Mariane Høstmark Tveter driver luksuslodge i Kenya: Forført av Afrika

Transkript

1 Mariane Høstmark Tveter driver luksuslodge i Kenya: Forført av Afrika 14

2 Sammen med sin italienske kjæreste startet Mariane Høstmark Tveter (41) et nytt liv langt inne i Afrikas berømte villmark. Midt i masaienes rike tilbyr paret safari, opplevelser og forpleining i femstjernersklassen. S ommeren 2006 tok Mariane et dramatisk valg. Hun solgte det meste hun eide og brøt opp sin tilværelse i Oslo. Den reiseglade damen fulgte hjertet og satte kursen mot et kontinent hun aldri hadde besøkt. Oppbruddet kom etter at hun hadde takket ja til å ﬂytte sammen med sin italienske kjæreste. Han hadde realisert sin drøm i Kenya og drev en safarilodge på grensen til nasjonalparken Masai Mara. Nå ﬁkk han leve ut drømmen sammen med sin norske kjæreste blant ville dyr og praktfull natur i Afrika. Jeg kom hit på grunn av Riccardo. Vi traff hverandre for mange år siden, men av ulike grunner kunne vi ikke innlede en 15

3 relasjon da. Mange år senere, etter at han flyttet til Kenya, fant han meg igjen. Han spurte om han kunne komme på besøk og resten er historie, smiler Mariane. Nå har hun bodd i Afrika i to og et halvt år. Og hun har ikke angret seg. Å flytte fra Oslo til Masai Mara var en overgang. Noen ganger savner jeg den norske sommeren med sine lyse netter. Men så kommer november og resten av den norske vinteren da skinner solen i Kenya, og jeg gleder meg veldig over valget. Dette er et vidunderlig sted å være. Selv om kanskje ikke alle kunne tenkt seg et liv i Afrikas villmark, så synes jeg det er alle tiders! MARIANES KJÆRESTE, Riccardo Orizio (47), er tidligere journalist og forfatter. Han nærer en dyp fascinasjon for Afrikas dyr og uberørte naturområder. For seks år siden fikk han og noen venner bygget lodgen Saruni i Masai Mara, 240 kilometer vest for hovedstaden Nairobi. Området grenser til den like kjente nasjonalparken Serengeti i Tanzania. Masai Mara har fått sitt navn etter de innfødte masaiene som lever der og den livgivende elven, Mara, som renner gjennom parken. Hovedlodgen har seks luksuriøse hytter, bibliotek og spa. Den er tegnet og bygget av den kenyanske arkitekten Mark Glen. Innredningen er unik for hver hytte, og gjestene kan glede seg over antikviteter fra kolonitiden, persiske tepper og afrikansk kunst. Hver hytte har varmt og kaldt rennende vann, 220 volts strøm, bad med elegant, italiensk innredning og polerte tregulv. Vil du ta en dusj har du slående utsikt, med kun myggnett og lerret mellom deg og villmarken utenfor. Med vidt utsyn over dalen kan man se ville dyr som kommer for å drikke i leirens vannhull. Bli ikke overrasket om du ser elefanter, bøfler, zebraer eller antiloper som traverserer over leirområdet. Ofte hører du løvene kalle på hverandre i dalførene inntil lodgen. CAMP SARUNI har blitt en suksess, og det norsk-italienske paret har allerede utvidet virksomheten. For to år siden opprettet de en leir med tre luksuriøse telt i et privat konserveringsområde ti kilometer fra hovedlodgen. I sommer åpnet de en ny camp i naturreservatet Samburu lenger nord i landet. Her har de fire hus med plass til totalt 12 gjester. To av husene er store familievillaer med to separate soverom og baderom. Mens Masai Mara er holdt i klassisk safaristil, fremstår Samburu i moderne stil med italiensk tilsnitt og marokkanske møbler, tepper og lamper. Stedet har også et svømmebasseng, der du kan se rett ned på vannhullet dit dyr som elefanter, sjiraffer og kuduer kommer for å drikke. Nylig kjøpte de en eiendom ved Det Indiske hav som de skal utvikle de nærmeste årene: Msambweni er opprinnelig en liten fiskerlandsby som ligger 20 minutters kjøring fra det marine naturreservatet Warsini Islands, som byr på unike dykker- og snorkelopplevelser. Vi har svømt med delfiner og havskilpadder hver eneste gang vi har vært der, forteller Mariane. 16

4 I alt har Riccardo Orizio investert over 2,5 millioner dollar av egne midler i prosjektene. Vår idé er at man ikke trenger å bo i telt for å være på safari - men man kan om man vil! Våre gjester får likevel ikke følelsen av å bo på et hotell, vi tilbyr mer en hjemme hos-følelse. For mange er safari en once in a lifetime-opplevelse. Vi gjør vårt beste for at opplevelsen skal bli så minnerik og opplevelsesrik som mulig, forteller Mariane. AKTIVITETENE BLIR DERFOR skreddersydd i samarbeid med gjestene. I tillegg til safari i åpne Land Rovere organiserer de fotturer, middager og lunsj med picnic i bushen. For de som er interessert i kunst, tilbys også tegne- og malesafarier. Mariane er nemlig billedkunstner og forbereder seg for tiden til en utstilling i Nairobi. I tillegg til rollen som vertinne hjelper hun til med markedsføringen av tilbudet over hele verden. Reiselivsarrangører med safari på programmet kommer på befaring for å se om dette er et tilbud de kan selge til sine kunder. Arrangører fra USA, England, Belgia, Frankrike, Nederland og Sverige har vært på besøk, og i høst kommer også en norsk turarrangør. Gjestene kommer i hovedsak fra de samme landene, mens engelskmenn og amerikanere utgjør omtrent halvparten. Forberedelsene og justeringene er viktig foran hvert nye innrykk. For det er mange, små eller store, kulturelle forskjeller man bør ta hensyn til om oppholdet skal bli perfekt. Det er likevel kontakten med ansatte og ikke minst gjester i leiren som tar meste av tiden til Mariane. I et høykost- og kvalitetsprodukt som vårt er den personlige kontakten utrolig viktig, sier hun. Derfor spiser vertsparet alltid middag sammen med gjestene sine, iblant også lunsj. I tillegg er ofte en av guidene til stede. Med italiensk eier er det ikke til å undres over at kjøkkenet serverer mat inspirert av herr Orizios hjemland. Men råvarer fra Kenya har også en stor plass i menyen, særlig fisk og grønnsaker. Vegetarianere eller andre med spesielle matbehov har kjøkkenet heller ingen problemer med å imøtekomme. Måltidene skal være en viktig opplevelse på luksussafari og et sted å snakke om inntrykkene man har fått. Å være på safari er en helt unik opplevelse. Å dele opplevelsene med andre foredler erfaringen. Mange av våre gjester kommer tilbake til oss noen opp til to ganger i året og de tar gjerne med seg venner, familiemedlemmer. Derfor har vi blitt veldig gode venner med mange den tiden vi har vært her. I MASAI MARA kan man være vitne til «The Great Migration» eller den store vandringen som er et av de mest spektakulære dyrefenomener i verden. Du har sett det på TV mange ganger: Flokker med mer enn en million gnuer og sebraer beveger seg over savannene, krysser elver i jakten på vann og friskt gress. Dyreflokkene beveger seg inn i Masai Mara fra juli til august. Det er flott å se på fjernsyn, men det er en enda mektigere opp- 17

5 18

6 TEKST U. STREK levelse i virkeligheten. Mulighetene er store for at du også får se «De fem store»: elefant, leopard, løve, bøffel og neshorn. Ikke sjelden gjør møtet med den afrikanske ødemarken, og dens fauna, kraftig inntrykk på europeere og amerikanere. Afrika kan være et litt skremmende sted for mange, så det å være til stede og snakke med folk er viktig for å gi dem en følelse av trygghet, forteller Mariane som opererer litt som kulturell brobygger. Hun understreker at turene i villmarken skjer i helt trygge former, gitt at man følger guidenes anvisninger. Afrika og særlig Kenya er blant de siste stedene i verden der du kan oppleve yrende dyreliv i fri utfoldelse uten gjerder. TO PROFESJONELLE MANAGERE er ansatt for å bistå med den daglige driften av campene. Gio Rossi har ansvaret i Masai Mara og Neil Unsworth i Samburu. Gio har italiensk bakgrunn, mens Neil har engelsk. Totalt er det over 60 ansatte i de to lodgene. Om lag 80 prosent av staben er masaier og samburuer som kommer fra nærområdet mange av dem eier faktisk grunnen leirene befinner seg på. Både Samburu og Masai Mara er nemlig i privat eie, av masaier og andre krigerstammer. I Masai Mara er eierskapet individuelt, mens ulike stammer eier landområdene i Samburu. Det innebærer at områdene ikke har noen innblanding fra sentrale myndigheter og at pengene de besøkende legger igjen, i stor grad kommer lokalbefolkningen til gode. Derfor er kontakten med våre ansatte veldig viktig. Ved å være bosatt i Masai Mara, og ved å tilbringe mye tid i Samburu, viser vi langsiktighet, stabilitet og oppriktig interesse for deres fremtid, sier Mariane. VERTSPARET BRUKER TID på å forklare lokalbefolkningen hvorfor det er viktig å ivareta artsmangfoldet og den økologiske balansen i regionen og hvorfor mennesker fra hele verden kommer for å oppleve i disse områdene med urørt natur. I tillegg forteller de mye om hvordan mennesker i mer velstående deler av verden lever. Av og til synes de vi er temmelig rare. De trives godt med sin mer tradisjonelle måte å leve på men ønsker seg også goder som følger med et moderne samfunn. Jeg har ennå til gode å møte en masai uten mobiltelefon! forteller hun. De masaiene utgjør bare om lag to prosent av befolkningen i Kenya. Men denne minoriteten er likevel den klart mest kjente befolkningsgruppen. Med sin tradisjonelle livsstil, stolte holdning, imponerende fysikk og røde klær er de som magneter på kameralinsene. Men ikke alle trives like godt som fotoobjekter, så det er best å spørre guiden om råd før man tar bilder. Masaiene er, i forhold til sine landsmenn, relativt velbeslåtte og eier enorme landområder. De er også durkdrevne innen politikk, og vertsparet vedgår at de får brynet seg skikkelig i diskusjoner. At regionen deres er et attraktivt reisemål har urbefolkningen selv mye av æren for, de jakter ikke, og således er det enormt rike dyrelivet bevart. Mariane Høstmark Tveter mener at å våge å investere i slike områder er et viktig element i å bygge Afrikas fremtid. Det ligger ingen fremtid for lokalbefolkningen i donasjoner. Det hjelper ikke å bygge skoler om ikke jobbene finnes der. Vi er her like mye for å gi lokalbefolkningen kunnskap om verden utenfor, slik at de kan ta kvalifiserte beslutninger om sin egen og deres barns fremtid. Samtidig gir vi gjester muligheter til å oppleve et av verdens mest spektakulære villmarksområder på en komfortabel og trygg måte, oppsummerer hun. VERTINNEN på Saruni og Samburu er ikke eneste nordmann i området. Det norske firmaet Basecamp Explorer, med Industrifinans-gründer Svein Wilhelmsen som primus motor, har 19

7 TEKST U. STREK også en camp i Masai Mara. For tre år siden fikk selskapet Responsible Travel Award på en av verdens største reiselivsmesser i London. Kåringen skjedde blant over 700 kandidater, og det er første gang et norsk hotell har oppnådd en slik utmerkelse for banebrytende engasjement innen ansvarlig turisme. For de som ønsker å komme hjem med eksotiske gevir til peishyllen, er ikke Kenya stedet å dra. Landet har forbudt jakt siden Her brukes utelukkende kamera, kikkert, skisseblokk og øyne til å fange opplevelsene. Tidsforskjellen mellom Skandinavia og Kenya utgjør ingen ulempe. Reisetiden er heller ikke avskrekkende. Fra det sentrale Europa er flytiden om lag åtte timer til Nairobi. Derfra bruker man 45 minutter med småfly til Masai Mara og en time til Samburu. Mellom de to nevnte parkene er flytiden om lag halvannen time. Dersom man ikke skal besøke kysten, men bare drar på safari, er det ikke nødvendig å spise malariatabletter. Etter uroligheter i landet frarådet Utenriksdepartementet en periode nordmenn å besøke landet. I vår endret UD sin anbefaling og oppfordrer nå reisende til Kenya om å utvise aktsomhet. Er sikkerhetssituasjonen en utfordring for dere som driver safarivirksomhet? Det har ikke vært noen problemer i våre områder. De gamle konfliktene som ble vekket til live dreier seg om eierskap til landområder, og det er ikke et tema der vi holder til. Det vi så tidligere i år, var en slags tvungen demokratiseringsprosess som dessverre fikk uheldige konsekvenser for mange enkeltindivider. Prosessen har nå ført til en bedre hverdag for mange, selv om det er mange som fortsatt prøver å få livet sitt på rett kjøl igjen. Stemningen er optimistisk og folk ser fremover selv om de føler sorg over at det måtte bli så dramatisk, sier Mariane. KRIMINALITETEN i deler av Kenya er høy. Dette trenger man ikke ta særlig hensyn til om man skal på safari. Safarigjestene flyr fra flyplassen i Narobi rett ut i villmarken, der kriminalitet ikke er noe problem. Der er man trygg så lenge man følger guidenes anvisninger. I et område med verdens høyeste tetthet av ville dyr tar man seg for eksempel ikke en kveldstur etter mørkets frembrudd. Like etter Mariane Høstmark Tveter hadde bestemt seg for å reise til Kenya fikk hun vite at hennes oldemors bror, Gustav Helberg, emigrerte til Kenya rundt forrige århundreskifte og bygget opp en kaffeplantasje i Kitale. Plantasjen gikk ut av familien omtrent samtidig som Kenya ble en selvstendig stat i 1963, og siste slektsledd var barnløse. Dette er en spennende historie jeg skal finne ut mer om når jeg finner tid til det, avslutter Mariane. Jan Chr. Grandre 20

8