Turbulens i luftfarten Sentraladministrasjonens nære reformhistorie og utflyttningen av statslige tilsyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Turbulens i luftfarten Sentraladministrasjonens nære reformhistorie og utflyttningen av statslige tilsyn"

Transkript

1 142 Nordisk Administrativt Tidsskrift 2/2011, 88. årgang Turbulens i luftfarten Sentraladministrasjonens nære reformhistorie og utflyttningen av statslige tilsyn Af Charlotte Kiland og Jarle Trondal, Universitetet i Agder, institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Nordisk Administrativt Tidsskrift 2/2011, 88. årgang Artikler: Turbulens i luftfarten Charlotte Kiland & Jarle Trondal I 2003 vedtok Stortinget å flytte syv statlige tilsyn fra Oslo til andre byer i landet. Studien viser at en instrumentelt stramt styrt beslutningsprosess i regjeringen Bondevik II endret karakter til en turbulent iverksettingsprosess i Luftfartstilsynet særlig karakterisert av motsetning mellom overordnet departement og berørt tilsyn (Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet). Spørsmålet denne artikkelen reiser er hva som kan forklare at motstanden mot departementets forslag og Stortingets vedtak ble spesielt omfattende i Luftfartstilsynet sammenlignet med øvrige berørte tilsyn. Motstanden mot flyttevedtaket i Luftfartstilsynet avstedkom blant annet luftfartsdirektørens avgang. Studien viser at motstanden som eskalerte i Luftfartstilsynet i kjølvannet av flyttevedtaket kan knyttes til to sentrale faktorer og noen viktige supplerende forklaringer for det første Luftfartstilsynets nære reformhistorie, og dernest reformhastighet, tidsknapphet, og reforminnhold. I tillegg kommer utøvelsen av tilsynsledelsens lederroller og deres forhold til politisk ledelse i overordnet departement. Innledning 1 I 2003 vedtok Stortinget å flytte syv statlige tilsyn fra Oslo til andre byer i landet. Studien viser at en instrumentelt stramt styrt beslutningsprosess i regjeringen Bondevik II endret karakter til en turbulent iverksettingsprosess i Luftfartstilsynet særlig karakterisert av motsetning mellom overordnet departement og berørt tilsyn (Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet). Spørsmålet denne artikkelen reiser er hva som kan forklare at motstanden mot departementets forslag og Stortingets vedtak ble spesielt omfattende i Luftfartstilsynet sammenlignet med øvrige berørte tilsyn. Motstanden mot flyttevedtaket i Luftfartstilsynet avstedkom blant annet luftfartsdirektørens avgang. Studien viser at motstanden som eskalerte i Luftfartstilsynet i kjølvannet av flyttevedtaket kan knyttes til to sentrale faktorer og noen viktige supplerende forklaringer for det første Luftfartstilsynets nære reformhistorie, og dernest reformhastighet, tidsknapphet og reforminnhold, og i tillegg, utøvelsen av den administrati-

2 Artikler: Turbulens i luftfarten 143 ve topplederrollen i tilsynet og forholdet til den politiske ledelsen i overordnet departement. Erfaringsbasert læring kan betinges av antall tidligere og lignende erfaringer som aktører kan høste fra (N) (March 2010). I tilfeller med få tidligere erfaringer å vise til, øker sannsynligheten for institusjonell reproduksjon. Dersom det er slik at Luftfartstilsynet har få tidligere erfaringer med geografisk flytting, øker sannsynligheten for at tilsynet ønsker etablert lokalisering og således å yte motstand mot relokalisering. I tillegg er det er grunn til å anta at dersom nye reformer innholdmessig avviker radikalt med institusjoners nære reformhistorie (se Meyer-Sahling og Yesilkagit 2011: 316), så øker sannsynligheten for motstand (Yesilkagit 2010). Dersom, for eksempel, et forslag om institusjonell nedbygging kommer i kjølvannet av en reformhistorie preget av institusjonell oppbygging og konsolidering, så kan vi anta at berørte instanser vil reagere særlig negativt mot nye reformforslag. I perioder med rask institusjonell formasjon øker sannsynligheten for at nye formasjoner enten frastøtes eller i betydelig grad formes av allerede eksisterende institusjonell orden. Tidsknapphet under reform begrenser institusjonelle entreprenørers pursuit of intelligence og øker deres sannsynlighet for lokale søk etter løsninger som bare marginalt avviker fra eksisterende løsninger (March 2010: 19). Dersom utflytting av Luftfartstilsynet var oppfattet som en meget rask reform, kan vi anta at tilsynet vil foretrekke etablert lokalisering og yte motstand. Innholdet i reformer kan bidra til å forklare i hvilken grad berørte instanser yter motstand eller adopterer reform. Dersom forslag til reform i betydelig grad bryter med eksisterende løsninger, kan vi forvente at berørte instanser yter motstand og foretrekker etablerte løsninger (Brunsson og Olsen 1993). Det er således grunn til å forvente at sentraladministrative instanser som vedtas flyttet over betydelige avstander (eksempelvis Luftfartstilsynet) vil yte større motstand mot vedtaket enn instanser som vedtas flyttet korte avstander (eksempelvis Post og teletilsynet se Trondal og Kiland 2010). Administrative topplederroller i sentralforvaltningen og deres forhold til den politiske ledelsen karakteriseres av et relativt harmonisk og nesten symbiotisk forhold preget av en lang historisk tradisjon med gjensidig respekt og fellesskap i normer og verdier (Christensen m. fl 2010: 119). I komplekse og tvetydige situasjoner preget av spenninger og konflikter mellom en politisk og faglig logikk er det derimot grunn til å anta at selve utøvelsen av lederrollen vil være av betydning for hvorvidt de politiske beslutningene blir akseptert og iverksatt på en systematisk måte. I den grad flyttevedtaket strider mot en faglig logikk vil tilsynsledelsen trolig arbeide mer aktivt og selvstendig med faglige motforestillinger enn det som er forventet. En omfattende geografisk utflytting av statlige tilsyn har aldri tidligere skjedd i norsk forvaltningshistorie. Det ble gjort forsøk på dette på og 1980-tallet, men forsøkene strandet i all hovedsak (Sætren 1983). Stortingsmeldingen»Om statlige tilsyn«(nr. 17 ( )) gjenopptok ideen om relokalisering av statlige tilsyn og foreslo en samlet utflytting av en gruppe tilsyn. Vedtaket om utflytting av i alt syv statlige tilsyn fra Oslo og den påfølgende implementeringen er forvaltningshistorisk enestående i Norge (Sætren 2010). Aldri før har så mange tilsyn og tjenestemenn vært på flyttefot, selv om omfanget kun var om lag 900 tjenestemenn (Trondal og Kiland 2010). En

3 144 Charlotte Kiland & Jarle Trondal grunn til utflytting av statlige tilsyn har vært ønsket om økt autonomi for tilsynene i forhold til departementene og politiske ledelse (Hommen 2003: 39; Norman 2004: 98). Utflyttingen av tilsyn ble av Bondevik II-regjeringen koplet sammen med reformer av statlig forvaltningspolitikk (Sætren 2010), og fant sted samtidig som forvaltningspolitikken vektla økt formell autonomi og mer liberaliserte regelverk (Lægreid m.fl. 2008: 3). Forvaltningspolitikk omfatter den politikk som retter seg inn mot forvaltningens infrastruktur dvs. bevisst endring av formelle strukturer, prosedyrer og personale (Jacobsen og Roness 2008: 145). Denne artikkelen utvider definisjonen av forvaltningspolitikk til også å omfatte bevisst endring av forvaltningens fysiske struktur og geografiske beliggenhet. Mer spesifikt søker denne studien å forstå sentraladministrative instansers reaksjoner på vedtak om geografisk relokalisering som i særlig grad synes å bryte med deres nære reformhistorie. Artikkelen er organisert på følgende måte: Neste avsnitt skisserer et teoretisk rammeverk som benyttes til å forklare sentraladministrative instansers reaksjon på reform generelt, og geografisk relokalisering spesielt. Det neste avsnittet gir en kort skisse av data og metode. Den empiriske analysen er delt i to deler: Første del gir en kort analyse av bakgrunnen for utflyttingen av Luftfartstilsynet. Del to analyserer hvorledes Luftfartstilsynet internt reagerte på Regjeringens forslag og Stortingets vedtak om utflytting. Teoretisk rammeverk Både organisatorisk reform og institusjoners reaksjon på reform kan tenkes å bli betinget av eksisterende organisasjonsformer og organisasjoners nære reformhistorie. Et organisasjonsperspektiv kan benyttes til å forstå hvorfor Luftfartstilsynet reagerte relativt sterkt på vedtaket om geografisk flytting. Organisasjonsteori har blitt benyttet for å karakterisere institusjonelle ordner, for å forklare hvorfor og hvorledes institusjonelle ordner oppstår, institusjonaliseres og eventuelt svekkes, og endelig hvilke effekter slike ordner har på aktørers adferd og institusjonell dynamikk (Campbell 2004; Curtin og Egeberg 2008). Politisk og administrativt liv sees som kontekstualisert og rutinisert i organiserte adferdsregler. Et fokus på politiske ordeners formelle organisering innebærer at en analyse av transformasjon av politisk orden må fokusere på hvorledes slik transformasjon formes av en allerede eksisterende politisk orden. Institusjonell reform innebærer»recombining elements from the set of already existing institutional principles and practices «(Campbell 2004: 70). Institusjonell»bricolage«innebærer at institusjoners reaksjoner på reform for eksempel vedtak om geografisk relokalisering må forstås på bakgrunn av institusjonell historie, blant annet institusjoners nære reformhistorie. Selv om studier viser at sentraladministrasjonens lange historiske arv legger føringer og begrensninger på forvaltningsreform (Lægreid og Pedersen 1999: 352; Painter og Peters 2010), kan vi samtidig argumentere for at sentraladministrasjonens nære eller korte historie kan prege forvaltningsreform, og i vår sammenheng, sentraladministrative instansers reaksjon på politiske vedtak om geografisk relokalisering. Organisasjonsteori kan benyttes til å besvare to grunnleggende spørsmål: For det første, under hvilke betingelser vil nye politiske ordener bli etablert som kan utfordre allerede eksisterende ordener? For det andre, dersom nye politiske ordener er etablert, under hvilke betingelser vil institusjoner faktisk transformere eksisterende poli-

4 Artikler: Turbulens i luftfarten 145 tikk (Egeberg, Martens og Trondal 2012)? En analyse av institusjoners reaksjon på reformer (eksempelvis geografisk flytting) vil berøre det første spørsmålet. Var det slik at forslaget om utflytting av Luftfartstilsynet utfordret allerede eksisterende praksis og tidligere reformer i Luftfartstilsynet? Formelle organisasjoner forankrer spørsmål om»tasks, authority, power, and accountability«, i alle fall midlertidig (Olsen 2010: 37). Det er formelle regler som regulerer, konstituerer, og i siste instans former beslutningstakeres adferd og offentlig politikk (Barnett og Finnemore 2004: 3). Et organisasjonsperspektiv antar at beslutningsadferd er formet av de organisasjonsstrukturer som omgir aktører. Tjenestemenn i sentraladministrasjonen opplever overflod av potensiell og inkonsistent informasjon som de kan anvende i beslutningssituasjoner. Relasjonen mellom aktørers mentale kapasiteter og kompleksiteten i beslutningssituasjoner vil imidlertid ikke alltid være i overensstemmelse (Bendor 2003: 435; March 2008). Overfloden av informasjon som møter tjenestemenn handler riktignok ikke bare om for mye data. Det er ofte et spørsmål om aktørers evne til å fortolke eksisterende data like mye som det er deres evne til å beregne data (Sutcliffe og Weick 2008: 62). Essensielt, formell organisasjon gir retning til aktørers selektive søk etter og fortolkning av data.»organizational properties compensate for the cognitive constraints of individual decision makers«(bendor 2003: 450). Et organisasjonsperspektiv argumenterer for at reaksjoner på reformer er betinget av og i stor grad påvirket av allerede eksisterende politisk-administrativ orden (Trondal 2010), eller av»the genetic soup«av eksisterende organisasjonsstrukturer og reformhistorie (Olsen 2010: 96). Reaksjoner på reformer vil således ikke alene være formet av funksjonelle behov i organisasjoner, et resultat av rasjonell kalkulasjon av antatt fremtidig nytte, en reaksjon på eksterne kriser, eller lokal oversettelse av eksterne institusjonaliserte standarder (Egeberg, Martens og Trondal 2012). Et organisasjonsperspektiv tilskriver eksisterende organisasjonsstrukturer og reformhistorie en autonom rolle i forklaringen av institusjoners reaksjonsformer. Politiske institusjoner skaper element av robusthet, og konsepter som historisk ineffektivitet (March og Olsen 1989) og stiavhengighet (Pierson 2004) antyder at koplingene mellom eksterne reformkrav og institusjoners reaksjon ikke er automatisk og presis (Olsen 2010). Nye komponenter i etablerte styringsordner slik som relokalisering av etablerte institusjoner kan forventes å formes av allerede etablerte institusjonelle strukturer og institusjonelle lokaliseringer (Skowronek 1982). I sum kan det organisatoriske terrenget, eller den genetiske suppen, av strukturer og reformhistorie fungere både som kilder til motstand og mulighet i institusjoners reaksjon på reform (Olsen 2010; Pierson 2004). Et organisasjonsperspektiv muliggjør forklaringer på hvorfor reformer i noen tilfeller kan legge seg lagvis på hverandre, mens nye reformer i andre tilfeller vil bli møtt med motstand og frastøtes (Christensen og Lægreid 2007). Studier viser at i perioder med rask institusjonell formasjon øker sannsynligheten for at nye formasjoner enten frastøtes eller i betydelig grad formes av allerede eksisterende formasjoner. Tidsknapphet under reform begrenser institusjonelle entreprenørers pursuit of intelligence og øker deres sannsynlighet for lokale søk etter løsninger som bare marginalt avviker fra eksisterende løsninger (March 2010: 19). Dersom utflytting av Luftfartstilsynet var oppfattet som en meget rask reform, øker sannsynligheten for at tilsynets representanter vil foretrekke etablert lokalisering og yte motstand. For det andre, innholdet i reformer kan bidra til å forklare i hvilken grad berørte instanser

5 146 Charlotte Kiland & Jarle Trondal yter motstand eller adopterer reform. Dersom forslag til reform i betydelig grad bryter med eksisterende løsninger, kan vi forvente at berørte aktører yter motstand og foretrekker etablerte løsninger (Brunsson og Olsen 1993). Det er således grunn til å forvente at sentraladministrative instanser som vedtas flyttet over betydelige avstander (eksempelvis Luftfartstilsynet) vil yte større motstand mot vedtak enn instanser som vedtas flyttet korte avstander (eksempelvis Post og teletilsynet se Trondal og Kiland 2010). Endelig kan erfaringsbasert læring være betinget av antall tidligere og lignende erfaringer som aktører kan høste fra (N) (March 2010). I tilfeller med få tidligere erfaringer å vise til, øker sannsynligheten for institusjonell reproduksjon. Dersom det er slik at Luftfartstilsynet har få tidligere erfaringer med geografisk flytting, øker sannsynligheten for at tilsynet ønsker etablert lokalisering og således å yte motstand mot relokalisering. I tillegg er det grunn til å anta at dersom nye reformer innholdmessig avviker radikalt med institusjoners nære reformhistorie, så øker sannsynligheten for motstand (Yesilkagit 2010: 152). Dersom, for eksempel, et forslag om institusjonell nedbygging kommer i kjølvannet av en reformhistorie preget av institusjonell oppbygging og konsolidering, så kan vi anta at berørte instanser vil reagere særlig negativt mot nye reformforslag. Et organisasjonsperspektiv på administrative lederroller i sentralforvaltningen og deres forhold til den politiske ledelsen, innebærer en antakelse om at normativ struktur uttrykker forventninger til rolleinnehaverne om hvordan de bør eller skal handle. Et organisasjonsperspektiv antar at de fleste vil føle en forpliktelse til å følge rollens krav og at det vil være i de ansattes interesse å handle i overensstemmelse med rolleforventningene. For administrative lederroller i sentralforvaltningen er deres forhold til den politiske ledelsen karakterisert av en avveining mellom politisk lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet, der hensynet til politisk lojalitet anses som det viktigste (Jacobsen 1960). Samtidig innebærer disse rolleelementene både en håndtering av usikkerhet, konflikter, tvetydighet og dilemmaer som fungerer som rammebetingelser for utøvelse av lederrollen (Strand 2007: 360). Dermed kan vi anta at toppledelsen i Luftfartstilsynet må kunne gå god for politiske beslutninger de opplever som problematiske, og at de opptrer som konstruktive medspillere for statsråden (Christensen m. fl 2010: 113). Christensen og Lægreid (2009) fremhever et økt spenningsnivå mellom den politiske ledelsen og embetsverket som følge av endringer i både politiske og administrative roller over tid. Når situasjonen er tvetydig og kompleks, som følge av motsetninger mellom en faglig og politisk logikk eller i konfliktfylte situasjoner og kriser hvor det ikke er rutinebestemt eller klart hva som er riktig å gjøre, kan man anta at handlingsrommet for den administrative lederrollen er større. I den grad flyttevedtaket skaper en tvetydig og usikker situasjon er det grunn til å anta at tilsynsledelsen vil arbeide aktivt og selvstendig med faglige motforestillinger. Data og metode Datamaterialet omfatter 15 intervjuer som ble gjennomført i perioden fra 2009 til Dette er informanter fra politisk ledelse i Bondevik II-regjeringen, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Samferdselsdepartementet, den daværende ledelsen i Luftfartstilsynet, fagforeninger, og Bodø kommune. Intervjuene kan karakteriseres som samtalebaserte dybdeintervjuer med nøkkelinformanter (Andersen 2006). De fleste intervjuene vil kunne kategoriseres som eliteintervjuer (Aberbach, Putnam og

6 Artikler: Turbulens i luftfarten 147 Rockman 1981; Aberbach og Rockman 2002). Tre av informantene kan ikke rubriseres som eliter, men de hadde viktige roller i den aktuelle prosessen som studeres. Samtlige informanter har vært direkte involvert i prosessene, og er valgt ut fra antagelsen om at de er velinformerte og har inngående kunnskap om prosessene knyttet til utflyttingssaken. Eliter er gjennomgående ressurssterke aktører som kan bidra til å kaste lys over sentrale beslutningsprosesser, kanskje først og fremst fordi de besitter viktig kunnskap om hendelser, situasjoner og relasjoner som ikke er allment kjent. Eliter er vant til aktivt å argumentere for å forsvare egne roller og handlinger. Begrunnelsen for valg av eliter som nøkkelinformanter kan begrunnes med at disse bidrar til å rekonstruere hendelser og prosesser som ikke hadde latt seg spore gjennom andre datakilder (Checkel 2008). En ulempe er imidlertid at eliter kan tenkes å gi»skjeve«svar, overdrive eller underdrive bestemte sider ved prosesser, samt oppvurdere egen rolle og betydning i disse prosessene. På det tidspunktet intervjuene ble gjennomført hadde det imidlertid gått tre til fem år siden informantene var direkte involvert. Det er derfor grunn til å anta at det først og fremst var de sentrale hovedinntrykkene som ble fremkalt på intervjutidspunktet, og at informantene hadde tilstrekkelig distanse til prosessene og egen rolle. I tillegg bygger datamaterialet på en omfattende gjennomgang av skriftlige dokumenter; tidligere forskning, offentlige utredninger, rapporter, politiske dokumenter og redegjørelser, taler, innlegg til Stortingsdebatter, innlegg til åpne høringer i Stortinget, interne brev, og presseklipp samlet inn gjennom a-tekst Retriever Mediasøk for å få tilgang til dekkingen av utflyttingen fra de største riks- og regionaviser. Prosessanalyse Prosessanalysen og Luftfartstilsynets reaksjoner mot Stortingets flyttevedtak presenteres i to deler. Første del skisserer hovedtrekkene i den departementale beslutningsprosessen knyttet til utflyttingen av statlige tilsyn. For en mer fyldig analyse av denne prosessen, se Trondal og Kiland (2010). I andre avsnitt analyseres utflytting av Luftfartstilsynet og dets reaksjon mot reformen. Første del: Relokaliseringsreformen i departement og regjering Tidligere studier viser at større reformprosesser kjennetegnes av begrenset styring fra politisk-administrativ ledelse. Innslaget av instrumentelt lederskap synes å øke i mer avgrensede omorganiseringer sammenlignet med store forvaltningsreformer (Egeberg 1984). Selv om tidligere forsøk på småskala utflytting av statlige tilsyn mislykkes på og 80-tallet (Sætren 1983), viser dette avsnittet at utflytting av statlige tilsyn i stor skala ble sikret gjennom den formelle organiseringen av selve beslutningsprosessen i regjeringen. 24. januar 2002 redegjorde Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman i Stortinget for regjeringens reformprogram»fra ord til handling. Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor«. I dette reformprogrammet lå det et forslag om utflytting og relokalisering av statlige tilsyn. I forbindelse med denne redegjørelsen informerer statsrådvictor Norman Stortinget om at regjeringen arbeider med en gjennomgang av statlige tilsyn som de vil komme tilbake til Stortinget med som egen sak. Formålet for Victor Norman var å introdusere en rekke tiltak som skulle styrke og forenkle tilsyns- og kontrollfunksjonen, øke tilsynenes

7 148 Charlotte Kiland & Jarle Trondal uavhengighet, styrke den faglige kompetansen til tilsynene, samt finne en hensiktsmessig geografisk lokalisering av disse. Det ble også argumentert for at geografisk flytting ville forsterke tilsynenes autonomi gjennom redusert uformell kontakt mellom departement og tilsyn. Prinsippet om å legge forholdene til rette for utflytting av statlige arbeidsplasser og oppgaver var også slått fast i regjeringserklæringen (Semberklæringen). Forslaget til Victor Norman hadde således formelt politisk forankring i regjeringskoalisjonen. Arbeidet med å skrive ut kapitlet om utflytting av statlige tilsyn i Stortingsmelding nr. 17 ( ) involverte kun to tjenestemenn og statssekretæren i Arbeids- og administrasjonsdepartementet (intervju). Årsaken til denne stramme organiseringen var at utredningsprosessen skulle gå raskt. Det bekreftes også at omfanget på utredningen var svært begrenset og at denne arbeidsformen med en stortingsmelding var høyst uvanlig. Det var en lukket arbeidsform knyttet særlig til utformingen av forslaget om utflytting av statlige tilsyn i Tilsynsmeldingen. Utformingen av dette kapitlet i Stortingsmeldingen tok omlag to uker (intervju). Det som karakteriserer utredningsfasen av forslaget til utflytting av statlige tilsyn er et begrenset aktørmønster toppstyrt fra statsråden i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, hemmelighold av saken overfor berørte parter, knappe tidsfrister, og liten grad av utredning av alternativer og konsekvenser. Øvrige fagstatsråder og deres departementsråder hadde lite kjennskap til de konkrete relokaliseringsalternativene før beslutningen fant sted i regjeringen i midten av november 2002 (intervju). Forslaget til lokaliseringssteder ble luftet med berørte statsråder fra regjeringspartiene Høyre og Kristelig folkeparti. Disse statsrådene hadde ingen innvendinger til de foreslåtte lokaliseringsstedene, og forslagene ble formelt vedtatt av en samlet regjering. Også ved å organisere ut berørte tilsyn fra utredningsfasen, ble flere tilsyn tatt på sengen når forslaget ble offentliggjort noe senere. Studier viser at manglende deltakelsesrettigheter i denne fasen bidro til økt motstand mot vedtaket i Luftfartstilsynet(Wisth 2006). Strategien til statsråd Victor Norman var å skille organisatorisk mellom politiske og administrative arenaer for beslutningstaking i utredningsfasen. Argumentet var at mens utredningsarbeidet skulle gjennomføres raskt, skulle implementeringsprosessen gjennomføres over flere år (Meyer og Stensaker 2009). En følge av den korte utredningstiden var også at regjeringen ikke gjennomførte en ordinær høring av forslaget med berørte tilsyn (Melbye 2007: 41). Tilsynsledelsen i Luftfartstilsynet ble hele tiden beroliget av departementsledelsen i Samferdselsdepartementet med at en utflytting for deres del med stor sannsynlighet var uaktuell. Dette gir grunn til å anta at Samferdselsdepartementets rolle i vedtaket om relokalisering var begrenset. Til tross for at beslutningen om relokalisering av tilsynene formelt fant sted i Samferdselsdepartementet, er det ingen av informantene som karakteriserer den politiske ledelsen i dette departementet som sentral. Tvert imot poengterer enkelte at den politiske ledelsen i dette departementet var svak og fraværende (intervju). Det empiriske bildet illustrerer også tydelig hvordan organisering av tid ble avgjørende i denne beslutningsprosessen og hvordan organiseringen av sekvensering og tempo var viktig for at Victor Norman s forslag fikk gjennomslag i regjering og Storting. Victor Norman benyttet en politisk mulighet like etter han tiltrådte som statsråd (Sætren 2010). Løsningen ble å sette i gang en beslutningsprosess som måtte være rask og stramt politisk styrt, der omfanget av aktører skulle begrenses og potensielle motstandere ekskluderes fra prosessen lengst mulig. Statsråden synes også bevisst på

8 Artikler: Turbulens i luftfarten 149 at prosessen måtte omfatte færrest mulige sekvenser for å sikre fortgang i utredningsfasen og hindre mobilisering av potensiell motstand. Andre del: Utflytting av Luftfartstilsynet Dette avsnittet omhandler to etapper i beslutningsprosessen. Første etappe skisserer etableringen av Luftfartstilsynet i 1997 og oppbyggingen av tilsynet frem mot Denne analysen skisserer således innholdet i Luftfartstilsynets nære reformhistorie. Andre etappe av analysen illustrerer avviklingen av Luftfartstilsynet i Oslo og reetableringsprosessen av tilsynet i Bodø i perioden etter Første etappe: Etableringen av Luftfartstilsynet I 1997 startet Samferdselsdepartementet arbeidet med å legge til rette for etablering av et eget luftfartstilsyn, atskilt fra Luftfartsverket. Statskonsult fikk i oppdrag av Luftfartsverket å kartlegge og vurdere kvaliteten på myndighetsutøvelsen i Luftfartsverkets tilsynsvirksomhet. I 1999 publiserte de en rapport som konkluderte med at det nye Luftfartstilsynet måtte tilføres og bygge opp kompetanse på delegerte områder, og da spesifikt generell forvaltningskompetanse og kompetanse til å utføre systemtilsyn (Statskonsult 1999). Statskonsult konkluderte med et stort potensial for bedret saksbehandling og begrunnelse for de enkeltvedtak som ble fattet, og pekte blant annet på at regelverket som ble forvaltet av Luftfartsinspeksjonen var omfattende og uoversiktlig, og at regelverkets struktur måtte gjennomgås. Disse forholdene krevde etter Samferdselsdepartementets vurdering både kortsiktige og mer langsiktige tiltak, der opprettelsen av Luftfartstilsynet blant annet skulle ha som formål å styrke den generelle forvaltningskompetansen så vel som den mer luftfartsfaglige kompetansen. 1. mars 1999 ble Per Arne Skogstad tilsatt som direktør med mandat å bygge opp Luftfartstilsynet. Departementet forutsatte at Luftfartstilsynet så snart som mulig etter en formell etablering gikk i gang med å vurdere hele sitt kompetansebehov innenfor de rammebetingelser som ble trukket opp for virksomheten. Planen var å få på plass et operativt Luftfartstilsyn fra 1. juni samme år, men oppstartsprosessen var krevende, og prosessen ble utsatt. I juni kom vedtaket i Stortinget om å skille ut Luftfartsinspeksjonen fra Luftfartsverket med virkningsdato fra 1. januar Med utgangspunkt i Luftfartsinspeksjonen skulle det så bygges opp et luftfartstilsyn som eget myndighetsorgan, direkte underlagt Samferdselsdepartementet, basert på kompetansen i denne enheten. Årene fra 2000 til 2003 blir av informantene karakterisert som pionerårene i Luftfartstilsynet preget av omfattende oppbyggingsprosesser. Årene var preget en relativt intens og kort oppbyggingsperiode. I denne fasen ble Luftfartstilsynet bedt om å vurdere nye steder for relokalisering og en samlokalisering med Statens Jernbanetilsyn. Luftfartstilsynet kom opp med tre mulige forslag, deriblant muligheten for en etablering på Gardermoen, eventuelt ved Nobelinstituttet på Solli plass eller i Rådhusgata i Oslo. Men tilbakemeldingen fra Samferdselsdepartementet var tydelig: de ønsket en lokalisering av Luftfartstilsynet i gangavstand fra departementet. I tillegg ble det gitt uttrykk for ønsket om en revitalisering av Oslo Øst gjennom en forlengelse av Storgata og det som ble omtalt som»det gamle byskillet«. Valg av lokalisering for Luftfartstilsynet falt til slutt på Rådhusgata. Bygget ble utformet og ført opp med tanke på at Jernbanetilsynet skulle plasseres i samme lokaler. Samtidig som Luftfartstilsynet arbeidet med å finne egnet lokaliseringssted ble forslaget fra Samferdselsdepartementet om å samlokalisere de to tilsynene møtt med stor skepsis og mot-

9 150 Charlotte Kiland & Jarle Trondal stand fra ledelsen i Luftfartstilsynet. Først to måneder før innflytting i det nye bygget ble Jernbanetilsynet skrevet helt ut av prosjektet. Samlokalisering var utelukket. Ledelsen i Luftfartstilsynet argumenterte mot samlokalisering begrunnet i plassmangel, men også fordi fysisk samlokalisering kunne medføre en senere diskusjon om å slå organisasjonene sammen. Samlokaliseringsprosessen ble stoppet (intervju). Bemanningen i Luftfartstilsynet ble i denne fasen økt fra 60 ansatte i 1999 til 148 i Av de 88 nyrekrutterte var omlag 50 ansatte uten spesifikk bakgrunn fra flybransjen. Kun et fåtall ansatte hadde juridisk kompetanse, og en ny juridisk avdeling skulle bygges opp. Prosessen med kompetanseheving i Luftfartstilsynet ble dermed en krevende og omfattende prosess. Årene fra 2000 til 2002 blir beskrevet som svært krevende år preget av mye intern uro (intervju). Flere personalsaker, deriblant en arbeidsrettssak med påstander om trakassering fra ledelsen i LT, medførte intern støy og en rekke oppslag i mediene.»folk var sykemeldte på dagen, på jobb om natten og papirer forsvant og ble lekket til pressen det var en del intern uro, men Skogstad tok grep, bokstavelig talt. Han kastet jo fysisk ut en av disse uromakerne fra kontoret den andre dagen i stillingen sin som Luftfartsdirektør«(intervju). Høsten 2002, ble et nytt reformforslag presentert for Luftfartstilsynet. Denne gangen innebar forslaget en sammenslåing av Luftfartstilsynet og Statens Jernbanetilsyn til et felles transporttilsyn. Tilsynet ble bedt om å komme med innspill i prosessen. Igjen valgte Luftfartstilsynet å argumentere mot endringsforslaget, blant annet med den begrunnelsen at tilsynet hadde vært igjennom så store omstillinger, utviklingsprosesser og intern uro at organisasjonen trengte arbeidsro for å konsolidere det opprinnelige mandatet de var gitt. Men argumentasjonen mot sammenslåing til et felles transporttilsyn ble av ledelsen i Luftfartstilsynet også knyttet til at oppgaven med oppbygging av tilsynet var så krevende at de hadde utfordringer nok med å håndtere den alene. En av problemstillingene rundt sammenslåing var knyttet til underbemanning i Statens Jernbanetilsyn. Etter store utfordringer med rekruttering av kompetent og tilstrekkelig personell til Luftfartstilsynet, ble det også fremsatt argumenter om at kompetansen i de to tilsynene var så ulik at det var vanskelig å forsvare muligheter for eventuell kompetanseoverføring (intervju). Bare uker før offentliggjøringen av flyttevedtaket om å flytte Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø, hadde ledergruppen i Luftfartstilsynet hatt et møte med ledelsen i Samferdselsdepartementet hvor de redegjorde for status i oppbyggingen av tilsynet. I dette møtet ble departementet informert om at tilsynet var i en ansettelsesprosess hvor de var i ferd med å få på plass den siste fagstillingen for å kunne sluttføre oppbyggingen av et»komplett tilsyn«innenfor luftfarten (intervju). To uker etter dette møtet, 5. desember 2002, kom første pressemelding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om relokalisering av statlige tilsyn, deriblant Luftfartstilsynet. På dette tidspunktet hadde Luftfartstilsynet vært operativt i underkant av tre år. Andre etappe: Avvikling og reetableringsprosessen av Luftfartstilsynet i Bodø Etter disse tre årene karakterisert som en oppbyggingsfase av Luftfartstilsynet, kan de neste årene beskrives som en ny fase der Luftfartstilsynet i Oslo i realiteten avvikles og reetableres i Bodø. Det spesielle i denne prosessen var at tilsynsdirektøren, som tidligere hadde fått mandatet med å bygge opp et luftfartstilsyn, nå fikk mandatet med å avvikle det samme tilsynet for så å reetablere det i Bodø. Den nye tilsynsdi-

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Arbeid med tiltak for budsjettbalanse Klinikk Psykisk helsevern og rus - Oppfølging av sak 90/2015

Arbeid med tiltak for budsjettbalanse Klinikk Psykisk helsevern og rus - Oppfølging av sak 90/2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/533 Inger Lise Balandin 78 46 58 61 Alta, 18.04.16 Saksnummer 45/2016 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef, Klinikk psykisk

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Har hatt alternative turnusordninger i mer enn 10 år (fortrinnsvis kveld/hvilende natt), men med økt bruk og flere ulike ordninger fra ca 2006/2007.

Har hatt alternative turnusordninger i mer enn 10 år (fortrinnsvis kveld/hvilende natt), men med økt bruk og flere ulike ordninger fra ca 2006/2007. Årsverk i turnus og antall ansatte (fordelt på 10 turnuser) 92,5 150 Kompetansefordeling: Miljøterapeuter: 38% Fagarbeidere: 37% Assistenter: 25% Kjønn: Menn: 21% Kvinner : 79% Antall brukere/beboere med

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Statsråden 12/3886-

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Statsråden 12/3886- Ifølge liste DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden - _ - Deres ref Vår ref Dato 2OKT2013 12/3886- Regional plan for Dovrefjell fastsetting av areal som skal inngå i planarbeidet Oppland, Hedmark,

Detaljer

Flernivåstyring. Mot en ny europeisk styringsorden - effekter for norsk sentraladministrasjonen. Jarle Trondal

Flernivåstyring. Mot en ny europeisk styringsorden - effekter for norsk sentraladministrasjonen. Jarle Trondal Flernivåstyring Mot en ny europeisk styringsorden - effekter for norsk sentraladministrasjonen Jarle Trondal Universitetet i Oslo ARENA Centre for European Studies Universitetet i Agder Universitetet i

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

FAQ Kypros.  Innholdsfortegnelse.  Hva man kan eie pã Kypros.  Salgsprosessen. - Signering av salgskontrakt. - Skjà te. - Beskyttelse av kjã per

FAQ Kypros.  Innholdsfortegnelse.  Hva man kan eie pã Kypros.  Salgsprosessen. - Signering av salgskontrakt. - Skjà te. - Beskyttelse av kjã per FAQ Kypros Innholdsfortegnelse Hva man kan eie pã Kypros Salgsprosessen - Signering av salgskontrakt - Skjà te - Beskyttelse av kjã per - Muligheter for gjenslag Banktjenester - à pne bankkonto - OverfÃ

Detaljer

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene:

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene: Spillinformasjon: Jakten p Dypet Jakten p Dypet er et simulasjonsspill som tar utgangspunkt i hvordan det er drive et selskap innen petroleumsbransjen. Spillet gir en forenklet, men likevel realistisk

Detaljer

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK Nasjonalt topplederprogram Jan-Petter Odden Oslo 08.04.16 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Eventuelle avvikende kontraktsvilk r er uten virkning for kontrakten med mindre Oppdragsgiveren skriftlig har godtatt dem.

Eventuelle avvikende kontraktsvilk r er uten virkning for kontrakten med mindre Oppdragsgiveren skriftlig har godtatt dem. 1. Anvendelse Disse standard kontraktsvilk r gjelder mellom NDLA (heretter kalt Oppdragsgiveren) og den part som p tar seg konsulentoppdrag (heretter kalt Konsulenten). Eventuelle avvikende kontraktsvilk

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Budsjettframlegg FrP/H/V. Hordaland fylkeskommune 2015

Budsjettframlegg FrP/H/V. Hordaland fylkeskommune 2015 Budsjettframlegg FrP/H/V Hordaland fylkeskommune 2015 Koalisjonen FrP/H/V legger med dette frem budsjettforslag for 2015 og økonomiplanforslag 2015-18. Forslaget tar utgangspunkt i fylkesrådmannens reviderte

Detaljer

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB US-SAK NR:190/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR:2011/1802 Retningslinjer for

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Flytting i et langsiktig perspektiv, Økonomiske effekter av flytting av NVH og VI til Ås.

Flytting i et langsiktig perspektiv, Økonomiske effekter av flytting av NVH og VI til Ås. Memo Til Landbruks- og matdepartementet 23.03.07 Flytting i et langsiktig perspektiv, Økonomiske effekter av flytting av NVH og VI til Ås. Foreliggende analyser viser en initiell merinvestering ved flytting

Detaljer

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 06-09

Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 06-09 Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT Rapport nr 06-09 Møte med ledelsen i Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 06-09 Arkivkode: 09/131 SF2-64 Møtedato:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Tone M. Mikalsen 29 oktober 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring to case NCC Construction AS og Skanska Bolig AS har med støtte fra gjennomført hver

Detaljer

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

17. november 2014. Samfunnsmessig bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

17. november 2014. Samfunnsmessig bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF 17. november 2014 Samfunnsmessig bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF 1 Samfunnsmessig bærekraft Klinikk for Psykisk Helse (KPH) sin organisering og struktur vil påvirke

Detaljer

Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid

Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid Nordisk konferanse 19.11.2013, Stockholm: Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid Ved avdelingsdirektør Inge Ovesen, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Akuttmedisinsk klinikk. Gi klinikkens ledergruppe gode arbeidsvilkår og muligheter til å yte bedre.

Utviklingsprosjekt: Akuttmedisinsk klinikk. Gi klinikkens ledergruppe gode arbeidsvilkår og muligheter til å yte bedre. Utviklingsprosjekt: Akuttmedisinsk klinikk Gi klinikkens ledergruppe gode arbeidsvilkår og muligheter til å yte bedre. Jørgen S Hansen Nordlandssykehuset HF, Bodø Bakgrunnsinformasjon og organisatorisk

Detaljer

NAV-REFORMEN. En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAV-REFORMEN. En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV-REFORMEN En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen vedrørende organiseringen av det nye Arbeids- og velferdsdirektoratet Ulla Finnerud Nielsen Mastergradsoppgave ved Institutt for statsvitenskap

Detaljer

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Transportpakker i by Rammebetingelser, organisering og innhold - en oversikt

Transportpakker i by Rammebetingelser, organisering og innhold - en oversikt TØI-rapport 744/2004 Forfatter(e): Jon-Terje Bekken og Oddgeir Osland Oslo 2004, 64 sider Sammendrag: Transportpakker i by Rammebetingelser, organisering og innhold - en oversikt Samferdselsdepartementet

Detaljer

Din unike personlighet

Din unike personlighet Niels Juel. Juni 00 Din unike personlighet Niels Juel,. juni 00 Venstre graf, Bevisst stil, er din profesjonelle stil, preget av arbeids situasjonen. Det er trolig slik kollegaene dine kjenner deg i hverdagen.

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave

Detaljer

Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet

Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo Haugaland Vekst IKS Haugesund, 06.06.2016 Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet Referansenummer: 2016/1596 Framtidens infrastruktur

Detaljer

Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)

Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) En studie av beslutningsprosessen som endte i vedtak om reorganisering av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten Øyvind Haugneland Masteroppgave i Statsvitenskap

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a 1 er de generelle kravene i loven

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Stortingsmelding nr 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn

Stortingsmelding nr 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn Stortingsmelding nr 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn Tilsynenes oppgaver inkluderer blant annet: Trygge arbeidsplasser Sikkerhet i luft-, land- og sjøtransport Solide finansinstitusjoner Sikker infrastruktur

Detaljer

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35

DEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35 Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Hvorfor medvirkning? 1. Medvirkning som middel i demokratiseringen av samfunnet. Arbeidslivet som læringsarena

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet?

Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet? Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet? Møte i Nettverk for tilskudd 28. april 2016 Innlegg ved Elisabeth Aarseth og Anders Myhren, DFØ Disposisjon 1. Utredningsinstruksen: forvaltningsansvar,

Detaljer

Levekårsutvikling og flytting på Fjell i Drammen

Levekårsutvikling og flytting på Fjell i Drammen Kjetil Sørlie, Eli Havnen og Marit Ekne Ruud Levekårsutvikling og flytting på Fjell i Drammen Levekårsutvikling og flytting på Fjell i Drammen Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2010:16 NIBR-rapport

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Dette hadde jeg ikke tenkt på!

Dette hadde jeg ikke tenkt på! Dette hadde jeg ikke tenkt på! Hvordan utløse endringskraften i den «gjenstridige læreren»? Et innspill til GNIST 4. september 2013 v/karin Rørnes Hva vi ikke vet (ikke vet) om Kunnskapsløftet!!! Hvor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11 Mellomledelse Hvorfor ikke alt blir som planlagt ole.hope@nhh.no 04.10.11 www.nhh.no Agenda Strategifaglig bakteppe «Strategy As Practice» Hva er en mellomleder Strategisk endring hvorfor ikke alt blir

Detaljer

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast.

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast. Nærings- og fiskeridepartementet 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 18.03.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-9009 Regelrådet. Høringsuttalelse fra Virke. Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Jesper Rådberg Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Oppdraget: Levere et beslutningsgrunnlag for en forbedret fremtidig nødmeldingstjeneste, herunder vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

TILLEGG TIL SAKSLISTE

TILLEGG TIL SAKSLISTE Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33. V1999-88 20.12.99 Omgjøring etter forvaltningsloven 35 av Konkurransetilsynets vedtak V99-33 om inngrep mot TONOs virksomhet - ny tidsfrist for gjennomføring av deler av vedtaket Sammendrag: Konkurransetilsynet

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Endringsledelse i praksis: Flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen eller: Reisen til Bergen Et drama i tre faser m/for- og etterspill

Endringsledelse i praksis: Flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen eller: Reisen til Bergen Et drama i tre faser m/for- og etterspill Endringsledelse i praksis: Flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen eller: Reisen til Bergen Et drama i tre faser m/for- og etterspill Spesialrådgiver Knut Eggum Johansen Partnerforum frokostmøte,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

En for alle, alle for en?

En for alle, alle for en? En for alle, alle for en? En studie av ledergruppen i Rogaland politidistrikt som en kunnskapsbasert virksomhet! Innhold Bakgrunn for oppgaven Operasjonalisering, utarbeidelse av hypoteser Oppbyggingen

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer