STRIDEN OM VIKINGSKIPENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRIDEN OM VIKINGSKIPENE"

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 145/2012 STRIDEN OM VIKINGSKIPENE En systematisering av et empirisk materiale Skrede, Joar

2

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Striden om vikingskipene En systematisering av et empirisk materiale Forfatter(e) Skrede, Joar Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 145/2012 Prosjektnummer Forsidebilde Knut Paasche Sider 24 Avdeling By og landskap Publiseringsdato Oppdragstidspunkt Juni 2012 Tilgjengelighet Åpen Prosjektleder Skrede, Joar Prosjektmedarbeider(e) Skrede, Joar Kvalitetssikrer Kari Ch. Larsen Oppdragsgiver(e) Stiftelsen Fritt Ord Sammendrag Forslaget om å flytte vikingskipene fra Bygdøy til Bjørvika har utløst mye debatt i media. I snart tjue år har folk diskutert om skipene og øvrige gjenstander vil tåle flytting. Det er imidlertid ikke bare spørsmål om skipenes materielle tåleevne som har vært debattert. Uavhengig av skipenes tilstand har det vært sterk motstand mot flytting til Bjørvika. Folk har ulik oppfatning av hva et moderne museum er og bør være. Forskjellige formidlingsgrep og museumspedagogiske løsninger har vært diskutert. Flere alternative flyttescenarier og museumskonstellasjoner har blitt fremmet, og det har vært diskusjoner om hvilke historier skipene bør innskrives i. I denne rapporten systematiseres den offentlige debatt slik den har blitt ført i norske medier. Rapporten er ment som deskriptiv innføring i hva striden om vikingskipene har handlet om. Emneord Vikingskip, Bygdøy, Bjørvika, museum, byutvikling Avdelingsleder Kari Ch. Larsen 3

4 Forord I denne rapporten foretas en empirisk gjennomgang av avisdebatten rundt forslaget om å flytte vikingskipene til Bjørvika. Rapporten er å oppfatte som en delrapport som gir en innføring i debattens hovedtemaer, og den er tenkt som en ansats til videre studier av prosessen. Prosjektet har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. 4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og spørsmålsstilling Data og metode Skipenes materielle tåleevne To substansielle skillelinjer Turisme og byutvikling Maritimt miljø på Bygdøy Grav eller hav? Nasjonens eller Oslos historie? Om det forsømte og det utidsmessige Kopien som utstillingsstrategi Motstand mot planene Sammenfatning Referanser

6

7 1 Innledning og spørsmålsstilling I 1995 presenterte daværende kulturminister Åse Kleveland en museumsplan som innebar at Vikingskipshuset skulle flyttes til Sørenga. Som en del av en større museumskabal i Oslo var planen at dette skulle samlokaliseres med Historisk museum (Klem, 1995c). I snart tjue år har det pågått en offentlig debatt om en skal flytte de berømte vikingskipene fra Bygdøy til Bjørvika. Fra utsiden kan det se ut som debatten rundt flytting av vikingskipene i hovedsak har handlet om risiko ved flytting noe den også har gjort men den handler også om mye mer. Den handler om ulike oppfatninger av hva museer skal være. Den handler om ulike historiesyn og hvilke historier en vil fortelle. Den handler om ulike forståelser av autentisitet. Den handler om politikk nasjonal og lokal og hvilke mål en vil oppnå. I debatten rundt vikingskipene illustreres en spenning mellom det materielle og det symbolske: Skipene ønskes bevart på best mulig måte, samtidig som de som kulturminner ønskes forvaltet (flyttet) slik at deres verdiskapingspotensial maksimeres. Gjennom å analysere striden om vikingskipene, vil vi generere ny kunnskap om hvordan dagens museer og kulturminner integreres i verdiskapingsprosjekter og byutviklingsformål, samtidig som dette vurderes opp mot andre sider ved museenes virksomhet. Hva kan, bør og skal museene være i dag? Spørsmålene som har drevet prosjektet har blant annet vært disse: På hvilken måte søkes hensynene til bevaring og verdiskaping forent i mediedebatten om vikingskipene? Hvordan balanseres risiko mot verdien av skipene som nasjons- og verdensarv? Hvordan vektes risiko mot potensielle synergieffekter? Hvilke koalisjoner av meninger er det som avtegnes i debatten? Hvilken dialog finnes mellom ulike interessenter og fagdisipliner? Hvilke stemmer er det som blir hørt og hvilke maktkonstellasjoner er det som avtegnes? Hvilken kulturhistorisk prosess er det som utspiller seg i debatten om museumslokaliseringen? Alle disse spørsmålene er ikke like utførlig besvart i denne rapporten. Målet med denne delpublikasjonen har først og fremst vært å gi en samfunnsvitenskapelig fremstilling av de hovedtemaer som har utkrystalliserer seg i debatten. Det har ikke vært rom for å teoretisere rundt institusjonelle, ideologiske eller kulturpolitiske forhold i særlig grad. Dette vil bli fulgt opp i en egen publikasjon. Fremstillingen er en (relativt) deskriptiv systematisering av et empirisk materiale. Vi har ønsket å kartlegge hvilke argumenter, begreper og fremstillinger som blir brukt, samt å undersøke hvordan folk, både med og uten spesiell interesse for kulturminnevern, debatterer hvordan 7

8 kulturarven og vikingskipene bør forvaltes. Datamaterialet er systematisert med tanke på å identifisere hvilke temaer og spenninger som utkrystalliserer seg i museumsdebatten. Denne delpublikasjonen er å oppfatte som ledd i dette overordnede prosjektet. 2 Data og metode Det empiriske datagrunnlag i denne rapporten er den offentlige debatt i all hovedsak slik den har vært ført i ulike aviser de siste tjue år. Det er her det er lettest å finne de ulike meningsbrytningene som har funnet sted. Det er sjelden meningsfullt å snakke om representativitet i statistisk forstand i en kvalitativ studie. De som debatterer vikingskipenes fremtid representerer ikke et tverrsnitt av populasjonen hvilket ikke gjør en analyse av debatten mindre interessant (George & Bennett, 2005). Datamaterialet er en blanding av kronikker, kommentarer og nyhetsjournalistikk fra redaksjonelt ansatte. Avisene er fremskaffet gjennom Retriever den nordiske leverandøren av medieovervåkningstjenester. Søkeprosessen er utført ved å søke på et utvalg nøkkelord, hvorav vikingskip og Bygdøy er eksempler på slike. Det er benyttet trunkering for å utvide søket. Det er skrevet flere tusen avissider hvor vikingskipene og Bygdøy har vært nevnt siden 1992, men det er systematisk forslaget om å flytte vikingskipene til Bjørvika som har vært i fokus. Temaer som har handlet om Kulturhistorisk museum uten vikingskipene er valgt bort. Selv om datamengden har vært stor er det mye som ikke har vært relevant. Målet har vært å identifisere de mest sentrale argumenter for eller mot flytting. Rapporten er derfor en tematisk samling av argumenter ikke en kronologisk fremstilling av flyttestriden. 3 Skipenes materielle tåleevne Oslo har en lang historie å vise til når det gjelder stridigheter rundt lokalisering av kultur- og museumsbygg. Debatten om vikingskipene er ikke unik i så måte. Den er imidlertid unik med tanke på mulige materielle konsekvenser dersom noe skulle gå galt. Aftenposten slo tidlig fast at tremateriale som er over 1000 år gammelt ikke er "naturlig flyttegods" (Leder, 1995), uten av det hindret årevis med påfølgende avisskriverier om skipenes fremtidige skjebne. Det har vært foretatt flere utredninger av forskjellige konsulentfirmaer med ulike konklusjoner. Rapporter har blitt tolket ulikt av forskjellige aktører for å kunne brukes til inntekt for egen sak. Det er også ulik risiko forbundet med flytting av de tre skipene Oseberg, Gokstad og Tune. Størst risiko er det for alunkonserverte gjenstander, da disse har fått en pulverisert kjerne. Den mangeårige direktøren ved Kulturhistorisk museum, Egil Mikkelsen, var opprinnelig sterk motstander av flytting. I 1995 uttalte han til en journalist i Aftenposten at "å flytte skipene og Oseberg-funnene vil kunne ende i skandale, så skjøre som disse toppfunnene er" (Sandvig, 1995). 8

9 Han hevder at han ser realistisk, ikke følelsesmessig som mange andre, på denne saken. Tidligere byantikvar i Oslo, Hans Jacob Hansteen, legger også en rasjonell tilnærming til grunn, og sier at om det er den minste risiko for at skipene ikke tåler frakt og flytting, så vil han være meget betenkt (Klem, 1995e). Mangeårig skipsarkeolog ved Vikingskipshuset, Arne Emil Christensen, frykter at enkelte klenodier forvandles til "brunt pulver" om de flyttes (Løken, 1995). Når deg gjelder Sheteligs slede fra Oseberg-funnet, limt sammen av 1078 biter og plassert i en fuktighetsregulerende monter, sier han at vi ikke har lov til å ta den risiko at vibrasjonene pulveriserer hele vognen (Klem, 1995b). En av sledene fra Oseberg-funnet. Foto: Kulturhistorisk museum. Også det såkalte Velure-utvalget, oppnevnt av daværende kulturminister Åse Kleveland, går mot flytting 1. Det vil innebære så store tekniske utfordringer at selv om de skulle la seg løse, vil de bære i seg så mange usikre moment at utvalget har vansker med å gå god for en slik løsning (Klem, 1996). Yngve Kvistad trekker sågar en parallell til diskusjonen i det ukrainske vitenskapsakademi forut for byggingen i Tsjernobyl (Kvistad, 2010). Der var det også uenighet om graden av fare, hva som faktisk kan skje, og hvilke muligheter man har til å reparere antatt bagatellmessige skader. En annen debattant skriver at "bare det at det er en mulighet for at ting kan gå galt, gjør at vi ikke må ta sjansen på flytting (Kolsrud, 2001). Sivilingeniør Jørgen Andersen forklarer prinsippet som at "risiko 1 Utvalget ble nedsatt av Kulturdepartementet og Utdanningsdepartementet for å vurdere museumsstrukturen i Norge. Utvalgets leder var Magne Velure ved Norsk Museumsutvikling (Klem, 1995d). 9

10 beregnes ved å multiplisere sjansen for at et uhell skal hende med konsekvensen av hendelsen" (Andersen, 2010). Han tillegger at i tilfellet vikingskipene er verdien "uendelig" og at flytting derfor er uakseptabelt (Andersen, 2010). Selv om motstanden mot flytting på materielt grunnlag har vært sterk, er det også de som er forkjempere for flytting. Egil Mikkelsen har selv gått fra å være motstander av planene til å være positiv til flytting. Han forteller at han ikke har blitt overbevist av motargumentene og mener det må skilles mellom ødeleggelser og skader reparerbare skader er akseptable (Dagsland, 2002). Han forteller at han har skiftet mening fordi grundige undersøkelser av bevarings- og sikkerhetsforhold rundt skipene, og alle problemene for de besøkende på Vikingskipshuset, tilsier flytting (Toft, 2006). Styret for Kulturhistorisk museum vedtok også 16. oktober 2006 at vikingskipene kunne flyttes, såfremt forutsetningene lå til rette for det. Etter å ha mottatt en risikovurdering fra Det Norske Veritas og Scandpower Risk Management, skriver daværende rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud, at rapporten konkluderer med at det er mulig å flytte vikingskipene uten stor fare for skader. Han forsikrer at styret ved Kulturhistorisk museum nøye har vurdert alle analysene og kommer til å anbefale flytting av skip og øvrige gravfunn (Ellingsrud, 2006). En tilsvarende utredningsrapport fra konsulentselskapet Safetec hevder også at "forutsatt at det bygges en spesialbygget transportramme, ansees det som sannsynlig at skipene kan flyttes med liten fare for alvorlige skader" (Røsholm, 2002). Ellingsrud hevder det vil være større risiko forbundet med å bygge om dagens museum på Bygdøy og forsikrer at skipene skal til Bjørvika (Kristensen, 2006). Svein Gullbekk hevder at Arne Emil Christensen driver krisemaksimering, og at argumentene hans må avvises (Gullbekk, 2010). En helt fersk rapport fra en internasjonal ekspertkomité (International Expert Committee, 2012) har imidlertid konkludert med at det er stor risiko forbundet med flytting. Et nybygg i tilknytning dagens Vikingskipshus er det anbefalte valg. Ekspertkomiteens leder, David Saunders, tror det ville oppstått noen uopprettelige skader ved flytting og anbefaler full dokumentering av samlingen i 3D, slik at den kan gjenskapes ved eventuell skade. Den nye danske direktøren ved Kulturhistorisk museum, Rane Willerslev, sier museet nå ønsker en løsning med nytt vikingskipshus på Bygdøy (Hagen, 2012). Kunnskapsminister Kristin Halvorsen bekrefter at rapporten setter sluttstrek i debatten om mulig flytting (A. Christiansen, 2012). Mikkelsen uttaler imidlertid til Dagsavisen at han ikke har gitt opp: "Jeg har lest boken om hvordan Operaen kom til Bjørvika. Den viser hvordan slike fronter går frem og tilbake" (Lilleås, 2012). Historien har vist at en aldri kan utelukke omkamper. 10

11 4 To substansielle skillelinjer De ulike debattantene tolker de ulike rapportene ulikt noe som er relativt tydelig men det er mulig å identifisere minst to substansielle skillelinjer i tillegg til dette. Den første er vilje til risiko. Motstanderne av flytting mener det er uakseptabelt å flytte så lenge risiko eksisterer. Forsvarerne av flytting mener en liten risiko er verdt å ta så lenge den er liten. Den andre substansielle skillelinjen handler om hva en vil oppnå utover å sikre skipene som materielle artefakter. Uttalelser fra Egil Mikkelsen en av de mest ivrige flytteforkjemperne kan eksemplifisere dette. Han hevder at den siste rapporten ikke har tatt med nærheten til Norges viktigste trafikknutepunkt Oslo Sentralstasjon i sin vurdering, og at beslutningen til kunnskapsminister Halvorsen derfor er forhastet (Lillebø, 2012). Dette illustrerer at mulige gevinster som ligger utenfor bevaring av skipene trekkes inn i argumentasjonen for flytting. Men her er det viktig å være klar over at rapporten Mikkelsen viser til rekvirert av Kunnskapsdepartementet heter "Risk Assessment Moving of Historical Viking Ships From Bygdøy" (International Expert Committee, 2012). Som tittelen antyder er det primært ikke rapportens mandat å vurdere slike ytre forhold av den type Mikkelsen etterlyser. Jeg vil imidlertid gå gjennom noen slike i det følgende. Disse spenner fra skipenes materielle omgivelser museumsbygningen til spørsmål av mer formidlingsmessig art. 5 Turisme og byutvikling Etter å ha møtt en begeistret fransk turist på Vikingskipshuset undrende over hvorfor Oslo har gjemt vekk vikingskipene på et "så avsidesliggende sted" proklamerer interiørarkitekt Svein Erik Haugen: "Flytt vikingskipene til Sørenga" (Haugen, 1999). En tilsvarende oppfatning deles av Dagbladets mangeårige kulturskribent Gudleiv Forr. Han skriver at Oslo kan få et museumssenter av internasjonal klasse hvis politikerne har visjoner og penger. I favør Bjørvika skriver han at vikingskipene vil bli en turistattraksjon på linje med Guggenheim i Bilbao (Forr, 2000). Også Egil Mikkelsen er opptatt av turisme. Han trekker frem at Bjørvika ligger i gangavstand fra cruiseskipene. Samtidig er han opptatt av at DnB NORs nye hovedkontor vil ligge i Bjørvika, og at banken kan være mer interessert i å sponse institusjoner som ligger nær sitt hovedkvarter (A. Christiansen, 2009). 11

12 Ett av forslagene til lokalisering i Bjørvika (i rødt). Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo Mikkelsen hevder også at folk vil bruke museumskafeen i Bjørvika, mens ingen reiser til Bygdøy for å gå på restaurant (A. Christiansen, 2009). Han slår fast at vikingskipene vil være "betydningsfulle elementer i den fremtidige byutviklingen i Bjørvika sammen med det nye operahuset" (Mikkelsen, 2001). John Tore Norenberg, leder av byutviklingskomiteen for Høyre, påpeker at turistbusser har stramt tidsskjema: "De kan ikke stå i kø en halv time hver vei for å nå museet. De velger heller andre turistmål!" (Norenberg, 2009). Gudleiv Forr skriver at i Bjørvika rekker turistene å se vikingskipene før de må kaste loss og seile videre (Forr, 2010a). På lederplass, etter beslutningen om ikke å flytte vikingskipene, beklager Dagbladet at et nytt museum uten skipene ikke blir den "turistmagnet det var tenkt som"(leder, 2012). Dette er alle eksempler på at flyttingen av skipene er motivert av potensielle synergieffekter i dette tilfellet turisme og økede besøkstall. Selv om Vikingskipshuset allerede er Oslos mest besøkte turistattraksjon etter Holmenkollen, argumenteres det med at antall besøkende skal økes. Fremskrittspartiet ytret tidlig at å lokalisere vikingskipene i Bjørvika vil bidra til at området blir "århundrets mest spennende byutviklingsprosjekt" (J. Christiansen, 1997). Per Rekdal, seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum, hevder at vikingskipene i Bjørvika vil bidra til "spin offnæringsvirksomhet" og gjøre "nabolaget mer levende" (Rekdal, 2009). Arne Emil Christensen, på sin 12

13 side, gleder seg over turistenes økende interesse for vikingene, men bekymrer seg for "ukritiske og vulgære utslag i turistnæringen" (Grande, 1997). Det finnes imidlertid også argumenter for å styrke Bygdøys kvaliteter for turistene. En ferge fra Middelalderbyen til Bygdøynes vil gi turister og andre mulighet til å nyte Oslo fra sjøsiden (Borgen, 2009). På denne måten får de besøkende "en flott sightseeingtur på fjorden med på kjøpet" (Nissen-Lie, 2009). Samtidig vil de kunne besøke et unikt maritimt miljø på Bygdøy. 6 Maritimt miljø på Bygdøy Som en slags forlengelse av forslagene om båttransport til Bygdøy, er det mange som vekter det maritime miljøet som allerede eksisterer på halvøya som argument for at vikingskipene må bli der de er. På lederplass advarer Aftenposten mot å flytte vikingskipene fordi de da vil rykkes "løs fra et tradisjonsrikt sjøfartshistorisk miljø hvor de bidrar til å trekke opp de lange linjer i vår sjøfarende nasjons liv" (Leder, 1997). Sjøfartsmuseet, vikingskipene, Fram, Gjøa og Kon-Tiki utgjør verdens største samling sjøfartsmuseer på ett sted (Kolsrud, 2001). Forfatter Jan G. Langfeldt spør: "Hvorfor kan vi ikke beholde våre fire maritime museer på Bygdøy samlet?" (Langfeldt, 2010). Maja Bauge, direktør ved Kon-Tiki-museet, fortviler over situasjonen og sier vikingskipene ikke hører hjemme i Bjørvika: "Norge er en av verdens største sjøfartsnasjoner. De fire maritime museene på Bygdøy forteller om utviklingen frem til i dag" (Bauge, 2010). Jon Winge, ingeniør og forfatter, sier Bygdøy er for Norge det Greenwich er for London: "Over et stort og vakkert område har de samlet landets viktigste maritime museum" en museumsklynge som trekker store mengder besøkende (Winge, 2010). Han foreslår å bedre infrastruktur og tilrettelegging slik at det unike museale miljøet på Bygdøy kan blomstre enda mer: "Nøkkelord er et styrket intermusealt samarbeid, sjøtransport (bare turen fra Rådhuset til Bygdøynes er en opplevelse for asfaltmennesker) og bedret kommunikasjon" mellom museene på Bygdøynes og Vikingskipene/Folkemuseet (Winge, 2010). Han hevder at "utlendingene knapt tror sine egne øyne når de ser så mye musealt og historisk overbevisende materiale på ett brett" (Winge, 2010). Turistdirektør Tor Sannerud var tidlig ute og advarte mot en flytting til Bjørvika. Han forteller at nordmenns forhold til havet og skipsfarten går som en rød tråd gjennom museumsmiljøet på Bygdøy, og at en flytting vil gå ut over besøkstallene til de gjenværende museene (Klem, 1995a). Nordmenn er kjent for sitt forhold til havet, både i historisk og moderne tid, og Sannerud sier at dette blir benyttet aktivt i markedsføringen av Bygdøy (Klem, 1996). Thor Heyerdahl jr. sønnen til den berømte eventyreren forteller at dersom politikerne vedtar å flytte vikingskipene til et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika, så er det høyst aktuelt å vurdere flytting av Kon-Tiki-museet til Heyerdahl-byen Larvik (Andreassen, 2010). Begrunnelsen er at en flytting av vikingskipene vil splitte det unike maritime museumsmiljøet på Bygdøy, et miljø han også finner helt 13

14 spesielt i verdenssammenheng (Andreassen, 2010). Turismeargumentet finnes altså også i favør Bygdøy, men det er underkommunisert sammenlignet med oppmerksomheten rundt Bjørvika. Mange besøkende på Vikingskipshuset, Bygdøy. Foto: Knut Paasche 7 Grav eller hav? Et sentralt argument mot flytting har vært at skip og bygning utgjør en uatskillelig enhet. Sivilingeniør Knut Røsholm skriver at han er overbevist om at alle som er interessert i å ta vare på og verne om vår maritime historie, er enig i at skipene må bli værende i "Arnstein Arnebergs vakre byggverk, en katedral av et museum som også har vakt stor internasjonal beundring" (Røsholm, 2002). Elisabeth Seip, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, skriver: "Vikingskiphuset representerer et usedvanlig vellykket møte mellom byggverk og utstilt gjenstand", og [at] det bør bevares i sin nåværende form" (Seip, 2009). Kjell Brynildsen, historiker og kulturformidler, skriver at flytteplanene spiller hasard med noen av landets viktigste kulturskatter. Han minner om at det var en av landets mest betydningsfulle arkitekter som skapte det "symbiotiske forholdet mellom bygning, interiør og de utstilte gjenstandene" (Brynildsen, 2006). Tidligere Riksantikvar Nils Marstein startet også fredningssak med en lignende begrunnelse. Han understreker arkitekturens sterke sakrale elementer 14

15 som en styrking av skipenes verdi. Man kan "tolke bygningen som et gravkammer som understreker at skipene ble haugsatt" (Riksantikvaren, 2006). Han skriver videre at Vikingskipshuset, sammen med Storhamarlåven på Hamar, er "blant de få norske museer hvor den formale sammenheng mellom arkitektur og de utstilte objekter er satt tydelig i fokus" (Riksantikvaren, 2006). Seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum, Ellen Semb, er enig i at huset og skipene gir en sakral opplevelse i det gravlignende monumentet over norsk storhetstid, men ser et problem med at "vikingtiden i Vikingskipshuset begrenses til gravskikker, i stedet for å settes inn i en større sammenheng" (Semb, 2010). Tilsvarende anerkjenner seniorkurator ved Nasjonalmuseet arkitektur, Ulf Grønvold, at skipene ble funnet i gravhauger, men ikke at vikingskipsmuseet bør "være et museum over norrøne gravskikker. For oss taler skipene i første rekke om oppdagelser og dristige seilaser over store havstrekninger" (Grønvold, 2010). Han konkluderer med at skipenes funnsted har blitt en tvangstrøye og "en metafor som har tatt over all forestillingsevne"(grønvold, 2010). Dagfinn Skre, professor i arkeologi, spør om skipene virkelig " for all fremtid [skal] fastholdes i et budskap som blir stadig mer uvedkommende for samtidens mennesker" (Skre, 2006). Den nye direktøren for Kulturhistorisk museum derimot, Rane Willerslev, erkjenner at noen synes det er galt at de hedenske skipene er utstilt i et sakralt bygg, men sier selv han finner det genialt (Kraft, 2012). Utgravning av Osebergskipet i Foto: Kulturhistorisk museum 15

16 Selv om mange forfekter bevaringen av Vikingskipshuset og ser det som et gesamtkunstwerk, er det flere som hevder at Bjørvika er en mer naturlig plassering grunnet nærheten til vann. Egil Mikkelsen har foreslått at vikingskipene kan plasseres "ut mot middelalderens rekonstruerte vannspeil" i Bjørvika (Mikkelsen, 2001). Magnus Rindal, professor i arkeologi, var tidlig ute med å forsvare flytting av vikingskipene, blant annet fordi en da kunne gjenopprette kontakten med sjøen. Etter å ha sett reguleringsplanen for området har han gått tilbake på dette. Han skriver at skipene vil bli stengt av fra sjøen med en mur av bygninger og at dette er uakseptabelt (Rindal, 2006). Han hevder at siktlinjene mot Hovedøya og Akershus slott og festning er borte og at skipene ikke kan gjemmes bort ved en liten kunstig innsjø bak noen boligblokker (Rindal, 2003). Maja Bauge skriver at å flytte "vikingskipene til Bjørvika bak Barcode-rekken midt i en trafikkmaskin med biler og jernbane" vil presentere vikingene i omgivelser de ikke hører hjemme (Bauge, 2010). Rane Willerslev sier det uansett vil bli vanskelig å få realisert et museum i Bjørvika grunnet byggingen av Follobanen som vil kreve mer plass enn planlagt (Slettholm, 2012). Kultur- og utdannelseskomiteens leder, Britt Hildeng (A), hevder derimot at Oslo kommune mener det er riktig og flott dersom en får samlet den gamle sjøfartshistorien på ett sted. Noe uventet er det ikke Bygdøy hun sikter til, men Sørenga i Gamlebyen. Stadig flere funn i dette området fra rundt år 1000 tyder på at dette er det riktige stedet å plassere vikingskipene, siden det var her Oslo hadde sin opprinnelse, forteller hun til Aftenposten (Herbjørnsrud, 1997). Senere argumenterer også tidligere byrådsleder Erling Lae at han vil flytte "vikingskipene på Bygdøy til sitt rette miljø: I et splitter nytt middelaldermuseum i vannkanten rett ved Operaen i Bjørvika" (Brække, 2007). Flere debattanter har imøtegått disse argumentene. En skribent påpeker at vikingskipene hører hjemme i Vestfold siden de var her de ble funnet (Wigestrand, 1997). En rekke fylkesordførere og ordførere i Vestfold-kommuner har også argumentert for å flytte vikingskipene tilbake til sine funnsteder i eget fylke (Vasvik, Jenssen, Gleditsch, Olsen, & Hontvedt, 2006). 16

17 Oseberghaugen i Vestfold. Foto: Knut Paasche 8 Nasjonens eller Oslos historie? Argumenter om at vikingskipene hører naturlig hjemme i Bjørvikas maritime miljø har blitt imøtegått av flere; ikke bare med referanse til vann eller funnsted, men også til hvilken historie en vil fortelle. Olav Aaraas, direktør ved Norsk folkemuseum, har engasjert seg i dette. Han advarer mot å la lokalpolitiske hensyn være styrende, da skipene er et nasjonalt (og sågar internasjonalt) anliggende. Hans argumentasjon er todelt. For det første hevder han at et nytt Kulturhistorisk museum vil bli en ulogisk museumskonstruksjon med eller uten vikingskipene siden det primært viser objekter fra førreformatorisk tid. Han mener det er en opplagt sak at museet bør slås sammen med, eller inngå samarbeid med, Norsk folkemuseum, som i hovedsak konsentrerer seg om tiden etter reformasjonen (Aaraas, 2004). For det andre forteller han at Oslo allerede har et bymuseum Oslo Museum som i dag er lokalisert på Frogner. Han mener det er naturlig at det er dette museet som skal presentere Oslos historie og at det bør flyttes til Bjørvika. Her kan det fortelle byens historie fra middelalderen og frem til vår tid i spennet mellom Barcode og Clemenskirken (Aaraas, 2010). Han advarer mot å overlate byens eldste historie til et statlig museum, noe som vil være "et uforståelig brudd i en historisk fremstilling" (Aaraas, 2004). Han understreker at vikingskipene er "verdensberømte riksklenodier, ikke en del av Oslos historie" (Aaraas, 2009). Elisabeth Seip deler oppfatningen og understreker at Bjørvika ikke er en "naturlig plass for vikingskipene. I Bjørvika er historien om fortiden knyttet til middelalderens Oslo, ikke vikingtiden" (Seip, 2009). Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, støtter Aaraas' argument: Ved å flytte Oslo Museum til Bjørvika, vil Oslos historie bli fortalt i sammenheng med "middelalderparken. Vikingskipene har lite med Oslos historie å gjøre" (Åmås, 2010). Kommunikasjonsrådgiver Henrik Wigestrand deler sin frustrasjon og 17

18 skriver at gjennom å hevde at skipene hører naturlig hjemme i Oslo "viser kommunen at selv historiske fakta må vike for byråkratisk argumentasjon" (Wigestrand, 1997). Han tillegger at det ikke er annet å vente fra et bystyre "som er så kortsiktig at de fremskynder Oslos 1000-årsjubileum med flere titalls år, for å kunne delta på festen selv" (Wigestrand, 1997). På spørsmål fra Dagsavisen om hva som er det beste ved å legge vikingskipene til Bjørvika svarer Mikkelsen at der får museet "tilknytning til Middelalderparken og det eldste Oslo" (Larsen, 2010). Når det gjelder Aaraas argument om et kunstig skille ved reformasjonen, skriver Mikkelsen, sammen med nåværende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, at Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum har helt ulike samlinger. Hvor Kulturhistorisk museum har størst fokus på arkeologi, har Norsk folkemuseum etnologi som sitt desidert største fagfelt (Ottersen & Mikkelsen, 2009). De hevder derfor at de to museene har et vitenskapelig personale som i liten grad utfyller hverandre. Dette er en oppfatning som er uvant å høre fra vitenskapelig hold, der en ofte stimulerer til nye tverrfaglige innsikter gjennom interdisiplinært samarbeid. 15. juni 2012 sendte imidlertid styret i Kulturhistorisk museum, signert Rane Willerslev og Eilif Holte, ut en pressemelding om at de nå vil anbefale universitets styre å etablere en utstillings- og formidlingmessig bro mellom et vikingtidsmuseum og Norsk folkemuseum. Da vil de kunne knytte seg til folkemuseets stavkirke- og middelaldersamling, samt at det skal utredes en felles publikumsservice mellom de to museene (Kulturhistorisk museum, 2012). 9 Om det forsømte og det utidsmessige Det er flere som har argumentert at Vikingskipshuset på Bygdøy har blitt utidsmessig og at det er uegnet som museumsbygning. Det diskuteres hvordan museets publikumsfasiliteter kan gjøres mer moderne, og om det fordrer flytting eller ikke. Egil Mikkelsen skriver at skipene i dag står i lokaler som mangler klimaregulering og at det er kaldt om vinteren og varmt om sommeren. Videre skriver han: "Det er heller ikke kafé på Vikingskipshuset, butikken er for liten, billettkassen upraktisk plassert, parkeringsplassene for små og trafikken utenfor er kaotisk" (Mikkelsen, 2001). Gudleiv Forr deler oppfatningen og skriver at service-fasilitetene nå mangler ved museet (Forr, 2002). Styreleder i Kulturhistorisk museum, Trine Syvertsen, nevner også mangelen av klimaanlegg, men identifiserer i tillegg en sikkerhetsrisiko ved "å ha et stort publikum nær skipene", samt at samlingen ikke er "godt nok sikret mot hærverk, brann og andre farer". Hun legger til at Vikingskipshuset ikke tilfredsstiller "kravene som stilles til et moderne museum" og at det "mangler viktige fasiliteter" (Syvertsen, 2006). Hans Magnus Borge, formann i Bygdøy Høyre, er enig i tilstandsbeskrivelsen og skriver at museet ikke fyller "de krav man setter til et museum i dag". Han hevder museet er et "engangsmuseum" og at "har man sett det, så har man sett det" (Borge, 2010). 18

19 Forfatter og eventyrer Jens A. Riisnæs forteller at han nylig har besøkt Vikingskipshuset og at han ble sjokkert, flau og trist over inntrykket. Han hevder skipene er "fantastiske i seg selv, men [at] det er minimalt med informasjon, liten interaktivitet, lite publikumsvennlig, dunkel belysning, lite historie, rotete utstillinger" (Riisnæs, 2011). Han legger til at "turistene som kommer forventer å se noe spektakulært", men at de ender opp med å besøke et "museum som tilhører sovjettiden" (Riisnæs, 2011). Fra argumentet til Riisnæs kan det utledes at det spektakulære fordrer noe utover skipene siden skipene allerede befinner seg i museet. Han identifiserer så et behov for et "opplevelsessenter [og] en 3D-film om vikingtiden" (Riisnæs, 2011). Mikkelsen på sin side spør en journalist i Aftenposten et retorisk spørsmål som han besvarer selv: "Hvorfor har Nasjonalgalleriet så mange besøkende? Fordi de også teller dem som kun besøker kafeen" (A. Christiansen, 2009). Mikkelsen utelater her å nevne at Vikingskipshuset, uten kafé, allerede har flere besøkende enn Nasjonalgalleriet. Det er derfor tvilsomt om Mikkelsens kafé-argumentet er tilstrekkelig for å forklare folks motiver for å besøke museer. Arne Emil Christensen samtykker til at det langt på vei er riktig at salene ikke er klimatisert og at sikkerheten er for dårlig, men at "alt kan forbedres på stedet, med langt mindre omkostninger enn nybygg og flytting, og uten den risikoen flyttingen medfører" (Christensen, 2006). Han tillegger at museet, med Egil Mikkelsen i spissen, har hatt 15 år på seg til å forbedre disse punktene, men at intet er skjedd på ledelsens initiativ. Han oppsummerer følgende med adresse til museets ledelse: "Nå er det tydeligvis hensiktsmessig å bruke egne unnlatelsessynder som et viktig argument for flytting" (Christensen, 2006). I en kronikk samskrevet med Knut Paasche ved Norsk institutt for kulturminneforskning, blir det stadfestet at det ikke er "tvil om at vikingskipssamlingen opp igjennom årene er blitt svært stemoderlig behandlet", både av universitetet og den norske stat (Christensen & Paasche, 2012). Bjarne Rognan, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, hevder at museumsledelsen har "argumentert langt bedre for en ny kafé enn for hva man vil gjøre faglig og utstillingsmessig"(rognan, 2010). Han skriver at dette trolig skyldes at "de fleste [faglige] argumenter peker i retning Bygdøy" (Rognan, 2010). Pensjonert middelalderarkeolog, Inger Helene Vibe-Müller, hevder Mikkelsen driver forenkling uten motforestillinger og nødvendig diskusjon, og etterlyser et kritisk søkelys fra media (Vibe-Müller, 2006). I debatten om Vikingskipshuset svinger argumentene mellom forsømt vedlikehold og utidsmessig formidling. Vedlikeholdsetterslepet er det ingen som bestrider. Argumenter om det utidsmessige blir i ulik grad forbundet med noe negativt. Selv om skipene og de øvrige artefaktene kan kalles utidsmessige pr se krever mange at de skal re-aktualiseres og formidles ved hjelp av moderne museumspedagogikk og avansert teknologi. Kanskje er det derfor Gudleiv Forr advarer mot Riksantikvarens fredningsforslag, fordi Vikingskipshuset da etter hvert vil fremstå "som et museum over et museum" (Forr, 2009). 19

20 10 Kopien som utstillingsstrategi Det er fullt mulig å skjønne at mange har ønsket å legge vikingskipene til et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika. Det er heller ikke vanskelig å skjønne argumentene for at skipene bør bli der de er på Bygdøy. Det er flere som har foreslått en delt løsning som både vil sikre skipene på Bygdøy enten i Arnstein Arnebergs hus eller i kombinasjon med et nybygg samtidig som en kan oppnå noe av Bjørvikas tilgjengelighet og attraktivitet. Anders Frøholm fra Stabæk skriver i et leserinnlegg at skipene vil bli innestengt bak hus på Sørenga og at folk ikke vil få noe inntrykk av dem i sitt naturlige element. Han foreslår derfor å lage troverdige kopier av skipene som deler av året kan ligge på sjøen (Frøholm, 1997). Journalist og forfatter Petter N. Waage foreslår også en kopi, og trekker en parallell til Michelangelos David i Firenze. Her står en kopi ved rådhuset, mens originalen står på museum (Waage, 2007). Waage spør retorisk hva som gjør noe autentisk: "Er det formen? Materialet? Eller dreier det seg om forhold mellom gjenstandene og stedet de er?" (Waage, 2007). Waage legger til at kopiene kan få sin egen autentisitet, blant annet fordi de kan sjøsettes, samtidig som de vil beskytte de originale skipene mot vær og vind, samt mot "skiftende prestisjehensyn og vandaler" (Waage, 2007). Aftenpostens kulturskribent Lotte Sandberg gjør seg noen praktiske og filosofiske refleksjoner rundt et slikt scenarium. Hun skriver at skipsrekonstruksjoner har en "viktig pedagogisk effekt", samt at det "bidrar til en substansiell kunnskapsøkning" (Sandberg, 2010). Hun siterer nyere forskning og identifiserer en materialfetisjisme rundt originalen, men også at nyere kulturminneteorier vekter symbolsk innhold mer enn "spørsmål om autentisitet" (Sandberg, 2010). Ved å la skjøre originaler stå på Bygdøy, kan gode rekonstruksjoner stå i Bjørvika. På denne måten kan folk også "ta på dem og klyve om bord" (Sandberg, 2010). Også forfatter Jon Winge forsvarer at kopier legges til Bjørvika: "Det er nesten like godt, og mye, mye billigere og tryggere" (Winge, 2010). Han minner deretter om at "Gol stavkirke på folkemuseet [også er en] kopi, uten at det ser ut til å gjøre opplevelsen mindre verdt (Winge, 2010). Det er vanskelig å identifisere argumenter mot kopien. Kanskje skyldes dette at debattantene heller kjemper for bevaring på Bygdøy, eller flytting til Bjørvika, fremfor å vurdere mellomløsninger før det måtte bli aktuelt. 11 Motstand mot planene Førstekonservator Terje Planke ved Norsk maritimt museum, hevder at Mikkelsen og Kulturhistorisk museum systematisk har fokusert på skipenes flyttbarhet, og dermed unnlatt å se "Vikingskipshuset som en institusjon med en egen kulturhistorie" (Planke, 2009). Han skriver at "strategien har bestått i å svartmale sin egen institusjon, formidlingen og bevaringsvilkårene" (Planke, 2009). Gudleiv Forr, mangeårig forsvarer av flytting og støttespiller for Mikkelsen, er mer positiv. I forkant av at Mikkelsen ble pensjonist, samtidig med at direktørstillingen var utlyst, skriver han at den nye direktøren "må ha betydelige strategiske evner" siden vedkommende "allerede fra første dag vil bli kastet ut i en kamp 20

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER

NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER Håkon Glørstad museumsdirektør Fra utgravningen av Osebergskipet i 1902 NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER Mange planer. Arnstein Arnebergs opprinnelige plan, 1915 Riksantikvarens mulighetsstudie,

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Eier og forvalter. Anne Britt Halvorsen. Arkivansvarlig. Hilde Sofie Frydenberg.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Eier og forvalter. Anne Britt Halvorsen. Arkivansvarlig. Hilde Sofie Frydenberg. Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentary - nominasjonsskjema Referanse 1004131 Innsendt 19.06.2014 10:59:21 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Osebergfunnet - Original

Detaljer

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 197/2014 B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers Jon Brænne NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

Kollektivtrafikkens museumsutvikling: Fra tradisjonelt museum til morgendagens opplevelsessenter? Strategiforum 12. april Henning Huuse og Marina

Kollektivtrafikkens museumsutvikling: Fra tradisjonelt museum til morgendagens opplevelsessenter? Strategiforum 12. april Henning Huuse og Marina Kollektivtrafikkens museumsutvikling: Fra tradisjonelt museum til morgendagens opplevelsessenter? Strategiforum 12. april Henning Huuse og Marina Heyerdahl Sporveismuseet har holdt til i Vognhall 5 på

Detaljer

TA 2014/2 MELHUS KIRKE, SØR-TRØNDELAG

TA 2014/2 MELHUS KIRKE, SØR-TRØNDELAG NIKU OPPDRAGSRAPPORT 40/2014 TA 2014/2 MELHUS KIRKE, SØR-TRØNDELAG Befaring og arkeologisk kontroll av funn under gulvet Chris McLees Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

A 128 RINGEBU STAVKIRKE

A 128 RINGEBU STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 A 128 RINGEBU STAVKIRKE Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

Fartøyplan uten museers medvirkning

Fartøyplan uten museers medvirkning Fartøyplan uten museers medvirkning Av Inger Anne Hovland 30.11.2009 21:26 Den nasjonale verneplanen for fartøy er utarbeidet nesten helt uten medvirkning fra museene, enda museumssektoren har bortimot

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg The Norwegian AssociationofHigher Education Institutions UHRs museumsutvalg Medlemmer: Johan E. Hustad, prorektor for innovasjon og nyskapning, NTNU (leder i UHRM) Marit Anne Hauan, direktør ved Tromsø

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i Velkommen til tur med Saga Oseberg, vårt «eget» vikingskip! Om kort tid skal du ut og ro Saga Oseberg, et vaskeekte vikingskip. Vi håper du vil få en opplevelse litt utenom det vanlige, og at du får vikingtiden

Detaljer

UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN

UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN Overordnete mål og oppgaver: (Vedtekter for Bergen Museum 1994): - Drive forskning, innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling innenfor de fagfelt som virksomheten omfatter

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER Båthuset på Hemnesberget, onsdag den 12.11.2014 Tilstede Trond Rydsaa Jon Arne Jacobsen Stein Dahlberg Representerer

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

KRONIKK: Amatører med metalldetektorer redder historiske gjenstander fra plogen, men disse viktige funnene blir ikke verdsatt av forvaltningen.

KRONIKK: Amatører med metalldetektorer redder historiske gjenstander fra plogen, men disse viktige funnene blir ikke verdsatt av forvaltningen. Frivillige med metalldetektorer kan hjelpe kulturminnevernet i Norge med å redde viktige kulturskatter, mener kronikkforfatteren. (Foto: Rygene Detektorklubb) Hvem skal redde Norgeshistorien fra plogen?

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser

Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Kulturarv i byenes randsoner en studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Innlegg på oppstartskonferansen til Miljø 2015, 18.-19. november 2008 Grete Swensen, NIKU Local Heritage Values

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Hvordan tenne en journalist?

Hvordan tenne en journalist? Hvordan tenne en journalist? Parallellsesjon Seminar om plan- og bygningsloven 19. oktober 2009 Grensen 9b, Oslo Norges Naturvernforbund Tor Bjarne Christensen Journalist Natur & miljø Min bakgrunn - Lokalavisen

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Klevfos - en helseattest?

Klevfos - en helseattest? Klevfos - en helseattest? forsker/sivilarkitekt Anne-Cathrine Flyen, NIKU Klevfos en helseattest? Kort presentasjon Hvor ofte har NIKU slike oppdrag, - viktig kompetanse Hvorfor ble NIKU engasjert til

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF

Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF Alt henger sammen Saken din, organisasjonen din, vennene dine, «fiendene» dine, samfunnet generelt, politikere,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Søknad forprosjekt - Rolf Jacobsen senter

Søknad forprosjekt - Rolf Jacobsen senter Saknr. 15/3622-5 Saksbehandler: Bjørn Westad Søknad forprosjekt - Rolf Jacobsen senter Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet innvilger støtte til forprosjekt Rolf Jacobsen senter i Skappels gate 2 med

Detaljer

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Retningslinjenes virkeområde Det overgripende rammeverket for disse retningslinjene er NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014.

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 112/2014 C(pÅ'1-13(1',D,c1,111 REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. Vesterålen og Troms Brendalsmo, Jan fl I. s I NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Midgard historisk senter

Midgard historisk senter Høstprogram 2012 Midgard historisk senter MIMES GJESTEBUD BARNAS MIDGARD Onsdag 26. september kl. 19.00 Bjørn «Bamse» Heyerdahl Jakten på Odin Thor Heyerdahl ville skaffe arkeologisk bevis på Snorre Sturlasons

Detaljer

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret Byåsen videregående skole - Innstilling fra prosjektstyret 29.03.2001 1 Innledning Prosjektstyret for Byåsen videregående skole ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og fikk følgende mandat: 1. å gi konkret

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

Audun Eckhoff - tålmodig optimist

Audun Eckhoff - tålmodig optimist Audun Eckhoff - tålmodig optimist Av Signy Norendal 04.12.2009 16:42 Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff tror tilliten i staben er på vei tilbake. Jeg tror vi er på god vei. Det hersker i dag overveiende

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas

Detaljer

A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER

A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 190/2012 A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby En presentasjon av stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby Styret: Knut Pihl, Siviløkonom

Detaljer

Presentasjon av Trondheim

Presentasjon av Trondheim Presentasjon av Trondheim TRONDHEIM I HJERTET AV NORGE! TRONDHEIM HISTORISK OG TEKNOLOGISK HOVEDSTAD Trondheim ble grunnlagt i 997 av vikingkongen Olav Tryggvason, og har en spesiell plass i norsk historie

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Nyhetsbrev #9/2015. Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen:

Nyhetsbrev #9/2015. Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen: Nyhetsbrev #9/2015 Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen: Truls E. Norby stiller i leserbrev til lokalavisene tolv spørsmål til Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke og finner det «høyst urimelig

Detaljer

Vurdering av navneendring ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet. Forslag til vedtak:

Vurdering av navneendring ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet. Forslag til vedtak: Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref.: 2016/9389 IBA004 Dato: 23.11.2016 Saksnr: M 28/16 SAK M 28/16 Til: Museumsstyret Møtedato: 1. desember 2016 Vurdering av navneendring ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Detaljer

Skal jeg telle deg også? Indikatorer for museene. 22. april, 2010 Rolf Røtnes

Skal jeg telle deg også? Indikatorer for museene. 22. april, 2010 Rolf Røtnes Skal jeg telle deg også? Indikatorer for museene 22. april, 2010 Rolf Røtnes Nordmenn er flittige museumsbrukere Over 10 millioner museumsbesøk - litt over to besøk per person i 2008 (SSB) Omtrent 43 prosent

Detaljer

Villreinfangsten som verdesarv

Villreinfangsten som verdesarv Villreinfangsten som verdesarv Årsmelding 2007 www.villreinfangsten.no Årsmelding 2007 Generelt Året 2007 var et viktig år for prosjektet Villreinfangsten som verdensarv. Det faglige arbeidet er videreført

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Eksempler på feiltolking av forskningsresultater

Eksempler på feiltolking av forskningsresultater Eksempler på feiltolking av forskningsresultater Ottar Hellevik Institutt for statsvitenskap Åpen dag 4. mars 10 Universitetet i Oslo Kopi av plansjene ligger på http://folk.uio.no/stvoh1 Eksempler på

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2011

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2011 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2011 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2011 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Renseanlegget en idéskisse

Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget en idéskisse 2 Renseanlegget en idéskisse 120310 Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget gnr 207, bnr 439 Reguleringsmessige forhold Renseanlegget ble bygget i perioden 1938 til 1940 og

Detaljer

UHRs museumsutvalg. Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris

UHRs museumsutvalg. Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris UHRs museumsutvalg Referat fra møte i UHRs museumsutvalg 13.11.13. Møtet ble holdt ved Le Muséum d histoire naturelle, Paris Til stede: Marit Anne Hauan, museumsdirektør ved Tromsø museum, UiT (nestleder

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Høring Utkast til Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metallsøker

Høring Utkast til Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metallsøker SAKSBEHANDLER Jostein Gundersen VÅR REF. 12/00583-9 ARK. Forvaltningsarkivet 311.1 DERES REF. INNVALGSTELEFON 98202848 DERES DATO VÅR DATO 16.08.2016 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Den største turistattraksjon i Stavanger-området. Rygerborgen

Den største turistattraksjon i Stavanger-området. Rygerborgen 1. Den største turistattraksjon i Stavanger-området Rygerborgen 20160522 2. Oversikt over Hafrsfjord Ytraberget med Rygerborgen øverst Hafrsfjord år 872. Harald Hårfagre ligger med sine skip (til høyre

Detaljer