REGIONSENTER FOR BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE, HELSEREGION ØST OG SØR Postboks 4623 Nydalen 0405 OSLO

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland REGIONSENTER FOR BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE, HELSEREGION ØST OG SØR Postboks 4623 Nydalen 0405 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 18/988-3 Saksbehandler: Kristin Alfsen Dato: Innvilger tilskudd til regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Sør (RVTS Sør) over statsbudsjettet 2018 kap. 765, post 73 og 75 Helsedirektoratet viser til søknad om tilskudd av under tilskuddsordningen Regionale ressurssentre om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging. 1 Helsedirektoratet forvalter tilskudd over statsbudsjettets kapittel 714, 762 og 765 til kunnskaps-, ressurs- og kompetansesentre innen psykisk helse-, rus-, og vold- og traumefeltet. Med hjemmel i Statens økonomireglement godkjenner Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) regelverk for ordningene. Direktoratet tildeler midler og gir føringer innenfor rammen av godkjent regelverk og gjeldende retningslinjer for tilskuddsforvaltning. I dette brevet innvilger Helsedirektoratet driftstilskudd til RVTS Sør over statsbudsjettet 2018 kap. 765 post 75, samt en tilleggsbevilgning over statsbudsjettet 2018 kap. 765 post 73 knyttet til senterets arbeid med implementering av RAN-modellen og den nye kunnskapsportalen om radikalisering og voldelig ekstremisme, All aktivitet omtalt i regelverket og dette brevet skal dekkes gjennom driftsbevilgningen fra Helsedirektoratet om ikke annet er spesifisert. Det vises til punkt 5.0 om «Innvilgelse av tilskudd og vilkår for tilskuddet» for informasjon om de økonomiske rammer for Formål og primære fag- og arbeidsområder for RVTS Det vises til gjeldende regelverk for tilskuddsordningen Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) som beskriver overordnede mål, målgrupper, kriterier for måloppnåelse og krav til søknad og rapportering for tilskuddsordningen. Regelverket bygger på samfunnsoppdraget gitt av HOD , som er likelydende for Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (NAPHA), Regionale kompetansesentre Rus (KoRus), Regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) og RVTS. Direktoratet understreker betydningen av at sentrene samarbeider med fylkesmannsembetene. Jf. Helsedirektoratets føringer for fylkesmennene i 2018 skal embetene samarbeide med kompetansesentrene om tverrsektorielle kompetanse- og utviklingstiltak 1 Revidert regelverk for ordningen ble godkjent av departementet Helsedirektoratet Avdeling psykisk helse og rus Kristin Alfsen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 innen psykisk helse, rus og vold, herunder også flerfaglige lokale og regionale fora og nettverk. I tråd med felles samfunnsoppdrag har NAPHA, RKBU/RBUP, KoRus og RVTS et gjensidig ansvar for godt samarbeid. I det videre vektlegges særegne formål og fag- og arbeidsområder for RVTS. Primærmålgruppen for RVTSenes arbeid er det offentlige tjenesteapparatet; det vil si tjenesteutøvere, ledere og beslutningstakere i helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, familievernet, krisesentertilbudet, mottak for flyktninger og asylsøkere, politiet, støttesentre for kriminalitetsutsatte, kriminalomsorgen, Statens Barnehus, NAV-kommune, skole og barnehage. Sentre mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), Vern for eldre og minoritetsrådgivere i skolen inngår i primærmålgruppen. Sentrene skal sikre målgruppen god og likeverdig tilgang til sentrenes tjenester. RVTSene skal stimulere til praksis i tråd med siste oppdaterte kunnskap innen temaområdene: Traumer og traumatisk stress, inkludert fokus på veteraner og deres familiers helse og psykososial beredskap Vold og overgrep Forebygging av selvmord og selvskading Flyktningehelse og tvungen migrasjon Sentrene skal ha kunnskap om og ivareta dimensjonene utsatt/utøver, og alle aldersgrupper og livsfaser innen de ulike temaområdene. En bred voldsdefinisjon skal legges til grunn for arbeidet, inkl. vold i både likekjønnede og ulikekjønnede relasjoner, lhbti-relasjoner og vold i institusjons- og tjenesteforhold. Voldsbegrepet omfatter også tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I likhet med andre temaområder skal arbeidet med forebygging av selvmord innrettes slik at temaet løftes som et samfunnsproblem og del av en kontekst, og ikke isolert som et helseproblem. Sentrene skal ha et tverrsektorielt fokus i arbeidet. Det forutsettes at aktiviteten ved det enkelte ressurssenter reflekterer de fire temaområdene, og at fordelingen av ressurser skjer tilnærmet likt mellom temaområdene. RVTSene har en viktig rolle knyttet til iverksetting av vedtatt politikk, og må ha en struktur som gjør det mulig å følge opp politiske prioriteringer og ta for seg nye kompetanseutviklingsbehov som måtte oppstå/avdekkes. Under gis det en oversikt over opptrappings- og handlingsplaner som RVTSene har et medansvar for og sentrene omtales i. I tillegg gis det en oversikt over sentrale veiledere, retningslinjer, strategier og annet materiell som sentrene skal bygge på og spre i sitt arbeid mot tjenestene. I vedlegg 1 i dette tilskuddsbrevet finnes en kortfattet sjekkliste over særlige tiltak som senteret skal jobbe med og rapportere på i Nye tiltak dette året, samt tiltak videreført fra tidligere år hvor det skal gjennomføres en vesentlig dreining i arbeidet i 2018, har en utvidet omtale i vedlegget

3 1.1 Opptrappings- og handlingsplaner som RVTS Sør har et medansvar for: Prop. 12 S ( ): Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) Prop. 15 S, Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) I tjeneste for Norge: Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ) 2 Nasjonal helseberedskapsplan. Versjon 2.0 fastsatt 2. juni 2014 Senteret skal i 2018 iverksette eller videreføre arbeidet med alle tiltak RVTSene står som ansvarlige for i de nevnte planer, med unntak av allerede fullførte/avsluttede tiltak. Videre skal senteret understøtte arbeid med andre planer som har relevans for kjerneområdene, og slik bidra til at tilgrensende fagområder i større grad ses i sammenheng. 1.2 Sentrale veiledere, retningslinjer, strategier og annet materiell som sentrene skal bygge på og spre i sitt arbeid mot tjenestene Veiledere/veiledende materiell: IS-2076 Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Veileder til krisesenterloven (01/2015 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) Fagveileder for innhold og kvalitet i kommunenes krisesentertilbud (lanseres i 2018) IS-2428 Mestring, samhørighet og håp. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer IS-1022 Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente IS-1924 God kommunikasjon via tolk Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene IS-1898 Etter selvmordet Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord IS-2587 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenestene IS-1742 Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet (nasjonal faglig retningslinje forventes lansert i 2018) Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (tilgjengelig på Veiledende materiell for utvikling av kommunale veteranplaner (tilgjengelig på: IS-1570 Nasjonal veileder for poliklinikker innen psykisk helsevern for barn og unge Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge ( Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne ( 2 RVTSenes søker særlige midler til arbeidet over kap. 762, post 70, og det sendes egne tilskuddsbrev for denne tilskuddsordningen

4 IS-2661 Faglig råd ved utredning av risiko for vold bruk av strukturerte kliniske verktøy (lanseres våren 2018, implementeringsarbeidet ledes av SIFER-nettverket) Veileder for helse- og omsorgspersonells arbeid med vold i nære relasjoner (forventes lansert på i 2018) Retningslinjer: Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming Retningslinjer ved vold og seksuelle overgrep mot barn og unge (planlagt lansering ) IS-2181 Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen hvordan avdekke vold IS-2660 Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (ventes lansert våren 2018 og vil da erstatte IS-2181) IS-2582 Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år IS-1511 Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Felles retningslinjer for Statens barnehus (Politidirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet, ) Strategier: #Ungdomshelse regjeringens strategi for ungdomshelse Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse ( ) Rapporteringer og datakilder: IS-24/8 Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene (SINTEF) Ungdata KOSTRA-skjema 7B, «Kommunens krisesentertilbud og arbeid mot vold i nære relasjoner» 3 BrukerPlan og andre datakilder som beskriver utfordringsbildet lokalt Håndbøker og e-læringsverktøy: Nettportalen dintuvei.no Nasjonal veiviser ved vold og overgrep Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling 3 osialt&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=sosiale-forhold-ogkriminalitet&kortnavnweb=soshjelpk&statvariant=&checked=true 1&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=sosiale-forhold-ogkriminalitet&KortNavnWeb=soshjelpk&StatVariant=&checked=true

5 E-læringskurs for fastleger om vold i nære relasjoner (NKLM, utveier.no kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme E-læringsprogram om overgrep mot eldre i institusjon (Vern for eldre, ) Ressursportalen om asylsøkere og flyktninger ( Læringsportalen E-kurset for psykososiale kriseteam «Når krisen rammer» ( E-læringskurs om selvmordsrisikovurdering (NSSF, Øvingsverktøyet SNAKKE (lanseres av Bufdir og RVTS i 2018) Listen er ikke uttømmende. Sentrene skal holde seg ajour i forhold til relevante offentlige dokumenter knyttet til fagområdene. 2.0 RVTSene skal bidra til kunnskap om og for praksisfeltet i samarbeid med andre aktører RVTSene skal bistå tjenesteapparatet med fagutvikling, implementeringsstøtte, undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid. Dette skal gjøres gjennom en praksisnær profil med fokus på ønsker og behov i tjenestene og behov blant brukerne av tjenestene, herunder et systematisk arbeid med tjeneste- og brukermedvirkning ved senteret et særlig fokus på medvirkning fra barn og unge fagutvikling som bidrar til å styrke tjenesteyternes evne til å analysere og utrede hjelpeog omsorgsbehov, fatte beslutninger og iverksette tiltak tverrfaglig og tverretatlig sammen med dem det gjelder at tjenesteapparatet selv utvikler og tar i bruk gode systemer for kvalitetsforbedring, ivaretakelse av pasient- og brukersikkerhet og samhandling at tjenestene tar i bruk tilgjengelig informasjon, rapporteringer og datakilder i tjenesteutviklingen forankring av kompetanseutviklingsarbeidet i ledelsen for tjenestene Tjenestene skal ha god kunnskap om og enkel tilgang til det senterne tilbyr av støtte og samarbeid. Senteret skal ha et særlig fokus på kommunen i sitt arbeid. Sentrene skal bidra til effektivt samarbeid og kunnskapsutveksling mellom nasjonale og regionale miljøer på feltet, slik som NKVTS, NSSF, NAPHA, NAKMI/FHI, NAKU, NKLM, Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, USHT, SANKS, RKBU, RBUP, KoRus og SIFER. 4 RVTSene oppfordres til å styrke kunnskapsutvekslingen og samarbeidet med relevante miljøer, for å sikre at ulike fagområder i større grad ses i sammenheng og at arbeid koordineres. NKVTS og NSSF er særlig viktige samarbeidspartnere for RVTSene, og de nasjonale sentrene skal blant annet bistå 4 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging (NSSF), Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), Folkehelseinstituttet (FHI), Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU), Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) og de tre regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER). Sistnevnte fagmiljøer har høy kompetanse på arbeid med alvorlig vold, drap og seksuelle overgrep

6 RVTSene på etterspørsel i arbeidet med å systematisere erfaringsbasert kunnskap, herunder tilbakemeldinger fra tjenestene, og bruker- og pårørendeperspektiver. De nasjonale og regionale sentrene skal, med forskjellige virkemidler og arbeidsformer, understøtte tjenestenes systematiske kvalitetsforbedring. Senterne skal, hver for seg og i samarbeid, bygge bro mellom forskning og praksis nasjonalt eller regionalt, og bidra til at kunnskapsbaserte beslutninger tas i tjenestene og i forvaltningen Dialogmøter mellom sentrene og direktoratene Det skal avholdes minimum ett dialogmøte i året mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir) og kompetansesenteret ved eier og daglig leder. Formålet med dialogmøtene er å drøfte sentrenes oppgaver og prioriteringer. Partene kan ved behov ta initiativ til at det avholdes flere dialogmøter i løpet av året. I tillegg vil Helsedirektoratet i 2018 invitere de daglige lederne for kunnskaps-, ressurs- og kompetansesentre innen psykisk helse-, rus-, og vold- og traumefeltet til ett felles dialogmøte, der overordnet tema er videreutvikling av samarbeid og samhandling. Helsedirektoratet ber KoRus, RKBU/RBUP og RVTSene om å gjennomføre regionale dialog- og samarbeidsmøter, hvor tilskuddsbrevet til det enkelte senter gjennomgås og samarbeidsområder identifiseres. I hver region skal det utarbeides en felles forpliktende plan for samarbeidet som tydeliggjør hvilke konkrete tiltak det skal samarbeides om. Planen skal inkludere informasjon om hvordan sentrene på regionalt nivå vil sikre dialogen og samarbeidet med de nasjonale sentrene NAPHA, NKVTS og NSSF. Videre skal planen beskrive hvordan man i regionen vil jobbe for å styrke samarbeidet med fylkesmennene, tjenestene (inkludert fagmiljøene og styringslinjen i kommunene) og brukere/pårørende. Mest mulig tydelig og koordinert informasjon om kunnskaps-, ressurs- og kompetansesentrenes arbeid til tjenestene i regionen skal være ett sentralt mål. I 2018 ønsker Helsedirektoratet og Bufdir å delta i ett samhandlingsmøte i regi av RKBU/RBUP, KoRus, NAPHA og RVTS i hver region. Det er ønskelig at fylkesmannsembetene og eventuelt brukerrepresentanter også inviteres til møtet. Samarbeid om utvikling av felles, hensiktsmessige indikatorer for måloppnåelse vil fortsette i Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra NAPHA, KoRus, RKBU/RBUP, RVTS, Bufdir og Helsedirektoratet. Ett av målene er at indikatorer i det videre kan benyttes for å synliggjøre utvikling og oppfyllelse av det felles samfunnsoppdraget. I forlengelsen av dette arbeidet vil det regionale samarbeidet i 2018 trolig også følges gjennom regional rapportering på indikatorer for måloppnåelse. 4.0 Krav til rapportering Det vises til gjeldende regelverk for tilskuddsordningen som beskriver overordnede mål, målgrupper, kriterier for måloppnåelse og krav til søknad og rapportering for tilskuddsordningen. RVTS Sør skal sikre at årsrapporteringen omtaler all etterspurt informasjon på en ryddig måte, eventuelt via én skjematisk oversikt som inkluderer informasjon om arbeidet med overordnet samfunnsoppdrag og aktivitet knyttet til særskilte tiltak (se vedlegg 1). 5 Se vedlegg 2 om «Arbeidsfordeling mellom nasjonale og regionale sentre på volds-, traume- og selvmordsfeltet» - 6 -

7 I rapporteringen skal det fremgå, med eventuell begrunnelse, om arbeidet er i rute, forsinket eller avsluttet på bakgrunn av gjeldende planer for arbeidet. Der det er aktuelt, skal ytterligere mål for tiltaket kort omtales. Det skal tydelig fremgå av rapporteringen om det er sluttrapport for et tiltak som leveres. Den årlige tilskuddsrapporteringen til Helsedirektoratet skal kort og oversiktlig omtale alle pågående tiltak understøttet av tilskudd fra Helsedirektoratet og Bufdir. 6 Der det beskrives arbeid som har tilknytning til tiltak i Regjeringens handlings- og opptrappingsplaner skal dette synliggjøres. Rapporten skal så langt som mulig referere til tilskuddsbrevets titler på tiltakene for å tydeliggjøre måloppnåelsen. Struktureringen svarer til krav stilt til tilskuddsbrev jf. «Bestemmelser om økonomistyring i staten» og Igjennom året har Helsedirektoratet (ev relevant departement / direktorat) ved forespørsel behov for kort statusrapportering på tiltak knyttet til Regjeringens planer. Det vises i denne sammenheng til de gjeldende planer for gjennomføring av de ulike tiltak, og struktur og føringer lagt i disse. 4.1 Regnskapsrapportering I tillegg til rapportering gjennom korte prosavurderinger skal det fremstilles økonomisk rapportering på alt tilskudd tildelt fra Helsedirektoratet. Arbeid som er tilknyttet midler utover driftsbevilgningen har en egen merknad om det, og det skal fremgå i årsrapporteringen hvilke midler som har finansiert den omtalte aktiviteten. Rapporteringen skal være i henhold til tilskuddsbrevets føringer, slik at direktoratet kan kontrollere at samtlige midler er benyttet i tråd med formålet for tilskuddet. Det vises her til «Bestemmelser for økonomistyring i staten», kapittel 6 om rapportering på måloppnåelse. For å sikre god og hensiktsmessig forvaltning må rapporteringen være presis, gjennomsiktig og enkel å kontrollere (jf. «Bestemmelser om økonomistyring i staten» 6.3.6). Det skal være mulig å danne seg et godt bilde av hvordan midler er fordelt på aktivitet, og fordelingen av midler opp imot måloppnåelse. Dette betyr at summen av tilskuddet i størst mulig grad skal fordeles på arbeidet som beskrives, slik at det ikke blir dobbel rapportering på de samme midlene. Avvik i rapportering kan medføre tiltak beskrevet i vedlagt «Standardvilkår for tilskudd fra Helsedirektoratet». Det skal føres regnskap for driftstilskuddet og tilleggstilskudd, skilt fra øvrig regnskapet for eksempel med prosjektkoder. Regnskapet skal kun vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet/tilleggstilskuddet. Dersom senteret, eller eier av senteret, driver annen økonomisk aktivitet er senteret forpliktet til å sikre at denne aktiviteten ikke er kryssubsidiert av tilskuddsmidler fra statsbudsjettet. For slike aktiviteter skal det også føres separate regnskaper som dokumenterer at det ikke foregår kryssubsidiering, jf. EØS-regelverket om statsstøtte. Tilskudd skal ikke benyttes til å øke egenkapital eller foreta investeringer. Regnskapet skal kunne sammenlignes med budsjettet i søknaden. Rapporteringsmalen i Altinn inneholder ferdig definerte utgiftskategorier som regnskapstallene skal føres inn i. Ved behov skal vedlegg benyttes for å gi en oversiktlig og fullstendig oversikt. I tillegg skal det legges ved regnskapsutskrift direkte fra økonomisystemet som viser hvilke 6 Kopi av rapporteringen skal sendes til Bufdir

8 artskonti utgiftene er fordelt på. Utskriften kan vise utgifter aggregert per art og trenger ikke å vise de enkelte bilagene. Se mer informasjon om krav til regnskapet i standardvilkårene. 4.2 Revisorkontroll Regnskapet skal revideres av registrert revisor, statsautorisert revisor eller oppdragsansvarlig kommunerevisor (jf. 11 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner) i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Tilskuddsmottaker må gi revisor en kopi av dette brevet før revisorkontroll. Dersom innvilget tilskudd er høyere enn kroner per år, mens forbruket er lavere enn kroner per år, kan det leveres revisorbekreftelse for to år av gangen. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for: tilskuddsbeløp mindre enn kroner tilskudd til statlige virksomheter og forvaltningsorgan underlagt Riksrevisjonens regnskapsrevisjon tilskudd til helseforetak, såfremt prosjektregnskapet inngår i foretakets reviderte totalregnskap mindre aksjeselskaper som oppfyller skatteetatens vilkår for å kunne unntas revisjonsplikt og som har registrert dette i Regnskapsregisteret 4.3 Rapporteringsfrist Frist for rapportering er 1. april neste år. For prosjekter/aktiviteter/drift som går over flere år, skal dere rapportere hvert år dere mottar tilskudd. Det skal rapporteres i elektronisk skjema i Altinn. Vedlegg kan benyttes for å få frem etterspurt informasjon. Lenke til elektronisk skjema finner dere på Når du skal søke om tilskudd eller rapportere på tilskudd, er det en fordel å ha en rolle for virksomheten i Altinn. Les mer om dette på nettsidene

9 5.0 Innvilgelse av tilskudd og vilkår for tilskuddet 5.1 Innvilgelse av tilskudd Helsedirektoratet innvilger tilskudd på inntil kroner til drift av RVTS Sør over kap. 765, post 75, på statsbudsjettet for Bevilgningen til RVTSene i statsbudsjettet er tett knyttet til gjeldende statlige planer og strategier. Jf. Prop. 1 S ( ) øremerkes gitte deler av beløpet for 2018 på følgende måte: Arbeid for økt kompetanse i helsetjenesten om vold mot barn kroner Arbeid for bedre behandlingstilbud til overgripere kroner Arbeid med tiltak i handlingsplanen mot menneskehandel kroner For nærmere omtale av arbeidet på disse områdene i 2018, se vedlegg 1. Helsedirektoratet innvilger også tilskudd på inntil kroner til videreføring av senterets arbeid med implementering av RAN-modellen og den nye kunnskapsportalen om radikalisering og voldelig ekstremisme, over statsbudsjettet 2018 kap. 765, post 73. Det er ikke søkt om overføring av ubrukt tilskudd fra tidligere år. Samlet beløp til utbetaling fra Helsedirektoratet er kroner. Midlene over post 75 og 73 tildeles for 2018 og kan som hovedregel ikke overføres til Ved ev. søknad om overføring av ubrukte midler skal tilskuddet påfølgende år avkortes tilsvarende, jf. gjeldende retningslinjer for tilskuddsforvaltning i Helsedirektoratet. Utbetalingen fordeles over 2 terminer, mars og september. Første termin er på kroner. Første termin mars 2018 Andre termin september 2018 Samlet beløp til utbetaling i 2018 Kap. 765, post 75 Kap. 765, post 73 Totalt kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Beregning av tilskudd og utbetaling av andre termin forutsetter at vi har mottatt og godkjent rapportering og regnskap fra i fjor

10 5.2 De økonomiske rammer for 2018 For 2018 er det i Prop. 1 S ( ) øremerket kroner til RVTS Nord, Midt, Vest, Øst og Sør over kap. 765, post 75. Denne summen inkluderer kroner øremerket arbeid med tiltak i handlingsplanen mot menneskehandel. Videre er det øremerket kroner til RVTSenes arbeid med implementering av RAN-modellen og den nye kunnskapsportalen om radikalisering og voldelig ekstremisme, over kap. 765, post 73. Helsedirektoratet har mottatt søknader fra de fem senterne som til sammen overskrider disse rammene. Beløpene sentrene har søkt om for 2018 kan derfor ikke innvilges fullt. I vår vurdering av søknadene har vi blant annet lagt vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse, framdriftsplan og regionale forhold. 5.3 Vilkår for tilskuddet Tilskuddet skal brukes i samsvar med budsjett og tiltak som er beskrevet i søknaden, regelverket for ordningen og kravene i dette brevet. Tilskuddet skal dekke utgifter til aktivitet som retter seg mot målene som er beskrevet i dette brevet. Tilskuddet skal ikke dekke utgifter til innkjøp av utstyr eller investeringer. Tilskuddet kan ikke omdisponeres til andre formål uten skriftlig godkjennelse fra Helsedirektoratet. 5.4 Klagerett Det er klageadgang på vedtaket. Dette følger av forvaltningsloven 28. Klagefristen er tre uker etter at brevet er mottatt. Klagen skal sendes til Helsedirektoratet (postmottak@helsedir.no eller vår postadresse) og merkes med vår referanse, 18/988. Helsedirektoratet vurderer om det er grunnlag for å endre vedtaket. Hvis vedtaket ikke endres, sendes klagen for endelig avgjørelse i Helse- og omsorgsdepartementet som er klageinstans. 5.5 Aksept av vilkår Tilskuddet utbetales når Helsedirektoratet har mottatt vedlagt «Aksept av vilkår». Akseptbrevet må returneres umiddelbart, og senest innen 4 uker etter mottatt brev. Innvilgelse av tilskudd kan trekkes tilbake etter en purring

11 All korrespondanse skal sendes til eller vår postadresse, og merkes med vår referanse 18/988. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene. Vennlig hilsen Ann Nordal e.f. seniorrådgiver Kristin Alfsen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: RVTS Sør - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging;barne-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET

12 Vedlegg 1: Sjekkliste over nye og videreførte tiltak i 2018 som det skal rapporteres kort og oversiktlig på innen 1. april 2019 Det vises til gjeldende regelverk for tilskuddsordningen som beskriver overordnede mål, målgrupper, kriterier for måloppnåelse og krav til søknad og rapportering for tilskuddsordningen. Senteret skal dokumentere hvordan og i hvilket omfang det har blitt jobbet med kriteriene for måloppnåelse, og på andre måter med oppfyllelse av det overordnede samfunnsoppdraget. Videre skal det sikres at årsrapporteringen på en kortfattet og oversiktlig måte inneholder informasjon om alle tiltak finansiert med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og Bufdir listet opp i denne sjekklisten. Nye tiltak og satsninger dette året, samt tiltak og satsninger videreført fra tidligere år hvor det skal gjennomføres en vesentlig dreining i arbeidet i 2018, har en utvidet omtale. For mer informasjon om arbeidet med øvrige videreførte tiltak og satsninger vises det til tidligere tilskuddsbrev og ev gjeldende plan. Arbeidsgruppe for god utnyttelse av nettressurser og tydelig formidling til tjenestene via nett Det vises til brev fra Helsedirektoratet datert om nettbasert arbeid ved de fem RVTS. Sentrene bes i 2018 om å videreføre arbeidsgruppen som skal vurdere muligheter for tydeligere og mer enhetlig formidling til tjenestene via nett og bedre ressursutnyttelse RVTSene i mellom knyttet til nettbaserte løsninger for kompetanseheving. Arbeidsgruppen bør for eksempel ta for seg spørsmål som: Tilbyr RVTSene i dag konkurrerende eller overlappende kompetanseheving til tjenestene på nett? Hvordan kan sentrene fremover jobbe for effektiv felles ressursutnyttelse, eventuell arbeidsfordeling og erfaringsutveksling, og tydeligere formidling til tjenestene? Arbeidsgruppen orienterer Helsedirektoratet og Bufdir om sitt arbeid i løpet av Understøtte og legge til rette for praksisnær og prakisrelevant forskning og bidra til metodeutvikling Det vises til omtale av sentrenes rolle i arbeid med å skape ny kunnskap i regelverket for tilskuddsordningen. Jf. fjorårets tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet skal senteret bidra til sentrale myndigheters ønskede utvikling knyttet til forskningsaktivitet. Sentret skal eventuelt rapportere relevant aktivitet til CRIStin (Current research information system in Norway), og/eller på sikt som ledd i Norges forskningsråds arbeid med etablering av HelseOmsorg 21 Monitor. Helsedirektoratet vil invitere til nærmere dialog om RVTSenes rolle i forskningssammenheng i Sentrale veiledere, retningslinjer, strategier og annet materiell som sentrene skal bygge på og spre i sitt arbeid mot tjenestene Det vises til oversikten gitt i årets tilskuddsbrev. Årsrapporten skal omtale hvordan senteret har jobbet med nevnt materiell

13 Prop. 12 S ( ): Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) Tiltak (HOD): RVTSene skal i større grad bidra til lokalt og regionalt samarbeid og samordning av voldsarbeidet, herunder utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Aktiviteten skal knyttes til arbeid med tiltak 23 i ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Med forankring i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) har RVTSene hatt ansvar for å oppfordre og understøtte kommuner slik at disse utvikler og tar i bruk lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det er fortsatt mange kommuner som ikke har en aktiv handlingsplan. Planene kan være viktige verktøy for bedre lokalt og regionalt samarbeid og samordning av voldsarbeidet. Med bakgrunn i Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) står videre bistand til utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner sentralt for RVTSene i Samarbeid med NKVTS, fylkesmenn, kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll og andre relevante aktører må vurderes i forbindelse med dette arbeidet. Tiltak (HOD): RVTSene skal bistå kommunal sektor i å forebygge vold og overgrep. Sentrenes arbeid bør bl.a. relateres til NKVTS sitt arbeid for å identifisere virkningsfulle forebyggende tiltak i arbeidet mot vold i nære relasjoner, tidligere tiltak 1 i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ). Videre må lokale behov legges til grunn for arbeidet. Se også «Program for folkehelsearbeid i kommunen» omtalt under. Tiltak (HOD): RVTSene skal bidra til økt kompetanse i helsetjenesten om vold mot barn. Innsatsen bør blant annet inkludere fokus på samarbeidsrutiner og styrking av lavterskeltilbudene som finnes i kommunene. Videre kan arbeidet ses i sammenheng med sentrenes bidrag til implementering i tjenestene av ny Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen, hvor vold mot barn er tema. I statsbudsjettet for 2018 øremerkes 1 mill. kroner av driftsbevilgningen til formålet økt kompetanse i helsetjenesten om vold mot barn. Sentrene kan også vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å se dette arbeidet i sammenheng med innsatsen for å styrke kommuneansattes kompetanse i å samtale med barn om vold og overgrep. Prosjektet SNAKKE omtales under. Tiltak (HOD): Styrke arbeidet rettet mot overgripere. RVTSene skal i 2018 jobbe for økt kompetanse i tjenestene om arbeid med og behandling av barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Arbeidet bør inkludere et fokus på de kommunale helse- og omsorgstjenestene og habiliteringstjenesten innen spesialisthelsetjenesten. Sentrene oppfordres til å samarbeide med Helse Vest RHF/ressursenheten V27 og sikre at innsatser og nettverksdannelser ses i sammenheng. NKVTS er en annen viktig samarbeidsaktør. Senteret har i 2017 drevet utredningsarbeid knyttet til arbeid med denne gruppen barn og unge, inkludert et fokus på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. NKVTS sluttførte i 2016 en nasjonal kartleggingsundersøkelse om «Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep», og publiserte i 2017 en rapport basert på de nordiske landene og Storbritannia. De to rapportene

14 bør inkluderes som del av vurderingsgrunnlaget for arbeidet. Jf, Prop 1 S ( ) øremerkes 1 mill. kroner av bevilgningen til RVTS Sør dette året til formålet. Tiltak (BLD): Utvikle digitalt informasjonsmateriell om vold og overgrep til bruk i barnehage og skole. Bufdir vil i 2018 lansere en digital nettressurs til bruk i barnehager og skoler. Ressursen skal bidra til at barn får voldsforbyggende opplæring. Bufdir ønsker bistand fra RVTS i arbeidet med å sørge for at ressursen blir tatt i bruk i kommunene. Dette bør sees i sammenheng med tiltak for implementering av kunnskaps- og øvingsportalen SNAKKE, omtalt under. Tiltak (BLD): Snakke med barn om vold og overgrep RVTSene ble i 2017 bedt om å utvikle et kursopplegg for å styrke ansatte som møter barn og unge i sitt arbeid sine ferdigheter i å snakke med barn om vold og overgrep. Dette arbeidet har resultert i portalen SNAKKE, som skal videreutvikles og tas i bruk i Det er knyttet ekstra tilskudd fra Bufdir til arbeidet med SNAKKE. Tiltak (BLD): Utprøving av modellen «TryggEst» for håndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne. Formålet med TryggEst er bedre forebygging og håndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne gjennom bevisstgjøring og samarbeid på tvers av etater og tjenester. I modellen har RVTSene en rolle i å bistå pilotkommuner med kompetanseutvikling. RVTSenes rolle skal avklares og tydeliggjøres i utprøvingsperioden. Prop. 15 S, Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Sentrene skal samarbeide med fylkesmennene om gjennomføringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Samarbeidet skal bidra til at fylkesmennene og kompetansesentrene gjensidig understøtter hverandres oppgaver og virkemidler på regionalt nivå, gjennom en samlet og målrettet innsats. Fylkesmennene skal sørge for å initiere samarbeidet med kompetansesentrene om opptrappingsplanen. Sentrene har også et gjensidig ansvar for å ta initiativ til samarbeid med fylkesmennene ved behov. Det er etablert et arbeidsutvalg (AU) i planperioden. AU består av representanter fra direktoratet, fylkesmannsembetene, de regionale kompetansesentrene innen rus, psykisk helse og vold og traumefeltet samt RHF-ene innen TSB. AU skal bistå og være et bindeledd mellom de nevnte aktørene i arbeidet med å gjennomføre opptrappingsplanen på regionalt nivå. AU har gjennom sitt mandat utarbeidet en strategiplan som gir råd og anbefalinger om hvilke innsatsområder embetene og sentrene i samarbeid bør prioritere i planperioden. Direktoratet viser til brev av med vedlagt strategiplan

15 Kompetanseutvikling rus og vold Jf. Prop. 1 S ( ) skal KoRus og RVTSene, i samarbeid med andre relevante instanser, utvikle og implementere kunnskapsmoduler på området rus og vold. Som grunnlag for dette arbeidet skal litteratur/forskning på integrert behandling inngå. Tiltaket er forankret i Prop. 12 S ( ): Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) og Prop. 15 S, Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Arbeidet med prosjektet «Kompetanseutvikling rus og vold» ledes av KoRus Midt i tett samarbeid med RVTS Midt. For nærmere omtale av arbeidet vises det til Helsedirektoratets tilskuddsbrev til KoRus Midt datert og prosjektplanen fra KoRus Midt som har vært på høring blant alle KoRus og RVTS høsten Det øremerkes 3 mill. kr. til videreføring av arbeidet i statsbudsjettet for 2018, over kap. 765 post 74. Midlene vil således utbetales over tilskuddsordningen «De regionale kompetansesentre rus driftstilskudd». En forutsetning for tildeling av midler til KoRus Midt er samarbeid med øvrige sentre, både regionalt og på tvers av regionene. Alle KoRus og RVTS skal bidra i arbeidet. Program for folkehelsearbeid i kommunene RVTSene skal bidra til god kunnskap i befolkningen og kommunens tjenester knyttet til forebygging av vold, traumatisk stress og selvmord. Som del av «Program for folkehelsearbeid i kommunene» kan sentrene bidra med ulike former for kompetansestøtte og evalueringskompetanse både mot regionalt og kommunalt nivå. Sentrale satsninger Gjennom utøvelse av samfunnsoppdraget skal senteret understøtte sentrale satsninger og bidra til lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Viktige fokusområder i arbeidet med satsningsområdene er lederforankring, koordinert kompetansestøtte, og tverrfaglig og tverretatlig samordning og samarbeid. Et godt samarbeid med Fylkesmannen er avgjørende. Aktuelle videreførte satsninger i 2018 er: Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge under 24 år Ungdata Tidlig innsats og tidlig intervensjon - Tidlig inn 7 og BTI. Opplæringsprogrammet «Tidlig inn» videreutvikles mht. vold. Læringsnettverket - Bedre samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer RVTSene må også ha god kjennskap til satsningene «Rask psykisk helsehjelp» og «Tverrfaglige aktivt oppsøkende behandlingsteam etter ACT og FACT-modellene» 8 - sentrene skal understøtte nødvendig vold- og traumekompetanse i tjenestene etter behov. «Pakkeforløp psykisk helse og rus» - RVTSene vil bli forespurt om å bistå Helsedirektoratet i arbeidet med å utvikle, understøtte og bidra inn mot tjenestenes arbeid med implementeringen av pakkeforløp psykisk helse og rus. Når tidspunkt for implementering er 7 RVTS har et særlig ansvar for dag 4 i opplæringen som omhandler vold

16 avklart ønsker Helsedirektoratet en dialog med RVTSene for å planlegge hvordan sentrene kan bistå i implementeringsarbeidet. Årsrapporten skal gi informasjon om hvordan senteret har bidratt til hver av de ulike satsningene i Samordnet fag- og virksomhetsutvikling til tjenestene i kommunen RKBU/RBUP, KoRus og RVTS skal videreføre sentersamarbeidet for samordnet fag- og virksomhetsutvikling til tjenestene i kommunen. Det regionale samarbeidet skal ha en struktur som sikrer tilpasning til regionale og lokale behov, samt sikrer lederforankring i tjenestene. Arbeidet skal ses i sammenheng med andre tiltak og tilbud i regi av sentrene. Sentersamarbeidet skal fortrinnsvis fungere som en overbygning for effektiv og samkjørt kompetanseheving. Sentersamarbeidet skal også fremme systematisk koordinering, brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis. HandleKraft RVTS Sør skal i 2018 bistå Bufdir med praktisk støtte for å tilrettelegge HandleKraft for private aktører. RVTS Sør får videre ansvar for å arrangere «boosters» for inntil 40 kursansvarlige (HandleKraftAgenter) i løpet av 2018 for nåværende og nye kursledere. Det er foreslått å sette av kr til RVTS Sør sitt arbeid med formålet på Bufdirs interne budsjett. Det tas forbehold om at det interne budsjettet for 2018 må være godkjent før iverksettelse. Øvrige RVTS bistår regionale koordinatorer av HandleKraft-programmet etter behov som tidligere. 9 Kompetanseutvikling rettet mot SMISO Arbeid mot krisesentertilbudet i kommunene Arbeidet vil omfatte o nasjonal og regional kompetanseheving o nettverksbygging for ansatte og ledere ved krisesentertilbudet o implementering av fagveileder for innhold og kvalitet for krisesentertilbudet o bistå Bufdir i videreutvikling av fagveileder for krisesentrene. Det vil knyttes ekstra tilskudd fra Bufdir til dette o kompetanseheving i forbindelse med utviklingsprosjekter for å styrke krisesentertilbudet for særlig sårbare grupper med problematikk knyttet til rus, psykisk lidelse og funksjonsnedsettelse, og til utvikling av krisesentertilbudet rettet mot den samiske befolkningen o bistå Bufdir med å spre International Child Development Programme (ICDP) i krisesentrene Den konkrete innretningen for arbeidet i 2018 vil framgå i eget tilskuddsbrev fra Bufdir, etter innspill fra RVTS-ene i 2017 og drøftinger i RVTS ØST tilbyr etter avtale «Traumesensitivt barnevern» i region Øst

17 Spredning av sinnemestringsmodellen Jf. Prop. 1 S ( ) skal RVTSene videreføre samarbeidet med Brøset om spredning av sinnemestringsmodellen, inkl. videreutvikling av tilbudet og utvikling av strategi for økt spredning og innsats. Jf. Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) skal det rettes et særlig fokus mot spredning til tjenester på kommunalt nivå. Vold mot eldre RVTSene skal sikre at fokus på vold mot eldre inngår i sentrenes kompetansehevingstilbud og som tema i annen relevant aktivitet, slik som arbeidet med kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. NKVTS og RVTSene bør vurdere å invitere KoRus, og andre aktuelle samarbeidspartnere, til ett eller flere møter i Nasjonal nettverksgruppe om eldrevold for å drøfte berøringspunkter og samarbeidsmuligheter. Forebygging av selvmord og selvskading Forebygging av selvmord og selvskading er ett av hovedtemaene RVTSene skal jobbe med. De senere år har innsats rettet mot tjenester som møter enslige mindreårige asylsøkere stått særlig sentralt. Fokus på samisk befolkning er også viktig, herunder Plan for suicid prevention blant samer i Norge, Sverige og Finland utarbeidet av Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) m.fl. RVTSene skal i 2018 videreføre pågående arbeid, inkludert: Implementering av veiledende materiell og veileder Sentrene skal i samarbeid med Helsedirektoratet bidra til implementering av Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord (lansert i 2017) og veilederen Etter selvmordet Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (utgitt 2011). Sentrene skal vurdere behovet for å involvere andre regionale kompetansesentre i implementeringsarbeidet. Det å veilede kommunene i hvordan de kan tilrettelegge for et nødvendig tilbud innen forebygging og oppfølging av de som selvskader og står i fare for å ta sitt liv og deres pårørende, samt oppfølging av etterlatte, er en viktig del av dette arbeidet. Foruten kompetansehevingstiltak er nettverksarbeid og arbeid med samarbeid og samordning mellom tjenester og fagområder viktig. Samarbeid med LEVE om utvikling av sorgstøttetilbud Samarbeid med VIVAT bidrag til kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» og spredning av SafeTALK Implementering av kunnskapsbaserte metoder i et samarbeid med NSSF Det er under vurdering å ta i bruk kunnskapsbasert metodikk som verktøy for oppfølging i behandlingsteam. Helsedirektoratet vil ta initiativ til dialog med sentrene om videre prosess og samarbeid. Arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll Det vises til fotnote 2. Sentrene rapporterer særskilt på midler tildelt over kap. 762, post 70. Aktivitet dekket av grunnbevilgningen omtales kort i rapporteringen knyttet til kap. 765, post 75, herunder hvordan tematikken har blitt løftet i sentrets arbeid med å understøtte lokalt og

18 regionalt samarbeid og samordning av voldsarbeidet, jf. Prop. 12 S - Opptrappingsplan mot vold og overgrep omtalt over. Flyktningehelse og tvungen migrasjon Arbeid med kompetanseheving innen psykososial oppfølging og likeverdige tjenester for flyktninger og asylsøkere. Samarbeidet med UDI skal videreføres. Kompetanseheving tilbys regionalt for ansatte i mottak. RVTSene skal bidra til implementering av ressursportalen flyktning.net Overgrep og tortur Veiledning og kompetanseheving om avdekking og oppfølging av torturofre Samarbeid med odontologiske kompetansesentre Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 10 Tiltak 17: Det er behov for å gi opplæring til helse- og omsorgspersonell i arbeidet med å identifisere og følge opp ofre for menneskehandel. RVTSene skal gi veiledning og bidra til kompetanseheving for tjenesteytere i forhold til traumer, vold og overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon. RVTSene skal i 2018 fortsette arbeidet med å gjennomgå aktuelle kurs og tiltak som de tilbyr tjenestene i dag og vurdere hvordan informasjon og kunnskap om menneskehandel kan tas inn i eksisterende opplegg. Samarbeid med relevante nasjonale og regionale miljøer, herunder andre aktører omtalt i handlingsplanen, bør vurderes. Det vises til tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet datert for nærmere beskrivelse av de overordnede føringene for arbeidet. Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme RVTSene skal videreføre arbeidet knyttet til Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. RVTS Øst har spissfunksjon og en koordinerende rolle. Alle sentre skal delta i arbeidet i henhold til nærere avtale med direktoratet. RVTSene mottar i 2018 en tilleggsbevilgning over statsbudsjettet 2017, kap. 765 post 73, knyttet til senterets arbeid med implementering av RAN-modellen og den nye kunnskapsportalen om radikalisering og voldelig ekstremisme, Se tilskuddsbrevets «Innvilgelse av tilskudd og vilkår for tilskuddet» på s. 9. Tiltak 8: Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren Implementering av RAN-modellen 10 Jf. Prop. 1 S ( ), kap. 765 post 75, øremerkes totalt 2,5 mill. kr. av den samlede bevilgningen til RVTSene til sentrenes arbeid med tiltak i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel

19 Kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme, Bedre tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid mot voldelig ekstremisme Tiltak 23: Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere) Traumebehandling for voksne Jf. Prop. 1 S ( ) skal RVTSene fortsette samarbeidet med NKVTS når det gjelder pilot for implementering av kunnskapsbasert behandling for PTSD i klinikk. Personell som har deltatt i internasjonal tjeneste for Norge RVTSene skal videreføre arbeidet med I tjeneste for Norge: Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste. RVTS Øst har en ressursfunksjon på veteranområdet, og det er viktig at senterets spisskompetanse tilflyter de andre RVTSene. Tiltak 14: Kommunale eller interkommunale handlingsplaner Tiltak 22: Regionale fagnettverk for innsatspersonell Jf. felles vurdering av arbeidet med regjeringens oppfølgingsplan i 2016 skal sentrene i 2018 ha fokus på økt samordning mellom regionene. RVTSene bør øke det systematiske samarbeidet og samordningen på tvers av de regionale fagnettverkene. I tillegg til de regionsvise nettverksmøtene, bør RVTSene/fagnettverkene vurdere årlige fellesmøter på tvers av regionene for kunnskaps- og erfaringsutveksling. RVTSene bør i fellesskap drøfte behov, innhold og eventuelt hyppighet av slike fellesmøter. RVTSene bør vurdere hvordan de kan inkludere deltakelse også fra kommunale helse- og omsorgstjenester, politiet og annet personell med erfaring fra internasjonale tjenester for Norge. Arbeidet bør ses i sammenheng med senterets øvrige arbeid med psykososial beredskap og kompetanseheving innen vold og traumefeltet. Tiltak 23: Videreføring av samarbeidet mellom Arbeids- og sosialdepartementet og de regionale ressurssentrene RVTS deltakelse i regionale kompetansenettverk. RVTSene skal sørge for at NAV inviteres inn i kompetansenettverkene. Tiltak 24: Opplæringspakke i militærpsykiatri Videreutvikling av det kompetansehevende tilbudet Jf. felles vurdering av arbeidet med regjeringens oppfølgingsplan i 2016 skal sentrene i 2018 ha fokus på videreutvikling av arbeidet rettet mot personell som har deltatt i internasjonal tjeneste for Norge. RVTSene skal videreføre og videreutvikle kurs og kompetansehevingstiltak til offentligsektor, jf. tiltak 19, 23 og 24. Sentrene bør i større grad samarbeide om å tilby standardiserte kurs, kursmateriell og kortere moduler som kan tilpasses lokale behov. Videre bør tematikken innarbeides i relevante og eksisterende kurs og kompetansehevingsprogram, som blant annet sentrenes arbeid med heving av traumekompetanse. Sentrene skal sørge for systematiske deltaker- og brukerundersøkelser, som kan anvendes som del av evalueringen og videreutviklingen av det kompetansehevende tilbudet. Det er en målsetning å få bedre oversikt over antall deltakere til de enkelte kurs, samt å få deltakeres vurderinger av tilbudet, inkludert opplevd nytteverdi

20 Bevisstgjøring av behandlere ved landets DPS om helseutfordringer for veteraner fra internasjonale operasjoner Bevisstgjøringsprosjektet rettet mot landets DPS i 2015/2016/2017 videreføres, og det bør vurderes hvordan liknende kortvarige kompetansehevingstiltak kan tilbys også til kommunale tjenester. Årsrapporten skal inkludere omtale av hvordan senteret har vurdert/jobbet med anbefalingene for videreutvikling av arbeidet. Psykososial beredskap Nasjonal helseberedskapsplan Løpende arbeid gjennom

21 Vedlegg 2: Arbeidsfordeling mellom nasjonale og regionale sentre på volds-, traume- og selvmordsfeltet NKVTS og NSSF skal: drive forsknings- og utviklingsarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå sikre forskning på nasjonalt nivå som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget i tjenestene bidra til god samhandling og kunnskapsutveksling mellom nasjonale og regionale miljøer på feltet, slik som RVTS, NSSF, NAPHA, NAKMI, NAKU, Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, USHT, RKBU, RBUP, KoRus, SIFER, NOVA og Folkehelseinstituttet. Det er et mål at tilgrensende fagområder i større grad ses i sammenheng bistå de fem RVTS på etterspørsel i arbeidet med å systematisere erfaringsbasert kunnskap, herunder tilbakemeldinger fra tjenestene og bruker- og pårørendeperspektiver sikre at forskningen reflekterer brukernes og tjenestenes behov for ny kunnskap og tjeneste- og brukerperspektiver inn i arbeidet arbeide for å få temaene på feltet inn i relevante grunn-, videre- og etterutdanninger gi råd og veiledning til høgskoler og universiteter på masteroppgave og doktorgradsnivå RVTSene skal: bidra til god samhandling og kunnskapsutveksling mellom nasjonale og regionale miljøer på feltet, herunder bidra til å samle relevante fagmiljøer i og for regionen til kunnskapsutveksling om temaene på feltet bidra til at forsknings- og erfaringsbasert kunnskap spres, både til tjenestene og fra tjenestene bistå det utøvende tjenesteapparat med fagutvikling, implementeringsstøtte, undervisning, veiledning og konsultasjon som stimulerer til praksis i tråd med siste oppdaterte kunnskap på feltet ha en praksisnær profil med fokus på ønsker og behov i tjenestene og behov blant brukerne av tjenestene. Et særlig fokus skal rettes mot kommunalt nivå arbeide for bedre samarbeid innad i og på tvers av profesjoner, sektorer, etater og forvaltningsnivåer i regionen kompetansesentrene RVTS, RKBU/RBUP, KoRus og NAPHA skal være lett tilgjengelige for kommunene og andre målgrupper og fremstå samlet og oversiktlig for disse