KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL. Industrien er død! Leve industrien!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL. Industrien er død! Leve industrien!"

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL 21 Industrien er død! Leve industrien!

2 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 4 Arbeidsmarkedet - Kamp om de beste hodene. Blir Europa redningen igjen Finanskrisen - fører den til industridød i fylket? - 8 BRANSJENE De marine næringene De maritime næringene Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Landbruk Kultur/reiseliv Møbelnæringen opplag, november 21. Utgitt av Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylkeskommune, Møreforsking Molde, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Innovasjon Norge, NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redaktører: Regional og næringssjef Bergljot Landstad Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: KORN Reklamebyrå, Trykk: EKH trykk 2 Kreative talent treng gode rammevilkår Redaktørane har ordet Bergljot Landstad Regional- og næringssjef Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Næringsanalyser og konjunkturbarometer kan ofte verte litt nerdete, når dei brukar begrep som: underliggande trendar, double dip, valutakursar og andre faguttrykk. Uansett konjunkturar og trendar er det alltid enkelte regionar som klarar seg betre enn andre, kvifor er det slik? TEKNOLOGI, TALENT OG TOLERAN- SE. Det er lansert mange teoriar om dette, og sjølv om dei til dels spriker i alle retningar har dei eitt element felles: FOLK. Det handlar om folk, om mannen i gata, politikarar, finansfolk, næringslivsleiarar, professorar etc Korleis vi opptrer kvar for oss og samla. Den kjente professor og forfattar Richard Florida går så langt at han seier av innovasjon og regional vekst først og fremst handlar om å ha den rette befolkninga. I Florida si tenking er det dei kreative, dei som arbeider med skapande, ikkje repeterande arbeidsprosessar, som gjer forskjellen mellom vekst og stagnasjon, mellom innovasjon og å verte akterutsegla. Han held fram dei tre T-ane, Teknologi, Talent og Toleranse, som årsak til at nokre regionar lykkast betre enn andre med å trekke til seg og halde på dei kreative. DEI KREATIVE TRIVST IKKJE I HOMO- GENE SAMFUNN. På teknologiområdet snakkar han ikkje berre om ein oppdatert teknologisk infrastruktur, men legg og vekt på kompetanseinstitusjonane og ringverknader frå desse. Medan vi gjerne snakkar om breidde i arbeidsmarknaden for å skaffe jobb til begge i eit par, snakkar han om at det er viktig med eit talentfullt miljø som både gir eit fagmiljø, men og gjer det mogeleg å skifte jobb utan å flytte. Det Florida kanskje er best kjent for er tesen om at dei kreative ikkje trives i homogene samfunn, og at noko av det viktigaste er regionens kulturverdiar: openheit, toleranse og diversitet. i arbeids marknaden gjennom geografisk utviding (samferdsel) og tilrette- legging for andre typar arbeidsplassar enn dei vi har no, er og strategiar retta mot dei utfordringane Richard Florida legg vekt på. Utan drahjelp frå nokon KAMPEN OM DEI BESTE HAUA. Sjølv om eg ikkje trur at Florida forvaltar den einaste sanninga på dette storby, må vi her i fylket ha ekstra Det mangfaldige og tolerante sam- merksemd på dette skal vi lukkast. området, og hans forsking i stor grad er retta mot større byar enn dei vi har, trur eg han har nokre poeng. Kompetanseklynger og breidde i arbeidsmarknaden har vi vore opptatt av her i fylket lenge. Her er det utvikla strategiar og gjort grep for å stå betre Innovasjon og regional vekst handlar først og fremst om å ha den rette befolkninga. Richard Florida funnet som Florida meiner er viktig, er kanskje ikkje like lett å vedta strategiar eit stykke unna å vedta å for å nå. Sjølv om dette er eller bygge næringshagar bygge ei bru eller ein veg, og gje støtte til etablerar bør vi kanskje likevel ta det opp når vi driv planlegging for å rusta i kampen om dei beste haua. Dette er nok satsingsområde som vert sikre nærings- og samfunnsutviklinga i fylket. minst like viktige framover og grep som Norwegian Centre of Expertise Maritime i Ålesund, satsinga på film i Volda og KomTrainee i Kristiansund er gode, og svært ulike, eksempel på utvikling av kompetanseklynger, og å skapa stør re fagmiljø. Større breidde BERGET MÅ KOME TIL MEG. Poenget er at dei Florida kallar den kreative klassen oppsøker ikkje arbeidsplassane der desse er å finne. Det er omvendt! Den kreative klasse buset seg der dei vil, og så vert det skapt vekst og verdiar der. Å vinne kampen om dei kreative talenta er derfor avgjerande for å skape omstilling og innovasjon. No skal vi heller ikkje gløyme at dei kreative talenta kan utviklast, og treng gode rammevilkår for å blomstre. HOP- PID satsinga i Møre og Romsdal er ein strategi for å styrke gründerånda i fylket og sikre dei som ønskjer å starte eiga verksemd får så gode rammevilkår som mogeleg. Den suksessen ein har hatt med elevbedrifter, studentbedrifter og gründercamp her i fylket viser at talenta er der, det gjeld om å dyrke og ta vare på dei. HAR IKKJE RÅD TIL Å SVARE FEIL. Er det noko historia har lært oss er det at omstilling, basert på det vi allereie er gode på, har gjort at vi har klart oss betre enn dei dystre spådommane vi stadig høyrer frå ekspertane i Oslo. Spørsmålet er om den gamle oppskrifta for å få til omstilling er god nok også i framtida. Dette er eit spørsmål vi ikkje har råd til å svare feil på. Å vinne kampen om dei kreative menneska er avgjerande for å skape omstilling og innovasjon

3 INDUSTRIEN I M&R PRIVAT TJENESTEYTING I M&R OFFENTLIG FORVALTNING I M&R Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering* Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Toalettet på Linge, også kalt verdens dyreste toalett, er et av de mest synlige symbolene på finanskrisen. Her ble bevilget betydelige offentlige prosjektmidler som ledd i å holde sysselsettingen oppe. * Hele landet Global valutakrig? Sjansen for en global valutakrig og påfølgende nasjonal proteksjonisme er økende. Særlig er verdens øyne rettet mot Kina som beskyldes for å holde verdien på sin valuta kunstig lav for å styrke sin egen konkurranseevne * Høyre akse Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering * SSBS KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL Høyt aktivitetsnivå, men store forskjeller mellom næringene STERK ØKNING I FOLKETALLET. Folketallet i Møre og Romsdal gikk kraftig opp i 29. Tall fra befolkningsstatistikken viste en økning i folketallet på over 25 personer i 29. Vi må helt tilbake til 1954 for å finne en større befolkningsøkning i fylket. Veksten i folketallet ser ut til å fortsette også i inneværende år og til neste år. Dette har sammenheng med en positiv naturlig tilvekst i befolkningen, at overskuddet i nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg godt oppe, samtidig som netto utflytting til andre regioner i Norge kun synes å gå svakt opp. regjeringens prioriteringer. Det synes å være et klart ønske om å fortsette opprustingen av offentlig sektor utover det nivået som ble etablert i forbindelse med finanskrisen. EKSPANSJON I OFFENTLIG SEKTOR. Offentlig forvaltning ventes å få vekst i både produksjon, sysselsetting og investeringer i prognoseperioden. Anslagene viser en gjennomsnittlig årlig produksjonsvekst i perioden på vel 2 prosent. Sysselsettingsveksten antas å bli noe lavere, anslagsvis 1,5 prosent i gjennomsnitt. Antall sysselsatte i den kommunale tjeneste produksjonen i Møre og Romsdal er klart mer omfattende enn den statlige. Dette innebærer at utviklingen i kommunal sektor er av størst betydning for sysselsettingsutviklingen samlet sett. Den gjennomsnittlige investeringsveksten i perioden anslås til 2,75 prosent, hvorav mesteparten vil skje i 211 og 212. En del av dette skriver seg fra økte investeringer innenfor undervisning. At veksten i offentlig sektor fortsetter skyldes åpenbart den sittende landet som helhet. Hovedårsaken er økte lønnsinntekter som følge av oppgangen i norsk økonomi. Også investeringene vil stige blant annet innenfor varehandel, bank og forsikring og transport. Sysselsettingen vil fortsette å falle i år. Nedgangen blir særlig sterk innenfor varehandel, post og telekommunikasjon samt forretningsmessig tjenesteyting. Fra neste år ventes det imidlertid at sysselsettingen vil stige som følge av økt privat forbruksetterspørsel. Byrået venter at sysselsettingsutviklingen i Møre og Romsdal i både inneværende år og i de neste to årene vil bli omtrent som i landet for øvrig eller litt svakere. av kjemiske råvarer og metaller Byrået ser for seg økte investeringer. RISIKO I INTERNASJONAL ØKO- NOMI. Den største risikofaktoren for industrien fremover er utviklingen i internasjonal økonomi. Europa kjennetegnes av offentlig gjeldskrise og bankenes utsatte stilling. Dessuten er det usikkert i hvilken grad veksten i amerikansk økonomi vil fortsette. Utviklingen i privat forbruksetterspørsel blir trolig avgjørende. Med høy ledighet og liten fremtidstro blant husholdningene er risikoen stor for at amerikanske forbrukere vil prioritere økt sparing. Videre har sannsynligheten for en global valutakrig med økende proteksjonisme som resultat blitt større. For Kinas vedkommende er det risiko knyttet til virkningene av en eventuell styrking av landets valuta renminbien gjennom en endring av vekslingskursen mot dollar. På den annen side vil en styrking av renminbien bedre andre lands konkurranseevne vis a vis Kina og dermed bidra til høyere vekst blant annet i USA, Europa og Japan. Den sterke oppgangen i kinesiske boligpriser representerer også en fare. En nedgang i boligprisene vil kunne bidra til redusert privat etterspørsel via formueseffekten. Produksjonsveksten i fylket blir moderat de nærmeste to årene, men med store variasjoner mellom næringene. Utsiktene for industrien er relativt svake, mens aktivitetsnivået i privat tjenesteyting og spesielt i offentlig sektor fortsatt vil øke. Den største risikofaktoren for industrien er utviklingen i internasjonal økonomi. LAV ARBEIDSLEDIGHET. Byråets anslag viser at produksjonsveksten i fylket de nærmeste par årene vil være sterk nok til å unngå en oppgang i arbeidsledigheten. Den registrerte ledigheten vil således bli liggende rundt 2,5 prosent i gjennomsnitt i hele prognoseperioden. Møre og Romsdal vil dermed fortsatt være blant de fylkene i landet med lavest arbeidsledighet. GODE UTSIKTER FOR PRIMÆRNÆ- RINGENE. Møre og Romsdal var i 29 det tredje største oppdrettsfylke av laks og ørret i Norge og det største ilandføringsfylke av fisk. Fylket står for om lag en fjerdedel av Norges totale fiskeeksport. På landsbasis forventer SSB en viss produksjonsøkning i 21. Utviklingen ventes å bli positiv innen jordbruk og skogbruk, men veksten ventes å bli enda sterkere innen fiske og fangst og fiskeoppdrett. Det er ventet at produksjonen i primærnæringene kan øke litt også de neste to årene, omtrent på linje med i år. SSB ser da for seg en utvikling i Møre og Romsdal som er noe bedre enn landsgjennomsnittet. Tema ikke bestemt...? Ole Helge undersøker mtp bilde/illustrasjon Foto: Jiri Havran/Statens vegvesen ØKT PRODUKSJON I PRIVAT TJENES- TEYTING. Privat tjenesteyting består av fire store sektorer, nemlig varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel samt bank og forsikringsvirksomhet. Anslaget for inneværende år indikerer en svak produksjonsøkning fra i fjor. Både i 211 og 212 ventes imidlertid veksten å ta seg opp på linje med utviklingen i Artikkelforfatter STABILISE- RING INNEN- FOR INDUS- TRIEN. Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Sparebanken Møre laget en Inge Furre analyse av de Sjeføkonom i økonomiske Sparebanken Møre utsiktene for Møre og Romsdal frem til 212. Anslagene viser at industriproduksjonen vil falle også i år. Hovedårsaken til dette er redusert aktivitet innenfor skipsbygging og verkstedindustri. Dette er næringer som er særlig viktige for fylket. Produksjonsfallet i 21 blir derfor trolig noe større i Møre og Romsdal enn for landet som helhet. De nærmeste par årene ventes det imidlertid at industriproduksjonen vil stige på linje med utviklingen i landet som helhet. Sysselsettingen vil likevel falle. Dette skyldes at produktivitetsveksten er relativt sterk rundt eller like etter en konjunkturbunn. Dermed blir behovet for arbeidskraft tilsvarende mindre. Industriinvesteringene ventes å ta seg opp gjennom prognoseperioden. Det er særlig innenfor produksjon 4

4 HELT / DELVIS LEDIGE I MØRE OG ROMSDAL ANDEL BEDRIFTER I M&R SOM HAR BRUKT ARBEIDSKRAFT FRA EU-LAND DET SISTE ÅRET LEDIGE UTEN NORSK PASS TILGANG STILLINGER PR. MND I MØRE OG ROMSDAL LANGTIDSLEDIGE OG LANGTIDSARBEIDSSØKENDE I M&R okt 7 apr 8 okt 8 apr 9 okt 9 apr 1 okt 1 Helt ledige Delvis ledige 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Polen Litauen Sverige Tyskland Danmark Latvia EU Kilde: Perduco, undersøkelse gj.f. juni spurte bedrifter i M&R I etterkant av finanskrisen har antall ledige og delvis ledige utenlandske statsborgere økt kraftig. Ledigheten har omtrent tredoblet seg siden 27. Nesten halvparten er polakker. Vil god oppfølgingen av denne gruppen ha positiv effekt når markedet tar seg opp igjen og bedriftene får større behov for igjen å øke rekrutteringen? okt 7 apr 8 okt 8 apr 9 okt 9 apr 1 okt okt 7 mar 8 aug 8 jan 9 juni 9 nov 9 apr 1 sep1 Langt.arbeidssøkende sammenh over 6 mnd Langt.ledige, sammnh. helt ledig over 6 mnd Kamp om de beste hodene: Blir Europa redningen igjen? Kan våre bedrifter vinne fram i kampen om de beste hodene ute i Europa når det er mangel på ingeniører i land som Tyskland, Frankrike og England? Svaret kan være å hente ingeniører fra Portugal, Spania og Italia, men her ligger det mange utfordringer. Er fallende ledighet, stabilisering i antall nye stillinger og mer positive forventninger hos bedriftene tegn på at vi snart vil oppleve sterk knapphet på arbeidskraft igjen? Vi tror det - spesielt i den nyskapende og kompetansekrevende industrien i Møre og Romsdal. I Norge vil det bli hard konkurranse om de beste hodene, og da vil utenlandsk arbeidskraft være en mulighet. Men kan det lokale næringslivet med hjelp av Nav Eures vinne frem i kamoen når vi vet at det også er mangel på ingeniører i land som Tyskland, Frankrike og England? FÆRRE LEDIGE, MEN FLERE LANG- TIDSLEDIGE. Prognosene høsten 29 tilsa at vi skulle få flere arbeidsledige i 21 enn i 29. Dette så ut til å stemme bra da ledigheten i januar nådde 3.5 personer, nesten 1. flere enn i januar 29. Justert for normale sesongsvingninger har ledighetsutviklingen i 21 vært ganske stabil, og ved utgangen av oktober var ledigheten i Møre og Romsdal en prosent lavere enn i oktober 29. Den samme positive utviklingen finner vi blant de som er delvis ledige. Navs bedriftsundersøkelse i 21 viste at bedriftene var betydelig mer optimistiske enn ved tilsvarende undersøkelse i 29. Legger vi til grunn at den maritime klyngen klarer seg bedre enn fryktet, samt at oljeprisen holder dagens nivå på nærmere 9 dollar fatet, vil ledigheten kunne synke ytterligere i 211. LANGTIDSARBEIDSSØKENDE. Det er naturlig at andelen som har vært ledige lenge stiger noe når man over tid har hatt en økning i arbeidsledigheten. De 1.3 langtidsarbeidssøkende, altså de som har vært sammenhengende arbeidssøkere i over seks måneder, utgjør en dobling av denne gruppen de siste tre årene. Tross reduksjonen på 3 langtidsarbeidssøkende de siste tre månedene frem til oktober 21, vil vi neste år få en stadig større gruppe som har vært arbeidssøkende lenge. Dette har sammenheng med at mange av de som mistet jobben i starten på finanskrisen fortatt ikke har fått seg jobb igjen. Dersom disse ikke får seg jobb i løpet av vinteren vil vi våren 211 ha over 4 personer som har vært sammenhengende arbeidssøkere i over to år, en firedobling målt mot oktober 27. LYSNING I STILLINGSMARKEDET. Stillingsmarkedet har ikke uventet hatt motsatt utvikling av ledigheten de siste årene, og vi har betydelig lavere tilgang på nye stillinger i 29 og 21 sammenlignet med årene før. I de konjunkturavhengige næringene industri og bygg og anlegg har fallet vært enda mer markant, og i oktober 27 var det her fire ganger flere utlysninger enn i oktober 21. Utviklingen har vært ganske stabil etter finanskrisen, og Navs bedriftsundersøkelse i 21 viser at bedriftene nå er mer positive til å ansette flere enn det de var for et år siden. Derfor er det grunn til å vente at tilgangen på stillinger vil være noe økende i 211 sammenlignet med 21. HARD KONKURRANSE OM DE GODE HODENE. Fremskrivninger utført av SSB viser at behovet for arbeidere med høyere utdanning vil øke kraftig de nærmeste tiårene. Behovet for lavere grads utdanning innen økonomi og administrasjon, samt helse, pleie og omsorgsyrker vil øke spesielt mye. I industrifylket Møre og Romsdal ser vi for oss et stort fremtidig behov for ingeniører. Vi har nå 1 ledige innen ingeniør og IKT-fag, men vi venter at det fremover vil bli lav ledighet blant ingeniører, og at kompetansebedriftene i fylket vil møte hard konkurranse om de beste hodene fra andre kompetansemiljø i Norge. Da vil det være naturlig å tenke utenlandsk arbeidskraft. I dag er det best tilgang på ingeniører fra land som Portugal, Spania og Italia. Det er også gode muligheter å rekruttere fra Polen og Romania, som har eget petroliumsinstitutt. Det er likevel ikke enkelt å få tak i arbeidskraften. I tilegg til utfordringer med språk, kultur og vegring mot flytting, er det konkurranse om arbeidskraften fra land som Tyskland, Frankrike og England, som alle har et underskudd av ingeniører. Under ser vi litt på bruken av utenlandsk arbeidskraft og en mulig rekrutteringskanal. GLOBALISERING. Gjennom de siste 3 årene har Møre og Romsdal opplevd en kraftig økning i den delen av befolkningen som har utenlandsk statsborgerskap. Fra 1.5 personer i begynnelsen av 8-tallet har vi sett en dobling hvert tiår frem til over 13. ved utgangen av 29. En undersøkelse bestilt av Nav Eures ser på hvordan bedriftene i Møre og Romsdal benytter arbeidskraft fra EU. ARBEIDSKRAFT FRA EU. Næringslivets bruk av EU-arbeidskraft i Møre og Romsdal har økt fra en bedriftsandel på 31 prosent til 37 prosent av i løpet av det siste året, viser undersøkelsen Perduco har gjennomført for Nav Eures. Undersøkelsen, som ble gjennomført i månedsskiftet juni/juli 21, omfatter 2. bedrifter, hvorav 119 i Møre og Romsdal. Bedrifter fra Møre og Romsdal topper, sammen med Rogaland og Hordaland, listen over fylker som bruker arbeidskraft fra EU. Det er klart flest bedrifter som har polske medarbeidere. 57 prosent av bedriftene som har brukt arbeidskraft fra EU har brukt polsk arbeidskraft. Tyskere, svensker og litauere er brukt i 2-25 prosent av disse bedriftene, mens mellom 1 og 15 prosent har brukt dansk eller latvisk arbeidskraft. FORNØYDE BEDRIFTER. Bedriftene i Møre og Romsdal er godt fornøyd med arbeidskraften de har benyttet fra EU. Hele 98 prosent av bedriftene i undersøkelsen er enten ganske fornøyd eller svært fornøyd. Bedriftene i hele Norge gir gode tilbakemeldinger, og med 94 prosent fornøyde bedrifter er resultatet nesten like bra i landet som i Møre og Romsdal. NAV EURES. Eures er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk som bistår arbeidsgivere og arbeidstakere i forbindelse med formidling av arbeidskraft innen EU, EØS og Sveits. Nav Eures har som mål å få til et mer fungerende arbeidsmarkedet gjennom å fremme mobiliteten i det europeiske arbeidsmarkedet. Nav Eures i Møre og Romsdal deltar på en rekke rekrutteringsmesser i utlandet og har gjennom et stort kontaktnett, både i Norge og resten av Europa, god mulighet for å finne aktuelle kandidater til bedrifter som søker denne type arbeidskraft. Nav i Møre og Romsdal vil derfor være et av flere naturlig kontaktpunkt for bedrifter som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Tilveksten av utenlandsk arbeidskraft har økt kraftig. Vi ser nå en dreining fra generell arbeidsinnvandring til såkalt kompetanseinnvandring Foto: Thomas Negård 6 7

5 LE FIG. 1 - ÅRLIGE VEKSTRATER FOR VAREEKSPORT FRA NORGE OG MØRE OG ROMSDAL KILDE: SSB TABELL 1 - PETROLEUMSRELATERT AKTIVITET I M&R 21 OG ENDRING SIDEN 28 Fremdeles avhengig av oljeprisen Bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeselskapene har blitt en viktig del av fylkets industrielle aktører. De er avhengige av at oljeprisen holder seg noenlunde på dagens nivå og at oljeselskapene dermed øker investeringstakten igjen. 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 5 % 1 % 15 % 2 % jan-sept Møre og Romsdal 1 11 Norge Maritim klynge Offshore service 2 3 Årsverk Endring årsverk Vekstbase og Kristiansundsregionen Drift Nyhamna og Tjeldbergodden Øvrig petroleumsrelatert virksomhet TOTALT Innleie % 1 % 1 % 1 % 4 % Inkluderer utenlandske sjøfolk i rederiene, samt innleie av norske og hovedsakelig utenlandske arbeidere innen skipsbygging, design og utstyrsproduksjon Anslag som viser stabil utvikling på Vestbase og vekst på rundt 2 utenfor basen. I tillegg er ca 3 årsverk knyttet til drift på Nyhamna registrert sysselsatt innen Kristiansundsregionen og øvrig petroleumsrelatert virksomhet Finanskrisen fører den til industridød i fylket? På 8-tallet spådde ekspertene en snarlig industridød i Norge. Men industrien, spesielt i vårt fylke, har vist en enestående evne til omstilling og innovasjon. I dag er står industrien like sterkt som for 25 år siden. Men vil vi klare oss like godt gjennom dagens finanskrise...? Artikkelforfatter Midt under finanskrisen i 29 var fagmiljøene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank ute med signaler om at vi Arild Hervik. kunne forvente industridød Professor ved Høgskolen i Molde og forskningsleder ved i kjølvannet Møreforsking Molde av finanskrisen. SSB sine analyser pekte mot at vi kunne tape så mye som 4 industriarbeidsplasser i perioden frem mot 212. Begrunnelsen lå i svakere konjunkturutvikling og svake eksportmarkeder samt sterk krone, høyt lønnsnivå og aggressiv priskonkurran se som følge av overkapasitet i noen av våre eksportmarkeder. Også analyser av næringsutvikling på lang sikt frem mot 23 peker SSB på at industrisysselsettingen skal ned og de opererer med tap av 5 arbeidsplasser som skal erstattes med vekst i privat og offentlig tjenesteyting. OVERLEVELSESEVNE. Dette overordnede perspektivet fra SSB vil også være viktig for Møre og Romsdal som har en stor eksportorientert industrisektor. Det store spørsmålet vil være om industrien her vil vise større overlevelsesevne både på kort og lang sikt slik at vi her ikke rammes av industridød som forventet nasjonalt. I TEMP fra 28 var vårt perspektiv at finanskrisen i mindre grad ville slå inn i Møre og Romsdal med økt ledighet og nedgang for eksportnæringene. Noe av hovedbegrunnelsen for to år siden var at eksportindustrien i dette fylket hadde fulle ordrebøker og i stor grad var innrettet mot segmenter som ikke var forventet skulle rammes sterkt av finanskrisen. Den gang var perspektivet at om oljeprisene holdt seg over 6 dollar fatet, ville oljeselskapenes aktivitetsnivå holde seg oppe gjennom finanskrisen og den viktige petroleumsrelaterte verdikjeden som utgjør en stor del av eksportnæringene i Møre og Romsdal, ville bli mindre rammet. Både den petroleumsrelaterte leverandørnæringen samt den maritime næringsklyngen som også i stor grad er petroleumsrelatert, hadde fulle ordrebøker da finanskrisen slo inn. For den viktige fiskeeksportindustrien var perspektivet at den ville være motsyklisk. For den tredje viktige eksportnæringen, møbelindustrien, var perspektivet større usikkerhet for effekter fra finanskrisen, men toneangivende bedrifter som Ekornes var finansielt robuste med en sterk merkevare og markedsposisjon. MINDRE RAMMET ENN RESTEN AV NORGE. Status nå to år etter at finanskrisen slo inn er at arbeidsledigheten (NAV) fortsatt er lav i dette fylket med 2,2 prosent og lavere enn i landet som helhet hvor det nå er 2,7 prosent. Dette var i overensstemmelse med analysen fra 28 hvor perspektivet var at denne konjunkturnedgangen kunne bli annerledes enn den vi hadde i 22-4 hvor ledigheten i fylket ble høyere enn i landet som helhet. Ledighetsutviklingen i fylket i 21 har spesielt vist utviklingstrekk med nedgang i ledigheten i industrien. Dette er også i overensstemmelse med det siste konjunkturbarometeret til SSB som også nå viser en bedre utvikling for industrien i Norge. Figur 1 (se over) viser hvordan eks porten fra Møre og Romsdal har utviklet seg gjennom finanskrisen sammenlignet med utviklingen for hele landet. Vi ser fra denne figuren at finanskrisen i 29 slo inn for landet som helhet med en eksportreduksjon på 15 prosent. For Møre og Romsdal ble reduksjonen bare 4 prosent. Vi ser og fra figuren at eksportutviklingen har snudd i 21. For de ni første månedene hadde landet som helhet en vekst på 5 prosent, mens Møre og Romsdal hadde hele 22 prosent. Den største delen av veksten i vårt fylke skyldes fiskeeksport, men det er høyere vekst i Møre og Romsdal enn landet som helhet også for bearbeidede varer. Dette indikerer at eksportindustrien i fylket har vært mindre rammet av finanskrisen enn landet som helhet i tråd med analysen fra 28. USIKKERT DE NESTE TO ÅRENE. I analysen fra TEMP 28 trakk vi frem følgende hovedpunkter som karakteriserer industrien eller det konkurranseutsatte næringslivet i fylket (sitat): 1. Eksportbedriftene investerer i nye teknologiske løsninger som øker produktiviteten til å tåle et høyt norsk lønnsnivå, produksjonen blir mer kapitalintensiv og vi får relativt flere med høyere utdannelse/ kompetanse. 2. Eksportbedriftene investerer i globale verdikjeder med oppkjøp av, eller partnerskap med leverandører nedstrøms som tilfører arbeidsintensiv produksjon fra lavkostland i komplekse logistikkløsninger, samt investeringer oppstrøms i salgs-/distribusjonskjeden for å styrke kundenærhet. 3. Bedriftenes omstilling medfører mer tjenesteproduksjon i Norge som design, engineering, produktutvikling, prosjektledelse, logistikk, oppfølging, service, og noe kjernevareproduksjon som styrker konkurranseevnen, mens mer av den fysiske produksjonen finner sted i andre land. 4. Oppkjøp fra anerkjente utenlandske eiere er signal om konkurranseevne og bidrar til styrking av næringslivet, og vi ser eksempel som Rolls-Royce, STXs kjøp av Aker Yards og flere utenlandskeide rederier som Trico og Bourbon. 5. Økt migrasjon av utenlandsk arbeidskraft hvor knappheten er stor, som polske fagarbeidere på verft samt ingeniørkompetanse fra mange land. Selv om utviklingen de to siste årene har vist at konkurranseutsatt næringsliv har greid seg svært godt gjennom finanskrisen er det fortsatt usikkert hvor god utviklingen blir i 211 og 212. Det viktigste underliggende utviklingstrekk globalt vil være oljepris og den opptrapping vi nå ser for oljeselskapenes aktivitetsnivå offshore globalt fordi petroleumsrelatert virksomhet har vokst frem til å bli en betydelig næringsaktivitet i fylket. Tabell 1 viser sysselsettingen i petroleumsrelatert virksomhet i fylket for 21 hvor vekstraten i årsverk var på 4 prosent fra 25 til 28, og fra tabellen ser vi at gjennom finanskrisen har sysselsettingen her falt med 4 prosent. På 8-tallet spådde såkalte eksperter industriens død flere ganger. På mange måter har de fått rett, men de glemte at det er noe som heter omstilling og innovasjon Illustrasjon på avisoppslag 8

6 Suksessbedriften Pipelife Norge i Surnadal er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Bak denne tabellen for petroleumsrelatert maritim næring har vi en vekst for offshore service fartøy, en svak nedgang for verftene som bygger slike fartøy og en sterkere nedgang for leverandørnæringen som både reduserer innleie og fast ansatte gjennom finanskrisen. For øvrig petroleumsrelatert virksomhet har vi en relativt stabil utvikling i sysselsetting. Tabell 2 (se over) viser mer i detalj hvordan utviklingen har vært de siste tre årene, samt sysselsettingen for 21 for de fire hovedaktivitetene i den petroleumsrelaterte maritime næringsklyngen. Denne maritime klyngen omfatter 13 offshore rederier med 9,3 mrd. kroner i omsetning, 7 verft som bygger spesialbåter til slike rederier med omsetning på 12,6 mrd. og 16 underleverandører som omsetter for 2,3 mrd. kroner. Omsetningen har gått ned fra 28 for alle hovedaktivitetene. Rederiene har i stor grad langsiktige kontrakter på sine båter inn i 211 med rimelig god beskjeftigelse og med rimelig gode rater, men nå i 21 er spotratene lave spesielt i Nordsjøen og noen rederier rammes av dette. Samlet inntjening for rederiene i 21 forventes å være relativt svak. Det er usikkerhet om hvor fort ratene vil ta seg opp igjen, men utsiktene frem mot 212 synes rimelig gode. I en egen undersøkelse for rederiene i fylket er de rimelig positive for markedsutvikling i 211. OPTIMISME HOS VERFTENE. Mange verft hadde dårlige kontrakter og forsinkelser fra underleverandører som ga relativt dårlige resultater gjennom den siste boomen. For både 29 og 21 har utviklingen vært relativt god resultatmessig for verftene. I 28 påpekte vi i TEMP at hovedproblemet for verftene ikke syntes å være ordremassen frem mot 211, men snarere på kort sikt å forbedre resultatene og hvordan det vil gå med ordreinngangen etter 211. Nå ser vi at nettopp dette er oppnådd med hensyn til økonomisk resultat i tillegg til nye ordrer som gir beskjeftigelse gjennom 211 og inn i 212 for de aller fleste verftene. I en egen analyse av forventninger til markedet i 211 er verftene nå rimelig optimistiske for 211 med nye ordrer på vei inn. 45 prosent av utstyrsprodusentenes leveranser går til norske kunder og 55 prosent eksporteres, og eksportandelen økte gjennom finanskrisen. Leverandørnæringen har fått merke sterkest effekt fra finanskrisen hvor omsetningen er redusert og problemene skyldes spesielt et vanskeligere eksportmarked og problemer med å fylle opp ordrebøkene med eksportkontrakter. Nå i 21 har omtrent hver fjerde bedrift blant utstyrsprodusentene permitteringer, og de forventer at permitteringer også kan vedvare inn i 211. Utstyrsprodusentene har mindre positive forventninger til markedsutvikling i 211 enn verftene og offshore rederiene. 9 DOLLAR FATET. I analysen fra 28 påpekte vi at det var grunn til å tro at veksten vi hadde sett de siste tre årene for petroleumsrelatert næring ville bremses ned, men var forventet å gjøre fylket mindre sårbart på kort sikt overfor finanskrisen, sitat TEMP 28: Det kan bety at vi nå ikke får en historisk gjentakelse av at ledigheten neste år øker mer enn i resten av landet fordi en viktig del av eksportnæringen nå er mindre konjunkturutsatt. Oljeprisen er nå nesten 9 dollar fatet og forventes å holde seg på et høyt nivå ut fra IEA sine analyser. Dette vil være en viktig driver for oljeselskapenes globale lete- og utbyggingsaktivitet som nå er på vei opp igjen etter å ha vært nedjustert rundt 2 prosent som følge av finanskrisen. Hvor fort denne oppjusteringen går og hvor fort aktiviteten i Mexicogulfen tar seg opp igjen knyttes det noe usikkerhet til, men den underliggende trenden for petroleumsrelatert leverandørindustri peker oppover. Det vil være noen segmenter som vokser mindre og det segmentet som er viktig for Møre og Romsdal, nemlig utvikling av spot-ratene i offshore service markedet knyttes det usikkerhet til. Ratene er nå lave og kan bli lave gjennom vinteren om ikke aktivitetsnivået til oljeselskapene tar seg opp, men utsiktene for 211 og 212 ser lysere ut. På norsk sokkel er nå investeringsnivået over 14 mrd. kroner og forventes å kunne stige mot 16 mrd. i 214. Det knytter seg også usikkerhet til om vinterens lave rater påvirker nykontraheringer hos verftene som vi har sett i 21, men forventningene til bedre rater fra 212 kan påvirke nykontraheringene. Det er også eksempel på inngåelse av langtidskontrakter med gode rater for fartøy som har høy kvalitet og nykontraheringer vil gjerne komme på de nisjer i markedet hvor man kan forvente å få betalt for høy kvalitet. Samlet forventer vi i overensstemmelse med analysen fra 28 at den store petroleumsrelaterte næringen i fylket vil komme helskinnet gjennom finanskrisen, men 211 kan bli vanskelig for noen aktører. FISKEEKSPORT. Årlig eksport av fisk fra fylket kan bli over 14 mrd kroner nå i 21 og fiskerinæringen sysselsetter ca 5 årsverk. Fiskerinæringen synes å være på vei inn i en god utvikling nå etter finanskrisen. Prisene har utviklet seg positivt den siste tiden. Det er ventet høy etterspørsel etter fisk i perioder med svake konjunkturer ute som fortsatt er en realitet for viktige eksportmarkeder, og fisk oppfattes som en billig proteinkilde. Både innenfor havfiske og oppdrett i fylket har vi etablerte aktører med rimelig robust finansiell struktur som kan få en god utvikling i 211. MØBELNÆRINGEN i fylket, som utgjør omtrent halvparten av omsetningen samlet i Norge, består av rundt 3 bedrifter med en omsetning på 5 milliarder kroner og sysselsetter 3 5 årsverk. Ekornes står for ca halvparten av denne omsetningen og sysselsettingen og er den mest internasjonalt rettede hvor 85 prosent er eksport. Denne næringen merket tidlig konjunkturforløpet med sterk nedgang i ordretilgangen både nasjonalt og internasjonalt. Det var stor ulikhet i bedriftenes økonomiske evner til å møte noen kritiske år og med den største bedriften som den mest økonomisk robuste. Møbelindustrien har greid seg mye bedre gjennom finanskrisen enn det vi forventet i TEMP 28. Noen bedrifter har møtt problemer, mens toneangivende som Ekornes og Stokke nå er inne i en god utvikling også på eksportmarkedene. ENKELTSTÅENDE INDUSTRIBE- DRIFTER i Møre og Romsdal var også på markedssegmenter som umiddelbart ble rammet av finanskrisen. Her fikk vi og permitteringer og oppsigelser, men for flere av disse er markedet i Norge og til eksport gradvis vendt tilbake igjen. Fortsatt er usikkerheten om eksportmarkedene store for mange av disse, men så langt har det vært få konkurser innenfor eksportindustrien i fylket. OPPSUMMERING. Et kjennetegn for den delen av eksportnæringene som greier seg godt i fylket er at de produserer produkter som har merkevarekarakter med betydelig innslag av tjenesteproduksjon og har evnet å utvikle effektive produksjonsprosesser for å kompensere for høye norske kostnader. Den største trusselen langsiktig vil være om man greier å opprettholde merkevarekarakter med offensive innovasjonsstrategier og om man lykkes med å effektivisere produksjonsprosessene for å kompensere for høyt lønnsnivå og sterk kronekurs. Så langt ved inngangen til 21, godt to år etter finanskrisen inntraff, har vi ikke registrert industridød i Møre og Romsdal. Heller ikke 211 vil være preget av industridød i dette fylket fordi de fleste har ordrer gjennom 211 og konjunkturutsatt industri har nedskalert, permittert og vil overleve på sparebluss. En gradvis forbedring i konjunkturforløpet generelt vil kunne trekke deler av den konjunkturutsatte industrien opp igjen, mens noen segmenter vil være sårbare for konkurransen fra lavkostland. Den største usikkerheten vil være knyttet til om oljeselskapenes aktivitetsnivå øker fort nok til at de markedssegmenter petroleumsrelatert leverandørnæring er avhengig av, greier å redusere gapet mellom etterspørsel og tilbud. Den viktigste driveren for utviklingen på dette området som vil trekke markedet opp de nærmeste årene er forventingene til høyere oljepriser. Andre drivere i markedet kan være behovet for mer energieffektive og miljøvennlige skip og utvalgte segmenter for vekst i fornybare energikilder. 211 kan fortsatt bli et år med ledig kapasitet, permitteringer og prispress nedover, men med lysere utsikter vil det meste av eksportorientert næringsliv i fylket være robust til å overleve. Aluminiumsindistrien ble hardt rammet av finanskrisen, men utsiktene er nå bedre. Det er nå varslet full drift ved Hydro Aluminium sitt anlegg på Sunndalsøra. Foto: Pipelife Norge AS Norsk Hydro Foto: Axess ENKELTSTÅENDE INDUSTRIBEDRIFTER TABELL 2 - DEN MARITIME KLYNGE RETTET MOT OFFSHORE SERVICE, UTVIKL. OMSETN OG SYSSELSETTING VERFT Få konkurser På tross av permitteringer og oppsigelser har det så langt vært få konkurser blant de såkalte enkeltstående industribedriftene i fylket. Men på tross av en usikker ordresituasjon for enkelte bedrifter, er både det innenlandske markedet og eksportmarkedet generelt på vei til å vende gradvis tilbake. Offshore service Rederier Omsetn. mrd kr Årsverk Omsetn. mrd kr Skipsverft Offshore fartøy Årsverk Omsetn. mrd kr Skipsdesign Offshore fartøy Årsverk Omsetn. mrd kr Leverandører av utstyr og tjenester Årsverk 27 7, ,3 3, , , ,5 2 8, , , ,5 3 2, , , ,6 3,5 46 2,3 7 4 Optimisme hos verftene Verftene i Møre og Romsdal ser relativt optimistiske for de neste par årene. De gode kontraktene som ble inngått før finanskrisen har gitt positive resultater gjennom krisen. Når finanskrisen nå ser ut til å gå mot slutten er flere nye kontrakter på vei inn. PETROLEUMSRELATERT VIRKSOMHET Fremdeles avhengig av oljeprisen Bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeselskapene har blitt en viktig del av fylkets industrielle aktører. De er avhengige av at oljeprisen holder seg noenlunde på dagens nivå og at oljeselskapene dermed øker investeringstakten igjen. 11 Illustrasjon: Bildet saksa frå brosjyre 1

7 FISKEFLÅTEN FISKEEKSPORT FISKEFOREDLING I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Halvert fiskeflåte på landsbasis Fiskeflåten på landsbasis er halvert i perioden Møre og Romsdal har ca. 1 prosent av fartøyene under 28 meter mens fylkets andel er 3-35 prosent for fartøy over 28 meter. Møre og Romsdal antas å stå for ca. 3 prosent av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Sild nesten like viktig som torsk Sild var i 29 nesten like viktig eksportartikkel som torsk. I 27 representerte torsk 31 prosent av verdiskapningen mens sild utgjorde 19 prosent. I 29 var andelen 25 prosent for torsk og 24 prosent for sild. For pelagisk fisk generelt forventes omsetningsrekord i Bransjene Marine næringer Dramatisk prisfall for torsk - bedre for laks Tall fra 29 signaliserer at næringslivet i M&R er påvirka av konjunkturnedgangen i verden rundt oss. Samlet omsetning økte fra 167 til 172 milliard kroner, men har stagnert innen enkelte bransjer, og resultatgraden er varierende. Enkeltbedrifter innen alle bransjer gjør det likevel godt resultatmessig også dette året, men med betydelige variasjoner. Det er fremdeles oljedrevet virksomhet som holder aktivitetsnivået oppe i Møre og Romsdal. De siste årene har fylket hatt fordeler av å være stor eksportør. Fiskeeksporten har holdt seg godt oppe i 29, og denne vokser ytterligere i 21 blant annet som følge av to gode år for lakseoppdrett. Industrivirksomheten stagnerer og med generelt sett svakere nøkkeltall. Selv om utviklingstrenden for marine næringer ser langt mer positiv ut i dag, var 29 preget av et dramatisk prisfall, særlig på dyre fiskeslag som torsk. Unntaket var oppdrettslaks som opplevde jevn vekst både i omsetning og pris. Årsaken tilskrives uroen i verdensøkonomien. Den nasjonale trenden fram over viser imidlertid at oppdrett blir en stadig viktigere næring for landet vårt, en trend som forventes å fortsette. Fiske industrien er fortsatt karakterisert ved stor eksportandel med viktige enkeltmarked. Likevel forventes det en positiv utvikling framover. FISKEFLÅTEN Analysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Partsrederi og ANS er ikke med. Fiskeflåten på landsbasis er halvert i perioden Møre og Romsdal har ca. 1 prosent av fartøyene under 28 meter mens fylkets andel er 3-35 prosent for fartøy over 28 meter. Møre og Romsdal antas å stå for ca. 3 prosent av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Norske fiskere landet mer enn 2,5 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av i overkant av 11 milliarder kroner. Nedgang i førstehåndsverdien er totalt på rundt en milliard kroner. Det er hovedsakelig nedgang i verdien av torsk og makrell som bidrar til verdifallet. OMSETNINGEN for fiskeflåten i Møre og Romsdal viser en nedgang på 529 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen på torsk sank fra 16 kroner i 28 til 11 kroner i 29. På tross av en økning av landet kvantum torsk på i underkant av 25. tonn, sank førstehåndsverdien med i underkant av 8 millioner kroner. Dette skyldes i stor grad de omsetningsproblemer som oppsto i kjølvannet av finanskrisen, og hvor fiskerne opplevde en betydelig nedgang i minsteprisen på torsk. For makrell sank gjennomsnittsprisen fra ca. 11 kroner i 28 til ca. 8 kroner i 29. Det gir er snittpris på omtrent samme nivå som i årene 26 og 27. Norges andel utgjør 61 prosent av den totale NVG-sildkvoten, som er fordelt mellom fem kyststater. Norges andel utgjorde ca. 45 tonn i 26 og har økt til en topp i 29 på like i overkant av 1 million tonn. Landing av kolmule har hatt flere år med nedgang. SILD var i 29 nesten like viktig som torsk. I 27 representerte torsk 31 prosent av verdiskapningen mens sild utgjorde 19 prosent. I 29 var andelen 25 prosent for torsk og 24 prosent for sild. Sei, makrell og hyse har økt sin andel av den totale verdiskapningen de siste årene, mens kolmule som sto for 7 prosent av verdiskapningen i 27 bare er 3 prosent i 29. EGENKAPITAL. Ringnot har fortsatt den beste inntjeningen, men også andre deler av hvitfiskflåten hadde en positiv utvikling. Mye av dette skyldes lavt rentenivå, og at oljeprisen sank og stabiliserte seg i 29. For fiskeriselskapene i Møre og Romsdal økte resultat før skatt fra 175 millioner kroner i 28 til 526 millioner kroner i 29. Egenkapitalandelen utgjør 21,6 prosent. Ringnot har den klart beste soliditeten. Fiskeflåten i Møre og Romsdal har betydelige skjulte verdier i balansen p.g.a. at de fleste markedspriser på fartøy med fiskerettigheter er høyere enn de bokførte verdiene. FREMTIDSPERSPEKTIVER. Bestandsituasjonen er generelt god for de fleste fiskeslagene våre. Imidlertid går NVG-sildekvoten ned med vel 3 prosent i 211. En forventet prisoppgang på NVG-sild vil redusere deler av inntektsbortfallet. Kvoteuttaket vil fortsatt ligge lavt for nordsjøsild og være på nivå med 21 uttaket. Ma- Hektisk produksjon ved lakseslakteriet til Marine Harvest på Eggesbønes i Herøy Også 21 vil, som følge av gode oljeog gasspriser, preges av stor aktivitet innen maritim bransje. Fortsatt gunstig kronekurs betyr høy sysselsetting og forsvarlig aktivitet for fylkets næringsliv. Årets konjunkturbarometer og utviklingen så langt i 21 kan likevel tyde på at også næringslivet i Møre og Romsdal går tøffere tider i møte. Foto: Marine Harvest Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Her saltes torsk for eksport, et fiskeslag som opplevde dramatisk prisfall i fjor. 13 Norwegian Seafood Export Council - Foto: Per Eide studio 12

8 Møre og Romsdal er fortsatt blant landets største oppdrettsfylker. De siste 1 årene har næringen hatt en årlig volumvekst på sju prosent. Unntaksåret var 29 da veksten var enda høyere, nesten 15 prosent. FISKEFLÅTEN I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) FISKEOPPDRETT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) krellkvoten økte kraftig i 29 og stabiliserte seg i 21. I 211 er det forventet en makrelløkning på overkant av 1 prosent. Overfiske fra Island og Færøyene skaper usikkerhet rundt fremtidig uttak og fordeling. Torskekvoten øker i 211 med 16 prosent og hysekvoten øker med 25 prosent. Begge fiskeslagene har hatt flere år med kvoteøkninger. Seibestanden er nedadgående med reduserte kvoter. Loddefisket ble gjenåpnet i 29 etter å ha vært stengt siden 24 får, og i 211 en kvoteøkning på 5,5 prosent. Uttaket av kolmule blir på et minimumsnivå. PRISUTVIKLINGEN. Prisene tenderte oppover i slutten av 29 etter en sterk prisnedgang for mange fiskeslag. Prisforskjellen mellom fersk og frossen hvitfisk har økt til fordel frossenfisk. Nisjemarkeder for godt betalende ferskfisk finnes, men her er volumet forholdsvis lavt. Torsk som alltid har vært en dyr fisk gikk vesentlig ned i pris mens billig fisk som sei og til dels sild stod seg sterkt. Det er nå positive fremtidsutsikter for prisutviklingen for de fleste fiskeslagene. KOSTNADSUTVIKLING. Selv om renten nå er lav har bankene tatt ut høyere marginer. Oljeprisen har stabilisert seg. Pris på nybygg er fallende etter en periode med sterk prisstigning innen verftsindustrien. Reduserte sildekvoter og svak lønnsomhet for flere flåtegrupper medfører at kravet til ytterligere strukturering kommer mer på dagsorden. FISKEFOREDLING Analysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers. Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr er i sin helhet holdt utenfor og inngår under kategorien handel. Omsetningen relatert til dette anslås å utgjøre milliarder i 29. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, og det er oppdrettslaksen som er vinneren. Fiskeriressursene forvaltes godt, men det er fortsatt en utfordring å få større verdier ut av hver fisk. Selv med en sterk struk- turering i fiskeindustrien hvor noen få store bedrifter dominerer omsetningen, har vi fortsatt mange små enheter som hver for seg kan ta ut en merverdi i sin produksjon. Konkurransen mot lavprisprodukt/substitutter kan ikke vinnes i ren priskonkurranse. Norske produsenter må posisjonere seg. Det ligger også et potensiale i å utnytte ingredienser fra biråstoff som rogn, lever, melke, hode og skinn. OMSETNINGEN innen fiskeforedling i Møre og Romsdal utgjorde i 29 om lag kr 7,6 milliarder (mot 7,5 milliarder i 28). Dette tilsvarer 24,2 prosent av den samlede omsetningen for bransjen. Resultatmessig har fiskeforedling fortsatt lav resultatgrad (3,1 prosent). Egenkapitalprosenten utgjør 28,6 prosent (opp fra 15,4 prosent i 28). KLIPPFISKINDUSTRIEN står sterkt, noe som skyldes stor fleksibilitet og god kapasitetsutnyttelse. Flere produsenter har også pelagisk produksjon. Klippfiskeksporten til Portugal (torsk) og Brasil (sei) går svært godt. Eksporten fra Norge vil i 21 passere 9 tonn noe som er "all time high". Bruk av fryst råstoff til klippfiskproduksjon, åpner imidlertid for økt konkurranse fra Kina. SALTFISKNÆRINGEN har tapt penger over flere år, og det har resultert i svak lønnsomhet. Konjunkturnedgang, lave inngangsbarrierer og sterk konkurranse nasjonalt og internasjonalt har presset marginene i bransjen. Det er en utfordring for bransjen at produksjonen er volumbasert og sterkt sesongbasert. Norske aktører møter konkurranse fra Russland, Island, Færøyene og ikke minst en egenproduksjon i Portugal basert på fryst norsk råstoff og produksjon i andre lavkostland som for eksempel Kina. SKALLDYR KLIPPFISKINDUSTRIEN Etterspurt oppdrettskveite Står sterkt Norsk oppdrettskveite er etterspurt og prisene er gode. Men det har vist seg vanskelig for næringen å etablere en jevn og tilstrekkelig stor tilgang på kvalitetsyngel. I fjor ble det omsatt 331 tonn oppdrettskveite med en samlet verdi på knappe 23 millioner kroner fra Møre og Romsdal. Klippfiskindustrien står sterkt, noe som skyldes stor fleksibilitet og god kapasitetsutnyttelse. Klippfiskeksporten til Portugal (torsk) og Brasil (sei) går svært godt. Eksporten fra Norge vil i 21 passere 9 tonn noe som er all time high. PELAGISK INDUSTRI har i dag en for edling av pelagisk råstoff (sild, makrell, kolmule og lodde) til konsum/mel og olje, fordelt 8/2. For 2 år siden var tallene motsatt. Konsolideringen i pelagisk konsumindustri har ført til at det er 2-3 grupperinger har kontroll på om lag 7 prosent av råstoffet. Ressurssituasjonen ser også lovende ut de nærmeste årene for de viktigste fiskeslagene med unntak av NVG-sild som for neste år vil få et betydelig kvotekutt. Næringen har vært mest opptatt av å utvikle effektiv produksjonsteknologi med basis i store volum og hatt mindre fokus på produktinnovasjon og markedsutvikling. I praksis har det vært rund sild og sildefilet samt rund makrell som blir produsert. Filetandelen er økende og vil i år passere 25 prosent av eksportverdien av pelagiske konsumprodukt, hvor Tyskland og Russland er de viktigste filetmarkedene. For 21 forventes omsetningsrekord for pelagisk fisk. FISKEOPPDRETT LAKS OG REGNBUEØRRET. Møre og Romsdal er blant landets største opprettsfylker med 18 matfiskkonsesjoner for laks og ørret. Næringen sysselsetter i underkant av 5 personer. Omsetningen i 29 var på 2,9 milliarder kroner, en økning på 38,1 prosent. Av dette kom 1,7 milliarder kroner fra oppdrettsselskap med forretningsadresse i Møre og Romsdal, det øvrige fra konsern med virksomhet i Møre og Romsdal, men med forretningsadresse annet sted. Siden år 2 har oppdrettsnæringen hatt en årlig volumvekst på ca 7, prosent (14,6 prosent økning i 29). Veksten i 29 var særlig stor. En del av dette kan tilskrives økte priser, god inntjening, rammebetingelser som la til rette for økt produksjon og flere konsesjoner. Viktige utfordringer på kort sikt er å intensivere tiltak i retning av mer bærekraftig produksjon og å styrke næringens omdømme. OPPDRETTSKVEITE. Produksjon av oppdrettskveite er fortsatt relativ beskjeden. I 29 ble det omsatt 16 tonn, hvorav 331 tonn fra Møre og Romsdal tilsvarende 22,6 mill kroner. Norsk oppdrettskveite er etterspurt og prisene er gode. Utfordringen i næringen ligger i å etablere en stor, påregnelig tilgang på kvalitetsyngel. TORSKEOPPDRETTSNÆRINGEN har stått og vil fortsatt stå overfor betydelige finansielle og markedsmessige utfordringer. Oppnådde priser for oppdretter falt til et bunnivå i løpet av 29. Likviditetsslakt medførte priser i intervallet 1 12 kr / kg rund fisk til oppdretter. Som følge av utfordringene i næringen har samlet produksjonsvolum (1 15 tonn) vært langt mindre enn hva som var forventet ved inngangen til året. Flere aktører har falt fra og flere forventes å falle fra. Det er gjort biologiske fremskritt som legger til rette for en mer lønnsom næring, men for å lykkes må gjenværende selskap i større grad fokusere på å være mer markedsorientert. Fylket karakteriseres av en stor aktører som også er nasjonalt ledende samt noen enkeltstående mindre selskap. Kongshaug Krabbe på Smøla satser også på foredling av kamskjell i tillegg til krabbe som de har holdt på med siden Bedriften sysselsetter 25-3 sesongarbeidere. Foto: Thomas Negård Foto: Tone Haugerud Illustrasjonsfoto Illustrasjonsfoto 14 15

9 MILJØFOKUS MARITIME NÆRINGER VERFT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Maritime næringer Økt miljøfokus pga Mexico Miljøkatastrofen i Mexicogulfen kan gi nye muligheter for norsk verftsog leverandørindustri. Katastrofen har ført til at både myndigheter og oljeselskap har satt større fokus på miljøet. Norske bedrifter har svært gode forutsetninger for å utvikle nye teknologiske løsninger i kampen mot nye katastrofer. Rekordår i fjor Året som gikk må karakteriseres som all time high for store deler av den maritime industrien når det gjelder produksjon og inntjening. Ordreinngangen var imidlertid lav, og deler av næringen har derfor hatt lavere aktivitet i 21, og vil preges av dette også i Fortsatt utfordringer, men svakere nedtur enn fryktet Den maritim industrien i fylket har etter forholdene klart seg jevnt over godt gjennom finanskrisen. Nedturen ble ikke så dyp som fryktet og oppturen kom tidligere enn ventet. Den maritime klyngen i Møre og Romsdal kjennetegnes ved sterk samhandling mellom rederier, verft, utstyrsleverandører og tjenesteaktører; noe som gjør den til den mest unike og komplette klyngen i verden innenfor bygging av offshorefartøyer og fiskebåter. En sterk klyngefølelse og et felles arbeidsmarked med kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring mellom aktørene forsterker dette bildet. Rederiene er driverne i samarbeidet, og den økonomiske utviklingen hos rederiene vil ha stor betydning for aktiviteten i resten av klyngen. Siden de globale markedene forventes å bli rimelig gode i året som kommer, og norske banker har styrket seg, vurderes den omtalte finanskrisen som over. De nye utfordringene knytter seg til den internasjonale overkapasiteten som vokste frem under kontraheringsboomen. ALL TIME HIGH. Året som gikk må karakteriseres som all time high for store deler av den maritime industrien når det gjelder produksjon og inntjening. Ordreinngangen var imidlertid lav, og deler av næringen har derfor hatt lavere aktivitet i 21, og vil preges av dette også i 211. Økonomiske virkemidler fra norske myndigheter, gjennom Tiltakspakken for Verftsindustrien, har i 21 hatt en viss effekt for aktivitetsutviklingen.verftene har fått lettere tilgang til byggelånsfinansiering gjennom større fleksibilitet og økte rammer i GIEK og Eksportfinans. I tillegg har Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd fått økt sine låne- og tilskuddsordninger til næringen. Flere bedrifter har satt i gang utviklingstiltak innen produkt, prosess og og marked. Mange bedrifter jobber også med kompetanseutviklingstiltak for ansatte. I tillegg har Høgskolen i Ålesund satt i gang et mastergradsstudie for ingeniører i maritim industri som ønsker å oppgradere seg kompetansemessig. Som ledd i studiet vil det gjennomføres ulike FoU-prosjekter i den enkelte bedrift. Tiltaket vurderes som svært positivt da det vil føre til at næringen beholder og videreutvikler viktig kompetanse i en periode med noe lavere aktivitet. Videre vil selskapene stå bedre rustet den dagen markedet igjen tar seg opp. Disse tiltakene vil bidra positivt for utviklingen i maritim sektor. Like fullt er næringen avhengig av etterspørselsvekst. Avgjørende drivere for etterspørselen er utviklingen i oljepris samt veksten i Asia, herunder spesielt i Kina og India. ØKT MILJØFOKUS fra myndigheter og oljeselskap, som følge av oljekatastrofen i Mexicogulfen, er gode insentiver for utvikling av ny teknologi. Dette vil kunne styrke norsk verfts- og leverandørindustri som har kompetanse og løsninger til å møte disse utfordringene. Økt leteaktivitet etter olje og gass i krevende farvann som nordområdene vil fremskynde krav om fornyelse av deler av offshoreflåten. Foruten utviklingen i offshorerelatert virksomhet, jobber bransjen med utvikling av nye fiskebåt- og brønnbåtkonsepter. NY TEKNOLOGI. Mange i bran sjen er fortsatt avventende til mulighetene som åpner seg innenfor nye teknologiområder som fornybar energi (hav-, vind- og bølgeenergi), og som vurderes å ha et stort potensial i Nordsjøbassenget. Bakgrunnen for den labre interessen i vår region så langt, kan skyldes misnøye med rammebetingelser, samt at marginene ikke er de samme som innen olje- og gass. Noen aktører ser likevel nisjer der norsk teknologi har klare fortrinn og hvor man vil være konkurransedyktige. AKTIVITETSUTVIKLING. Fra 25 til 29 er omsetningen innen næringen doblet og utgjør omlag 5 milliarder kroner. I 21 forventes det at aktiviteten vil gå noe ned, men mindre enn fryktet. Redusert aktivitet har ført til redusert sysselsetting. Sysselsettingsnedgangen er i hovedsak tatt gjennom redusert andel av innleid arbeidskraft, men enkelte bedrifter har måttet ty til permitteringer og oppsigelser. Resultatutvikling for klyngen for 29 vurderes under ett som svært god. Resultatet for 21 forventes å bli et noe svakere som følge av lavere aktivitet. Verftene og skipskonsulentene har opplevd den største nedgangen i aktivitet, men ligger an til å kunne opprettholde inntjeningen. Leverandørindustrien har klart å opprettholde aktivitetsnivået og omsetningen, men har noe pressede marginer. Den delen av leverandørindustrien som retter seg Store dimensjoner og tunge tak ombord i ankerhåndteringsfartøyet Olympic Zeus. Båten eies og drives av Herøyrederiet Olympic Shipping som er en del av den sterke offshoreklynga på Sunnmøre. Næringslivsprisen Årets Nyskaper ble tildelt Jetskonsernet på Hareid under Sunnmørskonferansen i Geiranger tidligere i år. Konsernet produserer vakuum sanitærsystemer. Valget ble blant annet tatt på bakgrunn av arbeidet Jets har gjort innen utvikling av miljøvennlig renseteknologi. 17 Fotos: Olympic Shipping Illustrasjonsfoto 16

10 De siste årene har I.P. Huse på Harøya investert betydelige midler for å være forberedt for framtidens utfordringer mht produksjon av stort og tungt utstyr. Blant annet er det oppført nye produksjonshaller. Bedriften kan nå håndtere enheter helt opp til 24 tonn. mot handelsfartøy har det noe tyngre enn den som retter seg mot offshoremarkedet. Rederiene har best klart å opprettholde aktivitetsnivået, men opplever nå sterkere press på marginene grunnet lavere rater. INVESTERINGSVILJEN blant rederiene har en periode vært svekket som følge av finanskrisen og redusert etterspørsel etter transporttjenester, redusert leteaktivitet som følge av lavere oljepris og tegn til overkapasitet og pressede rater. Høyere krav til egenkapital, svekket tilgang til fremmedkapital og sterkere risikoprising med økte finanskostnader, har videre gjort finansiering av nye og allerede inngåtte kontrakter vanskelig for enkelte rederier. Med god hjelp fra GIEK, Eksportfinans og norske banker er MEKANISK INDUSTRI I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) leveringsprogrammene likevel stort sett gjennomført som planlagt. En ser ellers tegn til at verftene i større grad enn tidligere tar del i finansieringen av egne byggeprosjekt gjennom singel purpose selskap. Konkurranseevnen vil for øvrig påvirkes av pris og lønnsvekst og kronekurs. ORDRESITUASJONEN. Aktiviteten og ordresituasjonen i næringen er fortsatt tilfredsstillende, men ordrehorisonten er redusert. Ordreinngangen har i 21 tatt seg opp og er langt bedre enn på samme tidspunkt i 29. Ordreinngangen er imidlertid fortsatt lavere enn produksjonen. Frem til september inneværende år var det tegnet 17 kontrakter på nybygg til en verdi av 7,1 milliard kroner. Ved årsskifte hadde verftene i fylket en ordrereserve på 23,4 milliarder kroner tilsvarende 47 fartøy. Ved kommende årsskifte forventes ordrereserven for verft i Møre og Romsdal å være redusert til 14,7 milliarder eller 31 fartøy. Dette tilsvarer 2/3 av verftenes omsetning i 29. Per i dag har de norske verftene 73 skip til en samlet verdi av 28,4 milliarder kroner i ordrebøkene. Av disse skal 51 fartøyer leveres i løpet av 211 og 212. Over 8 % av leveransen i 21 målt i kontraktsverdi gjelder bygging av offshore serviceskip til innenlandske rederier. Ordresituasjonen varierer kraftig fra verft til verft. Målt i kroner har Kleven Verft Ulsteinvik best belegg. Også de fem STX-verftene som bygger offshore serviceskip og Fiskerstrand Verft som leverer ferger, ligger bedre an enn konkurrentene. Ulstein Verft har tre skip i bestilling og skal levere det siste til rederiet Eidesvik Offshore høsten 211. LEVERANDØRINDUSTRIEN i Møre og Romsdal hadde pr en ordrereserve på 16 milliarder kroner. Reserven forventes å reduseres til 1,7 pr Ordreinngangen 1. halvår 21 utgjorde 5,7 milliarder kroner. Skipskonsulentene hadde pr en ordrereserve på 655 millioner som forventes å reduseres til 41 millioner ved utløpet av 21 (Møreforskning). ØKONOMISK ANALYSE. Analysene nedenfor er basert på innsendte regnskap til Brønnøysundregisteret for bedrifter registrert i Møre og Romsdal. Dette omfatter alle bedrifter registrert på de aktuelle bransjekodene, ikke bare et utvalg. Dette forklarer at det kan være avvik sammenlignet med tall fra Møreforskning. VERFT. Verftene i Møre og Romsdal økte i 29 omsetningen med 2,9 milliarder til 22,4 mrd fra en allerede re- REDERI I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) kordhøy omsetning i 28. Samtidig opplevde næringen en kraftig økning i verdiskaping og inntjening. Fra 28 til 29 økte resultat før skatt fra 369 millioner til hele millioner, mens verdiskapingen ble mer enn doblet og utgjorde ved utgangen av millioner. Økt inntjening skyldes en kombinasjon av bedrede kontraktspriser i 27-28, få tapsprosjekter, et stabilisert kostnadsnivå og økt effektivitet etter en periode med kraftig kapasitetsutbygging. Verftenes samlede egenkapital utgjorde ved årsskiftet millioner kroner, eller 15,8 % av totalkapitalen og innebærer en styrking av soliditeten. Trenden de tidligere år, med variable resultater blant de største aktørene, synes nå brutt. Spesielt har STX Norway Offshore AS hatt en kraftig resultatforbedring siste året. Ulstein Verft AS og Kleven Verft AS har også hatt gode resultater i 29. MEKANISK INDUSTRI. Gruppen mekanisk industri består i all hovedsak av leverandører til maritim sektor. I Møre og Romsdal økte omsetningen innen mekanisk industri med,6 milliarder kroner til 22,7 milliarder fra 28 til 29. Driftsresultatet for de fleste av bedriftene i utvalget er styrket det siste året. Det er verdt å merke seg at Rolls- Royce Marine AS stod for over 5 % av omsetningen i denne bransjegruppen. En del mindre underleverandører sliter likevel med svak aktivitet og inntjening. Soliditeten til mekanisk industri er styrket. MARITIM NÆRING REDERI. Rederinæringen i fylket er dominert av offshorevirksomhet. De siste årene har veksten vært betydelig, men omsetningen har flatet noe ut i perioden Driftsresultat for 29 gikk noe ned i forhold til 28, men resultat før skatt viser en kraftig økning og utgjorde hele millioner. En registrerer samtidig at totalbalansen til rederiene i fylket har økt fra 25,6 til 37, milliarder i løpet av de siste tre årene. Dette har skjedd gjennom en betydelig flåteoppbygging og egenkapitalstyrking. Dette har igjen sammenheng med gode økonomiske resultater, samt at det er hentet inn kapital. Bygget til Norsk Maritimt Kompetansesenter er nå i ferd med å reise seg ved Høgskolen i Ålesund. Bygget skal inneholde Rolls-Royce Marine sitt nye verdensledende treningsog opplæringssenter, over 4 Rolls- Royce Marine ansatte, Møreforsking og andre kompetansebedrifter innen maritim næring. Bygget blir i overkant av 23 kvm ved full utbygging. Foto: I.P. Huse VERFTSINDUSTRIEN Resultatøkning Verftsnæringen opplevde en kraftig økning i verdiskaping og inntjening fra 28 til 29. Resultatet før skatt økte fra 369 millioner til hele millioner kroner. Tilfredsstillende ordresituasjon Aktiviteten og ordresituasjonen i maritim næring er fortsatt tilfredsstillende, men ordrehorisonten er redusert. Ordreinngangen har i 21 tatt seg opp og er langt bedre enn på samme tidspunkt i 29, men ordreinngangen er fortsatt lavere enn produksjonen. 19 Illustrasjonsfoto 18

11 KIFT KIFT KIFT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) KIFT Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Ulstein i særstilling Utviklingsselskapet Ulstein Design & Solution er den klart største bedriften i fylket innen KIFTsegmentet med en omsetning på godt over én milliard kroner. Eksempel på andre store Kift-bedrifter er Fiskerstrand BLRT, Ship Equip, Volstad Seismic og Axess. Bedre enn landsgjennomsnittet KIFT-bedriftene i fylket oppnår bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet med en resultatgrad som ligger jevnt på 1 prosent mot landsgjennomsnittet på 6 7 prosent. Egenkapitalandelen er også bedre enn landet for øvrig med 4 prosent mot gjennomsnittlig 33 prosent nasjonalt. Få og små bedrifter, men de klarer seg bedre enn i resten av landet KIFT-bedriftene i Møre og Romsdal er mer lønnsomme og har en bedre kapitalsituasjon enn i landet for øvrig, men de er få og små. Det er imidlertid etablert flere nye IT-bedrifter som leverer tjenester inn mot maritim næring og olje-/gass offshore. KIFT består av mange ulike bransjer som leverer kunnskapsbaserte tjenester inn mot andre bransjer og er således tett tilknyttet det øvrige næringslivet. REGNSKAP OG REVISJON STØRST. Regnskap, revisjon og juridiske tjenester utgjør fortsatt den største gruppen med 341 av totalt 175 KIFT-bedrifter i Møre og Romsdal. Deretter følger leverandører av tekniske konsulenttjenester med 24 bedrifter, bedriftsrådgivingstjenester (13) og IKT bedrifter (127). Antall KIFT bedrifter i fylket øker svakt med omlag 18 bedrifter over tre år. Men i forhold til nasjonale tall representerer Møre og Romsdal kun 4,1 prosent av bransjen mht. antall, og 1,6 prosent mht. omsetning. ØKT OMSETNING. Med hensyn til omsetning utgjør leverandører av tekniske konsulenttjenester den klart største gruppen med en omsetning på 3 milliarder kroner av totalt 6,3 milliarder for hele bransjen. Omsetningen regionalt har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 28 prosent de siste 5 år. Bedriftene som leverer tjenester inn mot maritim klynge og olje-/gass utgjør hovedtyngden av denne veksten. Disse bedriftene hadde alene en omsetningsvekst på om lag 58 millioner kroner det siste året - noe som utgjør hele veksten for KIFT bransjen i fylket. Utviklingsselskapet Ulstein Design og Solution er den klart største bedriften innen denne kategorien og totalt for KIFT-bransjen samlet med en omsetning på 1,1 milliarder kroner. Andre bedrifter med betydelig omsetning innen bransjen er Fiskerstrand BLRT, Ship Equip, Volstad Seismic og Axess. Innen IT bransjen registrerer vi en positiv utvikling ved at det etableres nye selskaper som leverer IT-løsninger inn mot den maritime klyngen. Av selskaper innen denne kategorien kan nevnes Ship Equip, Metizoft med flere. GOD LØNNSOMHET. KIFT bedriftene i fylket oppnår bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet med en resultatgrad som ligger jevnt på 1 prosent mot landsgjennomsnittet på 6 7 prosent. Egenkapitalandelen er også bedre enn landet for øvrig med 4 prosent mot gjennomsnittlig 33 prosent nasjonalt. Men vi ser en klar tendens både her i fylket og nasjonalt - mot en stadig synkende egenkapitalandel. I Møre og Romsdal har egenkapitalandelen sunket med hele 1 prosent på 3 år. Årsaken kan ligge i økt konkurranse med stadig knappere marginer. Verdiskapningen har økt det siste året og utgjør nå 2 millioner kroner per bedrift. DEN MARITIME KLYNGEN. Utvikling innen den maritime klyngen har avgjørende betydning for KIFT bedriftene i Møre og Romsdal. Vi ser nå at nedturen som ble meldt for denne bransjen ikke ble så dramatisk som først antatt og at næringen nå opplever bedret ordreinngang og en behersket optimisme. Skipskonsulenter og andre som leverer tjenester inn mot skipsverft vil registrere bedring i bransjen raskere enn bransjen selv. Dette har sammenheng med at skipskonsulentene i hovedsak er engasjert med forprosjektering. UTVIKLINGSTREKK OG TRENDER INNEN IKT. En viktig trend innen IKT er bruk av Cloud computing eller Nettsky, som innebærer kjøp av ekstern datalagring og prosessering. Dette blir stadig mer aktuelt for norske bedrifter. Serverparkene i nettskyen kjennetegnes ved at de er laget for dynamisk skalering ved kapasitetsbehov, og ved at det som regel betales for faktisk bruk. Selv om det er utstrakt skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftsservere ut til en ekstern leverandør i nettskyen, forventes det at nettskyen vil påvirke både IT-bransjen og næringslivet i stor grad i tiden fremover. Istedenfor investering og drifting av egne serverparker, kan bedrifter leie kapasitet ved behov. Dette vil redusere IT-kostnadene i betydelig grad for næringslivet, men vil utgjøre en utfordring for IT-bransjen. UTFORDRINGER. Utfordringene innen KIFT-bransjen vil være knyttet til utviklingen i det øvrige næringslivet. Utviklingen av kronekurs og oljepris vil fortsatt være avgjørende, i tillegg til ordreinngangen innen verftsindustrien. Oljekatastrofen i Mexico Gulfen, økt fokus på HMS og generelt økt fokus på miljø kan gi næringen nye utfordringer og flere muligheter. Økt internasjonal konkurranse og globalisering vil gi bedriftene økt konkurranse, men også tilgang til et større marked. Men KIFT bedriftene må fortsatt ha fokus på innovasjon og kostnadsmessig konkurranseevne for å hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. For IT bransjen vil utfordringene og mulighetene blant annet ligge i å tilpasse seg og utnytte den rivende utviklingen innen grenselandet IT/ mobilteknologi og Internet og webbasert teknologi. Fylket er underrepresentert når det gjelder KIFT-bedrifter og det er et mål å få etablert flere bedrifter. Det mangler ikke på visjoner for å styrke det kunnskapsintensive miljøet i Molde. Teknopark Molde, også kalt Grand Park, er tenkt bygget opp på en kunstig øy like øst for dagens ferjeleie - et område som allerede huser bedrifter med sterke ingeniørmiljøer. Man ser for seg et miljø der det integreres et relevant høgskoletilbud i samspill med omliggende bedrifter. I tillegg er der tenkt boliger, strandpromenade, badestrand, småbåthavn, parkområder m.m. 21 Illustrasjon: Vatne Arkitekter Illustrasjonsfoto 2

12 Landbruk Småskalaprodusentane begynner å gje dei store og etablerte produsentane konkurranse. I oktober blei Vågen Gård på Averøya tildelt hedersprisen for beste småskalabedrift under NM i kjøttprodukt som blir arrangert av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund i samarbeid med Matprat og Opplysningskontoret for egg og kjøtt. FRAMLEIS BRUKSNEDGANG. I august 29 var det 358 gardsbruk i aktiv drift ein nedgang på 3,3 prosent i forhold til året før. Jordbruksarealet i drift er synkande ein nedgang på vel 15 dekar frå 28 til 29. Gardbrukarar i Møre og Romsdal har ein relativt høg alder, med ein snittalder på 49 år. Femten prosent av dei som mottek produksjonstilskott er over 62 år. Tal frå dei siste ti åra viser at det blir fleire i dei eldste aldersgruppene. Denne utviklinga vil på sikt ha konsekvensar for utvikling, innovasjon og vilje til nyinvesteringar i næringa. Det blir produsert kumjølk på 113 gardsbruk med ein total produksjon på knappe 145 mill. liter. Nedgangen i mølkeproduksjonen utgjer,8 prosent i høve til året før. Dei siste åra Færre gardsbruk, men mange vil investere har ein sett ei sterk strukturutvikling i mjølkeproduksjonen. Mange har bygd mjølkefjøs med stor kapasitet og med stor bruk av ny teknologi. Talet på samdrifter har likevel gått ned frå 28 til 29 frå 183 til 172. Vel 3 prosent av mjølka vert produsert i ei samdrift. Fylket har ca 12 prosent av geitmjølkproduksjonen i landet. Vel 4 bønder produserer 2,7 mill. liter geitmjølk. Fylket vårt er eit typisk grasfylke, med om lag 1 prosent av mjølkeproduksjonen i landet. Også når det gjeld andelen mørkt kjøtt, er andelen 1 prosent. FOREDLINGSINDUSTRI. Landbruket sin foredlingsindustri er prega av sterk konkurranse, særleg innanfor kjøttsektoren. Meieriindustrien har fem foredlingsanlegg i fylket: Høgset, Elnesvågen, Tresfjord, Ålesund og Ørsta. Desse foredlar om lag 137 mill. liter mjølk innanfor eit stort produktspekter. Nortura har vedteke å avvikle slakterianlegget i Ålesund innan 1. april 211 og anlegga i Førde og i Malvik vil ta seg av leveransane etter nedlegginga. Dermed er det ikkje lenger samvirkeslakteri igjen i Møre og Romsdal, berre private mottakarar. INNTEKTER. Jordbruksinntektene landet sett under eitt auka med kr 84 (4 prosent) frå 27 til 28, og var gjennomsnittleg kr per årsverk. Dette er eitt av resultata frå dei årlege driftsgranskingane utført av Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Driftsgranskingane omfattar rekneskapstal frå 861 bruk fordelt over heile landet. Vestlandsbonden oppnådde ei jordbruksinntekt, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, på kr i 28. Det er ei auke på kr 61 (3 prosent) frå 27. Bruk med korn og svin gav høgast jordbruksinntekt av de ulike presenterte driftsformene med gjennomsnittleg kr 299 per årsverk, trass i ein nedgang på 1 prosent frå 27. Nedgangen skuldast vekst i kostnader, særleg gjødsel og kraftfôr. Lønsemda for bruk med einsidig kornproduksjon auka mest, med 4 prosent til kr per årsverk. Godt avlingsår og prisauke er hovudårsakene. Mjølkeproduksjonen oppnådde kr per årsverk, ein nedgang på ein prosent. Kostnadsauke er årsak til nedgangen. Sauehaldet hadde ein auke på 15 prosent til kr per årsverk. Investeringsvilje Mjølkeprodusentar i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som har investert i ny driftsbygning og utvida produksjonen dei siste åra, er optimistiske. Mange kan tenkje seg å utvide produksjonen ytterlegare. Lønsemda på utbyggingsbruka er om lag som for andre mjølkeprodusentar i regionen. Dette viser ei undersøking som Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forsking (NILF) har gjort blant bønder som har fornya driftsapparatet i åra 22 til 27. Studien viser at driftsresultatet har blitt like godt eller betre enn det som var forventa, men at årsaka til dette er at produksjonen ligg langt over det som var planlagt (4 prosent). Investeringane vart litt høgare enn kva driftsplanane viste (5 prosent). Jordbruksinntektene, målt i vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk, var 24.2 kroner i middel for dei 19 produsentane. Det var betre resultat på samdriftene (13 foretak) samanlikna med enkeltprodusentar (6 foretak). Robotfjøsa (5 foretak) hadde som gjennomsnitt litt svakare økonomisk resultat enn dei andre gruppene. MARKNADSSITUASJONEN for landbruksvarer endrar seg stadig. Innanfor kjøttmarknaden går ein mot eit moderat overskott på svinekjøtt og lammekjøtt i 211, medan ein på storfekjøttsida reknar med eit mindre underskott med behov for suppleringsimport. Innanfor eggsektoren ser det ut til å verte eit overskott, medan ein på fjørfekjøtt ser ut til å komme omtrent i balanse. Marknaden for mjølk er i tilnærma balanse. Ei kartlegging av planlagt produksjon hos leverandørane til Tine viser at det vil vere samsvar mellom produksjon og forbruk dei neste fem åra. POSITIV UTVIKLING I SKOGBRUKET. Skogbruket har utvikla seg i positiv retning siste året. Prisane er på veg opp og vi ser stor etterspørsel etter både sagtømmer og massevirke. Langsiktige avtalar med eksport av skurtømmer til Tyskland har bidratt til meir stabile omsetningsforhold også sør i fylket. Vi ser for alvor resultat av den langsiktige satsinga på skogreising og oppbygging av tømmerressursar. Ser vi vekk frå etterdønningane av orkanen i 1991, så er det aldri omsett større mengde tømmer her i fylket enn det som vi vil ende opp med i 21. Grana utgjer det alt vesentlege av volumet, og vil i overskueleg framtid dominere tømmeromsetninga i Møre og Romsdal. INFRASTRUKTUR har vore ein av dei største flaskehalsane for skogbruket i lang tid. Dei to siste åra har vi likevel sett ei auka vilje til langsiktige investeringar i form av skogsbilvegar. Samtidig har bruk av sjøen som transportåre blitt viktigare, og vi ser ei stor utfordring i å betre tilgangen på djupvasskai med stor lagerkapasitet. I regi av Kystskogbruket er Sintef i samarbeid med Skog og Landskap engasjert til å lage forslag til optimal terminalstruktur med investeringsanalyse for tømmertransport på kjøl. Innanfor skogkulturarbeidet ser vi også ein auka investeringsvilje. Framleis er det in del felt som ikkje blir forynga etter hogst, men det er ei betring frå tidlegare år. Bruk av utanlandsk arbeidskraft har vist seg avgjerande for å få utført nødvendig arbeid som planting og ungskogpleie. Drifts resultatet for samdriftene var noko betre enn for enkeltprodusentane. Robotfjøsa låg derimot noko under resultatet for dei andre gruppene. Bilda er henta frå Silset Samdrift i Gjemnes. Foto: Vågen Gård Foto: Silset Samdrift Talet på gardsbruk i Møre og Romsdal går framleis nedover. Samstundes vert gardbrukarane eldre og eldre. Det positive er at pågangen etter investeringsverkemiddel er stor og at mange vil posisjonere seg for framtida. LANDBRUK LANDBRUK Langsiktig satsing på skogsbruk gir resultat Nedgang i mjølkeproduksjonen Nedgangen i mølkeproduksjonen utgjer,8 prosent i høve til året før. Dei siste åra har ein sett ei sterk strukturutvikling i mjølkeproduksjonen. Mange har bygd mjølkefjøs med stor kapasitet og med stor bruk av ny teknologi. Vel 3 prosent av mjølka vert produsert i ei samdrift. Illustrasjonsfoto Illustrasjonsfoto 22 Langsiktig satsing på skogreising og oppbygging av tømmerressursar gir no resultat. Prisane er på veg opp og det er stor etterspørsel etter både sagtømmer og massevirke. Leveransar til m.a. Tyskland har medverka til meir stabile omsetningsforhold. 23

13 REISELIV I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Kultur og reiseliv Norsk Fjellfestival i Rauma ble i 21 arrangert for 12. gang. Festivalen har utviklet seg til å bli det største og viktigste enkeltarrangementet i Norge for mennesker som setter pris på fjell og friluftsliv. REISELIVSBRANSJEN TJENER ENDELIG PENGER LØNNSOMHET. I Møre og Romsdal var det i 29 registrert 295 bedrifter med omsetning innenfor reiselivsnæringen fordelt på aktivitetsbedrifter, hotell/camping og restaurant/servering, reisebyråvirksomhet og bilutleie. Av de registrerte bedriftene hadde 44 prosent en omsetning på under tre millioner i 29. Dette viser en økning i antall foretak med omsetning på mer enn tre millioner på nesten 1 prosent sett i forhold til året før. Allikevel er det fortsatt en betydelig andel av reiselivsaktørene som har relativ lav omsetning og dette sier noe om strukturen i reiselivsnæringen. Det er mange små aktører og en relativt fragmentert bransje. Omsetningsmessig øker bransjetotalen fra forrige år. Totalt omsatte reiselivet i fylket for ca 1,8 milliarder i 29, noe som er om lag status quo i forhold til året før. Møre og Romsdals andel av den nasjonale reiselivsomsetningen er på 3,4 prosent. I Norge som helhet omsatte reiselivet for vel 52 milliarder i 29 en nedgang på 5,8 prosent siden 28. Møre og Romsdal klarer altså å opprettholde omsetningen i et fallende totalmarked og i tillegg ser vi at den totale lønnsomheten bedrer seg, fra et samlet resultet i 28 på minus 1 millioner til et positivt resultet på 17 millioner i 29. GJESTEDØGN. Antallet utenlandske gjestedøgn (gjester x botid pr gjest) til Norge i 29 gikk ned med åtte prosent sammenlignet med året før og endte på 6,6 millioner gjestedøgn. Det totale antallet gjestedøgn på landsbasis hadde kun en liten nedgang på tre prosent, noe som tyder på at den norske ferietrafikken klarte å ta igjen en del av det sviktende utenlandsbesøket man opplevde. Den negative utviklingen i utenlandske gjestedøgn på landsbasis gjenspeiler seg også i Møre og Romsdal der vi fikk en nedgang på 6 prosent. Også i vår region gjorde den økende trafikken fra det norske markedet sitt til at den totale nedgangen ble på kun én prosent sammenlignet med 28. I Møre og Romsdal endte man på 1,227 millioner gjestedøgn i 29 mot 1,237 millioner i 28. Dette er ca 5,2 prosent av det totale antallet gjestedøgn i Norge. I Fjord Norge-regionen, som i Møre og Romsdal er det fortsatt Norge som er det desidert største og viktigste markedet for reiselivet, fulgt av Tyskland, Nederland, Storbritannia og Sverige. STRATEGI OG MARKED. Reiselivsprogrammet (26-21) bygger opp rundt satsingen på aktivitetsturisme og det å involvere gjestene gjennom guidede og tilrettelagte naturopplevelser. I den sammenheng er det interessant å merke seg at antallet aktivitetsbedrifter (aktivitetsopplevelser, event og guidetjenester) ligger på et relativt lavt antall, 14 aktører totalt. Disse står for rundt to prosent av den totale reiselivsomsetningen i fylket, men er viktige som triggere for kunden om å velge å reise til fylket. Det har vært satset på i større grad å gå ut med samlet profil og budskap for å forsterke det arbeidet Fjord Norge gjør mot internasjonale markeder, samt at man på det nasjonale markedet har fokusert på felleskampanjer og totalpakker av reiselivsprodukter. KULTURNÆRINGENE VIKTIG DEL AV ØKONOMIEN Varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet utgjør en stadig større del av økonomien. Design, kunst og kultur, underholdning og opplevelser er kulturnæringer som er blitt viktige deler av økonomien. Det er registrert 242 foretak med 341 sysselsatte i Møre og Romsdal med en total omsetning på 33 mill kroner. Kultur- og kulturbaserte næringer viser en raskere vekst enn mange andre næringer. Andelen av husholdningsinntekten som benyttes til kultur og fritid utgjør på landsbasis 12 prosent. Av dette utgjør spill og lotteri 25 prosent, sport og fritidstjenester 28 prosent og kulturelle tjenester og underholdning 47 prosent. Forbruket innen mat og alkoholfritt er om lag til- svarende som hva vi bruker på kultur og fritid. FILM OG VIDEO. Innen audiovisuell produksjon viser statistikk at antall prosjekter og offentlig støtte er økende innen alle kategorier med unntak av støtte til kinofilmer og drama. Nye medium (dataspill) er økende i omfang. Møre og Romsdal har muligheter for å innta en posisjon med utgangspunkt i film- og animasjonsmiljøet ved Høgskulen i Volda. Det er arbeid på gang for å etablere en Kulturnæringshage som et tiltak for å beholde filmkompetansen i fylket. Teknologien og kompetansen kan også nyttiggjøres av andre bransjer med behov for visualisering innen opplæring/trening og markedsføring. FESTIVALER OG KUNSTNERISK VIRKSOMHET. Det arrangeres årlig en rekke festivaler i fylket, den mest kjente, Molde Internasjonale Jazzfestival, kan vise til over 3. solgte billetter og positive resultater (+ 766 kroner i 29). Hos de fleste festivaler er imidlertid inntjeningen marginal og avhengig av offentlig støtte eller sponsormidler til drift. KUNSTNERISK VIRKSOMHET. Innen skapende kunst er det musikk som har og har hatt det største potensialet. Andre sjangere har vanskelige kår. Det etableres enkeltpersonforetak, men utfordringen er å skape et levebrød av virksomheten. I høst åpnet Teatret Vårt egen avdeling i Ålesund, Barneteatret Vårt. Første forestilling var"alle små døde dyr". Foto (utsnitt): Øystein Tveiten Foto: Teatret Vårt Illustrasjonsfoto: Classic Norway Illustrasjon: Arkitekkontoret 3xN 24 REISELIV KULTUR Fylket har opprettholdt omsetningen i fallende reiselivsmarked Møre og Romsdal har klart å opprettholde omsetningen i et fallende nasjonalt reiselivsmarked. I tillegg har den totale lønnsomheten bedret seg, fra et samlet resultet i 28 på minus 1 millioner til et positivt resultat på 17 millioner i 29. Reiseliv tjener endelig penger og folk bruker mer på kultur Kultur øker Kultur- og kulturbaserte næringer viser raskere vekst enn mange andre næringer. Jazz og teaterhuset i Molde, som skal åpnes våren 212, vil trolig bli et viktig lokomotiv i å dra den positive utviklingen enda videre. 25

14 Møbel Bransjen opplevde redusert aktivitetsnivå i 29, og omstillingsevnen ble utfordret. Når kortsiktige kostnadstilpasninger er gjennomført, må bransjen imøtekomme langsiktige behov for markedsutvikling og innovasjon i prosesser og tjenester. OMSETNING OG LØNNSOMHETS- UTVIKLING. I Møre og Romsdal omsatte møbelbedriftene for 4,4 milliarder i 29, og reduserte slik nivået fra 28 med 643 millioner (-13 prosent). Starten på året var preget av omfattende kostnadsreduserende tiltak, og en økning i driftsmarginen fra 6,8 prosent til 8,4 prosent vitner om at bransjen har tilpasset seg et lavere aktivitetsnivå. På landsbasis ble imidlertid driftsmarginen redusert til 5, prosent, som kan tyde på at møbelbedriftene i Møre og Romsdal har sterk omstillingsevne når markedet endrer seg. Resultat før skatt økte fra 211 millioner i 28 til 54 millioner i 29, og lavt rentenivå i kombinasjon med reversering av kurstap på valutalån forklarer det vesentligste av denne nokså radikale forbedringen. Resultatene styrket soliditeten i bransjen med fem prosentpoeng til 32,2 prosent. TRE SELSKAPER preger imidlertid statistikken i for Møre og Romsdal; Ekornes, Stokke og Hjellegjerde. Ekornes og Stokke tjente over 9 prosent av det samlede driftsresultatet på 37 millioner på litt under halvparten av den samlede omsetningen. Hjellegjerde bidro på 26 sin side med minus 55 millioner i driftre- MØBEL I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) MØBEL Automatisering og nytenking Ekornes har lykkes med sitt sterke fokus på automatisering av produksjonen. Men det krever store investeringene og store volum for å gjennomføre slike tiltak, noe som er få produsenter forunt. Men det burde gå dersom man tenker nytt... Må tenke nytt i krevende marked sultat. Selv om tallene samlet sett viser en positiv lønnsomhetsutvikling, er det i hovedsak to store virksomheter som bidrar til dette. Med noen unntak synes derfor den økonomiske situasjonen hos SMB-bedriftene å være ytterligere svekket som følge av driftsåret 29. EKSPORT OG INTERNASJONALISE- RING. På nasjonal basis ble det i 29 eksportert møbler for til sammen 2,7 milliarder, som er en reduksjon på 557 millioner (-17 prosent) sammenlignet med 28. Tyskland overtok i 29 som det største eksportmarkedet med en omsetning på 476 millioner, og er sammen med Frankrike, Sveits og Japan markeder som viser stabilitet og relativt små negative endringer i eksportomsetningen. Mer dramatisk er nedgangen i Sverige, Danmark og Storbritannia med fall i eksporten på over 2 prosent i forhold til 28. Kina utmerket seg med en eksportvekst på 6 prosent, men er fortsatt et lite marked med en samlet eksport på 24 millioner i 29. Den økonomiske utviklingen i Kina og andre asiatiske marked representerer spennende muligheter for norske merkevarer. Eksport fordelt på varegrupper viser at sittemøbler og madrasser hadde minst nedgang med henholdsvis 15 og 9 prosent, mens fallet i varegruppene kontormøbler og platemøbler var på nærmere 3 prosent. Tall fra september 21 viser igjen vekst i eksportomsetningen på 4 prosent sammenlignet med 29. Eksporten økte med 15 prosent til Storbritannia og USA, og viktige markeder som Tyskland, Sverige og Frankrike viser også en moderat økning sammenlignet med samme periode i 29. Bransjen sliter fortsatt på det danske markedet, der reduksjonen er på nye 12 prosent. Importen av møbler ble redusert med 1 prosent til 9,6 milliarder i 29, som kan tyde på at den samlede etterspørselen ble redusert. Reduksjonen omfattet alle marked med unntak av Kina og Litauen, som hadde en vekst på henholdsvis 7 og 11 prosent. 6 prosent av møblene importeres fra Sverige, Danmark og Kina. UTFORDRINGER OG MULIGHETER. De norske aktørenes sterke posisjon på hjemmemarkedet blir stadig utfordret av prisgunstige importerte varer av god og økende kvalitet. Møbelkjedenes strategiske prising av importerte høy- marginvarer går ofte på bekostning av de norske merkevarene. NYTENKING er nødvendig for at SMB-bedriftene skal skape bedre lønnsomhet på det norske markedet, for slik å ha økonomisk moment til å gjennomføre viktige FoU-prosjekt og markedsinvesteringer internasjonalt. KOSTNADSREDUKSJON gjennom automatisering av prosesser er et kjent tiltak som spesielt Ekornes har lyktes godt med. Slike investeringer krever volum, og hver for seg har SMB-bedriftene trolig begrensede muligheter for å utnytte den nye produksjonsteknologien i utstrakt grad. Muligheten for å etablere færre produksjonsplattformer som evner å ta i bruk ny teknologi og samtidig ivareta dagens differensiering av merkevarene synes ikke umulig, men krever en endring i tankesett i etablerte strukturer. INNOVASJON i prosesser og tjenester som både utfordrer og støtter de tradisjonelle distribusjonskanalene synes å utpeke seg som et område med betydelig potensial, men multikanalstrategier og nettbaserte tjenester er hittil lite utforsket av næringen. NYE MARKEDER. Samarbeid om nye markeder som ikke har merkekjennskap kan også utgjøre en spennende mulighet for å bygge attraktive markedskonsept og kanskje også andre forretningsmodeller enn de man opererer med i dag. Møbelaktørene i Norge representerer en moden industri, og må bli bedre på å utnytte sine kompetansefortrinn og ta i bruk tilgjengelig teknologi til å øke kundeverdi og redusere kostnader. Løsningene er mange, men krever at bedriftene evner å se forbi etablerte bedrifts- og bransjestrukturer. Raumabedriften Wonderland, med sitt fokus på helse gjennom kvalitetssøvn, klarte seg godt gjennom finanskrisen på tross av utfordringene bransjen generelt ble stilt overfor. Madrassprodusenten unngikk omsetningssvikt i 29 og har hatt god vekst i år. Foto: Wonderland Fra produksjon av Stressless Foto: Ekornes Med noen få unntak måtte møbelprodusentene i fylket redusere aktiviteten i fjor. Dersom bransjen skal gjenvinne sin markedsposisjon, setter det krav til både effektivisering og nytenking. MØBEL 17 prosent eksportnedgang Det ble eksportert norske møbler for 2,7 milliarder kroner i 29, en nedgang på 17 prosent fra året før. Tyskland overtok som det største eksportmarkedet med en omsetning på 476 millioner 27

15

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som

Detaljer

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Industrien er død! Leve industrien!

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Industrien er død! Leve industrien! Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 21 21 198 Industrien er død! Leve industrien! 21 198 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder ----------------------------- 2 SSBs konjunkturbarometer

Detaljer

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 KLYNGEANALYSEN 2012 NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 Scenarioer for 2020 Arild Hervik Oddmund Oterhals NCE Maritime Ålesund, 25. september 2012 Hovedpunkter i fjorårets analyse Svak vekst for rederiene,

Detaljer

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 % 2010 synes å bli et rimelig godt år økonomisk med noe lavere omsetning Klyngemekanismene synes fortsatt å fungere rimelig godt gjennom finanskrisen Ordreinngangen tar seg opp tidligere enn antatt Det mest

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk Rekordhøye forventninger for oljebedriftene Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk En begivenhetsrik tid Brytninger (Brexit og Trump) vs økonomisk oppsving Ingen hard-landing i Kina Olje fra

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier

Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier 1 2 3 4 5 Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier nedgang i arbeidsledigheten. I Rogaland ventes

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket. RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Full sommer i Vestlandsøkonomien

Full sommer i Vestlandsøkonomien RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Er veksttoppen nådd?

Er veksttoppen nådd? RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? TOPPEN ER NÅDD Forventninger om lavere etterspørsel og lønnsomhet tyder på at veksttoppen er nådd for denne gang.

Detaljer

Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017

Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017 Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017 Først. Et kort tilbakeblikk på 2016 1 2 3 4 5 Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2014

Arbeidsmarkedet nå - august 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016 Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa dette motvirker

Detaljer

Optimismen fester seg omstilling, økt konkurransekraft og robusthet preger landsdelen. September 2017

Optimismen fester seg omstilling, økt konkurransekraft og robusthet preger landsdelen. September 2017 Optimismen fester seg omstilling, økt konkurransekraft og robusthet preger landsdelen September 2017 Vi lever i en begivenhetsrik tid mange overraskelser 1 Ingen hard-landing i Kina Olje fra 30 til usd/fat

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina Ålesund 24.08.2017 Espen Hanson Nordic Group Bodø Boston Bergen Trondheim Hovedkontor: Nordic Group AS Dronningens Gate 15 7401 Trondheim Leverandører Nordic

Detaljer

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og

Detaljer

Skiftende skydekke på Vestlandet

Skiftende skydekke på Vestlandet RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Overraskende mange venter bedre lønnsomhet

Overraskende mange venter bedre lønnsomhet Januar 2019 Overraskende mange venter bedre lønnsomhet Olje og eksport løfter utsiktene lite påvirkning fra global uro så langt Sør- og Vestlandet Vi lever i en begivenhetsrik tid Overraskende mange venter

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 Nr. 1 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid Professor Arild Hervik, Høgskolen i Molde Olje og gassindustri betydning for Møre og Romsdal

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - oktober 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 14 8. april Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 13 Etteranm. 19,27 22,74 25,20 25,13 24,69

Detaljer

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen?

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen? RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? FULL SYSSELSETTING Ikke siden har det vært vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. LØNNSOMHETEN FALLER

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 41 6. oktober Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet

Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Oppdatering April 216 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Hovedpunkter Nokså stabil utvikling samlet sett Våren har vært noe mindre krevende enn høsten - bedring

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Uke 2 10. januar 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket.

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge

Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø,. oktober BNP for Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent 99 99 99 99 99 Kilder: Statistisk

Detaljer

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/12 TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter 1. Samlet industriutvikling bedre enn resten av Europa 2. Tredelingen 3. Økonomien

Detaljer

Optimisme i Sogn og Fjordane

Optimisme i Sogn og Fjordane RAPPORT 4 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimisme i Sogn og Fjordane ROLIGERE NEDGANG Vestlandsindeks 4/2015 viser at den negative utviklingen fortsetter, men i et roligere

Detaljer

OMSTILLINGER I LEVERANDØRNÆRINGENE I MØRE OG ROMSDAL

OMSTILLINGER I LEVERANDØRNÆRINGENE I MØRE OG ROMSDAL OMSTILLINGER I LEVERANDØRNÆRINGENE I MØRE OG ROMSDAL Oppdrag for Gottlieb Moes Studiefond, MFM rapport 1702 Rundebordsbordskonferansen 2018 Lage Lyche, daglig leder Møreforsking Molde AS 1 MØREFORSKING

Detaljer

Økte investeringer og flere arbeidsplasser - Bredt oppsving. Konkurransen om ansatte øker

Økte investeringer og flere arbeidsplasser - Bredt oppsving. Konkurransen om ansatte øker Økte investeringer og flere arbeidsplasser - Bredt oppsving. Konkurransen om ansatte øker Dette er Konjunkturbarometeret SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarometer er den viktigste temperaturmåleren for

Detaljer

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere

Detaljer

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres.

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres. RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Forsiktig oppgang OPTIMISTISKE OLJEBEDRIFTER Bedrifter med aktivitet inn mot olje trekker opp både resultat og forventningsindeksen. STABILE

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Hovedfunn i årets konjunkturbarometer

Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Oljenedturen synes å være over for denne gang, og optimismen stiger igjen i alle tre fylkene i Trøndelag og på Nordvestlandet Vi har analysert regnskapene til ca.

Detaljer

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer