thea er 1,65 meter høy og veier 60 kg. Hun tar C-vitamin tablett (1000 mg) daglig fordi treneren hennes har sagt at vitamin C forebygger forkjølelse. Hun har ganske mye kramper når hun løper om sommeren, og bruker derfor magnesiumtabletter ( mg daglig) for å forebygge krampene. Hun bruker ingen andre kosttilskudd. Thea har på forhånd gjort en kostregistrering der hun har registrert det hun har spist og drukket i 4 dager. Beregning av dette viste at energifordelingen fra karbohydrat var 55 E%, 13 E% fra protein og 32 E% fra fett. Hun hadde et energiinntak på kj i gjennomsnitt pr dag. Inntaket av karbohydrat var 324 gram og inntaket av protein var 72 gram. Inntaket av vitaminer og mineralstoffer imøtekom anbefalingene med unntak av vitamin D som var lavere enn anbefalt. Kostholdet til Thea på en typisk treningsdag (hentet fra kostregistreringen): Frokost Trening ,5 porsjon havregrøt (kokt på vann) med 2 ss rosiner og 1 revet eple Skytetrening (teknikk) 1 glass (1,5 dl) appelsinjuice 5 dl vann under trening 1 glass (1,5 dl) lett melk 5 dl coca cola rett etter trening Trening Middag Utholdenhetstrening (intervaller) 1 porsjon lasagne (med kjøttdeig) 1 liter vann under trening 1 liten baguette med margarin 2 glass (3 dl) vann Lunsj porsjon iskrem til dessert 1 skive grovt brød med margarin + syltetøy 1 skive grovt brød med margarin + leverpostei Kveldsmat skive grovt brød med margarin + kaviar 2 havreknekkebrød med margarin og brunost 2 glass (3 dl) vann 1 fruktyoghurt (125 g) 1 appelsin 5

6 A. Vurder på bakgrunn av informasjonen gitt over om Thea møter de anbefalingene som gjelder for de energigivende næringsstoffene. Thea ønsker å optimalisere kostholdet sitt i forhold til prestasjon og restitusjon. Hun vil gjerne ha praktiske råd for hvordan hun skal spise og drikke før, under og etter trening for å få maksimal effekt av treningen. B. Hvilke råd vil du gi henne? Vær konkret og beskriv kort hvorfor dette kan være hensiktsmessig. Thea tar 1000 mg C-vitamin daglig fordi treneren hennes har sagt at vitamin C forebygger forkjølelse. C. Hvilke råd vil du gi henne angående bruk av dette C-vitamin tilskuddet? D. Hvilke råd vil du gi henne angående bruk av kosttilskudd generelt? Begrunn svarene dine kort. Thea bruker magnesiumtabletter ( mg daglig) fordi hun har ganske mye kramper når hun løper om sommeren. E. Hvilke råd vil du gi henne angående bruk av dette magnesiumtilskuddet. F. Er det noen strategier med hensyn til væske- og matinntak som kan forebygge kramper? Begrunn svarene dine kort. 6

7 SENSORVEILEDNING: Oppgave 1 SVAR: SPØRSMÅL A: Jerntilskudd intravenøs tilførsel f.eks Ferrinject. Vitenskapelig forskning viser at per oral tilførsel av jernpreparater har tendens til å forverre inflammasjon i tarmmucosa. Pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer anbefales derfor ikke å bruke jerntilskudd per os. Kalsiumtilskudd. Anbefales daglig inntak av (f.eks Calcigran kalktilskudd mg/d.) Pasienten har brukt større mengder Prednisolonpreparater siste 2 år. Disse preparatene har negativ virkning på beindannelse og bryter ned beinvev. Vitamin-D tilskudd. Pasienten har fått påvist lave verdier. Disse lagrene bør rettes opp igjen. Det er viktig å ha en tilfredsstillende mengde Vitamin-D i kroppen som igjen vil sikre opptaket av kalsium, som igjen er viktig for å sikre best mulig skjeletthelse, grunnet Prednisolonbruk. Omega-3 tilskudd enten fra tran eller Omega-3 kapsler. Pasienten spiser svært lite fisk. En god del vitenskapelig litteratur anbefaler bruk av fiskefettsyrer og mener disse har evne til å dempe inflammasjon i kroppen. SVAR: SPØRSMÅL B: Pasienten bør testes for laktosetintoleranse dersom dette ikke er gjort. Selv om denne/disse testene er negative, vil noen pasienter oppnå færre plagsomme symptomer dersom de går over til å benytte laktosefrie produkter. Han bør forsøke laktosefri melk, melkefri margarin og redusere eller fjerne brunost for en periode. Heller innføre mer gulost som er laktosefri. Man bør opplyse til pasienten at rug som kornsort er mindre gunstig i denne sammenhengen grunnet høyt innhold av fruktaner (FODMAP) som gjærer i tarmen og skaper gass etc. Heller anbefale bruk av havre som kornsort. Produkter av langhevet spelt fungerer også bra, og mange pasienter blir generelt bedre av å bytte fra hvete til spelt. Salami som er et pålegg med høyt fettinnhold bør byttes ut med magrere sort som f.eks kokt skinke, kalkun, kyllingpålegg ol. Kjøttdeig og pølser kan byttes ut med magrere sort. Karbonadedeig og magrere pølsesort. Pasienten bør velge glutenfritt øl, som vil være mindre gassdannende Han bør informeres om innhold av kunstig søtning (polyoler (sukkeralkoholene sorbitol, xylitol, maltitol etc.) i pastiller og tyggegummi, godteri og mulige uheldige symptomer av dette. Angående inntak av brus, bør han prøve å begrense dette, gjerne introdusere litt Farris. Mange pasienter blir gjerne verre av sine symptomer ved større 7

8 inntak av light-brus/saft, aspertamholdig drikke. De bør informeres om dette. Pasienten og familien bør informeres om at sukker (sukrose) i normalt forbruk vanligvis skaper lite plager. Man oppfordrer likevel til å begrense sukkerinntak som man ellers gjør til resten av befolkningen. Han bør kutte ned på eplejuicen, da denne har et høyt innhold av fruktose (høy FODMAP), kan gjerne drikke laktosefri melk, vann, litt husholdningssaft, litt appelsinjuice, ananasjuice sammen med brødmat. Opplyse om hveteinnhold i vanlig pasta, begrense dette, forsøke fullkornpasta evt. Glutenfri pasta. Redusere småspising av godteri og Cola-inntak. Bedre måltidsrytme. Forsøke å stå opp tidligere, spise et måltid tidligere på dagen. Det er ingen grunn til at pasienten bør starte med hard-trening, siden han for tiden har dårlig allmenntilstand. Lette gåturer i frisk luft er en god begynnelse. Pasienten bør oppfordres til å forsøke noen form for frukt og grønnsaker. Ha som mål til neste konsultasjon å skaffe og spise en type valgfri frukt og grønnsak. Gjerne bidra med idéer vha bilder, brosjyre, oppskrifter o.l Eksempelet som ble brukt på denne pasienten var knaskegulrøtter m/dip og frosne jordbær/bringebær som snack på kvelden. (frossent grunnet sesong). SVAR: SPØRSMÅL C: Det er ingen consensus i litteraturen som viser at pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer bør holde et strengt glutenfri kost. Glutenfri kost er en relativt komplisert diett og som er beregnet for pasienter som får påvist cøliaki. Mange pasienter opplever der imot at de har færre symptomer som diaré, oppblåsthet, gass etc., dersom de fjerner hovedkildene til f.eks hvete og rug i kostholdet sitt. Disse matvarene inneholder glutenproteinet, men har også høyt innhold av fruktaner (FODMAP) fermenterbare karbohydrater. Ofte skyldes plagene mer dette enn selve glutenproteinet i seg selv. Det bør derfor ikke være nødvendig for denne pasienten å leve på et strengt glutenfritt kosthold, som trolig også blir vanskelig å gjennomføre da han allerede er kresen og viser dårlig compliance. Pasienten bør heller få en enkel innføring i FODMAP, og råd om hvilke kornsorter han kan/bør ikke benytte. SVAR: SPØRSMÅL D: Colectomi fjerne hele colon, siden inflammasjonen er i dette organet. Anlegge en ileostomi eller eventuelt kirugisk anlegge et reservoir av deler av tynntarmen som legges i slynge og sys ned mot anus. Dette i hovedsak for å 8

9 hindre for rask passasje av avføring. Man danner en ileal pouch-anal anastomosis (IPAA), skal fungere som en kunstig rektum. Tanken er for å hindre problemer med store tømninger med diaré. EKSTRAPOENG: Ileostomi, alternativet brukes mindre i dag. Mange får nok dette først, men så for å få tarmen lagt inn igjen (anastomose) etter en kort periode. Et reservoir (IPAA) kan fungere meget bra for pasienter med ulcerøs colitt. Colon med stor grad av inflammasjon fjernes, og sykdommen er i god remisjon. Hos noen kan der imot sykdommen etter hvert gjenoppstå i den nederste delen av (rektum/anus). Andre har hyppige problemer med betennelser i reservoiret (pouchitter). Her kan man også få problemer med bakteriell overvekst, og mange pasienter bruker Flagyl profylaktisk. Mange leger anbefaler også bruk av Biola eller annen probiotika i denne sammenhengen. SVAR: SPØRSMÅL E: I ukene etter kirurgi anbefales det vanligvis at man skal være forsiktig med en del fiberrike matvarer asparges, rabarbra, sitrusfrukter, frø, kokos, pop-corn, mais og andre skall/hinner fra matvarer som er tungtfordøyelig. Pasienten bør også vise forsiktighet ved inntak av seige hinner på kjøttmat. Det vil være individuelle variasjoner på hvor mye man tolerer av disse matvarene etter hvert. Problemet med disse matvarene er at de noen ganger kan føre til ileus (stopp i tarmen). Og dette skjer gjerne lettere i forbindelse med dehydreringssituasjoner. 9

10 Oppgave 2 Kvinne 21 år, med bipolar lidelse, depresjon og spiseforstyrrelse blir lagt inn på akuttavdeling med alvorlig pneumoni. Hun er underernært og har gått ned mange kilo det siste året. Pasienten har lav puls og EKG avdekker forlenget QT-intervall. Kliniskkjemiske prøver viser høye infeksjonsparametre, hypokalemi og tiaminmangel Ved innleggelse står hun på følgende behandling av bipolar lidelse og depresjon: Litium (Lithionit depottabletter) mg/døgn Quetiapin (Seroquel Depot) 300 mg om kvelden Escitalopram (Cipralex) tabletter 15 mg om morgenen. Serumkonsentrasjonsmålinger viser svært lave nivåer av legemidler i kroppen, noe som trolig skyldes manglende inntak den siste perioden. Ved innleggelse startes det behandling med klaritromycin (Klacid 500 mg depottabletter) mot pneumoni og pasientens øvrige legemidler gis som normalt. A) Etter noen dager på akuttavdelingen normaliserer pneumonien og infeksjonsparametrene seg, men pasienten får i stedet nye symptomer som hodepine, svimmelhet, somnolens, ekstrapyramidale symptomer (rigiditet) og hjertearytmi. Hva kan årsaken til dette være? Symptomene er klassiske bivirkninger av quetiapin. -Legemiddelinteraksjon: klaritromycin hemmer CYP3A4-leverenzymer og vil føre til økt eksponering av quetiapin som nesten utelukkende metaboliseres via CYP3A4, 5-10 ganger økt AUC er rapportert. Alternativt brå oppstart av legemidler pasienten har seponert: Oppstart etter autoseponering/legemiddelfri periode vil i seg selv kunne bidra til betydelige bivirkninger av psykofarmaka. B) Hvilke faktorer må man ta hensyn til ved oppstart av legemidler hos alvorlig underernærte? -Lavt distribusjonsvolum vil gi økt maksimalkonsentrasjon og lavere minimumskonsentrasjon av mange legemidler. Påvirker bivirknings-/effektprofil, men endrer ikke nødvendigvis totaleksponering av en dose. -Redusert peristaltikk vil kunne føre til økt (evt redusert) opptak av LM i tarmen. -Underernærte mangler plasmaproteiner som binder LM i blodet, dette kan gi uforutsigbare effekter på eksponering. Dette i form av bivirkninger, men også økt metabolisme siden større del av dosen er tilgjengelig for metabolisme. -Redusert uttrykk av LM-transportører og enzymer vil kunne gi økt eksponering sentralt og lokalt. Endret bivirkningsprofil -Mindre blodflow gjennom lever vil redusere metabolisme av en rekke legemidler -> økt eksponering og mer bivirkninger. -Svekket myokard, elektrolyttforstyrrelser mv vil gi økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger av LM. C) Nevn enkle prinsipper for interaksjoner mellom næringsmiddel/legemiddel eller legemiddel/legemiddel, som kan påvirke opptak, distribusjon, metabolisme og utskillelse av ulike substanser. 10

11 Opptak - Redusert eller økt funksjon av legemiddeltransportører og enzymer i tarm (hemming/induksjon) - Kompleksbinding mellom substanser kan blokkere opptak (eksempel toverdige ioner og visse legemidler) - Samtidig eller adskilt inntak av måltid og legemiddel kan føre til økt eller redusert opptak av dosen (gjennom ventrikkeltømming, endret ph, blokkering av transportør/enzym) - Påvirkning av GI-motilitet, peristaltikk, ventrikkeltømming Distribusjon - Redusert eller økt funksjon av legemiddeltransportører (hemming/induksjon) kan for eksempel sørge for økt eksponering i CNS og endret (bi-)virkningsprofil - Påvirkning av plasmaproteiner, fortrengning av substrat eller endret ekspresjon Metabolisme - Redusert eller økt funksjon av enzymer i lever (hemming/induksjon) - Påvirkning av plasmaprotein, mer/mindre LM tilgjengelig for metabolisme Ekskresjon - Redusert eller økt funksjon av legemiddeltransportører (hemming/induksjon) - Påvirkning av ph i urinen vil kunne øke eller redusere halveringstid av legemidler gjennom økt/redusert ekskresjon i nyrene D)Pasienten viser seg å være så dårlig at det besluttes å starte enteral sondeernæring. Hvordan kan valg mellom ulike typer sonde påvirke effekt og bivirkninger av legemidler som gis gjennom sonden? Plassering i ventrikkel eller ulike deler av tarm vil utsette legemidlene for helt forskjellig miljø (ph) og forskjellige opptaksmekanismer (transportører og enzymer). Dette vil potensielt kunne føre til at miljøet er uheldig for LM eller at LM er uheldig for miljøet (tarmen). -Legemidler kan gi irritasjon og lokale bivirkninger ved å bli introdusert direkte i tarm -Legemiddelopptaket kan bli økt eller redusert ved å gi det direkte i ulike deler av tarm -Enkelte legemiddelformuleringer er avhengig av kjemiske- eller enzymatiske prosesser i mage/tarm for å bli tatt opp, aktivert eller frigis som de skal. E) Fra opplysningene i oppgaven, begrunn hvilke av pasientens legemidler som trolig vil kunne administreres i sonde. Administrasjon av legemidler gjennom sonde bør alltid konfereres med oppslagsverk/ - sykehusapoteket. Generelt kan ikke depottabletter knuses (lithionit depottabletter og Seroquel depot) og vil dermed ikke egne seg for bruk i sonde. Depottabletter kan være konstruert for å frigi legemiddel over lang tid og/eller beskytte legemiddelet mot lav ph/enzymer i magen. Knusing vil kunne utsette pasienten for hele døgndosen i løpet av kort tid, evt vil mageinnholdet kunne ødelegge legemiddelmolekylene. Vanlige tabletter kan ofte knuses, løses i vann og gis gjennom sonden (Cipralex tabletter).. 11

12 F) Hvilke alternativer har man for å administrere legemidler til pasienter med sonde (via sonde og utenom sonde)? 1. VIA SONDE -Velge legemiddelformuleringer som allerede er flytende -Velge legemiddelformuleringer som lett kan løses/fortynnes i vann; oppløselige tabletter, smeltetabletter, brusetabletter eller visse kapsler. -Knuse tabletter, løse disse i vann og gi de gjennom sonden 2. UTENOM SONDE -Svelge tabletter. Mange pasienter som får sonde er i stand til å svelge tabletter. -Velge alternativ administrasjonsvei/ legemiddelformulering For eksempel plaster, rektalt/stikkpiller, munnspray, nesespray eller ulike injeksjonspreparater (intramuskulær/depotsprøyte, intravenøst, subkutant). 12

