GRØNT SYKEHUS UTEMILJØ I SÆRKLASSE VED ST. OLAVS HOSPITAL

Transkript

1 GRØNT SYKEHUS UTEMILJØ I SÆRKLASSE VED ST. OLAVS HOSPITAL

2 Forsidefoto: Mats Ørstad, rullestoltrening i Sykehusparken (s. 69) Baksidefoto: Lek i Ragnhilds park med Kunnskapssenteret og Gastrosenteret i bakgrunnen.

3 Bilder og tekster: Stein Risstad Larssen og Knut Hellerud, Røe Kommunikasjon Flyfoto: Erik Børseth Faglige bidrag: Landskapsarkitekt Trond Heggem, Asplan Viak AS og sjefarkitekt Ragnhild Aslaksen, Helsebygg Midt-Norge. Layout: Guri Jermstad AS Trykk: Grøset AS Utgivelse: Oktober 2014 ISBN: ISBN:

4

5 FORORD VAKKERT, POPULÆRT OG FUNKSJONELT Asplan Viak er involvert i utallige prosjekter over hele i landet. Enkelte av dem gjør oss ekstra stolte som St. Olavs Hospital på Øya i Trondheim. Allerede i 1997 ble Asplan Viak valgt som landskapsarkitekt og teknisk rådgiver for samtlige gater, parker og offentlige rom utenfor byggelinjene. Formveileder RIT 2000 og Prinsipplan Landskap ble utarbeidet tidlig i prosjektet og har hele tiden ligget til grunn for utformingen av sykehusets utearealer, med uvanlig sterk vekt på grønn opplevelseskvalitet, form, funksjon og universell utforming. Norges største sykehusutbygging har medført krevende oppgaver for Asplan Viak på utallige områder innen landskapsarkitektur, tekniske fag, plan- og reguleringsarbeid. Alt dette har gitt oss som prosjekterende og planleggere uvurderlig kompetanse på komplekse utbyggingsoppgaver med en tydelig arkitektonisk idé og bærekraftig miljøprofil. Byggherrens ambisjon om å skape et pasientvennlig sykehus av høy kvalitet integrert i Trondheims bystruktur, har vært tydelig gjennom hele prosessen. Vi har hatt gleden av å få tegne ut konkrete løsninger innenfor disse rammene. Omgivelser av høy kvalitet er helsefremmende, og det har vært tilfredsstillende å jobbe med en byggherre som hele veien har vektlagt dette. Etter mange års innsats er vi stolte av det vi som landskapsarkitekter og ingeniører har klart å tilføre sykehusanlegget, i nært og tillitsfullt samarbeid med byggherre og entreprenører: Utearealet har blitt en vesentlig tilvekst til by og sykehus vakkert, populært og funksjonelt! Både ideer og bygd resultat dokumenteres i denne bokas tekst og bilder. En stor takk rettes til byggherre og samarbeidspartnere for at vi gjennom 17 år har fått anledning til å forme omgivelser til glede for alle som bruker sykehusområdet. Stor takk også til brukere av området, som raust har formidlet sine personlige opplevelser av uteanleggene i denne boka. God lesning! Lisbet Haug Avdelingsleder Landskap, Asplan Viak AS

6

7 EN FRODIG SUKSESS Sykehusutbyggingen i Trondheim er vellykket av mange grunner, men de frodige og innbydende uteområdene er en betydelig suksessfaktor. De er trivsels- og helsefremmende og gjør St. Olavs Hospital til en attraktiv, miljøvennlig bydel med appell til alle i sykehusområdet, enten de er pasienter, ansatte, studenter, naboer eller besøkende. Ideen til den grønne bydelsstrukturen kom allerede i 1995, med den internasjonale arkitektkonkurransen for universitetssykehuset. Her la vinnerutkastet framsynt opp til en utbygging i kvartaler med betydelig innslag av hager, parker og gater. Alt med et variert, helhetlig og åpent preg. Denne grunnplanen har vist seg forbløffende slitesterk, og er lett gjenkjennelig i det ferdige sykehusanlegget til tross for atskillige justeringer og modifikasjoner. Når St. Olavs Hospital trolig har fått landets flotteste sykehusomgivelser, er det resultat av et uvanlig godt samarbeid mellom Helsebygg Midt-Norge og en rekke fremragende rådgiver- og entreprenørmiljøer. Innsatsen fra brukerorganisasjonene må også trekkes fram. Uten dem hadde vi neppe greid å gjøre sykehusområdet så tilgjengelig for alle. En særlig takk går til Asplan Viak som fra 1997 til 2014 har vært ansvarlig rådgiver for reguleringssaker og de fleste planer for uteanlegg og infrastruktur ved sykehusutbyggingen. En bedre «grønn partner» kunne vi ikke hatt! Bjørn Remen, Direktør, Helsebygg Midt-Norge

8

9 INNHOLD 1. Grønne prinsipper Frodig gatenett Populære gårdsrom Livgivende vann Varierte takhager Mangfoldig sykehuspark Kraftfull elveskråning Nyskapende belysning Universell utforming Moderne bydelspark Unik plass Grønt sykehus mer enn uteområder Heder og ære Seksti års innsats

10 GRØNNE PRINSIPPER VESENTLIG RESSURS Grønne omgivelser stimulerer fysisk og mental helse og er en vesentlig ressurs i et sykehusmiljø, der tilværelsen ofte settes på harde prøver. I utformingen av St. Olavs Hospital er det derfor lagt betydelig vekt på helhetlig landskapsarkitektur og parkmessig bearbeiding av sykehusområdet. Resultatet er en livgivende, frodig grønn struktur som strekker seg gjennom hager, gater, parker, plasser og andre uterom. En viktig naturkvalitet for sykehuset på Øya er også Nidelva og elveskråningen. STEMNING: Fra damområdet i Sykehusparken. 10

11 11

12 KVARTALER OG UTEROM Bildet viser det rehabiliterte 1902 bygget foran nybyggene Bevegelsessenteret, Kunnskapssenteret og Akutten og Hjerte-lunge-senteret (t.v.). St. Olavs Hospital er bygd ut i kvartaler, et velkjent mønster i byutforming. Dermed er en ytterst kompleks bygningsmasse brutt ned i begripelige enheter som gir enklere orientering, fleksibilitet og gode dagslysforhold ute og inne. Kvartalsmønsteret er dessuten uttrykk for offentlighet og fellesskap, der uterommene trer tydelig fram. Dette har gitt et variert og velordnet arkitektonisk miljø. Uterommene binder også sykehusområdet sammen med tilgrensende boligområder på Øya. 12

13 NATURENS MYKE LINJER Grøntområdene i sykehusområdet tjener som bevisst kontrast til de stramme kvartalene. Der byggene nødvendigvis følger rette linjer, gjør beplantningene det motsatte. For eksempel står trær aldri i alléer, men er plantet i grupper og felt for å myke opp bebyggelsesmønsteret. Olav Kyrres gate (øverst) Gastrohagen (nederst) 13

14 INNTRYKK FRA ALLE VINKLER De grønne områdene utgjør en unik opplevelseskvalitet ved St. Olavs Hospital, og naturinntrykkene kommer fra alle vinkler. Den transparente byggemåten gir også naturkontakt mange steder innendørs. For eksempel fra Kvinne-barn-senterets 1. og 2. etasje (t.h.). 14

15 15

16 FRODIG GATENETT DEN GRØNNE RYGGRADEN Olav Kyrres gate er sykehusets hovedgate og «ryggrad». Den østlige delen av gata ble anlagt før selve St. Olav- utbyggingen, på «lokket» av den første av tre parkeringskjellere i sykehusområdet. Her er vegetasjonen samlet i en tolv meter bred allmenning, med gressflater, bunndekkende vekster og lyse, lette piletrær plantet i rytmiske felt. De utvalgte trærne er sterile og dermed til liten sjenanse for allergikere. 16

17 17

18 18

19 ST. OLAVS HOSPITAL: Kartet over ferdig sykehusanlegg viser tydelig de rause grøntarealene i kvartaler og gateløp. 19

20 ANNEN VERDEN: Dette er en helt annen og grønn verden enn det gamle sykehuset. Og så sentrumsnært! sier Oddny Rønsåsbjørg, tidligere kreftpasient og aktiv i Kreftforeningens frivilligarbeid på St. Olavs Hospital. 20

21 GRØNN VALIUM: Uteområdene i universitetssykehuset gir en fantastisk ramme rundt jobben. Rene valium! Kolleger på besøk er både imponerte og misunnelige, humrer Svein Arne Nordbø, overlege og 1. ammanuensis, med Laboratoriesenteret som arbeidssted. 21

22 CANDISS: NTNU-koret Candiss frisker opp i sykehusgatene. 22

23 SEGWAY: Nye tider og ny sykehustransport. 23

24 24 SYKKELMILJØ 1: Mange og trygge parkeringsmuligheter for sykler styrker sykehusets grønne profil. Ifølge Augusta Kvam (t.v.) ved bioingeniørutdanningen er det lagt «veldig bra til rette for syklister». Hun sykler hver dag mellom Leangen og Øya.

25 SYKKELMILJØ 2: Ingunn Nervik (t.h), avdelingsingeniør ved NTNU, sykler daglig mellom Fossegrenda og Laboratoriesenteret og mener St. Olavs Hospital har fått et «kjempefint sykkel- og parkeringssystem». Hun setter særlig pris på de låsbare plassene og muligheter for å sette sykkelen under eget tak i to høyder. 25

26 GATER I RØDT, GULT OG BLÅTT Sykehusområdet har tre nord-sørgående gater som krysser Olav Kyrres gate og forbinder St. Olavs Hospital med boligområdene på Øya. Disse tverrgatene utgjør en vesentlig del av den grønne strukturen i sykehuset. Plantevalget i gatene er hovedsak foretatt etter et «kromatisk prinsipp». Det innebærer at vegetasjonen RØD: Harald Hardrådes gate er det røde gateløpet. Her er de mest framtredende treslagene blodlønn og spisslønn, mens klipt bøk og rosespirea går igjen som busker. Markdekkende roser pryder også Harald Hardrådes gate. 26 GUL: Edvard Griegs gate er karakterisert med busker som bærer gule blomster. Gult går dessuten igjen i alperips, buskmure og sibirmuregull. Treslaget i gata er ask, med sitt lyse bladverk.

27 har fått ulik farge og karakter i de tre gatene. Et vesentlig vilkår for alt plantevalg i sykehusområdet har vært å finne arter som er så robuste at de tåler varierende grad av vedlikehold samtidig som de beholder frodigheten. BLÅ: Prinsesse Kristinas gate har fått et blått preg ved hjelp av blåleddved og rogn med rognspirea som undervegetasjon, sammen med mahonia og hortensia. 27

28 POPULÆRE GÅRDSROM Utsyn til grønt Sykehussentrene er etablert med indre gårdsrom, og minst 20 prosent av arealet innenfor byggelinjene består av grøntareal, enten på bakkeplan eller som takhage. Det har vært et vesentlig prinsipp at alle pasienter skulle se «grønt eller himmel» fra sengerom. Merk: St. Olavs Hospital er konsekvent bygd med enerom. Halvprivat areal Gårdsrommene har ulik utforming og identitet, men alle har «åpen flyt» fra senter og/eller gate. De framstår dermed som halvt private og halvt offentlige arealer. Det betyr at den som befinner seg der, er både skjermet og åpent eksponert. Gårdsrommene bidrar også til å lette orienteringen i sentrene. Utstrakt bruk De sentervise hagene på bakkeplan brukes mye og er et opplagt suksesskriterium for hele sykehusanlegget. Når været tillater det, er det nesten alltid folk i gårdsrommene, og de fungerer som populære utendørskantiner. 28

29 29

30 30

31 PLAN: Gårdshage med basseng i Bevegelsesssenteret. 3D-tegning fra detaljprosjekt. RESULTAT: Bevegelseshagen i ferdig form. 31

32 HIMMELVID: Vi benytter gårdshagen i Bevegelsessenteret så ofte som mulig, forteller Hanne Wraaldsen (t.v.) og Gullbjørg Hvidtsten. Begge er sykepleiere ved ortopedisk poliklinikk og veteraner på Øya. Forskjellen mellom det gamle og nye sykehuset er himmelvid, sier de. 32

33 PÅVIRKER: Sykepleier Gullbjørg Hvidtsten prøver gjerne ut bronsestolen* i dammen utenfor Bevegelsessenteret. Både vi ansatte og pasientene blir påvirket av alt dette fine rundt oss. Omgivelsene har mye å si. I sommer hadde vi besøk av en andeflokk i dammen også, forteller Hvidtsten. *Kunstprogrammets bronsestoler er tenkt som hvilesteder i sykehusområdet, og fem støpte stoler står spredt i Bevegelsessenteret, Sykehusparken, og Akutten og Hjerte-lunge-senteret. Stolene er laget for å ses og brukes. Kunstner: Mari Røysamb. 33

34 34

35 ATTRAKTIVT: Helt nye, grønne legestudenter i Laboratoriesenterets gårdshage. I 2020 er de ferdig utdannet ved universitetssykehuset i Trondheim, landets mest attraktive medisinske lærested. F.v. Rikard Meyer Sandling, Bergen; Anette Arild, Bærum; Shelley Hong, Leknes; Johanne Nordlund, Grong; Signe-Elise H. Skavlan, Trondheim; Ida Johnsen, Lørenskog (fadder). 35

36 Ferske i IDA: De flotte uteområdene på St. Olav skaper en rolig og behagelig atmosfære. Det oppleves fint å tilbringe tid her ute. JOHANNE: Vi må ha Norges fineste «skole»! RIKARD: Ikke bare er det hyggelig å tilbringe tid i uteområdene på sykehuset. Det er også fornøyelig å beskue uteområdene fra innsiden av sykehuset. 36

37 det grønne SHELLY: Jeg har forandret syn på hvordan det kan se ut i et sykehusområde. Her framstår det som et kunstverk, samtidig som det har et hjemme koselig preg. Føler meg veldig heldig som får være her i 6 år. ANETTE: Uteområdene her er utrolig fine. Man skulle nesten ikke tro at dette er et sykehus. SIGNE: Uteanleggene er veldig moderne og gir en behagelig og beroligende feeling. 37

38 ATMOSFÆRE: Her er det lyst og trivelig og en spesiell atmosfære, sier Andreas Harsjøen og Wenche Dalen. Paret fra Tynset besøker gårdshagen i Nevrosenteret,* der Andreas venter på time for å få korrigert et uregjerlig dren i øyet. Da gjør det godt å oppholde seg i grønne omgivelser. Synd vi ikke får brukt dem enda mer, mener Wenche. *Gullik Gulliksen AS Landskapsarkitekter har vært rådgiver for gårdshagene i Nevrosenteret og pasienthotellet (byggefase 1). Gullik Gulliksen var også engasjert i utforming av takhager i første del av byggefase 2. 38

39 HUMØR: I hagen til Hotell St. Olav møter vi Gudny Sæther og Irene Bostad, mor og datter fra Selbu. Irene har nettopp gjennomgått enda en stor øreoperasjon, den tredje i rekka. Det er tøffe tak, men jeg hører stadig bedre, og kommer i godt humør av alt dette nydelige og grønne, sier hun. 39

40 NICE: Kasia Lachawclak fra Szcwcin i Polen arbeider som vikargartner hos Søbstad og luker i bed ved Bevegelsessenteret. Nice job og utrolig fint sykehus! Fins det maken til dette noe sted? Jeg vil prøve å flytte til Trondheim for godt. Faren min bor her allerede, sier Kasia. 40

41 SORG: Sykehusets kapellhage ligger i forlengelsen av Laboratoriesenteret, vendt mot nabolaget i sør. Den frodige, lille «eplehagen» med de lave murene gir besøkende en viss beskyttende skjerming, men forsøker ikke å gjemme bort død, sorg og savn. 41

42 FONTENEPLASS: Perspektivskisse av fonteneplassen i Gastrosenterets gårdshage. (Fra detaljprosjekt) 42

43 FERDIG: Fonteneplassen realisert. 43

44 LIVGIVENDE VANN VÅTT OG VAKKERT Vann skaper miljø, og våte, vakre installasjoner preger sykehusområdet. Det betyr at uterommene er tilført en ekstra dimensjon av friskhet, liv, lys og lyd, så vel som muligheter for ro og ettertanke. Dammer, fontener, vannspeil og vannfall er en attraksjon! 44

45 45

46 VANN: Laboratorsenteret (øverst t.v.), Hotell St. Olav (øverst t.h.), Bevegelsessenteret (nederst t.v.), Kvinne-barn-senteret (nederst t.h.). 46

47 MER VANN: I Gastrohagen. 47

48 OG ENDA MER VANN: Sykehusparken. 48

49 Laboratorsenteret (øverst t.v.), Kvinne-barn-senteret (øverst t.h.), Hotell St. Olav (nederst t.v.), Bevegelsessenteret (nederst t.h.). 49

50 VARIERTE TAKHAGER Pionér på grønne tak Takhager ble planlagt tidlig i St. Olav-prosjektet, lenge før denne byggemåten slo gjennom som følge av miljøriktig prosjektering. Takhager er bygd i alle sykehussentra på Øya i varierende utforming og størrelse. De er plassert både på toppen av bygget og i etasjene under. Nøysom sedum De fleste hagene har et dekke av tørkesterk sedum (bergknapp) som varierer i farge og utseende etter årstidene. Om sommeren blomstrer plantene med hvite, gule og rosa små blomster. Vinterstid har sedum en rødbrun farge. Takvegetasjonen skal ikke vannes eller klippes og krever derfor lite vedlikehold. Varierer i bruk Bruken av takhagene varierer fra senter til senter, og de mest attraktive ligger i Kvinne-barn-senteret, der det også er oppført et originalt «stillerom» (tegnet av arkitektstudenter) på toppen av vestfløyen. Særlig funksjonelle er Barne- og ungdomsklinikkens to hager i 4. etasje. De er møblert med lekeutstyr og ligger rett utenfor sengerommene. Alle takhager har sin betydning, og selv om enkelte er i begrenset praktisk bruk, gir de positive visuelle opplevelser. Hvem foretrekker ikke å ha utsikt til grøntareal framfor takpapp og rør? 50

51 51

52 HÅRFINT: Vårinn Rein Trustrup (sittende) med venninnen Anna Hatlinghus fra Levanger har gjort om Barneklinikkens østlige takhage til «frisørsalong», mens Remi Sæther suser forbi på traktor. Her er det trivelig og luftig, sier Vårinn. Med mage- og tarmsykdommen Chron er hun gjengangerpasient og bruker ofte takhagene i Kvinne-barn-senteret. 52

53 TAKPAUSE: Renholdertrioen Brit Hess, Charlotte Asbjørnsen og Tove Oshaug tar fem minutter på Barneklinikkens vest-takhage og skryter gjerne av sykehusets uteområder: Vi har fått masse fine hager, parker og plasser og bruker dem mye. Tenk hvordan det så ut her før. Alt var nedslitt og gått ut på dato. Nei, dette er noe helt annet; det hører vi stadig fra pasientene også. Og så mange stille områder, og så mye flott utsmykking! Favorittsted? Det er vanskelig å si for alt er blitt så bra. Men Sykehusparken og gårdshagen i Nevrosenteret fortjener ekstra ros. 53

54 FJELLET: Dette er jo som å komme på fjellet! sier pasientene rett som det er når de kommer ut hit på takhagen. Sykepleier Oddveig Hegge ved Revmatologisk avdeling viser begeistret rundt «i fjellheimen» i Bevegelsessenterets 4. etasje og mener hele sykehusområdet er blitt utrolig grønt og fint. Hver dag sykler jeg gjennom Sykehusparken og legger merke til pioner og roser og alt som gror. Her er det blitt et yrende liv, forteller Hegge. 54

55 STILLE: På toppen av Kvinne-barn-senteret (vest) er det oppført et «stillerom» for pasienter og påførende. Rommet er utformet av arkitektstudenter ved NTNU. 55

56 TAKHAGER: Kunnskapssenteret. 56

57 Bevegelsessenteret (øverst t.v). De øvrige takhagene hører hjemme i Gastrosenteret og er utformet av Gullik Gulliksen AS Landskapsarkitkekter. 57

58 MANGFOLDIG SYKEHUSPARK PARK FOR ALLE Sykehusparken er St. Olavs Hospitals rehabiliterte og offentlige kulturpark. Elementene fra den gamle landskapsparken er videreført med slyngende stier og gressflater, mens store, gamle trær er bevart. I tillegg er det opparbeidet skjermede rom med sittegrupper, staudehage og fargesterke vårblomstrende løk. De kunstneriske utsmykningene ved dammen, bronsestolene og piletrelabyrintene er også viktige attraksjoner i anlegget. Den nye Sykehusparken er utvilsomt blitt et frodig område for opphold, lek og rekreasjon for alle. 58

59 59

60 PARKPLAN: Sykehusparken tegnet ut i detaljprosjekt. Til høyre: Harald Hardrådes gate og Laboratoriesenteret. Til venstre: Forsyningssenteret. Øverst: Prinsesse Kristinas gate og 1902-bygget. Nederst: Krinkelkroken barnehage. 60

61 RUINSMYKKE: Terje Haukås, gartner i St. Olavs driftsservice, trives ekstra godt med arbeidet i Sykehusparken. Den er «pusset opp» og videreutviklet av Asplan Viak i samarbeid med kunstneren Solrun Rones. «Ruinen» av teglstein er en del av utsmykkingsprogrammet, og teglsteinene stammer fra sykehusbygg som er revet. 61

62 PARKFAVORITTER: Hva er det beste med Sykehusparken? Spørsmålet går til en gruppe fem- og seksåringer fra nærmeste nabo, Sekskanten barnehage. 62

63 Labyrinten og snurrestolen.* Og endene i dammen, svarer Ella. Det beste er å plukke blomster, mener Hennie. Jeg liker å klatre på muren** og rulle i nedoverbakken. Fossen er fin den også, forteller Aksel. Alt i parken er artig, sier Josefine. Men å snurre på stolen er aller best, avslutter Aida. * Kunstnere: Inge Van Der Drift og Mari Røysamb. ** Utformet av Solrun Rones. 63

64 Ellla, Hennie, Josefine og Aida. 64

65 Aksel. 65

66 SLUMRING: Øyvind Røthing er psykologistudent og nattevakt på Brøset. Han benytter parken for å slumre og ta seg inn igjen. Her er det fint og fredelig, sier han. 66

67 67

68 VENTETID: Sammen med hunden Salsa søker Regina Bertasiute og Mindaugas Vaiciunas fra Løkken og Litauen til Sykehusparken mens sønnen Lukas (14) opereres. Han har hjernekreft og gjennomgår mange og omfattende behandlinger. Da er dette et kjærkomment pustehull for foreldrene. 68

69 FRAMOVER: Mats Ørstad (17) fra Oppdal benytter Sykehusparkens treningsløype for rullestol etter en motocrossulykke som lammet ham. Det går framover. Denne løypa gjør meg stadig sterkere og det er godt å komme seg ut når jeg blir lei av sykehuslivet, sier Mats etter mange ukers innleggelse på Avdeling for ryggmargskader. 69

70 70 Park

71 liv 71

72 RAGNHILDS PARK: På den nordlige siden av sykehusområdet er det opparbeidet en helt annen og enklere park enn Sykehusparken. Den ligger mellom Nevrosenteret og Ragnhild gate og er planlagt som en robust brukspark med inngjerdet ballplass, kupert terreng og slitesterk gressmatte. 72

73 73

74 KRAFTFULL ELVESKRÅNING RAMMER INN OG VITALISERER Mot vest grenser St. Olavs Hospital til Nidelva og den frodige elveskråningen. Dette kraftfulle 250 meter lange naturdraget rammer inn og vitaliser sykehusområdet og utgjør en fascinerende kontrast til det kultiverte grøntanlegget. I gateløpet mellom sykehuset og Nidelva går den offentlige elvepromenaden på Øya. 74

75 75

76 UKJENT STED: Skulle ikke tro du var i byen når du sitter her med natur på alle kanter og ser Nidelva strømme forbi. Det fins ikke noe bedre og mer ukjent sted å spise matpakka, forteller Knut Harald Sund fra Rissa. Han er tømrer i Skanska som driver vedlikeholdsarbeid på sykehuset. 76

77 BRUA: Bruforbindelsen mellom Byåsen og Øya åpnet i 2001 og er en vesentlig del av sykehusets infrastruktur. På den andre siden av elva (Marienborg) ligger både togstasjon og parkeringsplasser for sykehusansatte og besøkende. Ceciliebrua gir fin nærhet til Nidelva og elveskråningen. 77

78 78

79 PIREN: Gastrosenterets vestvendte uterom er utformet med flere elementer som gir kontakt med elvekorridoren. Fra Piren ut mot Nidelva kan alle nyte elveutsikten blant dem Johnny Krangsås, tømrer fra firmaet Trebetong som har flere oppdrag på Øya. 79

80 ELVEPROMENADE: Mellom Nidelva og Gastrosenteret er en av sykehusområdets mest trafikkerte gater forvandlet til grønn gang- og sykkelvei som en del av elvepromenaden. Vannog lydskulpturen står ved overgangen til Ceciliebrua. Kunstnere: Torbjørn Skårild og Martin Smidt. 80

81 81

82 NYSKAPENDE BELYSNING Fem lysende rullesteiner av billedhugger Kåre Groven har vakt oppsikt og undring siden de ble montert i Olav Kyrres gate i Denne kunsten inngår i den vakre og oppfinnsomme belysningen som preger hele sykehusanlegget. Prosjektet har vel å merke utviklet sin egen gatelysarmatur* fordi de gamle lyktene passet dårlig inn i den nye bydelen. Den nye løsningen gir velegnet lys i området, samtidig som den strammer opp gateløpene. Gatebelysningen ved St. Olavs Hospital finnes i tre utgaver: De åtte meter høye mastene i Olav Kyrres gate, master på fem meter langs fortau, og dessuten fasadebelysning og pullerter ved sitteplasser. På Olav Kyrres plass er det satt opp ekstra høye lysmaster som også rommer høyttalere og oppheng for flagg og bannere. Sykehusarmaturen på Øya er «eksportert» til flere områder i Trondheim kommune, blant annet Nordre avlastningsvei og Haakon VIIs gate på Lade. *Lysarkitekt: Erik Selmer 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 UNIVERSELL UTFORMING «BRA FOR ALLE NØDVENDIG FOR NOEN» Dette slagordet har fulgt sykehusutbyggingen i Trondheim i mange år, og få byggeprosjekter har lagt mer vekt på universell utforming ute og inne i tett samarbeid med brukerrepresentanter. Resultatet er da også blitt stadig bedre, i takt med tydeligere myndighetskrav. I siste del av utbyggingen er følgende hovedprinsipper benyttet så langt som mulig for universell utforming i uteareal: Like muligheter Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. Enkel Utformingen skal være lett å begripe uten hensyn til brukernes erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene, eller brukerens oppfattelsesevne. Skadeforebyggende Utformingen skal minimalisere farer og skader. Uten besvær Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minst mulig besvær. Plass nok Hensiktsmessig størrelse og plass skal gi tilgang og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse eller bevegelighet. 90

91 UNIVERSELT KRYSS: Prinsesse Kristinas gate møter Tore Hunds gate ved Kunnskapssenteret. Til høyre: Gastrosenteret. 91

92 TILGJENGELIGHET: Mange typer fysisk (taktil) merking er benyttet i uterommene som ledd i universell utforming. Skjerpede myndighetskrav har også styrket tilgjengeligheten i sykehusområdet og bidratt til at gulvet på Olav Kyrres plass har fått en nyansert og fin steinsetting. Dette gjør det lettere å orientere seg og finne fram. 92

93 OMTANKE: Ledelinjer og overganger som er «bra for alle, og nødvendig for noen.» 93

94 MODERNE BYDELSPARK «Trondheims mest moderne bydelspark», sies det om Finalebanen i sykehusområdets sørøstre hjørne. Parken er blitt uhyre populær med ballplasser, lekeapparater, kunstgress og rause beplantninger. Under parken er det bygd en lys og romslig parkeringskjeller.* Finalebanen har sitt navn etter fotballklubben Finale, et for lengst nedlagt bydelslag. I mange år var grusbanen her nedslitt og omstridt, og i en periode var den også aktuell som byggetomt for det nye universitetssykehuset. I dag er alle parter tilfredse med løsningen som ble valgt. *Trondheim Parkering har vært byggherre for Finalebanen i samarbeid med Helsebygg Midt-Norge. 94

95 95

96 96

97 BASKET: Jani Bakoak og Levi Kula bor på Øya og spiller mye basket på Finalebanen. Bra park, men vi savner nett bak kurvene, sånn som det er bak målene på fotballbanen. Streker på banen burde det også vært, mener de to. 97

98 SKATING: Parken er åpen og betongen fin. Her er det plass til alle, og vi møter stadig nye folk. Bra at vi kan holde på ute også, så vi slipper å være i Trikkestallen bestandig, forteller skaterne Håkon Eilertsen, Rasmus Sæther, Daniel Mathisen, Even Lindsetmo og Håkon Sletvold Valen. 98

99 99

100 VOLLEY: Vi bor over hele byen. Da er det bra å møtes i én park, forklarer volleyballspillerne Hung Dai, Soe Min Oo, Julia, Zau Min Aug Lehpai, Shan Lum, No Hrangkap. Denne parken har veldig bra bane og nett. Mye bedre enn i Ila! 100

101 101

102 APPARATER: Legestudentene Arthur Golebiowski og Andrea Bjerknes har aldri sett en offentlig park bli brukt så mye som Finalebanen. Spesielt disse apparatene. De er i bruk bare det er 5 grader varmt. En fantastisk investering! All honnør til dem som har planlagt og bygd denne banen, sier Arthur og Andrea. 102

103 103

104 ROLLERDERBY: Stian Eineskjær, Ida Eineskjær og Marita Solstrand er medlemmer av Nidaros Rollerderby som trener på Finalebanen to ganger i uka. Deilig å trene utendørs på denne fine betongen, fastslår trioen. 104

105 105

106 106

107 LEKEN: Dette er byens beste park. Vi blir aldri lei av lekeapparatene her, og så er det mange rare folk å se på, ler søstrene Mari og Anna Soldal Larssen. 107

108 UNIK PLASS Hjertet i sykehuset. Olav Kyrres plass er hjertet i sykehusanlegget byrommet som omkranses av alle de kliniske sentrene. Plassen innbyr til opphold og framstår lys, grønn og inkluderende. Plassen har et formspråk som knytter den sammen med den gjennomgående Olav Kyrres gate. Bruksplass med kvalitet. Olav Kyrres plass er utformet ved hjelp av få, enkle elementer. Plassen fyller ulike funksjoner og oppleves både romdannende og sammenhengende. Resultatet er blitt en bruksplass med høy kvalitet og gode muligheter for opphold, uten at den virker forlatt når det er mindre folk ute. Åtte markante «øyer». Olav Kyrres plass er utstyrt med åtte såkalte øyer som deler plassen inn i mindre rom og letter orienteringen. Øyene har lave murer for opphøyd beplantning, og dessuten integrerte sitteplasser og sykkelparkering. Rundt øyene er det felt av Masi-kvartsitt, som markerer møbleringssoner i gulvet. Fargespillet i denne steinen er forbløffende. Når den er tørr, er kontrasten diskret. I regnvær får kvartsitten en intens grønnfarge. Helhetlig, sanselig og delikat. I den mest solfylte delen mot nord finner vi plassens vakre fontene og utebordene til Kunnskapssenterets kafé. Alt dette sammen med 72 kirsebærtrær og den spektakulære skulpturen til Tony Cragg gjør Olav Kyrres plass til et sjeldent fint byrom. Helhetlig, sanselig og delikat. Kontinental plass. Plassen har store dimensjoner, 120 x 60 meter, og er omkranset av seks etasjers høye bygg. Dette gir en sterk romfølelse og assosiasjoner til plasser i store europeiske byer. 108

109 109

110 TAXI: Taxisjåfør Ståle Semb Hauknes står ofte på drosjeholdeplassen på Olav Kyrres plass. Plassen ligger virkelig fint og synlig til, midt i sykehusområdet. Her finner kundene oss lett, sier sjåføren fra Trøndertaxi. 110

111 KIRSEBÆR: Det er bare å glede seg til kirsebærtrærne på plassen vokser til og blomstrer, sier Eirik Virum (t.h.) fra Viksdalen i Sogn og Fjordane og Kristin Melheim fra Eresfjord. De to er turnuskandidater ved hjertemedisinsk og ortopedisk avdeling og fulle av lovord om sykehusets uteområder. Plassen er mest populær for nye leger som oss, men Konteparken er også kjempefin. Konteparken? Ja, parken bak 1902-bygget. Det er der studenter ligger og leser når de må kontinuere, altså gå opp til eksamen på nytt. 111

112 112

113 KONTRAST: Fabea Reinmuth (t.v.) er fra Aachen i Tyskland og turnuslegevikar ved infeksjonsavdelingen, i likhet med Merete Wik, Trondheim. Dagen etter VM-semifinalen i fotball feirer Fabea fortsatt Tysklands triumf med nasjonalfarger i kinnene. Men hun gruer seg til å reise hjem. Det er vanskelig å finne større kontrast enn mellom St. Olav og Aachen-sykehuset. Der er det gammeldags og mørkt og ingen god atmosfære. Her er det helt motsatt, sier Fabea. Vi som studerer og jobber på Øya, blir nok litt bortskjemte, mener Merete. Hun begynte studiene i den gamle høyblokkperioden og har fulgt utviklingen på nært hold. Tidligere hadde vi ikke noe uteområde å snakke om. Men nå er det blitt utrolig fint, og Olav Kyrres plass har åpnet opp anlegget og bundet det sammen, forklarer hun. 113

114 SYKKELPARKERING: Asplan Viak har utviklet et originalt system for trygg sykkelparkering i de lave murene på Olav Kyrres plass. ØYENE: De grønne øyene på hver side av den gjennomgående Olav Kyrres gate er sentrale i utformingen av sykehusplassen. Illustrasjon fra detaljprosjekt. 114

115 FLYGENDE: Mange flygende objekter over Olav Kyrres plass. 115

116 FUNKSJONELL: Olav Kyrres plass fyller mange funksjoner og har plass til alle, om det haster eller ei. 116

117 117

118 GRØNT SYKEHUS MER ENN UTEOMRÅDER St. Olav-prosjektet kunne ikke satt sitt markante, grønne avtrykk hvis det ikke hadde vært for uteanleggene som er beskrevet i denne boka. Men sykehusutbyggingens samlede miljøprofil omfatter imidlertid en rekke andre tiltak og løsninger gjennom i alt 16 år med riving og bygging. Blant de mest betydningsfulle er i korte trekk: Lokalisering St. Olavs Hospitals sentrale beliggenhet i Trondheim styrker i høy grad sykehusets grønne profil. Undersøkelser viser at 80 prosent av de rundt ansatte og studentene benytter den meget godt utbygde kollektivtransporten til og fra Øya eller de velger å sykle og gå. For syklistene er forholdene også lagt stadig bedre til rette. Trafikkavvikling En rekke tiltak er gjennomført for å redusere trafikkbelastningen i sykehusområdet i byggeperioden. For eksempel ble tungtransporten nøye regulert, og hvis mulig dirigert utenom sykehusets hovedgater. En utfordrende parkeringssituasjon er også løst tilfredsstillende med tre p-kjellere og parkering på gateplan. Riving Det gamle sykehuset er revet planmessig, varsomt og miljøvennlig med stor vekt på kartlegging og håndtering av farlige stoffer og gjenbruk/ gjenvinning av rivingsavfall. 96 prosent av den gamle høyblokka ble gjenbrukt eller gjenvunnet. 118

119 Skånsomt Støv, støy, vibrasjoner og andre ulemper er blitt registrert og redusert så langt som mulig under hele byggeperioden. Her var kommunikasjonen med sykehusavdelingene av vesentlig betydning fordi det hele tida var full klinisk drift rett ved byggeplass. Naboinformasjon har også vært viktig. Sikkert Rive- og byggeoppdragene på Øya er utført uten fatale arbeidsulykker og med stadig bedre HMS-resultat. I Kunnskapssenteret ble H-verdien (indeks for fraværsskader) målt til 2,1 betydelig under bransjegjennomsnittet. Helsebygg innførte tidlig obligatorisk HMS-kurs for alle med arbeid innenfor byggegjerdene. Materialbruk intensjonen fra byggherre og entreprenører har hel tida vært å benytte bygningsmaterialer med en klar miljøprofil. I ettertid kan det slås fast at ingen deler av sykehuset består av materialer fra regnskog. Langreiste kvalitetsmaterialer er imidlertid benyttet enkelte ganger framfor kortreise og dyrere materialer. Energi Prosjektet har utviklet en stadig mer energigjerrig bevissthet og kompetanse. I utbyggingens siste fase ble det Enova-støttede Kunnskapssenteret oppført med passivhusstandard, som første sykehusbygg i Nord-Europa. Årlig netto energibehov per kvadratmeter: 128 kwh/m2 langt under myndighetskravet. 119

120 SYKEHUSPARKEN: Utformingen har bidratt til flere av utmerkelsene St. Olav-prosjektet har mottatt. 120

121 INTERNASJONAL PRISFANGST: Byggherre og rådgivere ble tildelt en rekke priser under The Design & Health International Academy Awards i Toronto sommeren F.v. Alan Dilani, juryleder; Ragnhild Aslaksen, Helsebygg Midt-Norge; Per Anders Borgen, Ratio Arkitekter; Liv Haugen, Helsebygg Midt-Norge; Alf Haukeland, Asplan Viak; Kjell Olav Lyngsmo, Helsebygg Midt-Norge; John Arne Bjerknes, Nordic Office of Architecture og Trond Heggem, Asplan Viak. Foto: Siri M. Bakken HEDER OG ÆRE St. Olav-prosjektet har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland. Mange av dem involverer sterkt landskapsarkitektur og utemiljø, som disse: Trondheim kommunes byggeskikkpris 2007 Norsk Forms hederspris 2007 Statens byggeskikkpris, hederlig omtale 2013 The Design & Health International Academy Awards 2014 Vakre vegers pris (nominert for Olav Kyrres gate)

122 SEKSTI ÅRS INNSATS Asplan Viaks bidrag til St. Olav-prosjektet har vært basert på utpreget tverrfaglig og kollektiv innsats. Men noen medarbeidere ble naturligvis lengre og dypere engasjert i Øya-utbyggingen enn andre særlig Mindor Alvestad, Trond Heggem, Alf Haukeland og Wenche Lunder. Til sammen har disse fire arbeidet med sykehusprosjektet i rundt seksti år! Dette kvalifiserer for følgende spørsmål: 1. Hva har arbeidet med St. Olav-prosjektet betydd for deg? 2. Hvilke deler av anlegget vil du trekke fram som særlig vellykket? 3. Hvorfor er det riktig å satse så sterkt på sykehusets uteområder? MINDOR ALVESTAD, divisjonsleder HAR FÅTT FRAM DET BESTE 1. Jeg kom inn i prosjektet allerede i 1999, og har hatt oppdragsansvaret for infrastruktur- og landskapsarbeidene. Prosjektet har gitt meg en rekke faglig spennende oppgaver, og utfordringene har stått i kø under framdriftsplanlegging, godkjenningsprosessen, produksjon og gjennomføring. Dette har vært oppgaver som har fått fram det beste ved alle som har deltatt. Vi har vært motiverte og entusiastiske, og vi har hatt gleden av å lykkes sammen! 2. Jeg er mest fornøyd med de allsidige og slitesterke løsningene vi har fått til. De har vist seg å være robuste i drift gjennom hele året. 3. Uteområdene i sykehusanlegget blir svært mye brukt. Her er det trafikk nesten døgnet rundt hele året. Da fortjener områdene å bli satset på. Olav Kyrres gate er dessuten en ferdselsåre for gang- og sykkeltrafikk til og fra Byåsen. Tilrettelegging for denne trafikken har vært viktig. 122

123 TROND HEGGEM, landskapsarkitekt TYDELIGE IDEER KLARE MÅL 1. Arbeidet med St. Olavs Hospital har utgjort en stor del av livet mitt i 13 år. Prosjektet har vært ekstremt lærerikt fordi jeg har fått lov til å arbeide sammen med mange dyktige personer fra mange fag. Her har jeg sett hvordan det fysiske resultatet henger sammen med god ledelse, tydelige ideer og klare mål. Dessuten har jeg fått bevis for at samarbeid til prosjektets beste er mulig. At de flinkeste kollegene er de hyggeligste, har jeg også lært! 2. Jeg er mest fornøyd med at vi har klart å skape et helhetlig uteområde med en grunntone av trivsel, samtidig som det gir et mangfold av rom, opplevelser og stemninger. 3. Forskning viser at natur stimulerer sansene og gir positive impulser. Gode uteområder er derfor viktig i alle anlegg som legger vekt på helhet, men har ekstra stor betydning i et sårbart sykehusmiljø. Uteområdene gir også det store sykehuset en menneskelig skala. Dette bidrar til normalitet og trygghet. 123

124 ALF HAUKELAND, landskapsarkitekt MENNESKEVENNLIG BYDEL 1. Først og fremst har det vært en glede å få anledning til å utvikle en helhetlig, grønn og inkluderende plan for landskapet i den nye bydelen. Jeg har satt stor pris på å jobbe sammen med en krevende og interessert oppdragsgiver, og flinke arkitekter og ingeniører. Sammen har vi skapt en velfungerende, vakker og menneskevennlig bydel. Jeg mener gate-, plass-, park- og gårdsrom er bygd for fremtiden og legger til rette for et godt utemiljø. 2. Olav Kyrres gate med plassen er veldig bra, i likhet med Sykehusparken og flere av gårdsrommene. Det er også grunn til å trekke fram det ambisiøse kunstprosjektet som møter publikum. Det inneholder mange betydningsfulle verker som kan gi brukerne av bydelen positive opplevelser. 3. Der folk møtes og ferdes bør det satses på kvalitet i uteområdene. I sykehus er dette spesielt viktig. De som oppholder seg her, befinner seg ofte i krevende situasjoner og trenger omgivelser som bidrar til ro, ettertanke og positive impulser. 124

125 WENCHE LUNDER, vegingeniør STOLT AV RESULTATET 1. Jeg har vært så heldig å få jobbe med sykehusprosjektet helt siden 1997, og det har vært lærerikt og spennende å følge prosessen fra de tidligste planer til fullføring. Arbeidet har bestått av svært varierte oppgaver i samarbeid med et dyktig tverrfaglig team av kolleger og oppdragsgivere. Alle har hatt et ønske om at dette skal bli fantastisk bra, og det er det blitt! Jeg er stolt av resultatet. 2. Prosjektet preges av helhetlig kvalitet og omtanke på alle plan. 3. Sykehusopphold er som oftest forbundet med vanskelige og stressende livssituasjoner. Da er det viktig at uteområdene er tilgjengelige, funksjonelle og trygge, samtidig som de gir muligheter for å koble av i hyggelige omgivelser. Et godt utemiljø er til nytte og glede for hele «sykehusbefolkningen», enten de er pasienter, pårørende, besøkende, ansatte eller studenter. Portrettfoto: Synlig.no / Agnethe Sytveit 125

126 ST. OLAVS HOSPITAL 2014: Ferdig universitetssykehus flyfotografert fra vest (t.v.) og øst. 126

127 127

128 «St. Olavs Hospital framstår i dag som et forbilde og en inspirasjonskilde. Ikke bare for den videre byutviklingen i Trondheim, men også for de mange delegasjonene fra hele verden som ønsker å se nærmere på dette pasientvennlige, byintegrerte og moderne sykehuset med sine mange opplevelsesrike og varierte byrom.» Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune. 128

129 129

130 I Trondheim har den nye sykehusbydelen fått en sjelden grønn profil. Den vekker oppsikt langt utover byens grenser, ikke minst på grunn av de funksjonelle, populære og helsefremmende uteområdene. Det er ingen overdrivelse å si at St. Olavs Hospital har utviklet landets mest attraktive og miljøvennlige sykehusomgivelser. 130