Side 1. Likestillings- og diskrimineringsombudet. Årsrapport Årsrapport

Transkript

1 Side 1 Likeslings Årsrapport Likeslings-

2 Likeslings- Oslo 2013 ISBN

3 Innholdstegnelse Side 3 Likeslings- Innhold Forord side 5 1. Lovhåndheving side Antall behandlede klagesak side Gjennomsnittlig saksbehandlingstid side Antall sak ett hasteparagrafen side Antall sak klaget inn Likeslings- diskriminingsnemnda hhv. initiativ fra klag/klaget initiativ fra LDO. side Antall sak d Likeslings- diskriminingsnemnda komm et annet resultat enn Likeslings- side Antall sak tatt opp eget initiativ side Antall uttalels fra Likeslings- uten klageinstituttet side Andel behandlede likeartede sak side Ombudets konvensjonsarbeid side Pådrivarbeid side Antall edrag, høringsuttalels, rapport, dokumentasjonsarbeid, arrangement ieoppslag side Brukutvalget side Veiledningsarbeid side Antall registrte veiledningssak side Antall behandlede veiledningssak side Saksbehandlingstid veiledningssak side Tilsyn arbeidsgives offentlige myndighets arbeid likesling mellom kjønnene, kontroll redegjørelsesplikten side Kursvirkhet side Spredning inmasjon om individets rettighet plikt, intnett mv. veiledningsmatiell side Satsingråde diskriminings- gjengelighetsloven side Satsingråde likevdige tjenest side 30

4 Side 4 Likeslings- 4. Intne hold side Likesling i LDO side Regnskapsrapporting side Øvrig rapporting side 41 Tabell Tabell 1a. Klagesak ett diskriminingsgrunnlag 2012 side 8 Tabell 1b. Klagesak ett samfunnråde 2012 side 9 Tabell 2. Klagesak fdigbehandlet 2012 ett diskriminingsgrunnlag ett utfall side 10 Tabell 3. Sak fdigbehandlet i 2012 ett året saken har kommet inn side 11 Tabell 4. Saksbehandlingstid side 11 Tabell 5. Andel behandlede likeartede klagesak side 15 Tabell 6a. Registrte veiledningssak 2012 ett diskriminingsgrunnlag side 22 Tabell 6b. Registrte veiledningssak 2012 ett første henvendelse side 22 Tabell 6c. Registrte veiledningssak 2012 ett samfunnråde side 22 Tabell 7. Andel behandlede likeartede veiledningssak 2012 (* Inkludt lemskap politisk syn, ** inkludt hudfarge, stamning, nasjonal opprinnelse) side 23 Tabell 8. Saksbehandlingstid i sluttede veiledningssak registrt i 2012 side 24 Tabell 9. Kjønnsbalanse lønn i 2012 side 32 Tabell 10 Deltid, midltidig ansatte, eldrepmisjon sykefrær side 33 Tabell 11. Ovsikt aktivitets- rapportingsplikten i LDO side 35 Tabell 12a. Resultatregnskap LDO 2012 side 40 Tabell 12b. Balanse LDO 2012 side 40

5 Forord Forord Feil folk folk - ell ell feil feil samfunn? samfunn? Side 5 Likeslings- Hvis du ikke får komme inn i matbutikken di du har deg førhund, hvem det da noe feil? Deg? Ell butikken? Diskriminingssakene vi i Likeslings- (LDO) får har fellestrekk: Annledeshet kjennetegn ved enkeltmennesk gjøres en ulempe. En arbeidsgiv s ikke mennesket kvalifikasjonene bak den runde magen, ell det pakistanskklingende nnet. Det ikke den smale døren, men rullestolen blir problemet, når en pasient ikke komm inn fastlegekontoret. I septemb 2012 presentte Likeslingsutvalget NOU 2012: 15 Politikk likesling en utredning dokument at struktur i samfunnsliv, i arbeidsliv i tjenesteyting systematisk steng noen grupp ute. Det en alvorlig utdring likeslings-norge. Folk tar kontakt oss, opplev at de blir urettfdig behandlet, diskrimint trakasst. Andre har spørsmål om lovvket, om det aktive ebyggende arbeidet likesling mot diskrimining. I dette landskapet finn vi både den unge kvinnen blir seksuelt trakasst arbeidsplassen sin, sykehuset aldri klar å skaffe tolk pasient ikke snakk norsk, vi finn arbeidsgiven ønsk å ansette folk skjellig bakgrunn, ønsk veiledning om hva hun kan gjøre ikke. Enkeltsakene vi får, både veiledningssak klagesak, viktige utgangspunkt arbeidet å endre diskriminende struktur. Disse sakene dekk ofte større diskriminingsutdring, bedre løses strukturelt nivå. Sakene så svært viktige når vi konvensjonsovvåk pek at myndighetene ikke oppfyll sine konvensjonspliktels. De siste årene har vi lagt større vekt å gi veiledning enkeltpson om hvilke rettighet de har. Målet har vært å løse sak enkle måt enn å åpne klagesak, at folk skal få hjelp innen kort tid. De står i posisjon å diskrimine, har makt å gjøre noe diskriminende hold, så sentrale målgrupp veiledningsarbeidet vårt. Aktivitets- redegjørelsesplikten arbeidsgives viktigste vktøy i det systematiske langsiktige likeslingsarbeidet, 2012 ga vi veiledning en rekke kommun. Vi videførte så satsingen å veilede offentlige tjenesteyte i plikten de har å gi likevdige tjenest sine bruke. Likeslings- skal være et ltskelbud et altnativ domstolene. Vi alle treng råd, ell vil klage et diskriminende hold. Vi ønsk å senke tskelen, slik at folk opplev at det lett å komme i kontakt oss, få den bistanden de har behov. D har vi tsatt satsingen veiledning nett, gjennom våre sosiale i. I 2012 brukte vi tid å nå grupp ikke kontakt oss så ofte, det ønsk vi å tsette i Vi var stede arrangement konfans, jeg brukte høsten å besøke by ov hele landet, å lytte, lære å skape møteplass pson, organisasjon virkhet. 5

6 Side 6 Likeslings- mangfald i arbeidslivet. Tiltaket var støtta EU Barne-, ungdoms- familiedirektoratet innebar mellom anna eit samarbeid Ask kommune om spesialretta kurs mot førstelinjetenesta i ulike sektorar i kommunen. I samband turneen, nytta ombodet høvet å møte organisasjonar regionalt å drøfte felles utdringar, korleis ombodet kan nyttast lokalt. Ombodet deltek kvart år ulike festivalar å møte brukarane d dei inme om kva LDO kan by. I år deltok vi første gong kulturfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord i Troms. I legg stand festivalen, hadde vi eit arrangement d vi tok opp ulike diskriminingsspørsmål deltakarane. Møtet var så eit høve ombodet å møte samiske- andre lokalpolitikarar, samt leiarar ulike organisasjonar. LDO Likeslingsutvalget gikk inn i ein ny gjør fase to i viktige Organisasjonen ting i NOU 2012: fekk 15 nytt Politikk ombod likesling. leiar. Ikke Dessutan bare dokumentes var det ei omorganising de store likeslingsutdringene gang ved årsskiftet, Norge har no utvalget gjennomført. present så Dette grepene har prega organisasjonen svar disse dette utdringene. året har krd stor grad intnfokus. Mot slutten året kan vi hauste fruktene dette naudsynte arbeidet. Noe det Den siste nye vi organisasjonen gjorde i 2012 var gj å leve oss betre høringssvar i stand å handheve Politikk det likesling. mandatet Bast faringen vi har fått. Organisinga enkeltsak, så meir veiledning i tråd virkhet oppdraget slik det står tjenesteyte, fram ett faring fem års drift kunnskapsprodusent nye oppgåv likeslingsfeltet ressursar har komme. konvensjonsovvåk, støtt vi i all hovedsak slagene fra utvalget. Det har presentt grepene kan gi likeslingsarbeidet i Norge et virkelig løft. Det trengs, Stor en grad ting intnfokus sikkt: Hvis betyr Norge ikkje noen at det gang ekstne skal bli har et likest vore sømt. samfunn Som må det vi slutte å går lete fram ett har feil 2010 folk, vore prega begynne rettleiing å lete ett mot feil arbeidslivet ved samfunnet. landsdekkjande Først da kan vi klare synleggjing å gjennomføre det LDO arbeidet sitt arbeid. behøves Vi har lagt vekt å skape å et møte samfunn brukarane alle. våre organisasjonane deira d dei. Og ikkje minst har vi brukt dette året å ruste organisasjonen betre framtida. Talet psonar tek kontakt ombodet held seg jamt høgt. Og vi kan vise målretta drivararbeid innimellom har ført gode resultat, t.d. betre studiefinansiing psonar nedsett funksjonsevne. Oslo, Sunniva Ørstik Sunniva Ørstik Likeslings- diskriminingbud Likeslings- diskriminingbodet Likeslings- diskriminingbud