13 Oppgave 3 Kalle Karlsen, minstepensjonist, tidligere sjømann, ungkar, 84 år, ble innlagt ved sykehuset for utredning etter å ha falt hjemme. Det siste halvåret har han fått hjelp til rengjøring fra hjemmetjenesten. Kalle Karlsen har sannsynligvis gått ned i vekt den siste tiden, i alle fall sier han at beltet må strammes inn. På sykehuset har han liten matlyst, men mener selv at dette skyldes alle undersøkelsene i tillegg til ubehag etter fallet. 1. a. Er det aktuelt med ernæringsvurdering før han skrives ut fra sykehuset? Begrunn kort svaret. Kartlegging av ernæringsstatus/ernæringsscreening skal gjøres på alle pasienter som innlegges i sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten, samt hos fastlegen, i følge Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009)-IS1580, Kartlegging av ernæringsstatus ved innleggelse av Kalle Karlsen (KK), ved hjelp av f.eks. NRS 2002, MNA eller MUST vil vise at han er i ernæringsmessig risiko, pga vekttap og nedsatt appetitt. Det skal da utføres en grundigere ernæringsvurdering/hovedscreening (om man benytter NRS 2002), del 2 av MNA eller MUST. (I undervisning har det vært snakket om at NRS 2002 er anbefalt for bruk i sykehus, MNA i sykehjem/institusjoner/hjemmetjenesten for pasienter>65 år og MUST i primærhelsetjenesten. Men retningslinjene lar det stå åpent i forhold til valg av screeningverktøy) Den skal gjøres før KK blir utskrevet fra sykehuset. Screening vil avdekke forhold som kan bedres ved målrettede tiltak. Disse kan påbegynnes på sykehuset og videreføres av hjemmetjenesten etter utskrivelse. b. Hvilke punkter bør inngå i sykehusets rutine for å fange opp og følge opp pasienter som er underernærte eller står i fare for å utvikle underernæring? 1. Sykehuset skal, ifølge Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, ha prosedyrer/rutiner for kartlegging av ernæringsstatus hos alle pasienter. Om kartlegging av ernæringsstatus ikke gjøres, skal det dokumenteres hvorfor det er avvik fra prosedyren. 2. Sykehuset bør bruke et standard ernæringsscreeningskjema. Retningslinjene anbefaler NRS 2002 eller evt. MUST for bruk i sykehus/spesialisthelsetjenesten. 3. Pasienter som etter kartlegging viser seg å være i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan/tiltaksplan for ernæring. Om dette ikke blir opprettet, skal det rapporteres hvorfor det er avvik fra prosedyren. Klinisk ernæringsfysiolog ved sykehuset er bedt om stikkord for hva slags informasjon som vanligvis bør framkomme i utskrivningsnotatet når pasienten er i fare for underernæring eller er underernært. 2. Hvilke stikkord vil du ta med om ernæring i utskrivningsnotatet? Begrunn kort svaret. Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha individuell ernæringsplan før utskrivelse fra sykehuset. Punktene i den bør være med i et utskrivningsnotat. Utskrivningsnotatet bør derfor inneholde informasjon om: 13

14 Pasientens ernæringsstatus Pasientens behov for energi, protein, væske Pasientens faktiske matinntak Individuelle tiltak som er igangsatt og som skal videreføres etter utskrivelse (f.eks. skal pasienten ha spesialkost? Skal maten berikes, f.eks hvilken type berikning? Er det behov for næringsdrikker? Det er et pluss om det blir nevnt at den individuelle ernæringsplanen må evalueres etter en viss tid. Utskrivningsnotatet bør inneholde disse punktene som et ledd i overføring av ernæringsinformasjon til neste omsorgsledd, hjemmetjenesten. Hjemmesykepleien skal følge opp Kalle Karlsen etter at han er utskrevet fra sykehuset. 3. Hva er god ernæringspraksis i hjemmesykepleien? Forklar kort. Følge figuren «God ernæringspraksis» i Kosthåndboken, kap. 9 Følge Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Bruke Kosthåndboken som felles oppslagsverk i ernæringsarbeidet Klinisk ernæringsfysiolog ved sykehuset blir bedt om å holde undervisning for ansatte i praktisk bistand og hjemmesykepleien om tiltak ved ernæringsmessig risiko. 4. Hva betyr det at en person er i ernæringsmessig risiko? Definisjonen på ernæringsmessig risiko er tilstand som kan disponere for underernæring og tilstander som følge av dette. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring definerer en person til å være i ernæringsmessig risiko ved NRS 2002: Skår 3 eller mer MUST: Skår >1 MNA: Skår <11 (del 1 OBS! det er ikke angitt i retningslinjene at dette kun gjelder om man gjør del 1. Totalscore MNA del 1 og 2 tilsier ernæringsmessig risiko ved skår <23,5. SGA: grad B Det er et pluss å kunne angi skåren, men det holder med å vise til retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring: Screeningverktøy viser skår som tilsier ernæringsmessig risiko (se 4.3 i retningslinjene) Personen kan ha en funksjonssvikt som gjør han i ernæringsmessig risiko, selv om han ikke er underernært. For eksempel kan en person nylig rammet av slag med svelgevansker, være i ernæringsmessig risiko. Det må gjøres kartlegging og vurdering før tilrettelegging av videre ernæringstiltak. En person som alltid har hatt BMI på 17, vil være i ernæringsmessig risiko når f.eks. sykdom, fall eller utvikling av sår inntreffer. 14

15 5. Nevn fem tiltak ved ernæringsmessig risiko som klinisk ernæringsfysiolog bør ta opp. Begrunn kort hvorfor akkurat disse tiltakene er viktige å ha med i undervisningen. 1. Personens vekt skal kontrolleres ved oppstart og deretter en gang i uken til vekten er stabilisert eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. 2. Det må sørges for at personens behov for energi og væske blir dekket. 3. Behovet for protein må dekkes. Eldre anbefales større mengde protein i dag enn tidligere, ca. 1,2-1,5 g protein per kilo kroppsvekt. Tommelfingerregelen er 1,0 g. 4. Det bør undervises i hvordan man kan oppnå å dekke ernæringsmessige behov berikning av mat (fett og protein) 5. Det bør undervises i hvordan man kan oppnå å dekke ernæringsmessige behov - servering eller tilrettelegging for mellommåltider (hvordan dette praktisk kan gjennomføres) Kalle Karlsen er kommet hjem fra sykehuset, og har fått vedtak i kommunen om hjelp med matinnkjøp. Anne i hjemmetjenestene sjekker derfor hva som er i kjøleskap og fryseboks. Hun ser spesielt etter hva som mangler av matvarer som omtales i kostholdsbrosjyren fra sykehuset. Blant annet er det tomt for egg og nøtter. Anne setter deretter opp en lang handleliste. Kalle Karlsen liker ikke egg, og ønsker en pose drops framfor nøtter. 6. Hva tenker du bør Anne være oppmerksom på før matvarene bestilles fra nettsiden til matbutikken for levering på døra til Kalle? Ref. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester: Brukere skal få ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Er dette ivaretatt for KK? Har han fått medvirke når handleliste settes opp? Har Anne reflektert over at kostholdsbrosjyren er generell, og ikke spesiell for KK? Har Anne gjort seg kjent med matvanene til KK slik at alternative matvarer til matvarer i kostholdsbrosjyren kan foreslås? Har KK fått informasjon om hvorfor noen matvarer er spesielt viktige nå? Har Anne vurdert om KK som minstepensjonist kan oppleve at han ikke har råd til matvarene? 15

16 Oppgave 4 a) Vurder på bakgrunn av informasjonen gitt over om Thea møter de anbefalingene som gjelder for de energigivende næringsstoffene. Studenten bør beregne inntak av karbohydrat og protein per kg kroppsvekt. Det er henholdsvis 5,4 og 1,2 gram per kroppsvekt. Inntaket av karbohydrat per kg kroppsvekt ligger under anbefalingene som gjelder for utøvere innen utholdenhetsidretter (høyt behov: 6-10 gram per kg per dag). Inntaket av protein per kg kroppsvekt er lavere enn anbefalt for idrettsutøvere (behov: 1,4-1,8 gram pr kg pr dag). Ved vurdering av kostholdet til idrettsutøvere er det inntak av karbohydrat og protein per kg kroppsvekt som er det primære. Vurdering av kostholdet med hensyn til energifordeling er sekundært, og studenten trenger ikke legge vekt på det for at det skal være en god besvarelse. b) Thea ønsker å optimalisere kostholdet sitt i forhold til prestasjon og restitusjon. Hun vil gjerne ha praktiske råd for hvordan hun skal spise og drikke før, under og etter trening for å få maksimal effekt av treningen. Hvilke råd vil du gi henne? Vær konkret og beskriv kort hvorfor dette kan være hensiktsmessig. Studenten bør kommentere at Thea bør øke karbohydratinntaket sitt. Hun kan øke inntaket av karbohydratrike matvarer til alle måltider. Thea spiser for lite frukt og grønnsaker, og studenten bør kommentere at hun ikke får i seg 5 porsjoner i den viste dagen fra kostregistreringen. Et økt inntak av frukt og grønt vil også medføre høyere karbohydratinntak. Thea kan bytte ut knekkebrød med grovt brød i kveldsmåltidet, det vil øke karbohydratinntaket i dette måltidet. Et høyere karbohydratinntak på kvelden vil bidra til å sikre en tilfredsstillende refylling av glykogenlagrene i muskulatur og lever etter dagens to treningsøkter slik at Thea er optimalt forberedt til treningsøktene dagen etter. Studenten bør foreslå at Thea legger inn et mellommåltid mellom dagens andre treningsøkt og middagen for å få et jevnere energiinntak og høyere karbohydratinntak. Forslag til mellommåltid kan være brødmat med varierte pålegg og kornblanding med melk/yoghurt. Studenten bør kommentere at Thea har litt for lavt proteininntak. Thea bør veiledes til å inkludere proteinkilder i hvert hovedmåltid og spesielt i måltidene før og etter trening. Thea bør få beskjed om at hun bør inkludere bedre proteinkilder i lunsjmåltidet som er første måltid etter en hard treningsøkt, og dermed viktig for restitusjon. Hun bør drikke melk (lett, ekstra lett, skummet) eller spise yoghurt til brødmaten, og velge påleggsalternativer som inneholder mer protein enn de hun har valgt. Eksempler på proteinrikt pålegg kan være ost, kylling, fiskepålegg og egg. Lasagnemåltidet til Thea kan eventuelt også erstattes med et middagsalternativ med høyere proteininnhold, som filet av kylling eller fisk. Studenten bør beskrive hvordan Thea kan øke sitt inntak av frukt og grønnsaker. Den viste dagen fra kostregistreringen inneholder ingen grønnsaker, og det bør nevnes av studenten. Thea bør veiledes til å inkludere frukt, juice og/eller grønnsaker til alle måltider. I Theas tilfelle bør hun veiledes til å bruke grønnsaker på pålegget på brødskivene og spise grønnsaker til middag. I tillegg kan hun spise gulrot el.l. til mellommåltid eller kveldsmat. For at Thea skal restituere seg optimalt bør hun ha et restitusjonsinntak innen en halvtime, spesielt etter morgenøkten med utholdenhetstrening. Thea spiser lunsj 30 min etter første økt, og det er bra. Middagen kommer imidlertid to timer etter andre økt, og det er ikke optimalt selv om det er en lett økt. Når idrettsutøvere trener to økter daglig, bør alle 16

17 restitusjonsinntak komme innen min for at utøveren skal restituere seg optimalt til neste dag og nye treningsøkter. Studenten bør derfor foreslå at Thea inntar et lite restitusjonsmåltid rett etter den andre økten eller spiser middagsmåltidet tidligere slik at hun får i seg energi og næringsstoffer innen min. Studenten kan gjerne foreslå at colaen som Thea drikker rett etter den andre treningsøkten, kan erstattes med et lite måltid med sunne matvarer, som frukt, yoghurt eller brødmat. Studenten bør beskrive retningslinjene for restitusjonsinntak i besvarelsen. Inntak av mat (karbohydrat + protein) rett etter en hard treningsøkt er viktig for rask restitusjon. Karbohydratinntaket bør være ~1 gram/kg og proteininntaket bør være gram de to første timene etter hard trening. Væsketapet under en økt skal erstattes med 150% innen de to første timene etter avsluttet trening. Studenten bør få pluss hvis hun/han nevner eksempler på restitusjonsinntak. Det kan f.eks være brødmat med proteinrike pålegg, kornblanding med melk/yoghurt eller kommersielle restitusjonsprodukter med både karbohydrat og protein. c) Thea tar 1000 mg C-vitamin daglig fordi treneren hennes har sagt at vitamin C forebygger forkjølelse. Hvilke råd vil du gi henne angående bruk av dette C-vitamin tilskuddet? Hvilke råd vil du gi henne angående bruk av kosttilskudd generelt? Begrunn svarene dine kort. Studenten bør beskrive at vi fraråder idrettsutøvere å bruke C-vitamin tilskudd, fordi studier indikerer at store doser av single antioksidanter kan hemme adaptasjon til utholdenhetstrening (dvs redusere treningseffekten). Studentene ble vist en studie der forsøkspersonene som fikk 1000 mg vitamin C daglig, hadde mindre økning i VO2max etter 8 uker trening enn placebogruppen. Dette bør studenten vise til. Kostregistreringen til Thea viste lavere inntak av vitamin D enn anbefalt, og studenten bør derfor veilede Thea til å bruke tran som vil øke hennes inntak av vitamin D. Studenten bør kommentere at det generelt ikke er nødvendig for idrettsutøvere å bruke kosttilskudd, i alle fall ikke hvis kosten deres gir tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineralstoffer. Studenten bør få pluss for å nevne at studier av kostholdet til idrettsutøvere viser at de som gruppe får i seg nok av alle mikronæringsstoffer med unntak av vitamin D, og at noen kvinnelige utøvere har lavt jerninntak. Studenten bør kommentere at bruk av kosttilskudd kan medføre at idrettsutøvere avgir positiv dopingprøve da mange kosttilskudd inneholder forbudte stoffer som ikke er deklarert i innholdsfortegnelsen. d) Thea bruker magnesiumtabletter ( mg daglig) fordi hun har ganske mye kramper når hun løper om sommeren. Hvilke råd vil du gi henne angående bruk av dette magnesiumtilskuddet. Er det noen strategier med hensyn til væske- og matinntak som kan forebygge kramper? Begrunn svarene dine kort. Besvarelsen på denne oppgaven vil vise om studenten har fulgt med i undervisningen og kan trekke egne slutninger. Studentene ble fortalt (men det er ikke vist i noen slide) at årsaken til treningsinduserte kramper vanligvis er ubalanse i natriumstatus, og at slike kramper ikke skyldes magnesiummangel. Studenten bør forklare denne sammenhengen og råde Thea til å slutte med magnesiumtilskuddet. Videre bør studenten forklare at Thea kan øke natriuminntaket under og etter trening fordi det som regel vil løse problemet med kramper. Eksempler på strategier er å bruke sportsdrikke med natrium under utholdenhetstreningen (der Thea får kramper) og å spise litt salt mat etter treningsøkten for å erstattenatriumtapet Thea har hatt under økten. Studenten bør nevne anbefalingene for natriuminntak, som er: natrium bør inngå i drikker som brukes på trening over 2 timer og av utøvere som har store salttap (vist i slide). Studenten bør få pluss hvis hun/han beskriver hvilke faktorer som 17

18 påvirker væske- og elektrolytt tap under tening (svettetapets størrelse, treningsstatus og grad av varmeakklimatisering), og at det er store individuelle variasjoner i elektrolyttkonsentrasjonen i svette (fra 1 til 3 gram natrium per liter svette). Det siste er beskrevet i slides som studentene har fått. 18

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp ved Jorunn Sundgot-Borgen og Therese Mathisen Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisin KOSTHOLD TRENING RESTITUSJON T. Mathisen., 2014 Hvordan

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag Sportsernæring På MENYEN i dag Utdypende sportsernæring Væskebalanse Glykogenlagre Restitusjon: -mat i hverdagen Nedkjøling Kroppen vil alltid prøve å holde kroppstemperaturen rundt 37⁰C. Nårman er fysisk

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Økt fysisk arbeidskapasitet - Lenger, mer og hardere trening - Sterkere - økt utholdenhet

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Eksamen ERN 3120, del 2

Eksamen ERN 3120, del 2 Eksamen ERN 3120, del 2 Onsdag den 1. juni 2011, kl 0900 1300 -Oppgavesettet er på syv (7) sider og består av fire (4) oppgaver som hver teller like mye. -Tre (3) av fire (4) oppgaver må være bestått for

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Trening øker behovet. Temakveld Lillehammer 2010. Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold?

Trening øker behovet. Temakveld Lillehammer 2010. Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold? Prestasjonsernæring Hva skaper en god utøver? Kosthold, restitusjon og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Væskebalanse og prestasjon Talent

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Christine Helle Olympiatoppen 2004 Kostholdets betydning i idrett

Detaljer

Kosthold for skyttere

Kosthold for skyttere Kosthold for skyttere Heidi Holmlund Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Heidi.holmlund@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon

Detaljer

Svømmere og ernæring Trener/lederseminar 7.-9.9.2007. Anu Koivisto Ernæringsfysiolog Olympiatoppen

Svømmere og ernæring Trener/lederseminar 7.-9.9.2007. Anu Koivisto Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Svømmere og ernæring Trener/lederseminar 7.-9.9.2007 Anu Koivisto Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Dagens tema Svømmeprosjekt Senior landslag Case Status quo Trenerens rolle i kostholds veiledning I hverdag

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAP Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAPs FODMAPs er samlebetegnelsen på tungt absorberbare karbohydrater (kortkjedete) som kan gi IBS symptomer hvis de kommer ned i tykktarm. Målet er lowfodmaps

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008 Kostholdets betydning for lagspill? hva spiser norske ballspillere? Innhold Utfordringer i lagspill Kan kostholdet påvirke prestasjonen? Kostholdssammensetning hos norske ballspillere Menn (fotball) Kvinner

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Dette er et undervisningsopplegg for unge idrettsutøvere som tar for seg mange ulike temaer innen idrettsernæring. Tanken er at du som lærer/trener/foreldre

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Prestér bedre med riktig kost En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) har det idrettspolitiske ansvaret for all idrett i Norge. NIFs toppidrettsorgan,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Kosthold og forberedelser til konkurranse

Kosthold og forberedelser til konkurranse Kosthold og forberedelser til konkurranse Kosthold, trening, restitusjon Kosthold dagene før konkurranse Kosthold under konkurranse Av Heidi Holmlund OLT Kostholdets betydning 1 Stort glykogenlager øker

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst Mat for mestere! av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog Mat er... Hodet Kropp Muskel Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer