Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen?

Transkript

1 Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen? Fagdag, Bergen kommune 6. nov Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo

2 Stortingsmelding nr. 16 ( ).og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring

3 Hvordan lærere påvirker elevenes prestasjoner Hvordan lærere samhandler med elevgruppen i undervisningen og behandler elevene individuelt, Men viktigst: hva lærere kan få elever til å gjøre (innsats og engasjement), Undervisningskvalitet evaluert av elevene og læreres åpenhet i forhold til elevenes tilbakemeldinger, Dyktige lærere kan kompensere for dårlige skoler, - det betyr mer hvilken lærer elevene får enn hvilken skole de går på. Hattie, 2009

4 Perspektiver på undervisningsmiljøet PEDAGOGISKE VERKSTED Elevaktiv læring og kunnskap som aktiv konstruksjon og rekonstruksjon av mening, Autentisk og forståelsesorientert læring med utgangspunkt i elevenes virkelighet, Lære å lære selvregulert læring, Undervisning som dialog eller transaksjonsprosess, Fleksibel klasseromsstruktur der elevene medvirker og har innflytelse - selvregulering og demokratisk kontroll. STRUKTURERT KLASSEROM Læring gjennom samhandling, Vekt på lærerformidling og et analytisk perspektiv på læringsoppgavene, Læring og atferd påvirkes av sine konsekvenser, Regelstyrt atferd med tydelige forventninger positive og negative konsekvenser, Læring som mental aktivitet og utvikling av kognitive strukturer, Læring av strategier Læring av grunnleggende praktiske og sosiale ferdigheter.

5 Problematferd i skolen Problematferd vil si at en eller flere handler slik at de truer tryggheten i gruppa eller bryter med lærerens, skolens eller elevenes normer for akseptabel klasseromsatferd, Alvorlige atferdsproblemene forekommer oftere utenfor klasserommene enn inne i dem; i korridorer, garderober, kantine eller uteområder, Vanligere er det å komme for sent, skulke timer, ha glemt bøker eller utstyr, uoppmerksomhet, snakking, roping og milde former for verbal aggresjon, Det meste av problematferden er knyttet til oppmerksomhet, gruppekontroll og å få arbeidet gjort i klasserommet.

6 Undervisnings- og læringsledelse Retningslinjer for å skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme læringsaktivitetene Frigjøre tid og overskudd til læring Klasseledelse bygger på positive relasjoner og er uløselig knyttet til god undervisning Positivt selvhevdende lærere som setter tonen og beholder initiativet En interaktiv kompetanse der læreren prøver ut, registrerer, og tilpasser handlinger til reaksjoner blant elevene.

7 Klasseledelse i praksis Klasseledelse handler om den vanskelige balansegangen mellom å vise omtanke og sette grenser, mellom å oppmuntre og stille krav, og mellom å strukturere og gi frihet, - kort sagt om vennlige men positivt selvhevdende lærere, Det handler om å gripe inn på rett måte til rett tid, eller kanskje ikke reagere i det hele tatt ( timing og matching ), Som oftest slik at elevene forstår at lærere reagerer og at reaksjonen er rimelig i forhold til det som har skjedd, Dyktige ledere er fleksible og kan endre tilnærming i takt med det som skjer i undervisningen.

8 Innredning av undervisningsrommet Fysisk tilrettelegging av undervisningsrommet: fleksibelt og tilpasset undervisningens mål og aktiviteter Unngå trengsel og køer Læreren kan se og raskt nå fram til alle elever Materiell og utstyr lett tilgjengelig Alle elevene kan se hva som foregår i undervisningen Funksjonell innredning og tilrettelegging Storgruppe undervisning Individuelt arbeid med minimum av distraksjoner Gruppearbeid (grupper/hestesko) Frie eller selvvalgte aktiviteter Et stilleområde for elever som er stresset eller ukontrollerte Materiell og utstyr lett tilgjengelig.

9 Plassering av elever Læreren bestemmer plassering i begynnelsen av året, Variér plasseringen periodisk slik at alle får kontakt med hverandre elever gjennom året, Vurder hvem som bør sitte ved siden av hverandre, og hvem som ikke bør det, Uoppmerksomme elever bør plasseres strategisk, Involver elevene på en hensiktsmessig måte de får et ord med i laget senere på året, Varier sittemønsteret periodisk (rekker, hestesko, grupper), avhengig av hva slags undervisning eller læringsaktiviteter som pågår, Sørg for at alle elever kan se læreren ved storgruppeundervisning og at læreren kan se alle.

10 Prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå Nivå 1. Strukturert undervisning (det didaktiske nivået) Planlagt og strukturert formidling direkte undervisning Planlagte og strukturerte læringsaktiviteter pedagogisk struktur Læring og bekreftelse av sosial kompetanse Nivå 2. Pedagogisk forebygging (det proaktive nivået) Lærer elevrelasjoner Pedagogisk bruk av læreroppmerksomhet Verbal bekreftelse - ros Regler i undervisningsrommet Positive og negative konsekvenser Nivå 3. Atferdskorrigering (det problemløsende nivået) Problem- og konfliktløsning Kriseforebyggende tiltak og kriseintervensjon. Ogden, 2002, 2004

11 Klassens utviklingstrinn Gruppedannelse (Forming) Innskolings- og bli-kjent aktiviteter Udelt oppmerksomhet Inkluderende aktiviteter og grupper Avklaring av lederskap og roller den urolige perioden (Storming) Testing av lederskap og rolletildeling Status, dominans og innflytelse Normavklaring (Norming) Forhandlinger, samhold og gjensidig tilpasning Den produktive perioden (Performing) Produktivitet, problemløsning og justeringer Arbeidsinnsats, motivasjon og resultater.

12 Klasseledelse og skolefaglig arbeid Klasseledelse kan ikke analyseres uavhengig av undervisningens innhold, Lærere kan skape orden ved å gi lette oppgaver som elevene er fortrolige med, mens oppgaver som krever bruk av høyere kognitive prosesser kan føre til mer uro og avsporing, Krav til skolefaglig innsats er en forhandlingsprosess, og når elevene reagerer på arbeidsoppgavene kan lærere svare med å redusere kravene eller redusere mulighetene for å gjøre feil, Enkle rutineoppgaver går ofte greit, med lite nøling og motstand, En godt ledet klasse som får arbeidet gjort, er derfor ikke nødvendigvis en høytpresterende klasse; engasjementet kan være høyt, men læringmulighetene mindre.

13 Undervisningskvalitet Læreren er godt forberedt praktisk, faglig og mentalt Formulerer mål for timen, Forklarer temaets relevans, Presenterer oppgaver klart, i et forståelig språk og tilpasset elevenes varierende faglige nivå, Formidlingsferdigheter vise, forklare, fortelle, demonstrere, Formidlingsvilje og elevinvolverende dialogundervisning, Aktiviteter som holder flest mulig elever oppmerksomme, (70% kriteriet) Positiv bekreftelse av elevenes bidrag og deltakelse, Elevene får umiddelbar og konstruktiv tilbakemelding på sine svar, Oppsummering av timen.

14 Planlagte og strukturerte læringsaktiviteter Pedagogisk analyse; bryte ned oppgaver og aktiviteter i mindre trinn: de små trinns metode Når elevene arbeider selvstendig inntar læreren en årvåken og aktiv rolle gjennom å sirkulere i klassen, veilede og hjelpe samt være åpen for spørsmål Alle elevene får noe å strekke seg etter på sitt mestringsnivå Konkrete og positive forventninger til elevenes innsats Lite dødtid eller venting når elever står fast eller ber om hjelp Konsekvent produktkontroll og raske tilbakemeldinger

15 Hvorfor sosial læring i skolen? Overdreven individualisme og manglende omtanke for andre som vår tids utfordring (The Good Childhood Inquiry Panel,2009), I skolen stiller det store sosiale krav, men det undervises lite, Sosial kompetanseopplæring forebygger atferdsproblemer hos elever, og bidrar til alle elevers sosiale utvikling, Sosial kompetanse som verktøykasse for sosial fungering: Som inngangsbillett til jevnaldringsmiljøer bidrar til sosial inkludering og forebygger sosial utstøting, Forebygger problematferd og konflikter med lærere/voksne, Fremmer selvregulering og læring i skolen.

16 Sosiale ferdigheter Samarbeid Selvkontroll Selvhevdelse Empati Ansvarlighet Gresham & Elliott, 1990

17 Sosial læring i skolen Sosiale ferdigheter kan undervises på samme måte som skolefag strukturert og autentisk læring, Ferdighetene bør være sosialt nyttige for elevene, Opplæringen påvirkes av skolens øvrige undervisning og bør integreres i denne, Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av skolekulturen og klassemiljøet, Sosiale ferdigheter anvendes når de etterspørres, oppmuntres og bekreftes, Lærere er viktige modeller.

18 Undervisning i vennskap Slik får du venner: Snakk med dem om deres interesser Del med dem og ta dem med på det som du og andre venner holder på med Slik unngår du å få venner: Skryt av deg selv og fortell alle hvor fantastisk du er Snakk alltid om deg selv, og ikke hør etter hva andre sier Slik holder du på venner: Hold det du lover og hold på hemmeligheter Vent på dem Slik mister du venner: Baksnakk dem når de ikke er der, og fortell deres hemmeligheter til andre Vær sjalu hvis de liker noen andre like godt som det

19 Prinsipper for proaktiv klasseledelse OPPMERKSOMHET OVERBLIKK - når læreren formidler bevissthet om hva som foregår i klassen OVERLAPPING håndterer flere hendelser samtidig eller følger med flere steder på en gang AKTIVITETSFLYT aktivitetene skjermes mot ytre eller indre avbrytelser og forstyrrelser MYKE OVERGANGER når klassen skifter fra en aktivitet til en annen MOMENTUM - sikrer god framdrift og tempo i timen GRUPPEFOKUS så mange elever som mulig holdes oppmerksomme.

20 Gode skoler - også for vanskelige elever? Struktur i undervisning og læringsaktiviteter, Maksimal bruk av kollektive tiltak for å endre undervisning og læringsmiljø, Felles holdninger og regler som praktiseres konsekvent av alle skolens ansatte på alle skolens områder, Læreres kompetanse i undervisnings- og læringsledelse, En overvekt av positiv kommunikasjon og tilbakemelding til elever på norm- og regelstyrt atferd, Tilsyn på alle skolens områder og konsekvent rapportering av negative hendelser, Styrke elevers sosiale læringsmuligheter og sosiale kompetanse, Holde flest mulig elever lengst mulig i ordinære klasser, Et funksjonelt og omfattende samarbeid med de foresatte og skolens støtteapparat.

21 For den som vil lese mer Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Akademisk. Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo, Gyldendal Akademisk, Evertson, C.M., & Weinstein, C.S. (2006). Handbook of Classroom Management. Research, practice, and contemporary issues. New York, Erlbaum. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 metaanalyses relating to achievement. London, Routledge. Layard, R., & Dunn, J. (2009). A good childhood. Searching for values in a competitive age. London, Penguin. Dodge, K.A., Dishion, T.J., & Lansford, J.E. (2006). Deviant peer influences in intervention and public policy for youth. Social policy report, Vol XX, Se også: www. ogden.no og