Sakspapirer kommunestyret

Transkript

1 Page 1 of 16 Sakspapirer kommunestyret Karmøy kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det en orientering om SLT-arbeidet (samordning lokale tiltak) ved SLT-koordinator Eivind Jahren. 0018/05 05/00044 KARMØY LYNGSENTER - AKSJEKJØP SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0019/05 05/00580 GRUNNSKOLEN I KARMØY - STRATEGI OG KOMPETANSEUTVIKLING Behandling i hovedutvalg skole og kultur og formannskap ettersendes/legges ut i møtet. 0020/05 05/00685 NORDVEGEN HISTORIESENTER. AVALDSNES. GNR. 86, BNR. 1. SKJØNN- SAK B. FINANSIERING AV SKJØNN- OG ERVERVSKOSTNADER. 0021/05 03/03015 SKJENKETIDER I KARMØY KOMMUNE 0022/05 05/00326 NORHEIM NÆRINGSPARK M.M. PLANLEGGING, ERVERV OG VIDERE UTBYGGING. 0023/05 04/01267 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE LANGS SJØEN FRA SOLHÅLÅ TIL SÆVIKEVIK - REGULERINGSENDRING GNR. 4/88 Behandling i hovedutvalg teknisk ettersendes/legges ut i møtet. 0024/05 05/00444 REFERATLISTA Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) sign. Sak 0018/05

2 Page 2 of 16 Side 5 av 29 Sak 0018/05 KARMØY LYNGSENTER - AKSJEKJØP Side 3 av 29 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 05/00044 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0040/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune kjøper 240 aksjer i Karmøy Lyngsenter A/S fra Olav Johan Nilsen til en pris av kr. 790,- pr. aksje. Kjøpesummen, inntil kr ,-, finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0040/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommune kjøper 240 aksjer i Karmøy Lyngsenter A/S fra Olav Johan Nilsen til en pris av kr. 790,- pr. aksje. Kjøpesummen, inntil kr ,-, finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. SAKSFRAMSTILLING Brev fra kommunens styremedlem i Karmøy Lyngsenter Leif Malvin Knutsen, vedrørende utbytte og aksjekjøp, ble i formannskapet oversendt rådmannen. I brevet opplyses det om at Karmøy Lyngsenter vil betale ut et ekstraordinært utbytte på kr ,-, herav kr ,- til Karmøy kommune, noe som medfører at gjenstående egekapital da vil utgjøre ca. kr ,- dvs. kr. 790,- pr. aksje. Det ble videre opplyst at selskapet er gjeldfritt, og at egenkapitalen pr består av ca. kr , - i anleggsmidler (herav kr ,- i tomteverdi) og kr ,- i kontanter. Eiersammensetningen i selskapet er: Karmøy kommune 480 aksjer 30% Stiftelsen Vigsnes Grubeområde 80 aksjer 5% Olav Johan Nilsen 240 aksjer 15% Norsk-amerikanere 800 aksjer 50% I brevet fremgår det at en av eierne, Ole Johan Nilsen, ønsker å selge sin aksjepost til bokført verdi, kr. 790,- pr. aksje, til sammen kr ,-. Knutsen har ulike forslag til eventuelle kjøpere av aksjene, heriblant Karmøy kommune, og der forslaget er å bruke det ekstraordinære utbytte til å kjøpe aksjer for kr ,-, alternativt at Karmøy kommune kjøper hele aksjeposten for kr ,-. Kort historikk Karmøy Lyngsenter A/S ble stiftet i 1995 med en aksjekapital på kr. 1.6 mill. hvorav Karmøy kommune tegnet seg for

3 Page 3 of 16 kr ,- (30%), herav kr som tomteverdi (ca. 20 mål) og resten i kontanter. (De øvrige aksjonærer fremgår av oversikt som er gitt tidligere). Av vedtektene fremgår det at "selskapet har som formål å bygge og eie Lyngsenteret på Visnes i Karmøy kommune, og herunder frembringe og omsette produkter av lyng og alt hva hermed står i forbindelse, samt arbeidet for forskning tilknyttet lynghei og lyngprodukter m.v.". Aktiviteten de første driftsårene medførte overskudd på drift og som resulterte i utbetaling av utbytte til aksjonærene. Etter hvert blir aktiviteten mindre. Aktiviteten er nå igjen økt som følge av at driften er satt ut til Karmøy kulturopplevelser A/S som har den turistrettede virksomhet i hele dette området. Rådmannens kommentarer/konklusjon: Avaldsnesområdet med Historiesenteret og Bukkøy er, sammen med Visnesområdet, et av kommunens satsningsområder når det gjelder opplevelser, reiseliv og turisme. Lyngsenteret, der det en stund så ut til å bli en avtagende aktivitet, har fått ny vitalitet etter at Karmøy kulturopplevelser ble overlatt driften. Det er viktig at denne positive utviklingen blir tatt vare på og forsterket. Når nå en av eierne ønsker å trekke seg ut av selskapet, og selge sine aksjer, er det viktig å få inn nye eiere som har tro på konseptet og den turistmessige utvikling av dette området. Karmøy kulturopplevelser kunne ha vært en slik ny eier. Karmøy kulturopplevelser har fått til en ny giv i driften av senteret, og ser mulighet for ytterligere turistmessig utvikling av Visnesområdet der Lyngsenteret vil være en viktig del av dette. Men med de oppgaver Karmøy kulturopplevelser har påtatt seg, vil selskapet ikke ha finansielle mukskler til å finansiere et slikt kjøp på nåværende tidspunkt. Rådmannen ser det som viktig å sikre seg at Lyngsenterets 20 mål store tomt blir brukt til aktiviteter som fremmer turismen i området, og det er da viktig å ha eiere som kan se det turistmessige potensiale i et mer langsiktig og samlet perspektiv. Rådmannen vil derfor foreslå at kommunen, i nåværende situasjon, går inn som kjøper av alle de tilbudte aksjene. Når det gjelder pris er det naturlig ar en tar utgangspunkt i bokførte verdier, og dette betyr, slik som opplyst i brevet fra Karmøy kommunes styremedlem i selskapet, en pris på ca. kr. 790,- pr. aksje, til sammen ca. kr ,-. Kjøpet foreslås finansiert ved bruk av kommunens disposisjonsfornd. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0019/05 Side 7 av 29 Sak 0019/05 GRUNNSKOLEN I KARMØY - STRATEGI OG KOMPETANSEUTVIKLING Side 6 av 29

4 Page 4 of 16 Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 05/00580 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0006/05 Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar plan "Grunnskolen i Karmøy - strategi og kompetanseutvikling, " Planen skal ivareta statlige og kommunale mål, og rådmannen gis fullmakt til justeringer dersom endringer av mål og midler gjør dette nødvendig. SAKSFRAMSTILLING Fra 2005 er det innført egengodkjenning for kompetanseutvikling i grunnskolen. Tidligere har staten ved utdanningsdirektøren vært godkjennende instans. Godkjenning baseres på en kommunalt utarbeidet plan for skole- og kompetanseutvikling. Denne har tidligere kun vært behandlet i hovedutvalg skole og kultur og sendt videre til departementet ved utdanningsdirektøren. Kommunens kompetanseutviklingsplan for skole vil innebære statlige kompetansemidler gjennom fylkesmannen i Rogaland, og for år 2005 vil dette utløse ca. kr. 2 million. Etter som det nå er innført kommunal egengodkjenning, skal kommunen selv være endelig godkjenningsinstans, og planen skal vedtas av kommunestyret. Dette innebærer også at kommunen får et større oppfølgingsansvar for skolene. Den foreslåtte plan er omfattende og gir inntrykk av å være et grundig og gjennomarbeidet dokument. Den omfatter alle prioriterte områder innen kompetanseutvikling på en slik måte at spesifikke emner og tema ivaretar en utvikling der også "utvikling av det hele mennesket" er med. Planen tar utgangspunkt i statlige og lokale prioriteringer, og vil etter rådmannens vurdering tilfredsstille de krav og forventninger en skal ha til et slikt dokument. Utviklingen de siste årene har vist at det kan forekomme kjappe endringer i dagens skole. Rådmannen ber derfor om fullmakt til å foreta endringer i planen dersom rammebetingelsene endres i en slik grad at det vil være nødvendig. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0020/05 Side 9 av 29 Sak 0020/05 NORDVEGEN HISTORIESENTER. AVALDSNES. GNR. 86, BNR. 1. SKJØNN- SAK B. FINANSIERING AV SKJØNN- OG ERVERVSKOSTNADER. Side 8 av 29 Saksbehandler: Lars Tore Nordskog Arkiv: 611 C50 &04 Arkivsaksnr.: 05/00685 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0028/05 Formannskapet /05 Kommunestyret

5 Page 5 of 16 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er kjent med Karmsund tingrett sin avgjørelse i skjønnsak Karmøy kommunestyret bevilger kr ,- for dekning av erstatningene og sakskostnadene med skjønnet, jfr. skjønnsslutning pkt. 1 4, samlet ca. kr ,- inklusiv renter. I tillegg kommer kostnader og gebyrer for behandlingen av saken i tingretten samt oppmålings- og tinglysingsgebyr, samlet ca. kr ,-. Samlet beløp på kr ,- bevilges fra disposisjonsfondet og belastes konto nr P Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0028/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Skjønnsaken og rådmannen sin vurdering av den sammen med gjennomgang av kostnadene til grunnervervet og skjønnsaken, er nærmere gjennomgått i egen sak til formannskapet. Rådmannen vil derfor ikke gå nærmere inn på skjønnsresultatet og kostnadene med den og grunnervervet i denne sak. I tillegg til formannskapet sin vurdering av skjønnet, må kommunestyret bevilge nødvendige midler til erstatninger og sakskostnader. Årsaken er at disse kostnader ikke ble medtatt i sluttfinansiering av prosjektet i kommunestyresak 0015/03 den Vi har ikke full oversikt over alle disse kostnadene enda, men foreløpig estimeres de til ca. kr ,-, jfr. forslag til vedtak pkt. 1. Rådmannens anbefaling og finansiering. Som det framgikk av rådmannen sin sak til formannskapet vedrørende skjønnsresultatet, fikk kommunen gjennomslag for mange av sine rettslige betraktninger og synspunkt i skjønnet. Etter en helhetsvurdering kom rådmannen fram til at kommunen ikke bør begjære overskjønn. Det er likevel ikke avklart om fondet eller forpakteren vil begjære overskjønn. I tilfelle slik begjæring kommer, må rådmannen egenhendig vurdere om det skal begjæres aksessorisk overskjønn. Overskjønns-fristen er Samlet erstatning i skjønnsaken utgjør ca. kr inklusiv renter. Kommunen har tidligere utbetalt kr ,- til fondet i forskudd. I tillegg kommer sakskostnader til partene på ca. kr ,-. I tillegg vil det senere komme kostnader til behandling av skjønnet i retten med tillegg av gebyrer for oppmåling og tinglysing m.m. Disse kostnader har rådmannen enda ikke oversikt over, men anslår dem foreløpig til ca. kr ,-. Som nevnt innledningsvis ble ervervskostnadene knyttet til innløsing av prestebolig m. m., utelatt i den politiske behandling ved kommunestyre sin sluttbehandling av finansieringen for historisk senter, Avaldsnes, jfr. kommunestyrevedtak i sak 0015/03 den Kommunestyret må derfor tilleggsfinansiere alle ervervskostnadene knyttet til skjønnsaken og grunnervervet. Rådmannen foreslår derfor at disse midler på samlet ca. kr ,- finansieres over disposisjonsfondet og belastes prosjektkonto nr P Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0021/05 Side 15 av 29

6 Page 6 of 16 Sak 0021/05 SKJENKETIDER I KARMØY KOMMUNE Side 10 av 29 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 03/03015 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0013/05 Hovedutvalg helse og sosial /05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Følgende erstatter pkt. H i de alkoholpolitiske retningslinjene: Skjenking av øl og vin: mandag torsdag kl fredag t.o.m søndag " Skjenking av brennevin: mandag t.o.m. søndag kl Uteservering følger skjenketidene for inneservering. 1. mai og 17. mai regnes ikke som helligdager. Skjenking av brennevin er forbudt ved lov på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning. Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0013/05 Behandling: Bente Sollien foreslo følgende: Skjenking av øl og vin: mandag torsdag kl fredag t.o.m søndag " Skjenking av brennevin: mandag t.o.m. søndag kl Uteservering følger skjenketidene for inneservering. Solliens forslag vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer for innstillingen (2Krf, 2Ap). Vedtak: Skjenking av øl og vin: mandag torsdag kl fredag t.o.m søndag " Skjenking av brennevin: mandag t.o.m. søndag kl Uteservering følger skjenketidene for inneservering.

7 Page 7 of 16 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0042/05 Behandling: Einar Endresen fremmet følgende forslag til innledning: Følgende erstatter pkt. H i de alkoholpolitiske retningslinjene: I tillegg foreslås: 1. mai og 17. mai regnes ikke som helligdager. Skjenking av brennevin er forbudt ved lov på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning. Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. Kjell Arvid Svendsen fremmet rådmannens forslag til vedtak, sålydende: 1. Karmøy kommunestyre vedtar at skjenketidene som framkom i pkt. H) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer i KST-sak 96/04 den opprettholdes og skjenketidene er følgende: Skjenking av øl og vin kan foregå til disse tider: Mandag - torsdag: kl Fredag lørdag, nyttårsaften: kl Søndager og helligdager, samt stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning: kl april,16. mai, dagene før Kristi himmelfartsdag og skjærtorsdag: kl Skjenking av brennevin kan foregå til disse tider: Mandag torsdag: kl Fredag lørdag, nyttårsaften: kl Søndager og helligdager: kl april, 16. mai, dagene før Kristi himmelfartsdag og skjærtorsdag: kl mai og 17. mai regnes ikke som helligdager. Skjenking av brennevin er forbudt ved lov på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning. Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. 2. Karmøy kommunestyre vedtar at pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer endres slik at dagens ordning med samme skjenketider ute som inne og uteservering hele året gjøres permanent. Fullstendig pkt. I) i retningslinjene blir sålydende: Uteservering. Serveringssteder med skjenkebevilling kan, når forholdene ligger til rette, få skjenkebevillingen utvidet til bruk i friluft på følgende betingelser: Bevillingen er avgrenset til øl og vin. Skjenketider for uteservering følger skjenketidene i pkt. H). Skjenkeområdet skal være tydelig avgrenset, og godkjent av bygningsmyndigheter, etc. med en øvre grense på antall sitteplasser. Det gis ikke bevilling til servering på fortau. Tillatelsen til uteservering trekkes tilbake/behandles på nytt for det enkelte skjenkested dersom det framkommer klager på høyt støynivå etc. eller anmerkninger fra politiet. Innstillingen fra hovedutvalg helse og sosial med Endresens tilleggsforslag vedtatt med 6 stemmer, mot 5 stemmer for Svendsens forslag (2Krf, 2AP, 1SP)

8 Page 8 of 16 SAKSFRAMSTILLING Dagens skjenketider i Karmøy kommune framkommer i de alkoholpolitiske retningslinjene i pkt. H), sak KST 0096/04 av og er slik: Skjenking av øl og vin kan foregå til disse tider: Mandag - torsdag: kl Fredag lørdag, nyttårsaften: kl Søndager og helligdager, samt stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming: kl april,16. mai, dagene før Kristi himmelfartsdag og skjærtorsdag: kl Skjenking av brennevin kan foregå til disse tider: Mandag torsdag: kl Fredag lørdag, nyttårsaften: kl Søndager og helligdager: kl april, 16. mai, dagene før Kristi himmelfartsdag og skjærtorsdag: kl mai og 17. mai regnes ikke som helligdager. Skjenking av brennevin er forbudt ved lov på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming. Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. Skjenketider uteservering: Skjenketider for uteservering (pkt. I) ble vedtatt endret som følgende i sak KST 98/04, den : Karmøy kommunestyre vedtar at de skjenkestedene som har fått innvilget uteservering av øl og vin i bevillingsperioden får utvidet uteservering av øl og vin fom tom Uteserveringen følger skjenketidene for inneservering. Nåværende skjenkesteder som pr. dato ikke har uteservering skal etter formell søknad bli vurdert om å få uteservering hvis de fysiske omgivelsene ligger til rette for dette. Skjenketider innendørs: Etter politisk ønske har skjenketidene vært diskutert i Haugalandrådet og vi har mottatt en oversikt over hvilke skjenketider som gjelder for regionen. Vedlegg 1. I forbindelse med utvidede skjenketider for uteservering (dvs utvidet periode utover sommersesongen og samme skjenketider ute som inne) ble det sendt ut brev til skjenkestedene samt politiet med oppfordring til å uttale seg om erfaringene med disse utvidelsene. Uttalelsen fra politiet følger som vedlegg 2 (omhandler mest teltarrangement, men uteservering er medtatt i overskriften og en tolker det som at det ikke er noen innvendinger mot dagens skjenketider for uteservering). Vedlegg 3 er uttalelsene fra skjenkestedene Lanternen Restaurant, Feøy Brygge AS, Gutenberg AS og Kaien Kulturkro Borgen. Gutenberg AS har søkt om å få utvidet skjenketid på torsdager og søndager til kl (vedlegg 4) og Magne

9 Page 9 of 16 Støfringshaug v/lanternen Restaurant skriver "Jeg vil be om att det for sommersesonen (om ikke annet enn i skoleferien) kan gi bransjen utvidet Skjenketid/åpningstid i Karmøy kommune til å gjelde frem til kl i ukedager, og som nå til kl Fredag og lørdag." Den ble det mottatt en e-post fra trubadur Tony M og denne blir vedlegg 5. Rådmannens kommentarer: Som det framkommer i uttalelsene fra politiet og skjenkestedene har utvidelsen av uteservering vært positivt møtt av publikum og skjenkenæringen. Politiet har ingen opplysninger om at det er blitt mer ordensmessige problemer etter at denne ordningen ble innført. Skjenkenæringen ønsker generelt lengre skjenketider på hverdager, søndager og helligdager, men det er også søkt om utvidelser kun for søndager og torsdager samt utvidelser kun i sommerferien. Haugalandrådets oversikt over åpnings- og skjenketider viser store variasjoner, men alle kommunene unntatt Karmøy har så godt som samme tider for skjenking både på hverdager, fredager, lørdager, søndager og helligdager. Haugesund har ½ time ekstra skjenking fredag og lørdag samt egne regler for nattklubber og under Sildajazzen. Rådmannens konklusjon: Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtak av og anbefaler at dagens skjenketider opprettholdes, dvs. skjenking ihht pkt. H) i de alkoholpolitiske retningslinjene og at vedtak om samme skjenketider ute som inne samt uteservering året rundt gjøres permanent. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0022/05 Side 20 av 29 Sak 0022/05 NORHEIM NÆRINGSPARK M.M. PLANLEGGING, ERVERV OG VIDERE UTBYGGING. Side 16 av 29 Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 611 L82 Arkivsaksnr.: 05/00326 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0036/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre bevilger kr fra ubundet kapital-/investeringsfond til erverv av arealer og byggemodning av 2. utbyggingsetappe i Norheim næringspark. I tillegg kan disse midler også brukes til erverv av del av gnr. 149, bnr. 15 på Stølsmyr. Utgiftene belastes konto P 22100/P Inntektene fra salget tilbakeføres kapitalfondet. 2. Kommunestyret ber administrasjonen starte teknisk planlegging og utarbeidelse av anbudsgrunnlag for 2.utbyggingsetappe parallelt med gjennomføring av grunnervervet etter å ha vært i dialog med grunneiere. 3. Administrasjonen bes starte opp reguleringsarbeid for kommunenes næringsområder beliggende ved T-forbindelsen og omkjøringsvegen Norheim- Raglamyr/T-forbindelsen. Arbeidet gis høy prioritet, med tanke at byggemodning skal kunne skje parallelt med realiseringen av det overordnende vegnett i området.

10 Page 10 of Kommunestyret forutsetter at en videre omdisponering av LNF-områdene i Norheimsområdet blir vurdert i forbindelse med kommuneplanarbeidet for planperioden Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0036/05 Behandling: Bente Thorsen fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 2:."etter å ha vært i dialog med grunneiere." Votering: Innstillingen, med Thorsens tilleggsforslag, enstemmig vedtatt. NORHEIM NÆRINGSPARK - VIDERE UTBYGGING Videre utvikling av de kommunale næringsarealene på Norheim, har vært tatt opp i flere sammenhenger og er vurdert ved utarbeiding av flere av de siste års budsjettforslag uten at det foreløpig er funnet plass til finansiering av tiltaket. Saken ble sist tatt opp ved oversendelsesforslag fra kommunestyret via formannskapet til rådmannen (møte ). Her heter det følgende: Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en plan og legge frem et kostnadsoverslag for erverv av næringstomter i Norheim næringspark. Rådmannen har ønsket å se forslaget i et bredere perspektiv og vil ved den foreliggende sak vurdere flere sider ved næringsutviklingen i Norheimsområdet og langs omkjøringsvegen Norheim-Raglamyr/T-forbindelsen. Dette er et mer eller mindre sammenhengende område som etter rådmannens vurdering vil ha en svært sentralt posisjon i den framtidige utvikling i regionen. Heldigvis har kommunen vært forutseende og tidligere ervervet betydelige arealer over tid i dette sentrale området. Det er imidlertid, etter rådmannens vurdering, viktig å videreføre dette arbeidet både knyttet til videre grunnerverv, regulering og byggemodning. Etterspørsel Siste tomten fra 1.byggetrinn innenfor Norheim næringspark ble solgt i Etter denne tid har det jevnlig vært etterspørsel etter nye arealer for utbygging knyttet til næringsvirksomhet. Etterspørselen har i all hovedsak kommet fra bedrifter som har virksomhet innenfor detaljomsetning av kapitalvarer, grossisthandel og håndverksvirksomhet. Det må også nevnes at kommunen har fått svært positive tilbakemeldinger om omsetning fra de firmaene som kjøpte tomter i 1. utbyggingsetappe. Arealbruk Byggemodnede arealer i Norheimsområdet: Karmøy kommune har ikke byggeklare arealer innenfor Norheim næringspark. Regulerte arealer Det er noen mindre, kommunalt eide næringsarealer vest for rundkjøringen i RV 47. Infrastruktur er ikke opparbeidet i henhold til godkjent reguleringsplan. Reguleringsplan for 2. etappe for Norheim næringspark ble godkjent i Her er det ca 37 da regulert næringsareal. Ingen arealer eies per dato av Karmøy kommune. Ingen arealer er byggemodnet. Øst for Spannavegen, mellom omkjøringsvegen Norheim-Raglamyr og grensen til Haugesund ligger ca 10 da regulert, privateid næringsområde. Ikke byggemodnet. Kommuneplanen Godkjent kommuneplan viser næringsområde videre østover fra 2. utbyggingsetappe og fram til Spannavegen, i tillegg til områder ved krysset omkjøringsvegen Norheim-Raglamyr /T-forbindelsen på Spanne.

11 Page 11 of 16 Fylkesdelplanen for Haugalandet Denne planen, med et 40-års utbyggingsperspektiv, viser omdisponering av større områder mellom omkjøringsvegen Norheim-Raglamyr og den etablerte bebyggelsen i sør. I fylkesdelplanen er arealene betegnet som utbyggingsområde uten at det er spesifisert hvilket formål det skal nyttes til. Slik avklaring på skje gjennom kommuneplan og eventuelt reguleringsplan. Se vedlagte kart. Erverv av arealer Norheim næringspark 2. etappe og Stølsmyr. Norheim. I ervervet og byggemodnet Karmøy kommune 1. etappe av Norheim Næringspark. I den forbindelse investerte kommunen samlet ca. kr. 23 mill. inklusiv kommunen sin andel av omlegging av trafikksystemet på Norheim. Arealene innen næringsparken var attraktive, og ble solgt av kommunen innen få år til selvkost. I dag er området et pulserende næringsområde, som i tillegg til inntekter av de solgte arealer, gir arbeidsplasser og gode skatteinntekter for kommunen. Det er derfor, etter rådmannen sitt syn, viktig at det snarest blir startet med erverv og byggemodning av 2. etappe av dette næringsområdet. Nødvendig erverv av de regulerte og omdisponerte arealer til næringsformål inklusiv areal til trafikkformål og grønnstruktur og innløsing av restareal, utgjør samlet ca. 101 daa fra fire forskjellige eiendommer. Jf vedlagt nedfotografert kartutsnitt fra A3 til A4 i opprinnelig M 1:2500, datert Dette arealet omfatter alt areal som enten er regulert eller omdisponert i kommuneplanen til næringsformål på Norheim i dag. Det vil etter rådmannen sitt syn både eiendoms- og kostnadsmessig, være unaturlig å avgrense ervervet bare til de regulerte områder. Årsaken er at de berørte eiendommer som må avstå areal, omfattes både av regulert og omdisponert arealer. I tillegg vil kostnadene med ervervet totalt sett bli høyere dersom ervervet blir delt i 2. To av eierne av disse eiendommene har i forbindelse med eierskifte/ arveoppgjør vist en viss interesse for frivillig salg av arealene. Vi har likevel ikke i forkant av denne sak, hatt noen forutgående kontakt med grunneierne. Vi har derfor på nåværende tidspunkt ikke oversikt over om alle de 4 berørte eiendommene vil selge arealene frivillig. Ervervskostnadene vil bli betydelige. I den forbindelse vises det til at arealene i 1. etappe ble ervervet for kr. 100,- pr. m2 i 95/96. Stølsmyr. Med bakgrunn i framtidig bygging av T-forbindelsen av omkjøringsveg Norheim Raglamyr, ervervet Karmøy kommune i 1999 resterende næringsarealer på Stølsmyr som på det tidspunkt var utlagt til næringsformål, jf kommunestyrevedtak i sak 0087/99 den og 0028/00 den Ervervskostnadene utgjorde samlet ca. kr ,-. Kommunen ervervet allerede i 1970 ca. 112 daa areal i dette området, slik at vi etter ervervet i 1999 eier over 200 daa. Av dette utgjør næringsarealene ca. 167 daa. Resterende areal er utlagt til friområde og regulert trafikkområde til T-forbindelsen og omkjøringsvegen, jf 2 vedlagte kartutsnitt i M 1:3200, datert I siste revisjon av kommuneplanen, er også ca. 19,3 daa av del av gnr. 149, bnr. 15 mellom kommunal eiendom 149/138 og Ørpetveitvegen omdisponert til næringsformål, jf kartutsnittene. Dette arealet på ca. 19,3 daa burde kommunen, etter rådmannen sitt syn, erverve i forkant av utbyggingen av T-forbindelsen og omkjøringsvegen. Årsaken er at bygging av disse vegsystemer vil gjøre arealet mer attraktivt, samtidig som det er viktig at kommunen får hånd om hele næringsarealet i området i forkant av disse vegutbygginger. Byggemodning av Norheim, 2. etappe. Andre byggetrinn i Norheim næringspark vil omfatte den del som pr. dato er regulert til næringsformål og annet kombinert formål, jf vedlagt kart av reguleringsplan i M 1:1500, datert Arealet på dette arealet utgjør ca. 37 daa. Kostnadene med byggemodning av dette arealet vil utgjøre ca. kr. 3 3,5 mill. inkludert avgift. Dette anslaget er gjort på grunnlag av erfaringspriser uten teknisk plan for området. Usikkerheten er derfor større enn for kostnadsoverslag som har bedre plangrunnlag. Økonomi. Kostnadene med erverv og byggemodning av Norheim næringspark II, vil bli betydelige. Foreløpig og med stor usikkerhet, vil rådmannen anslå dem til ca. kr mill. I økonomiplanen er det avsatt kr. 5 mill. til erverv

12 Page 12 of 16 av arealer i Etter rådmannen sitt syn bør finansieringen framskyndes for dette attraktive og viktigste næringsområdet i kommunen. Rådmannen vil derfor foreslå at det fra driftsoverskuddet for 2004 avsettes kr. 12 mill. fra ubundet disposisjonsfond til finansiering av formålet. Rådmannens konklusjon: Norheim- og Spanneområdet er det framtidige, sentrale området for ervervsvirksomhet i Nord-Rogaland. Dette vurdert ut fra de etableringer som er gjort i de tilliggende områdene og sett i relasjon til de investeringer i ny infrastruktur som vil komme de nærmeste årene. For å utløse dette potensialet har kommunen en sentral rolle på flere områder. Kommunen er både som planmyndighet og den naturlige investor i byggemodning. Dette er kapitalkrevende investeringer som kommunene på sikt får igjen både i form av salg av eiendommer og i form av den næringsvirksomhet disse investeringer er grunnlaget for. Dette belyses godt gjennom den suksess som 1. utbyggingsetappe har vært. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret følger opp det som er sagt over gjennom det foreliggende forslag til vedtak. Her foreslås det at det gis en konkret bevilgning til arealerverv og byggemodning og en gir administrasjonen det formelle grunnlag for å gå videre med den nødvendige arealplanlegging som er grunnlaget for en videre arealutvikling. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0023/05 Side 27 av 29 Sak 0023/05 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE LANGS SJØEN FRA SOLHÅLÅ TIL SÆVIKEVIK - REGULERINGSENDRING GNR. 4/88 Side 21 av 29 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR Arkivsaksnr.: 04/01267 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0204/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Alternativ A: 1. Kommunestyret vedtar forslag til endring i reguleringsplan for gnr. 4, bnr del av godkjent reguleringsplan for Vedavågen. (Vist på kart sist datert ). 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. SAKSFRAMSTILLING

13 Page 13 of 16 Ovennevnte forslag til endring i reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den sak 0225/04 og følgende vedtak ble fattet: Det faste utvalget for plansaker finner å ville fremme forslag til endring av reguleringsplan for gnr. 4, bnr. 88 for videre behandling. Jf plan- og bygningslovens HTS sin begrunnelse for at huset i sveitserstil "tas ut av planen" er følgende: Taksten på eiendommen konkluderer med at bygningen er saneringsmoden og bør rives, og at den representerer en negativ verdi for eiendommen. Boligen ligger nesten helt inntil Vea Sjoarveg og har byggelinje gjennom huset. Uteområdet tilfredsstiller ikke dagens krav til beboelse, og grunnet sterkt skrånende terreng mot vest vil det bli vanskelig å plassere garasje. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Skole- og kultursjefen VAR-sjefen Samtlige uttalelser ligger ved saka som trykte vedlegg, og er kommentert individuelt i det etterfølgende. Historikk: Eiendommen ble innløst av kommunen i 1976 grunnet innregulert vegtrace gjennom boligen. Boligen ble iflg. Eiendomssjefen nyttet til kommunal utleiebolig frem til for noen år siden. Boligen ble dårlig vedlikeholdt da den i utgangspunktet skulle saneres. Rivingstillatelse ble gitt Fylkeskonservator henstilte kommunen om å bevare bygget ved brev datert I kommunens svarbrev datert vises det til at man er iferd med å starte planarbeid for området, og at eiendomsavdelingen vil avvente 1. gangsbehandlingen av planen før det tas stilling til å iverksette riving. Arbeidet med reguleringsplanen for området startet opp høsten 98. Dette arbeidet resulterte i at flere bygninger og bygningsmiljøer ble foreslått regulert til spesialområde bevaring. I løpet av planprosessen skjedde det en grundig "siling" av bevaringsområdene, og man sto til slutt igjen med de områdene man mente var de viktigste, deriblant sveitserboligen på 4/88 som kommunen er eier av. Eiendomsavdelingen søkte om rehabiliteringsmidler til å oppruste boligen i flere år mens denne prosessen pågikk, men dette ble ikke prioritert i budsjettbehandlingen. Reguleringsplanen for Vedavågen ble egengodkjent sak 0097/03. Sveitserboligen på 4/88 ble regulert til spesialområde bevaring. Vedtaket var enstemmig. Etter behandlingen av planen i kommunestyrets møte ble det fremmet et oversendelsesforslag fra Tove Helland Vea til hovedutvalg teknisk: Pkt.1 område 5 hus i sveitserstil oppført i murstein tas ut av bevaringsområdet. Dette oversendelsesforslaget dannet opptakten til den planprosess man nå er inne i. Rådmannens samlede vurdering på bakgrunn av de innkomne uttalelser: Som det fremgår av de innkomne uttalelser, har høringsrunden avdekket visse konflikter knyttet til å endre arealbruken innenfor planområdet. Rådmannen vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte innspill med kommentarer. Både fylkeskommunens kulturavdeling og skole & kultursjefen i Karmøy fraråder omregulering til boligformål. Begge instanser anbefaler å legge eiendommen ut for salg med de forpliktelser og muligheter som ligger i gjeldende plan. Begge utrykker undring over at dette ikke er forsøkt før man bestemmer seg for å ta bort bevaringsformålet. Fylkeskommunen anbefaler primært bevaring, men kan sekundært akseptere gjenoppbygging som kopi. Som fylkeskommunens kulturavdeling antyder, er det mulig å regulere til spesialområde bevaring med bestemmelser

14 Page 14 of 16 om at riving og gjenoppbygging av kopi kan tillates. Dette er en løsning som vanligvis brukes der bygget først og fremst er bevaringsverdig som en viktig brikke i et større bevaringsmiljø (for eksempel en fasade i et helhetlig gateløp) og der forfallet på enkeltobjektet er kommet for langt til at ordinær bevaring er gjennomførbart. Rådmannen er av den oppfatning at boligen på 4/88 er bevaringsverdig som enkeltobjekt. Boligen er oppført rundt 1900 i sveitserstil. Sveitserstil er en godt representert stilart også i vårt område. Stilarten ble brukt i ulike varianter og med ulik detaljering, men fokuserte utelukkende på trearkitektur/ panelarkitektur. At man har brukt denne stilarten på en bolig i teglstein er det som er unikt her, og som gjør nettopp denne boligen bevaringsverdig. Rådmannen mener at det ikke vil være riktig at et enkeltobjekt tillates revet og gjenoppbygd som kopi. Det stiller seg helt annerledes i de tilfeller hvor man har et bevaringsmiljø bestående av flere bygninger, hvor hovedtyngden av objektene fremstår som opprinnelige, men hvor enkelte deler må "skiftes ut" for å bevare helheten. HTS sin begrunnelse for å ta bort bevaringsformålet og endre til boligformål er i pkt. 1. at taksten på eiendommen konkluderer med at bygningen representerer en negativ verdi for eiendommen. At forfallet er kommet så langt at bevaring ikke er mulig, brukes ofte som argument imot bevaring. En slik konklusjon må ses i lys av hvilke vurderinger som er lagt til grunn. De økonomiske kostnadene ved bevaring må alltid vurderes opp mot hvilken ressurs kulturminnevernet representerer for lokalmiljøet. Det vises ellers til Fylkeskommunens uttalelse ang. dette. I pkt. 2 begrunnes vedtaket med at det er regulert byggelinje gjennom huset, at uteområdet ikke tilfredsstiller dagens krav til beboelse, og at det vil være vanskelig å plassere garasje på tomta. Rådmannen minner om at dersom arealet endres til boligformål vil tomtens rammebetingelser likevel være de samme. Tomta har et areal på ca 480 kvm, boligen en grunnflate på ca 70 kvm. Tomtens areal er ikke liten i forhold til det som i dag er vanlig. Fylkesdelplan for areal og transport har også en intensjon om 2 boliger pr. dekar. Formålet i gjeldende plan viser bevaring av eksisterende bygg, slik at byggelinja ikke får konsekvenser så lenge bygget står. Dersom planen endres og man tillater riving, vil et evt. nybygg måtte forholde seg til byggelinje langs veg. Ved nybygg vil man muligens ønske en større grunnflate på boligen med den konsekvens at det blir enda mindre plass til garasje. Rådmannen kan ikke se at de momentene som er nevnt i pkt 2 skulle tale imot bevaring. Rådmannens konklusjon: Rådmannen viser til at det har foregått en grundig utvelgelse av bevaringsområdene i løpet av planprosessen, og at det faste utvalget for plansaker gjennom flere behandlinger av planen har vedtatt bevaring av bygget. Rådmannen viser dernest til det enstemmige vedtaket kommunestyret gjorde ved egengodkjenningen av planen, som innbefattet bevaring av boligen på 4/88. Ellers viser rådmannen til eiendomsavdelingens forsøk på å skaffe midler til renovering av bygget over kommunens budsjett. Behandlingen av saken har vist politisk vilje til å få til bevaring av sveitserboligen, på tross av manglende midler til gjennomføring så langt. Rådmannen viser også til uttalelsene til det foreliggende planforslag. På den annen side viser rådmannen til vedtak i HTS sitt møte den sak 0225/04 hvor det faste utvalget for plansaker var positive til å endre planen. HTS kan nå enten velge å slutte seg til kommunestyrets vedtak i sak 0097/03 og de uttalelsene som er kommet inn i forbindelse med offentlig ettersyn av det foreliggende planforslag, eller å prøve saken på nytt for kommunestyret med tanke på å ta bort bevaringsformålet. Rådmannen legger her frem to alternative forslag til vedtak: Alternativ A: 1. Kommunestyret vedtar forslag til endring i reguleringsplan for gnr. 4, bnr del av godkjent reguleringsplan for Vedavågen. (Vist på kart sist datert ). 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Alternativ B: 1. Det faste utvalget for plansaker finner ikke å ville fremme forslag til endring av reguleringsplan for gnr. 4, bnr. 88 for videre behandling. Jf plan- og bygningslovens Det faste utvalget for plansaker viser til kommunestyrets egengodkjenningsvedtak sak 0097/03 og finner ikke grunnlag for å endre planen. Det vises for øvrig til den vurdering som er gjort i saksforberedelsen. Videre behandling innstilles. Rådmannen anbefaler på bakgrunn av ovenforstående at alternativ A vedtas. Rådmannen i Karmøy,

15 Page 15 of 16 Arnt Mogstad sign. INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER SOM HAR KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN. 1. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen sier i sin uttalelse: Arbeidet med bevaring av dette bolighuset i upusset tegl startet før arbeidet med reguleringsplanen for Vedavågen. Det vises til fylkeskommunens brev av Er forundret over at eiendommen ikke er avertert for salg. Det forundrer ikke at en ordinær takst, der kulturminneverdier ikke tillegges vekt, konkluderer med at eiendommen har negativ verdi. Kommunen burde heller ikke forventet fortjeneste, men se på salg uten fortjeneste som sitt bidrag til kulturminnevernet. Bygningen har naturlig nok forfalt ytterligere disse siste 6 årene. Det blir ytterligere kostbart å få bygningen satt i stand. Vil primært anbefale at bygningen blir bevart. Sekundært kan gjenoppbygging som kopi aksepteres. Å omregulere vil gi feil signal. Eiere, heller ikke kommunen som eier, bør tjene økonomisk på å la bygninger forfalle. Anbefaler å legge eiendommen ut for salg, og informere om planstatus og forpliktelser, men også muligheter for for eksempel å kreve regnskapslikning. Dersom dette ikke fører frem kan kommunen vurdere å endre bestemmelsene slik at gjenoppbygging blir tillatt. Da må reguleringsbestemmelsene endres. (mindre vesentlig endring) Omregulering frarådes! Vurdering: Det vises til rådmannens samlede vurdering og konklusjon. 2. Skole- og kultursjefen sier i sin uttalelse: Viser til tidligere uttalelse i saken. Opprettholder tidligere uttalelse. Vurdering: Skole & kultur har tidligere fokusert på det unike ved bygningen, ved at det er et sveitserhus oppført i teglstein. Tidligere uttalelse konkluderer med at boligen er klart verneverdig. Skole & kultur mener det ennå er mulig å redde huset hvis det blir overtatt av private eiere som ønsker å sette det i stand. Fraråder omregulering. Det vises til råmannens samlede vurdering og konklusjon. 3. VAR-sjefen sier i sin uttalelse: Evt. ny bebyggelse må tilknyttes det kommunale ledningsnettet; jfr. Vedlagte kart. Ellers ingen merknader. Sak 0024/05 Side 29 av 29 Sak 0024/05 REFERATLISTA Side 28 av 29 Saksbehandler: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 05/00444 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0024/05 Kommunestyret

16 Page 16 of Protokoll fra møte i kontrollutvalget, Særutskrift av kontrollutvalgssak BS 05/003 Årsmelding Særutskrift av kontrollutvalgssak BS 05/004 Virksomhetsplan 2005