Notat om sykehus og ringvirkninger

Transkript

1 April 2012 Svein Erik Hagen Notat om sykehus og ringvirkninger Oppdatering av 2005-utredning De fire somatiske sykehusene i Mjøsregionen har i dag vel 4500 sysselsatte. Hvor mange sysselsatte et nytt sykehus vil ha, er ikke klart. Om vi går ut fra at det får 5000 sysselsatte 1, vil det når ringvirkninger tas med skape rundt 7350 arbeidsplasser i eller relativt nær sykehuslokaliseringen. Dette vil generere en befolkning vel De innbyggerne som genereres av et nytt sykehus (forutsatt 5000 ansatte) vil dels være innbyggere som finnes i regionen i dag, dels nykommere til regionen. De som allerede er etablert med familie, bolig og bomiljø de er tilfreds med vil trolig bli boende, og pendle til sin nye arbeidsplass. En relativt stor andel av de sysselsatte, både i Sykehuset Innlandet og i de virksomhetene ringvirkningene skaper (offentlig og privat tjenesteyting, med mer), vil bli skiftet ut i løpet av den tidshorisonten vi her ser på, Dette har to årsaker: For det første vil mange av dagens ansatte være pensjonert innen det nye sykehuset er i drift. For det andre er det stor gjennomtrekk av folk i norske kommuner. Selv om folketallet er stabilt, er det stor inn- og utflytting i alle kommuner. Hvor alle de nye innbyggerne vil bosette seg, kan vi ikke forutsi. Men det er klart at en arbeidsplass med 5000 ansatte vil ha stor betydning for fordeling av framtidig bosetting i Mjøsregionen. Avvikling av fire sykehus og etablering av et nytt sykehus kan forventes å gi store konsekvenser og utfordringer, både for de kommuner som mister sitt sykehus, og ikke minst for den kommune og det tettsted som får det nye sykehuset. 1 Med de ambisjoner som skisseres i Strategisk fokus 2025 kan tallet bli høyere. 1

2 Bakgrunn I 2005 utarbeidet Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med Østlandsforskning en analyse med tittelen Sykehuset og samfunnet. Regionale virkninger av omstrukturering i sykehuset Innlandet HF. (Selstad, Grefsrud og Hagen. HIL forskningsrapport 124/2005) I dette korte notatet oppdateres noen av tallene fra 2005-rapporten. Mange av tallene i rapporten var hentet fra SSBs Statistikkbank. Noen av disse tallene er oppdatert i notatet. Analysene som direkte angår Sykehuset Innlandet (SI) var i 2005 basert på tall fra SI, og på arbeid som SI selv bidro med inn i rapporten. Det gjelder opplysninger om de ansattes bosted, alder, kjønn og lønnsnivå, sykehusets kjøp av varer og tjenester, med mer. Slike tall er ikke oppdatert i dette notatet. Unntaket er antall ansatte, der vi har fått oppdaterte tall fra SI per april utredningen I utredningen fra 2005 stod de regionale spørsmålene i fokus. Vi drøftet hvordan endringer i sykehuset ville skape omfordeling mellom regioner. Omfordelingen vil virke direkte gjennom endringer i sykehusdriften og den omfordeling av arbeidsplasser som dette medfører. Det vil også virke indirekte gjennom underleveranser og tilknyttede virksomheter. Endringene i sykehusstrukturen vil påvirke pendlingen mellom kommunene i regionen. På lengre sikt, når nye medarbeidere skal rekrutteres, vil endringene i sykehusstruktur ha innvirkning på tilflytternes bostedsvalg. Endringer i bostedsvalg har betydning for veksten i folketall og sysselsetting i de ulike kommuner, og dermed på skatteinngang og på behovet for kommunale tjenester. Det vil også ha betydning for etterspørselen etter varer og tjenester fra privat sektor. Sykehuset Innlandet Med sine vel ansatte er Sykehuset Innlandet det klart største foretaket i regionen. Sykehuset Innlandet (SI) er et kompetanseforetak. Sammenliknet med lønnsnivået ellers i Hedmark og Oppland, og ikke minst sammenliknet med lønnsnivået i andre deler av offentlig sektor, har sykehusansatte relativt gode lønnsbetingelser. Arbeidsplassene i SI er derfor attraktive, både for de ansatte og for de kommuner og regioner som har SI-arbeidsplasser. Utbygging og drift av sykehuset finansieres av staten. Regionaløkonomisk fungerer derfor SI som en eksportbedrift. I motsetning til andre eksportbedrifter er sykehuset ikke utsatt for 2

3 konjunktursvingninger eller svingninger i kronekurs. Sykehuset er heller ikke i særlig grad utsatt for konkurranse fra utlandet, og særlig ikke fra lavkostland. Sykehuset, og dets lokale produksjonsenheter (f.eks. sykehus), har derfor vært sett på som gode og trygge arbeidsplasser. I de siste årene er dette endret. Planer om omstrukturering, avvikling av etablerte sykehus, omlokalisering, med mer, er på dagsorden i de fleste deler av landet. Disse restruktureringene gis økonomiske og helsefaglige begrunnelser, men vil selvsagt kunne ha store konsekvenser for sysselsetting, bosetting, skatteinntekter og steds/byutvikling i de kommuner som berøres. Tabell 1 Ansatte i Sykehuset Innlandet. April (Kilde: SI) Arbeidskommune Hedmark Elverum Hedmark Hamar Hedmark Kongsvinger Hedmark Nord-Odal Hedmark Ringsaker Hedmark Stange Hedmark Tynset Hedmark Åsnes Oppland Gausdal Oppland Gjøvik Oppland Gran Oppland Lillehammer Oppland Nord-Aurdal Oppland Sel Oppland Søndre Land Oppland Vestre Toten Antall ansatte I alt 9076 I Sykehuset Innlandets Strategisk fokus 2025 er det utredet tre scenarier for en framtidig struktur for de somatiske sykehusene i Innlandet. Administrasjonen i SI anbefaler den strukturen som beskrives i scenario 3A. (SI Magasinet, februar 2012, s. 4) Scenario 3A innebærer: Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra). Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon. 3

4 De fire Mjøsregionene De sykehusene som skal avvikles ut fra scenario 3A har i dag vel ansatte, fordelt som vist i tabell 2. Tabell 2 Ansatte ved sykehusene, sett i forhold til antall arbeidsplasser i kommunene. Sykehus Sykehusets Antall ansatte Antall andel av ved sykehuset* arbeidsplasser i arbeidsplassene kommunen 2010 Prosent SI Hamar SI Elverum SI Lillehammer SI Gjøvik ,6 10,6 9,0 7,3 I alt** *"Dette er tallene for bedriftsnumrene knyttet til sykehusene i de fire byene og baserer seg på april lønn." (Fra SI). ** Både tallene fra sykehuset og fra SSB gjelder antall ansatte, ikke årsverk. I 2004 ble det i gjennomsnitt utført 0,81 årsverk per ansatt i SI. Bruker vi samme tall for sykehusene i 2012, blir antall årsverk Nasjonale tall viser at det i Norge ble gjennomført 0,81 årsverk per sysselsatt, når en ser den samlede sysselsettingen i Norge under ett. (Kilde: Nasjonalbudsjettet ) 7,5 Det vi her kaller Mjøsregionen er Elverumregionen 2, Hamarregionen, Gjøvikregionen og Lillehammerregionen. På de følgende sider presenteres noen oppdaterte tall for befolkningsmengde, sysselsetting og pendling i disse regionene. Vi har også tatt med noen tall for de andre regionene i Hedmark og Oppland. De fire sykehusene som skal avvikles etter scenario 3A ligger i kommuner (Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer) som er sentrum i sine regioner. Folketallet i regionene varierer fra under i Lillehammer og Elverum, til nesten i Gjøvik og nesten i Hamar. 2 Vi ser her på SSBs økonomiske regioner, som er funksjonelle regioner der arbeidspendling er det avgjørende kriterium for regionavgrensning. I denne regionen er Våler en del av Elverumregionen. Ellers er det samsvar mellom SSBs økonomiske regioner og fylkeskommunenes planregioner. 4

5 Tabell 3 Folketall i regionene Folketall. Indeks Folketall Region 2000: Hamar Kongsvinger Elverum Tynset Lillehammer Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvik Hadeland Valdres Hedmark/Oppland Oslo/Akershus Norge Fra 2000 til 2012 har de fire regionene hatt en vekst i folketallet på nivå med gjennomsnittet i Hedmark og Oppland (Elverum og Gjøvik) eller høyere (Hamar og Lillehammer). Veksten har særlig kommet etter 2005, en periode med sterk befolkningsvekst i hele landet, og særlig i Oslo/Akershus. Storparten av veksten skyldes økt innvandring, særlig arbeidsinnvandring fra EU-land. Tabell 4 Sysselsatte etter arbeidssted Sysselsatte etter Sysselsatte etter arbeidssted arbeidssted Indeks 2000:1 00 Region Hamar Kongsvinger Elverum Tynset Lillehammer Midt- Gudbrandsdalen Nord- Gudbrandsdalen Gjøvik Hadeland Valdres Hedmark/Oppland Oslo/Akershus Norge

6 Alle regionene, med unntak av Gjøvik, har hatt høyere prosentvis vekst i antall arbeidsplasser (=sysselsatte etter arbeidssted) enn Hedmark og Oppland samlet, men noe lavere enn landsgjennomsnittet. Igjen ser vi at veksten har kommet den siste del av perioden, dvs. fra Tabell 5 Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter bosted Indeks 2000:100 Region Hamar Kongsvinger Elverum Tynset Lillehammer Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvik Hadeland Valdres Hedmark/Oppland Oslo/Akershus Norge De fire Mjøsregionene er alle "vinnere" sett i forhold til resten av Hedmark og Oppland. De har gjennomgående høyere vekst i folketall, arbeidsplasser og antall sysselsatte. Likevel ligger de under gjennomsnittet for Norge på disse vekstindikatorene. Tabell 6 Netto innpendling til regionene Sysselsatte etter arbeidssted sysselsatte etter bosted (=netto innpendling) Region Hamar Kongsvinger Elverum Tynset Lillehammer Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvik Hadeland Valdres Hedmark/Oppland Oslo/Akershus

7 Det er bare Lillehammerregionen som har netto innpendling i Men netto utpendling er redusert fra 2000 til 2010 både for Hamarregionen, Elverumregionen og Gjøvikregionen. Tabell 7 Framskriving av folkemengden MMMM Framskriving av Framskriving av folketall folketall MMMM MMMM Indeks 2011:100 Region Hamar Kongsvinger Elverum Tynset Lillehammer Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvik Hadeland Valdres Hedmark/Oppland Oslo/Akershus Norge I årene fram til 2030 forventes en sterk vekst i folketallet i Norge, og særlig i Oslo/Akershus. Framskrivingene for Hedmark/Oppland ligger godt under landsgjennomsnittet. Igjen ser vi at de fire sykehusregionene kommer ut over gjennomsnittet for Hedmark/Oppland (Hamar og Lillehammer), eller på nivå med gjennomsnittet (Elverum og Gjøvik). Tabell 8 Folketall i tettsteder Folketall Folketall Indeks 2000:100 Tettsted Hamar Brumunddal Moelv Elverum Lillehammer Gjøvik Biri Tabell 8 viser folketallet i det SSB definerer som tettsteder. Tettstedene kan krysse kommunegrenser, slik det gjør i Hamar, og en kommune har oftest flere tettsteder. De fire tettstedene som i dag er vertskap for de sykehusene som vurderes avviklet har fra knapt (Elverum) til vel (Hamar) innbyggere. Moelv og Biri er nevnt som aktuelle 7

8 lokaliseringer for et nytt sykehus. Moelv har i dag vel 4100 innbyggere, mens Biri har knapt 1400 innbyggere. Disse to tettstedene har færre innbyggere enn det nye sykehuset vil ha ansatte. Scenario 3A vil derfor innbære store forandringer, ikke bare for de tettstedene som mister sykehus, men også for det tettstedet som blir vertssted for et eventuelt nytt sykehus. Tabellene 9, 10 og 11 på følgende sidene viser: Pendling mellom regionene i Hedmark og Oppland i Pendling til/fra Oslo og noen av Oslos omegnsregioner er også tatt med. Pendling mellom kommunene i de fire Mjøsregionene. Prosentvis fordeling av hvor de som er bosatt i en kommune, eksempelvis Hamar, har sin arbeidsplass (dvs. i hvilken kommune de arbeider). Tabell 9 Pendling mellom regionene: Radene i tabellen viser hvor de som er bosatt i en region, eksempelvis Hamarregionen, har sin arbeidsplass pendler til Oslo, har arbeid i Hamarregionen, pendler til Elverumregionen, til Lillehammerregionen og 970 til Gjøvikregionen. Kolonnene viser hvor regionene får sin arbeidskraft fra. Ser vi igjen på Hamarregionen som eksempel, er storparten (35 381) bosatt i regionen, pendler inn fra Elverumregionen, 857 fra Lillehammerregionen og 966 Gjøvikregionen. 8

9 Tabell 9 Pendling mellom regioner Follo 0292 Bærum/Asker 0293 Lillestrøm 0294 Ullensaker/Eidsvoll 0391 Oslo 0491 Kongsvinger 0291 Follo Bærum/Asker Lillestrøm Ullensaker/Eidsvoll Oslo Kongsvinger Hamar Elverum Tynset Lillehammer Gjøvik Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Hadeland Valdres Arbeidstakere fra inkluderte regioner Sum arbeidsplasser i regionen Pendling fra resten av landet Hamar 0493 Elverum 0494 Tynset 0591 Lillehammer 0592 Gjøvik 0593 Midt-Gudbrandsdalen 0594 Nord-Gudbrandsdalen 0595 Hadeland 0596 Valdres Sum bosatt i regionen, med arbeid i en av de inkluderte regionene Sum sysselsatte med bosted i regionen Pendling til resten av landet 9

10 Tabell 10 Pendling mellom kommuner Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0434 Engerdal 0501 Lillehammer 0502 Gjøvik 0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Til "Mjøsregionen" SUM sysselsatte Til andre regioner 0403 Hamar Ringsaker Løten Stange Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Lillehammer Gjøvik Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Fra "Mjøsregionen" SUM arbeidsplasser Fra andre regioner Netto innpendling

11 Tabell 11 Pendling mellom kommuner Prosentuert radvis. Viser hvordan pendling fra en kommune fordeler seg Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0434 Engerdal 0501 Lillehammer 0502 Gjøvik 0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Til "Mjøsregionen" SUM sysselsatte Til andre regioner 0403 Hamar Ringsaker Løten Stange Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Lillehammer Gjøvik Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land

12 Tabell 10 Pendling mellom kommunene: I kommunetabellene ser vi spesielt på dagens fire sykehuskommuner og på Ringsaker som er en aktuell lokalisering for et nytt sykehus. Det er (i 2010) relativt få som pendler fra Hamar til Lillehammer (145) og Gjøvik (154) Det er få som pendler fra Elverum til Lillehammer (59) og Gjøvik (22). Det er mange som pendler fra Elverum til Hamar (715), noe færre motsatt veg (376). Det er mange som pendler fra Gjøvik til Lillehammer (642), noe færre motsatt veg (331). Her må vi huske at avstandene Biri - Lillehammer er kort. Ringsaker ligger mellom de fire sykehuskommunene og det er mye pendling fra, og også til, Ringsaker fra de fire andre kommunene. Kommune Pendling i 2010 (4. kv.) Fra Ringsaker Til Ringsaker Hamar Elverum Lillehammer Gjøvik Kommunegrensen er viktige for pendlingstallene. I sør og nord har Ringsaker kommunegrenser nokså tett opp mot tettstedene Hamar og Lillehammer. Funksjonelt sett er Ringsaker delt mot Hamar i sør og Lillehammer i nord. Tabell 11 Pendlingstall i prosent: Tabellen er prosentuert radvis, dvs. den viser hvor stor andel (i prosent) av de sysselsatte (yrkesaktive) i en kommune har sitt arbeid i ulike kommuner. De gule feltene viser dagens sykehuskommuner. Sju prosent av Elverums sysselsatte pendler til Hamar, fire prosent av Gjøviks sysselsatte pendler til Lillehammer, tre prosent av Hamars sysselsatte pendler til Elverum. Ellers ligger pendlingsstrømmene på 0-2 prosent. Ser vi bort fra Elverum-Hamar, er det altså relativt lite pendling mellom sykehuskommunene i dag. Fra Ringsaker er det stor pendling til Hamar (17 prosent av de sysselsatte) og til Lillehammer (7 prosent av de sysselsatte). Det er relativt lite pendling fra Ringsaker til Gjøvik (3 prosent) og Elverum (1 prosent). Ni prosent av Hamars sysselsatte pendler til Ringsaker. Fra de tre andre sykehuskommunene er det bare 2-3 prosent av de sysselsatte som pendler til Ringsaker. 12

13 Sykehuset Innlandet i 2004 I 2004/2005 fikk vi opplysninger om de ansattes kjønn, alder, utdanningsnivå, med mer fra SI. I 2004 var rundt 80 prosent av de ansatte i SI kvinner. Av disse var det bare 43 prosent som hadde heltidsstilling (100 prosent) i SI, mens 82 prosent av mennene i SI hadde 100 prosent stilling. Rundt 24 prosent av kvinnene hadde en stillingsprosent på mellom 70 og 80, mens vel 15 prosent hadde så lav stillingsprosent som For de ansatte med fast månedsutbetaling i SI fikk vi opplysninger om utdanningsnivå. De ansatte ble gruppert slik: Utdanningsnivå 1: Utdanningsnivå 2: Utdanningsnivå 3: Utdanningsnivå 4: Ufaglærte Faglærte, eksempelvis hjelpepleiere Høyere utdanning inntil fire år. Sykepleiere, radiografer, mm. er med i denne gruppen selv om noen kan ha utdanning (inkl. spesialisering, tilleggsutdanning, mm) som i alt utgjør mer enn 4 år. Universitets/høgskoleutdanning 4 år eller mer. Omfatter leger og deler av administrasjon/ledelse. Nesten 62 prosent av kvinnene og nesten 69 prosent av mennene hadde høyere utdanning. SI hadde en svært høy andel kvinner og menn med kort høyere utdanning, og en svært høy andel menn med lang høyere utdanning. Blant de yngre ansatte var det i 2004 like mange kvinner som menn på utdanningsnivå 4. På utdanningsnivå 3, kort høyere utdanning, var det ingen tilsvarende utvikling å spore. Også blant de yngre ansatte var det kvinnene som dominerte på utdanningsnivå 3. I antall er det to grupper av ansatte som dominerer bildet, kvinner på utdanningsnivå 2 (fagutdanning, eksempelvis hjelpepleiere) og 3 (høyere utdanning med inntil 4 års varighet, eksempelvis sykepleiere). På alle utdanningsnivå er det en større andel kvinner enn menn som har redusert stilling (under 100 prosent). På utdanningsnivåene 1, 2 og 3 er det godt under halvparten av kvinnene som har heltidsstilling. Med unntak av utdanningsnivå 1, har mer en ¾ av mennene heltidsstilling. Både for kvinner og menn øker andelen med heltidsstilling med økende utdanningsnivå. 13

14 Oppsummert kan en si at kvinner med fagutdanning og kort høyere utdanning utgjør hovedtyngden av arbeidsstyrken ved Sykehuset Innlandet. Godt over halvparten av kvinnene i SI arbeider i deltidsstilinger. For menn er SI først og fremst en arbeidsplass for de som har lang høyere utdanning, dvs. leger og administrative ledere. I motsetning til kvinnene, arbeider de fleste mennene i heltidsstillinger i SI. Dette har sammenheng med utdanningsnivå. Også de aller fleste kvinner med lang høyere utdanning har heltidsstillinger i SI. Figuren nedenfor viser aldersfordelingen (fødselsår) for de ansatte i SI i De ansatte er gruppert etter kjønn og utdanningsnivå. Utdanningsnivå 1 er ufaglærte, mens utdanningsnivå 4 er høyere utdanning av 4 års varighet eller mer (eksempelvis leger). Figur 1 Aldersfordelingen (fødselsår) for de ansatte i SI, Figuren topper seg i årene , dvs. at SI hadde relativt mange ansatte som i 2004 var i aldersgruppen år. Med en gjennomsnittlig pensjonsalder på 65 år, vil arbeidstakere som er født i 1960 eller tidligere være pensjonister i Vi har ikke opplysninger om aldersstrukturen for SI-ansatte i 2012, men det vil fortsatt være slik at en relativt stor del av arbeidsstokken vil byttes ut i løpet av de kommende årene. De ansattes alder kan forventes å ha betydning for konsekvensene av endringer i SI-strukturen. På den ene siden kan en forvente at eldre arbeidstakere i større grad blir boende i dagens bokommune, selv om de må bytte arbeidssted. Disse arbeidstakerne vil stort sett foretrekke å pendle til de pensjonerer 14

15 seg. På den annen side vil en stor andel eldre arbeidstakere bety at antallet som skal rekrutteres blir tilsvarende større. De som nyrekrutteres til SI står friere i sitt bostedsvalg. Noen vil ha tilknytning til en av byene ved Mjøsa og velger å bosette seg der. Andre vil kanskje velge å bosette seg nærmere det nye sykehuset, dvs. nærmere Moelv eller Biri. For denne gruppen av tilflyttere vil stedskvaliteter, tilgangen og priser på boligtomter og boliger kunne spille en viktig rolle. De regionale virkninger på folketall og bosetting i de ulike regioner må derfor vurderes i et langsiktig perspektiv. De umiddelbare, kortsiktige virkninger av eventuelle endringer i SI s struktur kan være relativt små, mens de langsiktige kan være store. Pendling. Hvilken betydning omfordeling av arbeidsplasser vil kunne ha for bosettingen, avhenger blant annet av pendlingen mellom regionene. Vi har ikke tall for SI-ansattes pendlingsmønster i i dag, men ser på tallene fra Tabell 12 bør leses kolonnevis, og viser da hvor de ulike sykehusene hentet sin arbeidskraft i Tallene på diagonalen i tabellen viser hvor stor del av SIs arbeidskraft som ble rekruttert fra egen region, dvs. fra samme region som det sykehuset er lokalisert. Med få unntak ser vi at SI-ansatte i 2004 i all hovedsak bodde i samme region som de hadde sitt arbeid. Det viktigste unntaket er Elverum, som hadde stor innpendling fra Hamar, og en del den andre veien også. Det var også en del pendling fra Hamarregionen til Lillehammer, ca. 130 personer. Med unntak av to personer var dette pendlere fra Ringsaker kommune. 15

16 Tabell 12 Boregion og arbeidsregion for SI-ansatte Arbeidsregion Boregion Kongsv. Hamar Elverum Tynset Lilleh. Gjøvik Midt-G. Nord-G. Hadel. Valdres Kongsvinger Hamar Elverum Tynset Lillehammer Gjøvik Midt-G Nord-G Hadeland Valdres Sum Hed/Opp Andre regioner Totalt Kilde: SI Hovedbildet er at SI-ansatte i liten grad pendlet over regiongrensene. I all hovedsak bodde SIansatte i sin arbeidsregion. Og om det finner sted mer omfattende pendling, er dette kun over kortere avstander. Pendlingsmønsteret for SI-ansatte var i 2004 nesten det samme som for den samlede yrkesbefolkningen. Et viktig unntak var SI-pendlingen til Elverum fra Hamar som var langt større (25,8 prosent av de ansatte ved SI Elverum) enn den øvrige innpendlingen til Elverum fra Hamar (6,4 prosent av arbeidsplassene i Elverum). Mange undersøkelser har vist at pendlingen øker med økende utdanning. Det vil si at personer med høyere utdanning pendler oftere og lengre, og det er en større andel som pendler enn gjennomsnittet i arbeidsstyrken. En kunne forvente at dette gjaldt også for SI-ansatte, men tallene fra 2004 tydet ikke på det. Pendlingshyppigheten var ikke høyere for SI-ansatte, enn gjennomsnittet i regionene i Hedmark og Oppland. Vi så også etter eventuelle forskjeller i pendlingsmønster mellom kvinner og menn ansatt i SI. Som forventet var pendlingshyppigheten noe høyere for de mannlige ansatte, men forskjellen var ikke stor. Kvinner og menn fulgte det samme mønster i pendlingen mellom regioner i 16

17 Hedmark og Oppland. Men det var langt større andel menn enn kvinner som pendlet inn til SI fra regioner utenfor Hedmark og Oppland. Ringvirkninger Som vi har sett i tabell 2 står sykehusene for en relativt stor del av arbeidsplassene i de fire sykehuskommunene, Elverum 10,6 %, Lillehammer 9,0 %, Gjøvik 7,3 % og Hamar 4,6 %. Ut over dette vil driften av sykehuset, og minst de ansattes etterspørsel etter varer og tjenester ha store ringvirkninger i kommunene. Med ringvirkninger mener vi effekter som kommer i tillegg til de direkte virkningene, som er representert ved selve aktiviteten i Sykehuset Innlandet. I 2005-analysen av ringvirkninger var vi først og fremst opptatt av arbeidsplasser og bosetting. Hvilke endringer vil komme i antall arbeidsplasser i øvrig næringsliv og i offentlig virksomhet i Innlandets regioner som følge av aktiviteten som skjer i SI. Ringvirkninger blir gjerne presentert som multiplikatorer. En multiplikator er et forholdstall som viser forholdet mellom totale virkninger av en virksomhet og den direkte virkningen av selve virksomheten, for eksempel sykehuset. Det er ulike måter å beregne multiplikatorer på. I 2005-analysen ble multiplikatorer i hovedsak beregnet med utgangspunkt i årsverk. Det skilles ofte mellom produksjonsgenererte og konsumgenererte ringvirkninger. Med produksjonsgenererte ringvirkninger menes her de arbeidsplassene som skapes hos underleverandørene til SI som følge av sykehusenes kjøp av varer og tjenester. I tillegg kommer virkninger av at underleverandørene også etterspør varer og tjenester fra sine underleverandører osv. I utredningen i 2005 begrenset vi oss til den første runden med ringvirkninger dvs. virkningene for sykehusenes underleverandører. De konsumgenererte ringvirkningene tilsvarer de arbeidsplassene som skapes i privat og offentlig virksomhet som følge av at de ansatte i Sykehuset Innlandet etterspør varer og tjenester fra bedrifter i den regionen de er bosatt i, og benytter seg av tjenester som produseres gjennom kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg vil vi også få konsumgenererte effekter som følge av aktiviteten hos de lokale vare- og tjenesteleverandørene. I utredningen så vi bort fra denne andre runden med konsumgenererte ringvirkninger. 17

18 Størrelsen på ringvirkningene må alltid baseres på data det er knyttet en viss usikkerhet til. Dette fører til at det også er usikkerhet med resultatene. Størrelsen på multiplikatorene må ses i lys av dette. Produksjonsgenererte virkninger. De produksjonsgenererte virkningene er for det første avhengig av omfanget på underleveransene. Regnskapstallene for Sykehuset Innlandet i 2004 viste at kjøp av varer og tjenester utgjorde ca ¼ av driftsutgiftene, mens ¾ av driftsutgiftene var lønnskostnader. Vi har ikke grunnlag for å tro at dette er vesentlig endret fram til i dag. Siden SI er en så arbeidskrevende institusjon er det derfor klart at de produksjonsgenererte ringvirkningene har en langt mindre betydning enn den direkte sysselsettingen. Av de totale driftskostnadene på 4 mrd. kroner ble det i 2004 kjøpt det varer og tjenester for ca 1 mrd kroner i året. I tillegg kom årlige investeringer i størrelsesorden 200 mill. kroner. Figur 2 illustrerer fordelingen mellom lønnskostnader og varer og tjenester, og viser i tillegg hvordan driftsutgiftene fordelte seg på vare- og tjenestegrupper i regnskapet for Driftsutgiftene omfatter dels kjøp av varer og tjenester som brukes som innsatsfaktorer i den daglige drift, dels av kostnader til ambulanse og annen transport av pasienter og dels av kjøp av ulike helsetjenester, for eksempel plasser på andre institusjoner. Loka le r -ut st yr 6 % Tje ne st e r 4 % Andre kost nader 3 % Tra nsport 2 % He lse t je ne st e r 3 % Lønn 71 % Forbruksva re r 2 % Medisinsk forbr. 9 % Lønn: Drift: Sum: 2,9 mrd kroner 1,1 mrd kroner 4,0 mrd kroner Figur 2 Driftskostnader SI i 2004 fordelt på lønnskostnader og andre driftskostnader. Prosent av sum driftskostnader eks. avskrivninger og finanskostnader. Kilde: SI, bearbeidet av Østlandsforskning. 18

19 Siden vi beregnet multiplikatorer knyttet til årsverk (ikke kroner) er det her ikke noe poeng i å justere størrelsen på tallene for innkjøp eller lønnskostnader. Det vil selvsagt være forskjeller i prisutviklingen på arbeidskraft og ulike typer av varer som blir innkjøpt. Slike eventuelle forskyvninger går vi ikke inn på her. Ringvirkningene avhenger for det andre av hvor stor del av vare- og tjenestekjøpet som skjer fra leverandører i Innlandet. Tabell 13 gir oversikt over leveranser av varer og tjenester fra leverandører fordelt regionvis til sykehusene fordelt regionvis i Leveransene er i denne tabellen konvertert fra mill. kroner til årsverk 3. Eksempelvis viser tabellen at Hamar sykehus kjøpte varer og tjenester fra leverandører i Hamarregionen tilsvarende 38 årsverk. Videre ble det kjøpt varer og tjenester fra Elevrumregionen tilsvarende 4 årsverk og fra leverandører utenfor regionen tilsvarende 62 årsverk. Sum leveranser tilsvarte 121 årsverk og 48 prosent ble levert fra leverandører i Innlandet. 3 Statistisk Sentralbyrås strukturstatistikk er brukt for å anslå omsetning pr årsverk i ulike næringer. 19

20 Tabell 13 Leveranser målt i årsverk fordelt på leverandørregion og sykehusregion Leveranseregion Sykehusregion Ambul. Andel Sum Kongsv Hamar Elverum Tynset Lilleha. Gjøvik Andre Transp. lever. Kongsvinger % Hamar % Elverum % Tynset % Lillehammer % Gjøvik % Midt-G % Nord-G % Hadeland % Valdres % Utenfor Innlandet % Ukjent % Sum i årsverk % Herav fra Innlandet Andel fra Innlandet 36 % 48 % 29 % 38 % 37 % 38 % 74 % 98 % 59% 59 % Andel fra samme region som SI 16 % 32 % 11 % 18 % 24 % 20 % 20 % Kilde: Grunnlagsdata f ra SI, bearbeidet av ØF. SI s kjøp av varer og tjenester utgjorde i 2004 anslagsvis 1200 årsverk hos underleverandørene, og ca. 700 årsverk eller 59 prosent kom fra underleverandører med adresse i regioner i Innlandet. Sett i forhold til at SI i 2004 sysselsatte 6900 årsverk, utgjorde de produksjonsgenererte ringvirkningene dermed ca 10 prosent. Multiplikatoren (totalt antall årsverk/årsverk i basis) blir dermed ca 1,1. I dette tallet regnet vi ikke med at underleverandørene også bidrar til å skape etterspørsel hos sine underleverandører igjen. Denne effekten er nok likevel ganske begrenset. En multiplikator på 1,1 er en liten multiplikator. Dette har først og fremst sammenheng med at SI er svært arbeidsintensiv. Kolonnene i tabell 13 viser sykehusene fordelt regionvis. I tillegg er det satt inn en kolonne som viser ambulansetransport og annen persontransport og en kolonne med betegnelsen andre, som omfatter distriktspsykiatriske sentra, BUP og administrasjonen i Brumunddal. Det er ambulansetjenesten og persontransporten som særlig drar opp de regionale virkningene. Dette er tjenester der leverandørene stort sett er lokalisert i Innlandet og der sysselsettingseffekten pr. krone i omsetning i tillegg er ganske høy. Vi fant også relativt høye 20

21 sysselsettingseffekter av kjøp av helsetjenester; spesielt innenfor psykiatrien. Når vi holder ambulanse- og persontransport og BUP og de distriktspsykiatriske enhetene utenfor, reduseres de regionale sysselsettingseffektene til 254 årsverk; dvs. til under det halve, og multiplikatorene reduseres også til 1,04. Om vi ser bort fra ambulanse- og pasienttransport og kjøp av helsetjenester mv., kjøper SI en relativt liten del av sine varer og tjenester fra leverandører i Innlandet. Dette har sammenheng med at innkjøp og valg av leverandører i stor grad skjer på et høyere nivå enn det enkelte sykehus Konsumgenererte ringvirkninger Beregningen av de konsumgenererte ringvirkningene måtte i 2004 gjøres noe enklere enn beregningen av de produksjonsgenererte, noe som også fører til at usikkerheten knyttet til resultatene er større. Vi beregnet ringvirkninger for privat sektor og offentlig sektor hver for seg, men tankegangen er mye av den samme for begge beregningene. Tilnærmingen baserte seg på at en stor del av sysselsettingen i tjenesteytende privat og offentlig virksomhet er avhengig av at det bor folk i regionen. For kommunal sektor utgjør utgiftene til personrettede tjenester som barnehage, skole, eldreomsorg og helse ca. 75 prosent av totale kommunale utgifter. Finansieringssystemet for kommunene er også slik at skatteinntekter og statstilskudd i stor grad knyttes til folketallet (korrigert for alderssammensetning). En stor andel av sysselsettingen i personrettede privat tjenesteyting er også knyttet til etterspørselen fra innbyggerne i regionen. I tillegg vil noe av sysselsettingen i tjenesteytende næringer ha sammenheng med etterspørselen fra bedrifter, fra turister og andre som oppholder seg mer eller mindre midlertidig i regionen. I offentlig sektor vil en del av sysselsettingen være knyttet til fellesoppgaver som vegvedlikehold, næringsutvikling, administrasjon mv. Som et utgangspunkt for å beregne de konsumgenererte virkningene for SI fordelte vi total sysselsetting i hver region inn i en basissektor (eksport og eksternt finansiert virksomhet) og en avledet sektor (rettet mot lokalmarkedet), der den avledede sektoren består av andeler av sysselsettingen i privat og kommunal tjenesteyting. Dette ga en multiplikator på 1,45 som betyr at sysselsettingen i basisnæringene gir grunnlag for en avledet sysselsetting i tjenesteytende næringer og lokalrettet offentlig virksomhet som tilsvarer nærmere halvparten av sysselsettingen i basisnæringene. Størrelsen på multiplikatoren vil være følsom i forhold til fordelingen av årsverk mellom basisvirksomhet og avledet virksomhet. Denne fordelingen ble gjort skjønnsmessig siden vi ikke hadde kunnskap om etterspørselsstrukturen innenfor hver næring. 21

22 Denne multiplikatoren ble så anvendt på SI, og vi kom fram til at sysselsettingen i sykehusene gir opphav til en lokal og regional etterspørsel etter arbeidskraft som tilsvarte prosent av sysselsettingen i sykehusene. Oppsummering Beregningene våre viste at årsverk ved SI i tillegg bidro til 1575 årsverk i ulike private tjenesteytende næringer og 1492 årsverk i offentlig (kommunal og fylkeskommunal) virksomhet. En inndeling av multiplikatoren i privat og kommunal sysselsetting gir en multiplikator på i overkant av 1.2 i hver sektor. De konsumgenererte virkningene, slik de ble beregnet i 2004, omfatter bare lokale/regionale virkninger. Konsum i andre regioner eller i utlandet (for eksempel feriereiser) er ikke inkludert. Ser vi på de fire sykehuskommunene (Hamar, Elverum, Lillehammer og Gjøvik), så er dette regionsentra i sin regioner. Vi kan derfor anta at storparten av de konsumgenererte effektene kommer i sentrumskommunen, ikke i andre deler av regionen. Bruker vi de samme multiplikatorer som vi kom fram til i 2004, kan vi gjøre grove anslag på ringvirkninger av de fire sykehusenes virksomhet i Tabell 14 Sysselsatte ved sykehusene og anslag på ringvirkninger Kommune Antall ansatte ved sykehuset Konsumgenererte Ringvirkninger* (multipliaktor 1,45) Produksjonsgenererte ringvirkninger* (multiplikator 1,08) SUM sykehusgenerert sysselsetting** Hamar Elverum Lillehammer Gjøvik SUM *Anslag på ringvirkninger i den enkelte sykehuskommune. ** Tallene må tolkes som grove anslag, dvs. Hamar ca. 1300, Elverum ca. 1600, osv. De produksjonsgenererte ringvirkninger små. Vi har sett bort fra BUP, psykiatri, med mer og satt den produksjonsgenererte multiplikatoren til 1,08. Vi har bare tatt med ringvirkningene innen den enkelte sykehuskommune, basert på tall fra 2004 for hvordan de produksjonsgenererte multiplikatorene fordeler seg regionalt. 22

23 De fire sykehusene har i dag vel sysselsatte. Hvor mange sysselsatte et nytt sykehus vil ha, er ikke klart. Om vi går ut fra at det får 5000 sysselsatte, vil det med de ringvirkninger som er anslått skape arbeidsplasser i eller relativt nær sykehuslokaliseringen. Norge hadde ved inngangen til 2012 ca sysselsatte av en befolkning på , dvs. rundt 1,94 innbyggere per sysselsatt. Om en bruker dette tallet, vil det nye sykehuset generere en befolkning rundt Tabell 15 Sykehusgenerert befolkning. Antall ansatte SUM Sykehusgenerert Kommune ved sykehuset 2012 sykehusgenerert sysselsetting** befolkning Hamar Elverum Lillehammer Gjøvik SUM Nytt sykehus De vel innbyggerne som genereres av et nytt sykehus (forutsatt 5000 ansatte ved sykehuset), vil dels være innbyggere som finnes i regionen i dag, dels nykommere til regionen. De som allerede er etablert med familie og bolig og bomiljø de er tilfreds med vil trolig bli boende, og pendle til sin nye arbeidsplass. De konsumgenererte ringvirkningen vil da fortsatt komme i dagens bostedskommune. Som vi tidligere har vært inne på, vil en relativt stor andel av de sysselsatte, både i Sykehuset Innlandet og i de virksomhetene ringvirkningene skaper (offentlig og privat tjenesteyting, med mer), skiftes ut i løpet av den tidshorisonten vi her ser på. Dette har to årsaker: For det første vil mange av dagens ansatte være pensjonert innen det nye sykehuset er i drift. For det andre er det stor gjennomtrekk av folk i norske kommuner. Eksempelvis er over ¼ av Hamars befolkning byttet ut i løpet av de siste fem årene. Nesten 8000 har flyttet ut og nesten 9000 har flyttet inn i løpet av disse fem årene. Om vi ser bort fra pendlerne, er det er altså rundt 4100 som har flyttet fra en arbeidsplass i Hamar og rundt 4600 som har flyttet til en arbeidsplass i Hamar i løpet av fem år. Disse tallene indikerer at det er stor dynamikk i arbeidsmarkedet. Mange av de som om år vil være ansatt ved et eventuelt nytt sykehus 23

24 er ikke bosatt i Mjøsregionen i dag, og vil står fritt i valg av bosted innefor akseptabel reiseavstand. Hvor disse nykommerne vil bosette seg kan vi ikke si i dag, men en arbeidsplass med 5000 ansatte vil uten tvil ha betydning for fordelingen av framtidig vekst i Mjøsregionen. Avvikling av fire sykehus og etablering av et nytt sykehus kan derfor forventes å gi store konsekvenser og utfordringer for de kommuner som mister sitt sykehus, og ikke minst for den kommune og det tettsted som får det nye sykehuset. 24