PLAN FOR ENTREPRENØRSKAP. Grunnskolene i Vefsn, Grane, Hattfjelldal

Transkript

1 PLAN FOR ENTREPRENØRSKAP Grunnskolene i Vefsn, Grane, Hattfjelldal Pr. 4.april

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Til rektorene ved skolene i Vefsn, Grane og Hattfjelldal A little boy Hvorfor entreprenørskap? Plan for 1.-2.årstrinn Plan for 3.-4.årstrinn Plan for 5.-7.årstrinn Plan for årstrinn VEDLEGG / IDEBANK Vedlegg 1: Kurs i ideutvikling Vedlegg 2: Entreprenørskapsfremmende aktiviteter Vedlegg 3: Bli kjent: familien, skolen og nærmiljøet 1. og 2.trinn (med henvisning til kompetansemål i K-06) Vedlegg 4: Forfatterverksted 3. og 4.trinn (med henvisning til kompetansemål i K-06) Vedlegg 5a: Steg for steg til elevbedrift 5.-7.trinn Vedlegg 5b: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Elevbedrift (med henvisning til kompetansemål i K-06) Entreprenørskapsfremmende aktiviteter i ungdomsskolen Entreprenørskapskatalog fra UE Helgeland (materiell, kurs, fag i K-06, referansepersoner) Kompetansemål etter 10.trinn i K-06 som er relevante til entreprenørskap 2

3 Til rektorene ved skolene i RKK Vefsn, Grane, Hattfjelldal Våren 2011 skal vi sammen skape en plan for arbeid med entreprenørskap i alle skolene! Dere mottar nå et utkast i to deler: A PlanTil rektorene.. A little boy Hvorfor entreprenørskap? Handlingsplan til utfylling: hvordan skal det jobbes med entreprenørskap på din skole? Skriv inn og send til oss! B Vedlegg Div.vedlegg som nevnt i innholdsfortegnelsen I handlingsplanen finner dere følgende element for alle årstrinn i grunnskolen: a) Grunnleggende ferdigheter i entreprenørskap på angitt årstrinn b) En illustrasjon som viser mulige metoder/materiell i arbeidet med disse ferdighetene c) En boks for utfylling på den enkelte skole. NB! Skolene står helt fritt i å velge hvordan man vil jobbe med disse ferdighetene. Illustrasjonen er ment å gi en lett tilgjengelig oversikt over en del eksisterende materiell. Hver skole får velge sine verktøy, - enten man bygger videre på eget arbeid og etablerte arenaer for entreprenøriell kompetanse eller velger noe av det som er vist her. Når vi har fått en tilbakemelding fra alle skolene vil vi utarbeide brosjyrer som hver skole får til utdeling. Entreprenørskap krever progresjon og dette er avhengig av felles innsats slik at alle elever i regionen utvikler en kompetanse til..å se muligheten og gjøre noe med den.. Hva skjer videre? o April-juni: skolene gir tilbakemelding om sin jobbing på utfyllingsarkene i handlingsplanen o August/sept: planene kommer tilbake i brosjyrer som disponeres av skolene o Skoleåret : skolebesøk for å lære om hvordan plan blir virkeliggjort i praksis Vi tar gjerne mot gode forslag og konstruktive tilbakemeldinger. Planen er ikke det viktigste, men den kan bli et godt redskap for å gi elevene en kompetanse de trenger i sin framtid det er alltid praksis som teller! Mosjøen 21.mars 2011 Trine Heimstad og Karin Tverå H Juvik Prosjektledere Entreprenørløftet 3

4 A Little Boy Helen Buckley. Once a little boy went to school. He was quite a little boy And it was quite a big school. But the little boy Found that he could go to his room By walking in from the door outside, He was happy And school did not seem Quite so big any more. One morning, When the little boy had been in school awhile, The teacher said: Today we are going to make a picture. Good, thought the little boy. He liked to make pictures. He could make all things; Lions and tigers, Chickens and cows, Trains and boats - And he took out his box of crayons And began to draw. But the teacher said, Wait. It is not time to begin. And she waited until everyone looked ready. Now, said the teacher, We are going to make flowers. Good, thought the little boy. He liked to make flowers, And he began to make beautiful flowers. With his pink and orange and blue crayons. But the teacher said, Wait! And I will show you how. And it was red, with a green stem. There, said the teacher, Now you may begin. The little boy looked at the teacher's flower. Then he looked at his own flower. He liked his flower better than the teacher's. But he did not say this. 4

5 He just turned his paper over And he made a flower like the teacher's. It was red, with a green stem. On another day, When the little boy had opened The door from outside all by himself, The teacher said: Today we are going to make something with clay. Good, thought the little boy. He liked clay. He could make all kinds of things with clay: Snakes and snowmen, Elephants and mice, Cars and trucks - And he began to pull and pinch His ball of clay. But the teacher said: Wait, it is not time to begin. And she waited until everyone looked ready. Now, said the teacher, We are going to make a dish, He liked to make dishes, And he began to make some That were all shapes and sizes. But the teacher said, Wait And I will show you how. And she showed everyone how to make One deep dish. There, said the teacher. Now you may begin. The little boy looked at the teacher's dish, Then he looked at his own. He liked his dishes better than the teacher's. But he did not say this. He just rolled his clay into a big ball again And he made a dish just like the teacher's. It was a deep dish. And pretty soon the little boy learned to wait, And to watch, And to make things just like the teacher. And pretty soon He didn't make anything of his own any more. Then it happened That the little boy and his family Moved into another house, In another city, And the little boy had to go to another school. 5

6 This school was even bigger than the other one, And there was no door from the outside into his room. He had to go up some steps, And walk down a long hall To get to his room. And the very first day He was there, The teacher said: Today we are going to make a picture. Good, thought the little boy, And he waited for the teacher To tell him what to do. But the teacher didn't say anything. She just walked around the room. When she came to the little boy she said: Don't you want to make a picture? Yes, said the little boy, What are we going to make? I don't know until you make it, said the teacher. How shall I make it? asked the little boy. Why, anyway you like, said the teacher. And any colour? asked the little boy. Any colour, said the teacher. If everyone made the same picture, And used the same colours, How would I know who made what? And which was which? I don't know, said the little boy, And he began to make a red flower with a green stem. 6

7 HVORFOR ENTREPRENØRSKAP? Gi kompetanse for fremtiden! En grunnleggende kompetanse som gjør eleven i stand til å takle raske endringer og omstillinger, kompetanse til å omskape en ide til resultat og gir eleven et reelt valg i forhold til å etablere egen virksomhet ENTREPRENØRSKAP OG KJENNETEGN Nedenfor finner du kjennetegn på entreprenørskap beskrevet på to ulike måter. Kjennetegn I: entreprenørskap i opplæringen: (Elisabeth Rønnevig, Utdanningsdirektoratet) Problemorientert (et problem, dilemma, en utfordring) Resultatorientert (nytteverdi for flere enn en selv) Erfaringsbasert (knytte læring til egen erfaring) Deltakerstyring (elevmedvirkning) Eksternt samarbeid Tverrfaglighet Kjennetegn II: entreprenørskap - entreprenørskapsskolen: ( Entreprenørskapsskolen, kvalitetsidentifikatorer og kjennetegn Telemark) Skolen skal legge til rette for læringsstrategier som fremmer entreprenørskap i hele opplæringsløpet Skolen skal stimulere elevenes kreativitet, initiativ og nysgjerrighet Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning Skolen og lokalsamfunnet skal være en ressurs for hverandre Skolen er åpen for nytenkning og endring 7

8 Entreprenørskapsfremmende aktiviteter, tror vi, er undervisningsopplegg/aktiviteter som ofte er en del av skolehverdagen, men som ikke knyttes til entreprenørskap. Denne type opplæring/aktivitet er viktig for å gi eleven entreprenørskapskompetanse. Entreprenørskap innebærer at opplæringen i enda større grad organiseres på nye måter elevene får en utvidet læringsarena lokalsamfunnet vil være en viktig ressurs for skolen, og skolen må gi sitt bidrag til lokalsamfunnet. Elevene ses på som en ressurs. Det er viktig at skolen legger til rette slik at elevene får ta del i egen skolehverdag gjennom å være med å planlegge undervisningen og sette mål for egen læring. Skolehverdagen bør veksle mellom teori, praksis og refleksjon. Elevene trenger rollemodeller som er kreative og handlekraftige, både lærere og andre voksne. Skolens oppgave blir å legge til rette for entreprenørskap, i ulike former, gjennom hele opplæringsløpet. Entreprenørskap er handlingsorientert opplæring for og av våre elever. På denne måten legger skolen også til rette for at elevene får entreprenørskapskompetanse, en kompetanse som samfunnet etterspør. Entreprenørskapskompetanse Entreprenørskap i utdanningen omfatter utvikling av både av personlige egenskaper og holdninger og formelle kunnskaper og ferdigheter: personlige egenskaper og holdninger som øker sannsynligheten for at en person ser muligheter og gjør noe med dem. Arbeidet med entreprenørskap i skolen må først og fremst vektlegge utvikling av personlige egenskaper og holdninger. På denne måten legges grunnlag for senere å anvende kunnskap og ferdigheter i aktiv verdiskapning kunnskaper og ferdigheter om hva som må gjøres for å etablere ny virksomhet, og om hvordan man lykkes med å utvikle en ide til praktisk og målrettet lønnsom aktivitet Til sammen vil disse to hovedelementene gi elevene entreprenørskapskompetanse. 8

9 Utdyping av identifikatorer/kjennetegn på entreprenørskap - entreprenørskapsskolen 1. Skolen skal legge til rette for læringsstrategier som fremmer entreprenørskap 2. Skolen skal ivareta og stimulere elevenes kreativitet, initiativ og nysgjerrighet Elevene o Får trening i omstilling, fornying og nyskapning o Får trening i å gå fra egn ide til resultat o opplever nytteverdien av kunnskap, og opplever sammenheng mellom teori og praksis Skolen o setter elevens nysgjerrighet og oppdagelse i sentrum o bruker elevenes sterke sider o lærerrollen har fokus på veiledning Elevene o opplever mestring o o o o får utfordringer som utvikler deres ferdigheter bruker sine mange intelligenser involveres i kreative øvelser får sitt initiativ verdsatt og blir fulgt opp,- både av medelever og voksne 9

10 o o erfarer at å gjøre en feil er en viktig del av læringsprosessen får veiledning som tar utgangspunkt i at eleven er en ressurs 3. Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning 4. Skolen og lokalsamfunnet er en ressurs for hverandre 5. Skolen er åpen for nytenking og endring Elevene o tar ansvar og er med på å ta avgjørelser i skolehverdagen o setter egne mål og vurderer egen innsats o o o o trenes i samhandling får trening i å ta kollektive beslutninger får trening i konflikthåndtering ved at faktiske konfliktsituasjoner utnyttes elevenes ulikheter aksepteres og utnyttes Elevene o er ressurser som lokalsamfunnet kan samarbeide med o o o utforsker og drar nytte av ressurser i kommunen/regionen bruker egne interesser, bakgrunn og nettverk viser at de har kunnskap om lokalsamfunnet Skolen o har et nettverk av lokale ressurser o bruker partnerskapsavtaler o henter supplerende kompetanse utenfra Læreren o har innsikt i hvordan entreprenørskap er grunnlag for lokal utvikling o det er handlingsrom for elever og lærere, og aksept for at flere veier fører o o o o o o til ønsket resultat det brukes varierte læringsarenaer det foreligger flere læringsaktiviteter samtiig det er stor grad av temabasert og tverrfaglig læringsarbeid prosjektarbeid brukes i stor grad og prosjektresultatene har stor nytteverdi også for andre enn elevene selv det er lagt til rette for kompetansedeling og erfaringsutveksling det er fleksibel bruk av tidsressursen Entreprenørskap i skolen krever progresjon: Så - vanne gjødsle blomstre oppover i barnetrinnet, på ungdomstrinnet og inn i videregående skole. På videregående skole slår frøet ut i blomst. Vi ønsker at våre elever skal få personlige egenskaper og holdninger, formelle kunnskaper og ferdigheter som vil gjøre dem i stand til å 10

11 omforme ideer til praktisk og målrettet lønnsom aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Barnetrinnet På disse årstrinnene bør man arbeide mest med personlige egenskaper og holdninger som bla. innebærer å våge, prøve og feile, ta ansvar, ta initiativ, tenke nytt, stole på seg selv, lære seg å samarbeide, skape enkle elevbedrifter og bli kjent i lokalmiljø og arbeidsliv. Det holdningsskapende arbeidet på barnetrinnet bør legges opp slik at opplæringen utvikler barns kreativitet og nysgjerrighet. Stikkord her kan være lek med det umulige (som også kan bli en mulighet), få til å følge en idé til ferdig resultat, bli kjent med gode rollemodeller, vise elevene at deres ansvar og deltakelse kan bidra til endring. Skolen skal gi elevene opplevelser og la dem bli kjent i nærmiljøet, ha fokus på kommunen og etter hvert egen region. Her kan det legges opp til et tett samarbeid mellom skole og kommune. Dette gir rom for å flytte læringsarenaen ut av klasserommet. Elevene skal oppleve å se sin egen kommune som et positivt sted å bo/jobbe (muligheter), bli bevisst de lokale ressursene, hva skaper utvikling og nyskapning, bli kjent med og oppleve arbeidslivet. Ungdomstrinnet På disse årstrinnene rettes fokuset mot ferdigheter som problemløsning og idéutvikling, å kunne foreta beslutninger og valg, samt se nytten av eget nettverk og hvordan lokale ressurser kan utnyttes. Det å velge yrke kan innebære etablering av egen arbeidsplass. Opplevelser og entreprenørskap fra barnetrinnet skal nå skape forståelse og grobunn for ny kunnskap om lokale ressurser, økonomi og etiske problemstillinger. Læringsprosessene bør nå bli mer komplekse, med fokus på nevnte forhold. Med nysgjerrigheten og kreativiteten i behold fra barneskolen bør opplæringen gi elevene metoder for å løse oppgaver som går fra idé til resultat. Videregående skole I videregående skole får elevene kunnskaper om økonomi, verdiskapning, arbeidsliv, ressursutnyttelse og etablererkunnskap. Opplæringen vil ha fokus på prinsippet læring gjennom praktisk arbeid. (Jfr. Se mulighetene og gjør noe med dem,2004 og Progresjonsmodell Entreprenørskap, 2002 ) 1.-2.trinn GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I ENTREPRENØRSKAP 1. OG 2.ÅRSTRINN: Å våge, prøve og feile, ta ansvar, ta initiativ, tenke nytt, stole på seg selv, lære seg å samarbeide Bli kjent i lokalmiljø og arbeidsliv fokus på sin egen kommune Utvikle barns kreativitet og nysgjerrighet Bli kjent med gode rollemodeller Vårt lokalsamfunn (UE) Bli kjent, familien, skolen og nærmiljøet (vedlegg 3) 11

12 Entreprenørskapsfremmende aktiviteter (vedlegg 2) Kreativ kortstokk (UE) DETTE SKAL VI GJØRE PÅ.SKOLE (Velg mellom lyspæreaktivitetene overfor eller entreprenøraktiviteter som skolen allerede er i gang med!) 3.-4.trinn GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I ENTREPRENØRSKAP ÅRSTRINN: Å våge, prøve og feile, ta ansvar, ta initiativ, tenke nytt, stole på seg selv, lære seg å samarbeide Bli kjent i lokalmiljø og arbeidsliv fokus på sin egen kommune Utvikle barns kreativitet og nysgjerrighet Ideutvikling Bli kjent med gode rollemodeller Vårt lokalsamfunn (UE) Forfatterverksted (vedlegg 4) 12

13 Entreprenørskapsfremmende aktiviteter (vedlegg 2) Kreativ kortstokk (UE) DETTE SKAL VI GJØRE PÅ.SKOLE (Velg mellom lyspæreaktivitetene overfor eller entreprenøraktiviteter som skolen allerede er i gang med!) 5.-7.trinn GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I ENTREPRENØRSKAP ÅRSTRINN: Å våge, prøve og feile, ta ansvar, ta initiativ, tenke nytt, stole på seg selv, lære seg å samarbeide Bli kjent med ressurser og muligheter i egen region og verdensdel Følge en ide til ferdig resultat Lek med det umulige, - som også kan bli en mulighet Sikk sakk Europa (UE) Smart (UE) Kurs i ideutvikling (vedlegg 1) 13

14 Entreprenørskapsfremmende aktiviteter (vedlegg 2) Elevbedrift (vedlegg 5a og 5b) Kreativ kortstokk (UE) DETTE SKAL VI GJØRE PÅ.SKOLE (Velg mellom lyspæreaktivitetene overfor eller entreprenøraktiviteter som skolen allerede er i gang med!) trinn GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I ENTREPRENØRSKAP ÅRSTRINN: Å kunne foreta beslutninger og valg og se/reflektere over at dette gir ulike konsekvenser Problemløsning og ideutvikling: fra ide til ferdig resultat Vite hva som skaper utvikling og nyskaping. Forståelse og kunnskap om lokale ressurser og økonomi = se lokale muligheter Bli kjent med og oppleve lokalt arbeidsliv Økonomi og karrierevalg (UE) Se mulighetene (UE) Jobbskygging (UE) 14

15 Entreprenørskapsfremmende aktiviteter i ungdomsskolen (vedlegg 6) Kreativ kortstokk (UE) Elevbedrift (UE) Gründercamp (UE) DETTE SKAL VI GJØRE PÅ.SKOLE (Velg mellom lyspæreaktivitetene overfor eller entreprenøraktiviteter som skolen allerede er i gang med!) IDEUTVIKLING FRA IDE TIL PRODUKT TIL MARKED INNOVASJON 1. IDE SANKING 15

16 For de aller fleste oppleves det som veldig vanskelig å sette seg ned for å tenke ut en ide til et nytt produkt. Derfor har vi laget en egen forslagsliste som kanskje kan hjelpe deg til å finne et ide område som du kan bruke som utgangspunkt for videre ide klekking (se vedlagt forslagsliste). Dersom det ikke dukker opp noen god ide selv om du tenker så det knaker, så kan du ta en tur ut på internett, til nettstedet På denne databasen ligger det lagret over syv millioner patentsøkte ideer fra hele verden. Mange av disse ideene har du nok aldri sett før av den enkle grunn at de aldri er blitt satt i produksjon. Derfor er denne patent databasen et nærmest uutømmelig ide lager hvor du kan hente fram utallige ideer som du kan utvikle videre/forbedre/skape nye produkter ut i fra! Patent Search BETA games Search Patents Search over 7 million patents. Inne på nettsiden kan du skrive inn et hvilket som helst søkeord (på engelsk!) i den åpne ruten foran knappen Search Patents, og du vil da få opp en liste over alle patenter som er registrerte i databasen 16

17 under dette søkeordet. Klikk så på en av disse lenkene og du vil få opp informasjon i form av tekniske tegninger og div. tekniske opplysninger om akkurat denne ideen. Kanskje kan du sette sammen ting fra forskjellige patenter (oppfinnelser) inne på denne databasen og på den måten skape et helt nytt produkt? Studer tegningene av hver enkelt oppfinnelse nøye og se om du klarer å tenke ut en litt annen måte å gjøre den samme tingen på! FORSLAGSLISTE Forsøk å tenke ut noe nytt eller en forbedring innenfor et av følgende områder: Dataspill. Brettspill. Utstyr til MP3, Mobiltelefon, Dataspill, Stereo eller noe som kan holde orden på CD samlingen. Nettsted på Internet (for eksempel informasjon, chat, underholdning og annet). Utstyr til sykkel, moped eller motorsykkel. Utstyr til bil. Klesplagg til ungdom: Bukse, jakke, genser, kjeledress, arbeidsklær, kjøredresser, sikkerhetsklær, drakter, uniformer/skoleuniformer, m.m. Utendørs eller innendørs aktivitets leke. Utendørs eller innendørs leketøy (vinterleke og sommerleke). Utstyr til kjæledyr. Personlige pyntegjenstander. Opplevelsesreiser for barn og ungdom. Ungdoms møbler. 17

18 Kosmetikk produkt(er) for ungdom. Skolemateriell. Spesielle oppbevaringskasser. Ny type fuglemater eller fuglekasse. m.m. 2. LAG TEGNING OG IDEBESKRIVELSE Velg ut den eller de av ideene som du/dere har mest tro på og lag en presentasjon av denne/ disse ved å gjøre følgende: a) Lag en fargelagt tegning av ideen sett fra to eller tre sider (dersom dette er praktisk mulig) og lag en forklaring til denne på eget ark.. b) Lag så en idebeskrivelse av ideen din/produktet ditt ut i fra spørsmålene nedenfor: 1. Hva kaller du ideen din? 18

19 2. Hva er ideen din? 3. Hva er smart med ideen din? 4. Hvem kan tenkes å kjøpe ideen din (har nytte av denne) når ideen er ferdig utviklet til et produkt? 19

20 5. Hvilke materialer (for eksempel plast, tre, metall, glass, tøy, m.m.) tenker du å bruke i produktet ditt? Husk på å ta hensyn til om produktet skal brukes ute eller inne, om sommeren eller vinteren, i for eksempel sand eller i vann, om produktet skal veie ekstremt lite eller mye og liknende! 6. Hvilke farger tenker du å bruke hvor på produktet ditt? Er det noen spesiell årsak til at du/dere velger å bruke disse fargene? Husk at for eksempel motefarger veksler år for år, og at fargevalg kan være svært viktig med tanke på de omgivelser du skal bruke produktet i! 20

21 ENTREPRENØRSKAP Forestill deg at du skal starte opp egen bedrift ut i fra ideen din! 1. Lag en bedrifts logo! Aller helst skal både ornament (tegning) og tekst gi andre en viss ide om hva produktet ditt er/hva bedriften din driver med. 21

22 Nedenfor ser du noen eksempler på logoer! 2. Nevn noen eksempler på firma (først og fremst i nærområdet ditt) som du evt. kan samarbeide med for å få utviklet, produsert og markedsført produktet ditt? Gjør eventuelt bruk av nettstedet eller og se om du kan finne følgende i ditt nærområde (skriv ned hva dere finner på linjen bak): Regnskapsførere: 22

23 Revisorer: Banker: Eiendomsmeglere: Nevn andre lokale firma / bedrifter som kan være av interesse for deg og din ide: 23

24 3. Se også om du kan finne følgende på internett (noter ned internett adressen): NAV: Brønnøysundregistrene: Innovasjon Norge: Bedin: Patentstyret: 24

25 4. Tror du produktet ditt blir billig eller dyrt å produsere? Bør det være billig eller dyrt å kjøpe? Er produktet ditt for eksempel et moteprodukt så kan du ofte ta meget godt betalt, men produserer du derimot for eksempel klesklyper i plast så er fortjenesten svært liten pr. enhet. 5. Hva tror du at du trenger av: a) Produksjonsutstyr? (tenk godt over hvilke ting produktet ditt består av. Er det noen av disse tingene du kan produsere selv? Hva må du evt. kjøpe inn av tilbehør fra andre bedrifter?). b) Lokaler? (for å produsere i, lagre varene i osv ) 25

26 c) Samarbeidspartnere? (trenger du hjelp av andre til å starte opp bedriften?) d) Evt. ansatte? 26

27 6. Hvilke underleverandører trenger du/dere? Som regel trenger du å kjøpe inn forskjellige deler til ideen din fra andre bedrifter som du igjen monterer sammen til et ferdig produkt. 27

28 7. Hvordan kan du finne ut hvem som kan tenke seg å kjøpe ideen din og hvor stort markedet er (hvor mange eksemplarer av ideen din som kan selges hvert år), før denne er ferdig utviklet og ute på markedet? 8. På hvilke måte(r) tenker du å selge varen din (ideen din) ut til kundene dine? 28

29 9. Hvor i verden tror du at produktet ditt kan selges? Skriv hvorfor du valgte disse stedene! Nevn også eksempler på steder/markeder i verden hvor produktet sannsynligvis ikke kan selges, og skriv hvorfor! 10. Kan staten/det offentlige hjelpe deg med å utvikle ideen din? Hvor i det offentlige kan du få slik hjelp? Hvor i det offentlige kan du få penger til å utvikle ideen din? 29

30 11. Under ser du et eksempel på hvordan et personlig nettverk kan fortone seg. Hvilke personer i ditt nettverk kan hjelpe deg med å realisere din ide? Tegn opp nettverket rundt deg (gjør dette på et eget ark!). Inge (mekaniker) Finn (jobber i bank) Helen (kan flere språk!) MEG! Egil Line Elin (journalist). Rune Onkel (masse penger!) Håkon (kan lage nettsider) Julie (flink til å skrive søknader) Bestefar og bestemor (bestefar er revisor). Mamma og Pappa Onkels sjef (ledige lokaler) 30

31 IDEER TIL ENTREPRENØRSKAPSFREMMENDE AKTIVITETER Personlige egenskaper og holdninger Hvordan jobbe systematisk med personlig utvikling, for eksempel bygge opp selvtillit og selvinnsikt? Aktivitet/beskrivelse/tips Mange av de personlige egenskapene som ligger i bunn for framtidens entreprenør,er selvtillit, stå-påvilje, mot til å ta sjanser og evne til å lære av sine feil. Det legges ned mye tid og arbeid rundt disse emnene i skolen, men arbeidet er ikke alltid like systematisk. Målet er å se mulighetene både i grovplanlegging (halvårsplanlegging) og detaljplanlegging (time). Kan jeg tenke aktiviteter som styrker de personlige egenskaper (se lengre enn bare kunnskapsmål)? Drama/rollespill/miniframføringer/ kaste-seg-frampå -aktiviteter. Klasserådsarbeid, debatter, klasse-ring og elevmekling Fadderoppdrag, hjelpelærerordning for yngre elever Egenvurdering, loggskriving, målfokus og kriteriebasert vurdering Læringsstrategier og problemløsningsoppgaver Undervisningsopplegg som Steg for Steg, Art (sosial kompetanse, sinnekontroll, Selvinnsikt og empati) og Lions Quest (Det er ditt valg). Bokstaver Hvordan ser bokstavene ut? Hvordan kan du forme bokstaver med kroppen i samarbeid med andre? Aktivitet/beskrivelse/tips Form bokstaver med kroppen. To og to går sammen og skal lage bokstaver ved å 31

32 bruke hele kroppen. De kan være stående, sittende, liggende eller hva som helst som måtte passe av stillinger. Fantasi Hvordan bruke objekter som utgangspunkt for fri fantasi? Aktivitet/beskrivelse/tips Elevene får utdelt hver sin ting. Det kan være hva som helst; en saks, en kopp, et skjerf, en terning, en stol eller et speil m.m. Elevene skal finne på noe å si om tingen som er fantasi, og alt er lov. Du tror kanskje dette er en saks, men egentlig er det en bitteliten mann fra planeten Kvur som vi fant i hagen vår i fjor. Du tror kanskje dette er en kopp, men egentlig er det en kikkert som gjør at man kan se hvem som er kjærester. osv. De samme tingene kan brukes med følgende introduksjon: Jeg elsker denne saksa fordi Jeg hater denne saksa fordi Denne saksa reddet livet mitt da Verdensrommet * Hvordan ser planetene/stjernebildene ut? Hvordan kan du illustrere verdensrommet? Aktivitet/beskrivelse/tips Hver elev velger seg ut en eller flere planeter som de vil skrive litt om. Her kan også 32

33 elevene arbeide sammen i små grupper. Lage planeten(e) de har jobbet med. Elevene kommer selv med ideer til hvordan de vil lage sin planet (eks en-, to- eller tredimensjonal figur). Studere himmelen om kvelden 1 2 uker. Tegne hvordan månen ser ut og tegne noen stjernebilder som de eventuelt kjenner igjen (elevene bør få utdelt et stjernebildeark på forhånd). Det er lurt å velge temaet i vinterhalvåret når det er mørkt om morgen/kveld. Lage stjernehimmel i klasserommet. Elevene bør bestemme hvordan den skal se ut. F eks kan vi lage en himmel og bruke selvlysende stjerner. Da får vi en stjernehimmel i klasserommet når vi slår av lyset. Elevene bør også selv bestemme hvilke stjernebilder de skal ha med, hvor de skal plasseres etc. Besøke solobservatoriet (ta i bruk lokalsamfunnet) på Harestua/Bjørgeseter tidlig om morgenen på vinteren eller om ettermiddagen/kvelden for å lære mer om planeter og stjerner. Elevene får snakke med astronomer som har gjort dette til en levevei og det er mulig å se Venus og Jupiter i stjernekikkerter. Dersom elevene har jobbet med temaet før de drar til solobservatoriet, kan de imponere med god viten, og stille mange spørsmål. Hvis man velger turen til solobservatoriet i starten av temaarbeidet, kan det være en motivasjonsfaktor for elevene. Framvisning av temaet for foreldre eller andre elever. Da kan elevene vise det de har lagd og det de kan om temaet. Fotografier * Hvordan ta gode fotografier? Hvordan presentere fotografier/lage utstilling? 33

34 Aktivitet/beskrivelse/tips Bruk nærmiljøet for å finne gode motiver. Hvem/hva vil du ta bilde av? Du kan for eksempel ta bilde av noe du er glad i/ setter pris på. Fremkalling/overføring av digitale bilder bildebehandlingsprogram. Innramming av bildene, tittel på bildene, tekst/dikt til bildene. Salgsutstilling/utstilling. Hvem skal inviteres? Hvor skal vi være? Mat? Inngangspenger eller bare salg av for eksempel mat? Skole-/gruppearrangement * Hva slags underholdning? Skal det være et skuespill, sketsjer, fortellinger, diktopplesning, sang, naturfagsforsøk, framvisning av et tema- eller prosjektarbeid eller annet? Hvem ønsker å gjøre hva? Aktivitet/beskrivelse/tips Elevene skal selv ta ansvar for og bestemme innholdet og varigheten på underholdningen. Elevene kan gi hverandre respons når de øver inn det de skal gjøre. Hva er bra? Hva kan gjøres bedre? Kan noe gjøres annerledes? Hvem skal inviteres? Skal det være en egen lys og/eller lydansvarlig? Skal det være en egen konferansier? Hvilket rom skal vi bruke når vi skal underholde (f eks gymsal, klasserom etc.)? Samarbeid med lokale krefter? Salg av billetter, mat, annet? 34

35 Eldretreff/Gjestebud/Besteforeldredag * Hvordan kan vi skape en hyggelig dag for pensjonister/besteforeldre/annen målgruppe? Aktivitet/beskrivelse/tips Det må skaffes lister over kretsens pensjonister/besteforeldre/andre Forslag til innbydelser og eventuelt utlyse tegnekonkurranse Hvem skal dele ut invitasjonene? Hva slags underholdning skal vi ha? Hva skal vi servere? Hvem skal hjelpe til med kjøkkentjeneste, pynting, dekking av bord, servere, rydde etc.? Hvordan skal vi innrede/organisere f eks gymsalen hvor arrangementet skal være? Trenger vi hjelp av foreldre? Skal vi ha loddsalg? Hva skal være premier? Hvem tar ansvar for å ønske gjestene velkommen? Reklame * Hvordan påvirker reklame oss? Hvordan kan vi lage reklame som påvirker andre? Hvordan jobber et reklamebyrå? Aktivitet/beskrivelse/tips Etablere et byrå: Hvilke stillinger må besettes? Hvordan får man jobb i byrået (egenskaper, personlighet, ferdigheter, kunnskaper)? 35

36 Hvordan får man oppdrag (markedsføring, konkurranse)? Konkurrere om et oppdrag: Alle byråene utarbeider en reklameannonse helst til en reell kunde (nærbutikker el) Produkt mottakergruppe virkemidler + selge seg selv/byrået Kunden velger det beste byrået Demokrati, politikk Hvordan oppstår et parti, forening, lag osv? Hvordan kan vi påvirke beslutninger/være med å bestemme? Aktivitet/beskrivelse/tips Danne et parti/en interesseforening: Hva er kampsaker - formålet? Hvordan organiseres et parti el? Hvilke roller skal/må besettes? Valgkamp/verving: Argumentere for partiets (dine) synspunkt (påvirkning, markedsføring) Folkemøte/debatt/spørretime Valg (organisere og gjennomføre) Lover og regler * Hvorfor trenger vi lover og regler? 36

37 Hvordan lages lover og regler? Hva skjer hvis vi ikke har lover og regler? Aktivitet/beskrivelse/tips Undersøke regelverk ulike steder i nærmiljøet: Intervju på ulike arbeidsplasser (etiske, sikkerhet, sosiale) Se på regelverk med historiske øyne (før og nå) Observere andres aktivitet/leik (Hvem bestemmer reglene i rolleleik, hva slags regler gjelder på skolens ulike arenaer?) Utarbeide nytt regelverk: Finne opp en ny leik, spill, aktivitet, arena og lage regler som tilpasses dette Kunne begrunne reglene + lære dem bort til en uinnvidd gruppe (yngre elever, foreldre, idrettslag el) Erfaring og eventuell revidering (prosess) Regelløs aktivitet: Hva skjer hvis vi ikke har/bruker regler i leik? Elevkantine * Hva skal vi produsere, selge og til hvilken pris? Hvordan skape hygge rundt fellesmåltidet? Hva skal et eventuelt overskudd brukes til? Aktivitet/beskrivelse/tips 37

38 Utarbeide meny Kontakte lokale cateringfirma for å få råd Forhåndsbestilling utforming, ansvar for utdeling og innsamling av listene? Hvem skal regne ut hvor mye som er bestilt? Hvem skal regne ut hvor mye hver enkelt elev skal betale? Hvem skal hjelpe til med kjøkkentjeneste, pynting, dekking av bord, selge etc.? Skal vi lage plakater som viser hva hver ting koster, og hvem skal i så fall ordne dette? Trenger vi hjelp av foreldre? Hvordan skal vi innrede/organisere f eks gymsalen hvor elevkantina skal være? Hvem rydder til slutt? IDEER TIL VIDERE ARBEID Uteskole Arrangement av ulike typer Storyline Prosessorientert skriving Medier Comenius, samarbeid med skoler i andre land i Europa Hørespill Radio Skoleavis Video Rammelek Verkstedpedagogikk Elevaften Litteratur (jobbe med holdninger og kreativitet) 38

39 Lage nettverkskart Kommunen vår bli kjent med egen kommune Prosjektarbeid :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: Aktiviteter fra UE: VÅRT LOKALSAMFUNN Hva finnes av næringsaktiviteter i nærmiljøet? Intervjue folk på ulike arbeidsplasser i lokalsamfunnet? Hvilke yrkesgrupper finnes i lokalsamfunnet? Utstilling med bilder og tegninger fra lokalmiljøet. Ta kontakt med det lokale historielaget? Hvordan var det for 20 år, 50 år og 100 år siden? Hvordan blir det om 20 år, 50 år og 100 år? Gå ut i lokalmiljøet med lærer før neste økt? Kan noen fra eldresenteret komme og fortelle? La elevene bli kjent med et kart/flyfoto/google earth over sitt lokalsamfunn. La elevene vise hvor de selv bor i lokalmiljøet. Kan man gå på skolens tak eller et høyt hus i nærheten og peke ut viktige ting i lokalmiljøet? Tegn eller skriv om drømmestedet ditt. Skriv ned det du liker best ved det lokalsamfunnet du bor i. Skriv ned det du mener burde forandres ved ditt lokalsamfunn. Har elevene ideer til noe de kan gjøre for at det skal bli bedre hos dem? Finn ut om kommunen eller en lokal entreprenør skal bygge ut noe i nærheten. Kanskje de kan fortelle noe av det man må ta hensyn til? Gå på besøk på byggeplass. 39

40 Lag en liste over nødvendige yrker i et lokalsamfunn og hvordan de hjelper til. Lag en liste over gjenstander, bygninger og yrker som er betalt av skattepenger. Diskuter med elevene - Hva synes de det burde brukes mer penger på i sitt lokalsamfunn? MIN SKOLEVEI MÅL: Finne og formulere måter å forbedre samfunnet ut i fra eget og andres ståsted. Bli kjent med eget nærmiljø. MATERIALE: Blyant og papir Tavle TIDSBRUK: En time. GJENNOMFØRING: Elevene skal: Gå sin egen skolevei og legge merke til hvordan den ser ut. Beskriv farlige steder på veien. Tenk trafikk, lek, sykling osv. Foreslå tiltak til forbedring. HVA ER TIL FOR HVEM? MÅL: Bli bedre kjent med lokalmiljøets ulike arbeidsplasser. Fremme forståelsen for arbeids- og næringsliv som verdiskaper. 40

41 MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: En til tre skoletimer. GJENNOMFØRING: I skolens nærmiljø er det mange mennesker som har sine arbeidsplasser. De gjør alle noe som andre har nytte av. Diskuter dette ved hjelp av eksempler. Presenter oppgaven: Elevene velger seg to arbeidsplasser individuelt eller i grupper i nærområdet. De skal kontakt disse og undersøk følgende: - Fakta om antall ansatte. - Hva er slags behov dekker arbeidsstedet? - Hvem er kunder / brukere? - Hvorfor holder de til i ditt nærmiljø? - Annet Gruppene kan presentere det de ha funnet ut. VÆR OPPMERKSOM PÅ: Oppgaven bidrar til kunnskap om eget lokalmiljø og ulike aktørers bidrag til verdiskaping. Dette vil inspirere elevene når de selv skal i gang med å avdekke behov og ønsker, og realisere egne løsninger. HVA ER TIL FOR HVEM? - Elevark 1. Arbeidsplassens navn: 2. Antall ansatte: 41

42 3. Hva tjener virksomheten penger på? 4. Hvem er kunder / brukere? 5. Hvorfor holder de til der de er? Annet av interesse: ANALYSE AV NÆRMILJØ Hva finnes i nærmiljøet? En øvelse som best gjøres utenfor skolen. Boligtyper F.eks. gårdsbruk, hus Kommunikasjon F.eks. ferge, buss, trikk, Skole F.eks. barneskoler, / barnehage Befolkning F.eks. eldre, barne blokk, bygård tog høgskole familier, studenter Helsetilbud Forretninger Kulturtilbud Industri / bedrifter 42

43 F.eks. eldresenter, lege, tannlege F.eks. matvarer, kiosk, klær, bensin F.eks. bibliotek, kino, museer, F.eks. fabrikker, verksted DET KUNNE VÆRT ANNERL EDES! MÅL: Trene evnen til problemsløsing Få grunnlag til å lage problemstillinger MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: En skoletime. Passer godt som hjemmelekse. GJENNOMFØRING: Samle sammen aviser på skolen eller be elevene lese hjemme. Hver elev eller elevgruppe klipper ut tre artikler om ulike saker som har inntruffet. Det kan for eksempel være tordenvær, trafikkulykker, orkan, flom, strømavbrudd eller køer. Lærer plukker ut en artikkel og leser den. Legg opp til diskusjon: Hva hendte egentlig? Hva gikk feil? Hvorfor? Hvem var innblandet og hva gjorde de? Hvordan så det ut der dette skjedde? Kunne dette vært unngått? Diskuter: Hva kunne vært gjort for at dette ikke skulle skjedd eller for at det ikke skulle ha skjedd så stor skade? Har vi elevene forslag til hvordan dette kunne vært unngått? 6. Etter at dette er gjort en gang kan elevene individuelt eller i grupper analysere sine artikler. 43

44 7. Bruk PEN ark som verktøy. OVERFØRINGSVERDI: Øvelsen gir elevene god trening i å analysere hendelser i omgivelsene og til å drive problemløsning i praksis. 44

45 DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! Elevark PEN - SKJEMA Problemet: Eksisterende løsninger: Nye løsninger: Illustrasjon: 45

46 KAN VI FORBEDRE? MÅL: Tenke nytt og annerledes Bli inspirert til selv å finne på nye ting MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: Passer godt som hjemmelekse. GJENNOMFØRING: Gjennomgå oppgaven på forhånd. Ta noen eksempler for hele klassen. Elevene velger et produkt de vil se nærmere på. Det kan være noe de bruker i hverdagen hjemme eller på skolen. Elevene undersøker produktet de har valgt og noterer ned: For eksempel datamaskin: Hvor får du kjøpt den? Hvor brukes den? Hva slags behov dekker den? Hvor lagres den? Hva synes du om utseende? Beskriv alt av interesse! 46

47 Elevene fokuserer deretter på om det er noe som kunne vært bedre med produktet og noterer ned forslag endring i form og funksjon. Oppfordre til illustrasjoner. Elevene skal altså skreddersy produktet ut i fra behov og ønsker. Kan løsningen være å bruke teknologi fra andre produkter. Som for eksempel problemet med at tastaturet ikke tåler vann. Kan teknologien på undervannskamera brukes på din datamaskin? VÆR OPPMERKSOM PÅ: Oppgaven bør planlegges slik at hjemmet kan bistå. Vi anbefaler at arbeidet gjøres hjemme og at etterarbeid blir gjort på skolen. Oppgaven kan også justeres slik at elevene undersøker noe som tilhører andre personer. Bruk gjerne PEN- skjema for det nye produktet elevene utvikler. 47

48 KAN VI FORBEDRE? Oppgave 1 Fortell om et produkt du bruker hjemme, på skolen eller i fritiden. Fortell om: Hvor får du kjøpt den? Hvor brukes den? Hva slags behov dekker den? Hvor lages den? Hva synes du om utseende? Beskriv alt av interesse! Oppgave 2 Kunne noe vært bedre med produktet? Kunne det sett annerledes ut? Kunne det blitt brukt på en annen måte? Tenk på problemer ved bruken av produktet slik det er nå! Kanskje du kan løse dem? Kan etterligne andre produkter? Som for eksempel problemet med at tastaturet ikke tåler vann. 48

49 Kan teknologien på undervannskamera brukes på din datamaskin? Noter ned dine forslag. Du kan gjerne tegne. HVERDAGSIRRITASJONER MÅL: Finne problemer elevene kan løse Gi innspill på andre gruppers problemstillinger MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: En skoletime. 49

50 GJENNOMFØRING: Del inn i grupper på tre - fire elever. Elevene tenker etter hva som irriterer dem i hverdagen. Ta gjerne noen eksempler. Bruk fem minutter. Bruk elevark 1. De velger deretter ut tre fire av irritasjonene og skriver dem på et papir.(gjerne samme antall som det er personer på gruppa). En i hver gruppe skriver ned: Diskuter: Sakene som irriterer. Elevene skal også diskutere hva som er årsakene til irritasjonene og forslag til løsninger. Noter ned forslagene. Bruk fire minutter på hver irritasjon. Bruk elevark 2. NB: Tenk på hvor, hvordan og når oppstår irritasjonene? Gruppene bytter lapper. Elevene diskuterer den andre gruppens irritasjoner og kommer med forslag til løsninger. Bruk elevark 3. NB: Tenk på hvor, hvordan og når oppstår irritasjonene? Elevene må ikke stille for store krav til løsningene! Gruppene presenterer tilslutt sitt arbeid. ELLERS:I tillegg til å finne irritasjoner, handler oppgaven om å trene på å gi andre grupper respons. Det er derfor viktig at elevene er kjent med gangen i arbeidet. Vær også rimelig tydelig på bruk av tid og hold tidene som er skissert. Gruppene bør ta vare på arkene. De vil være gode utgangspunkt til å lage problemstillinger ut i fra PEN arket. 50

51 HVERDAGSIRRITASJONER Elevark 1 av 3 1. Hverdagsirritasjoner: Skriv ned alle dere kommer på: 51

52 52

53 Elevark 2 av 3 2. Velg ut tre fire av irritasjonene. Samme antall som dere er på gruppa, gjerne en hver og skriv de ned. En i hver gruppe skriver ned. Se på irritasjonene dere har valgt. Diskuter også hva som er årsakene til irritasjonene og forslag til løsninger. Noter forslag. IRRITASJONER LØSNINGER

54 3. 4. Elevark 3 av 3 3. Se på forrige gruppes irritasjoner. Skriv de ned nedenfor. Noter ned forslag til løsninger. 54

55 IRRITASJONER LØSNINGER

56 4. DETTE HAR JEG BRUK FOR! MÅL: Forstå hvordan forskjellige produkter vi bruker i hverdagen dekker behøv og løser problem. Inspirere til å få nye ideer eller videreutvikle og forbedre eksisterende løsninger. MATERIALE: Blyant og papir 56

57 TIDSBRUK: En skoletime. Passer godt som hjemmelekse. GJENNOMFØRING: Introduser oppgaven ved å fortelle om noen produkter du selv er avhengig av i hverdagen og hvordan disse hjelper deg. Be elevene tenke på lignende produkter som er nyttige for dem. Diskuter. Elevene skal nå hjem, finne et produkt de bruker og fortelle om dette: Hvordan produktet ser ut? Hvordan det fungerer? Hvordan du fikk det? Hva slags behov dekker det hos deg? Fortell om utseende og om hvorfor du eventuelt liker det? Hva slags mennesker liker og er avhengig av produktet? Kan produktet forbedres? Oppsummer oppgaven på skole og la noen elever fortelle om sitt produkt. OVERFØRINGSVERDI: Poenget med denne oppgaven er å fremme forståelsen for at alle mennesker bruker produkter hver dag som løser våre behov. Uten disse ville hverdagen vært mer problematisk. Oppgaven bør bidra til at elevene blir bevisste muligheten for å se nye muligheter og få nye ideer. En naturlig oppfølging er oppgaven Dette har andre bruk for! 57

58 DETTE HAR JEG BRUK FOR! -Elevark 1. Produktets navn: 2. Beskriv kort produktets utseende: 58

59 3. Hvordan fungerer det? 4. Hvordan du fikk det? 5. Hva slags behov dekker det hos deg? 6. Fortell om utseende og om hvorfor du eventuelt liker det? Lag gjerne en enkel illustrasjon. 59

60 7. Hva slags mennesker liker og er avhengig av produktet? DETTE HAR ANDRE BRUK FOR! MÅL: Forstå hvordan forskjellige produkter vi bruker i hverdagen dekker behøv og løser problem. Inspirere til å få nye ideer, eller videreutvikle og forbedre eksisterende løsninger. Utvikle evnen til å se verden ut i fra andres perspektiv. MATERIALE: Blyant og papir Hver elev tar med et produkt TIDSBRUK: En skoletime. Passer godt som hjemmelekse. GJENNOMFØRING: 60

61 Introduser oppgaven ved repetere elevenes arbeid fra oppgave Dette har jeg bruk for! Be elevene tenke på ting som er nødvendig for andre mennesker. Diskuter. Elevene skal nå finne en person som ikke er på egen alder. Målet er at denne personen forteller om et produkt de er avhengig av i hverdagen. Intervjuet bør ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvordan produktet ser ut? Hvordan det fungerer? Hvordan du fikk det? Hva slags behov dekker det hos deg? Fortell om utseende og om hvorfor du eventuelt liker det? Hva slags mennesker liker og er avhengig av produktet? Oppsummer oppgaven på skole og la noen elever få presentere sitt arbeid. VÆR OPPMERKSOM PÅ: Oppgaven er naturlig å ta etter Dette har jeg bruk for! Poenget med denne oppgaven er å fremme forståelsen for at alle mennesker bruker produkter hver dag som løser våre behov. Uten disse ville hverdagen vært mer problematisk. Oppgaven bør bidra til at elevene blir bevisste muligheten for å se nye muligheter og få nye ideer. 61

62 DETTE HAR ANDRE BRUK FOR! Elevark 1. Produktets navn: 2. Beskriv kort produktets utseende: 3. Hvordan fungerer det? 4. Hvordan du fikk det? 62

63 5. Hva slags behov dekker det hos deg? 6. Fortell om utseende og om hvorfor du eventuelt liker det? Lag gjerne en enkel illustrasjon. 7. Hva slags mennesker bruker produktet og er avhengig av det? 8. Lag en illustrasjon: 63

64 DENNE BRUKES IKKE MER! MÅL: Trene evnen til å tenke kreativt med utgangspunkt i elevenes nære omgivelser MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: En til to skoletimer. Passer godt som hjemmelekse og fortsetter dermed for og etterarbeid. GJENNOMFØRING: Ta med et produkt hjemmefra du selv ikke bruker mer. Fortell hvorfor det ikke er i bruk. Kom inn på fordeler og ulemper. La elevene komme med innspill. Presenter deretter oppgaven på elevarket for elevene. Elevene bør deretter få anledning til å presentere sine løsninger. VÆR OPPMERKSOM PÅ: Oppgaven krever grundig gjennomgåelse og etterarbeid. Hjemmene bør med fordel være orientert om hva elevene skal i gang med. I gjennomgangen bør du legge vekt på muligheten for å forbedre produktet ved å bruke teknologi fra andre produkter. 64

65 Elevenes funn er ideelle å bruke som grunnlag for SMART problemstillinger, og bør derfor samles. I tillegg vil elevene vær motiverte til å gi hverandre innspill. 65

66 DENNE BRUKES IKKE MER Elevark 1. Let hjemme etter saker som ikke brukes. Hva med gamle dårlige stoler, verktøy eller kjøkkenredskaper? 2. Hvorfor brukes den ikke mer? Spør noen hjemme. Noter ned fordeler og ulemper: PLUSS MINUS 3. Hvilke forbedringer vil du gjøre for at produktet skal kunne brukes igjen? Tenk fritt! Hva er behovet? Kan løsningen kombineres med andre ideer? Hvilke forandringer må til? Kan den da brukes av andre og dekke andre behov? 66

67 MESTER En oppgave om å tenke fritt og vilt! Del eleven inn i grupper på fire der de står mot hverandre to og to. Oppgavene er slike: En reporter En verdensmester To som finner på ord. Et av parene er en verdensmester som vet alt om et tema og en reporter som skal intervjue verdensmesteren.. Det andre paret skal bestemme ord. Det sistnevnte par skal tenke på hvert sitt ord og si det i munnen på hverandre når lærer har talt til tre. Hvis ordene er ape og hus er altså ordet apehus. Dette ordet er verdensmesteren ekspert på og vet alt om. Reporteren skal nå intervjue eksperten om dette emnet mens de andre hører på. Still spørsmål som: 67

68 Hvor mye det koster Bruksområder Særtrekk Utseende Hvem som har bruk for det Osv. Etter 2-3 minutter kan rollene byttes om innad i gruppen på fire. SÅ ENKELT! Del elevene i mindre grupper. Del ut en kleshenger til hver gruppe. Ikke fortell at det er en kleshenger de holder i. La elevene få ta på og holde litt i kleshengeren. Spør deretter elevene hva dette er. Alle vil svare kleshenger. Aksepter svaret. Fortell at det nå er en ny regel. Det er ikke en kleshenger, men hva er det da? La elevene få fem minutter til å finne så mange nye bruksområder for tingen som mulig. De må ikke være for kritiske. En mulighet er å la gruppene konkurrere om å finne flest ideer! Kleshengeren kan selvfølgelig byttes med en binders, en saks, en takstein eller annet du har for hånden. HVA ER DETTE HVIS DET IKKE ER? MÅL: Tenke nytt og annerledes MATERIALE: Blyant og papir 68

69 TIDSBRUK: En skoletime GJENNOMFØRING: Del ut arket til alle elevene. Velg et bilde. Diskuter: Hva ser dere? Hva brukes det til? Hvem bruker det? Osv. Del klassen i grupper på 3-5. La gruppene diskutere de andre bildene. La hver gruppe få presentere sitt favorittbilde. VÆR OPPMERKSOM PÅ: Oppgaven kan også gjennomføres i sin helhet av lærer foran i klassen. Det viktige er ikke hva elevene kommer frem til, men selve prosessen med å konstruere nye tankebaner. Det kan likevel hende at enkelte elever får ideer de ønsker å ta med videre. Bildene kan med fordel byttes ved flere gjennomføringer. Bildene kan også med fordel byttes til fysiske objekter. HVA ER DETTE HVIS DET IKKE ER? -Elevark 69

70 DET FANTASTISKE ORDPARET MÅL: Trene kreativitet 70

71 Stimulere samarbeidsklima Bryte ned etablerte tankemønstre MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: min. GJENNOMFØRING: Skriv opp ca 30 substantiv på tavlen. Alternativt kan elevene komme med forslag. Be deretter elevene sette seg sammen to og to Forslag: 20 sekunder til å velge og 3 minutter til å diskutere ordet. Be dem velge seg et ord uten at de avtaler på forhånd hvilke ord de skal velge. Sett sammen ordet. Valgte de seg katt og garderobe, blir ordet kattegarderobe. Diskuter ordet: bruksområder, utseende, funksjon, pris osv. Bruk fantasien! Presenter løsningen for klassen. Gjenta. Bytt ord og eventuelt grupper. VÆR OPPMERKSOM PÅ: Øvelsen ligner på øvelsen Mester. ASSOSIERE MED BILDE 71

72 MÅL: Få ideer Jobbe kreativt MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: En skoletime. GJENNOMFØRING: 1. Del inn elevene i grupper på to og to. 2. Den ene velger bilde fra kolonne 1, mens den andre velger ett bilde fra kolonne 2. Når begge to har valgt et bilde, skal elevene fortelle hverandre hvilket bilde de valgte. 3. Elevene skal deretter diskutere seg frem til oppfinnelser som er til nytte for noen i hverdagen ved å koble bildene sammen. Se arbeidsark 1. For eksempel: Nøkkel + akebrett = akebrett med plass til nøkkel Eksempel: Bildet av nøkkel i kolonne 1, og bildet av jente med hoppetau i kolonne 2. Ideer: Nøkkelsnor til å ha rundt halsen så ikke skolebarn mister nøkkelen sin. Stilige plasttopper til å tre utenpå toppen av nøkkelen flere motiver/farger. Nøkkelomme med plass til en nøkkel til å klistre fast inne i egen bukselomme. VÆR OPPMERKSOM PÅ: Oppgaven handler om å løsrive seg fra tradisjonelle måter å tenke på og skape nye koblinger. Dette krever trening. Det er derfor lurt å ha jobbet med dette tidligere. 72

73 Målet med oppgaven er todelt. Den legger opp til at elevene skal skape nye ideer, og at de får trening i kreative prosesser. De første gjennomføringene bør vektlegge treningsaspektet. Gradvis bør vekten ligge på at nye ideer skal skapes. Bildene kan og bør byttes ut ved flere gjennomføringer. TENK OM Kan sko brukes til blomstervase? Går det? Det er mulig! Vi mennesker er slik at vi ofte tenker ut i fra det vi er vant med. Det er ofte en begrensning. Nå skal vi tenke tvert imot! Se rundt deg. Finn frem mange vanlige saker og legg det i en haug. Del klassen i mindre grupper. Fordel sakene mellom gruppene. En person i hver gruppe skriver ned hver ting. Ny regel. Sakene kan ikke brukes lengre til det de opprinnelig ble brukt til. Hva kan de da brukes til? Her handler det om å tenke på en litt annen måte enn du vanlig gjør! Glass? Kopper? Skistavholder? Blyantkvesser? Til å lagre spaghetti? Briller? MITT HVERDAGSPROBLEM MÅL: Finne nye problemstillinger Jobbe kreativt 73

74 MATERIALE: Blyant og papir TIDSBRUK: En skoletime. GJENNOMFØRING: En oppgave om å få nye ideer ved å begynne med noe så enkelt som en lek med ord Del elevene i grupper på fra 2-4 personer i hver. En elev begynner med å si et helt tilfeldig ord, for eksempel bil. En annen skal spontant komme opp med et nytt ord. Det behøver ikke nødvendigvis være noen sammenheng med det første ordet. Elevene bytter på å si ord etter tur. En elev skriver ned alle ord som kommer frem. Eksempel: katt vei sete is jakke osv. Fortsett til det er 15 ord på listen. Be elevene se på lista med de 15 ordene. Be hvert gruppemedlem velger seg et ord. Fins det noen hverdagsproblemer knyttet til disse? Ta for eksempel ordet katt, hvis for eksempel det er valgt. Problemene kan være: tisser i sandkasser, forstyrrer nattesøvn, gjør fra seg i blomsterbed, de klorer. En på gruppen skriver ned alle problemene de finner til hvert ord (4 minutter på hvert ord). Hvert gruppemedlem velger seg et av problemene gruppene har funnet. Diskuter løsninger på hvert av problemene. Tenk på hvordan problemet kan løses og hva slags ideer elevene har til løsning. Bruk PEN skjema(4 minutter på hvert ord). Presenter for de andre i klassen! VÆR OPPMERKSOM PÅ: Vær tydelig på at alle gruppene holder tidene og at de er i samme fase samtidig. HVA SAVNER VI? 74