Innspill i forbindelse med oppstart av detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak i Sørum kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill i forbindelse med oppstart av detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak i Sørum kommune"

Transkript

1 Øvre Romerike Prosjektering AS Att. Alf Kristian Nyborg Deres ref.: b/akn Vår ref.: 2018/318/HIBJ Arkivkode: L13 Dato: Innspill i forbindelse med oppstart av detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak i Sørum kommune I forbindelse med en eventuell utbygging anser brannvesenet det som viktig at krav gitt i byggteknisk forskrift om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt. Dette gjelder ikke minst tilgjengelighet til bygning og brannvesenets behov for vannforsyning utendørs. Slik tilrettelegging er også viktig i anleggsperioden. Våre retningslinjer om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper kan leses på Ved planlegging bør man samlokalisere virksomheter med likeverdig risikobilde. Med tanke på brann, eksplosjon eller utslipp av kjemikalier, kan det være uheldig å utvikle områder med ulike risikobilder nær hverandre. Planområdet ligger i hovedsak tilstøtende LNF-områder, men grenser også til E6, jernbanen og noe boligareal. Dette bør gi føringer med hensyn til hvilken type virksomhet som kan aksepteres i område. Ved etablering av nye brannvannuttak, ber brannvesenet om at det benyttes hydranter i stedet for brannkummer og at det stilles følgende krav i reguleringsbestemmelsene: Som en hovedregel stilles det krav til brannhydranter ved etablering av nye brannvannsuttak, eventuelle avvik fra dette må være avklart med brannvesenet. Høyspentlinjer i luftspenn/kjøreledninger for jernbane kan gi begrensninger for brannvesenets innsatsmuligheter. Høyspentlinjer kan gi begrensninger for brannvesenets innsatsmuligheter med hensyn til bruk av høydemateriell. Det må være en sikkerhetssone på minimum 35m fra oppstillingsplass for lift, stigebil eller lignende til høyspentlinjer. Det er viktig å vurdere brannsikkerheten ved valg av avfallsløsning for området. Svært mange påsatte branner starter utendørs i søppeldunker og papircontainere og sprer seg videre til bygninger. Riktig valg av plassering/avfallsløsning kan redusere risikoen for en større bygningsbrann. Sykehusveien 10, 1474 Nordbyhagen Telefon E-post: Romerike 110-sentral Telefon Telefaks E-post: Besøk oss på Ved brann og ulykker, ring 110 Org.nr.: NO

2 Overordnede planer for teknisk infrastruktur må fremlegges i forbindelse med detaljregulering. Det må redegjøres for hvordan kravet til brannvanndekning er tenkt løst. For å sikre vannforsyning til brannvannsuttakene bør hovedledningsnettet ha tosidig forsyning. Slokkevannskapasiteten må kartlegges og vurderes opp mot slokkevannsbehovet. Det bør tas høyde for at lager- og næringsvirksomheter kan ha høy brannenergi som krever vannmengder utover minimumsmengdene oppgitt som preakseptert ytelse i veiledning til teknisk forskrift. For å gjøre området robust med tanke på utskifting/endring av virksomhet over tid, bør det legges opp til robuste løsninger med tanke på slokkevannsforsyning. Til alle bebygde areal bør det være to uavhengige adkomstmuligheter for brannvesenets utrykningskjøretøy. Kun én kjørbar adkomstvei gjør brann- og ulykkesberedskapen til et område svært sårbar. En utomhusplan må vise hvordan det skal tilrettelegges for brannvesenet. Det tenkes da blant annet på adkomstveier for brannvesen, angrepsveier, tilgang på brannvann/ plassering av brannvannsuttak, snuhammere i eventuelle blindveier og oppstillingsplasser. Ved etappevis utbygging må det utarbeides en midlertidig utomhusplan som viser ivaretakelse av tilfredsstillende tilrettelegging for brannvesenets innsats. Det må sørges for at brannvesenets tilgjengelighet til eksisterende omkringliggende bebyggelse ikke blir forringet. Alle endringer må ivareta tilfredsstillende innsatsmuligheter/ tilrettelegging for brannvesenet i eksisterende bebyggelse og for eventuelt fremtidig bebyggelse. Adkomst og vannforsyning for brannvesen må være ferdigstilt før bygg kan tas i bruk. Før brukstillatelse gis må tilrettelegging for brannvesenet være tilfredsstillende ivaretatt i henhold til byggteknisk forskrift og brannvesenets retningslinjer om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper. side 2 Følgende foreslås lagt inn i rekkefølgebestemmelsene: Før igangsettingstillatelse gis må det foreligge en plan som ivaretar kravene til slokkevann og en utomhusplan som viser tilfredsstillende tilgjengelighet/adkomst for brannvesenet i henhold til byggteknisk forskrift og brannvesenets retningslinjer om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper. Før brukstillatelse gis må tilrettelegging for brannvesenet (adkomst og slokkevann) være tilfredsstillende ivaretatt i henhold til byggteknisk forskrift og brannvesenets retningslinjer om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper.. Sykehusveien 10, 1474 Nordbyhagen Telefon E-post: Romerike 110-sentral Telefon Telefaks E-post: Besøk oss på Ved brann og ulykker, ring 110 Org.nr.: NO

3 side 3 I byggesaken er det videre viktig at aktørene er oppmerksom på og tar hensyn til følgende: Det må tas hensyn til brannvesenets innsatsmuligheter/tilrettelegging for brannvesen i anleggsperioden. For eksisterende omkringliggende bebyggelse må tilfredsstillende innsatsmuligheter/tilrettelegging for brannvesenet ivaretas i hele anleggsperioden og også i ettertid. Parkering, innsnevringer, støyskjerming, beplantning, utsmykning, skilt, sykkelstativer, bommer etc. må ikke være til hinder for utrykningskjøretøy/brannbil og hindre effektiv innsats for brannvesenet. Brannvesenet ønsker å bli holdt orientert i det videre reguleringsarbeid for området og i kommende byggesaker. Med hilsen Hilde Norgård Bjørkeng Branningeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi: Sørum kommune, plan og regulering, Sykehusveien 10, 1474 Nordbyhagen Telefon E-post: Romerike 110-sentral Telefon Telefaks E-post: Besøk oss på Ved brann og ulykker, ring 110 Org.nr.: NO

4 Alf Kristian Nyborg Fra: Henrik Ebne Sendt: tirsdag 6. februar Til: Alf Kristian Nyborg; Emne: Bjørkemoen næringsområde mellom Oslo og OSL. Trafikk- og miljøkaos eller et grønt og fremtidsrettet vekstområde Viser til Deres infoskriv av 23. januar 2018 vdr Bjørkemoen næringsområde. i Sørum kommune. Vi har noen spørsmål og noen innspill: 1.) Det står: "I planen tillates trafikkintensive virksomheter, men de skal ikke være arbeidsintensive." Hva betyr dette i klartekst, f.eks. antall vogntog pr døgn, antall arbeidsplasser og tilhørende bilpendling, ÅDT? Og hvorfor prioriteres miljøfiendlig trafikkintensiv virksomhet fremfor mindre forurensende arbeidsintensiv virksomhet? Dette virker i utakt med Stortingets føringer mhp å oppfylle Norges klima- og miljøforpliktelser. Det står også at målet er å skape lokale arbeidsplasser, men trafikk vektlegges som viktigere enn arbeidsplasser. Dette fortoner seg i sum noe ulogisk og lite fremtidsrettet. 2.) Sykkelvei. Endelig! Men det står at den skal gå til "Ullensaker grense". Skal sykkelveien ha bruksverdi for skolebarn, sykkelpendlere og beboere langs veien, må den knyttes til de svært gode sykkelveiene i Ullensaker, slik at man ikke får 1 km med livsfarlig vei mellom kommunegrensen og eksisterende sykkelveinett ved Hilton/Kløfta. Stortinget legger opp til at fremtidig trafikkvekst skal skje ved økt bruk av sykkel og gange, og en gjennomgående sykkelvei bør således være et krav. 3.) Veitilknytning Det fremkommer ikke klart av det tilsendte planprogram hvordan veitilkobling skal skje. Er det snakk om et planfritt kryss direkte til E6, eller er det snakk om et ordinært kryss til Gamle Trondheimsveien (slik som ved Lindeberg)? Sistnevnte antas å være trafikkfarlig og gi en høy belastning på en allerede svært farlig og ulykkesutsatt vei. 4.) Transport via jernbane Hovedbanen går inntil området. Det fremkommer ikke om miljøvennlig godstransport via jernbane er vurdert. Stortinget legger opp til at en større del av transporten skal foregå på jernbanenettet for å oppfylle Norges miljø- og klimaforpliktelser, og det bør derfor tilrettelegges for mest mulig jernbanetransport. 5.) Kollektivtransport Hundrevis av velkomne arbeidsplasser vil generere svært mye trafikk om pendling skal foregå med bil. Forbedret bussforbindelse, med korrespondanse til tog, bør derfor utredes. Tidligere gikk det pendlerbusser langs Gamle Trondheimsvei, men disse er nå avviklet. Dette bør være en mulighet til å re-etablere tilbudet. Som nevnt bør det også tilrettelegges for trygg pendling på sykkel. I sum vil dette bety redusert biltrafikk fra pendlere. 6.) Estetikk, miljø og kulturarv Det står at det ikke er lagt føringer for hvordan området og bygningene skal utformes. Dette håper vi raskt kan komme på plass. Estetikk er viktig for trivselen både til ansatte, naboer og siden dette er et område som vil være synlig for reisende til og fra Oslo lufthavn, handler det om hvordan Norge presenteres for verden. 1

5 Tilsvarende områder i Groruddalen og i Ullensaker har et visuelt uttrykk som er smertefulle å se på, med skoeskelignende bygg i blikk strødd utover, tilsynelatende uten noen plan. Sørum er en grønn kommune med lange tradsisjoner, beliggende i et vakkert kulturlandskap som har oppstått i samspill mellom mennesker og natur gjennom flere tusen år. Et nytt næringsområde bør således tilpasses eksisterende landskap, ikke omvendt. Det bør stilles krav om bruk av tre i bygningene. Fargepaletten bør tilpasses større eksisterende bygg som låver. Orienteringen av byggene bør være slik at byggene får optimale forhold for utnyttelse av solenergi. Kanskje bør det stilles krav om solenergi. Det bør være krav om beplantning langs veier og randsoner. Store deler av næringslivet er opptatt av å vise ansvar for miljø og samfunn (CSR) og slike krav vil dermed kunne være et konkurransefortrinn og en vinn-vinn situasjon både for næringsliv, naboer og kommune. Å utvikle et nytt Groruddalen er neppe en fremtidsrettet satsing. Nærheten til OSL gjør at mer kunnskaps- og kompetanseintensiv virksomhet burde vurderes, fremfor trafikkintensiv logistikkvirksomhet. Slik virksomhet gir også høyere verdiskaping enn lastebiltrafikk. Vi imøtser Deres svar. På forhånd takk. Med vennlig hilsen Henrik V. Ebne Anders Ringereide 2

6 Henrik Ebne og Anders Ringereide Deres ref Vår ref 16/ Dato Om utviklingen av Bjørkemoen næringsområde Vi viser til deres e-post 6. februar med spørsmål om utviklingen av Bjørkemoen næringsområde, som er sendt flere adressater. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har behandlet en innsigelse til Bjørkemoen næringsområde i kommuneplanens arealdel for Sørum kommune. Der tok departementet stilling til om næringsområdet kunne godkjennes ut fra nasjonale mål om jordvern. Det er lagt til grunn i saken at det her var snakk om transportintensiv næringsvirksomhet som må ligge nær overordnet infrastruktur. Departementet kom i vedtak av 7. april 2017 til at planen kunne godkjennes. Saken er dermed avsluttet i departementet. Spørsmålene og innspillene til saken må derfor besvares av kommunen, som er planmyndighet. Departementets vedtak kan leses her: Med hilsen Bjørn Casper Horgen (e.f.) avdelingsdirektør Vigleik Stusdal seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Vigleik Stusdal

7 Kopi Akershus fylkeskommune Sørum kommune Side 2

8 Øvre Romerike Prosjektering AS Postboks JESSHEIM Deres ref: b/akn Vår ref: 18/ Dato: Innspill til: Detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid med konsekvensutredning, offentlig ettersyn av planprogram og varsel om oppstart av forhandling om utbyggingsavtale Vi viser til brev datert vedrørende ovennevnte sak. Det foreligger ikke krav om kommunal renovasjon på områder regulert til næringsvirksomhet. Eier/bruker står fritt til selv å velge leverandør av renovasjonstjenester. Med vennlig hilsen, Andreas Andresen Avdelingsdirektør Martin Frilseth Haugen Rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og ekspedert uten underskrift Romerike Avfallsforedling IKS Postadresse: Postboks 98, NO-2021 Skedsmokorset Besøksadresse: Bølerveien 93, Skedsmokorset Telefon: E-post: Organisasjonsnr: mva

9 Øvre Romerike Prosjektering AS Gjensidigegaarden PB JESSHEIM Dato: Vår ref: 18/ Deres ref: Uttalelse til offentlig ettersyn av planprogram og varsel om oppstart av reguleringsplan for Bjørkmoen næringsområde og massemottak i Sørum kommune. Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 23. januar DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansaker. Om planen Hensikten med planarbeidet er å regulere arealet på Bjørkemoen som er avsatt til næringsformål for industri, lager og logistikk. Arealet for massedeponi skal også reguleres. Området er svært rasfarlig og hensikten med massemottaket er å rassikre området. På oppfyllingsarealet vil det bli nytt og forbedret jordbruksareal. Uttalelse fra DMF DMF kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift. Derimot oppfordrer vi om at det i plandokumentene blir redegjort for fremtidig potensiale og mulighet for gjenbruk av de massene som deponeres. Utover dette har vi ingen merknader. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Vennlig hilsen Lars Libach rådgiver Karoline Ulvund rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Karoline Ulvund

10 Mottakere: Øvre Romerike Prosjektering AS GjensidigegaardenPB JESSHEIM Kopi til: Sørum kommune Postboks SØRUMSAND 2

11 Alf Kristian Nyborg Fra: Hagen, Roy Sendt: fredag 23. februar Til: 'Marie Fidjeland'; Alf Kristian Nyborg Emne: VS: Regulering Bjørkemoen, Sørum kommune For info sendte vi den første mailen på nytt da det var falt ut noen ord, mailen under her er rettet. Med vennlig hilsen / Best regards Roy Hagen salgsdirektør Wacker Neuson AS Trondheimsvegen Frogner Telefon: Mobil: Fra: Hagen, Roy Sendt: 23. februar :40 Til: Hoi, Erik; Moreno, Andres; Emne: SV: Regulering Bjørkemoen, Sørum kommune Hei! Sender denne mailen på nytt da noen ord var falt ut i teksten i 6. avsnitt. Vennligst se bort fra første mail. Med vennlig hilsen / Best regards Roy Hagen salgsdirektør Wacker Neuson AS Trondheimsvegen Frogner Telefon: Mobil: Fra: Hagen, Roy Sendt: 23. februar :57 Til: Hoi, Erik; Moreno, Andres Emne: Regulering Bjørkemoen, Sørum kommune Viktighet: Høy Hei! Vi har forsøkt å nå deg telefonisk noen ganger, fikk beskjed i dag at du er på vinterferie. Saken gjelder mottatt Detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak, utsendt av Øvre Romerike Prosjektering AS, datert På side 6, andre avsnitt kan vi lese: «Det er avklart med Statens vegvesen og kommunen i møte den at gang- og sykkelvei skal ligge på østsiden av Trondheimsvegen.» Vårt spørsmål er hvilken saksgang og beslutningsmyndighet ligger til grunn for dette utsagnet, og hvilken myndighet hadde de i møtet til å avklare dette? I møtereferatet fra møtet den står det midt på side 2: «Gang- og sykkelvei langs Trondheimsvegen skal ligge på østsiden på grunn av at det på østsiden er flest boenheter.» Er dette dokumentert, og på hvilken måte? Er dette hele begrunnelsen for plasseringen av gang og sykkelveien stiller vi spørsmål ved «avklaringen». I reguleringsplanen står det som et tydelig krav at gang og sykkelvei skal anlegges først. Har man tenkt på faren dette vil medføre under hele anleggstiden når all tungtransport skal og må krysse denne gang og sykkelveien, og ikke minst i ettertid når all annen trafikk som skal inn på det nyetablerte næringsområdet også må krysse gang og sykkelveien hele tiden? Her skal det legges opp til mye trafikkintensiv næring står det å lese, da er det ikke logisk med gang og sykkelvei på samme side! Gang- og sykkelveien i gjeldende kommuneplanen for Sørum er lagt til vestsiden av Trondheimsvegen. Gang- og sykkelveien fra Jessheim til Kløfta er lagt til vestsiden av veien. I Ullensaker er vel også gang- og sykkelvei planlagt på vestsiden av veien. Etter hva vi kan forstå vil flere bygninger komme direkte i konflikt med en ny gang- og sykkelvei ved å anlegge den på østsiden. Vår tomt som grenser mot E6 og Trondheimsvegen blir eventuelt sterkt berørt av denne gang- og sykkelveien. Som det står skal det tas meter og antagelig blir det ytterligere meter mot vårt anlegg på innsiden av gang- og sykkelveien. Det vil si at vi mister store deler av oppstillingsplasser for maskiner, parkeringsplasser og sårt trengte områder, ikke minst til lagring av snø som vi ser eksempel på i år. Blir dette for omfattende ser vi ikke annen mulighet enn å flytte fra denne tomten, da det ikke er utvidelsesmuligheter. Vi regner med at vårt bidrag til kommunen er viktig og at vi som hovedavdeling for Wacker Neuson i Norge, og landemerke i og for Norges Kartinstitutt, har det betydning i saken. Vi ønsker svar på de ovenstående spørsmålene, vi vil også gjerne informeres om frister for klager, hvem vi kan henvende oss til, og videre saksgang i denne saken. Med vennlig hilsen / Best regards Roy Hagen salgsdirektør Wacker Neuson AS Trondheimsvegen Frogner Telefon:

12 Mobil:

13 Øvre Romerike Prosjektering AS Postboks 26 Gjensidigegården 2051 JESSHEIM Dato: Saksref: Deres ref.: b/akn Side: 1 / 2 Vår saksbehandler: Gudrun Cathrine Laake Telefon: Mobil: E-post: Sørum kommune - Detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid med konsekvensutredning, offentlig ettersyn av planprogram og varsel om oppstart av forhandling om utbyggingsavtale Hovedbanens kapasitet gjennom Sørum er fullt utnyttet. Det er behov for økt kryssingskapasitet for godstog og persontog på strekningen. Muligheten for framtidig utbygging av dobbeltsporparseller mellom Leirsund og Hauerseter må opprettholdes ved planlegging nær eksisterende bane. Planområdet kan være i konflikt med framtidige planer for dobbeltspor på Hovedbanen, dersom det planlegges veg og/eller vann- og avløpsledninger under E6-bruene ved Arteid. Nytt jernbanespor må legges vest for eksisterende. Siden det er begrenset med plass under E6, vil en ny veg kunne være i konflikt med nasjonale jernbaneinteresser. En veg kan ikke legges mellom de samme brupilarene som framtidig nytt jernbanespor. En eventuell veg og VA-ledninger under E6 må legges to bruspenn vest for eksisterende jernbane, slik at et framtidig nytt spor på Hovedbanen kan legges i bruspennet mellom det eksisterende bane ligger i og det en eventuell veg eller VA-ledninger legges i. Jernbanen er sårbar for setninger. Både Hovedbanen og Gardermobanen er nasjonalt viktig infrastruktur. Det må ikke tillates tiltak som kan påvirke jernbanens stabilitet, og vi ber om at områdestabilitet og risiko for skade på jernbanen behandles grundig av geoteknisk kompetanse, både i konsekvensutredning og gjennom bestemmelser til reguleringsplan. På side 7 i forslag til planprogram omtales nærhet til Lindeberg stasjon. Vi gjør oppmerksom på at Lindeberg og Frogner stasjoner på sikt kan forventes nedlagt og erstattet av én ny stasjon på ny trasé for Hovedbanen. Det er sannsynlig at den nye stasjonen vil bli anlagt lenger sør enn dagens Lindeberg stasjon, og derfor i lenger avstand fra planområdet enn beskrevet. Bane NOR har en rekke krav til planlegging i nærheten av jernbanen. Informasjon om disse finnes i vår veileder for nasjonale interesser i arealplanlegging: og i vårt tekniske regelverk: Vi forventer at forslagsstiller setter seg inn i dette materialet før det utarbeides forslag til reguleringsplan. Bane NOR SF Postboks 4350, NO-2308 Hamar Sentralbord: banenor.no Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN-nr.: NO BIC: DNBNOKK

14 Side: 2 / 2 Hvis det er behov for samråd med Bane NOR (jf. vår veileder) eller konkrete spørsmål der det er behov for avklaring, ta kontakt med saksbehandler så tidlig som mulig. Bane NOR har ingen merknader til utbyggingsavtalen. Med vennlig hilsen Peder Vold fungerende seksjonssjef Planavdelingen, Forvaltning og samfunnskontakt Gudrun Cathrine Laake senioringeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Mottakere: Øvre Romerike Prosjektering AS, Alf Kristian Nyborg Kopi: Statens Vegvesen Region Øst Sørum kommune Jernbanedirektoratet

15 Alf Kristian Nyborg Fra: NVE Sendt: torsdag 1. mars Til: Alf Kristian Nyborg Kopi: Emne: NVEs generelle innspill - Varsel om planoppstart / konsekvensvurdering - Detaljreguleringsplan for Bjørkemoen næringsområde og massemottak - Sørum kommune, Akershus Vedlegg: Sjekkliste2018.pdf Deres ref: b/akn Vår ref: NVEs generelle innspill Varsel om planoppstart / konsekvensvurdering Detaljreguleringsplan for Bjørkemoen næringsområde og massemottak Sørum kommune, Akershus Vi viser til varsel om oppstart mottatt Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom, erosjon og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og veiledning om hvordan disse saksområdene skal tas hensyn til ved utarbeiding av arealplaner etter plan og bygningsloven. Flom, erosjon og skred God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom erosjon og skred. Plan og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Vassdrag og grunnvannstiltak Det er store allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon, dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen. Energianlegg Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen må derfor ta hensyn til anlegg som har konsesjon etter energi og vassdragslovgivningen. Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veileder og verktøy: NVEs karttjenester viser informasjon om flom og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på Ta gjerne kontakt på e post eller telefon ved konkrete spørsmål om NVEs saksområder. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen. Vi ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en ønsker bistand til i den enkelte saken. Med hilsen Kristin Selvik Rådgiver Skred - og vassdragsavdelingen Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Telefon: E post: Web: 1

16 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innen NVEs forvaltningsområder (pr ) NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Hva som er nasjonale og vesentlige regionale interesser innen disse saksområdene, og som kan gi grunnlag for innsigelse, framkommer i NVEs veileder 2/2017. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jamfør plan- og bygningslovens 4-3 og Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK17. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka Karttjenesten NVE Atlas kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- bekker, bør merkes tydelig i plankartet og metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Vassdragsmiljø i arealplanlegging Plan- og bygningslovens 12-5 Plan- og bygningslovens 1-8 Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK17 Retningslinje 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Rettleiar 3/2015: Flaumfare langs bekker Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene

17 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdragseller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelse bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs veileder Havnivåstigning og stormflo Karttjenesten NVE Atlas NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TEK17 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Etablering av nye energianlegg - Forholdet til plan- og bygningsloven Etablering av nye energianlegg - Forholdet til plan- og bygningsloven Bebyggelse nær høyspenningsanlegg Hensynssoner for kraftledninger Plan- og bygningslovens 12-5 Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene.

18 For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

19 Asbjørn Langeland Trondheimsvegen Frogner Dato: Øvre Romerike prosjektering AS PB Jessheim Deres ref.: b/akn DETALJREGULERING FOR BJØRKEMOEN NÆRINGSOMRÅDE OG MASSEMOTTAK Jeg takker for Deres brev av med vedlagt planprogram for Bjørkemoen næringsområde og massemottak. Jeg er eier av og bosatt på gården Bjerke Østre gnr. 89, bnr. 1, adr. Trondheimsvegen 54 som har utkjørsel (gardsveg) til Trondheimsvegen og dermed blir berørt av planforslaget. Jeg har følgende kommentarer til planprogrammet. Gang- og sykkelvei Det er allerede stor trafikk på Trondheimsvegen. Da strekningen mellom Lindeberg og Kløfta mangler gang- og sykkelvei, og ikke engang har veibelysning, har vi som er oppsittere langs veien, lenge påpekt behovet for en tryggere vei. På grunn av den trafikkfarlige veien har skoleelevene som sogner til Frogner skole og bor langs Trondheimsvegen nord for Lindebergkrysset, fått innvilget skoleskyss. Den utbyggingen som nå planlegges, vil medføre en betydelig endring av trafikksituasjonen på Trondheimsvegen. Dette vil være tilfelle både under anleggsperioden og når de nye virksomhetene på Bjørkemoen kommer i drift. Det er viktig at gang- og sykkelveien bygges før man setter i gang med annen anleggsvirksomhet på området. For oss som har utkjøring til Trondheimsvegen, vil det være uakseptabelt hvis man begynner arbeidet med massedeponi ved Jeksla før gang- og sykkelveien er ferdig. Når en ser på terrengforholdene på deler av strekningen, vil den beste løsningen være å legge gang- og sykkelveien vest for Trondheimsvegen. Et annet moment som tilsier at gang- og sykkelveien bør legges på vestsida av Trondheimsvegen, er at det vil være svært uheldig hvis de som skal gå og sykle må krysse den nye avkjøringsveien. Adkomst til næringsområdet og nytt vegkryss Slik jeg forstår punkt 3.6 i planprogrammet, har man ennå ikke bestemt hvor adkomstveien over massemottaket og fram til næringsområdet skal legges. Der adkomstveien skal kobles til

20 Trondheimsvegen, vil det bli et kryss med betydelig trafikk med mange store kjøretøyer. Et stort veikryss tett inntil boligbebyggelse vil ikke være heldig. For oss som har gårdsvei som munner ut i Trondheimsvegen, vil et ekstra veikryss nær det krysset vi har, gi vanskeligere trafikkforhold. Jeg vil be om at man tar hensyn til dette ved planlegging av adkomstvei, og legger denne så langt nord på fyllingsområdet som mulig. Hvis man legger det nye krysset nord for «Ødegården» (gnr. 89, bnr. 9), kan man unngå å sjenere eksisterende bebyggelse, og man vil få en mere ryddig trafikksituasjon. Med vennlig hilsen Asbjørn Langeland Kopi til: Sørum kommune Statens vegvesen, Region øst

21 Til Øvre Romerike Prosjektering AS PB Jessheim DETALJREGULERING FOR BJØRKEMOEN NÆRINGSOMRÅDE OG MASSEMOTTAK Som grunneier har vi mottatt varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan detaljregulering med konsekvensutredning. Vi ønsker med dette å komme med noen merknader/innspill til reguleringsarbeidet. Vi har lest og forsøkt å sette oss inn i det vedlagte planprogrammet, som gir inntrykk av et bred og grundig forarbeid og med henvisninger til mangfoldig dokumentasjon. Som grunneier ønsker vi å understreke hensynet til de eksisterende boligeiendommene i planområdet. Det er av største viktighet at boligeiendommene har gode levevilkår med muligheter til fortsatt ute- og friluftsliv og ikke minst hensynet til støv og støy. Planområdet er i dag allerede nok belastet med støy og støv med fly- og togtrafikk, E6, Trondheimsvegen og for noen av oss Lindebergvegen som nærmeste naboer. I tillegg til av at noen av oss også er omgitt av næringseiendommer. Dette medfører konstant støy og støv særlig utendørs. Hos oss målt til db. Vi oppholder oss mye utendørs. Støv er også merkbart innendørs. Til denne problematikken hører verdiforringelse av boligeiendommene som sannsynlig konsekvens. Hensynet gjelder selvfølgelig også for barn og unges oppvekstvilkår i et område som er et trivelig og greit sted å bo. I kapittel 4 som omhandler redegjørelse av framtidig situasjon, er ikke hensynet til boligområdene nevnt, det bør det vel? Videre er vi som beboere og grunneiere opptatte av både lokalmiljø, naturforhold og kulturminnevern. Ravineområdene er sjeldne naturforekomster fra istiden, og bør ivaretas så godt som mulig. Avslutningsvis viser jeg til mitt innspill til sak i Reguleringsplan for Bjerke næringsområde i Der understreket jeg også utfordringen med støy og støv som ville følge med dette arbeidet. Viser til vedtak om bygging av støyvegg for beboere grensende til Lindebergvegen. Arbeidet er nå i gang og støyvegg er ikke etablert. Vi forventer at ansvarshavende myndigheter sørger for nødvendig skjerming. Dette gjelder både i anleggsperioden og når arbeidet er ferdig. Vi ber om at omtalte aspekter vil veie tungt i arbeidet med reguleringsarbeidet, detaljregulering med konsekvensutredning og i selve utbyggingsavtalen. Lindeberg Vennlig hilsen Eli Kristin Salicath Wilhelmsen Måltrostvegen Frogner

22 Øvre Romerike Prosjektering Kopi: Sørum kommune Høringssvar av planprogram og varsling av oppstart for reguleringsplan Bjørkemoen massemottak og næringsområde Som grunneier er jeg direkte berørt av massedeponi, næringsområde og gang- og sykkelvei på min eiendom. Det er mange positive effekter av tiltakene, og selvfølgelig noen negative. Jeg velger å fokusere på de positive. I tillegg til og rassikre eiendommene som ligger langs Jekslabekken og Trondheimsveien er det flere positive sideeffekter. De bratte skråningene ned mot bekken blir borte, og området kan dyrkes opp til landbruksformål på en tryggere og mer driftsvennlig måte. Med tanke på spådommer når det gjelder ekstremvær i fremtiden er rassikringen kjærkommen både for å hindre at Trondheimsveien skal skli ut og at husene som ligger i skråningen mot Jeksla skal bli ødelagt. Gang- og sykkelveien er spesielt etterlengtet fordi man nærmest hver dag setter livet på spill både vinteren og sommer når man for eksempel må gå langs veien for å lufte hunden. Vinteren er verst med brøytekanter og en fartsgrense som jeg mener at satt for høyt (70 km/t). Om gang- og sykkelveien blir lagt på øst eller vest siden av Trondheimsveien spiller ingen rolle, men vil påvirke det dyrka arealet minst på østsiden av veien. Den fører også med seg belysning, noe som også øker trafikksikkerheten. Ny vei over til industrifeltet, og til de som bor på Bjerkemoen er positivt. Dette vil medføre at fremkommeligheten vil bli bedre spesielt på vinteren. Det at det blir bedrifter som er avhengig av å holde veien åpen om vinteren vil redusere faren for at beboerne som bor der ikke kommer seg på jobb. Deler av veien vil høyst sannsynlig bli av en langt høyere standard enn i dag. Det er ikke bestemt hva slags kryss det blir fra Trondheimsveien til industriområdet, men håpet er at det blir en rundkjøring noe som jeg tror vil gjøre at farten reduseres på store deler av strekningen. Økende trafikk og støy på Trondheimsveien mellom Kløfta og Lindeberg tror jeg vil være umulig å unngå på sikt. Allerede i dag vil folk som benytter E6 i rushtiden benytte alternative veier for å slippe kø. Det samme gjelder når det oppstår ulykker eller det skal gjøres veivedlikehold på E6 mellom avkjøringen til Frogner og Kløfta. Skogområdet som blir opparbeidet til industriområdet er et område som ikke har noen verdi så lenge dette ikke blir opparbeidet som dyrket mark. I og med at skogsområdet er delt mellom flere grunneiere, og det ikke ligger i umiddelbar tilknytning til noen av gårdsbrukene, vil det være for små gevinster ved å bryte opp skogen for å få et fullverdig dyrkbart område. Miljøsonen mellom E6 og industriområdet vil i så måte gi en rask økning av dyrkbart areal i området, og vil gi et fortsatt preg av "grønt" kulturlandskap for de som kjører forbi på vei eller bane. Det vil være viktig å få en pen overgang mellom industriområdet og Trondheimsveien også. Beplantning av bjørk, gran og furu vil gi en naturlig overgang som vil både opprettholde det grønne preget, og som kanskje vil kunne skjerme noe for støy.

23 Det er også viktig at de som bor i området fortsatt får noen turstier i eller rundt industriområdet. Erfaringer er ofte at slike områder gjerdes inn, og blir utilgjengelige for den lokale befolkningen, dette bør man forsøke å unngå. Støtter også koblingen av vei mellom industriområdene Bjørkemoen og Bjerke, slik at det kan bli en lenger turrunde i området for de som ønsker det. Det er også forslag om å legge vann og avløp (VA) i gang- og sykkelveien. Dette er et bra miljøtiltak som vil redusere utslipp i Jeksla, og som forhåpentligvis også kan føre at vi som bor spredtbygd også kan motta en fiberforbindelse. Hvis det skulle være noen tvil ser jeg veldig positivt på ras- og trafikksikring samt utvikling av området mellom Lindeberg og Kløfta, og er noe flere av oss grunneierne har jobbet for i mange år. Hans-Petter Gystad

24

25

26

27

28

29 Deres dato Vår dato Deres referanse b/akn Vår referanse ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS PB JESSHEIM Vår saksbehandler Natasa Sandvold Mail: Kopi til UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR BJØRKEMOEN NÆRINGSOMRÅDE OG MASSEMOTTAK I SØRUM KOMMUNE Hafslund Nett AS («HN») viser til utsendt varsel om oppstart av detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak i Sørum kommune. Høringsfristen er og uttalelsen er dermed innen fristen. HN har etter energiloven områdekonsesjon i Sørum kommune. Dette innebærer at nettselskapet etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). I tillegg har HN anlegg etablert etter anleggskonsesjon innenfor kommunen. 1 Elektriske anlegg i planområdet HN har elektriske anlegg i det aktuelle planområdet som vi ber om at det blir tatt hensyn til. Planforslaget må ta høyde for og hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere. Det er også viktig at det ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til nettselskapet sine anlegg. Det er vedlagt kart over nettselskapet sitt regionalnett innenfor området. Anlegg etablert etter anleggskonsesjon (normalt regionalnett) Planområdet består av høyspenningsanlegg som er bygget etter anleggskonsesjon gitt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). HN ber om at det blir tatt hensyn til denne. Kraftledninger bygget etter anleggskonsesjon er i hovedsak unntatt fra Plan- og bygningsloven, og for disse kan det derfor ikke vedtas planbestemmelser eller vilkår som del av reguleringsplan for andre tema. Byggeforbudsbeltet langs den aktuelle kraftledningen er totalt 21 meter, det vil si 10,5 meter målt horisontalt til hver side fra senter av ledningen, jf. vedlagt kart. Nettselskapet ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som en hensynssone (faresone) med kode 370 høyspenningsanlegg jfr. vedlegg II til kart- og planforskriften. Det må ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. Kraftledningen har restriksjoner som beskrevet i vedlagt skriv. Ved bygging i nærheten av luftledninger, gjøres det oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom hvilken avstand som er nødvendig for å komme under anbefalt utredningsgrense for magnetfelt og gjeldende byggeforbudsbelte. 1.1 For anlegg etablert etter anleggskonsesjon gjelder følgende: Planlagt ny bebyggelse eller andre tiltak som kommer i konflikt med elektriske anlegg må ta hensyn til det elektriske anlegget. HN må oppstille en del vilkår for at eventuelle omlegginger av nevnte høyspenningsluftledning skal kunne gjennomføres. Eventuelle nye kabler eller luftledninger som skal erstatte eksisterende anlegg, må minimum ha overføringskapasitet som tilsvarer den kapasiteten anlegget har i dag. Eventuelle ønsker om omlegging av eksisterende anlegg må meldes inn til oss i god tid før omleggingen ønskes utført. Omlegging kan være en tidkrevende prosess, og bør tas hensyn til ved utarbeidelse av eventuelle bestemmelser om særskilt rekkefølge for gjennomføring av de enkelte tiltakene i planen. Postadresse Hafslund Nett AS Postboks 990, Skøyen N-0247 OSLO Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO Internett Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO MVA

30 Dersom tiltak skal gjøres på den aktuelle luftledning eller kabelanlegg, må det påregnes at det kan bli nødvendig å stille krav om tider på året som utkobling må være avgrenset til og hvor lenge anlegget kan være utkoblet. Dette begrunnes med behovet for kontinuerlig forsyning av strøm til kundene, jfr. også leveringsplikten i energiloven 3-3. Omlegging av anlegg med spenning høyere enn 24 kv fordrer at vi søker NVE om endringer i de respektive anleggskonsesjonene for anleggene. Endring i anleggskonsesjon forutsetter blant annet at det finnes ekstern evne og vilje til full kostnadsdekning, slik at nettkundene ikke belastes omleggingen. Dette betyr at vi vil kreve full kostnadsdekning for omlegging. Utfallet av en konsesjonsbehandling kan ikke forskutteres. 2 Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) Anlegg med spenning til og med 22 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. 2.1 Eksisterende høyspenningsluftledning Det må tas hensyn til høyspenningsluftledninger som ligger innenfor planområdet, jf. vedlagt kart. Ledningene har normalt et byggeforbudsbelte på totalt 15 meter, dvs. 7,5 meter målt horisontalt til hver side fra kraftledningens senterlinje. Ingen bebyggelse kan tillates innenfor definert byggeforbudsbelte. Nettselskapet ber om at traseen med byggeforbudsbeltet (15 meter totalt) registreres i planen som en hensynssone (faresone) med kode 370 høyspenningsanlegg jfr. vedlegg II til kart- og planforskriften. Det må ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 2.2 Eksisterende høyspenningskabler HN har høyspenningskabler innenfor planområdet som vi ber om at det blir tatt hensyn til, jf. vedlagt kart. Normalt kan det iverksettes tiltak (inkludert planting av trær) så nært inntil kabelgrøften som 1 meter målt horisontalt fra kabelgrøftens ytterkant. Det er imidlertid viktig at fremtidig tilkomst til kabelgrøftene ikke hindres, og det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler. For å få lokalisert kabelens omtrentlige plassering i terrenget, må det bestille kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Geomatikk, tlf: Behov for ny nettstasjon samt forhold til eksisterende nettstasjon (frittliggende) Innenfor planområdet drifter HN flere nettstasjoner som vi ber om at det blir tatt hensyn til. Vedlagt uttalelsen følger kart som viser nettstasjonenes omtrentlige plassering. Vi gjør oppmerksom på at plassering i kartet kan fravike fra nettstasjonenes faktiske plassering i terrenget. For å sikre strøm til ny bebyggelse, kan det bli behov for å sette av arealer til å etablere en ny nettstasjon innenfor planavgrensningen. Dette er avhengige av effektbehovet til planområdet, og nettselskapet ber om at forslagsstiller oppgir hvilket effektbehov planområdet har. Arealet som avsettes i planen til frittliggende nettstasjon må være av en slik størrelse at det er plass og adkomst til nettstasjonen med kranbil (med støttebein). Dette innebærer at det kan bli behov for et areal på inntil 35 kvm (ca. 5,5 m x 6,5 m). Nettstasjonen skal stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater, og avstanden gjelder også til terrasser og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. Av hensyn til blant annet trafikksikkerheten ønskes frittliggende nettstasjoner plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Fortau, gang- og sykkelvei regnes også som veikant. For å sikre en optimal strømforsyning, ønskes nettstasjonen plassert sentralt i planområdet. Av hensyn til blant annet akustisk støy, anbefaler nettselskapet at ny nettstasjon plasseres minimum 10 meter fra ny bebyggelse. HN ser at det ofte ikke blir tatt hensyn til avstandskravene når nye bygninger planlegges og oppføres. Dette skaper problemer både for grunneiere og for nettselskapet. Det er derfor viktig å synliggjøre byggegrenser mot nettstasjoner i reguleringsbestemmelsene.

31 Dersom reguleringsplanen ikke har satt av areal til nettstasjon, ber nettselskapet om at følgende presiseres i planbestemmelsene: Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Størrelse på rommet må være minimum 16 kvm, og det stilles særskilte krav til utforming av rommet, samt til adkomst og ventilasjon m.v. 2.4 Strømforsyning og omlegging/flytting av eksisterende nett Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket. Kostnadene inkluderer eventuelle kostnader til erverv av nye stedsevarige (evigvarende) bruksrettigheter. Det må avklares i hvilken grad eksisterende kabler eventuelt kan benyttes, og om nye kabler må legges. Det er viktig at det planlegges slik at ny bebyggelse og anlegg ikke kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg, dette gjelder særlig høyspenningsanlegg. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av arealer til nye traseer og/eller nettstasjon(er). Nye traseer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det nettselskapet har til de eksisterende traseene/nettstasjonen. For henvendelser om omlegging/flytting av eksisterende nett ber nettselskapet om at det sendes en henvendelse til Teknisk kundesenter: rive_eller_forandre_/ Andre forhold 3.1 Vedlagt kart Vedlagt kart kan brukes under følgende forutsetninger: - Brukes kun som underlag for forespurt planarbeid - Bør slettes etter bruk - husk at nettet endrer seg kontinuerlig - Må ikke oversendes andre uten netteiers samtykke eller offentliggjøres - Må ikke anses som kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Geomatikk, tlf: Inntegning på plankart Nettselskapet gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Selskapet viser i denne sammenheng til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt Arealer som brukes til eller i fremtiden skal brukes til nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1510, jfr. vedlegg I til kart- og planforskriften. 3.3 Annet HN ønsker at utbygger tar kontakt i god tid før utbygging for å avklare hvordan ny bebyggelse skal forsynes med elektrisk strøm samt planlegge nye elektriske anlegg. Dersom det skulle være noen spørsmål til vår uttalelse ber vi om at disse rettes skriftlig. Alle tekniske spørsmål må rettes til da disse skal behandles av en annen avdeling i Hafslund Nett. Med hilsen Hafslund Nett AS

32 Avdeling rettigheter Vedlegg: Kartutsnitt 1) Vedlegg 1: Kart over regionalnettlinje i planområdet 2) Vedlegg 2: Kart over el-anlegg i nordre del av planområdet 3) Vedlegg 3: Kart over el-anlegg i søndre del av planområdet Restriksjoner sikkerhet for regionale luftlinjer

33

34

35 Øvre Romerike Prosjektering AS Pb JESSHEIM Deres ref: b/akn Vår ref: 2018/21325 Dato: Org.nr: UTTALELSE TIL DETALJREGULERING FOR BJØRKEMOEN NÆRINGSOMRÅDE OG MASSEMOTTAK I SØRUM KOMMUNE - VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID MED KONSEKVENSUTREDNING - OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART AV FORHANDLING OM UTBYGGINGSAVTALE Uttalelse til oppstart av arbeid med reguleringsplan detaljregulering med konsekvensutredning Mattilsynet mottok Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid med konsekvensutredning, offentlig ettersyn av planprogram og varsel om oppstart av forhandling om utbyggingsavtale. Frist for innspill er Mattilsynet skal bidra til å sikre trygt vann til befolkningen, herunder påse at vannforsyningssystemer og interne ledningsnett ikke blir forurenset. Med bakgrunn i krav som stilles i gjeldende regelverk for drikkevann vurderer vi de planer vi mottar. Videre skal vi bidra, alene eller i samarbeide med andre etater, til å sikre vannressursene mot forurensning i henhold til kriterier og krav i vannforskriften. Fakta Fauna Eiendom AS ønsker å detaljregulere et område på Bjørkemoen mellom E6 og Trondheimsvegen nord for Lindeberg. Området grenser til Ullensaker i nord. Planområdet er på omlag 700 dekar og det planlegges tilrettelagt med næringsareal for industri, lager og logistikk (ca. 300 daa), massemottak (ca. 200 daa), nydyrking av skogen i miljøsona mot E6 (ca. 60daa) og gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen fra Lindeberg til Ullensaker grense (ca. 2,3 km). Mulig også ny veg under Arteid bru til Bjerke næringsområde. Området består i dag av landbruksareal (skog og dyrka mark), raviner, infrastruktur og spredt bebyggelse. Området for massedeponi skal etter oppfyllingen dyrkes opp. På side 17 i planprogrammet pkt 3.13 har dere beskrevet teknisk infrastruktur. Her står det at det er dårlig med vann-og avløpsmuligheter i området i dag. Mattilsynet Seksjon mat 2 Oslo, Asker og Bærum Saksbehandler: Bjørg Voje Heieren Tlf: E-post: (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

36 Mattilsynets planfaglige råd Vår uttalelse er gitt for å sikre at ansvarlige i tidlig planfase utvikler området og tar inn gode løsninger for drikkevann, med god kapasitet og med mulighet for at nye abonnenter skal koble seg til. Vi etterspør VA-plan som følger reguleringsplanen. Mattilsynet er ikke kjent med om det er drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. Dere må undersøke om det er drikkevannskilder i nærheten som kan bli påvirket av de nye planene, jf drikkevannsforskriften 4 som sier følgende «Det er forbudt å forurense drikkevann. Forbudet gjelder all aktivitet, fra vanntilsigsområdet til tappepunktet, som medfører at drikkevannet blir forurenset(...)» Med hilsen Trond Reidar Bukholm Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tordenskiolds gate 12 Side 2 av 2

37 FYLKESADMINISTRASJONEN Øvre Romerike Prosjektering AS Pb JESSHEIM Att. Alf Kristian Nyborg Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Gunn Nygard / /12007/2018 EMNE L12 Telefon Deres dato Deres referanse b/akn Sørum kommune - Bjørkemoen næringsområde og massemottak - Uttalelse til varsel om oppstart med konsekvensutredning, offentlig ettersyn av planprogram og varsel om oppstart av forhandling om utbyggingsavtale Det vises til oversendelse datert av varsel om igangsatt reguleringsarbeid med konsekvensutredning samt offentlig ettersyn av planprogram i henhold til plan- og bygningsloven Formålet med planen er å legge til rette for næring, massemottak, nydyrking av skog i miljøsone, samt gang- og sykkelvei langs Trondheimsvegen fra Lindeberg frem til Ullensaker grense. Det åpnes også for mulig ny veg under Arteid bru til Bjerke næringsområde. Området for massemottak skal etter oppfylling dyrkes opp. Arealet er avsatt til næring, massedeponi, LNF og gang- og sykkelvei i gjeldende arealplan for Sørum kommune. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen har følgende merknader til varselet: Medvirkning Plan- og bygningsloven legger vekt på medvirkning. Spesielt gjelder det grupper som ofte faller utenfor planprosessen. Fylkesrådmannen oppfordrer kommunen til å ta et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. For å sikre reell medvirkning er det viktig at disse gruppene blir involvert tidligst mulig i planprosessen. Samordnet areal- og transportplanlegging Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) skal legges til grunn for planleggingen i regionen. Et av planens hovedmål er at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. I RP-ATP beskrives det hvordan lokalisering av arbeidsplasser bør følge prinsippene om rett virksomhet på rett sted, retningslinje 10 (R10). Det beskrives også hvordan ulike virksomheter bør lokaliseres ut fra en vurdering av virksomhetsgrad og en samordnet vurdering av transport- og arealutviklingen i området. Området Bjørkemoen ligger i umiddelbar Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

38 tilknytning til E6 som er en viktig veiforbindelse for godstransport, og har en mindre sentral beliggenhet. Det er viktig at det ikke legges til rette for handel og andre besøksrettede virksomheter i området. Fylkesrådmannen er opptatt av det utformes reguleringsbestemmelser hvor virksomhetsgrad og virksomhetstype som tillates tydelig beskrives og begrenses. Dette for å unngå bransjeglidning og en utvisking av tiltenkte formål på sikt. Det bør også legges opp til en høy arealutnyttelse av en kvalitet som hensynstar omkringliggende kulturlandskap. Fylkesvei Arealet omfatter fv260 Trondheimsveien. For forhold som gjelder fylkesvei viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen Region øst. Vannforvaltning For å sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i overflatevann setter EUs rammedirektiv for vann, gjennom vannforskriften, strenge krav til forvaltning av vannressursene våre. I tråd med vannforskriften 1, er det utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (inkludert Akershus). Planen finnes på Den regionale vannforvaltningsplanen fastsetter miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Miljømålene er det viktigste i forvaltningsplanen, og skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet. Planområdet ligger innenfor vannområdet Leira-Nitelva. Vannområdet har ambisjon om å innfri vannkvalitetsmålene innen Reguleringsplanen omfatter blant annet sideelva Jeksla, og det planlegges å legge deler av denne i rør. Av konsekvensutredningen bør det fremkomme hvordan en lukkingen av bekken vil påvirke vannføringen og fremtidig flomfare. Fylkesrådmannen forutsetter at tiltakene planen legger til rette for ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i den regionale planen. Dersom tiltaket medfører en ytterligere forringelse av vannforekomsten, er dette i strid med gjeldenende vannforvaltningsplan og må begrunnes. Avbøtende tiltak av negative konsekvenser for vannforekomstene må fremkomme. Overvann I alle utbyggingsområder bør det legges opp til lokal overvannsdisponering med avrenning på egen grunn. Vi gjør også oppmerksom på endring i plan- og bygningslovens 27-2, ikr. 1. juli Endringen innebærer at avledning av grunn- og overvann skal være sikret før oppføring av bygning blir godkjent. Masseforvaltning. Planforslaget innebærer omdisponering eller flytting av større mengder masser. Regional plan for masseforvaltning i Akershus ble vedtatt av fylkestinget 24. oktober Denne inneholder retningslinjer som skal bidra til en mer langsiktig og helhetlig masseforvaltning i fylket. Det forutsettes at retningslinjene for håndtering av masser legges til grunn i det videre planarbeidet. Den regionale planen ligger på Akershus fylkeskommunes hjemmesider : Automatisk fredete kulturminner Deler av området som detaljreguleres er tidligere vurdert ut fra kulturminnehensyn. Det ble foretatt befaringer i 2010 i den nord-vestligste delen av planområdet, fra Bjørkeløkka og nordover langs Trondheimsvegen. Det ble den gang ikke krevd arkeologisk registrering. 2

39 I den dyrka marka langs Trondheimsveien er det gjort flere metallsøkerfunn, deriblant en del av en fibula i kobberlegering og en ringspenne av bronse fra jernalder. Disse funnene, sammen med topografi og beliggenhet gjør at det er nødvendig å utføre arkeologiske registreringer i deler av planområdet. Særlig er traseen for gang- og sykkelvei relevant. En endelig uttalelse fra Akershus fylkeskommune med budsjett og omfang for registreringene vil bli gitt når planområdets utstrekning er avklart og endelig avgrensning satt. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Uttalelsen gis på grunnlag av arkivmateriale. Området preges i dag av jordbrukets kulturlandskap. Buddhisttempelet langs Trondheimsvegen har verneklasse 2 i kommunedelplanen for kulturminner (2017). Tempelet skal være Norges første buddhisttempel og beskrives som et kulturminne med høy kulturhistorisk verdi. Langs Trondheimsvegen ligger også plassen Bjørkehaugen, med våningshus fra rundt 1860 og stabbur og låve fra 1900-tallet. Bjørkehaugen er plassert i verneklasse 4 i kulturminneplanen. Planområdet grenser i øst til et kulturmiljø i verneklasse 3. Innenfor og i nærheten av planområdet ligger det flere sefrakregistrerte bygninger. Fylkesrådmannen forutsetter at planen ikke vil føre til tiltak som griper direkte inn i eiendommen hvor buddhisttempelet ligger. Vi anbefaler at planområdet reguleres og opparbeides med hensyn til omkringliggende kulturlandskap. Dette kan gjøres ved at høyder og materialbruk tilpasses omgivelsene og ved bevaring av eksisterende vegetasjon og etablering av vegetasjonsbuffere. Med vennlig hilsen Gunn Nygard rådgiver plan Pia Skipper Løken rådgiver arkeologi Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen Region øst, Norges vassdrags og energidirektorat, Sørum kommune Saksbehandlere: Planfaglige vurderinger: Automatisk fredete kulturminner: Nyere tids kulturminner:

40

41 Siv.ing. Ola Martin Lykkja Østaveien Rasta Lørenskog, 14 mars 2018 Til: Øvre Romerike Prosjektering AS Postboks Jessheim Deres ref: b/akn Deres dato: Kopi til: Sørum kommune v/ plan og regulering Postboks Sørumsand Innspill til planprogram Bjørkemoen næringsområde og massemottak På vegne av meg selv, som grunneier (gnr 90, bnr 30) i eller tilstøtende til planområde ønsker jeg å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet. Unøyaktigheter i bruk av kart Uklarhet om planområdets grenser. Planprogrammet inneholder en rekke kartutsnitt der grensene for planområdet er tegnet inn på varierende måte. Se side 1, side 10, side 11, side 12, side 13, side 14, side 15, side 16 og side 22. F.eks har kartene på side 14 og 16 ikke med område sør for E6 og vest for jernbanen. Kartet på side 22 omfatter arealer også på sørsiden av E6. Foreliggende planforslag inneholder forslag om vei til Lindeberg stasjon (avsnitt 2.2). Dersom dette virkelig er en del av planen burde planområdet utvides helt til Lindeberg stasjon. Tiltaksgrenser for både jernbane og motorvei (miljøsone) burde vært tydeligere inntegnet på kartet. Slik det fremstår nå så synes det som om alt areal helt inntil vei og bane kan benyttes til ulike formål uten begrensinger. Det samme gjelder fremtidig reservevannledning og kraftlinje. Alt dette skaper uklarhet om planområdets utstrekning. Videre skrives det (bl.a. side 7) at plangrensen settes romslig. Dette skaper ytterligere uklarhet. Ansvarsforhold for kulvert og fylling Ved en eventuell lukking av Jeksla der denne renner i en kulvert med en stor fylling over vil det være behov for vedlikehold av kulvert og fylling for "evig tid". I mange tilfeller vil et slikt ansvar være en tinglyst heftelse på eiendommen der fyllingen er etablert. Planprogrammet burde diskutere juridiske og økonomiske forhold rundt dette og ved hvilken juridisk enhet/person som skal ha dette ansvaret. Konsekvensene av et ras i fyllingen kan bli svært store og ansvarsforholdene helt annerledes enn dersom raset hadde gått i "jomfruelig mark". Massemottak for å stabilisere området Dette oppgis som en av flere formål med planarbeidet. Det henvises til eksisterende planforslag for å deponere masse i området. Foreliggende plan skiller seg vesentlig fra eksisterende planforslag ved at den forutsetter (avsnitt 4): Side 1

42 mye høyere fylling mye bredere fylling (inkluderer sideraviner til Jeksla) mye lengre fylling Det er derfor ikke opplagt at konklusjonene og kommentarene til dette eksisterende planarbeidet er gyldige for foreliggende plan. Spesielt sett i lys av det tragiske raset i Sørum i november 2016 fremstår foreliggende plan som et prosjekt med svært høy risiko. Alternativ adkomst til næringsområdet bør utredes med f.eks. bru over Jeksla. Denne vil kunne fundamenteres på peler til fjell og således ikke gi permanent økt belastning på bløte masser. Bruk av miljøsonen langs E6 Planprogrammet antar at miljøsonen langs E6 kan disponeres til landbruk (avsnitt 2.2, 4 og 5.3) og således sørge for at totalt landbruksareal øker. Statens vegvesen ønsker at miljøsonen langs motorveiene skal beplantes slik at bilistene ikke så lett forstyrres av visuelle inntrykk fra næringsvirksomhet (reklame) langs veiene. Det er også et mål at miljøsonene skal oppta avrenning og støyog støvforurensing fra veitrafikken. Derfor fremstår disponering av miljøsonen til landbruk som en feilaktig påstand. Videre i avsnitt 2.2 trekkes det frem at næringsarealet gir god eksponering mot E6. Dette er ikke i tråd med veimyndighetenes mål for miljøsonen. Videre vil store deler av næringsområdet grense mot jernbanen og ikke mot motorveien. Mindre negative miljøeffekter sammenlignet med alternativ næringsutbygging Dette er en ubegrunnet påstand (avsnitt 2.2) ettersom det ikke forklares hva man sammenligner med. Gunstig plassering i forhold til E6 Det er litt vanskelig å forstå denne påstanden. Plasseringen av næringsområdet midt i mellom motorveikryss 47 (Gran-krysset) og motorveikryss 48 (Kløftakrysset) maksimaliserer trafikk på Trondhjemveien (FV260). Fra kryss 48 går tilgangen gjennom Kløfta sentrum i 50 sone og under bru med høydebegrensing (4.0 m). Adkomst fra nord har således betydelige ulemper. Sammenkobling av Bjørkemoen (dette planforslaget på nordsiden av E6) med Bjerke næringspark (sør for E6) Regulering av veg under eksisterende Arteid bru på E6, der E6 føres over jernbanen, trekkes frem som en mulighet (avsnitt 2.2). Dette er en mulighet med betydelige komplikasjoner og begrensninger. Arteid bru har store utfordringer med fundamenteringen, broa har betydelige setninger som kan enkelt kan observeres både når man kjører over og når man ser på den fra siden. Det er konstatert brudd i en pel og i Vegdirektoratets Brutus database er det dokumentasjon på at måleprogram for setninger i pilarer skal igangsettes. Her vil man støte på en rekke problemer: 1. Nærhet til jernbanen. Fare for å komme i konflikt med fundamentering av jernbanetraseen. 2. Fare for å komme i konflikt med fundamentering av motorveibrua. 3. Høydebegrensinger 4. Eksisterende utbyggingsplaner på Bjerke næringspark. Her pågår anleggsarbeider nå (mars 2018). Gjennomførbarhet av en slik adkomst til Bjørkemoen virker komplisert og argumentasjon omkring dette i plandokumentet virker lite gjennomtenkt. En gangvei er kanskje mulig. Side 2

43 Eksisterende planer for massemottak I avsnitt 2.2 vides til tidligere forslag om regulering av massemottak. Disse planene har et vesentlig mindre omfang enn det massemottak som er indikert i forliggende plan. Formålet er også vesentlig forskjellig. Foreliggende plan antas å forutsette betydelig høyere fylling og også fylling av sideraviner som går østover mot jernbanen. En slik utvidelse av fyllingen vil få betydelig større miljømessige ulemper en det den eksisterende planen det henvises til. I foreliggende plan er det i det hele tatt svært uklart hvordan massemottaket skal utformes. Eneste indikasjon er informasjon om kvotehøyder i avsnitt 3.7. For å forstå fordeler og ulemper med planene ville det ha vært av stor betydning at dette kommer klarere frem. Utforming av massemottaket er også vesentlig for å forstå trafikale ulemper med transport av masser til mottaket. Hvor mange lastebiler per dag i hvor lang tid? Tilstøtende areal Avsnitt 3.5 og 3.14 trekker frem Flytoget som eier av tilstøtende area. Flytoget er en operatør av passasjertransport og eier ikke infrastruktur i dette området. Bane NOR eier infrastrukturen. Adkomst og trafikk Avsnitt 3.6 konstaterer korrekt at næringsområdet og massemottaket ikke har adkomst i dag. Her fremheves at det er adkomst både fra nordfra (kryss 48) og sørfra (kryss 47). Jeg vil påpeke at adkomst nordfra har betydelige ulemper (se ovenfor). Ut fra kurvatur, siktforhold og kraftlinje er det begrensinger i forhold til hvor ett nytt veikryss på FV260 kan plasseres. Stigningsforhold fra planområdet inn mot nytt veikryss vil kreve betydelig høyde på fylling over Jeksla, betydelig høyere enn foreslått i tidligere forslag om regulering av massemottak. Disse momenter burde vært diskutert i planen for å gi noe informasjon om hvordan/hvor krysset er tenkt bygget. Andre avsnitt i planprogrammet foreslår tilknytning til Lindeberg med vei under Arteid bru. Dette er ikke nevnt i avsnitt 3.6, men med på noen kart (forsiden), men ikke på alle (side 14, side 16). Landskap, kulturminner og kulturmiljø I avsnitt 3.7 skriver man at landskapet bærer preg av å være bakkeplanert. Men det fremgår av figurene på side 13 og 14 det er lite eller ingen bakkeplanering i området som er avsatt til Bjørkemoen næringsområde i kommuneplanen. Påstanden i plandokumentet om bakkeplanering er i beste fall misvisende. Naturverdier Leiravassdraget er varig vernet (verneplan III for vassdrag), dette burde vært nevnt i avsnitt 3.8. Jeksla er en del av Leiravassdraget. Bekkelukking av Jeksla med oppfylling av sideraviner kan ikke sies å være i tråd med verneformålet. Avsnitt 3.8 og 5 burde ha nevnt at Jeksla er vernet i verneplan III for vassdrag. Ved vises til av vannkvaliteten i Jeksla er dårlig. En ny lukking med lang kulvert vil uomtvistelig forverre vannkvaliteten. Det henvises til spredte avløp som kilde til eutrofieringproblemer. Dersom man sammenligner med et 0-alternativ (ingen fylling) vil man kunne anta at tilsig fra spredte avløp vil minke over tid ettersom avløp blir modernisert i oppstrøms nedslagsfelt. Side 3

44 Videre innledes avsnittet om biologisk mangfold med Det er ikke registrert rødlistede arter, mens det umiddelbart etter sier at det nettopp finnes rødlistede fuglearter (avsnitt 3.8, side 15). Dette avsnittet fremstår som svært misvisende. Landbruk Avsnitt 3.10 indikerer at samlet landbruksareal vil øke. Dette er en udokumentert påstand. Det forutsettes av buffersone mot E6 kan utnyttes til landbruksareal, men dette er ikke i tråd med veimyndighetenes politikk. Oppdyrking av massemottak vil kreve betydelig menger matjord av svært god kvalitet (BIBIO klassifisering), det er ikke trivielt å skaffe dette tilveie. Barn og unges interesser - gang- og sykkelvei Avsnitt 3.11 trekker frem gang- og sykkelvei som en positiv konsekvens av gjennomføring av planen. Det er nok riktig, men dette målet kan også oppnås, kanskje betydelig hurtigere og med mindre risiko uten næringsområdet og massemottaket. Det er et rekkefølgekrav i kommuneplanen at gang og sykkelvei langs Trondheimsvegen skal etableres før næringsområdet etableres. Planen hevder at Statens vegvesen har bestemt at gang- og sykkelvei skal etableres på østsiden av Trondhjemsveien (FV260). Det henvises i planen (avsnitt 2.1 og 4) at dette er avklart med SVV. Men jeg har ikke klart å finne noe vedtak om SVV om dette og valget av østside fremstår dermed som en ubegrunnet påstand. Derimot er det mye som taler for at vestsiden av veien er mere aktuell for en fremtidig gang- og sykkelvei: 1. Gang- og sykkelveien kan etableres uavhengig av massemottaket. Dette gjør at gang- og sykkelveien kan ferdigstilles tidligere. 2. Mange potensielle brukere av gang- og sykkelveien vil ha Romerikssenteret som mål. Det ligger på vestsiden av Trondhjemsveien. 3. Gang- og sykkelveien sørfra kobles direkte på eksisterende gangvei sør for Kløfta som starter ved innkjøringen til Hiltonfeltet. Denne går på vestsiden av Trondhjemsveien. Her starter også lokalvei til Gamle Kløfta (Kløfta vestside), denne har fartsgrense 40 km/t og er egnet for myke trafikanter. 4. Gang- og sykkelvei på vestsiden vil unngå konflikt med trafikk til næringsarealet nord for Gran bru, nær der Trondheimsvegen krysser over E6 (med bl.a. Wacker Neuson). 5. På kommuneplanen for Sørum er gang- og sykkelvei tegnet inn på vestsiden. Trolig har Ullensaker kommune planlagt sin parsell utfra dette faktum. 6. Gang- og sykkelveien vil unngå kryssing av avkjøring til fremtidig Bjørkemoen næringsområde. 7. Det er om lag like mange husstander på øst- og vestside av Trondhjemsveien på strekningen mellom Gran bru og Hiltonavkjøringen. 8. Besøkende til Buddhistisk tempel har større nytte av gangveg på vestside. 9. Ved Gran bru er det udisponert areal (rester etter tidligere Trondhjemsveitrase, før 1973) på vestside som kan benyttes til gangvei og fundamenter for bru. Planprogrammet nevner heller ingenting om hvor/hvordan den fremtidige gang- og sykkelveien skal krysse E6. Løsninger med innsnevrede kjørefelt og gang/sykkelfelt vil trolig ikke være aktuelt og da kommer spørsmålet om gang- og sykkelvei kan monteres påkraget på utsiden av eksisterende bru eller om det må etableres en ny frittstående bru for gang- og sykkelvei. Grunnforhold Avsnittet er preget av udokumenterte påstander om erosjonsterskel og dybde til fjell. Det er ikke mulig å ta noen beslutning på bakgrunn av informasjon i avsnittet. Side 4

45 Figure 1 viser kvikkleirefaregrad for undersøkte områder fra NVEs nettsider. Rød farge viser høy faregrad (det er høyeste fareklasse). Legg merke til at Bulk Park Lindeberg er klassifisert i høyeste fareklasse etter grunnboringer. Figure 1: Områder med kartlagt kvikkleire faregrad (kilde NVE) Teknisk infrastruktur Området mangler all infrastruktur i dag (vei, vann, avløp, strøm). Jeg kjenner ikke til praksis for tilkobling direkte til hovedvannledninger for forbrukere, men jeg antar at dette kan være noe komplisert. Arbeidet med hovedvannledningen pågår og er fremført omlag til det nordøstlige hjørnet av planområdet. Det fremstår som lite aktuelt å reservevannforsyningen i ny gang- og sykkelvei som foreslått i avsnitt Planstatus Avsnitt 5 viser til en rekke lover, forskrifter og plandokumenter. Jeg vil gjerne påpeke tre ting av betydning som ikke er med: Verneplan III for vassdrag, vedtatt av stortinget 19 juni Denne omfatter Leiravassdraget og dermed Jeksla. Dette er nevnt i avsnitt 8.3 men ikke tatt inn i avsnitt 5. Planer om reservevannledning. Se NRV årsrapporter 2015 og Reservevannledning mellom NRV og Ullensaker Tiltaket er en del av den nye hovedledningen fra Frogner til Kløfta inkl. pumpestasjon. Gjensidig reservevannforsyning med Ullensaker kommune, parsell 2, som er under forprosjektering og planlegges ferdigstilt i 2018, evt. første halvår Denne er planlagt fremført gjennom planområdet og nevnt i teksten i avsnitt 3.13, men ikke tatt inn i avsnitt 5. Jernbaneloven som bl.a. setter krav til tiltaksgrenser. Figuren på side 23 viser reguleringsplaner. Her mangler farge på område 2 (Bane NOR). Reservevannledningen er ikke med. Eksisterende planforslag for massedeponi (nevnt i avsnitt 2.2) er ikke med. Side 5

46 Momenter som ikke er belyst i planprogrammet Et slikt stort prosjekt som inneholder en komplisert kulvert gjennom bløte masser og en potensiell kostbare kryssing av E6 for gang- og sykkelvei har en betydelig økonomisk kostnad. En bru over ravinedalen vil også ha en betydelig kostnad. Jeg stiller spørsmål ved om verdien av næringsarealet rettferdiggjør en så stor investering i infrastruktur. Areal for vannbehandling er ikke diskutert. Dersom 300 daa skal bygge ut med næringsbygg og asfalterte områder vil det bli behov for areal til sedimentasjonsløsninger og rensebasseng. Forhold til vern av dyrket mark. Nasjonale retningslinjer sier at dyrket og dyrkbar jord skal sidestilles ved vurdering av utbyggingsplaner. Der er således ikke relevant for jordvernet at skog hugges for å omgjøres til dyrket mark. Dette fremheves flere ganger i planprogrammet som en positiv verdi ved prosjektet. Konklusjon Min konklusjon er at foreliggende planprogram har en rekke unøyaktigheter og påstander som er egnet til å villede beslutningstagere. Planen bør avvises i sin nåværende form og faktagrunnlag særlig vedrørende: trafikk/kryss, geotekniske forhold, gang- og sykkelveg, økonomi, miljø/vassdrag bør klargjøres. Med vennlig hilsen Siv.ing. Ola Martin Lykkja e-post: Side 6

47 Alf Kristian Nyborg Fra: Lars-Hermann Rotnebo Sendt: torsdag 15. mars Til: Alf Kristian Nyborg Kopi: Knut - Sørum EL Emne: Bjørkemoen næringsområde og massemottak Hei Alf Kristian Viser til Deres brev, ref b/akn, vedrørende Bjørkemoen Næringsområde og massemottak. Det er vanskelig å tolke omfang ut ifra underlaget som er oversendt, men dersom en gang og sykkelvei skulle bli forlagt på Øst siden av Trondheimsvegen vil dette forringe både verdi og bruksverdi for vår eiendom, Måltrostvegen 8. Jeg har vanskelig for å se at det kan forsvares å forringe alle eiendommene på østsiden av Trondheimsvegen for at en utbygger skal kunne høste gevinst av ett næringsområde og massemottak. Vi stiller oss derfor negative til dette, frem til det fremkommer ett mer detaljert grunnlag. - Mvh Lars-Hermann Rotnebo Måltrostvegen 8 AS

48 Øvre Romerike Prosjektering AS Postboks JESSHEIM Alf Kristian Nyborg Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Mads Jørgen Lindahl / / b/akn Uttalelse til varsel om oppstart av detaljregulering for Bjørkemoen næringsområde og massemottak i Sørum kommune Vi viser til oversendelse fra Øvre Romerike Prosjektering AS datert Det varsles om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Planprogrammet som legges ut til offentlig ettersyn, gjør rede for formålet med planarbeidet, og beskriver det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet. Det varsles samtidig om oppstart av arbeid med utbyggingsavtale. Planen fremmes som en privat detaljregulering. Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer i Nasjonal transportplan, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Planområdet er et stort skogområde vest for Arteid bru og ligger nord i Sørum kommune og grenser mot Ullensaker kommune. Det ligger midt i mellom Lindeberg og Kløfta og avgrenses av E6 i øst og Trondheimsvegen fv. 260 i vest. Planområdet er på omlag 700 dekar og det planlegges tilrettelagt med næringsareal for industri, lager og logistikk (ca. 300 daa), massemottak (ca. 200 daa), nydyrking av skogen i miljøsonen mot E6 (ca. 60 daa), og gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen fra Lindeberg til Ullensaker grense (ca. 2,3 km). Det vurderes også ny veg under Arteid bru til Bjerke næringsområde. Området består i dag av landbruksareal (skog og dyrka mark), raviner, infrastruktur og spredt bebyggelse. Området for massemottak skal etter oppfyllingen dyrkes opp. I kommuneplanen er det knyttet rekkefølgebestemmelser til opparbeidelsen av gang- og sykkelveien og massemottaket. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø