Hva kjennetegner en god kulturkommune?
|
|
- Camilla Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Kommuner og fylkeskommuner Attraksjonskraft, opplevelsesnæring og reiseliv Hva kjennetegner en god kulturkommune? 1. Innledning Hvert år siden 2011 har Telemarksforsking (TF), gjennom Norsk kulturindeks, utarbeidet en rangering av norske kommuner etter hvor gode de er på kultur. Tendensen over tid er slående: Hvorfor er det slik at Røros vinner tre år på rad? Hvorfor rangerer de samme kommunene på topp hvert år? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? Norsk kulturindeks er utviklet av TF i samarbeid med norske kommuner, fylkeskommuner og en intern referansegruppe. Indeksen er en beskrivelse av kulturtilbudet og kulturaktiviteten i alle norske kommuner, regioner og fylker, basert på data innhentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse nivået på den lokale kulturen, f.eks. KOSTRA/SSB, medlemslister, offentlige registre m.m. Indeksen tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som spiller positivt inn på kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. I dag har vi en kunnskap om strukturer og sammenhenger på et beskrivende nivå. Vi vet at kunstnertettheten er høy på Nesodden, og at Bykle har et høyt utlån og mange aktive lånere ved biblioteket (Kleppe og Leikvoll 2014). Men vi vet for lite om hvorfor det er slik. Er det bevisste kulturpolitiske satsinger og strategier som ligger bak? Har biblioteket i Bykle en bevisst kasseringsstrategi som gjør at tilbudet er spesielt godt? Eller henger det rett og slett sammen med at Bykle er en hyttekommune? Forskningslitteraturen sier lite om forklaringer på hvorfor noen kommuner er gode på kultur, og andre ikke er det. SSBs siste måling av kulturbruk i befolkningen (SSB 2012) viser at bruken av ulike kulturtilbud har gått ned siden Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor det er slik eller hvordan det står til med kulturtilbud og bruk i kommunene. Svenskene har sin variant av kulturindeksen, hvor kulturnivå blir målt gjennom hvor ofte innbyggerne bruker ulike kulturtilbud (Antoni 2012). Systematisk kunnskap om kulturliv på kommunenivå er likevel mangelfull og etterlyst fra flere land (jf. for eksempel Johannisson 2006 og Schuster 2002). Kommune-Norge står nå midt i en kommunereform med potensielt store endringer i struktur og oppgavefordeling på trappene. Nye oppgaver og en tyngre og utvidet rolle som samfunnsutvikler er ikke utenkelig, og kommunene og fylkeskommunene trenger gode utviklingsverktøy. Prosjektgruppa ønsker derfor å løfte kunnskapen vi har fått gjennom Norsk kulturindeks fra et beskrivende til et analytisk nivå, slik at norske kommuner kan dra mer nytte av kunnskapen i utviklingsarbeid. En forklaringsmodell for hva som kjennetegner en god kulturkommune, vil kunne bli et viktig verktøy i blant annet evalueringer og strategiarbeid for alle norske kommuner. Hva kan kommunene forsterke, og hva kan de bli bedre på? Prosjektet handler ikke bare om kommunal kultur, men om kommunen som regional utviklingsaktør. Byer og regionsentre er kulturmotorer i for sitt omland, men hvorvidt kulturen skaper regional utvikling og tilflytting er omdiskutert. I 2012 publiserte TF en rapport der sammenhengen mellom kulturnivå (målt gjennom Norsk kulturindeks) og bostedsattraktivitet ble undersøkt. TF konkluderte med at det er ingenting som tyder på at kultur skaper tilflytting, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Noen mener konsekvensene for norske kommuner er at de må satse på kultur fordi kulturen har en egenverdi, og ikke for å tiltrekke seg
2 innbyggere (jf. Vareide og Kobro 2012, Horrigmo 2012). Andre mener kulturen både er viktig i seg selv og fordi den har effekter på et steds attraktivitet (Stålsett 2012). Dette er et felt hvor mange har ulike meninger om hvordan ting henger sammen. Det finnes imidlertid lite empirisk belegg for disse oppfattelsene. Formålet med prosjektet er å utvikle en forklaringsmodell som skal komme til nytte i kulturarbeid i norske kommuner og regioner. Gjennom regresjonsanalyser av resultater fra Norsk kulturindeks sett opp mot ulike potensielle forklaringsvariabler, vil vi avdekke hvilke faktorer som spiller inn på kulturtilbud og -bruk i norske kommuner. Vi vil dra nytte av erfaringer og hente inspirasjon fra TF sitt arbeid med regionale analyser og utvikling av en attraktivitetsmodell som i dag er tatt i bruk av en rekke norske kommuner. Men, det er ikke alt som kan forklares med tall. Kulturelle faktorer spiller også en rolle. Derfor legger vi opp til at resultatene fra forprosjektet vil avdekke kvantitative sammenhenger i forklaringsmodellen og danne grunnlag for caseutvelgelse og kvalitative undersøkelser i et hovedprosjekt. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålet: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud- og bruk i norske kommuner og regioner? 2. Prosjektmål Prosjektet skal skaffe kunnskap om og identifisere hvilke faktorer som har betydning for kulturtilbud- og bruk i norske kommuner. Denne kunnskapen skal brukes til å utvikle en modell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. M1: Avdekke sammenheng mellom rangering i Norsk kulturindeks og ulike forklaringsvariabler. M2: Utvikle en foreløpig modell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. M3: Forberede hovedprosjekt, gjøre avtaler med partnere og forankre eierskap og deltagelse. 3. Forskningsinnhold I forprosjektet ønsker vi å undersøke bredt hva som påvirker kulturtilbud- og bruk i alle norske kommuner. Kulturtilbud og bruk er operasjonalisert gjennom rangering i Norsk kulturindeks som avhengig variabel. Vi vil undersøke om det er sammenheng og kausalitet med en rekke uavhengige variabler (se P 1). P 1: Hva gjør en god kulturkommune som en dårlig kulturkommune ikke gjør? Hva er strukturelle faktorer/ eksogene variabler (som kommunen selv ikke kan påvirke) og hva er endogene variabler/faktorer (som kommunen kan gjøre noe med)? Hvilken betydning har kommunal pengebruk på kultur, privat sponsing, avstand til nærmeste by/regionsenter, innbyggertall, befolkningsvekst (netto tilflytting), kommunestørrelse, bosettingsmønster/gjennomsnittlig avstand til kommunesenter, utdanningsnivå, inntekt, hytter, turisme, høgskoler/universitet, pendling, innvandring, befolkningssammensetning (eks. andel innbyggere under 30 år), bygging av kulturhus, omfang av og vekst i kulturnæringer? P 2: På hvilken måte kan sammenhengene og forklaringsvariablene i P 1 formidles gjennom en modell som illustrerer kjennetegnene på gode kulturkommuner, og som samtidig er et nyttig verktøy i kommunalt planog utviklingsarbeid? P 3: Hvilke kommuner egner seg som casekommuner? Hvilke kriterier, i tillegg til rangering i Norsk kulturindeks, er relevante i utvelgelse av casekommuner? Hvilke partnere ønsker å sette av tid og ressurser nok til å være med inn i et hovedprosjekt? Resultatene fra forprosjektet vil danne grunnlag for videre undersøkelser og modellutvikling i et hovedprosjekt, se punkt 7.
3 For eløpige funn Flere undersøkelser og utredninger ( jf. f.eks. Vaage 2010, Mangset 2012, Antoni 2010 ) viser at flere av de nevnte faktorene i P 1spiller inn på kulturbruken i den norske befolkningen som helhet. Mangset mener det er «( ) solid empirisk dekning for å fastslå at nordmenns kulturbruk stadig i høy grad er systematisk differensiert etter sosiale bakgrunnsfaktorer, særlig ut ifra utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og bosted, men også ut ifr a kjønn.» (Mangset 2012:47). Disse undersøkelsene har ikke sett på sammenhenger på kommunenivå. TF har foreløpig avdekke t noen sammenhenger på kommunenivå d er resultatene er interessante. E t t viktig funn er at kultur ikke ser ut til å ha noen betydning fo r hvor attraktive kommuner og regioner er for tilflytting (Vareide og Kobro 2012). Vareide og Kobro 2012 baserer seg på datasett for ett år. I dag har vi ytterligere tre år vi kan undersøke. Andre nordiske undersøkelser har også sett på betydningen av kult ur og bostedskvalitet for tilflytting (Andersen et al. 2010a og 2010b, Antoni 2012 ). En svensk variant av kulturindeksen (Antoni 2010) finner sammenheng mellom kultur og befolkningsvekst. Her måles imidlertid kultur på en annen måte enn i Norsk kulturindek s. Andersen et al. (2010a og b) finner ingen sammenheng mellom bostedskvalitet og regional utvikling. Noen begynnende tilnærminger til flere regresjonsanalyser ved bruk av registerdata vises under. Det ser ut til at faktorene sentralitet og tilstedeværels e av en høgskole spiller en rolle. Vi ser også at kommuner med nyere kulturhus figurerer høyt på indeksen - men a lt dette er foreløpig e antagelser som vi må undersøke nærmere. Hvilken rolle spiller sentralitet/avstand? Figuren indikerer at stedene som s elv er byer (med over innbyggere i tettsted) er gode på kultur. Steder som ligger nær en by eller et regionsenter, men ikke er det selv, rangerer lavt i kulturindeksen. Men de stedene som ligger såpass langt unna byer eller regionsentre at de selv m å tilby kulturtilbud lokalt, rangerer høyt.
4 Hvilken rolle spiller en høgskole? Kan det være noen sammenheng mellom rangering på kulturindeksen og tilstedeværelse av en høgskole? Hvis så, er det noen kausalitet? Kommer det studenter til kommunen fordi k ulturlivet er rikt, eller blir det et rikt kulturliv i kommunen fordi det er mange studenter der? Eller er det kanskje en gjensidig påvirkning, om noen i det hele tatt? Eller kan det være andre faktorer som ligger til grunn? Det er en positiv sammenheng mellom rangering på kulturindeksen og tilstedeværelsen av en høgskole. De fleste kommunene som har et universitet eller høgskole, rangerte forholdsvis høyt på kulturindeksen i Figuren over viser sammenhengen i ett år. Vi har ennå ikke studert dette o ver flere år, så vi skal være litt forsiktig med å konkludere med noe. Men det kan se ut til at det er en positiv sammenheng mellom tilstedeværelsen av en høgskole i kommunen og kommun ens kulturtilbud og - aktivitet. ( publisering under arbeid ) 4. Pr osj ektgj enn omfør ing TF skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med utvalgte kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet involverer to fagområder der TF har spisskompetanse: kultur og regional utvikling. Forprosjektet har som formål å avdekke kvantitative sammenhenger ved hjelp av regresjonsanalyser. Vi vil benytte oss av ulike type registerdata for å avdekke hvilke faktorer som har betydning for kulturbruk og - aktivitet. Faktorer (variabler) der vi påviser en sammenheng med kulturnivå, vil være med på å bestemme hvilke ko mmuner som er interessante som case. Uavhengig av disse resultatene vil det være nødvendig å inkludere visse kriterier i utvelgelse av casekommuner. Skal vi kunne finne ut av hvilke faktorer som har betydning (hva som kjennetegner) gode kulturkommuner, må vi undersøke hvordan det står til m ed de samme faktorene i middels gode og i dårlige kulturkommuner. TF vil stå for analyser og modellutvikling. Det er imidlertid svært viktig å sikre god medvirkning fra alle prosjektparter gjennom prosjektperioden. Det vi l derfor opprettes en prosjektgruppe med representanter frå deltakerkommunene. Underveis i perioden vil vi ha to (tre? ) møter med hele p rosjektgruppa. Første møte vil være et oppstartsmøte der TF vil diskutere utgangspunktene for regresjonsanalysene med sa marbeidspartnere. Andre møte vil gjennomføres midtveis i prosjektperioden, for å diskutere analytiske funn, og sikre at resultatene har relevans for samarbeidspartnerne både i innhold og form. Tredje møte vil
5 være sluttformidling. Telemarksforsking har god erfaring fra denne type utvekslingsarenaer, blant annet i prosjektet... a. Informasjonsinnhenting/datainnsamling Forprosjektet krever at vi får tilgang til ulike typer registerdata, for eksempel xx og xx. Noe er offentlig tilgjengelig, mens andre krever tilgang eller betaling (for eksempel avstandsmatriser mellom norske kommuner). Dette tenker vi å løse gjennom. Mer her. b. Analyse av data Data blir analysert ved hjelp av statistiske analyser. Vi benytter Microsoft Excel, SAS/ SPSS (?). Mer her. c. Prosjektgruppe Prosjektgruppa vil bestå av kulturansvarlige i deltakerkommuner og forskere fra TF. Prosjektleder Bård Kleppe (forsker, TF) står bak utviklingen av Norsk kulturindeks. Kleppe har gjennomført en rekke større og mindre forskningsprosjekter om kulturpolitikk, kunstneres arbeidsvilkår og kunstformidling for barn og unge. Han har publisert evalueringer, rapporter og vitenskapelige artikler om disse emnene, senest Kunstnerundersøkelsen Kleppe har solid kvantitativ kompetanse og erfaring med statistiske analyser. Prosjektmedarbeider Gunn Kristin Leikvoll (forsker, TF) jobber tverrfaglig på fagområdene kulturforsking, kommunalforsking og natur- og kulturbasert nyskaping. Sammen med Bård Kleppe har hun ansvaret for årlig utarbeidelse av Norsk kulturindeks. Leikvoll har skrevet en rekke rapporter for kommuner og fylker i forbindelse med Norsk kulturindeks i 2013 og I forprosjektet vil Leikvoll jobbe med statistiske analyser. Hun vil også delta i planlegging og rigging av et hovedprosjekt. Prosjektmedarbeider Åsne Dahl Haugsevje er kulturforsker ved TF, og har vært involvert i en rekke utredninger og forskningsprosjekter om ulike temaer på kulturfeltet, f.eks. kulturnæring, kunstfeltet, filmområdet og kultur for barn og unge. Hun har også tidligere erfaring fra offentlig sektor knyttet til arbeid med næringsutvikling, kompetanseheving for reiselivet og regional attraktivitet og omdømmebygging. Haugsevje vil bidra i planleggingen av hovedprosjektet, og vil senere ha hovedansvar for gjennomføring av caseundersøkelser i et hovedprosjekt. Prosjektmedarbeider Knut Vareide (forsker, TF) er blant landets fremste forskere på regional utvikling, næringsutvikling og steders attraktivitetskraft. Vareide har jobbet med lignende prosjekter som dette, da med fokus på hva som kjennetegner attraktive kommuner. Metodologien som er utviklet i samband med dette vil være vesentlig også i dette prosjektet. Vareide vil gjennomføre økonomiske analyser og bidra med metodologiske og faglige innspill. Fylkeskommuner og kommuner i fondsregionen og utenfor fondsregionen. Begge deler ville være bra for søknaden. d. Tidsplan og milepæler Se detaljer om tidsplan under pkt Budsjett og finansieringsplan Hovedaktiviteter i prosjektet Planlegging: -oppstartsmøte med prosjektgruppe -planlegge datainnsamling Milepæler og tidsplan Øk.ramme, TF Egne midler, kommuner Egeninnsats, andre
6 Innhenting av registerdata Gjennomføring av statistiske analyser Analyse av resultater Utvelgelse av casekommuner til hovedprosjekt SUM 6. Svar på krav i utlysningen Vi søker om støtte til gjennomføring av et forprosjekt innen utlysingsområdet Attraksjonskraft, opplevelsesnæring og reiseliv. Hovedprosjektsøknaden vi planlegger å sende til Oslofjordfondet vil også rette seg inn mot det samme området. TF forholder seg til nasjonale forskningsetiske retningslinjer i tråd med Personvernombudet (NSD) sine retningslinjer. 7. Videreføring og utnyttelse av resultatene Resultatene fra forprosjektet vil avdekke kvantitative sammenhenger i forklaringsmodellen og danne grunnlag for et hovedprosjekt. I hovedprosjektet vil vi gå dypere til verks gjennom kvalitative case-studier i et utvalg kommuner for å se nærmere på hva som kjennetegner en god kulturkommune. I utvalget vil vi inkludere kommuner med ulikt kulturnivå (jfr. rangering i Norsk kulturindeks), ulik størrelse og ulik beliggenhet med hensyn til landsdel og avstand til kultursentrum. I hovedprosjektet ønsker vi å belyse følgende problemstillinger: Er det en sammenheng mellom lokale og regionale kulturpolitiske satsinger og rangering i Norsk kulturindeks? I så fall; hvilke strategier ser ut til å være de mest virkningsfulle for å bygge opp et godt lokalt eller regionalt kulturnivå? Kan vi se systematiske forskjeller mellom store og små kommuner eller sentrale og perifere kommuner når det gjelder kulturstrategier og rangering i Norsk kulturindeks? Hva kjennetegner kommunale strategier i kommuner som scorer bra i Norsk kulturindeks på tross av et vanskelig strukturelt utgangspunkt? Hvilken betydning har særtrekk eller ulike former for utviklingskultur ved kommunens administrasjon? Hvilken betydning har kulturnæringssatsinger? Er det mulig å identifisere en x-faktor? Hva ønsker prosjektpartnerne å bruke resultatene til, hvor strategisk viktig er det for dem? I hovedprosjektet vil vi på bakgrunn av de kvalitative undersøkelsene, forbedre og videreutvikle den foreløpige modellen fra forprosjektet. En forklaringsmodell for hva som kjennetegner en god kulturkommune, basert på både kvantitative og kvalitative undersøkelser, vil kunne bli et viktig utviklingsverktøy i blant annet evalueringer og strategiarbeid for alle norske kommuner. I hovedprosjektet planlegger vi også å trekke inn et nordiske perspektiv. Resultatene fra prosjektet formidles gjennom publiseringen av Norsk kulturindeks, og spesielt gjennom arbeidet med kommune- og fylkesvise rapporter. Disse ligger offentlig tilgjengelig på TFs sine nettsider. Det er dessuten stor medieoppmerksomhet rundt publiseringen av Norsk kulturindeks. Både nasjonal, regional og lokal presse interesserer seg for stoffet og publiserer hvert år et stort antall artikler som omhandler kulturindeksen. 8. Referanser Andersen, K.V., Bugge, M.M., Hansen, H.K., Isaksen, A. og Raunio, M. (2010). One size fits all? Applying the creative class thesis onto a Nordic context. European Planning Studies, vol. 18, no. 10. Andersen, K.V., Hansen, H.K., Isaksen, A. og Raunio, M. (2010). Nordic city regions in the creative class debate: Putting the creative class thesis to a test. Industry and Innovation, vol. 17, no. 2.
7 Antoni, R. (2012). Kulturen och staden. Gøteborg: Fastighetsägarna. Horrigmo, AM. (2012). Den kreative klassen bor i Oslo. Artikkel publisert på Minervanett: Johannisson, J. (2006). Det lokala möter världen. Kulturpolitiskt förändringsarbete i 1990-talets Göteborg. Høgskolen i Borås og Universitetet i Gøteborg. Kleppe, B. og Leikvoll, GK Norsk kulturindeks TF-notat nr. 38/2014. Mangset, P Demokratisering og kulturen. Om sosial ulikhet i kulturbruk og deltagelse. TF-notat nr. 7/20012 Schuster, J. (2002). Subnational Cultural Policy: Where the Action Is: Mapping State Cultural Policy in the United States. International Journal of Cultural Policy, vol. 8, no. 2. SSBs EU-SILC undersøkelse 2006 og Levekårsundersøkelsen Oppdrag fra KKD. SSB. Stålsett, Ø. (2012). Og jorden er flat. Artikkel publisert på Minervanett: Vareide, K. og Kobro, L Skaper kultur attraktive steder? TF-notat nr. 1/2012. Vaage, O.F. (2010b): Kulturbruk i Europa Tabellrapport med kommentarer utarbeidet på grunnlag av
Norsk kulturindeks Resultater for Hamar kommune
Norsk kulturindeks 2017 Resultater for Hamar kommune Kolofonside Tittel: Norsk kulturindeks 2016 Resultater for Hamar kommune TF-notat nr.: 41/2017 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: 05.01.2018 ISBN: 978-82-336-0076-1
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerVi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 13. februar Bård Kleppe. Prosjektleder
SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 4/2017 Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen
DetaljerVi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 24. januar Bård Kleppe. Prosjektleder
SVENJA DOREEN RONCOSSEK og GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 3/217 Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er
DetaljerVi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 17. januar Bård Kleppe. Prosjektleder
SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 59/2016 Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen
DetaljerKultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
DetaljerEuropeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember
Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember En mulighet for regionene i Nordland? Et betydelig kulturløft i bred forstand - et utvidet kulturbegrep Hva kan prosjektet være for dere? Århus Europeisk
DetaljerFaktisk nettoflytting fratrukket forventet nettoflytting
KAPITTEL 6 Veien videre Attraktivitetsmodellen er et forsøk på å svare på følgende to spørsmål: Hvorfor vokser noen steder mer enn andre, og hvordan kan et sted påvirke egen vekst? Et fundamentalt grep
DetaljerVi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 18. januar Bård Kleppe. Prosjektleder
SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 83/2016 Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen
DetaljerVi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 4. januar Bård Kleppe. Prosjektleder
GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 8/6 Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata
DetaljerKultur og attraktivitet
rapport 03/2018 Tidligere utgitt som Telemarksforskningsrapport nr 430 Kultur og attraktivitet Sammenheng mellom kulturtilbud, bostedsattraktivitet, utdanningsnivå og boligpriser i norske kommuner. Kunnskapsverket
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerSkaper kultur attraktive steder? Knut Vareide
Skaper kultur attraktive steder? Knut Vareide Skaper kultur attraktive steder? Spørsmål vi ønsker å svare på: Vil flere flytte til en kommune dersom kulturtilbudet er godt? Vil færre flytte ut? Vil en
DetaljerNorsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark
Norsk kulturindeks 2014 Resultater for Finnmark Hva er Norsk kulturindeks? En årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata
DetaljerKonferanse om stedsinnovasjon
[Skriv inn tekst] Kan steder påvirke sin egen utvikling? I så fall, hvordan? Konferanse om stedsinnovasjon 6. 8. november 2013 Thon Hotell Høyers, Skien Seminaret er åpent for alle Attraksjonskraft gjennom
DetaljerStoraas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerTILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret
TILSKUDDSMIDLER > NYE RETNINGSLINJER GJELDENDE FRA 1.1.2014 Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke Driftsstøtte gis til barn- og unge Registrert i frivillighetsregisteret Enkeltpersoner
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerProsjektbeskrivelse. Kultur for å delta Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og integrering. Prosjektsammendrag.
Prosjektbeskrivelse Kultur for å delta Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og integrering Prosjektsammendrag Dette prosjektet skal: 1) undersøke kulturell deltagelse blant barn og
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for kultur
RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-14 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.08.2015 Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder 2016-2019 - Høring Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerFra skolesekk til spaserstokk
Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll
DetaljerKultur for å delta Prosjektet og noen utvalgte resultater
Kultur for å delta Prosjektet og noen utvalgte resultater Presentasjon for bystyrekomite kultur, idrett og byliv Ole Marius Hylland, 7. juni 2016 Foto: Tijan Jallow Om prosjektet Kultur for å delta Tittel:
DetaljerNorsk kulturindeks 2011. Resultater fra Namsos BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 211 Resultater fra Namsos BÅRD KLEPPE TF-Notat 3/212 TF-notat Tittel: Norsk kulturindeks 211 Resultater fra Namsos TF-notat nr: 3/212 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: 1. januar 212 Gradering:
DetaljerPlanprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv
Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger
DetaljerFakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning
Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning Først litt teori Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Vekst/utvikling i sysselsetting
DetaljerDen svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.
Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall
DetaljerNorsk kulturindeks. En presentasjon. Telemarksforsking
Norsk kulturindeks En presentasjon telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Ønske om å si noe om kulturaktivitet i kommunene Ønske om å samle relevant statistikk på kommunenivå Ønske om til en hver tid å sitte
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerSVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 46/217 Hva er statusen for kulturlivet i Time kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut?
DetaljerKulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund
Kulturstrategien for hele Trøndelag Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund Kulturdepartementet: Tre meldinger/utredninger framlagt 23.11.18 Samfunnsmål Eit levande demokrati der alle er
DetaljerRevidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv
Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi
DetaljerUtfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst.
Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets
DetaljerNorsk kulturindeks 2011. Resultater fra Fjaler BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 211 Resultater fra Fjaler BÅRD KLEPPE TF-Notat 4/212 TF-notat Tittel: Norsk kulturindeks 211 Resultater fra Fjaler TF-notat nr: 4/212 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: 1. januar 212 Gradering:
DetaljerNorsk kulturindeks 2011. Resultater fra Ål BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 2011 Resultater fra Ål BÅRD KLEPPE TF-Notat 48/2011 TF-notat Tittel: Norsk kulturindeks 2011 Resultater fra Ål TF-notat nr: 48/2011 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: 27. oktober 2011 Gradering:
DetaljerSVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 4/2018
SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 4/218 Hva er statusen for kulturlivet i Stavanger kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerKulturstrategi for Oppland 2015-2020
Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,
DetaljerSøknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.
Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet
DetaljerNorsk kulturindeks 2011. Resultater fra Tinn BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 2011 Resultater fra Tinn BÅRD KLEPPE TF-Notat 5/2012 TF-notat Tittel: Norsk kulturindeks 2011 Resultater fra Tinn TF-notat nr: 5/2012 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: 3. januar 2012 Gradering:
DetaljerNorsk kulturindeks. Kunstnere. Frivillighet. Sentrale tildelinger Kulturarbeidere. Scenekunst. Museum. Kulturskole / DKS. Konserter.
Frivillighet Kunstnere Sentrale tildelinger Kulturarbeidere Scenekunst Norsk kulturindeks Museum Kulturskole / DKS Konserter Bibliotek Kino De ti kategoriene i Norsk kulturindeks. KOMMUNE KUNSTNERE KULTURARB
DetaljerNorsk kulturindeks 2011. Resultater fra Kristiansand BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 211 Resultater fra Kristiansand BÅRD KLEPPE TF-Notat 2/212 TF-notat Tittel: Norsk kulturindeks 211 Resultater fra Kristiansand TF-notat nr: 2/212 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: 1. januar
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerSVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 2/218 Hva er statusen for kulturlivet i Sarpsborg kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerRevidering av strategisk kulturplan
Saknr. 17/10-1 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Revidering av strategisk kulturplan 2011-2014 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar oppstart av revidering av Strategisk kulturplan 2011-2014. 2.
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerSVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 6/218 Hva er statusen for kulturlivet i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut?
DetaljerScenarier for Nye Stavanger. Stavanger 24 september 2018
Scenarier for Nye Stavanger Stavanger 24 september 218 1 Steder har ulik forventet vekst: Sentrale steder får mer innflytting enn usentrale Noen steder ligger i større arbeidsmarkeder med vekst Noen steder
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerSamspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerBalansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide
Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i
DetaljerJorid Vaagland, Halvor Fauske, Hilde Lidén, Roel Puijk og Hanne Riese KULTURPOLITIKKEN OG DE UNGE
Jorid Vaagland, Halvor Fauske, Hilde Lidén, Roel Puijk og Hanne Riese KULTURPOLITIKKEN OG DE UNGE NORSK KULTURRÅD 2000 INNHOLD DEL I INNLEDNING 13 1. Oppdraget for Norsk kulturråd 14 Bakgrunn for undersøkelsen
DetaljerKultur for å delta og kulturelle deltagere et prosjekt, en prosess og noen resultater. Drammen, 29. januar 2015 Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Kultur for å delta og kulturelle deltagere et prosjekt, en prosess og noen resultater Drammen, 29. januar 2015 Ole Marius Hylland, Telemarksforsking 1 Hva kommer nå? (En spådom 15 minutter frem i tid)
DetaljerSVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 49/217 Hva er statusen for kulturlivet i Fredrikstad kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker
DetaljerAttraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKollegaforum 2014. Lampeland Hotell
Kollegaforum 2014 Lampeland Hotell 1 En etablert etableringstjeneste Utredning av etablerertjenestene i Buskerud LARS UELAND KOBRO - FORSKER En etablert etableringstjeneste TF-notat nr. 36 2014 Lars U.
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerKultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014
Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Drammen, 30. januar 2014 1 Om prosjektet Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og
DetaljerPerspektiver for regional utvikling
Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerHva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
DetaljerSøknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013
Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.
DetaljerJeg viser til kulturkonferansen på Røros 6 7 oktober 2016, og ønsker å komme med noen betraktninger rundt Norsk Kulturindeks.
Kultur «f1» «f3» «f4» «f5» «f6» Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 16/4496-1 C00 HK/KNL/RKL 23.11.2016 NORSK KULTURINDEKS Jeg viser til kulturkonferansen på Røros 6 7 oktober 2016, og ønsker
DetaljerKRISTINE PERSDATTER MILAND OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 33/217 Hva er statusen for kulturlivet i, Jondalen og Odda kommune sammenlignet med andre kommuner, og hvordan vil kulturlivet bli i den nye kommune
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerBefolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide
Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerSVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 15/218 Hva er statusen for kulturlivet i Trondheim kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerKunnskapsgrunnlag Planstrategi. Møte HUK 3. april 2019
Kunnskapsgrunnlag Planstrategi Møte HUK 3. april 2019 Regional planstrategi (RPS) Hva er det og hvorfor skal vi ha det? RPS skal utarbeides i starten av hver fylkestingsperiode (krav i PBL) RPS skal inneholde:
DetaljerMer kulturelle enn nordmenn flest
Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere
DetaljerNorsk kulturindeks 2016
Norsk kulturindeks 216 Resultater for Østre Toten kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 57/216 Tittel: Norsk kulturindeks 216 Undertittel: Resultater
DetaljerDenne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen
Det kommunale * Jeg som fyller ut dette skjemaet er Rådmann/adm.sjef Informasjonsansvarlig/kommunikasjonsdirektør e.l. Ordfører Annet 2 * Hvilken administrativ struktur har kommunen? Resultatenhetsmodell/tonivåmodell
DetaljerUtredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm
Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
Detaljer1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:
1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene
DetaljerLevanger 2040 Den kulturelle tråd
Levanger 2040 Den kulturelle tråd Dialogseminar Levanger kommune 29. mars 2017 Innledning Kort fra rapporten Den kulturelle tråd Økonomi Hva vet vi om behov? Mål med arbeidsøkta: Reflektere over ambisjonsnivå
DetaljerNorsk kulturindeks 2015. Resultater for Fusa kommune GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 215 Resultater for Fusa kommune GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 4/216 Tittel: Norsk kulturindeks 215 Undertittel: Resultater for Fusa kommune TF-notat nr.: 4/216
DetaljerSak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU
DetaljerINTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerNorsk kulturindeks 2016
Norsk kulturindeks 2016 (Revidert versjon) BÅRD KLEPPE OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 48/2016 2 Norsk kulturindeks 2016 Tittel: Norsk kulturindeks 2016 TF-notat nr.: 48/2016 Forfatter(e):
DetaljerRapport fra prosjektgruppe om framtidig kulturell infrastruktur. Orientering ved enhetsleder kultur Guri Sivertsen. Levanger kommune enhet kultur
Den kulturelle tråd Levanger kommune Rapport fra prosjektgruppe om framtidig kulturell infrastruktur. Orientering ved enhetsleder kultur Guri Sivertsen Den kulturelle tråd Levanger kommune Framtidig kulturell
DetaljerNorsk kulturindeks 2014. Resultater for Oppland ÅSNE DAHL HAUGSEVJE, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 2014 Resultater for Oppland ÅSNE DAHL HAUGSEVJE, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 46/2014 Tittel: Norsk kulturindeks Undertittel: Resultater for Oppland TF-notat
DetaljerNorsk kulturindeks 2015. Resultater for Lørenskog kommune GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE
Norsk kulturindeks 215 Resultater for Lørenskog kommune GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 12/215 Tittel: Norsk kulturindeks 215 Undertittel: Resultater for Lørenskog kommune TF-notat
DetaljerAttraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerVi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 24. november Bård Kleppe. Prosjektleder
SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 4/217 Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.
Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet
DetaljerHva gjør et sted attraktivt
Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være
DetaljerForskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet. Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13.
Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. september 2013 Presentasjon av prosjektet Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie;
DetaljerArbeidsinkludering for personer med utviklingshemming
Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming InnArbeid-konferansen 22-23.mai 2019 Kristiansand Hege Gjertsen, UiT Norges Arktiske Universitet Om forskningsprosjektet Forskningsrådet lyste via
DetaljerKan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/- sentralisering Arbeidsplassvekst Flytting/- innvandring
Detaljer