STRIDEN OM VIKINGSKIPENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRIDEN OM VIKINGSKIPENE"

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 145/2012 STRIDEN OM VIKINGSKIPENE En systematisering av et empirisk materiale Skrede, Joar

2

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Striden om vikingskipene En systematisering av et empirisk materiale Forfatter(e) Skrede, Joar Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 145/2012 Prosjektnummer Forsidebilde Knut Paasche Sider 24 Avdeling By og landskap Publiseringsdato Oppdragstidspunkt Juni 2012 Tilgjengelighet Åpen Prosjektleder Skrede, Joar Prosjektmedarbeider(e) Skrede, Joar Kvalitetssikrer Kari Ch. Larsen Oppdragsgiver(e) Stiftelsen Fritt Ord Sammendrag Forslaget om å flytte vikingskipene fra Bygdøy til Bjørvika har utløst mye debatt i media. I snart tjue år har folk diskutert om skipene og øvrige gjenstander vil tåle flytting. Det er imidlertid ikke bare spørsmål om skipenes materielle tåleevne som har vært debattert. Uavhengig av skipenes tilstand har det vært sterk motstand mot flytting til Bjørvika. Folk har ulik oppfatning av hva et moderne museum er og bør være. Forskjellige formidlingsgrep og museumspedagogiske løsninger har vært diskutert. Flere alternative flyttescenarier og museumskonstellasjoner har blitt fremmet, og det har vært diskusjoner om hvilke historier skipene bør innskrives i. I denne rapporten systematiseres den offentlige debatt slik den har blitt ført i norske medier. Rapporten er ment som deskriptiv innføring i hva striden om vikingskipene har handlet om. Emneord Vikingskip, Bygdøy, Bjørvika, museum, byutvikling Avdelingsleder Kari Ch. Larsen 3

4 Forord I denne rapporten foretas en empirisk gjennomgang av avisdebatten rundt forslaget om å flytte vikingskipene til Bjørvika. Rapporten er å oppfatte som en delrapport som gir en innføring i debattens hovedtemaer, og den er tenkt som en ansats til videre studier av prosessen. Prosjektet har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. 4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og spørsmålsstilling Data og metode Skipenes materielle tåleevne To substansielle skillelinjer Turisme og byutvikling Maritimt miljø på Bygdøy Grav eller hav? Nasjonens eller Oslos historie? Om det forsømte og det utidsmessige Kopien som utstillingsstrategi Motstand mot planene Sammenfatning Referanser

6

7 1 Innledning og spørsmålsstilling I 1995 presenterte daværende kulturminister Åse Kleveland en museumsplan som innebar at Vikingskipshuset skulle flyttes til Sørenga. Som en del av en større museumskabal i Oslo var planen at dette skulle samlokaliseres med Historisk museum (Klem, 1995c). I snart tjue år har det pågått en offentlig debatt om en skal flytte de berømte vikingskipene fra Bygdøy til Bjørvika. Fra utsiden kan det se ut som debatten rundt flytting av vikingskipene i hovedsak har handlet om risiko ved flytting noe den også har gjort men den handler også om mye mer. Den handler om ulike oppfatninger av hva museer skal være. Den handler om ulike historiesyn og hvilke historier en vil fortelle. Den handler om ulike forståelser av autentisitet. Den handler om politikk nasjonal og lokal og hvilke mål en vil oppnå. I debatten rundt vikingskipene illustreres en spenning mellom det materielle og det symbolske: Skipene ønskes bevart på best mulig måte, samtidig som de som kulturminner ønskes forvaltet (flyttet) slik at deres verdiskapingspotensial maksimeres. Gjennom å analysere striden om vikingskipene, vil vi generere ny kunnskap om hvordan dagens museer og kulturminner integreres i verdiskapingsprosjekter og byutviklingsformål, samtidig som dette vurderes opp mot andre sider ved museenes virksomhet. Hva kan, bør og skal museene være i dag? Spørsmålene som har drevet prosjektet har blant annet vært disse: På hvilken måte søkes hensynene til bevaring og verdiskaping forent i mediedebatten om vikingskipene? Hvordan balanseres risiko mot verdien av skipene som nasjons- og verdensarv? Hvordan vektes risiko mot potensielle synergieffekter? Hvilke koalisjoner av meninger er det som avtegnes i debatten? Hvilken dialog finnes mellom ulike interessenter og fagdisipliner? Hvilke stemmer er det som blir hørt og hvilke maktkonstellasjoner er det som avtegnes? Hvilken kulturhistorisk prosess er det som utspiller seg i debatten om museumslokaliseringen? Alle disse spørsmålene er ikke like utførlig besvart i denne rapporten. Målet med denne delpublikasjonen har først og fremst vært å gi en samfunnsvitenskapelig fremstilling av de hovedtemaer som har utkrystalliserer seg i debatten. Det har ikke vært rom for å teoretisere rundt institusjonelle, ideologiske eller kulturpolitiske forhold i særlig grad. Dette vil bli fulgt opp i en egen publikasjon. Fremstillingen er en (relativt) deskriptiv systematisering av et empirisk materiale. Vi har ønsket å kartlegge hvilke argumenter, begreper og fremstillinger som blir brukt, samt å undersøke hvordan folk, både med og uten spesiell interesse for kulturminnevern, debatterer hvordan 7

8 kulturarven og vikingskipene bør forvaltes. Datamaterialet er systematisert med tanke på å identifisere hvilke temaer og spenninger som utkrystalliserer seg i museumsdebatten. Denne delpublikasjonen er å oppfatte som ledd i dette overordnede prosjektet. 2 Data og metode Det empiriske datagrunnlag i denne rapporten er den offentlige debatt i all hovedsak slik den har vært ført i ulike aviser de siste tjue år. Det er her det er lettest å finne de ulike meningsbrytningene som har funnet sted. Det er sjelden meningsfullt å snakke om representativitet i statistisk forstand i en kvalitativ studie. De som debatterer vikingskipenes fremtid representerer ikke et tverrsnitt av populasjonen hvilket ikke gjør en analyse av debatten mindre interessant (George & Bennett, 2005). Datamaterialet er en blanding av kronikker, kommentarer og nyhetsjournalistikk fra redaksjonelt ansatte. Avisene er fremskaffet gjennom Retriever den nordiske leverandøren av medieovervåkningstjenester. Søkeprosessen er utført ved å søke på et utvalg nøkkelord, hvorav vikingskip og Bygdøy er eksempler på slike. Det er benyttet trunkering for å utvide søket. Det er skrevet flere tusen avissider hvor vikingskipene og Bygdøy har vært nevnt siden 1992, men det er systematisk forslaget om å flytte vikingskipene til Bjørvika som har vært i fokus. Temaer som har handlet om Kulturhistorisk museum uten vikingskipene er valgt bort. Selv om datamengden har vært stor er det mye som ikke har vært relevant. Målet har vært å identifisere de mest sentrale argumenter for eller mot flytting. Rapporten er derfor en tematisk samling av argumenter ikke en kronologisk fremstilling av flyttestriden. 3 Skipenes materielle tåleevne Oslo har en lang historie å vise til når det gjelder stridigheter rundt lokalisering av kultur- og museumsbygg. Debatten om vikingskipene er ikke unik i så måte. Den er imidlertid unik med tanke på mulige materielle konsekvenser dersom noe skulle gå galt. Aftenposten slo tidlig fast at tremateriale som er over 1000 år gammelt ikke er "naturlig flyttegods" (Leder, 1995), uten av det hindret årevis med påfølgende avisskriverier om skipenes fremtidige skjebne. Det har vært foretatt flere utredninger av forskjellige konsulentfirmaer med ulike konklusjoner. Rapporter har blitt tolket ulikt av forskjellige aktører for å kunne brukes til inntekt for egen sak. Det er også ulik risiko forbundet med flytting av de tre skipene Oseberg, Gokstad og Tune. Størst risiko er det for alunkonserverte gjenstander, da disse har fått en pulverisert kjerne. Den mangeårige direktøren ved Kulturhistorisk museum, Egil Mikkelsen, var opprinnelig sterk motstander av flytting. I 1995 uttalte han til en journalist i Aftenposten at "å flytte skipene og Oseberg-funnene vil kunne ende i skandale, så skjøre som disse toppfunnene er" (Sandvig, 1995). 8

9 Han hevder at han ser realistisk, ikke følelsesmessig som mange andre, på denne saken. Tidligere byantikvar i Oslo, Hans Jacob Hansteen, legger også en rasjonell tilnærming til grunn, og sier at om det er den minste risiko for at skipene ikke tåler frakt og flytting, så vil han være meget betenkt (Klem, 1995e). Mangeårig skipsarkeolog ved Vikingskipshuset, Arne Emil Christensen, frykter at enkelte klenodier forvandles til "brunt pulver" om de flyttes (Løken, 1995). Når deg gjelder Sheteligs slede fra Oseberg-funnet, limt sammen av 1078 biter og plassert i en fuktighetsregulerende monter, sier han at vi ikke har lov til å ta den risiko at vibrasjonene pulveriserer hele vognen (Klem, 1995b). En av sledene fra Oseberg-funnet. Foto: Kulturhistorisk museum. Også det såkalte Velure-utvalget, oppnevnt av daværende kulturminister Åse Kleveland, går mot flytting 1. Det vil innebære så store tekniske utfordringer at selv om de skulle la seg løse, vil de bære i seg så mange usikre moment at utvalget har vansker med å gå god for en slik løsning (Klem, 1996). Yngve Kvistad trekker sågar en parallell til diskusjonen i det ukrainske vitenskapsakademi forut for byggingen i Tsjernobyl (Kvistad, 2010). Der var det også uenighet om graden av fare, hva som faktisk kan skje, og hvilke muligheter man har til å reparere antatt bagatellmessige skader. En annen debattant skriver at "bare det at det er en mulighet for at ting kan gå galt, gjør at vi ikke må ta sjansen på flytting (Kolsrud, 2001). Sivilingeniør Jørgen Andersen forklarer prinsippet som at "risiko 1 Utvalget ble nedsatt av Kulturdepartementet og Utdanningsdepartementet for å vurdere museumsstrukturen i Norge. Utvalgets leder var Magne Velure ved Norsk Museumsutvikling (Klem, 1995d). 9

10 beregnes ved å multiplisere sjansen for at et uhell skal hende med konsekvensen av hendelsen" (Andersen, 2010). Han tillegger at i tilfellet vikingskipene er verdien "uendelig" og at flytting derfor er uakseptabelt (Andersen, 2010). Selv om motstanden mot flytting på materielt grunnlag har vært sterk, er det også de som er forkjempere for flytting. Egil Mikkelsen har selv gått fra å være motstander av planene til å være positiv til flytting. Han forteller at han ikke har blitt overbevist av motargumentene og mener det må skilles mellom ødeleggelser og skader reparerbare skader er akseptable (Dagsland, 2002). Han forteller at han har skiftet mening fordi grundige undersøkelser av bevarings- og sikkerhetsforhold rundt skipene, og alle problemene for de besøkende på Vikingskipshuset, tilsier flytting (Toft, 2006). Styret for Kulturhistorisk museum vedtok også 16. oktober 2006 at vikingskipene kunne flyttes, såfremt forutsetningene lå til rette for det. Etter å ha mottatt en risikovurdering fra Det Norske Veritas og Scandpower Risk Management, skriver daværende rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud, at rapporten konkluderer med at det er mulig å flytte vikingskipene uten stor fare for skader. Han forsikrer at styret ved Kulturhistorisk museum nøye har vurdert alle analysene og kommer til å anbefale flytting av skip og øvrige gravfunn (Ellingsrud, 2006). En tilsvarende utredningsrapport fra konsulentselskapet Safetec hevder også at "forutsatt at det bygges en spesialbygget transportramme, ansees det som sannsynlig at skipene kan flyttes med liten fare for alvorlige skader" (Røsholm, 2002). Ellingsrud hevder det vil være større risiko forbundet med å bygge om dagens museum på Bygdøy og forsikrer at skipene skal til Bjørvika (Kristensen, 2006). Svein Gullbekk hevder at Arne Emil Christensen driver krisemaksimering, og at argumentene hans må avvises (Gullbekk, 2010). En helt fersk rapport fra en internasjonal ekspertkomité (International Expert Committee, 2012) har imidlertid konkludert med at det er stor risiko forbundet med flytting. Et nybygg i tilknytning dagens Vikingskipshus er det anbefalte valg. Ekspertkomiteens leder, David Saunders, tror det ville oppstått noen uopprettelige skader ved flytting og anbefaler full dokumentering av samlingen i 3D, slik at den kan gjenskapes ved eventuell skade. Den nye danske direktøren ved Kulturhistorisk museum, Rane Willerslev, sier museet nå ønsker en løsning med nytt vikingskipshus på Bygdøy (Hagen, 2012). Kunnskapsminister Kristin Halvorsen bekrefter at rapporten setter sluttstrek i debatten om mulig flytting (A. Christiansen, 2012). Mikkelsen uttaler imidlertid til Dagsavisen at han ikke har gitt opp: "Jeg har lest boken om hvordan Operaen kom til Bjørvika. Den viser hvordan slike fronter går frem og tilbake" (Lilleås, 2012). Historien har vist at en aldri kan utelukke omkamper. 10

11 4 To substansielle skillelinjer De ulike debattantene tolker de ulike rapportene ulikt noe som er relativt tydelig men det er mulig å identifisere minst to substansielle skillelinjer i tillegg til dette. Den første er vilje til risiko. Motstanderne av flytting mener det er uakseptabelt å flytte så lenge risiko eksisterer. Forsvarerne av flytting mener en liten risiko er verdt å ta så lenge den er liten. Den andre substansielle skillelinjen handler om hva en vil oppnå utover å sikre skipene som materielle artefakter. Uttalelser fra Egil Mikkelsen en av de mest ivrige flytteforkjemperne kan eksemplifisere dette. Han hevder at den siste rapporten ikke har tatt med nærheten til Norges viktigste trafikknutepunkt Oslo Sentralstasjon i sin vurdering, og at beslutningen til kunnskapsminister Halvorsen derfor er forhastet (Lillebø, 2012). Dette illustrerer at mulige gevinster som ligger utenfor bevaring av skipene trekkes inn i argumentasjonen for flytting. Men her er det viktig å være klar over at rapporten Mikkelsen viser til rekvirert av Kunnskapsdepartementet heter "Risk Assessment Moving of Historical Viking Ships From Bygdøy" (International Expert Committee, 2012). Som tittelen antyder er det primært ikke rapportens mandat å vurdere slike ytre forhold av den type Mikkelsen etterlyser. Jeg vil imidlertid gå gjennom noen slike i det følgende. Disse spenner fra skipenes materielle omgivelser museumsbygningen til spørsmål av mer formidlingsmessig art. 5 Turisme og byutvikling Etter å ha møtt en begeistret fransk turist på Vikingskipshuset undrende over hvorfor Oslo har gjemt vekk vikingskipene på et "så avsidesliggende sted" proklamerer interiørarkitekt Svein Erik Haugen: "Flytt vikingskipene til Sørenga" (Haugen, 1999). En tilsvarende oppfatning deles av Dagbladets mangeårige kulturskribent Gudleiv Forr. Han skriver at Oslo kan få et museumssenter av internasjonal klasse hvis politikerne har visjoner og penger. I favør Bjørvika skriver han at vikingskipene vil bli en turistattraksjon på linje med Guggenheim i Bilbao (Forr, 2000). Også Egil Mikkelsen er opptatt av turisme. Han trekker frem at Bjørvika ligger i gangavstand fra cruiseskipene. Samtidig er han opptatt av at DnB NORs nye hovedkontor vil ligge i Bjørvika, og at banken kan være mer interessert i å sponse institusjoner som ligger nær sitt hovedkvarter (A. Christiansen, 2009). 11

12 Ett av forslagene til lokalisering i Bjørvika (i rødt). Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo Mikkelsen hevder også at folk vil bruke museumskafeen i Bjørvika, mens ingen reiser til Bygdøy for å gå på restaurant (A. Christiansen, 2009). Han slår fast at vikingskipene vil være "betydningsfulle elementer i den fremtidige byutviklingen i Bjørvika sammen med det nye operahuset" (Mikkelsen, 2001). John Tore Norenberg, leder av byutviklingskomiteen for Høyre, påpeker at turistbusser har stramt tidsskjema: "De kan ikke stå i kø en halv time hver vei for å nå museet. De velger heller andre turistmål!" (Norenberg, 2009). Gudleiv Forr skriver at i Bjørvika rekker turistene å se vikingskipene før de må kaste loss og seile videre (Forr, 2010a). På lederplass, etter beslutningen om ikke å flytte vikingskipene, beklager Dagbladet at et nytt museum uten skipene ikke blir den "turistmagnet det var tenkt som"(leder, 2012). Dette er alle eksempler på at flyttingen av skipene er motivert av potensielle synergieffekter i dette tilfellet turisme og økede besøkstall. Selv om Vikingskipshuset allerede er Oslos mest besøkte turistattraksjon etter Holmenkollen, argumenteres det med at antall besøkende skal økes. Fremskrittspartiet ytret tidlig at å lokalisere vikingskipene i Bjørvika vil bidra til at området blir "århundrets mest spennende byutviklingsprosjekt" (J. Christiansen, 1997). Per Rekdal, seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum, hevder at vikingskipene i Bjørvika vil bidra til "spin offnæringsvirksomhet" og gjøre "nabolaget mer levende" (Rekdal, 2009). Arne Emil Christensen, på sin 12

13 side, gleder seg over turistenes økende interesse for vikingene, men bekymrer seg for "ukritiske og vulgære utslag i turistnæringen" (Grande, 1997). Det finnes imidlertid også argumenter for å styrke Bygdøys kvaliteter for turistene. En ferge fra Middelalderbyen til Bygdøynes vil gi turister og andre mulighet til å nyte Oslo fra sjøsiden (Borgen, 2009). På denne måten får de besøkende "en flott sightseeingtur på fjorden med på kjøpet" (Nissen-Lie, 2009). Samtidig vil de kunne besøke et unikt maritimt miljø på Bygdøy. 6 Maritimt miljø på Bygdøy Som en slags forlengelse av forslagene om båttransport til Bygdøy, er det mange som vekter det maritime miljøet som allerede eksisterer på halvøya som argument for at vikingskipene må bli der de er. På lederplass advarer Aftenposten mot å flytte vikingskipene fordi de da vil rykkes "løs fra et tradisjonsrikt sjøfartshistorisk miljø hvor de bidrar til å trekke opp de lange linjer i vår sjøfarende nasjons liv" (Leder, 1997). Sjøfartsmuseet, vikingskipene, Fram, Gjøa og Kon-Tiki utgjør verdens største samling sjøfartsmuseer på ett sted (Kolsrud, 2001). Forfatter Jan G. Langfeldt spør: "Hvorfor kan vi ikke beholde våre fire maritime museer på Bygdøy samlet?" (Langfeldt, 2010). Maja Bauge, direktør ved Kon-Tiki-museet, fortviler over situasjonen og sier vikingskipene ikke hører hjemme i Bjørvika: "Norge er en av verdens største sjøfartsnasjoner. De fire maritime museene på Bygdøy forteller om utviklingen frem til i dag" (Bauge, 2010). Jon Winge, ingeniør og forfatter, sier Bygdøy er for Norge det Greenwich er for London: "Over et stort og vakkert område har de samlet landets viktigste maritime museum" en museumsklynge som trekker store mengder besøkende (Winge, 2010). Han foreslår å bedre infrastruktur og tilrettelegging slik at det unike museale miljøet på Bygdøy kan blomstre enda mer: "Nøkkelord er et styrket intermusealt samarbeid, sjøtransport (bare turen fra Rådhuset til Bygdøynes er en opplevelse for asfaltmennesker) og bedret kommunikasjon" mellom museene på Bygdøynes og Vikingskipene/Folkemuseet (Winge, 2010). Han hevder at "utlendingene knapt tror sine egne øyne når de ser så mye musealt og historisk overbevisende materiale på ett brett" (Winge, 2010). Turistdirektør Tor Sannerud var tidlig ute og advarte mot en flytting til Bjørvika. Han forteller at nordmenns forhold til havet og skipsfarten går som en rød tråd gjennom museumsmiljøet på Bygdøy, og at en flytting vil gå ut over besøkstallene til de gjenværende museene (Klem, 1995a). Nordmenn er kjent for sitt forhold til havet, både i historisk og moderne tid, og Sannerud sier at dette blir benyttet aktivt i markedsføringen av Bygdøy (Klem, 1996). Thor Heyerdahl jr. sønnen til den berømte eventyreren forteller at dersom politikerne vedtar å flytte vikingskipene til et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika, så er det høyst aktuelt å vurdere flytting av Kon-Tiki-museet til Heyerdahl-byen Larvik (Andreassen, 2010). Begrunnelsen er at en flytting av vikingskipene vil splitte det unike maritime museumsmiljøet på Bygdøy, et miljø han også finner helt 13

14 spesielt i verdenssammenheng (Andreassen, 2010). Turismeargumentet finnes altså også i favør Bygdøy, men det er underkommunisert sammenlignet med oppmerksomheten rundt Bjørvika. Mange besøkende på Vikingskipshuset, Bygdøy. Foto: Knut Paasche 7 Grav eller hav? Et sentralt argument mot flytting har vært at skip og bygning utgjør en uatskillelig enhet. Sivilingeniør Knut Røsholm skriver at han er overbevist om at alle som er interessert i å ta vare på og verne om vår maritime historie, er enig i at skipene må bli værende i "Arnstein Arnebergs vakre byggverk, en katedral av et museum som også har vakt stor internasjonal beundring" (Røsholm, 2002). Elisabeth Seip, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, skriver: "Vikingskiphuset representerer et usedvanlig vellykket møte mellom byggverk og utstilt gjenstand", og [at] det bør bevares i sin nåværende form" (Seip, 2009). Kjell Brynildsen, historiker og kulturformidler, skriver at flytteplanene spiller hasard med noen av landets viktigste kulturskatter. Han minner om at det var en av landets mest betydningsfulle arkitekter som skapte det "symbiotiske forholdet mellom bygning, interiør og de utstilte gjenstandene" (Brynildsen, 2006). Tidligere Riksantikvar Nils Marstein startet også fredningssak med en lignende begrunnelse. Han understreker arkitekturens sterke sakrale elementer 14

15 som en styrking av skipenes verdi. Man kan "tolke bygningen som et gravkammer som understreker at skipene ble haugsatt" (Riksantikvaren, 2006). Han skriver videre at Vikingskipshuset, sammen med Storhamarlåven på Hamar, er "blant de få norske museer hvor den formale sammenheng mellom arkitektur og de utstilte objekter er satt tydelig i fokus" (Riksantikvaren, 2006). Seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum, Ellen Semb, er enig i at huset og skipene gir en sakral opplevelse i det gravlignende monumentet over norsk storhetstid, men ser et problem med at "vikingtiden i Vikingskipshuset begrenses til gravskikker, i stedet for å settes inn i en større sammenheng" (Semb, 2010). Tilsvarende anerkjenner seniorkurator ved Nasjonalmuseet arkitektur, Ulf Grønvold, at skipene ble funnet i gravhauger, men ikke at vikingskipsmuseet bør "være et museum over norrøne gravskikker. For oss taler skipene i første rekke om oppdagelser og dristige seilaser over store havstrekninger" (Grønvold, 2010). Han konkluderer med at skipenes funnsted har blitt en tvangstrøye og "en metafor som har tatt over all forestillingsevne"(grønvold, 2010). Dagfinn Skre, professor i arkeologi, spør om skipene virkelig " for all fremtid [skal] fastholdes i et budskap som blir stadig mer uvedkommende for samtidens mennesker" (Skre, 2006). Den nye direktøren for Kulturhistorisk museum derimot, Rane Willerslev, erkjenner at noen synes det er galt at de hedenske skipene er utstilt i et sakralt bygg, men sier selv han finner det genialt (Kraft, 2012). Utgravning av Osebergskipet i Foto: Kulturhistorisk museum 15

16 Selv om mange forfekter bevaringen av Vikingskipshuset og ser det som et gesamtkunstwerk, er det flere som hevder at Bjørvika er en mer naturlig plassering grunnet nærheten til vann. Egil Mikkelsen har foreslått at vikingskipene kan plasseres "ut mot middelalderens rekonstruerte vannspeil" i Bjørvika (Mikkelsen, 2001). Magnus Rindal, professor i arkeologi, var tidlig ute med å forsvare flytting av vikingskipene, blant annet fordi en da kunne gjenopprette kontakten med sjøen. Etter å ha sett reguleringsplanen for området har han gått tilbake på dette. Han skriver at skipene vil bli stengt av fra sjøen med en mur av bygninger og at dette er uakseptabelt (Rindal, 2006). Han hevder at siktlinjene mot Hovedøya og Akershus slott og festning er borte og at skipene ikke kan gjemmes bort ved en liten kunstig innsjø bak noen boligblokker (Rindal, 2003). Maja Bauge skriver at å flytte "vikingskipene til Bjørvika bak Barcode-rekken midt i en trafikkmaskin med biler og jernbane" vil presentere vikingene i omgivelser de ikke hører hjemme (Bauge, 2010). Rane Willerslev sier det uansett vil bli vanskelig å få realisert et museum i Bjørvika grunnet byggingen av Follobanen som vil kreve mer plass enn planlagt (Slettholm, 2012). Kultur- og utdannelseskomiteens leder, Britt Hildeng (A), hevder derimot at Oslo kommune mener det er riktig og flott dersom en får samlet den gamle sjøfartshistorien på ett sted. Noe uventet er det ikke Bygdøy hun sikter til, men Sørenga i Gamlebyen. Stadig flere funn i dette området fra rundt år 1000 tyder på at dette er det riktige stedet å plassere vikingskipene, siden det var her Oslo hadde sin opprinnelse, forteller hun til Aftenposten (Herbjørnsrud, 1997). Senere argumenterer også tidligere byrådsleder Erling Lae at han vil flytte "vikingskipene på Bygdøy til sitt rette miljø: I et splitter nytt middelaldermuseum i vannkanten rett ved Operaen i Bjørvika" (Brække, 2007). Flere debattanter har imøtegått disse argumentene. En skribent påpeker at vikingskipene hører hjemme i Vestfold siden de var her de ble funnet (Wigestrand, 1997). En rekke fylkesordførere og ordførere i Vestfold-kommuner har også argumentert for å flytte vikingskipene tilbake til sine funnsteder i eget fylke (Vasvik, Jenssen, Gleditsch, Olsen, & Hontvedt, 2006). 16

17 Oseberghaugen i Vestfold. Foto: Knut Paasche 8 Nasjonens eller Oslos historie? Argumenter om at vikingskipene hører naturlig hjemme i Bjørvikas maritime miljø har blitt imøtegått av flere; ikke bare med referanse til vann eller funnsted, men også til hvilken historie en vil fortelle. Olav Aaraas, direktør ved Norsk folkemuseum, har engasjert seg i dette. Han advarer mot å la lokalpolitiske hensyn være styrende, da skipene er et nasjonalt (og sågar internasjonalt) anliggende. Hans argumentasjon er todelt. For det første hevder han at et nytt Kulturhistorisk museum vil bli en ulogisk museumskonstruksjon med eller uten vikingskipene siden det primært viser objekter fra førreformatorisk tid. Han mener det er en opplagt sak at museet bør slås sammen med, eller inngå samarbeid med, Norsk folkemuseum, som i hovedsak konsentrerer seg om tiden etter reformasjonen (Aaraas, 2004). For det andre forteller han at Oslo allerede har et bymuseum Oslo Museum som i dag er lokalisert på Frogner. Han mener det er naturlig at det er dette museet som skal presentere Oslos historie og at det bør flyttes til Bjørvika. Her kan det fortelle byens historie fra middelalderen og frem til vår tid i spennet mellom Barcode og Clemenskirken (Aaraas, 2010). Han advarer mot å overlate byens eldste historie til et statlig museum, noe som vil være "et uforståelig brudd i en historisk fremstilling" (Aaraas, 2004). Han understreker at vikingskipene er "verdensberømte riksklenodier, ikke en del av Oslos historie" (Aaraas, 2009). Elisabeth Seip deler oppfatningen og understreker at Bjørvika ikke er en "naturlig plass for vikingskipene. I Bjørvika er historien om fortiden knyttet til middelalderens Oslo, ikke vikingtiden" (Seip, 2009). Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, støtter Aaraas' argument: Ved å flytte Oslo Museum til Bjørvika, vil Oslos historie bli fortalt i sammenheng med "middelalderparken. Vikingskipene har lite med Oslos historie å gjøre" (Åmås, 2010). Kommunikasjonsrådgiver Henrik Wigestrand deler sin frustrasjon og 17

18 skriver at gjennom å hevde at skipene hører naturlig hjemme i Oslo "viser kommunen at selv historiske fakta må vike for byråkratisk argumentasjon" (Wigestrand, 1997). Han tillegger at det ikke er annet å vente fra et bystyre "som er så kortsiktig at de fremskynder Oslos 1000-årsjubileum med flere titalls år, for å kunne delta på festen selv" (Wigestrand, 1997). På spørsmål fra Dagsavisen om hva som er det beste ved å legge vikingskipene til Bjørvika svarer Mikkelsen at der får museet "tilknytning til Middelalderparken og det eldste Oslo" (Larsen, 2010). Når det gjelder Aaraas argument om et kunstig skille ved reformasjonen, skriver Mikkelsen, sammen med nåværende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, at Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum har helt ulike samlinger. Hvor Kulturhistorisk museum har størst fokus på arkeologi, har Norsk folkemuseum etnologi som sitt desidert største fagfelt (Ottersen & Mikkelsen, 2009). De hevder derfor at de to museene har et vitenskapelig personale som i liten grad utfyller hverandre. Dette er en oppfatning som er uvant å høre fra vitenskapelig hold, der en ofte stimulerer til nye tverrfaglige innsikter gjennom interdisiplinært samarbeid. 15. juni 2012 sendte imidlertid styret i Kulturhistorisk museum, signert Rane Willerslev og Eilif Holte, ut en pressemelding om at de nå vil anbefale universitets styre å etablere en utstillings- og formidlingmessig bro mellom et vikingtidsmuseum og Norsk folkemuseum. Da vil de kunne knytte seg til folkemuseets stavkirke- og middelaldersamling, samt at det skal utredes en felles publikumsservice mellom de to museene (Kulturhistorisk museum, 2012). 9 Om det forsømte og det utidsmessige Det er flere som har argumentert at Vikingskipshuset på Bygdøy har blitt utidsmessig og at det er uegnet som museumsbygning. Det diskuteres hvordan museets publikumsfasiliteter kan gjøres mer moderne, og om det fordrer flytting eller ikke. Egil Mikkelsen skriver at skipene i dag står i lokaler som mangler klimaregulering og at det er kaldt om vinteren og varmt om sommeren. Videre skriver han: "Det er heller ikke kafé på Vikingskipshuset, butikken er for liten, billettkassen upraktisk plassert, parkeringsplassene for små og trafikken utenfor er kaotisk" (Mikkelsen, 2001). Gudleiv Forr deler oppfatningen og skriver at service-fasilitetene nå mangler ved museet (Forr, 2002). Styreleder i Kulturhistorisk museum, Trine Syvertsen, nevner også mangelen av klimaanlegg, men identifiserer i tillegg en sikkerhetsrisiko ved "å ha et stort publikum nær skipene", samt at samlingen ikke er "godt nok sikret mot hærverk, brann og andre farer". Hun legger til at Vikingskipshuset ikke tilfredsstiller "kravene som stilles til et moderne museum" og at det "mangler viktige fasiliteter" (Syvertsen, 2006). Hans Magnus Borge, formann i Bygdøy Høyre, er enig i tilstandsbeskrivelsen og skriver at museet ikke fyller "de krav man setter til et museum i dag". Han hevder museet er et "engangsmuseum" og at "har man sett det, så har man sett det" (Borge, 2010). 18

19 Forfatter og eventyrer Jens A. Riisnæs forteller at han nylig har besøkt Vikingskipshuset og at han ble sjokkert, flau og trist over inntrykket. Han hevder skipene er "fantastiske i seg selv, men [at] det er minimalt med informasjon, liten interaktivitet, lite publikumsvennlig, dunkel belysning, lite historie, rotete utstillinger" (Riisnæs, 2011). Han legger til at "turistene som kommer forventer å se noe spektakulært", men at de ender opp med å besøke et "museum som tilhører sovjettiden" (Riisnæs, 2011). Fra argumentet til Riisnæs kan det utledes at det spektakulære fordrer noe utover skipene siden skipene allerede befinner seg i museet. Han identifiserer så et behov for et "opplevelsessenter [og] en 3D-film om vikingtiden" (Riisnæs, 2011). Mikkelsen på sin side spør en journalist i Aftenposten et retorisk spørsmål som han besvarer selv: "Hvorfor har Nasjonalgalleriet så mange besøkende? Fordi de også teller dem som kun besøker kafeen" (A. Christiansen, 2009). Mikkelsen utelater her å nevne at Vikingskipshuset, uten kafé, allerede har flere besøkende enn Nasjonalgalleriet. Det er derfor tvilsomt om Mikkelsens kafé-argumentet er tilstrekkelig for å forklare folks motiver for å besøke museer. Arne Emil Christensen samtykker til at det langt på vei er riktig at salene ikke er klimatisert og at sikkerheten er for dårlig, men at "alt kan forbedres på stedet, med langt mindre omkostninger enn nybygg og flytting, og uten den risikoen flyttingen medfører" (Christensen, 2006). Han tillegger at museet, med Egil Mikkelsen i spissen, har hatt 15 år på seg til å forbedre disse punktene, men at intet er skjedd på ledelsens initiativ. Han oppsummerer følgende med adresse til museets ledelse: "Nå er det tydeligvis hensiktsmessig å bruke egne unnlatelsessynder som et viktig argument for flytting" (Christensen, 2006). I en kronikk samskrevet med Knut Paasche ved Norsk institutt for kulturminneforskning, blir det stadfestet at det ikke er "tvil om at vikingskipssamlingen opp igjennom årene er blitt svært stemoderlig behandlet", både av universitetet og den norske stat (Christensen & Paasche, 2012). Bjarne Rognan, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, hevder at museumsledelsen har "argumentert langt bedre for en ny kafé enn for hva man vil gjøre faglig og utstillingsmessig"(rognan, 2010). Han skriver at dette trolig skyldes at "de fleste [faglige] argumenter peker i retning Bygdøy" (Rognan, 2010). Pensjonert middelalderarkeolog, Inger Helene Vibe-Müller, hevder Mikkelsen driver forenkling uten motforestillinger og nødvendig diskusjon, og etterlyser et kritisk søkelys fra media (Vibe-Müller, 2006). I debatten om Vikingskipshuset svinger argumentene mellom forsømt vedlikehold og utidsmessig formidling. Vedlikeholdsetterslepet er det ingen som bestrider. Argumenter om det utidsmessige blir i ulik grad forbundet med noe negativt. Selv om skipene og de øvrige artefaktene kan kalles utidsmessige pr se krever mange at de skal re-aktualiseres og formidles ved hjelp av moderne museumspedagogikk og avansert teknologi. Kanskje er det derfor Gudleiv Forr advarer mot Riksantikvarens fredningsforslag, fordi Vikingskipshuset da etter hvert vil fremstå "som et museum over et museum" (Forr, 2009). 19

20 10 Kopien som utstillingsstrategi Det er fullt mulig å skjønne at mange har ønsket å legge vikingskipene til et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika. Det er heller ikke vanskelig å skjønne argumentene for at skipene bør bli der de er på Bygdøy. Det er flere som har foreslått en delt løsning som både vil sikre skipene på Bygdøy enten i Arnstein Arnebergs hus eller i kombinasjon med et nybygg samtidig som en kan oppnå noe av Bjørvikas tilgjengelighet og attraktivitet. Anders Frøholm fra Stabæk skriver i et leserinnlegg at skipene vil bli innestengt bak hus på Sørenga og at folk ikke vil få noe inntrykk av dem i sitt naturlige element. Han foreslår derfor å lage troverdige kopier av skipene som deler av året kan ligge på sjøen (Frøholm, 1997). Journalist og forfatter Petter N. Waage foreslår også en kopi, og trekker en parallell til Michelangelos David i Firenze. Her står en kopi ved rådhuset, mens originalen står på museum (Waage, 2007). Waage spør retorisk hva som gjør noe autentisk: "Er det formen? Materialet? Eller dreier det seg om forhold mellom gjenstandene og stedet de er?" (Waage, 2007). Waage legger til at kopiene kan få sin egen autentisitet, blant annet fordi de kan sjøsettes, samtidig som de vil beskytte de originale skipene mot vær og vind, samt mot "skiftende prestisjehensyn og vandaler" (Waage, 2007). Aftenpostens kulturskribent Lotte Sandberg gjør seg noen praktiske og filosofiske refleksjoner rundt et slikt scenarium. Hun skriver at skipsrekonstruksjoner har en "viktig pedagogisk effekt", samt at det "bidrar til en substansiell kunnskapsøkning" (Sandberg, 2010). Hun siterer nyere forskning og identifiserer en materialfetisjisme rundt originalen, men også at nyere kulturminneteorier vekter symbolsk innhold mer enn "spørsmål om autentisitet" (Sandberg, 2010). Ved å la skjøre originaler stå på Bygdøy, kan gode rekonstruksjoner stå i Bjørvika. På denne måten kan folk også "ta på dem og klyve om bord" (Sandberg, 2010). Også forfatter Jon Winge forsvarer at kopier legges til Bjørvika: "Det er nesten like godt, og mye, mye billigere og tryggere" (Winge, 2010). Han minner deretter om at "Gol stavkirke på folkemuseet [også er en] kopi, uten at det ser ut til å gjøre opplevelsen mindre verdt (Winge, 2010). Det er vanskelig å identifisere argumenter mot kopien. Kanskje skyldes dette at debattantene heller kjemper for bevaring på Bygdøy, eller flytting til Bjørvika, fremfor å vurdere mellomløsninger før det måtte bli aktuelt. 11 Motstand mot planene Førstekonservator Terje Planke ved Norsk maritimt museum, hevder at Mikkelsen og Kulturhistorisk museum systematisk har fokusert på skipenes flyttbarhet, og dermed unnlatt å se "Vikingskipshuset som en institusjon med en egen kulturhistorie" (Planke, 2009). Han skriver at "strategien har bestått i å svartmale sin egen institusjon, formidlingen og bevaringsvilkårene" (Planke, 2009). Gudleiv Forr, mangeårig forsvarer av flytting og støttespiller for Mikkelsen, er mer positiv. I forkant av at Mikkelsen ble pensjonist, samtidig med at direktørstillingen var utlyst, skriver han at den nye direktøren "må ha betydelige strategiske evner" siden vedkommende "allerede fra første dag vil bli kastet ut i en kamp 20

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER

NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER Håkon Glørstad museumsdirektør Fra utgravningen av Osebergskipet i 1902 NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER Mange planer. Arnstein Arnebergs opprinnelige plan, 1915 Riksantikvarens mulighetsstudie,

Detaljer

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Eier og forvalter. Anne Britt Halvorsen. Arkivansvarlig. Hilde Sofie Frydenberg.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Eier og forvalter. Anne Britt Halvorsen. Arkivansvarlig. Hilde Sofie Frydenberg. Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentary - nominasjonsskjema Referanse 1004131 Innsendt 19.06.2014 10:59:21 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Osebergfunnet - Original

Detaljer

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 197/2014 B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers Jon Brænne NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

A 128 RINGEBU STAVKIRKE

A 128 RINGEBU STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 A 128 RINGEBU STAVKIRKE Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i Velkommen til tur med Saga Oseberg, vårt «eget» vikingskip! Om kort tid skal du ut og ro Saga Oseberg, et vaskeekte vikingskip. Vi håper du vil få en opplevelse litt utenom det vanlige, og at du får vikingtiden

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg The Norwegian AssociationofHigher Education Institutions UHRs museumsutvalg Medlemmer: Johan E. Hustad, prorektor for innovasjon og nyskapning, NTNU (leder i UHRM) Marit Anne Hauan, direktør ved Tromsø

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER Båthuset på Hemnesberget, onsdag den 12.11.2014 Tilstede Trond Rydsaa Jon Arne Jacobsen Stein Dahlberg Representerer

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014.

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 112/2014 C(pÅ'1-13(1',D,c1,111 REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. Vesterålen og Troms Brendalsmo, Jan fl I. s I NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER

A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 190/2012 A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Klevfos - en helseattest?

Klevfos - en helseattest? Klevfos - en helseattest? forsker/sivilarkitekt Anne-Cathrine Flyen, NIKU Klevfos en helseattest? Kort presentasjon Hvor ofte har NIKU slike oppdrag, - viktig kompetanse Hvorfor ble NIKU engasjert til

Detaljer

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret Byåsen videregående skole - Innstilling fra prosjektstyret 29.03.2001 1 Innledning Prosjektstyret for Byåsen videregående skole ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og fikk følgende mandat: 1. å gi konkret

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Presentasjon av Trondheim

Presentasjon av Trondheim Presentasjon av Trondheim TRONDHEIM I HJERTET AV NORGE! TRONDHEIM HISTORISK OG TEKNOLOGISK HOVEDSTAD Trondheim ble grunnlagt i 997 av vikingkongen Olav Tryggvason, og har en spesiell plass i norsk historie

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2011

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2011 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2011 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2011 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 7-9 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Dato: 13.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Informasjon: Møterom 1, Kommunehuset Øktodden Mølle Vedlikeholdsarbeider ved bygdetunet

Detaljer

Nyhetsbrev #9/2015. Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen:

Nyhetsbrev #9/2015. Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen: Nyhetsbrev #9/2015 Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen: Truls E. Norby stiller i leserbrev til lokalavisene tolv spørsmål til Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke og finner det «høyst urimelig

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN Arkeologisk overvåking og dokumentasjon av grøft i bakgården til rådhuset i Skien Jordahl, Hanne Ekstrøm Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke.

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Nyhetsbrev 8/2014 Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Det er flott at bystyret utsatte saken om støtte til ny Østre Porsgrunn kirke. Neste skritt bør være å gi utsettelsen mening

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby En presentasjon av stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby Styret: Knut Pihl, Siviløkonom

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

Astrid Bruun Arnesen (studentrepresentant bachelor)

Astrid Bruun Arnesen (studentrepresentant bachelor) Charlotte Damm (leder), Bjørnar Olsen (masterkoordinator), Asgeir Svestad (bachelorkoordinator), Vegard Engen (studentrepresentant master), Anja Pesch (referent) Astrid Bruun Arnesen (studentrepresentant

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Den største turistattraksjon i Stavanger-området. Rygerborgen

Den største turistattraksjon i Stavanger-området. Rygerborgen 1. Den største turistattraksjon i Stavanger-området Rygerborgen 20160522 2. Oversikt over Hafrsfjord Ytraberget med Rygerborgen øverst Hafrsfjord år 872. Harald Hårfagre ligger med sine skip (til høyre

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Anvendt forskning Det relevante museum 27.10.2015 Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings-

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Midgard historisk senter

Midgard historisk senter Høstprogram 2012 Midgard historisk senter MIMES GJESTEBUD BARNAS MIDGARD Onsdag 26. september kl. 19.00 Bjørn «Bamse» Heyerdahl Jakten på Odin Thor Heyerdahl ville skaffe arkeologisk bevis på Snorre Sturlasons

Detaljer

Renseanlegget en idéskisse

Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget en idéskisse 2 Renseanlegget en idéskisse 120310 Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget gnr 207, bnr 439 Reguleringsmessige forhold Renseanlegget ble bygget i perioden 1938 til 1940 og

Detaljer

Historien til Saltstraumen

Historien til Saltstraumen 1 Historien til Saltstraumen Forfattere Sjur Aarthun Hodnesdal Tor Wingestad Flåm Martin Storbråten Haakon Andre Pettersen 29/10.2013 2 Problemstilling I forbindelse med research arbeidet rundt Saltstraumen

Detaljer

Invitasjon til samling i. Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap

Invitasjon til samling i. Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Lofoten 15.-17. august 2012 Vertsmuseum for årets samling er Lofotr vikingmuseum, i samarbeid med Museum Lofoten. Museum Lofoten består

Detaljer

Universitetet i Stavanger. Professor Aslaug Mikkelsen, førsteamanuensis Egil Gabrielsen prorektor. Valgt: Media:

Universitetet i Stavanger. Professor Aslaug Mikkelsen, førsteamanuensis Egil Gabrielsen prorektor. Valgt: Media: Universitetet i Stavanger Professor Aslaug Mikkelsen, førsteamanuensis Egil Gabrielsen prorektor Universitetet i Stavanger - Aslaug Mikkelsen blir ny rektor ved UiS Stavanger Aftenblad - Aslaug Mikkelsen

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Villreinfangsten som verdesarv

Villreinfangsten som verdesarv Villreinfangsten som verdesarv Årsmelding 2007 www.villreinfangsten.no Årsmelding 2007 Generelt Året 2007 var et viktig år for prosjektet Villreinfangsten som verdensarv. Det faglige arbeidet er videreført

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

UHRs museumsutvalg. Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris

UHRs museumsutvalg. Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris UHRs museumsutvalg Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris Til stede: Marit Anne Hauan, museumsdirektør ved Tromsø museum, UiT (nestleder

Detaljer

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL 28. JULI 2012 Premieliste Mesterskap Klasse 3-5 1 Bent Ove Løvåsen Trysil 5 50 48 49 98 99 344 16* Gylt medalje 2 Jan Eivind Skjæret Jordet og Tenaasen 5 50 46 49 99

Detaljer

LOUISE BOURGEOIS PRESS

LOUISE BOURGEOIS PRESS LOUISE BOURGEOIS PRESS 1 List of content: p. 3 Lotte Sandberg, "Kunsten og byen," Aftenposten, January 14, 2010 p. 5 Hugo Lauritz Jensen, I fyr og flamme, D2 Dagens Næringsliv, November 12, 2009 p. 10

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA-seminar 13.09.2011 Anita Borge prosjektleder PURA Hensikten med seminaret: få et kritisk og konstruktivt blikk på hva vi skal ha fokus

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Helikopterferd rundt Oslo

Helikopterferd rundt Oslo Helikopterferd rundt Oslo Aker Brygge Dette er Aker Brygge. Her finner du mange av Oslos mest populære utesteder. Før i tiden var det et verft her: Akers mekaniske Verksted. Etter at driften ble innstilt

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Høstprogram 2015. Midgard historisk senter

Høstprogram 2015. Midgard historisk senter Høstprogram 2015 Midgard historisk senter Gildehallen Foredrag Opplev Gildehallen på Borre! Reis 1000 år tilbake i tid og opplev vikingtiden som gjest ved husfruas gilde. Perfekt for teambuilding, jubiléer,

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PROTOKOLL FRA STYREMØTE STIFTELSEN MUSEUM NORD Tid: Tirsdag 19. mai 2015 kl. 15:00 19:00 Sted: Tilstede: Nyvågar Rorbuhotell, Kabelvåg Styreleder Randi Melgaard Nestleder Søren F. Voie Styremedlem Stephen

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum»

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» foto: Slottsfjellmuseet Forvaltning av arkeologiske kulturminner»videre er det et uttrykt mål i norsk miljøpolitikk at et representativt utvalg

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/02584-6 Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 09.09.2014 147/14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer