Forskningsperspektiver. Tilnærminger til studier av kunnskapssamfunnets institusjoner Barnehagen som eksempel

Transkript

1 Forskningsperspektiver. Tilnærminger til studier av kunnskapssamfunnets institusjoner Barnehagen som eksempel Anne-Lise Arnesen Østfold University College

2 Barnehagens arbeid med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i et profesjonsperspektiv ( ) Studie 6 Refleksjon og læringsprosesser i forhold til mangfold og inkludering. Hvilke forhold er av betydning for arbeidet med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen? Studie 1 og 2 Analyse av utdanningspolitiske dokumenter og prosedyrer Kunnskapsoversikt over forskning på feltet Studie 4 og 5 Feltstudier i fire barnehager og Intervjuer med utvalg Studie 3 Spørreskjemaundersøkelse Styrere og annet personell i alle barnehager i Sarpsborg og Fredrikstad kommuner

3 Forskningsgrunnlag Sosiokulturelt og sosialkonstruktivistisk perspektiv barnehagens arbeid anses å være vevet inn i en materiell og sosiokulturell kontekst som har betydning for hvordan pedagoger forstår sin yrkesrolle og barnehagens mandat, hvordan de forstår barn generelt og barn med nedsatt funksjonsevne spesielt, hvordan de oppfatter og forholder seg til inkludering og hvilke grenser som trekkes mellom normalitet og avvik.

4 Teoretiske perspektiver Michel Foucault (power/knowledge) Niklas Rose (dynamics of the political, the institutional and the ethical) Tom Popkewitz (inclusion/exclusion and power/governance) Dorothy Smith (institutional ethnography, the conceptual relations of ruling, textual practices of power)

5 Den sosiokulturelle konteksten kan, i tråd med Rose (1999), og noe modifisert, defineres som et dynamisk felt der politiske, institusjonelle, relasjonelle og etiske dimensjoner virker sammen. I tråd med et sosiokulturelt perspektiv ser vi profesjonsutøvelse i forbindelse med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne som komplekse prosesser som utspilles innenfor dette dynamiske feltet, sett gjennom sosial og diskursiv praksis i barnehagens dagligliv.

6 Forskningsdesign og metodiske tilnærminger Kunnskapsanalyse Spørreskjema Feltarbeid og intervju Dokumentanalyser Institusjonell etnografi med utgangspunkt i prosedyrer Forskerfellesskap og partnerskap med brukere: Referansegruppe med involverte partnere fra barnehagefeltet i Sarpsborg og Fredrikstad Nasjonale, nordiske and internasjonale nettverk

7 Endringsperspektiv Historiske og politiske betingelser for reformer Makt og forandring sett gjennom det dynamiske samspillet mellom politiske, institusjonelle, relasjonelle og etiske dimensjoner. Måten makt arbeider på legitim makt og makt som arbeider gjennom og ikke imot subjektivitet. Styring gjennom overtalelse og overbevisning

8 Samfunnskontekst Rask utbygging av barnehager og en stadig større andel barn går i barnehage Administrativt ansvar flyttet fra barne- og familieområdet til utdanningsområdet Barns rett til medvirkning Vekt på læring Tidlig innsats og forberedelse for skolegang

9 Ulike fokus Endringer Utsatte og sårbare grupper Barnehagen som samfunnsinstitusjon Kunnskapssamfunnet som kontekst Prosesser, motsetninger og dilemmaer Det kortsiktige og det langsiktige

10 Inkluderingsbegrepet Inkludering er et begrep med mange betydninger som vanligvis blir assosiert med mangfold og spørsmål som angår menneskerettigheter, likestilling/ likeverd, (demokratisk)deltakelse, medvirkning og tilhørighet

11 inkludering som (politisk) prinsipp inkludering som verdi og grunnlag for deltakelse i et demokratisk samfunn (likestilling, likeverd, anerkjennelse) inkludering som rettighet (tilgang til samfunnsgoder som utdanning, helse, arbeid) inkludering som norm som skaper grenser for det «normale» og avvikende inkludering som grunnlag for å leve «vanlige» liv inkludering som egenskap ved et miljø, undervisning eller en person (tolerant, åpen) inkludering som praksis for å motvirke marginalisering og ekskludering

12 inkludering som vilje til endring og ønske om å inkludere inkludering som fellesskap i menneskelig samhandling (basert på deltakelse, respekt, anerkjennelse) inkludering som grad og kvalitet av deltakelse inkludering som tilhørighet inkludering som opplevelse av tilhørighet (nasjon, institusjon, miljø, familie, gruppe) inkludering som ønske om å delta og tilhøre inkludering som opplevelse av å delta og tilhøre

13 Etisk Politisk Relasjonelt Inkludering/ Ekskludering Institusjonelt

14 St.meld.nr. 41: Kvalitet i barnehagen Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle det beste i den norske barnehagetradisjonen. Den bygger på en helhetlige pedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens egenverdi. Den norske og nordiske barnehagemodellen høster internasjonal anerkjennelse og blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse. Barnehagens egenart skal bevares, samtidig som barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles videre i takt med samfunnsendringene og ny kunnskap og innsikt.

15 Kunnskapssamfunnet En politisk og ideologisk konstruksjon Utviklet på grunnlag av den teknologiske utviklingen og ambisjoner om økonomisk vekst Innebærer sosial, kulturell, økonomisk, politisk og institusjonell endring (OECD, UNESCO)

16 EUs ambisjon The Union must become the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world capable of sustainable economic growth with more and better jobs and greater social cohesion (European Council, Lisbon, March 2000). To achieve this ambitious goal, heads of state and governments asked for not only a radical transformation of the European economy, but also a challenging programme for the modernisation of social welfare and education systems. licy/growth_and_jobs/index_en.htm

17 Kunnskapssamfunnets barn alle barn? «Dagens barn vokser opp i kunnskapssamfunnet. De vil møte krav og forventninger til utdanning i sterkere grad enn tidligere generasjoner. Barn må rustes godt fra starten av til å møte dette. Regjeringen har som mål at alle skal komme igjennom skolen med gode grunnleggende ferdigheter. Men læring og kunnskap er mer enn grunnleggende ferdigheter. Ikke minst er sosial kompetanse viktig. Barnehagen må bidra på sin måte til å ruste barn for livslang læring innen et bredt spekter av kompetanseområder slik de er beskrevet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver «. (St.meld.nr. 41: 76)

18 «alle barn under skolepliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp ifølge opplæringsloven 5 7. Hovedformålet med den spesialpedagogiske hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen» (s. 15).

19 «Kunnskapssamfunnet» i utdanningspolitikken Transformasjon og modernisering av utdanning Nøkkelkompetanser for et vellykket liv og velfungerende samfunn (OECD, 2003 presented in NOU 16: 2003) Kunnskapsløftet (2003/2006) Nasjonale prøver, kartlegging og tester. Mer av det diagnostiske og terapeutiske samfunn Økonomisk rasjonalitet utdanning er i den økonomiske vekstens tjeneste i større grad enn tidligere? Tidlig intervenering og innsats: Fange opp følge opp Investering i barnehage

20 økonomisk rasjonalitet Forskning viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i ferdighetsstimulerende tiltak før skolealder. For hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe som gir en avkastning på mellom 40 og 350 prosent (St.meld.nr. 16: 67).

21 Det livslange læringsperpektivet problem? Endringer i forventninger til barn i forhold til livslang læring (læring fra vugge til grav) Endringer i forholdet mellom barnehage og skole Endringer i barnehagens innhold og arbeidsmåter Endringer i forholdet mellom det «normale» og det «avvikende»: To ulike regimer for deltakelse i barnehagen?

22 Hva vi nå er vitne til i den industrialiserte verden når det gjelder hvordan flertallet av barn blir oppdratt, kan bli betraktet som en revolusjon. Og i den utstrekning som disse endringene ikke er planlagt eller fulgt opp, kunne det også beskrives som et meget høyt spill med dagens barn og morgendagens verden. Trenden som retter seg mot barnehage og omsorg har enorme potensialer for å gjøre godt for å gi barn den best mulige start i livet, for å begrense farene for mislykking, for å fremme kvinners likestilling, for å styrke ferdigheter, og for å investere i samfunnsborgerskap. Dårlig kvalitet på omsorgen har på den annen side potensiale for å bidra til både kortsiktig og langsiktig skade (UNICEF 2008: 31).

23 Nye spørsmål hvilken forskning trenger vi? Hva kan det bety å gi alle barn en best mulig start i livet? Hvordan kan det studeres? Hvilke spørsmål bør reises om kunnskapssamfunnets barnehage i lys av hele mangfoldet av barn? Forskningens og forskernes selvstendige og kritiske rolle hva vil det innebære? Usynliggjøringens og synliggjøringens dilemmaer?

24 Referanser Arnesen, Anne-Lise (red)(2012). Inkludering. Perspektiver I barnehagefaglige praksiser, Oslo: Universitetsforlaget Arneen, Anne-Lise & Simonsen, Eva (2011). Spesialpedagogikk merkevare I epistemisk drift? Et barnehagefaglig perspektiv, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr. 2, Arnesen, Anne-Lise & Lundahl, Lisbeth (2006). Still Social and Democratic? Inclusive Education Policies in the Nordic Welfare States, Scandinavian Journal of Educational Research, Vol. 50, No. 3, July 2006, pp Arnesen, Anne-Lise & Lundahl, Lisbeth (2010). Standardized Individualization. In Kvam, Knutsen & Langemeyer (eds.) Genre and Cultural Competence. An Interdisciplinary Approach to the Study of Text. ( ), Münster: Waxmann Verlag Bennett, John (2007). Results from the OECD Thematic Review of Early Childhood Education and Care Policy UNESCO Policy Brief on Early Childhood, No 41 November-Decembeer Esping-Andersen, G. (1996). Welfare states in transition: national adaptions in global economies. London: Sage. European Council (2000). The Lisbon meeting on Employment and Social Policy. Foucault, M. (1991) Governmentality. I G. Burchell, C. Gordon & P. Miller (eds.) The Foucault Effect. Studies in Governmentality. London: Harvester Wheatsheaf. Rose, N. (1999). Powers of freedom: reframing political thought. Cambridge: Cambridge University Press. Smith, D.E. (1990a). The conceptual practices of power: a feminist sociology of knowledge. Boston: Northeastern University Press. Smith, D.E. (1990b). Texts, facts, and femininity: exploring the relations of ruling. London, New York: Routledge. St.meld.nr. 18 ( ). Læring og fellesskap. Kunnskapssdepartementet St.meld.nr. 41 ( ). Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. St.meld.nr. 18 ( ).Læring og fellesskap / tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Oslo: Kunnskapsdepartementet.