7 Side 7 Likeslings- 1. Lovhåndheving Diskrimining skj mange områd måt, i arbeidslivet, utested, hos legen ell ved at en pson nedsatt funksjonsevne rett slett ikke komm seg inn et offentlig kontor di lokalene ugjengelige. Noen opplev trakassende ytring utelukkende grunn kjønnet sitt, hudfargen ell funksjonsevne. Det tvilende, ofte bundet skam ydmykelse å bli utsatt diskrimining. Ikke alle ork ta opp en diskriminingssak. Likeslings- skal være et altnativ domstolen, målet at den har blitt utsatt diskrimining, en enkel rask måte kan få en juridisk vurding om de har blitt diskrimint ell ikke. I mange fell før uttalelsene at det diskriminende holdet endres, ell at den diskriminte får kompensasjon. Ut ov dette det uansett en vdi i seg selv at folk kan få fastslått om diskrimining har funnet sted ell ikke. Enkeltsakene dann utgangspunkt rettsutvikling området, så et utgangspunkt det arbeidet ombudet gjør å endre diskriminende struktur. 1.1 Antall behandlede klagesak I 2012 mottok vi 1540 veiledningshenvendels 174 klagesak. Totalt fikk vi 1714 henvendels, mot 1727 i Antallet klagesak redust om lag samme omfang antallet veiledningshenvendels har økt. En årsakene dette kan være at vi har endret praksis ved behandling henvendels om mulig diskrimining. For det første har vi lagt vekt å gi grundig veiledning å ebygge mulige diskriminende hold, å løse sakene enkle måt enn ved å starte en klagesak, krev betydelig m omfattende saksbehandling. På denne måten får folk hjelp umiddelbart ell innen kort tid. Vi får ofte bakemelding om at henvendels ombudet bidrar å løse saken. For det andre har vi gitt konkret veiledning arbeidsgive om ulovlige slingsannons, har utgjort en stor del henvendelsene. Vi tar ofte kontakt arbeidsgiv inm om diskriminingsbudene, uten å åpne klagesak. Erfaringen så langt at arbeidsgive oftest rett opp holdet ett henvendelse fra oss. Veiledning arbeidsgiv ell andre kan føre at sak blir løst en enkel måte, endret praksis. Reduksjonen i antall klagesak kombint økningen i antallet veiledningssak i 2012, tyd at vi i større grad lykkes å gi ebyggende veiledning. 7

8 Side 8 Likeslings- På denne måten sikr vi så i større grad at de prinsipielle spørsmålene, kan lede viktig rettsutvikling området, får en grundig god behandling. Utov dette har vi liten kunnskap om hva årsaken nedgangen i antall klagesak. Vi opptatt at pson har opplevd diskrimining skal ta kontakt ombudet, å få en uttalelse om diskrimining skjedd ell ikke. Det d viktig at vi fang opp om nedgangen skyldes at de børt diskrimining opplev at det høy tskel å kontakte ombudet. Manglende kunnskap om nedgang i klagesak kan gi grunnlag en m systematisk undsøkelse å dekke fle årsak nedgangen. Brukundsøkelsene ombudet kan være et godt vktøy i så måte. Av de 174 klagesakene ombudet tok i mot i 2012, omhandlet 13 sak fle diskriminingsgrunnlag. Funksjonsevne kjønn i 2011 de grunnlagene vi fikk flest klag i Fordelingen mellom grunnlagene ells omtrent tidlige år. Den største gruppen klagesak drei seg om diskrimining i arbeidslivet. Både bigåels, trakassing, diskrimining grunn griditet eldrepmisjon omfattet. Vi mottok 37 sak i rubrikken var tjenest. De fleste disse sakene drei seg om manglende univsell utming virkhet rettet mot allmennheten. Vi har så behandlet en rekke sak om manglende rettelegging i utdanningen. Sakene reis viktige spørsmål om likevdig rett utdanning. Tabellene neden vis delingen sakene diskriminingsgrunnlag samfunnråd. Tabell 1a: Klagesak ett diskriminingsgrunnlag 2012 Diskriminingsgrunnlag Antall Ald 15 Annet (inkludt lemskap, politisk syn) 13 Etnisitet (inkludt hudfarge, stamning, nasjonal opprinnelse) 32 Kjønn 47 Nedsatt funksjonsevne 55 Religion 6 Seksuell orienting 2 Språk 4 Total 174 8

9 Side 9 Likeslings- Tabell 1b: Klagesak ett samfunnråde 2012 Samfunnråde Antall Annet ell fle 5 Arbeidsliv 87 Bolig 7 Familie- privatliv 1 Offentlig valtning 22 Utdanning 15 Var tjenest 37 Total 174 Vi fdigbehandlet 250 klagesak i 2012 mot 261 i Av disse ga vi uttalelse i 197 sak, 52 sak ble henlagt én sak vist. En rekke sak henlegges di de blir løst. Enten ved at virkheten rett opp holdet, ell di partene komm enighet om en løsning. Vi får jevnlig henvendels fra klage ønsk å trekke saken di den blitt løst undveis. Disse henleggelsene synliggjør at det i mange fell nytt å ta kontakt ombudet å få en sak vurdt opp mot diskriminingslovvket, di den innklagede parten blir gjort oppmk hva loven si, hva kan være diskriminende hold. Noen fle sak enn tidlige år blitt henlagt grunn sakens bagatellmessige karakt, ell at den åpenbart ikke reis spørsmål om diskrimining. Vi vil utarbeide systematikk å synliggjøre de sakene henlegges di holdet blitt rettet opp. Fle sak om manglende univsell utming blitt henlagt di virkheten har rettet opp holdet ett at vi tok saken behandling. Vi har da ikke funnet grunn vide behandling saken. Praksisen i denne type sak har nå ikke vært helt entydig. I noen sakene har vi i stedet å henlegge gitt uttalelse om brudd, bemkning om at holdet nå rettet opp. I legg har vi kontrollt likeslingsredegjørelsene i ni kommun ett likeslingsloven 1 a. Se kapittel nærme gjennomgang kontrollene. 9

10 Side 10 Likeslings- Tabell 2. Klagesak fdigbehandlet 2012 ett diskriminingsgrunnlag ett utfall Diskriminingsgrunnlag Avvisning Henleggelse Uttalelse Uttalelse ett omgjøring Total Ald Annet (inkludt lemskap, politisk syn) Etnisitet (inkludt hudfarge, stamning, nasjonal opprinnelse) Kjønn Nedsatt funksjonsevne Religion Seksuell orienting Språk Total Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Formålet opprettelse Likeslings- var at det skal være et reelt altnativ domstolene, blant annet å sikre en enkle raske behandling diskriminingssak. LDO mål saksbehandlingstiden klagesakene, vari fra noen uk m enn to år. Det fle hold virk saksbehandlingstiden. Sak kan være vanskelig å få opplyst, ell de kan bli st i bo i vente eksempel vedtak fra andre offentlig organ. Vi har så ventet fdigbehandling klag manglende univsell utming, di virkheten har vært i gang å utbedre holdene det har vært klaget. I fle sakene om manglende univsell utming vent virkhetene lenge godkjenning fra kommunen å sette i gang nødvendige tak. Av de 250 sakene ble fdigbehandlet i 2012, var seks sak fra sak fra sak kom i 2012 ble fdigbehandlet samme år. 10

11 Side 11 Likeslings- Tabell 3. Sak fdigbehandlet i 2012 ett året saken har kommet inn Saksår Antall sak Total 250 For første gang siden Likeslings- ble opprettet saksbehandlingstiden i klagesak redust, fra 361 dag i dag i Reduksjonen ikke stor, men vi men at et systematisk arbeid ov fle år å bygge ned restans, begynn å gi resultat. Tabell 4. Saksbehandlingstid År ut Saksbehandlingstid klage (dag) Antall sak ut Vi innførte nye styringssystem oppfølging sak i Et målene var å få fdigst gamle sak. Ved inngangen 2012 var 249 klagesak ikke behandlet. Dette var sak fra 2009, disse sakene ble fdigbehandlet i I legg ble 52 sakene kom inn i 2012, fdigbehandlet i løpet året. Restansen ved inngangen 2013 d redust fra Det gjenstår nå tre sak fra sak fra Vi hadde mål at ingen sak skal være eldre enn 18 måned ved utgangen Det målet i stor grad nådd, bare et fåtall sak eldre enn dette, ikke fdig behandlet. Vi har ivksatt et prosjekt m effektiv saksbehandling, skal være klart implementing ved inngangen 2. kvartal Prosjektet en videføring systematising det arbeidet har gått å reduse saksbehandlingstiden. Målet at saksbehandlingstiden blir betydelig korte de sakene det viktig å behandle raskt. Det kan bety at noen typ sak, vil saksbehandlingstiden tsatt kunne være lang. Vi har mål ingen restans i klagesak skal være m enn 12 måned gamle ved inngangen 2014.

12 Side 12 Likeslings- 1.3 Antall sak ett hasteparagrafen Uttalels fra Likeslings- ikke rettslig bindende. Det Likeslings- diskriminingsnemnda har myndighet å gi rettslig bindende vedtak, blant annet legg om å rette opp ell stanse en diskriminende praksis. LDO kan fatte vedtak ett diskriminingbudslovens 4, jf. 7, i sak ikke kan vente behandling i nemnda. Formålet å stanse en diskriminende handling ell en diskriminende praksis raskt. Hasteparagrafen har ikke vært benyttet i Tidlige år har vi behandlet en rekke klag ulovlige slingsannons ett hasteparagrafen. Fra 2011 har vi valgt å gi veiledning arbeidsgive har utlyst sling i strid diskriminingsbudene, ett det har det ikke vært aktuelt å behandle denne type sak ett hastebestemmelsen. Vi opplev at resultatet blir det samme - arbeidsgive endr praksis ett veiledning fra oss. 1.4 Antall sak klaget inn Likeslings- diskriminingsnemnda hhv. initiativ fra klag/klaget initiativ fra LDO Den partene ikke enig ombudet i konklusjonen i en klagesak, kan bringe saken inn Likeslings- diskriminingsnemnda ovprøving. LDO vurd først om det grunnlag å omgjøre uttalelsen. D vi ikke finn grunn å endre konklusjonen, send vi saken nemnda. I enkelte fell send vi så sak nemnda eget initiativ. Det har blant annet dreid seg om klag manglende univsell utming virkhet, hvor virkheten ikke har bekreftet om den vil rette seg ett ombudets uttalelse. Nemndas håndting klagesakene har stor betydning ombudets behandling liknende sak sene, særlig hvis nemnda legg en annen tolkning loven grunn. Om nemnda komm et annet resultat enn oss, bør vi i liknende sak legge nemndas vurding grunn. I noen sak vis det seg at faktum har endret seg når saken komm nemnda, eksempel di partene legg fram nye opplysning. Da vil ikke en endret konklusjon ha samme betydning ombudets praksis. Ombudet sendte 51 sak nemnda i 2012, mot 53 sak i Av de 51 sakene ble 32 innklaget klag, 15 innklaget, fire sak ble klaget inn LDO. Fire sakene trukket fra nemndsbehandling. 19 sakene fdigbehandlet, mens 28 var tsatt ikke behandlet ved utgangen

13 Side 13 Likeslings- 1.5 Antall sak d Likeslings- diskriminingsnemnda komm et annet resultat enn Likeslings- Nemnda har behandlet 48 sak i To disse sakene ble sendt nemnda i 2010, 27 sak ble ovsendt i 2011, 19 sak ble ovsendt i Av disse 48 sakene LDOs konklusjon opprettholdt i 37 sak, delvis opprettholdt i én sak. I 10 sak har nemnda kommet motsatt resultat LDO. Det vil si at nemnda om gjør ombudets konklusjon i omtrent 20 prosent sakene. 1.6 Antall sak tatt opp eget initiativ LDO har adgang å ta opp sak om diskrimining eget initiativ. I det fleste fell blir vi kjent mulige diskriminingssak gjennom ieoppslag, gjennom den genelle samfunnsdebatten, ell ved at enkeltpson tips oss. Sak tatt opp eget initiativ sak ikke direkte bør enkeltpson. Vi vil eksempel være bakeholden å ta opp en oppsigelsessak ell en trakassingssak, uten at den børt ønsk det. Vi tar så opp sak om retningslinj praksis hos virkhet, kan børe fle. Eksempl spørsmål om inndeling klass ett kjønn etnisitet ved Ulsrud videgående skole, henvendelse utvalgte apotek spørsmål om kr signatur ved henting reseptbelagte isin. Ikke alle sakene vi har tatt opp eget initiativ end uttalelse om brudd ell ikke. Det kan like gjne være at vi komm i dial en virkhet, gir veiledning om et konkret hold. Denne type sak omfatt både drivsak veiledningssak. Registingen sak tatt opp eget initiativ har ikke fanget opp de skjellige variantene sakene. Grovt regnet registrte vi 11 veiledningssak fire klagesak tatt opp eget initiativ i Vi vis så kontrollen kommuns aktivitets- redegjørelsesplikt, hvor vi behandlet ni sak i 2012, se punkt

14 Side 14 Likeslings- 1.7 Antall uttalels fra Likeslings- uten klageinstituttet LDO gir ikke uttalels om brudd/ikke brudd diskriminingslovvket uten klageinstituttet. Det innebær at så sak ombudet tar opp eget initiativ, registres en klagesak. Unntaksvis kan enkelte sak lede et juridisk resultat kan anses en uttalelse, selv om det ikke resultat en klage. Et eksempel ombudets behandling spørsmålet om bud mot ansiktsdekkende hodeplagg i voksenopplæringen. Ombudet fikk spørsmål fra Horten kommune om lovligheten å by bruk ansiktsdekkende hodeplagg i voksenopplæringen. Saken reis viktige store spørsmål knyttet diskrimining grunnlag kjønn religion. Vi besluttet d å eta en grundig vurding saken. Svaret må anses en uttalelse uten klageinstituttet, selv om det registres en veiledning en offentlig instans. I legg ombudets kontroll virkhets redegjørelsesplikt sak i prinsippet uten klageinstituttet, ett kontrollene ikke kommet i stand grunnlag klage fra enkeltpson, grunnlag ombudets eget kontrollarbeid. 1.8 Andel behandlede likeartede sak Egenskap ved den enkelte ikke pass inn i ventning hos eksempel arbeidsgiv, kan føre diskrimining. Kr ald, et bestemt kjønn, ikke ansette gride, miste jobbmulighet grunn et utenlandskklingende, nn eksempl konsekvens dette. Selv om fle arbeidsgive jobb aktiv systematisk likesling, det fremdeles slik at mange har utvelgelseskriti kan føre diskrimining. Tabell 5 und vis omfang diskrimining de ulike samfunnrådene blant de sakene komm oss. Vi s henvendelsene vi får at de mekanismene kan føre diskrimining, ofte de samme, uhengig diskriminingsgrunnlag samfunnråde. Det eksempel utslag steotype oppfatning hvem pass hvilken sling. Av de 250 sakene behandlet i 2012, henholdsvis 24 prosent 47 prosent grunnlagene kjønn nedsatt funksjonsevne. Henholdsvis 38 prosent 38 prosent sakene områdene arbeidsliv var tjenest. 11 prosent sakene gjeld kjønn/arbeidsliv, 28 prosent sakene gjeld nedsatt funksjonsevne/var tjenest (hovedsakelig univsell utming), andre henvendels innen arbeidslivet (tabell 5). Se så punkt beskrivelse andel behandlede likeartede veiledningssak. 14

15 Side 15 Likeslings- Tabell 5. Andel behandlede likeartede klagesak Tabell 5. Andel behandlede likeartede klagesak Diskriminings Ald Annet Etnisitet Kjønn Nedsatt Diskriminings Ald Annet Etnisitet Kjønn Nedsatt grunnlag (inkl. (inkludt funksjon grunnlag (inkl. (inkludt funksjon lem hudfarge, sevne lem hudfarge, sevne skap, stamning, skap, stamning, politisk nasjonal politisk nasjonal syn) opprinnelse) syn) opprinnelse) Religion Seksuell Religion Seksuell orient orient ing ing Språk Språk Total Total Annet ell fle Annet ell fle 0 % 0 1 % 1 0 % 0 2 % 2 0 % 0 3 % 3 Arbeidsliv 4 % 2 % 9 % 11 % 6 % 2 % 0 % 2 % 38 % Arbeidsliv Bolig 0 % 0 % 1 % 0 % 2 % 0 % 0 % 0 % 3 % Bolig Familie- Familie- privatliv privatliv 0 % 0 Offentlig Offentlig valtning valtning 0 % 0 1 % 1 2 % 2 3 % 3 0 % 0 6 % 6 Politi, Politi, talemyndighet, talemyndighet, straffesak straffesak 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 1 % Rettsvesenet Rettsvesenet 0 % 0 Utdanning Utdanning 0 % 0 1 % 1 6 % 6 4 % 4 0 % 0 10 % 10 Var tjenest Var tjenest 0 % 0 1 % 1 3 % 3 6 % 6 28 % 28 0 % 0 38 % 38 Total Total 4 % 4 3 % 3 16 % % % 47 3 % 3 1 % 1 2 % % Ombudets Ombudets konvensjonsarbeid konvensjonsarbeid Likeslings- Likeslings før før syn syn at at norsk norsk rett rett valtningspraksis valtningspraksis i i ovensstemmelse ovensstemmelse Norges Norges pliktels pliktels ett ett FNs FNs kvinnediskriminingskonvensjon kvinnediskriminingskonvensjon (CEDAW) (CEDAW) FNs FNs rasediskriminingskonvensjon rasediskriminingskonvensjon (CERD). (CERD). LDO LDO tenkt tenkt synsansvaret synsansvaret FN-konvensjonen FN-konvensjonen mennesk mennesk nedsatt nedsatt funksjonsevne funksjonsevne (CRPD), (CRPD), når når denne denne blir blir ratifist ratifist men men Konvensjonsarbeidet Konvensjonsarbeidet var var et et fire fire hovedsatsingråd hovedsatsingråd i i De De siste siste par par årene årene har har det det vært vært en en uttalt uttalt målsetting målsetting å å styrke styrke synsrollen, synsrollen, å å bruke bruke konvensjonene konvensjonene m m aktivt aktivt i i klagesak, klagesak, høring høring annet annet arbeid. arbeid. Vi Vi men men satsingen satsingen har har gitt gitt et et tydelige tydelige kvalitativt kvalitativt bedre bedre syn, syn, har har et et løpende løpende arbeid arbeid rutin rutin organising organising synsarbeidet. synsarbeidet. Eksempl Eksempl sak sak d d vi vi brukte brukte konvensjonene konvensjonene grunnlag, grunnlag, høringssvarene høringssvarene Likeslingsutvalgets Likeslingsutvalgets to to utredning, utredning, høringssvaret høringssvaret Paulsrudutvalget Paulsrudutvalget om om tvang tvang 15 15

16 Side 16 Likeslings- innen psykisk helsevn, inn spill handlingsplan mot voldtekt klagesak om individuell rettelegging eksamen pson nedsatt funksjonsevne, sak om klassedeling ett etnisitet videgående skole. I siste kvartal 2012 jobbet vi å oppdate nettsiden, slik at inmasjon om konvensjonene vår synsoppge m synlig gjengelig. LDO deltar i en koordiningsgruppe Nasjonal institusjon menneskettighet, Barneombudet, Sivilombudsmannen. Vi sitt så i det rådgivende utvalget Nasjonal institusjon menneskettighet. Det siste året har aktuelle tema i nettvkene blant annet vært Grunnlovsutvalgets slag, samt etabling ny nasjonal institusjon menneskettighet. Vi levte en supplende rapport FNs kvinnekomité i januar 2012, var stede und eksaminasjonen Norge i Genève i mars. Vi fikk anledning å utdype innspillene våre i et åpent møte kvinnekomiteen før høringen. Vide levte vi innspill myndighetenes statusrapport om oppfølging mknadene fra FNs rasediskriminingskomité våren Gjennom året har vi fulgt ratifikasjonsprosessen når det gjeld FN konvensjonen mennesk nedsatt funksjonsevne, vi deltok i høringsmøte i Stortinget om ratifisingen i oktob Vi bidrar så innspill andre organisasjons rapporting nasjonalt intnasjonalt, eksempel Institutt menneskettighets årbok, UNESCOs rapporting. 16

17 Side 17 Likeslings- 2. Pådrivarbeid I legg å gi veiledning behandle klag fra pson men seg utsatt diskrimining, skal LDO gi veiledning arbeidsgive andre i en posisjon hvor de kan ebygge hindre diskrimining. Aktivitets- redegjørelsespliktene et viktig nødvendig vktøy å fremme likesling. LDO har så en klar oppge å peke sakfunnskapte barri hindr like mulighet, peke når myndighetene ikke oppfyll sine konvensjonspliktels. Vide skal LDO midle kunnskap om likesling diskrimining de grunnlagene omfattet lovvket. Kunnskap midles gjennom edrag, kursvirkhet veiledning, men så gjennom publikasjon faktakunnskap hjemmesidene våre. 2.1 Antall edrag, høringsuttalels, rapport, dokumentasjonsarbeid, arrangement ieoppslag Foredrag I 2012 holdt vi 76 edrag innlegg, blant annet mange frivillige organisasjon, virkhet arbeidstak- arbeidsgivorganisasjon. I legg tok vi imot besøk utenlandske delegasjon ønsk kunnskap om ombudsinstituttet, organising arbeid. I 2012 prioritte vi a målgrupp noe strenge. Vi samlet virkhet organisasjon i større grupp, fram å møte enkeltorganisasjon enkeltvirkhet. Vi men det gir større samlet effekt i likeslings- ikkediskriminingsarbeidet å samle fle edragene våre. Vi ønsk så å skape ståelse sammenheng mellom de ulike diskriminingsgrunnlagene i større grad å samle de ulike intesseorganisasjonene. For å sikre et reelt diskriminingsvn, det stor betydning at folk kjenn sine rettighet vet hvor de kan henvende seg. Behov kunnskap stort. Vi har prioritt edrag, ell i regi frivillige organisasjon andre jobb sårbare grupp, at de igjen kan midle kunnskap om diskriminingsvnet ombudet («training of trains»). Les m om kursvirkhet und punkt

18 Side 18 Likeslings Høringsuttalels LDO ga 23 høringssvar i 2012 i sak bør viktige likeslings- diskriminingsspørsmål. Vi ønsk å trekke fram høring NOU 2011: 18 Struktur likesling NOU 2012: 15 Politikk likesling (jf så punkt 1.9). I knytning høringsarbeidet Struktur likesling, arrangte vi et debattmøte Littaturhuset i Oslo, se punkt Arrangement debattmøt. I legg hentet vi innspill synspunkt fra brukutvalget vårt, i møt andre aktør likeslingsfeltet. Arbeidet høring viktig å kunne virke myndighetene å gjennomføre endring i diskriminende struktur. Høringsarbeidet nært knyttet ombudets syn FNs kvinnekonvensjon FNs rasediskriminingskonvensjonen. De siste årene har vi lagt stor vekt å vise myndighetenes konvensjonspliktels d det relevant, problematise d lovslag kan komme i strid konvensjonspliktels. Eksempl høringssak d vi særlig har undstreket myndighetenes konvensjonspliktels, høringssvarene Likeslingsutvalgets to utredning, høringssvaret Paulsrudutvalget om tvang innen psykisk helsevn (CRPD), innspill handlingsplan mot voldtekt (CEDAW). I legg bedte LDO høringssvar slag om skrift om univsell utming IKT. Høringsfristen var i februar Ut ov å gi innspill høring, gir ombudet en rekke skriftlige innspill myndighet, organisasjon næringslivet, både når vår kunnskap ettspurt, eget initiativ. For eksempel ga vi innspill handlingsplan mot voldtekt, Stortingets kontroll- konstitusjonskomité om slaget diskriminingsbud i Grunnloven. Andre eksempl oppdring myndighetene om å utarbeide skrift om univsell utming eksistende bygg, muligheten sam å bli hørt få delta aktivt i det nordiske kjønnslikeslingsarbeidet, innspill inmasjonsheftet Barnedelingssak d det stand om vold. Se så und punkt 1.9 om ombudets konvensjonsarbeid Kunnskaps- dokumentasjonsarbeid En viktig del LDO sitt kunnskapsarbeid å dokumente egne sak analyse likeslingsspørsmål. Vi har nå fått plass en systematisk, løpende dokumentasjon egne sak. Vi registr hvem klag, hvem det klages, hvilken tematikk saken gjeld, hvilket utfall saken får, hvilken konklusjon ombudet komm (brudd ell ikke brudd én ell fle lov). Vi registr så opplysning om utfall konklusjon i sak klages inn Likeslings- diskriminingsnemnda (LDN). 18

19 Side 19 Likeslings- I 2012 prioritte vi dokumentasjonsarbeid nett, fram å utgi rapport. På hjemmesidene våre det egne statistikk- analysesid, d vi present ovsikt ov de sakene ombudet har behandlet siden Statistikk- analysesidene vil gradvis bli utvidet relevante ovsikt ov våre egne sak. Vi bruk så dokumentasjon ovsikt i bindelse egen edrags- kursvirkhet, kombint kunnskap fra andre kild skningsrapport utredning (jf. punkt 3.5 Kursvirkhet). I legg å midle kunnskap om likesling diskrimining gjennom edrags kursvirkhet, midl vi kunnskap gjennom nettsidene, gjennom svar henvendels fra ia, organisasjon enkeltpson, gjennom høringssvar andre innspill myndighetene. I 2012 gjennomførte vi en omfattende analyse sak omfatt grunnlaget etnisitet samfunnrådet arbeidsliv. Utgangspunktet å analyse disse sakene, var at tall fra LDOs rapport Likeslingsutvalgets første utredning («NOU 2011:18 Struktur likesling»), viste at de klaget etnisk diskrimining, sjeldne får hold enn de klaget diskrimining andre grunnlag. Analysen vil bli benyttet å bedre vår egen saksbehandling. Som en del «Prress-kampanjen» arbeidet likevdige offentlige tjenest, gjennomgikk vi klag fastleg i Oslo Helse-, sosial eldreombudet, våre egne sak området. Kunnskap fra samarbeidet Helse-, sosial- eldreombudet ble implementt i seminarene workshopen, nettsidene, i den nye refleksjonshåndboken utarbeidet i bindelse kampanjen. Les m om dette und punkt Samarbeidsprosjekt Spania I 2012 hadde vi et tett samarbeid spanske myndighet om et helhetlig prram kjønnslikesling, finansit EØS finansiingsmekanisme (EEA/Norway Grants). Vi har bidratt faglig teknisk utviklingen prrammets innhold. Prrammet dekk blant annet kvinns gang arbeidsmarkedet entreprenørskap, likelønn, kjønnsbalanse i ledsling styr, mulighet å kombine arbeid familieliv, vold mot kvinn. Prrammet har integring likeslingshensyn strategi. Det inklud at man skal ta hensyn fle kryssende grunnlag diskrimining, at særskilte utsatte grupp, hund kvinn rombakgrunn, skal få nytte prrammet. Samarbeidet mellom Spania Norge skal føre økt likesling mellom kvinn menn, styrke det bilatale 19

20 Side 20 Likeslings- holdet, bidra sosial utjevning. Vide målet å midle kunnskap faring holdet, i likeslingsarbeid bidra sosial utjevning. mellom Spania Vide målet Norge. Prrammets å midle kunnskap undliggende prosjekt faring i start likeslingsarbeid opp i mellom Spania Norge. Prrammets undliggende prosjekt start opp i Brukutvalget 2.2 Brukutvalget Brukutvalget et tvrfaglig utvalg samarbeid faringsutveksling Brukutvalget intessegrupp et frivillige tvrfaglig organisasjon. utvalg samarbeid Det fung faringsutveksling et rådgivende organ intessegrupp ombudet. Det nåværende frivillige utvalget organisasjon. ble oppnevnt Det fung i 2011 to et år. rådgivende Nytt valg organ men ombudet Det nåværende utvalget ble oppnevnt i 2011 to år. Nytt valg men I 2012 var det tre møt i brukutvalget d tema var: I 2012 var det tre møt i brukutvalget d tema var: Organisasjonenes rolle i likeslingsapparatet: Likeslingsutvalgets Organisasjonenes Struktur likesling, rolle i likeslingsapparatet: NOU 2011:18. Likeslingsutvalgets Struktur likesling, NOU 2011:18. Ett trorangrepet hva ble faktisk gjort? Evaluing arbeidet i Ett brukutvalget. trorangrepet hva ble faktisk gjort? Evaluing arbeidet i brukutvalget. Organisasjonenes umiddelbare refleksjon Likeslingsutvalgets Politikk Organisasjonenes likesling, NOU umiddelbare 2012:15 (nytt refleksjon ekstraordinært Likeslingsutvalgets møte nyåret 2013 Politikk før høringsfristens likesling, utløp) NOU 2012:15 (nytt ekstraordinært møte nyåret 2013 før høringsfristens utløp) Refat fra brukutvalgsmøtene publises LDOs nettsid. Refat fra brukutvalgsmøtene publises LDOs nettsid. Evaluing arbeidet i brukutvalget vis at organisasjonene opptatt vdien Evaluing ved å møte andre arbeidet organisasjon i brukutvalget jobb vis at organisasjonene likesling mot opptatt diskrimining, vdien ved bevisstgjøringen å møte andre organisasjon dette gir rundt eget jobb arbeid. likesling mot diskrimining, bevisstgjøringen dette gir rundt eget arbeid

21 Side 21 Likeslings- 3. Veiledningsarbeid Å bli utsatt diskrimining kan være tøft. Vi får historien hun opplev å likevel ikke få den slingen hun ble budt, di det kom fram at hun var grid, ell historien han ikke kunne henge vennene bensinstasjonen, di han sitt i rullestol, ikke kom inn i lokalet. Mange dem opplev diskrimining, ønsk råd om hvilke rettighet de har, eventuelt om hvilke plikt arbeidsgiven har. Mange tar kontakt ombudet å få nettopp denne veiledningen. Vi skal være et ltskelbud lett gjengelig brukne. Vi ønsk å gi rask god veiledning enkeltpson henvend seg ombudet. Ved å gi rask grundig veiledning kan vi bidra å løse en konkret situasjon enkeltpson. God veiledning bidrar så å ebygge framtidig diskriminende praksis. 3.1 Antall registrte veiledningssak Stadig fle har spørsmål om likesling diskrimining, tar kontakt oss. I 2012 fikk vi 1540 henvendels om veiledning (tabell 6a), mot 1488 året før. De har spørsmål om likeslings- ell diskriminingsrelevante hold, både de utsettes diskrimining, de treng råd i likeslingsarbeidet, kan henvende seg oss fle måt. De kan ta kontakt oss p brev, e-post, SMS ell telefon. Den ønsk det, kan møte psonlig. Ov 1400 henvendelsene i 2012 kom telefon ell e-post (tabell 6b). Tyve pson møtte opp psonlig. Vi tar så opp veiledningssak eget initiativ. Når enkeltpson utsettes diskrimining vi s potensielt kan ramme mange, har vi mål å løfte saken strukturnivå. For eksempel ved å ta kontakt gi veiledning hele drosjenæringen, når vi får inn en sak om en pson blir frakjørt di hun har førhund. Vi opplev i økende grad at folk spør om likeslings- diskriminingsrelevante hold facebooksiden twittkontoen vår. På slutten året begynte vi å registre slike henvendels i saksbehandlsystemet. Tallet slike registrte sak d eløpig lt. Les m om våre sosiale i und punkt De fleste tar kontakt opplev at de blir urettfdig behandlet grunn sitt kjønn ell funksjonsevne. Disse sakene utgjør henholdsvis 33 prosent 26 prosent det totale antallet henvendels. Mange sak i kategorien Annet ell fle. Dette vil ofte være sak fall uten ombudets mandat. 21

22 Side 22 Likeslings- De all fleste tar kontakt oss, opplev at de blir urettfdig behandlet i De arbeidslivet, all fleste ell tar i møtet kontakt offentlig oss, opplev valtning. at de Pson blir urettfdig opplev behandlet i arbeidslivet, manglende ell gjengelighet, i møtet offentlig eksempel valtning. fastlegen Pson sin ell i nærbutikken, opplev så manglende blant gjengelighet, b om veiledning. eksempel Henvendels fastlegen om arbeidsliv sin ell i nærbutikken, utgjør ov 45 prosent så blant sakene de (697 b om 1540 veiledning. sak, tabell Henvendels 6c: Registrte om arbeidsliv veiledningssak utgjør ov prosent ett samfunnråde). sakene ( sak, tabell 6c: Registrte veiledningssak 2012 ett samfunnråde). Tabell 6a. Registrte veiledningssak 2012 ett diskriminingsgrunnlag Tabell 6a. Registrte veiledningssak 2012 ett diskriminingsgrunnlag Diskriminingsgrunnlag Antall Diskriminingsgrunnlag Ald Antall 96 Ald Annet (inkludt lemskap, politisk syn) Annet Etnisitet (inkludt (inkludt lemskap, hudfarge, politisk stamning, syn) Etnisitet nasjonal (inkludt opprinnelse) hudfarge, stamning, 221 nasjonal Kjønn opprinnelse) 504 Kjønn Nedsatt funksjonsevne Nedsatt Religion funksjonsevne Religion Seksuell orienting 2716 Seksuell Språk orienting 1625 Språk Total Total 1540 Tabell 6b. Registrte veiledningssak 2012 ett første henvendelse Tabell 6b. Registrte veiledningssak 2012 ett første henvendelse Første henvendelse Antall Første henvendelse Brev Antall 93 Brev Epost Epost Faks Faks Oppmøte 420 Oppmøte Eget initiativ 2011 Eget Sosial initiativ i 11 5 Sosial Telefon i Telefon Mangl opplysning Mangl Total opplysning Total 1540 Tabell 6c. Registrte veiledningssak 2012 ett samfunnråde Tabell Samfunnsmråde 6c. Registrte veiledningssak 2012 ett samfunnråde Antall Samfunnsmråde Annet ell fle Antall 171 Annet Arbeidsliv ell fle Arbeidsliv Bolig Bolig Familie- privatliv 5419 Familie- Offentlig valtning privatliv Offentlig Organisasjon valtning Organisasjon Politi, talemyndighet, straffesak 3321 Politi, Rettsvesenet talemyndighet, straffesak 21 8 Rettsvesenet Utdanning 885 Utdanning Var tjenest Var Total tjenest Total

23 Side 23 Likeslings- 3.2 Antall behandlede veiledningssak I legg de de 1540 henvendelsene ble ble registrt i 2012, har har vi vi gitt gitt veiledning i sak ble ble registret i 2011 ell ell tidlige. Til Til sammen behandlet vi vi 1676 veiledningssak i disse sakene sluttet i løpet 2012, sak var var tsatt und behandling p. p. 10/ Andel behandlede likeartede sak Tabell 4 und vis omfang diskrimining de de ulike samfunnrådene blant de de sakene komm oss. oss. For For en en beskrivelse likeartede sak, se se punkt Av Av de de 1676 sakene behandlet i 2012, henholdsvis prosent prosent grunnlagene kjønn nedsatt funksjonsevne. Henholdsvis prosent prosent sakene områdene arbeidsliv var tjenest prosent sakene gjeld kjønn/arbeidsliv, åtte åtte prosent sakene gjeld nedsatt funksjonsevne/var tjenest (hovedsakelig univsell utming), andre henvendels innen arbeidslivet (tabell 7). 7). Tabell Tabell Andel Andel behandlede behandlede likeartede likeartede veiledningssak veiledningssak (* (* Inkludt Inkludt lemskap lemskap politisk politisk syn, syn, ** ** inkludt inkludt hudfarge, hudfarge, stamning, stamning, nasjonal nasjonal opprinnelse) opprinnelse) Samfunnråde Samfunnråde Ald Ald Etnisitet Etnisitet Kjønn Kjønn Nedsatt Nedsatt Religion Religion Seksuell Seksuell Språk Språk Annet* Annet* Total Total /Diskriminingsgrunnlag /Diskriminingsgrunnlag funksjonsevne funksjonsevne orient orient m** m** ing ing Arbeidsliv Arbeidsliv 5 % 5 % % 7 % 1 % 0 % 1 % 8 % % Bolig Bolig 0 % 1 % 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3 % Familie- Familie privatliv 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % privatliv Offentlig Offentlig 13 valtning 0 % 3 % 3 % 5 % 0 % 0 % 0 % 2 % 13 % valtning Organisasjon Organisasjon 0 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 % Politi, Politi, talemyndighet, talemyndighet, 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % straffesak straffesak Rettsvesenet Rettsvesenet 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % Utdanning Utdanning 0 % 1 % 1 % 3 % 0 % 0 % 0 % 1 % 6 % Var Var tjenest tjenest 1 % 2 % 4 % 8 % 0 % 0 % 0 % 1 % % Annet Annet ell ell fle fle 0 % 2 % 4 % 2 % 0 % 0 % 0 % 3 % % Total Total 6 % % % % 2 % 1 % 2 % % % 23 23

24 Side 24 Likeslings- 3.3 Saksbehandlingstid veiledningssak Pson kontakt oss telefon, skal få svar samme dag. Når det gjeld henvendels epost /ell brev, skal første svar henvendelsen gis så snart mulig, senest i løpet ni dag. Vi har innført nye system oppfølging ovsikt ov veiledningssak, vi jobb stadig system gir bedre ovsikt ov den veiledningen gis. Dette gjeld så saksbehandlingstiden. Det gjørende at de har behov rådgivning får rask god respons. Tabell 8 vis den tiden det tar fra en pson tar kontakt oss, veiledningen sluttes. Av de 1540 veiledningssakene registrt i 2012, 1202 (78 prosent) sluttet. Gjennomsnittlig behandlingstid sakene sluttet 25 dag, omtrent i Av de 479 sakene har kommet inn telefon sluttet i løpet året, 161 sak sluttet i løpet en dag. Nesten 60 prosent sakene (276 sak) fdig behandlet i løpet syv dag. Av de 643 sakene kom inn pr epost, ble cirka 30 prosent besvart i løpet syv dag halvparten i løpet 14 dag. Tabell 8. Saksbehandlingstid* i sluttede veiledningssak registrt i 2012 Type sak Saksbehandlingstid (dag) Antall dokument i sak (gjennomsnitt dag) Brev 27,1 2,1 E-post 31,1 2,5 Faks 32,8 2,0 Oppmøte 29,2 2,9 Eget initiativ 30,8 3,7 Sosiale i 63,5 2,5 Telefon 15,5 1,4 Total 24,7 2,1 *Tid fra dato registring sak dato siste dokument i sak i sluttede sak 24

25 Side 25 Likeslings- 3.4 Tilsyn arbeidsgives offentlige myndighets arbeid likesling mellom kjønnene, kontroll redegjørelsesplikten Arbeidslivet nøkkelen et likest samfunn, eget satsningråde i LDO. Dette det samfunnrådet hvor vi får flest henvendels om, hvor det behandles flest klagesak. I 2012 lanste vi nye sid intnett veiledning arbeidsgive arbeidstake: Les m om veiledning intnett und punkt Kontroll aktivitets- redegjørelsesplikten Vi kontrollte ni kommuns standsredegjørels kjønn ett likeslingsloven 1a i des årsbetning Uttalelsene gikk ut i første kvartal Fem kommun fikk godkjent sin redegjørelse kjønnslikesling, mens fire kommunene hadde likeslingsredegjørels ikke var i tråd lovens kr. Vi valgte vide å følge opp aktivitetsplikten kjønn, etnisitet mv. nedsatt funksjonsevne gjennom en dial kommunene. I den bindelse hadde vi møt alle de kontrollte kommunene om hvordan de jobb praktisk likesling. I møtene presentte kommunene sine utdring, hvordan de jobb å løse dem. Vi ga veiledning om diskriminingslovvket hvordan kommunen kan jobbe systematisk likesling. Siste møte holdes i slutten februar Arbeid statlige virkhet I 2012 utarbeidet ombudet en rapport om statlige virkhets rapporting ett aktivitets- rapportingsplikten. Resultatene viste at oppmkheten omkring pliktene gjennomgående svak. Kun om lag 1/3 statlige virkhet rapport grundig om standen kjønnslikesling. Nesten halvparten virkhetene rapport ovhode ikke ett pliktene i diskriminingsloven diskriminings- gjengelighetsloven. Rapporten ble presentt blant annet i statens psonalledum, i møte statssekretærene i BLD, AD FAD, i departementenes embetsgruppe likesling. LDO deltar i et mangfoldsnettvk statlige virkhet sammen NAV, Skatteetaten, Toll- giftsetaten, Politidirektoratet, Forsvaret Imdi. Nettvket hadde åtte møt i løpet Hensikten å dele faring spre kunnskap om aktivt likeslingsarbeid. 25

26 Side 26 Likeslings- 3.5 Kursvirkhet Et sentralt mål i kursvirkhetene våre å gi inmasjon opplæring pson, organisasjon virkhet, igjen når ut bredt. Det å lære opp de kan lære bort andre, såkalt training of trains, ett vår vurding m egnet å nå fle en m effektiv måte. Vi har gjennomført deltatt fle kursopplegg aktør i arbeidslivet. Blant annet deltok vi en edragshold Skatteetatens regionale opplæring i mangfoldsrekrutting. Vi gjennomførte så et pilotprosjekt litsvalgtopplæring om likesling mangfold Utdanningsbundet i Akshus. Det har vært gjennomført et dagskurs JURK, andre rettighetssentre om diskriminingsjuss innen arbeidslivet. Hensikten å styrke disse organisasjonenes kompetanse, slik at de lette fang opp sak drei seg om diskrimining henvise pson vide LDO. Vi holdt fle kurs innvandrorganisasjon, blant annet Kontaktutvalget mellom innvandre norske myndighet (KIM), Intnasjonal helse sosialgruppe (to kurs), Primærisinsk vksted, andre frivillige organisasjon. Tema har vært diskriminingslovgivningen, hva diskrimining, hva LDO kan gjøre når folk opplev å bli diskrimint hva de opplev å bli diskrimint, selv kan gjøre. Kursene gir så LDO kunnskap innsikt i utdring våre brukgrupp har, d viktige innspill i vårt veiledningsarbeid. Kursene gir i legg en god dial utvikling et nettvk våre bruke. Vi holdt en rekke kurs i bindelse satsingen likevdige offentlige tjenest. Les m om dette und punkt Spredning inmasjon om individets rettighet plikt, intnett mv. veiledningsmatiell Kunnskap om ombudet inmasjon om rettighet plikt viktig de potensielt opplev diskrimining, de i en posisjon d de kan risike å gjøre feil. LDO har valgt å bruke intnett en kanal å nå bredt ut inmasjon om rettighet plikt. Intnett sosiale i så viktige kanal å skape engasjement debatt om sentrale likeslingsspørsmål. 26

27 Side 27 Likeslings Media Stor oppmkhet i ia enkeltsak likeslingsaktuelle tema virk hvilke spørsmål vi får. Media d en viktig kanal i arbeidet å inme om rettighet plikt, hva ombudet kan bidra, å legge press makthe beslutningstake. I 2012 jobbet vi strategisk sette dagsorden sak tema vi men viktige. Mediearbeidet så knyttet aktivitet i ombudet, blant annet fikk vi bred omtale i bindelse et fagmøte i Tromsø i novemb, d diskrimining sam sto dagsorden. Mediehenvendels var rundt 260 i 2012, omtrent det samme antallet i Vi hadde nærme omtal i papiri, nett, et i ulike blg a Intnett I 2012 jobbet vi å gjøre i større grad å være en veiledningskanal, di mange dem kontakt oss, ønsk råd om hvordan de kan jobbe aktivt systematisk likesling i virkheten sin, både arbeidsgiv tjenesteyt. Vi har utviklet veiledningssid rettet spesielt mot arbeidsgive, litsvalgte, ansatte, jobbsøke, tjenesteyte. Vi har så brukt nyhetssak å telle om rettighet plikt, å vise fram enkeltsak løses ell før strukturendring, å telle om LDOs arbeid genelt. Økt bruk direkteovføring møt arrangement, videoklipp inmasjon veiledning, var så viktige tak i Det gjør at vi når fle nye grupp. Bruk video gjør inmasjon gjengelig pson ulike årsak ikke har mulighet å sle opp et arrangement ell et kurs. 26 ovføring videoklipp i 2012 ga nærme 6000 see. Blant annet ble en presentasjon høringsuttalelsen vår Likeslingsutvalgets NOU 2012: 15 Politikk likesling direkteovført Likeslingssentrene. I 2012 hadde vi en markant økning i antall besøk nettsidene sammenlignet Unike bruke: 29 prosent økning ( besøk i 2012 mot i 2011). Sidevisning: 76 prosent økning ( visning mot i 2011). Sidebesøk: 40 prosent økning i antall sid lest p besøk. 27

28 Side 28 Likeslings- Blgsien Signt Sunniva har hatt en jevn økning siden lansingen i mai 2012, Blgsien Signt Sunniva har hatt en jevn økning siden lansingen mai 2012, Blgsien nådde en nådde en Signt topp i august topp august Sunniva har nesten nesten hatt 1 en jevn besøk besøk økning én én siden blgpost. blgpost. lansingen i mai 2012, nådde en topp i august nesten besøk én blgpost Sosiale i Sosiale i Sosiale i LDO bruk sosiale i aktivt. I 2012 har vi jobbet å samkjøre kanalene våre, LDO bruk sosiale i aktivt har vi jobbet samkjøre kanalene våre, LDO å skape skape bruk økt økt sosiale dial dial i engasjement. engasjement. aktivt. I 2012 Vi ønsk Vi ønsk har vi jobbet at sosiale at sosiale å i i samkjøre skal skal kanalene gjøre tskelen gjøre tskelen våre, enda enda å skape le le økt dial å ta kontakt ta kontakt engasjement. oss. På oss. På Vi Facebook Facebook ønsk at sosiale Twitt Twitt i har har skal både både gjøre LDO LDO tskelen Sunniva Sunniva enda le Ørstik Ørstik å ta egne egne kontakt sid. sid. I legg legg oss. På har har Facebook delingsledne delingsledne Twitt egne konti egne konti har både Twitt. Twitt. LDO Antall Antall Sunniva henge henge Ørstik egne alle alle sid. kontiene kontiene I legg har facebooksidene facebooksidene delingsledne har har egne økt jevnt. økt jevnt. konti Twitt. Antall henge alle kontiene facebooksidene har økt jevnt. Veldig mange dem bruk denne kanalen kontakt, ønsk å diskute Veldig mange dem bruk denne kanalen kontakt, ønsk diskute likeslingsspørsmål, likeslingsspørsmål, Veldig mange dem ell ell bruk de ønsk de ønsk denne råd råd kanalen veiledning veiledning kontakt, om enkeltsak om enkeltsak ønsk å diskute opplevels. opplevels. likeslingsspørsmål, I løpet løpet ell de innførte innførte ønsk vi vi råd blant blant veiledning annet dagens annet dagens om eksempel eksempel enkeltsak hashtag. Det hashtag. Det opplevels. å nå ut nå ut I løpet inmasjon inmasjon 2012 innførte om rettighet om rettighet vi blant annet plikt plikt dagens eksempel enkeltpson enkeltpson hashtag. Det virkhet, virkhet, å nå ut gi et gi et inmasjon innblikk i sakene innblikk sakene om rettighet vi får, vi får, hvordan hvordan plikt vi vi arbeid. arbeid. enkeltpson Dialen Dialen folk folk virkhet, de sosiale iene de sosiale iene gi et innblikk gjør LDO gjør LDO i sakene m synlig, m synlig, vi får, hvordan bidrar bidrar vi økt økt arbeid. debatt debatt Dialen dial dial folk ulike ulike de grupp. grupp. sosiale iene gjør LDO m synlig, bidrar økt debatt dial ulike grupp Arrangement debattmøt Arrangement debattmøt Arrangement debattmøt For å lytte pson møt ulike utdring i samfunnet, å lære m om For lytte pson møt ulike utdring samfunnet, lære m om hva For hva å vi vi lytte kan kan gjøre gjøre pson ta tak ta tak i, prioritte i, prioritte møt ulike vi vi utdring å lage arrangement lage arrangement i samfunnet, landet landet å rundt rundt lære m om ulike ulike tema. hva tema. vi kan gjøre ta tak i, prioritte vi å lage arrangement landet rundt ulike tema. Vi skal være et ombud hele landet. Likeslingsutdringene treng ikke å være Vi skal være et ombud hele landet. Likeslingsutdringene treng ikke være de Vi de skal samme samme være i Oslo Oslo et ombud i Steigen. Steigen. hele landet. D D Likeslingsutdringene la vi vekt å være rundt i la vi vekt være rundt treng større del større del ikke å være landet landet samme i arrangement, arrangement, Oslo i Steigen. møt møt D besøk. besøk. la vi vekt å være rundt i større del landet arrangement, møt besøk. Tema møtene var både knyttet lokale utdring, aktuelle tema i Tema møtene var både knyttet lokale utdring, aktuelle tema samfunnsdebatten. Tema samfunnsdebatten. møtene var Debattmøtet Debattmøtet både knyttet i Tromsø Tromsø lokale utdring, i novemb novemb et et aktuelle eksempel eksempel tema det det i siste. H siste. H satt samfunnsdebatten. satt vi diskrimining vi diskrimining Debattmøtet sam sam i Tromsø dagsorden. dagsorden. i novemb Foranledningen Foranledningen et eksempel var en var en episode episode det siste. i H Trondheim, satt Trondheim, vi diskrimining d en samisk d en samisk sam kvinne kvinne ble ble dagsorden. søkt tent. søkt tent. Foranledningen Møtet i Tromsø Møtet Tromsø var en førte førte episode at at i vi fikk vi fikk fle Trondheim, fle henvendels henvendels d samisk veiledningsdelingen veiledningsdelingen kvinne ble søkt tent. fra ia fra ia Møtet om om i Tromsø førte at vi fikk diskriminingsutdring fle diskriminingsutdring henvendels veiledningsdelingen den samiske den samiske befolkningen. befolkningen. fra ia om diskriminingsutdring den samiske befolkningen. Møtet om diskrimining hets i norske i så et eksempel. Det ble Møtet om diskrimining hets norske i så et eksempel. Det ble arrangt Møtet arrangt om i diskrimining januar, i kombinasjon januar, kombinasjon hets i norske debatt debatt i i Dagbladet.no, Dagbladet.no, så eksempel. var en var en Det følge følge ble fokuset arrangt fokuset i netthets netthets januar, i kombinasjon fulgte i kjølvannet fulgte kjølvannet debatt i Dagbladet.no, juli juli var en følge fokuset netthets fulgte i kjølvannet 22. juli I septemb presentte Likeslingsutvalgets NOU 2012: 15 Politikk likesling. I septemb presentte Likeslingsutvalgets NOU 2012: 15 Politikk likesling. den den I septemb bindelse bindelse presentte invitte invitte Likeslingsutvalgets LDO frokostmøte. LDO frokostmøte. NOU H la H la 2012: utvalgsled utvalgsled 15 Politikk Hege Hege Skjeie Skjeie likesling. fram fram I hovedpunkt den hovedpunkt bindelse fra fra invitte utredningen, utredningen, LDO frokostmøte. publikum fikk publikum fikk H kommente. kommente. la utvalgsled Møtet Møtet Hege ble ble Skjeie streamet streamet fram fulgt hovedpunkt fulgt likeslingssentet likeslingssentet fra utredningen, i Agd. Agd. publikum fikk kommente. Møtet ble streamet fulgt likeslingssentet i Agd. Novemb var måneden 16 days of activism against violence against women. I Novemb var måneden 16 days of activism against violence against women. den Novemb den bindelse bindelse var måneden arrangte arrangte vi vi 16 i days samarbeid samarbeid of activism against Krisesentsekretariatet Krisesentsekretariatet violence against women. et møte et møte I den bindelse arrangte vi i samarbeid Krisesentsekretariatet et møte