Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken"

Transkript

1 OM-heftene Veiledning til trosopplæreren tema nr 9 Medvirkning Av Inger Bakken 1

2 Vi var en liten gruppe jenter i samme konfirmasjonsgruppe. Vi startet alltid samlingene våre med et tema som konfirmasjonslæreren vår, kateketen i kirka, hadde valgt ut. Praten gikk løst, og vi klarte nesten alltid å snakke oss bort. Dette var helt greit for konfirmasjonslæreren vår. Hun tok våre innspill med, og lot oss styre hvor vi skulle, men når hun syntes vi var litt langt borte fra tema, ledet hun oss tilbake igjen. Dette gjorde at diskusjonene våre alltid var basert på hva vi tenkte, mente og følte. Vi ble virkelig tatt på alvor. Det vi sa betydde noe, og følelsen av å bli tatt på alvor, er noe som sitter igjen fra konfirmasjonstida. Vi fikk utveksle meninger og diskutere tema som ble interessante for oss, nettopp fordi vi fikk bidra så mye selv. Innledning Jeg tror at alle mennesker, det være seg barn, unge eller voksne, har et iboende behov for og ønske om, å bidra inn i et fellesskap. Behovet for å bli sett og hørt, opplevelsen av å mestre og bety noe for andre, er grunnleggende. Mange får gode opplevelser med dette i sitt trosfelleskap, sin menighet eller i en organisasjon. En voksen menighetspedagog fortalte meg nylig om hvordan hun som barn fikk hjelpe til med praktiske forberedelser og oppgaver i gudstjenesten. Det ga henne gode erfaringer. Hun kjente seg betydningsfull og viktig. Disse opplevelsene har hun tatt med seg videre. Hun legger stor vekt på å involvere barn og unge i ulike oppgaver i gudstjenesten. I norske kirker bidrar barn med tekstlesing, går i prosesjon med blomster og lys, hjelper til under dåpen, leser egne bønner og opptrer med sang og dramatisering i gudstjenestene. De involveres i mange av oppgavene i menigheten. Dette er positive opplevelser for barn og unge. De senere årene har barn og unges rett til medvirkning blitt et aktuelt tema. Det er blant annet nedfelt i barnehageloven og opplæringsloven. En slik rettighet har sitt utgangspunkt i FNs Barnekonvensjon (1989), denne ble tatt inn i Norsk lovgiving i Her påpekes det i artikkel 12 og 13 at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns meninger skal tillegges vekt. I barnehager og skoler har det vært jobbet med å omsette begrepet medvirkning i det praktiske hverdagslivet. Noe mange pedagoger nok opplever som en krevende, men også spennende prosess. I plan for trosopplæring, GUD GIR VI DELER vektlegges barn og unge som fullverdige deltakere i menighetens fellesskap, og her sies blant annet dette om medvirkning: - Medvirkning innebærer innflytelse på avgjørelser og prosesser slik at den enkeltes syn får konsekvenser for beslutninger som fattes, og at egen deltakelse bidrar til handling. I dette ligger retten til å bli møtt med anerkjennelse og respekt, og til å gi barn og unge rom til å uttrykke seg. 1 I dette heftet vil jeg gå nærmere inn på hvordan begrepet medvirkning kan forstås, og hva det kan bety i møte med barn og ungdom i trosopplæringsarbeidet. Hvert menneske er unikt, elsket og skapt likeverdige i Guds bilde. Foto: Camilla Orten 1 Plan for trosopplæring GUD GIR VI DELER, Kirkerådet, Den norske kirke 2010, s 28

3 Medvirkning - hva innebærer det? Begrepet medvirkning gir assosiasjoner til det å delta, å gjøre noe sammen. Å være med å bestemme eller påvirke, å hjelpe, å virke med osv. Med peker på at en gjør noe sammen med andre, i et fellesskap, mens virkning kan forstås som at noe skjer, at det fører til noe og at ens egen deltagelse bidrar til endring. Medvirkning er et videre, mer komplekst begrep enn medbestemmelse. Berit Bae, Dr. philos. ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo, beskriver det på denne måten: En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i en sosial sammenheng. Det handler altså om å gi barn et rom - både i fysisk og psykisk forstand, for å uttrykke seg og virke/samhandle med andre. 2 Det handler med andre ord om en deltagelse i beslutningsprosesser. Medbestemmelse inngår som en del av medvirkning, men selve begrepet medvirkning innebærer mye mer. Det handler om å bli sett og hørt. Bli gitt mulighet til å uttrykke seg, både verbalt og gjennom kroppsspråk og gjennom ulike estetiske aktiviteter. Medvirkning betyr ikke at hver enkelt alltid skal få gjøre som det passer ham eller henne, men at den enkelte skal få mulighet til og ikke minst oppmuntres til, å bidra inn i fellesskapet. Medvirkning er helt i tråd med et kristent menneskesyn. Et hvert menneske er unikt, elsket og skapt likeverdige i Guds bilde. Kirken omtales i 1. Kor. 12 som en kropp der vi alle er hverandres lemmer, og avhengige av hverandre. Utfordringen er hvordan vi kan legge til rette for barn og unges medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet vi gjør i menigheten. dem som tomme kar som skal fylles og formes til voksne mennesker. Vi som voksne må lytte til dem og være i stand til å tolke og se deres signaler og kommunikasjon med omverdenen. Å anerkjenne barn som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. 3 Å møte barn som subjekter er en viktig forutsetning for barnets utvikling med tanke på egen selvfølelse, trygghet, relasjonsbygging, kontakt med egne følelser, i det hele tatt barnets dannelsesprosess. 4 Fra det øyeblikket et barn fødes, ja, allerede i mammas mage, kommuniserer det med omverdenen. Det lille barnet gråter når det er sultent, det pludrer fornøyd på stellebordet, det responderer på andre menneskers, den første tiden spesielt på sine nærmestes, stemme og ansikt. Etterhvert viser barnet tydelig glede over å være sammen med jevnaldrende, det beveger seg hopper og spretter begeistret til sang og musikk, gleder seg over å plaske i vann, male med hender og føtter osv. De fleste barn er ganske lette å lese: kroppsspråk, sutring og gråt i situasjoner der de blir utrygge, forteller mye. De aller fleste foreldre og omsorgspersoner svarer vanligvis adekvat Forutsetninger for medvirkning For å ivareta barn og unges medvirkning i trosopplæringsarbeid, må en del forutsetninger være tilstede. Det første, og viktigste, er å se barn som subjekter. Det innebærer å akseptere dem som likeverdige allerede fra fødselen av, og ikke se på 2 TEMAHEFTE om barns medvirkning, Kunnskapsdepartementet 2006, s 8 3 Berit Bae, Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage, Trude Kristiansen, Barnehagen en arena for dannelse til demokrati? NTNU 2008 k Medvirkning handler om å bli sett og hørt. Få mulighet til å uttrykke seg, både verbalt og non-verbalt. 3

4 på barnets signaler, sørger for mat, tørr bleie og trøst, responderer med smil og latter når barnet fryder seg, og kommer med oppmuntrende ord når det strever med å lære/beherske noe nytt. Slik speiler barnet seg i den responsen det får på seg selv, og lærer om seg selv: Det er noen som bryr seg om meg, jeg er verdifull for andre, det jeg sier, både med kroppsspråk og verbalt, blir forstått, og jeg får svar på mine henvendelser fra omverdenen. Det engelske begrepet mentalizing som innebærer å forstå en annens reaksjoner ut fra en medopplevelse av den andres følelser og behov, beskriver på en god måte det som skjer. Hvis et barn opplever seg som et subjekt, blir lyttet til og akseptert, skjønner det at hei, jeg har en mulighet til å påvirke min verden. Det gir en mulighet til verdighet. Og det gir barnet tilbake troen på seg selv. 5 Dersom barn og unge skal oppleve at de har reell medvirkning, må de lyttes til. Det er en evne vi kan trene opp. Å lytte er ingen metode, men mer en holdning, en tilnærming overfor andre. Vår oppgave blir i mindre grad å snakke og forklare, og mer å lytte for så å følge opp det vi har hørt og sett den andre uttrykke. En slik holdning vil medføre at vi legger mer vekt på hva barna er opptatt av og interesserte i, og har dette som utgangspunkt for arbeidet. En praksisfortelling: 7 Ei gruppe barnehagebarn i alderen ett og et halvt til to år kommer til kirka sammen med voksne de kjenner godt og er trygge på. Formålet med kirkebesøket er å la barna møte kirkerommet ut fra sine forutsetninger. De voksne som er med, skal ikke gripe inn i noe av det barna gjør, med mindre det oppstår situasjoner der de kan komme til å skade seg. Inne i våpenhuset tar barna av yttertøyet, og dørene inn til kirkerommet åpnes. De voksne forholder seg rolige og betrakter barnas reaksjoner. De gjør ingen forsøk på å få barna til å gå inn, men lar dem bruke den tiden de trenger. Ett av barna, en gutt på knapt to år, går inn i rommet, mens de andre står avventende og kikker inn, noen av dem nærmer seg litt forsiktig, og står i døråpningen. En annen, litt yngre gutt, følger etter den første som nå har klatret opp på en av kirkebenkene, hvor han holder seg fast og begynner å hoppe opp og ned. Den minste følger etter, og de to fryder seg over å hoppe på benken med latter og glade rop. Flere av de andre kommer og går for- Medvirkning i praksis Utfordringene vi står overfor da er: *Hvordan kan vi i vår menighet, i vårt trosopplæringsarbeid gi barn og unge reell medvirkning? *Hvordan kan våre samlinger og opplegg sikre at barn og unge blir sett, hørt og tatt på alvor? *Hvordan gi dem en opplevelse av at deres bidrag får konsekvenser for beslutninger som fattes, for hvordan aktiviteter og opplegg utformes? 6 Jeg vet at menighetenes forutsetninger rundt i landet vårt, er så veldig forskjellige. Det som kan passe et sted, er ikke relevant et annet. Med all respekt for dette, vil jeg forsøke å gi noen innspill til tenkningen omkring medvirkning i praksis. Foto:Camilla Orten Hvordan kan våre samlinger og opplegg sikre at barn og unge blir sett, hørt og tatt på alvor? 5 Anne Lise Løvlie Schibbye, Magasinet 5. sept Se heftet til Guro Hansen Helskog: OM Filosofiske samtaler, Verktøykassa 7 Les mer om hvordan du kan bruke praksisfortelling som verktøy på

5 siktig opp midtgangen i kirka. Strekningen fram til alterringen innbyr til løping, og en gutt og ei jente, begge vel to år, løper opp mot alteret. De stopper opp og kikker på de voksne som for å forsikre seg om at de er her, og at det virkelig er lov å løpe. Alterringen er spennende, og flere av barna som nå er kommet etter, begynner å balansere på og klatre over den. Rommet bak altertavla er enda ikke oppdaget, men snart finner et av barna ut at det går an å løpe i rommet bak den, og snart løper seks, sju av dem rundt og rundt og rundt, med glade og høylydte rop. Et lite alter i barnehøyde er for anledningen satt foran alterringen. Det er pyntet med to brennende lys og et lite kors av tre. En voksen plasserer seg uten å si noe, ved alterbordet. Flere av barna blir interesserte i de to brennende lysene, og en av dem, en toåring stopper foran dem og sier: puste, før han blåser mot lyset. Det er vanskelig å blåse det ut, og en annen, litt eldre gutt kommer til. Sammen greier de to å blåse ut begge lysene. Ei jente på to år begynner å tromme med begge hendene på bordet, noe som vekker de andres oppmerksomhet og flere kommer til og deltar i konserten med stor entusiasme. Parallelt med dette har en av guttene oppdaget trappa opp til prekestolen. Spennende! Han klatrer opp trappa, stikker hodet ut gjennom rekkverket og roper til de andre klatre høyt! Flere løper bort til ham og vil klatre de også. Snart er tre av dem oppe i trappa sammen med førstemann. Barnas utforsking av og utfoldelse i kirkerommet, foregår i 40 minutter. I denne perioden har det ikke vært en lyd å høre uten barnas løpende føtter og glade aktivitet. Innimellom har noen av barna snublet, de har grått eller sutret litt, og blitt trøstet av en av de voksne. Etter de 40 minuttene, lyder plutselig vare toner fra et trekkspill og en voksen kommer opp midtgangen, spillende. Barna stopper opp og lytter. Hva er dette? Trekkspilleren setter seg i trappa opp mot alteret og barna setter seg, eller står rundt henne. Presten, som hittil har forholdt seg helt rolig, går bort til døpefonten, former hendene til en skål, løfter I Hvis et barn blir lyttet til og akseptert, skjønner det: Hei, jeg har en mulighet til å påvirke min verden! 5

6 vannet som sildrer mellom hendene, mens han sier Kristus er verdens lys. Sammen med en voksen får hvert barn et lys. Presten tenner det i det store dåpslyset, mens han sier barnets navn. Sammen med en voksen går barnet bort til alteret og plasserer lyset der. Etter at de har gjort dette, følger alle etter trekkspilleren ned midtgangen og ut i våpenhuset, syngende eller nynnende på La oss vandre i lyset. På denne måten avsluttes besøket i kirka for denne gangen. (Dette er et eksempel på hvordan de yngste barna selv kan medvirke i forbindelse med et kirkebesøk.) Deres opplevelse og utfoldelse i kirkerommet, er det primære. Ikke hva de voksne eventuelt hadde tenkt å formidle. Her er det de voksne som venter og ser hva som opptar barnet, og som bestreber seg på å se verden med barnets øyne. Hva er det som fanger oppmerksomheten, hvor lang tid trenger barnet på sin utforsking og lek? De voksne har en klar intensjon om at kirkerommet ikke skal oppleves som et nei-rom av barnet, men at rommet skal romme alt av det lille menneskets aktivitet og uttrykk. Dette fungerte godt i en slik kontekst, men vil ikke alltid det. Under høymessen ville en slik liten horde kanskje vekke munterhet, men nok også virke forstyrrende i fri utfoldelse. Spørsmålet er likevel: er det mulig å tenke seg at det legges til rette for denne form for opplevelse, for de minste barna, av og til? Erfarne medarbeidere i trosopplæringen i min lokale menighet, forteller at medvirkning alltid ligger som en premiss i deres arbeid. De legger vekt på å justere sitt opplegg i forhold til gruppen de har med å gjøre. Et godt eksempel er babysang. Hvis de som leder aktiviteten har planlagt å synge sanger med mye bevegelse og aktivitet, men ser at barna er trøtte og helst vil ligge inntil mamma eller pappa, endres repertoaret til en rolig voggesang i stedet. Her leser lederen barnets kroppsspråk og non-verbale uttrykk, og tilpasser sitt opplegg etter dette. Det kan være nyttig for den som jobber med trosopplæring å snakke sammen om, og også avklare og eventuelt utvide, sin forståelse om hva medvirkning innebærer. Hvordan og i hvilke sammenhenger kan det best legges til rette for at barn og unge kan medvirke? Hvordan kan det best forgå på deres premisser? I en slik klargjøring/drøfting kan sol-modellen, 7 ett av planleggingsverktøyene som finnes i Verktøykasse for medarbeidere i trosopplæringen, være hensiktsmessig å bruke. Samme sted finnes beskrivelse av verdenskafè - en annen metode som kan brukes for å belyse begrepet medvirkning. En forutsetning for å lykkes med å involvere barn og unge - gi reell mulighet for medvirkning - er et bredt handlingsrepertoar og evne til improvisasjon. 7 Se -

7 Kan det skapes rom i trosopplæringen der barn og unge kan bidra - ut fra sine forutsetninger? Hvilke aktiviteter fremmer barns medvirkning og hvilke gjør det ikke? Mange vil kanskje finne at det er enklere å gi rom for medvirkning i kontinuerlige tiltak, der gruppa er mer stabil, og barn og voksne/ledere blir bedre kjent med hverandre. Nå er det ikke alle steder det ligger tilrette for slike faste, kontinuerlige tiltak. Blant annet på grunn av befolkningssammensetning. Sentrale bymenigheter for eksempel kan ha utfordringer i forhold til dette. Jeg har sett gode eksempler på at barn og unges medvirkning likevel har blitt ivaretatt i bymenigheter: Mye av trosopplæringsarbeidet var organisert rundt faste merkedager, som f. eks. St.Hans. Barn i en bestemt aldersgruppe ble invitert med til å lage St.Hans-markering for bydelen sin, i regi av kirka. Karnevalsgudstjeneste er et annet eksempel. Barna inviteres selv til å lage dans, kostymer og instrumenter dagen før gudstjenesten. I begge tilfellene har invitasjonene gått bredt ut, og lederne har ikke hatt full oversikt over hvem, eller hvor mange som kunne tenke seg å komme. En utfordring, og en mulighet. En forutsetning for å lykkes med å involvere barn og unge, gi reell mulighet for medvirkning, er et bredt handlingsrepertoar og evne til improvisasjon. Størrelsen på gruppa påvirker også. Som en konfirmantleder uttrykte det etter at årets konfirmanter hadde øvd inn og framført en musikal. - Med 220 konfirmanter og ei helg til øving, er det selvsagt begrenset hvor mye innflytelse den enkelte kan få. Her var det lederne som på forhånd hadde tatt beslutningene, basert på sin kunnskap om ungdommene. Til sammenligning ga et opplegg med ei gruppe på 2. trinn, som skulle fordype seg i en bibelfortelling over ei hel uke, helt andre muligheter til samtale og medvirkning. Her var et av målene å finne ulike estetiske uttrykk. Trygge og godt foreberedte ledere hadde tenkt grundig i gjennom hvordan de aktivt kunne involvere barna gjennom samtale og undring. Ulike materialer og utstyr var tilgjengelig slike at barnas kreative forslag kunne realiseres. Medvirkning fremmes ikke gjennom negativt kaos. Tvert imot. Medvirkning fremmes ved oversiktelige rammer rundt aktivitetene. Situasjoner som er lagt til rette, innbyr barn og unge til handlinger. Innenfor gode rammer, med tilstedeværende, oppmerksomme ledere, skapes muligheter for at barn og unge blir tatt på alvor og får medvirke. Helt til slutt- noen viktige stikkord fra heftet: Medvirke = med: å gjøre noe sammen med andre i et fellesskap, være med å bestemme eller påvirke. virke: noe skjer, ens egen deltagelse bidrar til endring Se barnet som subjekt: - se på barnet som likeverdig Aktiv lytting - en holdning som kan trenes opp God planlegging, gode forberedelser, evne til improvisasjon Trygge rammer Tydelig og god ledelse Les mere: Har Gud vinger? - om barns religiøse spørsmål. Av Inger Bakken, IKO-forlaget (2000) Inger Bakken arbeider i dag som barnehageleder i Trondheim. Hun er førskolelærer og tidligere daglig leder i KPF. 7

8 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Lederens åndelige liv OM Barnet og Gud OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Filosofiske samtaler OM Det utsatte barnet OM Inkludering OM Barn og sorg OM Verdier KPF Kristent Pedagogisk Forum

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage BARNS MEDVIRKNING Litt om våre tanker i Eide barnehage BARNET I FOKUS Dette er vår visjon for alle barnehagene i Eide kommune. Ulike endringer i samfunnet skjer hele tiden og vil og skal påvirke oss.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 5 Frivillige Av Helga Fykse 1 F FOR FRIVILLIGE Uten frivillige stopper arbeidet blant barn og unge i menigheter og forsamlinger. Alvorlig

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR PLAN FOR FØRSTE HALVÅR - 2017 VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE DU FINNER OSS I SKOLEGATA 7 2821 GJØVIK VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE Vi er en 6-avdelings barnehage med plass til 147 enheter Barnehagens

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA Det psykososiale miljøet Tilvenning og tilknytning Trygghet, omsorg og nærhet Relasjoner Mellom barn-voksne og barn-barn Lek Læring gjennom lek Begynnende samspill/rollelek Fellesskap

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt Evaluering Kommunikasjon - her og nå Ved å utforske sammen, gjette, ord sette og spørre hva barna mener, opplever vi at vi har lært hvert enkelt barn å kjenne, og forstår mye av hva hvert barn mener med

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE 01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER! Qmarkå FUS barnehage INDIANERNE KOMMER! KORT OM PROSJEKTET I barnehagen ble barna malt i ansiktet fra tid til annen. En ting som både gutter og jenter ville være var indianer! Personalet identifiserte

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Å kommunisere med trbmmer

Å kommunisere med trbmmer Å kommunisere med trbmmer Trommer gjør noe med mennesker, sier Bakary Conde, som brukte rytmeinstrumenter i kommunikasjonen med barna da han jobbet i barnehage. Nå trommer han på fulltid. 34 V e r k t

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR SOSIAL kompetanse barnehagens satsingsområde For at barna skal utvikle sosial kompetanse, må vi som voksne være nære, varme og engasjerte! 3-åringen har en sterk vilje, men trenger støtte til konfliktløsning.

Detaljer

Konfirmant 2013. -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte. KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0

Konfirmant 2013. -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte. KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0 Konfirmant 2013 -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0 KONFIRMANTÅRET 2012/2013 VELKOMMEN TIL ETT SPENNENDE ÅR! Kristen tro og kirken

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Anna Berit Føyen tema nr 10 Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv Av Helga Fykse 1 Dagene går utrolig fort! Og dagene de fylles fort! Vi er opptatt

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer