Drift av botiltak innen rus/psykiatri

Transkript

1 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2683 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Råd for funksjonshemmede /4 Ruspolitisk råd /5 Komite for helse og sosial /46 Bystyret Drift av botiltak innen rus/psykiatri Sammendrag Administrasjonen har vurdert drift av botilbud til rusmiddelavhengige og mennesker med rus/psykiatriproblemer. Med avtaler med eksterne aktører klarer ikke Bodø kommune å justere og effektivisere drift i takt med registrerte endringer av behov. Kapasitet kan bli stående ubrukt, evt endret bruk av bygg/boliger kan ikke gjøres uten reforhandling av avtaler og personell kan ikke omdisponeres til andre tiltak i tjenestene. Dersom Bodø kommune driver botilbudene selv vil fortløpende justeringer være mulig slik at de samlede ressurser (kapasitet og personell) kan brukes hensiktsmessig i forhold til aktuelle behov. Alt i alt er det derfor ikke hensiktsmessig for en fleksibel tjenesteproduksjon at botilbud til en utsatt gruppe drives av andre enn kommunen. Det anbefales at videre drift av botilbud til rusmiddelavhengige og mennesker med rus/psykiatriproblemer skjer i kommunal regi når gjeldende driftsavtaler utløper. Det nye botilbudet som er under utvikling i Årnesveien 4 foreslås driftet av kommunen. Saksopplysninger Bakgrunn I dag drives alle lavterskel botilbud innenfor rus og dobbelproblematikk rus/psykiatri av eksterne aktører. Eksterne drivere er i dag Stiftelsen Kirkens bymisjon Bodø og Frelsesarmeens rusomsorg Bodø. Avtalene omfatter kjøp av tjenester for ca 16,8 mill kroner årlig. Avtalen med Frelsesarmeens rusomsorg Bodø omfatter drift av kontaktsenteret i tillegg til botilbudene. Stiftelsen Kirkens bymisjon Bodø har egne avtaler for tiltak som ikke er botilbud. Stiftelsen Blå kors har også vist interesse for å etablere seg i Bodø. Avtaleperiodene er nå i siste fase. Eventuelle nye avtaler med eksterne drivere skal lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning fra Side 89

2 Kommunen driver bofellesskapet i Vebjørn Tandebrgs vei 14. Her er målgruppen personer med psykiske problemer. Det er også under utvikling nye botilbud i Årnesveien 4. Det er ikke besluttet hvem som skal drive disse tiltakene. Bystyret har i PS sak 09/62 vedtatt: 3. Det konsekvensutredes kommunal drift og organisering av alle botilbudene for rusmiddelavhengige i løpet av høsten Dette gjelder Junkerveien 49 (Kirkens bymisjon), Prinsensgt 151, Kongensgt 16 (Frelsesarmeen) og den nye rus/psykiatriboligen som er under utredning i tidligere Bodin sykehjem. 4. Eventuelle nye driftsavtaler lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning f.o.m Administrasjonen har tatt utgangspunkt i erfaringene med å ha eksterne aktører som drivere av heldøgns botilbud til personer med rus- eller rus/psykiatriproblemer. Ulike rammebetingelser for drift, erfaringer knyttet til fleksibilitet og kapasitetsutnyttelse, nødvendighet av eget apparat i kommunen for oppfølging av avtaler, økonomi og erfaringer fra andre kommuner danner grunnlag for vurdering av om det er hensiktsmessig å ha eksterne aktører som drivere av botilbudene versus kommunal drift. Det er ikke gjort en evaluering av tjenestene som leveres til den enkelte bruker. Vedlagt følger rapporten Vurdering av kommunal drift av botilbud rus/psykiatri vs ekstern drift. Rapportens hovedkonklusjon: Behovene til brukeren i denne målgruppen er uforutsigbare og kan endre seg raskt. Det å ha eksterne drivere med langsiktige avtaler (3 år +/-) gjør raske endringer vanskelig å gjennomføre innenfor vedtatt kostnadsramme. Avtalen har en fast pris i slik at ekstern driver har forutsigbarhet. Ekstern driver løper ikke noen risiko mht lav kapasitetsutnyttelse. Med dagens avtaler klarer ikke Bodø kommune å justere tilbudene i takt med registrerte endringer av behov. Kapasitet kan bli stående ubrukt og evt endret bruk av bygg/boliger kan ikke gjøres uten reforhandling av avtaler. Dersom Bodø kommune driver botilbudene selv vil fortløpende justeringer være mulig slik at de samlede ressurser (kapasitet og personell) kan brukes hensiktsmessig i forhold til aktuelle behov. Kommunen bør ha hånd om tiltakene slik at endringer og skreddersøm kan gjøres raskt og uten kostbare tilleggsavtaler. Alt i alt er det derfor ikke hensiktsmessig for en fleksibel tjenesteproduksjon at botilbud til en utsatt gruppe drives av andre enn kommunen. Det er verdifullt for kommunen å ha samarbeid med ideelle organisasjoner om tilbud til innbyggerne i kommunen. Ideelle organisasjoner mobiliserer engasjement og innsats fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter i en annen form enn kommunale tiltak gjør, noe som kommer den enkelte bruker til gode. Samarbeidet bør omhandle andre tiltak enn botiltak. Dersom det i fortsettelsen skal være drift av botilbud i regi av eksterne aktører må den kommunale organisasjonen rustes opp både personellmessig og kompetansemessig. Det må være tydelige Side 90

3 avtaler og et kommunalt apparat for oppfølging av avtalene slik at den helhetlige tjenesten brukeren mottar er kvalitetssikret og i henhold til gjeldende lover og avtaler. Vurdering Det må avklares hvem som skal drive tilbudene i fortsettelsen: - Om kommunen selv skal stå ansvarlig for drift av alle botilbudene. - Om noen av disse botilbudene skal drives av eksterne parter og dermed lyses ut på anbud. - Om evt eksterne aktører skal avgrenses til ideelle organisasjoner. Dersom det skal være eksterne aktører som drivere av tjenestetilbud til målgruppen bør det være aktører som gir en merverdi for målgruppen. Rapporten peker på at ideelle organisasjoner møter en annen velvillighet og samarbeid med private personer, bedrifter og organisasjoner enn det offentlige representert ved kommunen. Dette vises blant annet gjennom rekruttering av personell, økonomisk støtte og andre bidrag/gaver som kommer brukerne til gode. Ideelle organisasjoner vil derfor være mulige aktører å samhandle med i fremtiden dersom kommunen ikke skal drive tilbudene selv. Løsningsmuligheter Det er tre løsningsalternativer for videre drift av botilbudene for målgruppen rus/psykiatri som peker seg ut: - Kommunen overtar drift av alle botilbudene - Det videreføres ekstern drift av noen botilbud og det gjennomføres en begrenset anbudsrunde mellom interesserte ideelle organisasjoner - Alle botilbud settes ut til ideelle organisasjoner Erfaringene til nå er at det er en stor utfordring å ha fleksibilitet, rask justering av tjenestetilbudene og god kapasitetsutnyttelse med dagens ordning. Kommunen har et for dårlig apparat til oppfølging av de avtaler som er i dag noe som må forbedres dersom det skal være eksterne aktører av tiltakene i fremtiden. Dette er uavhengig av hvor mange tiltak som drives av eksterne aktører. Andre kommuner har avviklet avtalene med eksterne aktører nettopp for å få en mer fleksibel bruk av de samlede ressurser til målgruppen. Erfaringer så langt er at tjenestene er like bra og at de koster det samme eller mindre. Konklusjon og anbefaling For å få god utnyttelse av kapasitet og best mulig ressursbruk og tjenester til målgruppen er det hensiktsmessig å ha drift av samtlige heldøgns botilbud i kommunal regi. Det foreslås derfor at lavterskel botilbud til rusmiddelavhengige og personer med rus/psykiatriproblematikk skal drives av kommunen når gjeldende avtaler er utløpt. Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 planlegges i regi av kommunen. Det gjenstår fortsatt vurdering av hvordan overtakelse av drift skal gjennomføres. Dette er et arbeid som må starte umiddelbart etter beslutning er fattet. Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 planlegges i regi av Bodø kommune. Side 91

4 Drift av Kvinnehuset, J49 og av Kongensgt 16 videreføres i regi av Bodø kommune når gjeldende avtaler utløper. Arbeid med forberedelse av overtakelse av drift starter umiddelbart. Det arbeides også med rutiner og samordning av andre kommunale tilbud for å få god utnyttelse av kapasitet og ressurser, og dermed best mulig tjenester. Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Forslag som ble tiltrådt av rådet: Kommunalt Råd for Funksjonshemmede har i tråd med innspill fra Kirkens Bymisjon diskutert saken, og kommet fram til at vi vil råde Bodø kommune ved Helse- og sosialkomiteen eller bystyret til å be om en utsettelse av vedtaket i påvente en videre utredning av saken av følgende hensyn: Driften av disse tjenestene i regi av ideelle organisasjoner har en del driftsfordeler i form av ekstrainnsats og spesielle tilbud. Om kommunen skal vurdere effektiviteten av tjenestetilbudet, må det faktiske tjenestetilbudet kartlegges, i den grad det også går ut over minimumsstandarden i driftsavtalene/kontraktene. Frivillig dugnad for oppussing og frivillige aktivitetstilbud vist til i Kirkens bymisjons brev av 26. april 2010 må ses på i denne sammenhengen. Tilbudet til brukerne bør være hovedfokus i en sak om omorganisering av slike tilbud, ikke potensiell effektivisering alene. Når en sammenligning gjøres mellom det kommunale tilbudet ved Vebjørn Tandbergsvei og Bymisjonens ved Junkervien må også innholdet og den kvalitative effektiviteten av tjenestene belyses så vel som kostnadene. En ny sak om omorganisering av driften av boligtiltakene innen rus/psykiatri burde derfor fokusere på brukernes opplevelser, og på hvordan kommunen eventuelt vil ivarteta de fordelaktige egenskaper med tjenestene slik som de ytes i dag. Heri må det også belyses hvordan det økonomisk vil la seg gjøre å ivareta et vedlikehold i tråd med det som har vært gjort på frivillig basis og på dugnad tidligere, og de frivillige aktivitetene vist til i brev fra Kirkens bymisjon av 26. april 2010, og andre til nå frivillighets- og dugnadsbaserte aktiviteter, innenfor det generelle budsjettet og betalte tilbudet. Kommunalt Råd for funksjonshemmede har ikke i utgangspunktet et problem med at dette går over i kommunal drift, men punktene over med spesielt hensyn til det siste punktet om det faktiske tjenestetilbudet til brukerne må utredes langt bedre om vi skal kunne godta en slik endring i organisering. Bodø kommune må ha klart sine løsninger, før man kan vedta å ta over driften selv. Vi ber derfor om at driftsavtalen med de aktuelle partene forlenges, inntil en slik bredere utredning og saksbehandling er klar, og at Helse- og sosialkomiteen og eventuelt bystyret vedtar en utsettelse av saken i tråd med minst disse innspillene og i avvente av en bedre utredning og et bedre saksframlegg, inkludert en tydelig plan fra kommunens side om den videre driften av og kvaliteten på tilbudet. Side 92

5 Ruspolitisk råds behandling i møte den : Fellesforslag Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 legges inn i Ruspolitisk handlingsplan Drift av Kvinnehuset, J49 og av Kongensgt. 16 reforhandles/forlenges med 1 år når gjeldende avtale utløper. Dette sees i sammenheng med Ruspolitisk handlingsplan. Votering Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Innstillingen bortfalt dermed. Ruspolitisk råds uttalelse: Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 legges inn i Ruspolitisk handlingsplan Drift av Kvinnehuset, J49 og av Kongensgt. 16 reforhandles/forlenges med 1 år når gjeldende avtale utløper. Dette sees i sammenheng med Ruspolitisk handlingsplan. Komite for helse og sosials behandling i møte den : Forslag Alternativt forslag fra Else Marie Torp (KRF): Driften av Kvinnehuset, J49 og av Kongens gate 16 videreføres med de nåværende driverne. Kommunen sikrer en bedre koordinering mellom egen virksomhet og de 3 tiltakene, slik at kapasiteten utnyttes bedre. Alternativt forslag fra Gørill Hongset (FRP) og Jan Kåre Moen (H): Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 legges inn i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Drift av Kvinnehuset, J49 og av Kongens gate 16 reforhandles / forlenges med 1 år når gjeldende avtale utløper. Tilleggsforslag fra Hild Marit Olsen (AP) Svein Olsen (Rødt): Kunnskap, holdninger og faglig tilnærming i de 3 nevnte botilbudene ( J49, Kvinnehuset og Kongens gt. 16) representerer en verdifull ressurs for Bodø kommune. Videreføring av de nevnte botiltakene i Bodø kommune skal skje ved virksomhetsoverdragelse. Alle ansatte skal tilbys jobb i Bodø kommune. Side 93

6 Bodø kommune må rustes opp med tanke på organisering og kompetanse for å innlemme brukergruppen i botiltakene i kommunens helhetlige tjenestetilbud. Herunder å ivareta kunnskap som finnes hos eksterne aktører i nåværende drift. Driften av antallet boliger opprettholdes. Tilbud om kriseplaner i natthjemmet opprettholdes og vurderes økt. Det skal etableres en god dialog med stiftelser og frivillige organisasjoner med tanke på god avklaring av øvrige oppgaver og ansvar. Votering Forslaget fra Else Marie Torp (KRF) fikk 1 stemme (KRF) og falt. Forslaget fra Gørill Hongset (FRP) og Jan Kåre Moen (H) fikk 4 stemmer (2FRP, 1H, 1 KRF) og falt. Tilleggsforslag fra Hild Marit Olsen (AP) Svein Olsen (Rødt) ble vedtatt mot 4 stemmer (2FRP, 1H, 1 KRF) Helse og sosialkomiteens innstilling Drift av de nye botilbudene i Årnesveien 4 planlegges i regi av Bodø kommune. Drift av Kvinnehuset, J49 og av Kongensgt 16 videreføres i regi av Bodø kommune når gjeldende avtaler utløper. Arbeid med forberedelse av overtakelse av drift starter umiddelbart. Det arbeides også med rutiner og samordning av andre kommunale tilbud for å få god utnyttelse av kapasitet og ressurser, og dermed best mulig tjenester. Kunnskap, holdninger og faglig tilnærming i de 3 nevnte botilbudene ( J49, Kvinnehuset og Kongens gt. 16) representerer en verdifull ressurs for Bodø kommune. Videreføring av de nevnte botiltakene i Bodø kommune skal skje ved virksomhetsoverdragelse. Alle ansatte skal tilbys jobb i Bodø kommune. Bodø kommune må rustes opp med tanke på organisering og kompetanse for å innlemme brukergruppen i botiltakene i kommunens helhetlige tjenestetilbud. Herunder å ivareta kunnskap som finnes hos eksterne aktører i nåværende drift. Driften av antallet boliger opprettholdes. Tilbud om kriseplaner i natthjemmet opprettholdes og vurderes økt. Det skal etableres en god dialog med stiftelser og frivillige organisasjoner med tanke på god avklaring av øvrige oppgaver og ansvar. Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Side 94

7 Saksbehandler: Mona Karlsen, Randi Høiem Trykte vedlegg: Vurdering av kommunal drift av botilbud rus/psykiatri vs ekstern drift Utrykte vedlegg: Ingen Side 95

8 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /2683 Helse- og sosialavdelingen Vurdering av kommunal drift av botilbud rus/psykiatri vs ekstern drift 1. Bakgrunn: Bystyret har i PS sak 09/62 vedtatt: 3. Det konsekvensutredes kommunal drift og organisering av alle botilbudene for rusmiddelavhengige i løpet av høsten Dette gjelder Junkerveien 49 (Kirkens bymisjon), Prinsensgt 151, Kongensgt 16 (Frelsesarmeen) og den nye rus/psykiatriboligen som er under utredning i tidligere Bodin sykehjem. 4. Eventuelle nye driftsavtaler lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning f.o.m Det gjøres her en vurdering av hensiktsmessigheten av kommunal drift av botilbudene vs drift i regi av eksterne aktører. Det gjøres ikke en konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens definisjon. Kommunen har følgende avtaler med eksterne drivere om drift av kommunale botilbud: Frelsesarmeen: Hybelhus i Kongensgate 16, 10 hybler + 3 kartleggingsplasser for bostedsløse hjemmehørende i Bodø + 2 krise-/akuttplasser for rusmiddelavhengige som oppholder seg i Bodø. Frelsesarmeen: Kvinnehuset med 8 plasser + 1 kriseplass. Målgruppen er kvinner med rusavhengighet. Kirkes Bymisjon: J49 med 10 plasser. Bygget har kapasitet for 16 plasser. Målgruppen er LAR brukere (Legemiddelassistert rehabilitering). 2. Rammer ved drift av kommunale tiltak i regi av eksterne aktører. 2.1 Anbud Når kjøp av tjenester overskrider beløpsgrensene i reglene for offentlig innkjøp (lov om offentlig anskaffelse) er kommunen pålagt å gjennomføre anbudsrunde før inngåelse av kontrakt med ønsket driver. Unntatt fra krav om anbud er avtale med ideelle organisasjoner som drivere. Man kan inngå avtale direkte med en ideell organisasjon eller det kan utlyses konkurranse bare mellom ideelle organisasjoner. 2.2 Avtale Det må foreligge en gjensidig avtale om drift /tjenester mellom kommunen som oppdragsgiver og ekstern driver. Avtale om drift og levering av tjenester bør inneholde uttømmende beskrivelser av nivå, kvalitetskrav og omfang av tjenestene som skal leveres. Likeledes bør målgruppe, økonomisk ramme, rapporteringsrutiner og rapporteringspunkter være avtalt. Side 96

9 Håndtering av avvik fra avtalt tjenestelevering bør være avtalt, og kommunen bør ha et apparat for oppfølging. Gjeldende lover og retningslinjer må ligge til grunn for avtalen. 3. Utleie av kommunale bygninger til eksterne aktører som drifter boligtiltak på vegne av kommunen Oppfølging av den kommunale bygningsmassen mht drift/vedlikehold. Kommunen har i dag ulike leieavtaler knyttet til kommunal bygg der Tildelingskontoret lager vedtak om botilbud driftet av eksterne aktører: - boligkontoret står som utleier til beboer (Kvinnehuset) - ekstern driver leier den kommunale boligen og står som utleier til beboer (J49) - Tildelingskontoret står som leier av kommunal bolig ekstern driver formidler utleie på vegne av Tildelingskontoret til beboer (Kgt 16). Drift/vedlikehold er i henhold til den enkelte leieavtale. Vedlikehold av bygningsmassen er i forhold til Eiendomskontorets prioriteringer Utleie av kommunale boliger til spesielle målgrupper iht. husleieloven Dette er spesielle boliger til personer som har behov for tjenester knyttet til det å bo. En forutsetning for å få botilbudet er at det inngås en avtale om å motta tjenester og oppfølging. I prinsippet skal utleiekontrakten knyttes til en oppfølgingsavtale. Dette ligger til grunn for at utleie kan være mer tidsavgrenset enn tre år jfr. Tidsbestemt husleiekontrakt (Husleieloven 11.1). Ansvaret for å opprette en oppfølgingsavtale, og derved mulighet for å kunne være leietaker i aktuelle botilbud, ligger i Tildelingskontoret. Inngåelse av den konkrete husleieavtalen ligger hos den aktuelle utleier. Kontroll/oppfølging av den enkelte husleieavtale i kommunale botilbud der kommunen står som utleier utøves av boligkontoret. I tiltak der eksterne aktører står som utleier må oppfølging avtales spesielt og utføres i dag av Helse- og sosialavdelingen. 4. Erfaringer 4.1 Utfordrende brukere som kommunen har et ansvar for å gi tjenester til. Kommunen har til enhver tid et fåtall brukere med utfordrende atferd, som krever forsterkede personalressurser for å gi et forsvarlig bo og omsorgstilbud. Innen feltet rus/psykiatri er det pr. i dag kun eksterne drivere av lavterskel kommunale bo og omsorgstiltak. Her kan brukere med utfordrende atferd avvises eller utvises ut fra sikkerhetshensyn for personell og andre beboere. Når dette skjer har kommunen et ansvar for å skaffe et nytt forsvarlig botilbud. I noen tilfeller gjør ekstern driver krav på betydelige ekstra beløp for å ivareta tilbudet til krevende brukere. I andre tilfeller må kommunen etablere ekstraordinære tiltak for å ivareta brukere andre steder. Konsekvensene har noen ganger vært at brukere etableres i bomiljø hvor de helst ikke bør få et tilbud. 2 av 6 Side 97

10 4.2 Ledig kapasitet og fleksibel bruk av boliger Kommunen mottar fortløpende melding om kapasitetsutnyttelse i botilbudene som drives av eksterne aktører. Kapasiteten i kriseplassene i Kongensgt 16 har det siste året vært svært lite benyttet. Enkelte av hyblene i Kongensgt 16 er utleid men tidvis ikke benyttet over lange perioder (år) Kvinnehuset har det siste året hatt ca 50% belegg. J 49 har for tiden fullt belegg (10 plasser). Det er ikke avtalt nedkorting av tilskudd ved lav kapasitetsutnyttelse. Omdisponering eller endringer kan ikke gjennomføres uten reforhandlinger av avtale. På tross av fortløpende melding om kapasitetsutnyttelse har kommunen ikke kontroll på at den samlede kapasiteten brukes best mulig. Dette omhandler blant annet mulighetene til å gjøre fortløpende justeringer i takt med behovsendringer i målgruppene og vurdering av om det er de rette brukerne som er i de ulike botiltakene. 4.3 Ekstra tiltak igangsatt etter avtaleinngåelse Kommunen kjøper ekstra tjenester for å kunne gi tilpasset tilbud til ekstra krevende brukere (4.1) når opprinnelig avtale om drift ikke omfatter eksplisitte tjenester. I siste halvår av 2009 har slike avtaler kostet Bodø kommune vel ,- kr. 4.4 Oppfølging i hht gjeldende lover og avtaleverk Kommunen har et overordnet ansvar for at tjenestene drives i hht gjeldende lover og avtaleverk. Erfaringene til nå viser at det er nødvendig med en tett oppfølging av eksterne drivere for å sikre kapasitetsutnyttelse og at gjeldende lover/avtaler følges. Kompetanse både i kommunen og hos eksterne drivere er tidvis mangelfull. Manglende koordinering innad i kommunen vanskeliggjør oversikt og oppfølging av ekstern driver. 4.5 Ideelle organisasjoner Ideelle organisasjoner har en annen velvillighet og samarbeid med private personer, bedrifter og organisasjoner enn det offentlige representert ved kommunen. Dette vises blant annet gjennom rekruttering av personell, økonomisk støtte og andre bidrag/gaver som kommer brukerne til gode. 4.6 Erfaringer i andre kommuner Gjennom Prosjekt bostedsløse (Husbanken) har flere kommuner delt sine erfaringer knyttet til boligsosiale tiltak i samarbeid med eksterne aktører. Stavanger kommune har hatt oppdragsavtaler med idelle organisasjoner som omfatter boligtilbud for ungdom og boligtilbud til rusmiddelavhengige kvinner. Avtalene er sagt opp for noen år siden og målgruppene har nå annet botilbud i kommunal regi. Erfaringene er at kommunen er konkuransedyktig på pris i forhold til ideelle organisasjoner og at kommunen kan ha en mer fleksibel bruk av personalressurser. Det var ingen merkbar forskjell på kvalitet på tjenestene om det var kommunen eller annen som hadde ansvar for driften. Sandefjord kommune har sagt opp avtale med en ideell organisasjon om drift av midlertidig bolig/herberge. Bakgrunn for dette er ønske om å få tiltaket bedre integrert i de øvrige kommunale tiltakene og få utnyttet ledig kapasitet og personalressurser bedre. Kommunal drift starter av 6 Side 98

11 5. Kostnader 5.1 Kostnader pr plass i de ulike botiltakene I PS 09/62 (utdrag av sak vedlagt) er det gjort sammenligning av kostnadene for ulike døgnplasser i Bodø kommune og de tiltakene drevet av eksterne aktører. Både målgrupper og typer institusjoner og botilbud er ulike i dette oppsettet. Sammenligningen gir derfor ikke grunnlag for å si at kommunal drift vil bli rimeligere enn ekstern drift. Betraktningene rundt drift av Vebjørn Tandbergsvei 14 (18 beboere / ,- kr pr plass) og Junkerveien 49 (10 beboere / ,- kr pr plass) gir likevel grunn til å stille spørsmål om hva vi får igjen av tjenester i forhold til kostnadene. Det man kan si er at antall boenheter påvirker gjennomsnittskostnadene pr plass. Dessuten vil en ekstern driver ha noen andre rammebetingelser enn Bodø kommune mht organisering av støttefunksjoner og lignende. Dette synliggjøres blant annet gjennom administrasjonskostnader som den enkelte driver har til sin hoved-organisasjon, ulike tariffavtaler ol. 5.2 Ekstra kostnader for skreddersøm avtalt i avtaleperioden Som nevnt i pkt 4.1 og 4.3 kan brukere av de eksterne tiltakene sies opp/utvises eller ekstern driver kan avvise og ta inn bruker som kommunen har behov for å etablere i et tiltak. For å få etablert nødvendige tjenester rundt enkeltbrukere er det inngått eksplisitte avtaler med derpå følgende ekstra betaling for å klare å gi nødvendige tjenester. 6. Vurderinger +/- 6.1 Konkurranse Dersom kommunen velger å samarbeide med ideelle organisasjoner som leverandør av tjenester avgrenses konkurransegrunnlaget. Om man får en reell markedspris er usikkert. For å få en reell markedspris bør det ikke være avgrenset til ideelle organisasjoner å gi tilbud. 6.2 Avtaler og oppfølging. Dersom avtalen ikke er tydelig og har klare avgrensninger gir det rom for ulik forståelse av avtalen og grunnlag for uenighet og ulike forventninger til partene. Dagens avtaler viser en del uheldige konsekvenser med hensyn til oppfølging av leieforhold og av kapasitetsutnyttelse. Kommunen bør ha større kompetanse i utforming av bestilling og oppfølging av inngåtte avtaler. Det bør settes av egen ressurs for oppfølging/drifting av slike avtaler hvor alle kommunale aktører koordineres. Dagens avtaler gir ulike leieforhold for brukere av tjenester som kommunen har ansvar for. I evt framtidige avtaler må dette samkjøres. 6.3 Fleksibilitet vs pris. Dersom avtalen er klar og presis/uttømmende vil endringer i form av f.eks justering av tjenester eller målgruppe medføre merkostnader. Endringer i form av reduksjon av tjenester gir ikke innsparinger og snarlig omdisponering av personalressurser. 4 av 6 Side 99

12 En avtale som ivaretar full fleksibilitet mht endring av tjeneste, målgruppe og kapasitet forventes å være kostbar for kommunen. En tydelig avgrenset avtale på de samme områdene vil gi forutsigbarhet for ekstern driver og det forventes en rimeligere avtalt pris. 6.4 Omfang av eksterne drivere Det at kommunen ikke har egen drift av lavterskel botilbud til målgruppen rus og rus/psykiatri gjør at kommunen har få alternative løsninger for brukere med utfordrende atferd. Dette setter kommunen i en tvangssituasjon når akutte situasjoner skal løses. Ved kommunal drift har en i større grad kontroll på utgiftene og brukerne kan ikke avvises. Kommunen bør derfor som et minimum drive ett lavterskeltilbud selv. 6.5 Ideelle organisasjoner som eksterne drivere Det er verdifullt for kommunen å ha et godt samarbeid med ideelle organisasjoner om tjenester. Organisasjonene har flere tilbud ut over de tjenestene kommunen kjøper og bidrar til et større mangfold enn det kommunen alene kan gi. Ideelle organisasjoner mobiliserer også frivillig innsats og nettverksbygging, noe som kommer de brukerne som ønsker å benytte seg av dette, til gode. 7. Tabell over forhold som er ulik ved kommunal drift og ekstern drift Kommunal drift Bystyret fastsetter mål og ramme for driften Justering av driften årlig gjennom budsjett. I løpet av året - justering ved interne omdisponeringer / budsjettendringer etter rapportering /vedtak i formannskap/bystyret Rapporteringsrutiner: Følger linjen, etter kommunal standard Kommunalt kvalitetssystem følges Personell ansatt i Bodø kommune med for tiden tjenestested Holdning til kommunen som driver er svært varierende fra målgruppen For noen en negativ kopling til kommunens rolle mht sosialhjelp og andre ytelser. Dette kan kanskje endres etter at NAV er etablert Kommunal drift stordriftsfordel mht regnskap, sentrale støttefunksjoner Helhetlig tjeneste for rus/psykiatri ivaretas av kommunen dersom kommunen driver alle botilbud Brukermedvirkning gjennom beboerråd slik som i andre kommunale botilbud 5 av 6 Ekstern driver Bystyret fastsetter mål og ramme for driften Dette stadfestes i egen avtale mellom kommune og ekstern driver. Fast pris for tjenestene. Anbud dersom beløp overstiger ,- kr/år Ideelle organisasjoner er unntatt krav om anbud Justering av drift i hht inngått avtale eller reforhandling av avtale i avtaleperiode (ca 3 år) Økte kostnader må godkjennes av bystyret Rapporteringsrutiner: Beskrevet på forhånd i avtaledokumentet Oppfølging fra kommunen mht kontroll/kvalitetssikring av mottatt tjeneste Personell ansatt i ekstern virksomhet Holdning til ekstern driver ulik noen av de ideelle organisasjonene har et svært godt omdømme som omsorgsytere til utsatte grupper andre vil ikke koples til disse Ekstern drift avhengig av organisasjonen som drifter administrasjonskostnader Samarbeid med kommunens rus/ psykiatritjeneste Rutiner må etableres/følges opp Brukermedvirkning må ivaretas gjennom avtale Dersom ekstern driver er en ideell organisasjon: Involvering av og samhandling med ideelle organisasjoner, frivillige, brukerorganisasjoner ivaretas og mangfold stimuleres Side 100

13 8. Konklusjon: Behovene til brukeren i denne målgruppen er uforutsigbare og kan endre seg raskt. Det å ha eksterne drivere med langsiktige avtaler (3 år +/-) gjør raske endringer vanskelig å gjennomføre innenfor vedtatt kostnadsramme. Avtalen har en fast pris i slik at ekstern driver har forutsigbarhet. Ekstern driver løper ikke noen risiko mht lav kapasitetsutnyttelse. Med dagens avtaler klarer ikke Bodø kommune å justere tilbudene i takt med registrerte endringer av behov. Kapasitet kan bli stående ubrukt og evt endret bruk av bygg/boliger kan ikke gjøres uten reforhandling av avtaler. Dersom Bodø kommune driver botilbudene selv vil fortløpende justeringer være mulig slik at de samlede ressurser (kapasitet og personell) kan brukes hensiktsmessig i forhold til aktuelle behov. Kommunen bør ha hånd om tiltakene slik at endringer og skreddersøm kan gjøres raskt og uten kostbare tilleggsavtaler. Alt i alt er det derfor ikke hensiktsmessig for en fleksibel tjenesteproduksjon at botilbud til en utsatt gruppe drives av andre enn kommunen. Det er verdifullt for kommunen å ha samarbeid med ideelle organisasjoner om tilbud til innbyggerne i kommunen. Ideelle organisasjoner mobiliserer engasjement og innsats fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter i en annen form enn kommunale tiltak gjør, noe som kommer den enkelte bruker til gode. Samarbeidet bør omhandle andre tiltak enn botiltak. Dersom det i fortsettelsen skal være drift av botilbud i regi av eksterne aktører må den kommunale organisasjonen rustes opp både personellmessig og kompetansemessig. Det må være tydelige avtaler og et kommunalt apparat for oppfølging av avtalene slik at den helhetlige tjenesten brukeren mottar er kvalitetssikret og i henhold til gjeldende lover og avtaler. Vedlegg: Utdrag av PS 09/62 6 av 6 Side 101

14 Utdrag av PS 09/ Sammenligning pr plass pr år med andre botilbud med heldøgns tjenester i bolig/sykehjem: J 49 pristilbud pr plass, driftstilskudd 10 plasser 2009 kr ,- + leieinntekter 10 hybler kr ,-, sum kostnader pr plass kr ,- J49, pristilbud av , kommunale kostnader for 10 plasser kr leieinntekter 10 hybler kr ,- kr ,- Sykehjemsplasser, gjennomsnitt 310 plasser, budsjett 2009 kr ,- Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T.14) botilbud 18 personer med psykiske lidelser, budsjett 2009, pr plass kr ,- Frelsesarmeen med: Kongensgt 16 (10 hybler+3 kartleggingsplasser +2 akutt/natthjemsplasser, Prinsensgt 151-Kvinnehuset (8 leiligheter +1krisepl) kr ,- Blå Kors, botilbud i Ålesund for aktive rusmisbrukere pris pr plass: 14 hybelleiligheter og Natthjem med 5 plasser, rammetilskudd 5,5 mill kr ,- De forskjellige botiltakene er ikke helt sammenlignbare med hverandre, men gir grunn for drøftelser. Botiltak med flere plasser vil gi billigere drift, da enkelte personal- og driftskostnader vil kunne deles på flere beboere, og kostnadene økes ikke i samsvar med økt antall beboere. Selv med denne forutsetning synes kostnader for å drift av J49 å være meget høye sammenlignet med de målgruppene som er mest sammenlignbare. Sykehjemmene er det tjenestetilbudet som har behov for det høyeste nivå på kompetanse og bemanning også dette tiltaket har en gjennomsnittspris som er lavere enn tilbudet for drift av J Sammenligning mellom V.T.14 og J49 Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T. 14) vil være det kommunale botilbudet som er mest sammenlignbart med drift av botilbudet i J49. V.T.14 er et botilbud for 18 leietakere/beboere med psykiske lidelser. I J49 skal det bo 10 personer som er på Legemiddelassistert rehabilitering (Lar-brukere), psykiske diagnoser kan påregnes av varierende grad. I begge botilbudene er det bemanning 24 timer i døgnet alle ukedager. Sammenligning av kostnader for bemanning og drift mellom disse to tiltak viser at en kommunal drift vil kunne ha en lavere totalkostnad: J49 V.T.14 Bemanning (pr ) Kostnader Bemanning Kostnader Tilbud mottatt : 1 leder 1 nestl./led miljø.terap Dagvakt: 2 pers. miløterapeut-/arb 1) Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Natt: 1 våken+1 hvilende kr ,- 1 fagkoordinator Dagvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Natt: 1 hvilende kr Natt:1 våken kr ,- Sum personalkostnader 1) kr ,- Sum personalkostnader 1) kr ,- Driftskostnader 2) kr ,- Driftskostnader V.T.14, budsj.2009 kr ,- Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr ,- Totale kostnader bemanning/drift kr ,- (Alle driftsutgifter er inkl. i driftskostnadene ovenfor.) Økte tilleggskostnader for V.T.14 v/ekstern drift 3) Kommunale avgifter Lokaler: Strøm, renhold, renovasjon m.m. Div. driftsutgifter og vedlikehold i h.h.t. leiekontrakt J49 Vedlikehold hybler kr ,- kr kr ,- kr ,- Side 102

15 Utdrag av PS 09/62 Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr ,- Justerte kostnader (av drift V.T.14) kr ,- Herav kommunalt driftstilskudd kr ,- Tilbud av , komm. driftstilsk. Leieinntekter husleie beboere Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr ,- kr ,- kr ,- 1) Personalkostnader: I e-post av oppgir Kirkens bymisjon Ut fra forutsetning i evt. ny driftsavtale med Bodø kommune pr , vil bemanningen reduseres med 1 miljøterapeut, 100%. I pristilbudet er personalkostnadene redusert med en miljøterapeutstilling. For å ivareta sikkerhet for beboere og ansatte må bemanningen som er i dagens V.T. 14 styrkes med en våken nattevakt. Med lik bemanningsfaktor vil Bodø kommune ha personalkostnader som er kr ,- høyere en Kirkens Bymisjon. Det er ikke sett på kompetansesammensetningen i de to alternativene. 2) Driftskostnader: Kirkens Bymisjon vil ha driftskostnader som en kommunal drift ikke vil ha. Dette er bl.a. administrasjonskostnader til SKKB (Kirkens bymisjon) med kr pr år. Videre vil kostnader for lokaler med kr ,- ikke være sammenlignbare med kommunal drift og Kirkens Bymisjon s drift. Dette er bl.a. kostnader til lokaler med utgifter til husleie som oppgis med kr ,- pr år. Kirkens Bymisjon betaler i leie for hele bygget kr ,- til Bodø kommune v/eiendomskontoret. Husleie fra beboerne er inntekstført med kr ,-. 3) Økte kostnader stipulert ved kjøp av tjenester ved ekstern drift. I tillegg til utgifter som er i dagens V.T. 14 vil ekstern drift ha utgifter til kommunale avgifter, renovasjon, strøm og div. driftsutgifter som ikke er med i budsjett for drift av V.T.14. Side 103