Styret for lærerutdanningene ved UiA

Transkript

1 Møtebok: Styret for lærerutdanningene ved UiA Dato: Sted: A7-006

2 Saksliste Vedtakssaker 12/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 13/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 4 14/15 Funksjonsbeskrivelse for ko-leder og mandat for ko-ledermøte 5 15/15 Plan for ekstern sensur for emner på barnehagelærerutdanningen. 9 16/15 Emnebeskrivelser for praksis i profesjonsfaget i lektorutdanning 13 17/15 Møteplan for LU-styret Orienteringssaker 2/15 Bortfall av mulighet for å søke opptak til Grunnskolelærerutdanni 20 3/15 Emner i årsstudium i samfunnskunnskap, Lektorutdanningen 25

3 Arkivsak.: 15/05784 Saksbeh.: Hanne Graver Møvig Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes Hanne Graver Møvig 1

4 Arkivsak.: 15/05786 Saksbeh.: Hanne Graver Møvig Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokollen godkjennes Hanne Graver Møvig 1

5 Arkivsak.: 15/05826 Saksbeh.: Ingeborg Eidsvåg Fredwall Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Funksjonsbeskrivelse for ko-leder og mandat for ko-ledermøte Forslag til vedtak: Styret for lærerutdanningene vedtar funksjonsbeskrivelse for ko-leder og mandat for koledermøte. Hanne Graver Møvig Hva saken gjelder Høsten 2013 startet UiA opp med ny barnehagelærerutdanning (etter Nasjonal forskrift om barnehagelærerutdanning, fastsatt av KD 4. juni 2012). Den nye utdanningen er som kjent, organisert i kunnskapsområder som er tverrfakultære. Ansvaret for de seks kunnskapsområdene er fordelt på fem fakulteter, og de ansvarlige instituttene har en kunnskapsområdeleder (ko-leder). Alle ko-lederne og emneansvarlig for bacheloroppgaven utgjør sammen med studieleder en ko-ledergruppe som har møte fem-seks ganger i året (ko-ledermøte). Denne organiseringen kan være med å styrke samarbeidet om barnehagelærerutdanningen i matrisen, og det gir også gode muligheter for å jobbe med helhet og sammenheng i utdanningen. Den siste tiden har ko-ledergruppa arbeidet med å utarbeide en funksjonsbeskrivelse for kolederen og et mandat for ko-ledermøte. Saken har vært på høring til alle institutter som er involvert i BLU. Studierådet behandlet også saken i sitt møte 29. oktober Vedlegg: Mandat for ko.pdf Funksjonsbeskrivelse ko-leder.pdf 1

6 2

7 Mandat for kunnskapsområdeledermøte (ko-ledermøte) i barnehagelærerutdanningen (BLU) (høringsutkast) Ko-ledermøte består av studieleder, ko-ledere og emneansvarlig for bacheloroppgaven i BLU. Koledermøte skal bidra til utvikling av studiekvalitet i BLU. Ko-ledermøte ledes av studieleder for barnehagelærerutdanningen. Ko-ledermøte skal: drøfte og foreslå tiltak som bidrar til å videreutvikle BLU i overensstemmelse mellom nasjonale forskrifter og retningslinjer for BLU arbeide med helhet og sammenheng i BLU bidra til at resultatene av kvalitetsarbeidet følges opp drøfte og planlegge studieåret stimulere til at varierte undervisnings- og vurderingsformer og digitale løsninger tas i bruk i lærerutdanningene bidra med ideer til hvordan praksis kan fremstå som en integrert del av utdanningene kalle inn fagkoordinatorer, praksisleder og praksislærere ved behov ta initiativ til og drøfte innhold i fagseminar for faglærere i BLU Det skal skrives referat fra møtene.

8 Funksjonsbeskrivelse kunnskapsområdeleder (ko-leder) i barnehagelærerutdanningen (BLU) (Høringsutkast) Ko-leder skal sørge for at undervisningen i kunnskapsområdet er i tråd med forskrift og nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen og legge til rette for at studentene har mulighet for å oppnå læringsutbyttet som er formulert i emnebeskrivelsen for kunnskapsområdet. Ko-leder inngår i kunnskapsområdeledergruppa og deltar på ko-ledermøte (se mandat ko-ledermøte). Ko-leder utnevnes av instituttleder for instituttet som eier kunnskapsområdet i dialog med studieleder for barnehagelærerutdanningen. Ko-leder leder og administrerer arbeidet med å utvikle: semesterplan* timeplan, inklusive å bestille rom for undervisning* pensumlister, inklusive å melde inn til Sørbok og bibliotek samt lage og bestille kompendium ko-leder samarbeider med praksisveileder om praksis eksamenskrav i ulike deler av ko, inklusive å ajourføre godkjentlister til eksamenskontoret* eksamensoppgaver sensorlister gjennomfører midtveisevaluering og skriver emnerapport* *Disse punktene gjelder for både Grimstad og Kristiansand, da de er ulike på disse to undervisningsstedene. Ko-leder deltar og bidrar på ulike møter: møte med andre faglærere i ko trinnmøter og andre møter med ko-leder for ko på samme år samarbeidsforum praksisforberedende møter ko-ledermøte

9 Arkivsak.: 15/05827 Saksbeh.: Ingeborg Eidsvåg Fredwall Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Plan for ekstern sensur for emner på barnehagelærerutdanningen. Forslag til vedtak: Styret for lærerutdanningene vedtar plan om ekstern sensur for emner på barnehagelærerutdanningen. Hanne Graver Møvig Hva saken gjelder Studieleder for barnehagelærerutdanningen har utarbeidet en plan for ekstern sensur for barnehagelærerutdanningen. Planen legges med dette fram for styret for lærerutdanningene. 1

10 Saksunderlag Forskrift om studier og eksamen sier følgende: 37. Sensur Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeider minst hvert 3. år. I emner med multiple choiceeksamener eller sammenlignbare eksamensformer kan kravet om ekstern sensur dekkes ved at det medvirker en ekstern sensor ved utarbeidelse av eksamensoppgaven. Det skal normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på minst 15 studiepoeng pr. studieår. Ekstern sensor skal medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet. Fakultetsstyret fastsetter plan for bruk av ekstern sensor. Vedlegg: Plan for ekstern sensur barnehagelærerutdanningen UiA.pdf 2

11 Plan for ekstern sensur barnehagelærerutdanningen UiA Høst 1. studieår Vår 1. studieår Høst 2. studieår Vår 2. studieår Høst 3. studieår Vår 3. studieår Kull 2013 LSU300 Kull 2014 KKK100 KKK200 ERN123 ERN124 KH208 NO214 FRI200 PED322 SRE200 Kull 2015 NHB100 STM100 PED326 Kull 2016 SRLE100 KKK100 LSU300 Kull 2017 BULL100 STM100 KKK200 ERN123 ERN124 KH208 NO214 FRI200 PED322 SRE200 Kull 2018 NHB100 KKK100 PED326 Kull 2019 SRLE100 STM100 LSU300 Kull 2020 BULL100 KKK100 KKK200 ERN123 ERN124 KH208 NO214 FRI200 PED322 SRE Sensur Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeider minst hvert 3. år. I emner med multiple choiceeksamener eller sammenlignbare eksamensformer kan kravet om ekstern sensur dekkes ved at det medvirker en ekstern sensor ved utarbeidelse av eksamensoppgaven. Det skal normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på minst 15 studiepoeng pr. studieår. Ekstern sensor skal medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet. Fakultetsstyret fastsetter plan for bruk av ekstern sensor.

12

13 Arkivsak.: 15/05238 Saksbeh.: Ingvild Ruhaven Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Emnebeskrivelser for praksis i profesjonsfaget i lektorutdanning for trinn 8-13 Forslag til vedtak: Styret for lærerutdanningene godkjenner emnebeskrivelser for praksis i profesjonsfaget i lektorutdanning for trinn 8-13 Hanne Graver Møvig Hva saken gjelder I sitt møte 28. oktober 2015 behandlet LU-styret emnebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk i profesjonsfaget i lektorutdanningen for trinn I profesjonsfaget inngår to praksisperioder á 6 uker: - PRA 046: 6 uker praksis på ungdomstrinnet (høst 3. studieår) - PRA 047: 6 uker praksis på videregående skole (vår 4. studieår) Med dette legges emnebeskrivelsene for praksis i profesjonsfaget frem for LU-styret. Saksunderlag Som for profesjonsemnene er emnebeskrivelsene som legges frem for LU-styret et resultat av et tett samarbeid mellom Avdeling for lærerutdanning og relevante miljøer. Arbeidsgruppa for profesjon og praksis har bestått av faglærere og representanter fra LU. Arbeidsgruppas forslag har vært drøftet i studieråd for PPU og studieråd for lektor (april og november 2015). I tillegg har forslaget blitt kommentert av to studentrepresentanter, én lærer i ungdomsskole og én lærer/ koordinator i videregående skole. Styringsdokumentene for arbeidet har vært Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013, og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn Det har vært en hovedmålsetting å utvikle emnebeskrivelser for praksis som viser helhet og sammenheng med pedagogikk og fagdidaktikk. Alle emnebeskrivelsene følger den samme innholdsmessige tredelingen: - Skolen i samfunnet og faget i skolen - Elevkunnskap og lærerrollen - Undervisning og læring 1

14 Videre har progresjon i praksis vært en sentral målsetting. Det har vært viktig å sikre progresjon fra tidligere praksisperioder (PRA 044 og PRA 045). Videre skal PRA 046 befinne seg på bachelornivå og PRA 047 på masternivå, og som for pedagogikk- og fagdidaktikkemnene er denne typen progresjon formulert blant annet ved hjelp av Blooms, skoleslag og vektlegging av forskning. Vedlegg: 2

15 Praksisopplæring PRA-046 Studium Lektorutdanning for trinn 8 13, 5-årig masterutdanning Emnenavn: 3. praksisperiode Antall studiepoeng: 0 Semester: Høst, 3. studieår Undervisningssted: Hele Agder Forkunnskapskrav: Bestått PRA045 Innhold Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, som består av pedagogikk, fagdidaktikk i to fag og praksis. Profesjonsfaget er inndelt i tre hovedområder: Skolen i samfunnet og faget i skolen, Elevkunnskap og lærerrollen og Undervisning og læring. Skolen i samfunnet og faget i skolen: skolen som arbeidsplass, skolens organisasjon, samarbeidsrutiner og læreplanarbeid Elevkunnskap og lærerrollen: lærerens rolle i skolesamfunnet, ledelse av læringsarbeid i skolen, elevsamtaler, kollegasamarbeid og foreldresamarbeid Undervisning og læring: planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsutbytte: Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om klasseledelse, læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer for elever på trinn 8-10 kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, teamarbeid og skole-hjemsamarbeid kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter kunnskaper om egne fag som skolefag på trinn 8-10 kunnskaper om hvordan de grunnleggende ferdighetene anvendes i egne fag Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset mangfoldet i elevenes forutsetninger alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere undervisning på trinn 8 10 på bakgrunn av teoretisk og didaktisk kunnskap i egne fag fremstille og begrunne det faglige innholdet slik at det er tilpasset elevenes forutsetninger legge til rette for arbeid med de grunnleggende ferdighetene i egne fag variere og begrunne et utvalg undervisningsmetoder og læremidler, selvstendig og gjennom elevmedvirkning 1

16 alene og i samarbeid med andre utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom underveisvurdering og sluttvurdering samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne gjennomføre og reflektere over egen praksis i tråd med aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kritisk vurdere egen og andres praksis bygge gode relasjoner og kommunisere med elever og kolleger i tråd med profesjonsetiske prinsipper vise interesse for skolens utviklingsarbeid identifisere og håndtere brudd på skolens normer og regler kunne kritisk reflektere over bruk av IKT i egen undervisning Arbeidsformer og arbeidsomfang Praksisperioden er på 30 dager og foregår på ungdomsskolen. Studentene blir fordelt på utvalgte partnerskoler der de vil få felles utfordringer gjennom bl.a. skoleovertakelse i en uke av perioden. Under skoleovertakelsen må studentene også regne med å undervise i fag de ikke har formell fagkompetanse i. Praksis skal være veiledet og variert og tilpasset den faglige bakgrunnen til den enkelte student. Tiden studentene bruker til praksis pr. uke, skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Studentene skal være på skolen innenfor skolens kjernetid og delta i de aktiviteter som inngår i en læreres arbeidsplanfestede dag. Studentene skal i hovedsak ha individuell praksis, men kan unntaksvis praktisere i par eller i små grupper. Studentene får 8-12 undervisningstimer per uke og hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis, forberedelse av praksis og etterarbeid i forbindelse med praksis er obligatorisk. Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis for å oppnå karakteren Bestått. Praksis må være Bestått for å kunne gå opp til eksamen i emnene som inngår i profesjonsfaget. Det er praksisskolene og emnet PED??? som har det faglige ansvar for praksisperioden. Vurderingsordning: Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig vurderingsrapport med karakter Bestått/Ikke bestått. Vurderingen blir gitt på grunnlag av oppnådd læringsutbytte og gitte kriterier for praksisperioden. Studenten bør legge fram denne rapporten for praksislærer i starten av neste praksisperiode. Studentevaluering: Praksis evalueres etter at praksisperioden er gjennomført. Fakultet: Avdeling for lærerutdanning 2

17 Praksisopplæring PRA -047 Studium Lektorutdanning for trinn 8 13, masterprogram Emnenavn: 4. praksisperiode, Antall studiepoeng: 0 Semester: Vår, 4. studieår Undervisningssted: Hele Agder Forkunnskapskrav: Bestått PRA046 Innhold Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, som består av pedagogikk, fagdidaktikk i to fag og praksis. Emnet er inndelt i tre hovedområder: Skolen i samfunnet og faget i skolen, Elevkunnskap og lærerrollen og Undervisning og læring. Skolen i samfunnet og faget i skolen: skolen som arbeidsplass, skolens organisasjon, samarbeidsrutiner, læreplanarbeid og forskings- og utviklingsarbeid i skolen. Elevkunnskap og lærerrollen: lærerens rolle i skolesamfunnet, ledelse av læringsarbeid i skolen, elevsamtaler kollegasamarbeid og foreldresamarbeid Undervisning og læring: planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsutbytte: Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om klasseledelse, læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer for elever på trinn kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, teamarbeid, samt skolehjem-samarbeid kunnskap om skoleledelse kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå kunnskaper om egne fag som skolefag på trinn kunnskaper om hvordan de grunnleggende ferdighetene anvendes i egne fag kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset mangfoldet i elevenes forutsetninger alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre, vurdere og begrunne opplæring på trinn fremstille og begrunne det faglige innholdet slik at det er tilpasset elevenes forutsetninger ivareta fokuset på de grunnleggende ferdighetene i egne fag 3

18 variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder og læremidler, selvstendig og gjennom elevmedvirkning utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom underveisvurdering og sluttvurdering samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen Generell kompetanse Etter fullført emne skal studentene kunne gjennomføre, analysere og reflektere over egen praksis i tråd med aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning bygge gode relasjoner og kommunisere med elever og kolleger i tråd med profesjonsetiske prinsipper initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med UiA og praksisskolen identifisere, håndtere og forebygge brudd på skolens normer og regler kritisk vurdere og begrunne bruk av IKT i undervisning og reflektere over egen profesjonsfaglig digital kompetanse Arbeidsformer og arbeidsomfang Praksisperioden er på 30 dager og foregår på videregående skole. Studentene blir fordelt på utvalgte partnerskoler. Praksis skal være veiledet og variert og tilpasset den faglige bakgrunnen til den enkelte student. Variert praksis i dette emnet vil si praksis på ulike utdanningsprogram, praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen, praksis på ulike trinn og at studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring møter elever på både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Tiden studentene bruker til praksis pr. uke, skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Studentene skal være på skolen innenfor skolens kjernetid og delta i de aktiviteter som inngår i en læreres arbeidsplanfestede dag. Studentene skal i hovedsak ha individuell praksis, men kan unntaksvis praktisere i par eller i små grupper. Studentene får 8-12 undervisningstimer per uke og hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis, forberedelse av praksis og etterarbeid i forbindelse med praksis er obligatorisk. Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis for å oppnå karakteren Bestått. Praksis må være Bestått for å kunne gå opp til eksamen i emnene som inngår i profesjonsfaget. Det er praksisskolene og fagmiljøene som gir det enkelte fagdidaktikkemnet som har det faglige ansvar for praksisperioden. Vurderingsordning: Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig vurderingsrapport med karakter Bestått/Ikke bestått. Vurderingen blir gitt på grunnlag av oppnådd læringsutbytte og gitte kriterier for praksisperioden. Studentevaluering: Praksis evalueres etter at praksisperioden er gjennomført. Fakultet: Avdeling for lærerutdanning 4

19 Arkivsak.: 15/05787 Saksbeh.: Hanne Graver Møvig Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Møteplan for LU-styret 2016 Forslag til vedtak: Styret vedtar møteplan for LU-styret for 2016 Hanne Graver Møvig Hva saken gjelder Fastsettelse av møtedatoer for LU-styret for Møteplanen er sjekket mot foreslått møteplan i henholdsvis Universitetsstyret og i studieutvalget for Møtene i LU-styret skal ha en tidsramme fra Skriv inn hva saken gjelder her Universitetsstyret Studieutvalget LU-styret Våren 2016 Våren januar 10. februar 20. januar 9. mars Tentativt 16. mars 16. mars 20. april Tentativt 18. mai 11. mai 25. mai Tentativt 8. juni 15. juni juni Endelig møteplan vedtas Høst 2016 Høst 2016 Høst september 21. september 19. oktober 26. oktober 23. november 7. desember 1

20 Arkivsak.: 15/05696 Saksbeh.: Ingvild Ruhaven Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Orientering om revisjon av utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av realkompetanse Forslag til vedtak: Styret for lærerutdanningene tar saken til orientering. Hanne Graver Møvig Hva saken gjelder I sitt møte 20. november 2015 behandlet Studieutvalget sak 61/15: Revisjon av utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av realkompetanse. Endring i Kunnskapsdepartementets forskrift om opptak til høyere utdanning 4-7 medfører et behov for å endre de utfyllende reglene for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av realkompetanse. Årsaken er at det for Grunnskolelærerutdanning, 5-årig integrert lærerutdanning (Lektorutdanning) og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag nå stilles krav om minimum 35 skolepoeng i tillegg til karakterkrav. Siden muligheten til realkompetansevurdering ikke gjelder når det er stilt krav om skolepoeng, er det behov for å sette inn en merknad om at disse studieprogrammene ikke kan realkompetansevurderes. Studieutvalget vedtok følgende: c) For Faglærerutdanning i teater, Faglærerutdanning i musikk, Grunnskolelærerutdanning og Lektorutdanning settes det inn en merknad om at det ikke kan søkes opptak på grunnlag av realkompetanse. Saksunderlag Se vedlagt sak fra Studieutvalget. 1

21 Vedlegg: 2

22 Arkivsak.: 15/05496 Saksbeh.: Turid Høgetveit Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Universitetets studieutvalg Revisjon av utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av realkompetanse Forslag til vedtak: 1. Utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved Universitetet i Agder på grunnlag av realkompetanse endres som følger: a) Matematikk og økonomi og Revisjon tas ut. b) Faglærerutdanning i drama endres til Faglærerutdanning i teater. Friluftsliv og naturguiding endres til Friluftsliv. Ernæring, mat og kultur endres til Ernæring. c) For Faglærerutdanning i teater, Faglærerutdanning i musikk, Grunnskolelærerutdanning og Lektorutdanning settes det inn en merknad om at det ikke kan søkes opptak på grunnlag av realkompetanse. 2. Leder av Studieutvalget gis fullmakt til å gjøre endringer på bakgrunn av fremtidige nedleggelse av studier og navneendringer. Greta Hilding Hva saken gjelder Opptakskontoret har gjort oppmerksom på at endring i Kunnskapsdepartementets forskrift om opptak til høyere utdanning 4-7 medfører et behov for å endre de utfyllende reglene for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av realkompetanse. Årsaken er at det for Grunnskolelærerutdanning, 5-årig integrert lærerutdanning (Lektorutdanning) og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag nå stilles krav om minimum 35 skolepoeng i tillegg til karakterkrav. Siden muligheten til realkompetansevurdering ikke gjelder når det er stilt krav om skolepoeng, er det behov for å sette inn en merknad om at disse studieprogrammene ikke kan realkompetansevurderes. I tillegg foreslås mindre justeringer basert på styrevedtak og vedtak i Studieutvalget. 1

23 Saksunderlag Kunnskapsdepartementets forskrift om opptak til høyere utdanning ble endret 12. mai 2015 og gitt virkning fra og med opptak til studieåret 2015/2016. Noen endringer ble gjort gjeldende fra og med opptak til studieåret 2016/2017. I henhold til revidert 4-7 er det blant annet fastsatt følgende krav for opptak til grunnskolelærerutdanning og 5-årig integrert lærerutdanning for søknad om opptak til studieåret 2015/2016: Søkeren må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i matematikk (224 timer). For søkere til opptak til studieåret 2016/2017 er karakterkravet i matematikk skjerpet til 4,0 for grunnskolelærerutdanning og 5-årig integrert lærerutdanning. For søkere til faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag gjelder blant annet følgende spesielle opptakskrav fra og med studieåret 2016/2017: Søkere må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i matematikk (224 timer). For søkere til tre-årig lærerutdanning for tospråklige lærere gjelder følgende spesielle opptakskrav fra og med studieåret 2016/2017: Søkere må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 3 eller bedre i norsk (393 timer) og tospråklig kompetanse etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. I rundskriv fra kunnskapsdepartementet datert kommenterer departementet endringene i revidert opptaksforskrift. Som generelle kommentarer til kapittel 4 (spesielle opptakskrav), bemerker blant annet departementet følgende: Spesielle opptakskrav kan som hovedregel realkompetansevurderes. Muligheten til realkompetansevurdering gjelder ikke når det er stilt krav om bestemt faglig nivå med forskriftsfestede karakter- eller poengkrav. Disse må oppfylles av det faglige nivået på søkerens videregående opplæring. På nettsiden til Samordna opptak informeres det blant annet som følger om søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse: Du kan ikke bli vurdert for realkompetanse dersom studiet har karakterkrav, som for eksempel lærer- og lektorutdanningene eller masterutdanningene i teknologi ved NTNU. Sekretariatets merknader I universitetets forskrift om opptak til studier og emner 20 som omhandler opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse, fremgår følgende i fjerde ledd: Styret fastsetter i utfyllende regler eventuelle studiespesifikke krav i tillegg til kravene i andre og tredje ledd. I gjeldende utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av realkompetanse, beskrives relevant praksis som kan gi grunnlag for opptak til blant annet Faglærerutdanning, Grunnskolelærerutdanning og Lektorutdanning. På bakgrunn av endringer i departementets forskrift om opptak til høyere utdanning og rundskriv med merknader til revidert forskrift hvor det går fram at muligheten til realkompetansevurdering ikke gjelder når det er stilt krav om skolepoeng, foreslås det at det settes inn en merknad om at disse studieprogrammene ikke kan realkompetansevurderes. 2

24 Dekan for Avdeling for lærerutdanning, Birte Simonsen, har sluttet seg til forslaget. Forslaget er også lagt fram for Fakultet for kunstfag uten at det per d.d. er mottatt tilbakemelding. Sekretariatet har i samråd med opptakskontoret også vurdert hvorvidt søkere til faglærerutdanning for tospråklige lærere kan realkompetansevurderes. Så lenge kravet til skolepoeng ikke gjelder for dette studieprogrammet, kan sekretariatet ikke se at det vil være umulig å realkompetansevurdere søkere til dette programmet. I den forbindelse vises det til søkers mulighet til å dokumentere karakterkrav i norsk gjennom annen utdanning (f.eks. et studium i norsk). UiA tar for øvrig ikke opp studenter til hele programmet, men kun til enkeltemner. Opptakskravet til emner i studieprogrammet gjelder imidlertid tilsvarende som for opptak til studieprogrammet. I samråd med opptakskontoret foreslås det at muligheten for realkompetansevurdering for emner i faglærerutdanning for tospråklige opprettholdes. I og med at styret har fattet vedtak om å legge ned Regnskap og Revisjon, bachelorprogram (sak 112/14) og Matematikk og økonomi, bachelorprogram (sak 89/15) og det derfor ikke lenger er aktuelt å ta opp søkere til disse studieprogrammene, foreslår sekretariatet også å ta ut disse studiene av de utfyllende reglene. I tillegg foreslår sekretariatet å endre Faglærerutdanning i drama til Faglærerutdanning i teater og Friluftsliv og naturguiding til Friluftsliv på bakgrunn av tidligere navneendringssaker. Videre foreslås det å endre Ernæring, mat og kultur til Ernæring, jf. sak om navneendring som behandles i annen sak i Studieutvalgets møte. Det foreslås også å gi leder av Studieutvalget fullmakt til å gjøre endringer på bakgrunn av fremtidige nedleggelse av studier og navneendringer. Vedlegg: Gjeldende utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på bakgrunn av realkompetanse Utdrag fra forskrift om opptak til høyere utdanning Utdrag fra Rundskriv fra KD Samordna opptak - nettside 3

25 Arkivsak.: 15/05782 Saksbeh.: Ingvild Ruhaven Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Utskifting av emne i årsstudium i samfunnskunnskap i lektorutdanningen Forslag til vedtak: Styret for lærerutdanningene tar saken til orientering. Hanne Graver Møvig Hva saken gjelder Inneværende studieår har ett av emnene i årsstudium i samfunnskunnskap i lektorutdanningen blitt skiftet ut. Med dette orienteres Styret for lærerutdanningene om selve utskiftingen og prosessen rundt. Saksunderlag Lektorutdanningens to første studieår består av årsstudier. Fakultet for samfunnsvitenskap tilbyr årsstudium i samfunnskunnskap, som består av tre emner i sosiologi (høst) og tre emner i statsvitenskap (vår). Inneværende studieår ble ett av sosiologi-emnene, SV 134 Klassisk sosiologi, erstattet av SV 143 Sosiale institusjoner. Utskiftingen kom som et resultat av programevaluering av bachelor i sosiologi. I henhold til forskrift om studier og eksamen ved UiA 12 a, 4 ledd, skal «endringer i studiebeskrivelse for lærerutdanninger vedtas av styret for lærerutdanningene selv etter innstilling fra aktuelt studieråd». I dette tilfellet skjedde utskifting av emne uten at Avdeling for lærerutdanning var involvert. Fakultetet hadde sørget for at alle lektorkomponentene i SV-134 var ivaretatt i det nye emnet, derfor har det ikke vært nødvendig for LU å foreta seg noe i etterkant annet enn å minne fakultetet om gjeldende prosedyre. Prosessen rundt utskifting av SV-134 må tilskrives at den tverrfakultære lektorutdanningen er ny, og den har illustrert behovet for at fakultetene og LU er oppmerksomme på prosedyren for utskiftinger og endringer i årsstudiene. Vedlegg: 1