Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 3. februar. 37. årg. Bergen, Torsdag 8. februar Nr. 6

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 3. februar. 37. årg. Bergen, Torsdag 8. februar Nr. 6"

Transkript

1 Fiskets Gang Ugift. av Fiskeridirekøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 8. februar Nr. 6 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Anno:nsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 1693, Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 3. februar. I uken som endte 3. februar var det kuingpregete værforhod over hee kysten. Storsidfisket var en de hemmet av været, men har åiikeve gitt godt utbytte. Det synes å stå mest sid på strekningen BremangerRomsda. Småsidfisket var noe mindre enn i foregående uke. Skreifiskeriene har også vært hemmet av været. Det er foreøbig va nskeig å si noe om utsiktene. Det kan bemerkes at fisken er av temmeig variabe størrese fra distrikt ti annet. De øvrige fiskerier går sin gang uten at det er noe særig å bemerke ti dem. Storsidfisket: Det har vært sydig kuing praktisk tat gjennom hee uken. Imidertid har vindretningen vært sydostig fra Kråkenes og nordover sik at det har vært adgang ti drift gjennom hee uken på MØrefetene. Det synes som om de største sidetyngder befinner seg på strekningen fra Bremanger nordover ti farvannene ved Åesund, mens det bir tynnere etterhvert som det bærer sørover. Den sydigste posisjon for fisket var ved ukens utgang Tofteviken i Øygaren utfor Bergen. Drivgarnfisket har hatt en hedig uke, snurperne ti des en god uke. Av andnotsteng har det vært sant enkete små ved Fedje og Sound samt Buandet, noen større steng i ForØ, Bremanger og MåØyområdene, men det har ikke vært så tneget kasting noen steder som i fjor på denne tid. Ukefangsten kommer opp i h og i at er det fisket h mot samme dato i fjor h. Av fangsten er h fisket med snurpenot, h med drivgarn og h opptatt av andsteng mot ifjor henhodsvis: Av årets fangst er h iset for eksport, 56 9 h satet, 8 86 h anvendt ti hermetikk, h anvendt ti sidoje og me, h ti agn og h ti fersk innenandsbruk. Taene i fjor var: Det har gått bra n1ed avsetningen av siden, dog er ossepassene på MØre nå tungt beastet. De stormfue værforhod har forsinert: transporten av fersksid på kysten. S mås,z:dfisket: Den samede ukefangst for de 3 nordige fyker oppgis ti h mot h uken før. Det er især fisket på Hegeandsfetene i Nordand som har sviktet. Årsaken var uvær. Av ukens fangst be 3050 h tatt i Finnmark, hvorav i Ata på Rafsbotn 300, Tavik 1100 og Langfjorden På Frakfjord i Loppa be det fisket 600 h. I Troms var ukefangsten 9140 h, hvorav på Kafjord, TromsØysund 3100, Ersfjord, HiesØy 5500, Kasfjord og Toppsund i Trondenes 300 og 40 h. På Hegeand be det fisket bare 650 h og de feste bruk har agt opp nå. 53

2 Nr. 6, 8. februar 1951 Tråfåtens årsfangst 1950: Det har vært 10 tråere i drift i 1950, hvorav et par bare en kortere tid. Det,samede fangstutbytte bir på 5644 satet torsk, 13,7 satet sei, 10,4 annen satfisk, 1737 forskjeig ferskfisk, 5,6 fersk rogn, 4,1 fersk ever samt 51 tran. Utbyttet var fut på høyde med utbyttet i 1949 da 1 tråere detok i driften. Skreifiske riene: S radioteefon... er bygget opp av bare førstekasses deer og råstofer. Ae deer bir omhyggeig kontroert før de bir montert i apparatet. I Finnmark be det i uken fisket 1058 torsk og i at er det fisket 348, hvorav hengt 339, satet 079, iset etc. 1010, produsert 090 h damptran, satet 99, iset 53 h rogn. I fjor samtidig var fangstmengden Troms: Fra Berg og Torsken medes eet om 13 sjøværsdager 1nec inefangster på kg, garnfangster på kg ukefangst 15. HiesØy hadde 46 sjøværsdager med inefangster på og garnfangster på kg, ukefangst 0. KarsØy hadde 4 s j Øværsdager med inefangster på kg, garnfangster på kg, ukefangsf: 1. TromsØysund hadde 34 sjøværsdager med garnfangster på kg. Fykets kvantmn er på 131 (i fjor 348 ), hvorav hengt 30) satet 91, iset etc. 379., produsert 666 h damptran, satet 155 og iset 417 h rogn. Det er værforhodene som har redusert fisket fangstene er ikke så værst forhodene tatt i betraktning. VesteråenYttersiden: Driftsforhodene var ite gunstige. Det medes om ukefangst for AndØya på 79,5, Nyksund (Øksnes og Langenes) 17, BØ 113, GimsØy 11,5. I at er det oppfisket 780, hvorav hengt 109, satet 396 og iset etc. 75, produsert damptran 566 h, satet 114, iset 348 h rogn. I fjor samtidig var partiet på Lofotfisket: Oppsynet be satt 9. januar, men det er foreøpig ikke kmnmet større skreimengder på fetene og heer ikke mange fiskere ti fiskeværene. Det er bitt oppfisket 04, hvorav 141 satet, 7 hengt, 36 iset, produsert 134 h damptran, satet 44, iset etc. 10 h rogn. I fjor samtidig var kvan 54 SIMONSEN RADIO A.S turnet 896. Det detar tis. 475 båjter med 1901 mann, som er mer enn i fjor. Fisken i Lofoten viser seg stor. Den veier 400 ti 460 kg pr. 100 stk, mens det i andre distrikter er mer variabet, såedes fra 300 oppov,er ti 550 både for Senja og Vesteråen. I Lofoten er everhodigheten h av kg fisk, andre steder med tranprosent i Lofoten på 57, for Øvrig Fra MØre medes det om en de garnfiske på Borgundfjorden. Der er hitti fisket 66 evert ti ising, hermetikk og hjemn1eforbruk Partiet er av nøyaktig samme størrese som i fjor på denne tid. Landets samede skreifiske har gitt 5799, hvorav hengt 505, satet 358, iset etc. 1766, produsert 3487 h damptran, satet 41, iset 143 h rogn n1ot i fjor henhodsvis: Urtbyttet må i det hee beskrives som noe svakt, skjønt det er større enn i Uvær og et sent skreioppsig antas å være de viktigste årsaker. Fisket i Finnmark:: Det var meget ruskevær i siste uke. Utenom torskefangsten på 1058 be det fisket 479 hyse, 19 brosme, 14,7 kvdte, 7,6 fyndre, 1,5 steinbit, 10 uer samt itt sei og båkveite. Både fangsten og detakesen er nå større enn tidigere. Scifiscct i Vesteråen. Andenes n1eder at seien kommer n1er og mer bort. I uken var stedets torskekvantum såedes 45, seipartiet 8. Videre be det fisket 3,6 andre fiskesag. Forts. s. 64.

3 50 5 Rapport nr. 1 om torskefisket pr. 3/ Nr. 6, 8. februar 1951 Distrikt Uke Tran An An Tota Dampfangst 100 stk. ta fisk H. ever sent Anvendese ta fangst Hengt Satet profiske fross. fark. Fersk tran Satet Fersk annen maen tran søyd h. b. h. b. m.m. finnmarkvinterfiske Troms Lofotens opps.d ) )44 5 )10 Lofoten forøvrig\ Vesteråen... f HegeandSaten... NordTrøndeag. SørTrøndeag ) Møre og Romsda )66 9 ) sOs :1.5 Tis År 951 ti 3 / / / / / 946 % 945 % / / Finnmark Vinterf. Vårf Troms Lofotens Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk j Lofoten Hege 1 Nordopps.d. ogvester Saten åen forøvrig and Trønde Trønde. Sør Møre og Tis. Romsda i i i Heng1 Anvendese torsk Fersk Satet og fr oss ! / , Q) stk. Anvendese biprodukter Lofoten s p p;:cj o :e 1> 1>... P!...e Detakese År P...e PA hnp.!p o...e.!q 100 stk. Kg fisk Q) p Q) bi) > 0.0 p p.±:p o o So Q) p o o Q) 01> Q) o o Q) ro o cd (\) :> o cd A::f.±: A::!. Q.b,_<3cd.b cd p::+> (J)1> Kjop Fi k bi) > bi) søyd pr. b bi) Q.b fisk veierj ever fart. fark. Fiskere o..s cd cd en o en Q) o 951 ti 3 / / / / / / / / / / i /50 630/80 1 i / /850 : / /800, /490 80/ /400 70/ / / / / / stk == == ) At som er fisket siden fiskets begynnese. ) Herav 87 garnbåter, 09 inebåter, 179 juksebåter, hvorav i Østofoten 49/61/17, Vestofoten 31/109/5, Værøy og Røst 7/39/0. I fiskeværene er det fremmøtt 169 andkjøpere, 5 kjøpefartøyer og i drift 9 trandamperier. 3 ) Herav rotskjær. 4 ) Herav tungsatet 37 h, sukkersatet 7 h 5 ) Herav ti hermetikk 9 h, ferskrogn 13 h og ti frysing 60 h. 6 ) Herav sukkersatet 1 h. 7 ) Herav hysetra.n 80 b. 8 ) Herav 4 ti hermetikk. 9 ) Herav 3 h ti hermetikk. 55

4 9 39 h Nr. 6, 8. februar 1951 Vintersidfisket pr. 4. februar Anvendese Dagsfangst j 9/1!c30j1;31 /1.,1/;/,,3/ 4/1 I at :Mot i 1950 ti 5/ Eksportert fersk.... b h i h h h ' h i O 33U ! Satet ! Hermetikk i ! Fabrikksid.... ] Agn Fersk innenands I at h Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot ! Svensk fiskeriovers(kt. u andet.»sven:ska Vastkustfiskaren<< skriyer i sin ovepsikt i badets utgave for den 5. januar under henvisning ti tidigere oversikter at brisingfisket med snurpenøter har gitt meget dårig utbytte i denne sesong. Inntektene for mange av de detcvkende fiskere igger på 00 a 300 kroner.siden sesongens beg)nnese for,noen måneder siden, og en inntekt på kr. 500 er bant de høyeste. De feste av dis:se fiskere hadde I;åpet på at eet iksom for et par år siden skue bi muig for dem å deta i vintersicfisket utenskjærs, og at de dergjennom 1skue få kompensasjon for den forøpne ar,beicstic. Sidefisket har imidertid vært av den art at de mindre dype brisin.gnøtene ikke har mnnet vcere med, hvorfor så godt som samtige suttet av dri.ften i midten av januar. De båtene det gjadt har fordet seg på andre fiskerier. I de senere år har brising:snurperne ikke agt opp før i mars måned. Bri1singfisket med trå derimot ha r gitt bedre fangster og tiførsene har vært jevne. I den senere tid har hermetik,kfabrikkene kjøpt storparten av det som har vært iandbrakt. Enkete dager med særig 1stor tigang har overskytende partier vært evert ti eksport hovedsakeig ti Poen. De dager storm og uvær ik!ke hindret driften har tråerne iandbrakt betydeige kvanta mest da fytetråerne. Siden fytetråen be det do111inetehte redskap under sidefisket m også sidetiførsene bitt mer jevne en:n,tidhgere år. Dette har sin å:rsak i at fytetråene kan fiske i temmeig kraf6g vind og under fnrhod som tidigere ikke har vært prussende for.sidefisket i eet minste ikke når.siden stoc i de høye,re vannag, hvor bare snurperne kunne komme ti. N aen,snupeag overveier nå å deta i sidefisket utenfor den norske ve:stkyst. Tråerne i Haand har nå ti des gått over ti torskefiske, som driveis i Kattegat het ned mot Øresund. De feste driver cog tråfiske etter sid og br1sing en ce av dem ti og med med såkat partrå. Ti GØeborg.s fiskehavn er eet også kommet en og annen båt fra Nords.jØen med fiskefangster, men eet er i eet hee i vintermånedene få båter,,som driver særskit fiskefangst, hvorfor tifø,rsene i aminneighet er.små. Det svenske fiske får nye eksportsjanser. IfØge»Svensk Fiskhande«nr. 1951, har Sverige fått nye eksports.j anser for fisk. Såedes rommer den nye handesavtae med Begia og Luxemhung besemmeser om en ek1sport fra Sverige av bl a. ferskjisk, hovedsakeig aks og å fo.r kc IfØge en ny handesavtae med Itaia kan det regnes med eksport av fersk og fwssen fise inkusive skadyr og musinger ti et beøp av,5 mi. kroner. Vareutve.ksingen meom Sverige og Grekenand forutsetter iføge den nye avtaen en e(jspor frem ti 30. juni ne1ste år bant annet av tivi,rket fiskerogn ti et beøp av,5 mi. kroner. Det vesttyske fiske Nendenstå,ende artikke 1gjengis fra»dansk Fiskeritidende«for 6. januar og er s,jg evet av dette bads korrespondent i Fensborg.»' estt)'skands fiskefåte av dan11p og motortråere, ogge.re og store og små kuttere fisket i fjor og iandbrakte i tysk havn i at ca , satvannsfisk, fersk og satet sid og des1suten , som ikke kunne anvendes ti mat:bruk og der,for be evert ti, fiskemefa.brikker. Fiskeimporten nådde opp i ca fisk og fiskevarer. Det vesttyske havfiskes totafangst av fersk :sid og,satvann:sfisk utgjorde , hvorav sid. Bre1nerhaven, som den største,fiskerihavn på det europeiske :fastand, har herav en fa111gst på i at mot tonr. i Fa.ngste11s verdi var i at 8 mi. kro 56

5 Nr. 6, 8. februar 1951 ner mot 88,56 mi. kroner i Loggerne iandbrakte i 1950 i at fersk o,g satet sid og kutterne i at fersk sid og fi:sk. Vesttyskands t.råerfåte bestod den 5. januar 1 ar av i ah 31 damp og motortråere, hvorav der i at va.r oppa,gt 51 på grunn av uønnsomhet og den begynnende kumange. Fråten fordeer.seg på de 4 største fiskerihavner med 11 skip på Bremerhaven (hvorav i Oppag), 54 på Cuxhaven (13), 48 på HamburgAtona (16) og 8 på Kie. F.ra de fønstnevnte 3 havner be eet i fjor i at sendt 40 game dam:ptråere ti opphugging, nemig 17 fra B remerhaven, fra Cuxhaven, og f,ra Atona. Den 3. januar sendte firmaet»n onsee<< i Cuxhaven ytterigere 4 damptråere ti o.pphug1ging. I fangstfåten på nevnte 31 'fartøyer inngår 11 motortråere chartret fra U. S. A. og 3 forhenværende tyske camptråere,,som etter kapituasj anen i 1945 be besagagt av U. S. A. og nå på ny er chartret av tyskerne, samt ytterige,re 14 dam.ptråere,.som be konfiskert av Engand. Ennvicere har tyskenne i fjor kjøpt tre moderne tråere med ojefyring fra Begia. Bant de resterende tyske tråere befinner :seg bant annet de fø.rs te nybyggece motortråere, som er praktisk tat av.samme type og 1stØrrese. For tiden finnes det 48 vesttyske tråerrederier, som driver havfiske, nemig 0 i Bremerhaven, 4 i Cuxhaven, 3 i Hamburg og ett i Kie. Dessuten er eet et :større anta11 fiskeskippere, som har egne kutterfartøyer, o,g fisker på focmunningene, under kysten og for en mindre des vedkommende ute på havet. Hjepeskip for den tyske tråerfåte ved norskekysten. Av»Da111sk Fiskeritidence<< for 6. januar noterer vi, at et tysk hjepeskip.ska være utsendt ti den tyske tråerfåte som fisker utfor den norske kyst. FartØyet er på 673, har ho1spita med 3 senger, æge, tannæge, vanntank med iter vann, værvarsing1sstasj.on, reparasjonsverksted, ekkoodd m. m. Hoandsk fiskeeksport. IfØge en meding fra Rotterdam ti»dansk Fiskeriticence«er de.t stiet doar ti rådighet for import i Vesttyskand f.ra Hoand. For satet sid er det stiet ti rådighet dolar, for fensk satvannfisk doar og for ferskva1ms.fi'sk doar. Disse beøp bir betraktet som et fo rskucd på de kontingenter, 1som vi bi opptatt i en ny handesavtae meom V esttyskanc og Hoand. I Ho.Iand vekker eet imidertid forundring, at eet ikke er fastsatt en post for fersk sid, fordi dette antas å være gjort i avtaene med andre and. Det beøp som står ti rådighet for :satsic byr muigheter for d{sport av meom 0 00 og tønner. Forhandinger meom Poen og Hoand om en kompensasjonsavtae for everanse ti Poen av satet sid bar gitt som resutat, at det kan suttes kontrakt om evering av tønner. Den tidig ere avtae som ikeedes omfattet tønner var aerede bitt oppfyt og siden evert før cen nye kont.rakts.sutning. Det første parti på tnr. av den nye everanse er aerede.skipet og de Øvrige tnr. vi 'bi sendt snarest. Etter angvarige forhandinger er det også bitt suttet Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden 1.7. januar Fiskesort Torsk.... Sei...,.... Lange J Båange \ Brosme.... Hyse...,,... Kveite.... Svartkveite.... Uer.... Steinbit.... Mengde Anvendese Iset Fiet /satet /Hengt Annen fisk ' ' I at _8_ 1 u5 Leverkvantum 1049 h, hvorav damptran 500 h, rognkvantum 16 h, at iset. Iand brakt fisk ti M å ø y og omegn i tiden 1.7. januar Fiskesort Mengde Satet/ Anvendese 5 90 Iset Herme /Hengt[ Fisketikk me 1 Torsk Sei... ' Lange Brosme Hyse Kveite... Gufyndre Skate... Annen fisk. Størje... Håbrand... Pigghå Hummer... Reker... Krabbe... I at kontrakt med Sovjetsamvedet om everanse av tnr. satet sid. De fø.r.ste partier er bitt skipet. Bant hoandske fiskeeks,portører håper en at det nå snart også bir ordnet med e<sport av satet 1sid ti Østtyskand og TsjeJ.d<:osovakia. FØr kontraktene med Vesttysk Ia.nc, Poen og Sovj etsamvecet 1he.suttet be de hoandske sa1jsicbehocninger av ekspertene beregnet ti tnr. Kinas fiskerier. Det kommunistiske Kinas produksjon av fiskevarer i 1950 antas iføge offisiee kinesiske kider å vie utgjøre F a,ugsten i 1950 vi bi om ag dobbet 1så 57

6 Nr. 6, 8. februar 1951 Fisk brakt i and i M ø r e og R o m s d a fyke j tiden. januar7. januar Fiskesort Mengde Torsk 1 ). 301 Iset 301 Sei Lange Båange '. Brosme._ Hyse Kveite Guf., rødsp... Smørfyndre... Steinbit... Skate og rokke Annen fisk Håbrand... Pigghå Makrestørje.. Hummer... Reker.. _ Krabbe t Herav ti: I at Åesund.. _ Kristiansund N Smøa BudHustad 7 5 OnaBjørnsund 3 3 Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip ' Kornstad ) Åesund utenom oppsynstiden. Leverkvantum. 386 h. Rogn 9 h. Anvendese Satet/ H'Jt /Hengt/ Fiskeme stor som foregående års, men ikeve mindre enn havparten av de st,ørste fangster i tidigere tider. Mens re1gj er ingens anst rengeser i.stor utstrekning har vært rettet mot å reorganisere den gammedagse private fiskerinæring ad kooperative injer, har det også vært tatt skritt ti å utvike Statens fiskerivirksomhet med henbikk på å dra fu nytte av andets resurser av marine næringsmider. Den Fiskerinæringens konferanse som be avhodt i februar måned overdro d ØstKina vervet å procujsere fisk i året. For å sikre seg en veykket gjennomføring av denne oppgave tidete Fokesentraregj er ingens departement. for næringsmiddeindustrien ØstKina visse kvantiteter av næringsmide.r og 1sat samt penger ti utån. Et annet ån be ytet fiskerinæringen på Chusan,Øyene i mai måned, ea ci>s1se,øyer be overtatt av de kinesiske kommunister. ( Commercia Fisheries Review desember 1950). Den skotske ferskfiskhande i Vi gjengir i oversettese etterføgende artikke skrevet for»the Fishing News<< av A. C. Dempster:»F.or Skotancs ferskfisknæring har året 1950 vær t 1båce rikt på begivenheter og dessuten meget pr,øvence. Ae grener av næringen be stiet overfor nesten uoverstigeige vansker. For produsentene be stiingen en tid så vanskeig, at den truet med snarig og fustendig faitt. Det sa,1nme var naturigvis tifee overat i andet, og eet var denne krisen, som på sensommeren tvang statsministeren ti å opprette en særskit uncers,økeseskomi.te, som et innedende sk.ritt ti dannesen av den senere opprettede \i\fhite Fish Authority. Det mest bemerkesesve rcige i 1950, og sikkert den begivenhet som hadde de mest vidtrekkende f1,øger, var opphevesen av kontroprisorcningen. I Skottand var denne fora,ncring ikke så vekommen som på den andre side av grensen. Ae de foreder, s.om fri hande kunne ha brakt næringen, be gjort ti intet gjennom opphevesen av transportrateutj evningen (the fat transport rate system). Dette be et hårdt sag, som satte nceringen i Skottand i en uhedigere stiing enn i Engand. Ae grener av næringen kjempet hårdt for bibehod av utjevningen. En deputas,jon be sendt >ti London o.g saken be ved forskjeige anedninger fremagt i House of Commons av paramentsmecem1111er representerence skotske fitskeriikretser. A:e anstrengeser, sev for en kortsiktig bibehod av utjevningen be forgjeves. Men kampen er ikke bitt oppgitt, for de gjenvordigheter næringen må utstå på grunn av de h,øye fraktsatser tvinger samtige ti å fortsette sine anstrengeser for å oppnå innrømmeser i denne retning. Tapet av prisst,øhen for fiskere som driver i nære samt midcesfj erne farvann og i innenskj ærsfarvann vodte en avorig forsk,rekkese bant s.måprodusentene, som bare vanskeig kunne se muigheter ti å oppnå baanse i driften på grunn a.v de h,øye criftsomkostn1nger. Anm.ocninger ti re1gj er ingen om å bi1behoce tiskuddet var ti ingen nytte dengang, skj,ønt 1st,Øtten senerehen er bitt g j eninnf,_ørt under modifiserte former gjedende for et tidsrom av 6 måneder. Det nærmer seg nå sutten på dette tidsrom, men fiskerne angs den skotske kyst håper på at tidsfristen vi bi utvidet. Dersom s t,øtkn ikke bir opprettjwdt vi mange av innenkjærsfiskerne være n,øct ti å egge opp sine båter. Da kontropriso.rcningen be opphevet den 15. apri og fisk på ny be auksjonert på et fritt marked fikk de 1y5yst uoverveiete k j,ø p prisene ti å stige ti utroige h,øycer. En hadde adri tenk t seg at en s åcan situasjon skue oppstå. Behreides.ene be rettet mot,de kj,øpere,.som var kommet ti.i under krigen, og ikke hadde noen erfaringer med hensyn ti auksjonskj,øp på et fritt marked. F,Øgen av disse sinnsvake kjøp er vekjent overat i11111en næringen. Husmycrene over hee andet vendte seg mot de h,øye priser. Aerede enge f,ør opphevesen av kontroprisorcningen hadde fiskehandeen over hee andet idt under virkningene av en aarmerende nedgang i ceta.jhanceen. En a skyden for dette på de rikhocigere utvag av sike næringsmider, som ikke hadde vær,t å få i kri,gsåjrene, og dessuten på pubikums uvije som var oppstmt på grunn av den dårige fiskekvaitet som var bitt omsatt. Den h,øyst forbausende prisstigning den 15. apri be derfor hare å betrakte som et siste hamstrå. Som et fors,øk på å avverge krisen innf,ørte Aberdeen 58

7 Nr. 6, 8. februar 1951 Fish Saesmen's Associa>tion et orbud 1111ot iancbringese i Aberdeen av fangster fra fjerne fet fra ae utenandske fartøyer og fra britiske fartøyer, som ikke eices eer disponertes av medemtne,t av foreni.n,gen. Dette før,te især ti sterk motvije bant grossistene,.som fretnhodt a<t fangstene fra den okae fåte var utistrekkeige ti dekning a.v behovene. Kort etter dets imnførese be forbudet brutt av firmaer som opptrådte som agenter for utenandske fartøyer. For et par uker siden be det på grunn av eet misykte forhud gj or et ny,tt forsøk på å innskrenke everansene fra»fremmede<< fa,rtøyer i havnen, men også dette misyktes. Det faktum at.så vidt mange fartøyer be agt Opp en tid av året tiikemed vedvarende dårige værforhod og knapphet på fisk på de vanige fiskebanker har res.u,tert i nedgang både i meng1den og verdien av iancbrakt fisk sammenignet med fme.gåence åjr. Det var så ite fisk på noen av bankene, især i Mnray Firth, at man,ge av snurrevacfartøyene hj emn1ehørende i området, måtte søke annet steds hen. Noen dro ti vestkysten og markedsføpte fisken sin i Gasgow, mens andre konsentrerte seg om Aberdeen. Fangst og verd i taene for hee Skottand pr. 30. november sammenignet med samme tid i 1949 hemstier seg sådan: C\vt. Peagisk fisk Bundfisk Peagisk fisk Bundfisk æ Som den største fiskerihavn i Skottand er eet Aberdeen som får hovedmengden av de iandbrakte kvanta. I årets Øp be det i Aberdeen iandbrakt ( cesemhertaene beregnede): Cwt. æ Britisk fangst U tenanesk fangst Import Cwt. æ Britisk fangst... _ Utenandsk fangst Import Årets eneste yspunkt, som også har vært ti pubikums forde, er becrngen i kvaiteten av den iancbmde fise På dette område har forandringen særskij,t i Aberdeen vært 'bemerkesesverdig, og fisk,.smn er av ike fin kvaitet som eet beste fø,r krigen, utgjør nå hovedmengden av de iandbrakte kvanta. Denne overraskende forandring kan ene og aene tiskrives opphevdsen av kontr.oprisorcnin,gen. Et trekk ved driften i de fiæ siste måneder er den bedring disse ha r medfø,rt for de stjørre fartøyer. På et tidigere tidspunkt.så det ut ti at mange fartøyer skue komme ti å oppvise sto re tap på årets drift, men på grunn av de høye priser, som har vært fre1nherskence på høstparten, vi de feste nå vise for,tj en'este. Der er sevsagt unntageser, idet prisene for eks. i Granton.og Gasgow og andre havner ikke har vært s å høye.so.m i Aberdeen. Stadig stigende utgifter især ti materie rammer ae,grener av næringen, men mest produsentene. De årige driftsomkostninger for en tråer ansås ti å igge 1000 pundsterin,g høyere enn i Prisene i de par.siste måneder har vært atfor høye ti å fremme handeen for fi:skegrossister og detaj iste,r. I ikhet med produsentene har også disse.sett seg nødt ti å gå med på stigende utgifter ti ae nøcvenchghetsartiker, og har derti vært hemmet av høye transportrater. Det ha,r hyppig forekommet at gmssistene i Aberdeen har funnet eet nesten uråd å konkurrere med rivaene sydpå, da prisene de,r var avere enn i Aberdeen. En de grossister fra Aberdeen fant eet eii,ghetsvis mer regningssvarende å kjøpe fisken i Gasgow, transportere den ti Aberdeen o,g dernest sende den sør.på, enn å kjøpe på det okae.marked. I Øpet av året har noen av de :større A 1 berceeng,ros!sis,ter gj OPt for.sy)k på å arbeide på eks,portmad<:ecet, men har ikke hatt større he med seg. Dette skydtes hovedsakeig ce Økonomiske forhod som var fremherskende på muige markeder som Paestina og SØrafrika. Hva fremtiden kan innebære for næringen i Skottand er det ikke n1uig å forutsi, men 1951 kan ikke bi verre enn de for,løpne 1 måneder. Meget vi avhenge av de titak \ivhite Fish Authority vi anbefae. Isands isfisksag. IfØ,g e oppyjsninger fra den isandske presse innbrakte fjor årets isfisksag andet godt og ve 33 mi. is. kr. brutto. Dette ta er resutat av 13 sagsferder foretatt av 38 tråere,!som har gjort fra ti 6 sagsfercer hver. Ae turene gikk ti Storbritannia med unntak av 4. Det bemerkes at saget av isfi,sk året 1949 innbrakte i at ve 75,6 mi. ijs kroner. Av de 35 tråere som star,tet fisket igjen etter tråerstreikens sutt i begynnesen av november f. å. dro bare 6 tråere ut f.or å drive fangst for isfiskmarkedet. Rundt 0. desember var ca. 0 tråere be!skjeftiget med fiske for isfiskevering, og siden har fere suttet seg ti, sik at b åerfåten med unntak av bare noen ganske få, nå drive.r fangst med den Ønnsomme i:sfiskavsetning for Øye. Avsetningen av ishsk ha r også vært særdees stor i januar måned i år. I uken 5.1. januar var den :såedes større enn i noen uke i det foregående år. 10 tråere sogte ea nær 00 ishsk for et samet beøp på 5,1 mil is. kroner brutto. Bare tråer hadde mindre 1Sa_g1sutbytte enn pund stering :på denne ISagtstur. Pigghåeveren var ite etterspurt Canada IfØ,ge»Conunercia Fisherman<< for desember 1950 har det på grunn av det gjennom året sappe marked for vita :mintran vært iten interesse for pigghåfangst i Canada. Gjennomsnittsprisen for samtige eversopter igger 50 pst. avere enn året før pigghåeverprisen 38 pst. avere. Canadas utbytte av pigghåever, som ved utgangen av jui 1949 var på,3 mi,j. pund ti en førstehåndsverdi a,. $ , var på samme tid i 1950 bare på pund og verdien $

8 Nr. 6, 8. februar 1951 Fisk brakt i and ti 3. februar Fiskesort Mengde Finnmark i tiden. )anuar Anvendese Fersk og/ Fiet SatetjHengtj Fiske frosset me Torsk Hyse )46 67 Sei Brosme Kveite Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit I at Leverkvantum 4844 h, utvunnet damptran 090 h. Rogn 6 h. 1 ) Herav 1 frosset. Den britiske støtteordning for ferskfisk fra nære fiskefarvann forenget. Den periode på 6 måneder i hviken det be innrømmet en støtte for fangst av fenskfisk i inne111skjærsfarvann samt i nære og midde:sfjerne farvann s kue Øpe ut den 30. januar. Det er nå bitt :be:suttet å fortsette utbetaingen av støtten i ytterigere 6 måneder på visse betingeser og med vijsse forandringer i 1skaaen for støtten ti fartøyer over 70 fot. Det vi ikke hi gjort forandringer i støtten ti fiskere i in,nen:skjærsfa.rvann som hruker båter på over 70.fot. Som tidhgere vi det ikke bi.gitt :støtte ti båter på over 140 fot. StØtten pr. dag ti de forsk:jeige!størreser av fartøyer igger meom :E 10 og :E 1 pr. dag i sjøen begre111set oppad fo.r hee.fangsttu,ren ti meom :E 100 o.g :E 180. Det er turene ti FærØybankene og fjernere ysing,baniker, 'som betinger størst støtte. Det betaes overhode ingen støtte der :som bruttoinntekten når høyere enn ti. vis1se fastsatte beøp,.som igger meom :E 45 og 90 pr. dag og :E 450 og 160 pr. tur. (Fra The Fi:shi:ng N e1vs 7. januar 1951). Bikkmange også i Engand.»The Fishing News«skriver den 7. januar redaksjondt at en oppjaget ekspor t, som koster ØdeeggeLse av hjemmemarkedene, er en kortsh<:tig poitikk. Ae :synes å være oppmerksom på dette unntatt regjering1s rådgivere. Det te.r nå 'bitt ekspo.rtert så meget bikk ti Fran.1krike, Begia og Arge11tina, skriver badet, a t firmaer som produ ISerer hermetiserte,grønnsaker og frukt får si11e bikkvoter nedskåret og tvin.ge:s ti oppsigdser innen arbeidsstok,ken. Dette.rammer også 1sidehermetikkindustrien hårdt. Denne bygger nemig på grønnsake og f.ruktnece.giging om sommeren for å kunne hode sine fabrikker i fu drift. I Great Yarmouth nråtte et vekjent 1sideeksporterence fi.rma i siiste uke si opp 100 av de i firmaets hermetikkavdeing :beskjeftigede personer. Fere av disse vi havne i andre industrigrener. Tapet av disse fagarbeidere er bekageig fo.r fitskerina?ri.i1gen, Fiskeinnførseen ti Sveits. Nedenfor gis en oppgave ove.r Sveits' innførse av fersk og f.rmsen satvannsfisk i tiden januardesember 1950: Norge.... Danmark.... Isand.... Tyskand.... Frankrike.... Itaia.... Triest.... Begia Luxenb Nederand.... Tota 1950 Tota 1949 Januardesember 1950 Tonn Sv. fres. 549, , , , , , , , , ,8 644, Sveits' innførse av frossen og fersk satvanns>fisk var årene : ' ' ' ' Tonn Verdi 1000 sv. fres. 1945, o ' De viktigste ancs ande importen årene var: 1948 % 1949 % 1950 % Tonn av tota. Tonn av tota. Tonn av tota. Tota Norge , , ,6 Danmark , , , Isand ,3 16 6, ,9 Tyskand. 86 3, 88 10,3 Mens Norges ande av totaimporten er 1steget fra 1,5 pst. i 1948 ti 19,6 pst. i 1950, e,r Danmarks ande i samme >tidsrom fat fra 68,3 pst. ti 51, pst. Importen fra Ty1skand gjorde :seg gjedende i 1950, idet 10,3 pst. av totakvantmnet 1kom cer.fra. Chr. Venø og andre danske pionerer i 6rønandsfiskeriene har paner om fytende mefabrikk.»dansk Fiskeritidende«Oppy.ser i sin utgave for 6. januar at de tre kjente pionerer i ca.nsk grønandsfiske, :o;kipperne Chr. Ve111Ø, Knud SchrØder o1g Kasper Myrup. Esbjerg, som.samtige har 1satt store formuer inn og tapt disse i forsøksfi1sket, vi vende tibake for å fiske ved GrØnand. De vi søke å.skaffe ny kapita bant annet ti bygging av en fytende fiskemebhrikk, muigens,gjennom eet grønandske ånefond. Kan panen reaiseres er det meningen, at fabrik ken ska komme i gang aerede i år. En.sådan fa'brikk krever bant annet et brtøy på

9 Nr. 6, 8. februar 1Q51 Fiskeriene fra Formosa. IfØge en amerikansk koa11suærmedin1g av 18. oktober fra Taipei har fiskeproduksj anen på Formosa vc.ert nedadgående i de 1sene,re måneder. Nedga:nge:n skydes hovedsakejig strenge og kompiserte forhodsreger som er truffet av k)'stvakttroppene, innskrenkning av fiskeriområdene, mange på,risfor.syninger, stadig Økning i prisene på bunker:soj e ti hskefartøy6ne, mange på arbeidsmpita og tung bes1katning av fiskerne. Da Formosas nåværende befokning har et behov på proteinhokige næringsmider årig (hvorav fisk ugj Ør en betydeig komponent),og fiskeproduksjon en for tiden bare dreier seg om årig, har man paner om å oppmuntre fiskeaven. ( Commercia Fisheries Revie\'V desember 1950). Gresk fiskerititak stimueres med ECAmider. :!1if Et ån på 1 mi. crachmer (ca doans) av Marshapenger ti et fiskefirma i Kaamata, Grekenand, har iføge en meding f,ra Economic Cooperation Administration hatt sine virminger.på Økonomien over hee SydPeeponesia. For om ag to år siden fikk dette firma et ån og bygget en kjøebi for fisketranport. Tidi.gere var fisken i o1nrådet kostbar, devis på grunn av dårige fiskef.artøye<r og ikeedes fordi h;kerne ikke vihe gå ut på fiske i1gjen før de hadde sogt ut sin siste fangst. Dette var ensbetydende med at fijskerne.sogte ite og ti høye priser. Nå ha r bidet forandret seg. Hvor eet før be brukt en fiskebåt og fanget 400 okes (100 pund) om dagen, gjør dette Kaamatafirmaet nå bruk av 9 båter og ha,r en gjennomsnittig dagsf.ang.st på 9000 oke.s (5 OOObs.). Fisk som før 1be.sogt ti 5000 a 6000 crachmer pr. oke (114 cents pundet) i havnebyen Kaamata, kan nå 1seges i andsbyene oppe i fjeene ti 1000 a 000 drachmer pr. oke (Yi ti 5 cents pundet). Fisken,t<t ans,porteres ut av Kaamata ti andsbyene og sdges i rekordmessige mengder ti denne biige pris. Firmaet har etabert en bomstrende forretning, konsumentene får ca.gig rikeige hskeforsyninger ti biig pris; ancs.byene oppe i fjeet har kunnet ta fisk opp.på spiseseddeen, og tcvkket være fisketifønsene i område er også kj Øttprisenc bit t avere. Sporet av VbrshaUpa.nmider tar fere fisker:e antakeig ca mer fisk i greske farvann :nå enn noensinne tidigere. Fra en førkrigsfangst på ca. 50 mi. pund årig, Øket uhyttet ti over 90 mi. pund i 1949 og vi formodenig overstige 100 mi. pund i Om ag 40 ps<t. av Grekenands fiskefarøyer 1 be Ødeagt i Øpet av den annen verdenskrig og resten av dem i dårig forfatning. Marsha.Upanmidene har hjupet ti å gjenopprette og.gjenoppbygge den 1greske fiskefåte. (Commercia Fisheries Review de:sember 1950). Bikkmange i den spanske hermetikkindustri. IfØge en meding i»commercia Fisheries Review<<, som synes å støtte 1seg ti forhodene i otkto 1 ber måned 1950, t.r.uet en a;kutt mange på bikkpater med fustendig å paraysere den spa;n:ske fiskehennetikkindustri. Ti avhjep hadde den spanske regjering stiet $ ti disposisjon for innkjøp av bikk utenands. Bransjen fryktet imidertid for at denne fo rhods,rege va r bitt truffet så sent, at den ikke vie Kravet om sertifiserte teefonister på ae fartøyer med radioteefonanegg ska gjennemføres. Teegrafs.tyret har gitt føgende meddeese angående betjening av radioteefonianegg: Det er nødvendig å innskjerpe kravet om at ae som betjener radioteefonanegg ombord i fartøyer herunder fiske og bngstfartøy,er min:st må ha sertifikat som radioteefonist utstedt av Teegra±istyret. Etter 1. juz.i 1951 vi ) nye kons6sj on er ikke!bi gitt før det er godtgjort at anegget ska tbetj enes av teefonist med sertifikat, ) Teegrafstyrets kontroøre.r vi ved kontro av radioanegg få bemyndigese ti eventuet å ponrbere radioanegget innti det skaffe1s sertifisert betjening. I unn.ta<istifele kan kontr.oørene gi tiatdse ti f.mtsatt bruk av.stasjonen på det vikår at det skaffes sertifisert betjening innen en fastsatt fri1st. Etterkommes ikke dette påegg, vi konsesjonen bi oppsagt. Dispensasjon fra disse bestemmeser vi ikke bi gitt. 1bi ti hj dp i inneværende pakningssesong. Det var store va111sker i de bikkproduserende and på grunn av den kontro disse ands regjeringer utøvet. Etter at vaseverket i Bibao hadde erkc.ert seg ute av stand ti å evere hikkpater medmindre eet bi r tidet tinn, har.pakkerne også fått fumakt ti tinnkj )6p på eet åpne mar<k:ed. Den a:kutte man1ge på bikk i begynnesen av oktober be midertidig.avhjupet.gjennom tifønser av tyske bikkpartier og.everanser av s pan1ske pikkpate.r fahrikert i Bibao med renset tinn evert av hermethddabrikkene. Sev om kampen om forsyninger av hikkphter fortsatte var eer ikeve større optimisme innen incust.rien på g.nmn av at de tyske hikkfabrikker hadde akseptert ordres med evering innen de nærm6ste måneder. Lokae pakkere håpet på at betydeige kvantiteter fra111sk bikk snarig vie bi å H i y av en nyig avsuttet fmnsk.s.panks handesavtaje (Commercia Fishe,ries Review desember 1950). itteratur. Skarsten, Are: 'Vervarsinga og fiskarane. Fangst og fiske 1950, nr. 8, s Stuand, Tor: Akkumuatorbatterier på fiskefartøyer. Fangst og fiske 1950, nr. 8, s. 15. Øy, Emi: SjØtang og industriprodukter av sjøtang, Tekn. ukeb. 1950, Rettese: I suttatbeen for fiskeeksporten i 1950, inntatt i»f. G.>> nr. 3 er tatt med sammemigning med Ved en forgemmese er eet ikke gjort oppmerkson1 på at tran 1949 av ae sag er,opgitt i h mot 1950 i, unntatt kveiteoje 111. v., som begge år er oppgitt i k1g.

10 1 _ s z :" s» CD O" r:: Ø... ID Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 0. januar 1951 og i uken som endte 0. januar. TOLISrBDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... J.Y:råøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*).. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brising sid i at vårsid storsid fetsid forfangst og små sid sid Stat.m. Stat.m. Stat. or. Stat. or. Stat. or. Stat. or :1 4036! tmm tmm Frossen sid i at Stat. nr.fook Frossen vårsid Stat. or. 404 Frossen Frossen storsid fetsid Stat. or. Stat.nr o"" 7 tmm Frossen Frossen forfangst brising Fersk sid Stat. or. og fisk i at småsid Sor., Stat. or..w.s ! toon Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk j Fersk torsk ange sei hyse makre kveite!stat. or.,stat. or., Stat. or., Stat. or.istat. or., Stat.m tmm tmm [ todi =!!. 1 : c : :: : : *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år Fersk fyndre Stat. 1111' TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... J.Y:råøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*).. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Ferrk Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Rund Frossen Stat. or. å uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hysefiet torsk sei fiet Stat. or. Stat. or. Stat. or. Stat. or. Stat. or. Stat. or. Stat. or. Stat. or '7.59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. or. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , tmm tmm ! =61 _:o = I _ Rundfrossen Frossen Frossen makre annen fisk hyse Stat. nr. Stat 4174.o nr to:nn ss _ 8 _ Tørrfisk i at Stat. nr Kipp.fisk i ait I Stat. nr tom! Q\

11 9 z 9> 90 a)' o c OI 10 Satet Sa te Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Røykt Andre Herme. F"k'=' sid vårsid storsid fetsid skjær sid Nord sjø isands brising satet fisk Hummer Reker sid tikk Sideme (Herund. Tang me rogn sid skadyr i at sid sid brising i at i at tørrfiskme) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. t. nr Stat. nr. S.at. nr. Stat. nr. Stat. or. 4441\ 444t 444s 444a , 444a , 446,. 56, t')dd. todo O r5 :;;:sa = 9 1 1u1w us ::::: 054 s4 yg:: =8 ::::: Andre forstoffer Damp medisin tran Råmedij Banksintran tran Hyvita. Botte S'Jde Avfas Fett. Se, Brun Hå mm hod. Seo]e nose og tran og Herdet Stearin e FISke G kobbe Annet tran tran Kveite rå sperma 0!e tran fett m. v. syr r: im uano skinnog= tran oje m. v. settoje ra grakse og 0 em kappm. Stat. n' 1 11 rå Stat. nr Stat. nr. 1516u 3 Stat. nr.\ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St<'t.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr &It z 1518a 15:..5ta Stat. nr , a H ' 4717t kg O O I TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... \1åøy... Aesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest..... Vardø... Andre... I at... I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... 1\'fåøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.... I uken* w

12 Nr. 6, 8. februar 1951 Nye modeer: J u n i o r s døgn Se n i o r 3 s døgn med 'innebygde 7.5 resp. 1.5 HK Kompette F 1 UN ITS for automatisk inn og utkoping iercs MASK TRONDHEIM OSLO Teefon 1135 Teefon SO Teegramadr. Bergsmaskin Oversikt, forts. fra s. 5+. Fisket for Tromsø: Det medes om uketigang på 6 fisk og reker, som er noe mer enn i de nærmest foregående uker. En nevner torsk 11, hyse 6. Fisket for Møre og Sogn og Fjordane: På grunn av månedsmedinger for Grip og HerØy noteres MØrepartiet denne uke så vidt høyt som 454. Derav nevnes 5 torsk, 119 sei, 6 hyse, 41 pigghå. Må øy har nå et n1er beskjedent fiske. Ukefangsten var på 44,3, hvorav 1, torsk, 3 sei, 1,5 ange,,6 brosme, 36 pigghå. A nnet fish:e: Av evendetorsk be det i uken fra strekningen SmØaH.egeand ført ti MosjØen kg, Trondhein kg, Bergen kg. En båt er under innasting på Hegeand for Oso, hvor den kon1mer i neste uke. Stavanger meder om forhodsvis bra fiske værforhodene tan: i betraktning. Det be iandbrakt kg torsk, hyse, ange, itt sei, fyndre, piggvar og uke. De 3 sistnevnte fiskesag be eksportert. Skagerakkysten meder om ukefangst på 101 fisk. R ekefiscet: Rekepartiet for Skagerakkysten oppgis ti bare kg. MØre hadde 300 kg og TromsØ 5000 kg. I TromsØ var prisen kr.,60 ti 3 nærmest det siste. H åbrandfisket har ikke gitt fangster av betydning. Engesk må og vekt omgjort ti norsk: pund 0,454 kg cwt = 50,8» stone 6,35» kit = 10 stones cran 170,47 iter gaon 4,54, kg barre} sid = 11, iter 64