investering i utlandet

Transkript

1 investering i utlandet Globalisering: Vi vinner på gode velferdsordninger Les mer side 6 Internasjonal etablering: Slå røtter i næringshager Les mer side utgave - august 2007 Kjøp eiendom der varehandelen øker Når folk handler mer, stiger etterspørselen etter forretningslokaler. Der og da bør du investere, mener Geir D. Rønnestad i Colliers International. God lokalhjelp for å kunne ta pulsen på markedet, bør også være på plass. Les mer side 8 Internasjonale oppkjøp: Slik pløyde Kverneland ny mark Les mer side 18 Oppkjøp i utlandet har gjort plogprodusenten Kverneland til en internasjonal leverandør av landbruksmaskiner. Slipp unna norske skatter Norskregistrerte aksjeselskaper må i utgangspunktet skatte til Norge uansett hvor inntektene skapes. Men ingen regel uten unntak. Norfund kan bidra med opptil 49 prosent av kapitalen i investeringsprosjekter i u-land. Bildet er fra maismøllen Triangle Posho Maize Ltd i Uganda, en småbedrift som har fått finansiering fra den ugandiske banken DFCU hvor Norfund er deleier. Vil skape nye tiger-økonomier RISIKO: Å investere i u-land kan være risikabelt. Du møter utfordringer som korrupsjon, krig og miljøkatastrofer. Investeringen kan også bli svært lønnsom på grunn av billig og god arbeidskraft. MILLIARDSTØTTE: Nye statlige fond reduserer risikoen ved norske bedriftsetableringer i verdens fattigste land. Å ha gode partnere, er viktig for å lykkes, mener Kjartan Stigen i Norfund. FRISTER EN NATT PÅ HOTELL GUGGEMOS? VELG RETT NAVN! Les mer side 12 ANNONSE6 FOTO: Erik Strømsøe/Norfund Les mer side 10 Kredittkaos råder i Europa Les mer side 5 Antall internasjonale kredittsaker øker. - Handler man med Europa, bør man være skeptisk til å gi store kreditter, mener Rune Ohlgren, leder av Internasjonal avdeling i Lindorff. Les mer side 12 8 ANNONSE6 Norfunds mål er å bidra til utvikling i fattige land gjennom lønnsomme investeringer. Som utviklingsinvestor skaper Norfund arbeidsplasser og gir grunnlag for bærekraftig økonomisk vekst. Norfund investerer i partnerskap med private aktører og er en pådriver for samarbeid med internasjonale investorer. Gode partnere og aktiv lokal tilstedeværelse og oppfølging er en forutsetning for å lykkes. Les mer side 3

2 FORORD: Skattejakt i ukjent terreng Foto: Nordstrandsfotografene/Andreas Bjørge AV: Kjell roland administrerende direktør, norfund Investeringer i utlandet er viktig for norsk økonomi og den levestandarden vi har i dag. Norske investeringer går i all hovedsak til Europa og USA. Kulturelle likheter har gjort det mer naturlig å investere i de markedene som står oss nærmest. I denne utgaven av Investering i utlandet rettes fokuset mot mer urørte markeder. Utviklingslandene har potensial som bør være mer attraktivt for norsk næringsliv enn det vi ser i dag. De globale kapitalstrømmene fordeler seg svært skjevt mellom ulike regioner og kontinenter. Afrika mottar for eksempel bare noe over 3 prosent av alle utenlandsinvesteringer. Med 10 prosent av jordas befolkning, betydelige naturressurser og viktige demokratiske fremskritt i en rekke land, har det afrikanske kontinent en rekke potensielle vekstmotorer i fremtidens internasjonale økonomi slik fattige asiatiske land ble vekstsentre på slutten av det forrige århundre. Potensialet for lønnsomme investeringer i utviklingsland er betydelig. Norske investeringer basert på spisskompetanse, inngående forståelse av lokale og regionale forhold og langsiktighet vil ha betydelige muligheter for verdiskaping, både for investorene og de samfunn det investeres i. Økte investeringer er nøkkelen til effektiv og bærekraftig fattigdomsreduksjon. Stadig flere afrikanske økonomer påpeker at den beste støtten til Afrika er å investere i og skape et dynamisk næringsliv. Mens korrupsjon og vanstyre ofte brukes som argumenter mot å investere i Afrika, viser Transparency Internationals statistikk at Sør-Afrika og Botswana er mindre korrupte enn europeiske land som Hellas og Italia. Utenlandske investeringer i privat sektor i utviklingsland styrker også de pågående demokratiseringsprosessene ved at investeringene bidrar til å utvike en mer formalisert økonomi, en levende fagbevegelse og skaper skatteinntekter for staten. Norfund er Norges utviklingsinvestor, og det viktigste norske redskapet for å stimulere til investeringer i utviklingsland. Norfund bidrar til å senke terskelen for norske bedrifter som vurdere investeringer i utviklingsland. Norfunds portefølje, som strekker seg fra mikrofinans til investeringer i fornybar energi, lokale banker og fiskeoppdrettsanlegg, demonstrerer mulighetene for å gjøre lønnsomme investeringer. Gjennom samarbeid med Norfund har norske bedrifter tilgang til en partner med kommersiell fokus, erfaring og kunnskap, som reduserer risikoen ved investeringer i disse markedene. Dette bilaget forteller noen av suksesshistoriene fra norske investeringer internasjonalt og bedrifter som investerer i blant annet mikrofinansinstitusjoner i utviklingsland. Kjell Roland Administrerende direktør, Norfund innhold: Slipper man å skatte til Norge når man etablerer en bedrift i Øst-Europa? Når og hvor er det klokt å gå inn i det europeiske eiendomsmarkedet? Er det mulig å gjøre en trygg og bærekraftig investering i et u- land? Investering i Utlandet belyser disse og lignende problemstillinger. Avisen er en løsningsorientert guide som har som formål å gjøre leseren bedre rustet til å møte et spennende internasjonalt marked, samt å kunne gjøre lønnsomme investeringer som er i tråd med etiske standarder for norske bedrifter. Forord side 2 Norske investorer i utlandet side 4 Norsk forvaltningsmiljø side 5 Skatt ved utenlandsetablering side 5 Global økonomi i dag side 6 Real estate side 8 Exchange Traded Funds side 8 Støtteordninger for etablering i u-land side 10 Gi kreditt til utlandet? side 12 Internasjonale navn side 12 Etablèr deg i fellesskap side 14 Etablere i utlandet? side 16 Fritak for skatt på gevinst og utbytte side 17 Store gjennom riktige oppkjøp side 18 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Investering i utlandet - 2.utgave, en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Jonas Lunde, jonas.lunde@mediaplanet.com, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Marit Borud Kamark, Aksel Toner, Geir Øvrevik, Magdalena T. Lorentzen Design: Kaia Høifødt Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon Kontakt: Mediaplanet: Distribueres med: Dagens Næringsliv, august 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no We are recruiting: Investment Product Analyst Fixed Income Department Please see for more details

3 ANNONSE6 ANNONSE6 Norfund - Norges utviklingsinvestor Gjennom ti år har Norfund opparbeidet seg et betydelig nettverk av partnere i utviklingsland, både gjennom våre regionskontorer i Kenya, Sør-Afrika og Vietnam, og gjennom våre regionale fond som drives av lokale fondsforvaltere. Tilgangen til den kunnskapen og erfaringen som lokale økonomer og fondsforvaltere sitter med er uvurderlig for en utviklingsinvestor som Norfund. Ved siden av kapital er dette den viktigste ressursen Norfund har i vårt arbeid for å skape en dynamisk privat sektor i utviklingsland. Union de Cuatro Pinos, Guatemala Urbefolkningen, som gjerne går under fellesbetegnelsen mayaer utgjør rundt 60 prosent av befolkningen i Guatemala og tilhører den fattigste delen av befolkningen. Gjennom lån til Latin American Agribusiness Development Corporation (LAAD) har Norfund investert 4,5 millioner kroner i Guatemalas største eksportør av grønnsaker, Union de Cuatro Pinos. Kooperativet eksporterer rundt tonn grønnsaker årlig til USA, Canada og Europa. Over 4000 småbruk leverer grønnsaker til kooperativet, og 600 ansatte jobber med foredling av varene. Både de ansatte og småbøndene som leverer råvarene er mayaer. Regionalkontor i Mellom-Amerika: San José, Costa Rica. Kabul Serena Hotel, Afghanistan Siden slutten på Taliban-regimet for fem år siden har Afghanistan jobbet for å ta igjen for all den tapte utviklingen etter tiår med krig og konflikt. Tre millioner afghanske flyktninger har vendt hjem fra Pakistan siden 2002, og fortsatt bor det over to millioner afghanske flyktninger igjen i Pakistan. Flyktningene vender hjem til ett av verdens fattigste land og folk mangler alt fra rent vann til jobber. Norfund investerte i fjor 32,5 millioner kroner i hotellet Kabul Serena i Afghanistan. 340 afghanere er i dag ansatt på hotellet og i tillegg har flere tusen indirekte nytte av investeringen. Under byggingen ble det gjennomført opplæring i alt fra snekkerarbeid til data og hotellets interiør er designet med lokalproduserte stoffer og tepper. Regionalkontor i Sørøst-Asia: Ho Chi Minh-byen, Vietnam. Banco Terra, Mosambik Mosambik har i løpet av 15 år gått fra en langvarig og svært ødeleggende borgerkrig til demokratiske valg og høy økonomisk vekst. De siste tre årene har veksten vært på rundt åtte prosent av BNP årlig. Den økonomiske veksten er imidlertid svært forskjellig i ulike deler av landet. I 2006 besluttet Norfund å investere inntil 12,5 millioner kroner i en ny bank, Banco Terra, som fokuserer på landbruk og etablering av banktilbud også utenfor de mest sentrale byene. Dette er i tråd med Mosambiks egen strategi for fattigdomsreduksjon, som legger vekt på distriktsutvikling og tilretteleggelse for den private sektoren og små- og mellomstore bedrifter. Regionalkontor i sørlige Afrika: Johannesburg, Sør Afrika Fula Falls, Sør-Sudan I 2005 inngikk sudanske myndigheter i Khartoum og opprørsbevegelsen SPLM/A en fredsavtale etter flere tiår med borgerkrig. Særlig i Sør-Sudan gjør mangel på rent vann, skoler, helsestasjoner og annen grunnleggende infrastruktur tilbakevendingen vanskelig for de 2 millioner flyktningene som både befinner seg i Sudan og i nabolandene. Norfund arbeider sammen med norske aktører med å forberede byggingen av et vannkraftanlegg i Jubaområdet i Sør-Sudan. Tilgang til strøm vil forbedre levestandarden til befolkningen og samtidig legge grunnlag for bygging av annen industri og infrastruktur i området. Norfunds partner innen mikrofinans, Micro Africa, har etablert et kontor i Sør-Sudan og gir lån til små foretak som kan skape sårt trengt sysselsetting for befolkningen. Regionalkontor i Øst-Afrika: Nairobi, Kenya. Postadresse: Postboks 1280 Vika 0111 Oslo Besøksadresse: Munkedamsveien 45 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@norfund.no

4 Sørg for kunnskap ikke bare penger Norge er en betydelig investor utenlands med NOK 543 millioner i 2004, viser tall fra SSB. Tall fra Unctad viser hele NOK 2280 milliarder. Den store forskjellen skyldes at SSB bare har med direkteinvesteringer i bedrifter på over 10 %. tekst: Geir Øvrevik Det er avgjørende at norske investorer ikke bare tar med seg penger til utlandet, men erverver nødvendig kunnskap før de satser. Innovasjon Norge kan gi veiledning og markedskunnskap, men det er også mange andre bidragsytere. Gjennom et handelskammer i Norge finner du veien videre til andre handelskamre og deres medlemmer i 140 land. Du kan få hjelp til det kanskje aller viktigste: å undersøke markedet og konkurransesituasjonen. Du må også sette deg godt inn i kulturen. Viktig informasjon og statistikk om det land man skal etablere seg i, kan man få gjennom Statistisk sentralbyrå (SSB) eller norske ambassader. Norge er representert i 140 land. Innovasjon Norge har også investeringsfond for områder/land i Øst-Europa. Andre veiledere kan for eksempel være Siva/Sivatech, Norwegian Centre of Expertise, EIC (EUs rammeprogram for innovasjon og konkurranseevne), Forskningsrådet og Rettøst.no Nopef i Helsingfors kan gi lån tekst: Geir Øvrevik skeste eksemplene er: Norske Skogs investeringer gjennom PanAsia og åpning av deres andre joint venture avispapirfabrikk. Hydro har Norge eksporterer i hovedsak råvarer som olje og bilkomponenter i aluminium. Jo- investert i en ny heleid fabrikk for aluminium, men også mye tun har åpnet sin andre fabrikk i skipsutstyr. Fra Kina importerer vi Kina med en kapasitet på 70 mill. for det meste ferdigvarer som klær, liter maling. TTS Marines ASA joint venture har investert i Dalian elektronikk mv. Vi snakker om en dobbelt Kina-effekt. Vi får stadig for produksjon av skipskraner. høyere pris for våre råvarer, mens Den norske regjeringen nedsatte importprisene synker. nylig en arbeidsgruppe som skal Tall fra SSB i 2004 viser norske arbeide for å fremme norske investeringer i Kina. Attraktive bransjer direkte investeringer i Kina på NOK 714 mill., samt netto lånefordringer på NOK 173 mill. Det er ca. 180 alt maritim sektor, energi og miljø, for norske investeringer er fremfor norske Annonse etableringer norsykkeldn:layout i Kina. De fer- 1 olje og gass, akvakultur 15:52 Side og proses- 1 og tilskudd til forundersøkelser for etablering i Østeuropa. Statlig satsing i u-landene Det statlige investeringsfondet Norfund saminvesterer med norsk næringsliv og lokale aktører i lønnsomme prosjekter i u-land. Totalkapitalen i fondet er på nærmere 4 mrd. kroner. Det er etablert et eget veiledningskontor for næringsutvikling i Sør (NIS) - et samarbeidsprosjekt mellom Norad og Norfund. Målsettingen er å bidra til verdiskaping gjennom næringsutvikling Norad jobber også for å stimulere næringsutvikling i utviklingsland og kan gi både tilskudd og veiledning til norske bedrifter De vesteuropeiske land har profesjonelle Invest in-selskaper som stimulerer til utenlandske etableringer i hjemlandet. I tillegg til god informasjon om markedet og konkurransesituasjonen, kan man også få lån og tilskudd ved etableringen. Seniorrådgiver Egil Hagen i Innovasjon Norge har lang fartstid fra det tidligere Eksportrådet og har tidligere jobbet med det vesteuropeiske marked. Nå konsentrerer han seg om Kina og Nordøst-Asia hvor det nå er betydelig norsk aktivitet. Skal man satse ute, må man være langsiktig. Mange norske investorer tenker dessverre altfor kortsiktig når de skal internasjonaliseres. I vurdering av markedsmulighetene har vi 35 kontorer i 30 land til å hjelpe oss og kundene. Kina-investeringer skal stimuleres Kina er kanskje et av de mest interessante markedene for norske investeringer. Vi har i dag en eksport til Kina på ca. en milliard. Importen er to og en halv gang så stor. sindutri, fisk og fiskeriteknologi. De bedrifter som er aktive innenfor energi og miljø i Kina har etablert nettverket NEEC. Det er også fra norsk side stor interesse for å intensivere FoU-samarbeidet med Kina på områder hvor Norge er langt fremme. Det som kan hindre ytterligere investeringer i Kina kan være immaterielle rettigheter (IPR). Manglende kinesisk lovbeskyttelse og derav manglende rettsforfølgelse av kopister, er fortsatt et stort problem, og det er fortsatt ikke tilfredsstillende rettslig beskyttelse. Patenter, varemerker, design og copyrights kan registreres, men man har ikke en tilfredsstillende rettsforfølgelse av dem som bryter reglene. Her er det mulig å få hjelp og støtte: Innovasjon Norge Norwegian Centres of Expertise SOLVIT SIVA Norinnova AS Euro Info Centre NORFUND NORAD Veiledningskontoret for næringsutvikling i sør Utenrikdepartementet Garantiinstituttet for eksportkreditt Nordiska projektexportfonden Eksportfinans Statistisk Sentralbyrå Norges Forskningsråd Rett øst Vipe AS Skattebetalareforeningen Åpningstider: Fredag kl Lørdag kl Søndag kl Sykkelmesse i Håkons Hall på Lillehammer august 2007 Se Europa første presentasjon av sykkelnyhetene for 2008 Kombiner Birkebeinerrittet og messebesøk

5 Norsk forvaltningsmiljø Å investere i utlandet kan by på mange utfordringer. Det norske finansforvaltermiljøet har god kompetanse og kan hjelpe deg. Skatt ved utenlandsetablering Skattereglene innenfor EU er ikke harmoniserte. Skal man etablere virksomhet i et EU-land, bør man derfor gjøre en særskilt skatteanalyse. FOTO: STOREBRAND Investeringsdirektør i Storebrand Kapitalforvaltning, Jan Erik Saugestad. TEKST: Magdalena Lorentzen vil beskrive den norske kompetansen Jeg som god sier Jan Erik Saugestad. Han jobber som investeringsdirektør i Storebrand Kapitalforvaltning. Selskapet har over 200 milliarder kroner til forvaltning. Mange kunder vil nok tenke seg at vi har et naturlige fortrinn og gode nettverk på enkelte områder som energi, marine aktiviteter inklusive havbruk, forteller Saugestad. I mange bransjer ligger kompetansen i Norge på et høyt nivå, og rådgivningen til bedrifter som vil investere i utlandet vil være verdifull. Saugestad mener at det i flere tilfeller kan være fornuftig å ha både en norsk og en utenlandsk rådgiver ved investering i utenlandskregistrerte fond. Disse er underlagt tilsyn fra det aktuelle lands tilsynsmyndighet. Utenlandske rådgivere vil dermed ha større kjennskap til disse, slik som mange norske rådgivere vil ha en god forståelse av den norske bedrift- og ledelseskulturen samt norsk skatte- og regnskapslovgivning sier Saugestad. Kompetanseoppbygging er viktig for å opprettholde standarden på norske forvaltermiljøer. For å holde på kunnskapene er det viktig å ha de rette rammebetingelser både når det gjelder insentivstrukturer og ikke minst faglig utvikling forteller Saugestad. I Storebrand har vi lagt opp til at forvalterne får spesialisere seg og støtter opp rundt en faglig utvikling også økonomisk. Det er viktig at miljøene i Norge har rammebetingelser som gjør at de kan levere innovative og gode produkter for kundene. Ett innovativt og dynamisk miljø vil i seg selv bidra til å holde på kompetanse, og sånn sett har myndighetene også et ansvar for dette. Lasse Ruud i verdipapirfondenes landsforening er også opptatt av at den Norske regjeringen skal gjøre det attraktivt å drive med fondsforvaltning i Norge. Dette gjelder også for utenlandske Vi har aldri hatt noen regjering med ambisjoner om å legge til rette for utviklingen av et norsk miljø for kapitalforvaltning. Men vi har merket oss enkelte nye og positive signaler fra den sittende regjeringen, og det er gledelig, skriver Ruud på Verdipapirfondenes landsforenings hjemmeside. Kompetanse fra utlandet Det norske forvaltermiljøet opplever stadig oftere at personer som har hentet erfaring i utlandet innen forvaltning og megling, ønsker å komme til Norge. Dette er gjerne mennesker som har en eller annen form for tilknytning til Norge eller Norden forteller Saugestad. Han opplever det ikke som noe problem at de som er dyktige i Norge blir hentet av selskaper i utlandet. Tekst: Marit Børud Kamark Skattenivået i EU-landene er svært varierende. Mens de nye EU-medlemmene gjennomgående har et lavt nominelt skattenivå, ligger skattenivået i landene i den vestlige delen av EU ofte rundt 30 prosent. Bulgaria har for eksempel 10 prosent skatt, Polen har 19 prosent, mens UK og Tyskland har henholdsvis 30 og cirka prosent. Skattekostnaden er imidlertid ikke bare avhengig av det nominelle skattenivået men blir ofte i stor grad påvirket av hvordan bedriften strukturerer seg. Man må blant annet vurdere om man skal eie direkte fra Norge eller via et tredje land, hvordan man skal få pengene tilbake til Norge, om virksomheten skal finansieres via egenkapital eller gjeld og så videre. Har man først valgt et land vil det gi føringer for hvordan man skal strukturere seg for å komme best mulig ut skattemessig, sier John Spissøy, skatteadvokat i Deloitte. Norsk internrett sier at et norsk aksjeselskap er skattepliktig for sine inntekter uansett hvor de er tjent opp i verden. Dette prinsippet er imidlertid lempet i enkelte skatteavtaler som Norge har inngått med andre land. Disse avtalene bygger i korte trekk enten på et såkalt kreditprinsipp eller et unntaksprinsipp. Unntaksprinsippet vil si at inntekten som tjenes i en utenlands filial holdes utenfor norsk beskatning. Er det inngått en kreditavtale, vil inntekten man tjener i en utenlandsk filial bli medregnet i den norske inntekten, men det gis normalt fradrag for den skatten man har betalt ute. Etablerer man en virksomhet i Polen som en filial, vil man skattelegges 19 prosent på den inntekten bedriften tjener i Polen. Velger man en filialstruktur vil filialen i Polen være en del av det norske selskapet, og inntekten i Polen vil da også være en del av inntekten i Norge. Man blir derfor også skattelagt her med fradrag for den inntektsskatten man har betalt i Polen. I sum vinner man ingenting på den lave skatteprosenten i Polen. Hvis man alternativt har tenkt seg til Bulgaria, har Norge inngått en skatteavtale med dette landet som sier at inntekten i en Bulgarsk filial normalt holdes utenfor norsk beskatning. Da får man full uttelling for den lave beskatningen i Bulgaria. Samtidig har man pengene i selskapet og man slipper å dele ut utbytte fra Bulgaria som man ville gjort hvis man hadde etablert et AS. Har man et skattenivå i utlandet som er høyere enn 28 prosent, John Spissøy, skatteadvokat i Deloitte. kan man ofte like gjerne etablere en filial for da vil man normalt sett ikke betale noe norsk skatt. Har man et lavere skattenivå ute, og en kreditmetode i skatteavtalen får man imidlertid ikke nyte godt av den lave skatten. Står man på trappene om å etablere seg ute, og har flere land å velge mellom bør man i tillegg til struktur og skattesatser også ta høyde for blant annet avskrivningene. Er det snakk om store investeringer i maskinparker og lignende må man også ta avskrivningssatsene i betraktning. I valget mellom to land med henholdsvis 10 og 20 prosent skatt, kan det for eksempel lønne seg å velge det siste - i alle fall på kort sikt dersom man får store avskrivninger i løpet av de første årene. FOTO: DELOITTE

6 Pensjonistfondet - utland, er en del av nasjonens formue. Den må forvaltes langsiktig. Norge tilpasser seg en global økonomi Norge må investere i utlandet fordi Norge er et lite marked, men også fordi globaliseringen gir oss nye muligheter på fremvoksende markeder rundt om i hele verden. Samtidig er det blitt enklere for norske bedrifter å investere i lavkostland i andre deler av verden. Tekst: Geir Øvrevik Transportutgiftene er noe redusert, men denne tendensen er ikke så sterk. Norge er avhengig av det internasjonale markedet. Større aktivitet i mange andre land er også en viktig læringsprosess for norske bedrifter. Det er professor Kalle Moene ved Samfunnsøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo som sier dette. Norge har vært flink til å tilpasse seg globaliseringen, men den har ikke kommet over natta. Vi har alltid hatt en konkurranseutsatt økonomi. I over hundre år har vi vært utsatt for internasjonal konkurranse på våre eksportvarer. Dette har gjort at den økte globaliseringen ikke har vært dramatisk. Et annet poeng er at vi på mange områder har mangel på arbeidskraft og kan av den grunn ikke in- vestere på alle områder innenlands. Vi ser også økt outsourcing av tjenester til lavkostland og økte norske investeringer i de samme landene. Internasjonaliseringen vil ikke bare føre til flere norske investeringer utenlands, men kan også bety at vi eksporterer våre sosiale relasjoner og velferdsordninger. Norge er på den ene siden helt avhengig av handel for å opprettholde levestandarden og forbruksmangfoldet. Små land kan likevel spesialisere seg på enkelte felter og bevare et differensiert forbruk. Vi har i Norden også velferdsordninger som gjør at vi takler svingninger i markedene, bl.a. når vi opplever restriksjoner på laks eller andre varer. Norge er tjent med økt frihandel. Det er ikke bare Norge som land tjener på dette. Frihandel vil være gunstig også for arbeidstakerne fordi vi har velferdsordninger som kan jevne ut eventuelle skjevheter og svingninger i markedene. En lottomillionær som ikke mistet fatningen Petroleumsfondet eller pensjonistfondet - utland, som det nå heter, er en del av nasjonens formue. I 1. kvartal 2007 var oljeformuen i Norge på milliarder kroner og var med det Europas største fond. I 2009 forventes fondet å ha økt til milliarder kroner. Dette er ikke nasjonens inntekter, det er nasjonens formue, og derfor forvalter vi den også langsiktig. Vi ønsker mest mulig avkastning og plasserer derfor formuen der det er mest lønnsomt. Samtidig sprer vi risikoen ved å investere i utenlandske verdipapirer i mange selskaper, i ulike bransjer og i mange land. Dette er en fornuftig forvaltning av oljeformuen, mener Moene. Nesten alle norske politikere, minus et politisk parti, synes dette er en fornuftig forvaltning, og det skal politikerne ha ros for. Norske politikere har vist god atferd med denne konsensus, noen som er bemerkelsesverdig internasjonalt. Nesten hele det politiske miljø forsvarer denne forvaltningen av oljeformuen og handlingsregelen. Norge er således et eksempel på en lottomillionær som ikke mistet fatningen da vi fant den første oljen. Professor Moene sier at han allerede på sosialøkonomenes høstkonferanse i 1981 foreslo at Norge skulle gi vekk hele oljeformuen til verden, enten til FN eller til et fond forvaltet av verdenssamfunnet. Den gangen var også sosialøkonomen Victor Norman enig med ham, men ingen av de ledende byråkrater som den ganger frekventerte konferansen, fulgte dette opp. Vi hadde den gangen også en annen mulighet. Vi kunne latt oljen ligge eller tatt ut mindre olje hvert år. Men mye tyder vel på at vi da hadde gått glipp av noen stordriftsfordeler. At man så diskuterer hvor mye avkastning vi skal bruke og hvilket handlingsrom vi har, er bagatellmessig i forhold til hovedprinsippet. Handlingsregelen reflekterer skillet mellom inntekt og formue. Det er jo ingen som forlanger at vi skal hugge ned all skogen i Norge på en dag og så bruke opp alle pengene over natta. Pensjonsfondet skal sikre velferden også til kommende generasjoner. Noen mener også at Norge burde bidra mer til uviklingen i den tredje verden, ikke minst Afrika, når vi foretar våre investeringer? Jeg synes vi skal skille klart mellom det som gjelder fremtidig finansiering av trygdene og det vi gir av bistand til utviklingslandene. Av hensyn til avkastningen og risikoen, er det best at pensjonsfondet investerer som de gjør - med hovedtyngden i vestlige selskaper. Vi kan ikke sikre fremtidige pensjoner hvis vi investerer mest i land med lav stabilitet og sosial uro. Skal vi hjelpe disse landene, er det bedre å bruke bistandsmidler til dette. Vi bør absolutt ikke forsøke å løse to forskjellige oppgaver med samme virkemiddel, sier Moene. Skattebetalerforeningen Skattebetalerforeningen er en organisasjon med medlemmer som skal gi folk en enklere skattehverdag. Vi skal påvirke skatte- og avgiftspolitikken, gi informasjon om skatt og bistå våre medlemmer i skatte- og avgiftsspørsmål. Våre skatteeksperter hjelper deg med spørsmål om utland, bolig, frynsegoder, arveavgift, aksjer, pensjon, næringsvirksomhet m.m. Det koster kr 395,- pr år for et personlig medlemskap og kr 975,- pr år for et firmamedlemskap. Kurs høsten 2007 Fast eiendom og avgifter 12. september Ansvarlige selskaper (ANS) 17. september Etablering av virksomhet 16. oktober Skattereformen 18. oktober Skattemessige forskjeller ved valg av selskapsform 22. oktober Investering i fast eiendom - tilpasninger og muligheter 24. oktober Grunnkurs i reglene om utenlandsbeskatning 1. november Arbeid i utlandet 8. november Utenlandske arbeidstakere i Norge 9. november Utenlandske aksjeselskaper og enkeltpersonforetak med virksomhet i Norge 13. november Les mer om kursene på Bli medlem i dag! tlf:

7 Investér i europeiske vekstmarkeder Ferdig utviklet og utleid næringseiendom Utviklingsprosjekter innen bolig og næring Verdispar tilbyr investering i ferdig utviklet eiendom utleid på langsiktige leiekontrakter til solide leietagere. De fremvoksende nye EU økonomiene opplever sterkt økende kjøpekraft og samtidig blir vareutvalget bredere. Dette øker intern samhandel og vareimport. Samtidig øker eksporten, transitthandelen og godstransport mellom markedene i Vest- Sentral- og Østeuropa. Verdispar har derfor rettet et sterkt fokus mot varehandelsog logistikksektoren i sine eiendomsporteføljer. Verdispar utvikler i skrivende stund kvm på sentrale tomter i Litauen hvorav over boliger kvm utvikles til å bli den første moderne kontorparken i Baltikum (se: Slike prosjekter kan gi meget høy avkastning, men innebærer høyere risiko enn ferdig utviklet eiendom. Dette krever sterk lokal tilstedeværelse.ved kontorene i Vilnius og Zagreb har Verdispar 16 medarbeidere med over 120 års erfaring innen eiendomsutvikling. Disse arbeider i samarbeid med anerkjentelokale arkitekter og entreprenører. Verdispar tilbyr investeringer i velstrukturerte eiendomsporteføljer i Sørøsteuropa og Baltikum. Investeringene gjennomføres i tett samarbeid med våre lokale kontorer i det aktuelle markedet. Verdispar vil utover høsten legge ut nye og spennende utviklingsprosjekter. Vi vil derfor anbefale at du tar kontakt med oss snarest for nærmere informasjon. Det kan lønne seg å være tidlig ute med din interesse. Kontakt oss på tlf Dunjakke 2499 Genser 799 Skjorte 499 Jeans 899!,6/ '!.4 *%!. 0!5, -!2)/ #/.4) 0/,/ 2!,0(,!52%. 5.$%27%!2 2)##/6%2/ 3!.$ 6)#4/2)! &OR INFO OM NäRMESTE 6)# BUTIKK RING p ELLER Gò INN Pò WWW VIC NO

8 Real estate Ved investering i eiendom i utlandet kreves det gode kunnskaper om markedet man ønsker å gå inn i. For å oppnå den nødvendige kunnskapen er det viktig å være tilstede i det aktuelle området. TEKST: Magdalena Lorentzen er mange om benet når en god eiendom er til salgs, Det så det å kunne handle raskt og ha et godt apparat rundt seg er viktig. Videre bør en ha et godt nettverk og god hjelp lokalt for kontinuerlig å kunne ta pulsen på markedet forteller Geir D. Rønnestad, leder for Investments & Transactions i Colliers International. Man bør investere der man kan vente høyest risikojustert avkastning i tiden som kommer. Er eiendommen godt lokalisert, i god stand og langsiktig utleid til solide brukere på riktige vilkår, så har man et godt utgangspunkt. Tilbud og etterspørsel Ved valg av ulike typer eiendom som bedriften ønsker å investere i, er det mange faktorer som spiller inn. En vurdering av tilbud og etterspørsel i de enkelte sektorene kan gi en indika- tor på lønnsomheten ved å investere i det aktuelle markedet. En ønsker da å se om dette er sektorer som har ventet etterspørselsøkning eller som har underskudd på tilbudssiden. Økt varehandel i en voksende økonomi, medfører en økt etterspørsel etter eiendom som leies ut til for eksempel kjøpesentra og lignende. Det gir igjen behov for kapasitet tilknyttet logistikk slik som fryslager, kjølelager og tørrlager. Ved investering i kontorlokaler må man se på hvor mange ledige lokaler som finnes i markedet, samt hvilke type ledighet det er snakk om. Det kan være høy ledighet på grunn av dårlig standard på lokalene som leies ut. Man kan da gjøre en god investering om man kan tilføye nye, sikrere og bedre kontorer forteller Halvor Olsen i Verdispar rådgivning. Den økonomiske veksten i de nye markedene fører til økt kjøpekraft og økt levestandard for innbyggerne. Flere og flere bor i leiligheter som ikke lenger holder krav til sikkerhet og standard. Det dukker derfor stadig opp flere utviklingsprosjekter på nye boliger. Den økende konkurranse mellom bankene fører til en presset rente. Dette gjør at flere har mulighet for å finansiere ny bolig gjennom lån. Større EUtilknyttning vil fremtvinge bedre og mer solide rammevilkår, og gi større tillitt til å investere i det aktuelle landet. Beliggenhet Det finnes store regionale forskjeller både mellom landene, men også innad i byene. Det handler om beliggenhet også i de nye markedene. En sentral beliggenhet kan være alfa og omega for en investering. En kontor med en attraktiv beliggenhet utleid på lang tid til en leietaker med kvalitet, gir en lang og trygg kontantstrøm til bedriften påpeker Olsen i Verdispar. Uten et solid støtteapparat rundt seg kan man møte på urealistiske eiendomsselgere uten de rette forutsetningene for å gjennomføre et trygt eiendomskjøp. Investering i områder som er mindre sentrale slik som noen av utviklingsprosjektene kan være, fører med seg noe høyere risiko. Halvor Olsen i Verdispar rådgivning. Man kan støte på problemer slik som uregulerte tomter, uten det rette papirarbeidet. Offentlig byråkrati, politisk uto og korrupsjon er de problemer som kan dukke opp. Både Halvor Olsen i Verdispar og FOTO: VERDISPAR RÅDGIVNING Geir Rønnestad i Collier International understreker viktigheten i å forstå produktet du kjøper og forholde deg til proffe aktører som har ansatte i lokale organisasjoner der du ønsker å investere. Exchange Traded Funds risikospredning og f leksibilitet i en aksje Exchange Traded Funds (ETF) - eller handel i aksjeindekser seiler opp som en attraktiv investeringsmulighet for både privatpersoner og bedrifter. Siden 2003 har denne typen fond blitt ett av de mest populære investeringsverktøyene på det amerikanske markedet. Vi gir deg en innføring i hvorfor. TEKST: MARIT BØRUD KAMARK I 2003 så seks nye ETF dagens lys på den amerikanske børsen. I løpet av 2006 ble ytterligere 132 slike fond gjort tilgjengelige på markedet, noe som brakte totalen opp i 333 amerikanske ETF. Og i følge det London baserte finansmagasinet Moneyweek er det ingenting som tyder på at denne formidable veksten skal avta, hele 350 nye ETF er på vei inn på det amerikanske markedet. Hva er Exchange Traded Funds? ETF er fond der verdien følger utviklingen i utvalgte indekser, det være seg aksjeindekser, indekser knyttet til prisutviklingen på gull og råvarer, eiendom eller lignende. Men i motsetning til den varme velkomsten denne typen fond har fått i det amerikanske markedet, har ikke norske investorer omfavnet ETF på samme måte. Kun to forhandlere i Norge I Norge er det foreløpig bare DnB Nor og Handelsbanken som tilbyr ETF, begge med fond som følger Oslo Børs Index, OBX. DnB Nor fondet er satt sammen av de 25 mest omsatte aksjene på børsen de seks siste månedene. Gjennom DnB Nors Meglerbord kan man dessuten få tilgang til ETF blant annet i USA og Europa. Leder av DnB Nor Markets Aksjehandel/Analyse, Paal Karstensen, forteller: I motsetning til tradisjonelle fond der prisen fastsettes en gang per dag, kan ETF kjøpes og selges som enhver annen aksje som er notert på børsen. I og med at ETF følger børsindeksen reduserer man risikoen ved å bomme på enkeltaksjer, og investor får dermed fleksibilitet og risikospredning på en gang. Lave forvaltningskostnader Tradisjonelt har investorer stått ovenfor valget om å putte pengene i fond med relativt store administrasjonsog etableringskostnader, eller kjøpe seg en individuell aksje med all den risikoen det medfølger. ETF har gitt investor et tredje alternativ. Det er nå mulig å plassere penger i spesifikke sektorer eller geografiske områder med langt lavere kostnader enn konvensjonelle fond. Mens tradisjonelle fond tar opp til 2 prosent i årlige administrasjonsgebyrer er ETFs langt billigere. DnB Nor tar 0,3 prosent av fondets verdi i forvaltningshonorar, det samme tar Handelsbanken. Med lave forvaltningskostnader blir det også mer igjen til aksjeeierne som får utbetalt utbytte to ganger i året. Stor fleksibilitet Man kan altså oppnå fordelene med å investere i en stor sektor samtidig som man nyter godt av den fleksibiliteten som man har i handel med enkeltaksjer. I forhold til tradisjonelle fond er ETFs derfor et enkelt, effektivt og relativt billig investeringsverktøy. Man kan kjøpe og selge på det tidspunktet man selv velger, det er mulig å plassere ordrer på til en forhåndsavtalt pris, og man kan også selge short. Det å selge short betyr å selge ETF man ikke eier. Hensikten er å kjøpe det tilbake senere og oppnå fortjeneste ved at kjøpskursen er lavere enn salgskursen. Med andre ord; får man fall i markedet tjener man penger på fallet. Produktet kan benyttes som en del av en sikringsstrategi, det kan lånes ut og belånes. ETF egner seg for de som ikke har tro på at en forvalter kan slå en indeks, eller for de som ønsker å time svingninger i markedet. De som tror at all informasjon ligger i aksjekursene og ikke i analyse bør satse på ETF fremfor fond som administreres av aktive fondsforvaltere, sier Karstensen.

9

10 10 Mange støtteordninger Fra februar i år er det blitt lettere å få hjelp for dem som ønsker å etablere virksomhet i u-land. Da ble Veiledningskontoret for næringsutvikling i sør etablert i et samarbeid mellom Norad og Norfund. Dette skal gi bedriftene enklere tilgang til informasjon og veiledning om økonomisk støtte til og finansiering av virksomheter i fattige land. TEKST: Aksel Tonjer Norad, Norfund og andre har støtteordninger for å Både fremme partnerskap og gjøre det mindre risikofylt for norske bedrifter å være med på å utvikle disse markedene, sier leder for Veiledningskontoret, Erik Strømsøe. Vi skal fungere som en førstekontakt for bedrifter og gi informasjon om hvilke ordninger som finnes, og gi nyttige tips og råd i forbindelse med søknader. I tillegg kan vi på et tidlig tidspunkt luke bort de som ikke vil ha noen muligheter til å få støtte. Erik Strømsøe. FOTO: VEILEDNINGSKONTORET Risikokapital Norad har som mål å stimulere til næringsutvikling i utviklingsland og kan tilby både finansiering og veiledning til bedrifter. Norad forvalter finansielle støtteordninger for nærings- og handelssamarbeid med utviklingsland, sier rådgiver Hans H. Thaulow. Det kan være støtte til forundersøkelser med pilotprosjekter og testproduksjon, opplæring og kompetanseutvikling, eller markedsføringsstøtte og produktutvikling. Det er imidlertid viktig at prosjektet er kommersielt holdbart og at det har en utviklingsfremmende virkning. Ved etablering kan Norfunds bidra med risikokapital i form av egenkapital og lån. Norfund kan bidra med opp til 49 prosent av kapitalen. Forutsetningen for at vi skal bidra er at det er et forretningsmessig sunt prosjekt, sier kommunikasjonsdirektør Kjartan Stigen i Norfund. Dette skal være basert på forretningsmessig lønnsomhet, og er ikke tradisjonell bistand. Det er derfor viktig å sjekke markedsforholdene, ha gode partnere, og å ha gjort et godt forarbeid. Prosjektet må dessuten følge internasjonale standarder på miljø, helse og sosiale forhold. Etiske retningslinjer Norske bedrifter/investorer kan ved investering i u-land lett komme inn i ulike problemstillinger knyttet til barnearbeid, korrupsjon og miljø. Ifølge avdelingsleder Thale Berg Husby i FN-sambandet, er det derfor viktig å ha gode etiske retningslinjer i bedriften. De etiske retningslinjene bør inneholde tanker rundt hvordan man forholder seg til de nasjonale myndighetene, underleverandører, bedriftskultur, miljøstandarder, og menneskerettigheter i det landet man operer i. Det er også viktig hvordan man implementerer og evaluerer retningslinjene, sier Husby. Zucchini pakkes for eksport fra Union de Cuatros Pinos, Guatamalas største grønnsakseksportør, etablert med lån fra en av Norfunds samarbeidsp Sterk interesse for etablerin Over 270 norske bedrifter har siden oppstart deltatt i MatchMaking Programmene (MMP) som skal bidra til lønnsomt samarbeid mellom norske bedrifter og bedrifter i sør. Innovasjon Norge administrerer tre MMP rettet mot etableringer i India, Sør-Afrika og Vietnam. Programmene finansieres av Norad. TEKST: Aksel Tonjer har så langt resultert i nesten MMP 60 samarbeidsavtaler bare i Sør-Afrika, forteller Knut Ringstad, Innovasjon Norges representant i Sør-Afrika. Hvis bedriften har rimelig god økonomi, og en klar mening om hva de ønsker å gjøre, er det gode muligheter. De som har størst mulighet for å lykkes har et relevant produkt eller tjeneste, økonomiske ressurser og en godt gjennomarbeidet strategi. Betydelig støtte til partnersøk Samarbeidet mellom de norske og sørafrikanske bedriftene skal ifølge

11 11 for etablering i u-land artnere i Latin-Amerika. g i u-land FOTO: STEIN MORCH/NORFUND Innovasjon Norge være langsiktig og innebære overføring av teknologi og kompetanse som skaper arbeidsplasser og legger grunnlag for økt lønnsomhet for begge parter. MMP tilbyr betydelig støtte i forbindelse med partnersøket og en vel tilrettelagt besøksreise hvor aktuelle partnere besøkes, sier Ringstad. Etter partnersøket vil Norad eventuelt kunne bidra med støtte via sine søknadsbaserte næringslivsordninger. Ifølge Ringstad kan MMP for Sør- Afrika vise til gode resultater og det er sterkt etterspurt. -Programmet er et kostnadseffektivt virkemiddel for å finne riktig partner, hvilket er den største utfordringen norske bedrifter står overfor når de skal satse internasjonalt, sier han. -Så langt er det etablert samarbeidsprosjekter innen de fleste industrisektorer. Noen sektorer har allikevel vist seg å være spesielt interessante, blant annet miljøteknologi, IKT, maritim sektor, akvakultur og olje og gass. Også India er et land mange bedrifter retter sine øyne mot. Landet har en raskt voksende økonomi og har kontroll på inflasjonen. Langsiktige investeringer India utvikler seg veldig raskt, og gir store muligheter for de som kommer med det rette prosjektet, sier Per Reinboth. Han er Innovasjon Norges representant i New Dehli og handelsråd ved den norske ambassaden. Dersom man skal investere er det viktig å gjøre grundige undersøkelser og finne ut hvor i det byråkratiske systemet investeringen havner. I India kan man få billig og god arbeidskraft, men man møter også et byråkrati som man må ta hensyn til når man skal etablere en bedrift. Kjennskap til regelverket er en forutsetning og man bør derfor operere med indiske partnere og gode advokater som kjenner systemet. Reinboth minner om at man tross alt finner en annen kultur der man tenker annerledes. -Men i all business er det viktig å tjene penger, og der er inderne kjempedyktige, sier han. Å reise til India for å gjøre raske penger er vanskelig, men langsiktige investeringer kan bli svært lønnsomme. Og så skal man huske at inderne snakker godt engelsk, og de har et juridisk system som de har arvet fra britene. I tillegg har de en god infrastruktur og dyktige mennesker som er godt utdannet. Invester og hjelp fattige til verdighet Mikrofinans fikk mye fokus da Muhammad Yunus i fjor fikk fredsprisen. Gjennom mikrofinans kan fattige mennesker, som ellers er utestengt fra tradisjonelle finansinstitusjoner, få lån til å starte egen virksomhet. TEKST: Aksel Tonjer Mange norske og utenlandske frivillige organisasjoner har i mange år gitt slike lån, men nå er det også blitt et marked for investorer. 13-doblet verdi Dette er en industri som er i oppbyggingsfasen, og det er en fare for å møte institusjoner som ikke er seriøse, sier Elizabeth Lee Marinelli, direktør for investeringer i finansinstitusjoner i Norfund. Utviklingsinvestoren Norfund har en portefølje på 165 millioner kroner til mikrofinansinstitusjoner, mikrofinansfond og småbanker. -Det er viktig at man orienterer seg godt før man investerer penger fortsetter Marinelli. Mikrofinans er både interessant og lønnsomt i tillegg til å gi gode sosiale resultater. Et godt eksempel er den meksikanske mikrofinansinstitusjonen Compartamos som 13-doblet sin verdi da den ble børsnotert i april i år. Storebrand er ett av de første private norske selskaper som har gått inn i mikrofinansverdenen. Siden 2005 har de investert 100 millioner kroner fordelt på fire forskjellige fond. I juni økte de denne rammen til 500 millioner. Tilbud til kundene neste år Basert på de gode erfaringene vi har gjort, ønsker vi å øke vårt engasjement under forutsetning av at vi finner investeringsalternativer som er gode nok, sier Christine Tørklep Meisingset i Storebrand. Muhammad Yunus fikk fredsprisen i fjor. Vi investerer via fond som låner ut penger til mikrofinansinstitusjoner over hele verden. Mikrofinansinstitusjonene låner igjen ut til mennesker som normalt ikke har tilgang på kapital, og som gjennom små lån, sparing og forsikring kan få mulighet til å komme seg ut av fattigdommen. Kombinasjonen av økonomisk og samfunnsmessig gevinst gjør at det er attraktivt for finansnæringen å bidra til å bekjempe fattigdom. Nå ønsker Storebrand å tilby slike investeringer til sine kunder. - Det er stadig større etterspørsel fra kunder på denne typen produkter, og vi ser det derfor som en forretningsmulighet. Når, og på hvilken måte, vet vi ikke ennå. Det er jo som regel slik at når forretningsverdenen ser muligheter skjer det noe, og det blir en helt annet satsing enn når det bare er sponsing og veldedighet, sier hun. FOTO: MICROCREDITSUMMIT.ORG Også for privatpersoner Kolibri Kapital ASA er et norsk investeringsselskap som allerede tilbyr investeringer i mikrofinans til privatpersoner og bedrifter. De etablerte seg i 2000 og har spesialisert seg på å hente inn kapital til mikrokredittvirksomhet i Sør, men først nå ser det ut til å gi avkastning. Vi henter inn penger i Norge gjennom løpende utvidelse av vår aksjekapital, forteller daglig leder Jo Henriksen i Kolibri Kapital. Minimumsbeløpet er 5 aksjer á 1000 kroner. Pengene lånes i sin helhet ut til mikrobanker i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Vi får våre inntekter fra rentene mikrobankene betaler til oss. For inneværende år kommer vi over den kritiske massen og det ligger an til et resultat på rundt 3 prosent. Dette regner vi med blir høyere til neste år. cor porate finance Castelar Corporate Finance ASA Telefon: Web: Fridtjof Nansens Plass 3, 0160 Oslo Castelar Corporate Finance er en uavhengig finansiell rådgiver innen prosjektfinansiering og M&A virksomhet. Vi har tilrettelagt følgende utenlandske eiendomsfond: Pågående prosjekter* Sveits EiendomsInvest AS Swiss Property AS Swiss Real Estate AS Tidligere prosjekter SR EiendomsInvest Tyskland I AS EiendomsInvest Tyskland AS Optimum EiendomsInvest Tyskland AS PRE EiendomsInvest Tyskland AS *Nærmere informasjon fremgår av prospektene. Disse er tilgjengelige hos tilrettelegger.

12 12 Internasjonale navn på norske varemerker Leder av Internasjonal avdeling i Lindorff Rune Ohlgren. Gi kreditt til utlandet? Vær forsiktig! Inkassobyråene opplever vekst i antall internasjonale inkassosaker. Skal man handle med utlandet, gjelder det å ta forholdsregler. TEKST: MARIT BØRUD KAMARK Norge har et gjennomregulert system for inndriving av utestående fordringer. Ulike lover regulerer hvem som kan drive inkasso, hva som kan gjøres og hvordan. Slik er det nødvendigvis ikke i andre land. Norden har noenlunde sammenfallende regler, men i det øvrige Europa er det nærmest bare Tyskland som har tilsvarende reguleringer. Resten av Europa har i liten grad særskilte lover når det gjelder inkasso, sier Thor Andersen, generalsekretær i Norske Inkassobyråers Forening. I følge Rune Ohlgren, leder av internasjonal avdeling i Lindorff, viser internasjonale inkassosaker en oppadgående trend både på bedrifts- og personsiden. Vår største handelspartner, Sverige, utgjør 36 prosent av den utestående saldoen, etterfulgt av Spania, Danmark og England med henholdsvis 13, 12 og 8 prosent. EU jobber for å få mer ensartede regler. Blant annet skal det bli enklere å få arrest i konti på tvers av landegrensene. I fremtiden kan en norsk kreditor gå rettens vei i Norge, uten å gå via et annet lands rettsvesen, for å få en slik arrest. Men det er fortsatt en lang vei å gå før dette er en realitet. Handler man FOTO: LINDORFF med Europa bør man være skeptisk til å inngi store kreditter, i alle fall i en startfase, da en misligholdt kreditt kan være nok til å velte hele virksomheten. Det er svært viktig å fremskaffe flest mulig opplysninger om hvem man eventuelt gir kreditt til, om det er et aksjeselskap, personlig selskap, eller fiktivt selskap. I tillegg bør man kjenne til kundens merverdiavgiftsnummer i utlandet, , telefon, og lignende. I store deler av Europa er det kreditor som må dekke omkostningene ved inndrivning av gjeld selv om det er debitor som misligholder avtalen. Langdryge og kostnadsskrevende rettssystemer har dessuten bidratt til at mange kvier seg for å ta affære. I følge Ohlgren har man likevel lite å tape, og mye å vinne, på å forfølge saken. Internasjonalt er det slik at man må betale en provisjon av det som blir betalt på hovedstol og renter for å dekke kostnadene med selve prosessen. Siden risikoen ved uløst sak er lav bør man alltid forsøke å inndrive utestående fordringer. Det gjelder imidlertid å ta forholdsregler. Skal man handle med utlandet bør man alliere seg med noen som kan bistå med kredittopplysning/- vurdering på utenlandsk jord. Hvis det mot formodning skulle skje et mislighold må man sørge for at samarbeidspartneren kan gjennomføre en inkassoprosess, enten selv eller via et nettverk, sier Andersen. De fleste norske bedrifter som vil beskytte et navn eller varemerke, bør ha et navn som kan fungere internasjonalt. I motsatt fall må man være helt sikker på at man ikke skal utenfor landets grenser med sine varer eller tjenester, sier administrerende direktør Tove Pharo Ronde i NameAbrand. tekst: Geir Øvrevik Statoil og Hydro hadde en unik sjanse til å lage noe nytt og samle seg om verdier knyttet til de to selskapene, men grep den ikke. Begge hadde solide merkenavn fra før, men resultatet av navnekampen er ikke noe særlig. En så omfattende sammenslåing gjorde at man fikk gratis markedsføring av det nye selskapet, og man kunne ha konsentrert seg om å ivareta kjerneverdiene. Om Språkrådet liker det eller ikke: flere og flere norske bedrifter har utenlandsklingende navn, først og fremst engelsk-lydende. Selskapet Brendmoe&Kirkestuen har nylig endret navn til Alliero. Dette fordi selskapet endret både eierskap og arbeidsområde. De gikk fra å være et rent malefirma til en totalleverandør innen rehabilitering av bygg. Verdiene ble endret, og dermed også navnet. Alliero signaliserer samarbeid og allianser, både internt og eksternt. Navnet er også varemerkejuridisk holdbart, nasjonalt og internasjonalt. Er meget viktig spørsmål er å få avklart at navnet ikke betyr noe annet eller stygt noe på et språk der varemerket skal brukes. Petter Schjerven samlet i NRK et knippe utenlandske firmanavn som ga en underlig klang på norsk: Sosialurin (avis fra Færøyene), Hotell Guggemos (tysk), Ingen Support (energiselskap i Skottland), Bøgballe friskole (kristen barneskole i Danmark), Grandhotell Pupp (Tsjekkia), Alkis Travel (Kypros), Drita Albanian Folk Orchestra (Albania), Auto- Knull (tysk bilforhandler), Busemann GmbH (Godteriprodusent i Tyskland) og The Raring Corporation (luftrensefirma i Canada). Varemerket ditt beskyttes ved registrering i Patentstyret i Oslo, men før man kommer så langt bruker også de fleste seriøse aktører varemerkejurister for å sikre det juridiske. Man må huske på at de styggeste og mest ufine ordene ikke er nedfelt i ordbøkene. Derfor brukes innfødte språkkonsulenter i respektive land for å sjekke ut om navnene kan henspeile på noe under beltestedet eller andre uheldige ting. Etter søknad om varemerkeregistrering i Norge, kan man gå videre utenlands, enten gjennom EU- eller det man kaller en Administrerende direktør Tove Pharo Ronde i NameAbrand. Madridprotokoll-søknad. Det kan være særdeles smart å hemmeligholde det nye navnet - eller ideen om et navn - til man har registrert de ønskede domener, og til at varemerkesøknaden er innlevert. Så fort varemerket er søkt registrert, er det Patentstyrets oppgave å beskytte det i forhold til nye søknader innen samme kategori. Et godt råd fra Pharo Ronde er: - Tenk nøye gjennom navn og gjør et grundig forarbeid før du går til verket. Da kan man både spare både tid og penger - og kanskje slippe et tapt omdømme. Navn og merkevare er viktigere enn man tror. FOTO:NAMEABRAND

13 13 Stockholm Alströmergatan Oslo Ris skolevei Copenhagen Nørregade room.se room.no room.dk

14 14 Murmansk havn. SIVA har et inovasjonssenter med innkubator i Murmansk, lokalisert til havnen. I tillegg arbeider de med å lokalisere tomt for en større næringspark der. Innfelt: leder i Sivatech, Geir Reiersen. FOTO: SIVATECH Etabler deg i fellesskap Riktig lokalisering betyr mye for en bedrift ved etablering av en ekstern avdelig i utlandet. Etablering i næringsparker byr på en rekke fordeler. TEKST: Magdalena Lorentzen For mange er etablering i næringsparker inngangsbilletten til å etablere seg i utlandet. Det er næringsparkene som tar jobber med å finne den optimale geografiske lokaliseringen ut i fra bedriftenes ønsker med NYTT OM NAVN Et navn kan bli en betydelig konkurransefordel dersom det er profesjonelt utviklet, testet, registrert og designet. Og hele prosessen kan skje på nettet. tlf tanke på oppdragsgivers ønske og krav for nærhet til potensielle underleverandører, råvareleverandører, nærhet til havn, flyplass og jernbane. Samt krav til større befolkningssentra, arbeidskostnader, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, kostnadsnivå for ledige velegnede tomter og bygg og avklare totale etableringskostnader og driftskostnader. Videre er det også næringsparkene som tar kontakt med lokale og nasjonale myndigheter for å avklare om det er ønskelig for landet å etablere en ny næringspark i det aktuelle området. Muligheter Næringshager og industriparker et knutepunkt for mange ulike bedrifter som opererer på det samme markedet. Samlokalisering av flere bransjer gjør at man kan hente kunnskap fra hverandre, og bli sterkere på de svakere områdene i bedriften. I mange land praktiseres det en annen arbeidsdeilig enn man er vant med i Norge. Det er sjelden sammenheng mellom de ulike etater som leverer strøm, vann og andre former for infrastruktur ved bedriftsetablering. Det administrative rundt dette tar næringsparkene Tryggheten og sikkerheten det gir, gjør at bankene er mer villig til å gi lån ved utenlandsetablering. seg av slik at bedriften som ønsker å etablere seg i disse kan fokusere på det de selv er best på. Bedrifter som deltar i blant annet SIVAs internasjonale næringsparker må sannsynliggjøre at en etablering ute gir positive effekter til bedriften hjemme i Norge. Tilbudet er ment å styrke bedriften hjemme i Norge gjennom en internasjonal arbeidsdeling og økt eksport. Leietrakerne vi har i våre næringsparker i utlandet er store aktører i Norsk næringsliv forteller daglig leder Geir Reisersen i SIVATECH AS. Selskapet er et datterselskap av det stats eide selskapet SIVA, og er ansvarlig for selskapets utenlandske aktiviteter. Selskapet bistår norske små og mellomstore bedrifter (SMB), med rådgivning for internasjonalisering og utvikling av innovasjonssystemer. De Norske bankene kjenner til mange av de etablerte næringsparkene i utlandet. Tryggheten og sikkerheten det gir, gjør at bankene er mer villig til å gi lån ved utenlandsetablering. Næringsparkene står da som eier av infrastrukturen slik at de ulike bedriftene står friere til å jobbe med det de kan uten å tenke på noe annet. Dette gir en fornuftig risikodelig. Små bedrifter har ikke alltid tid og resurser til å lære seg etablering og drifting av fellesfunksjoner samtidig som de skal produserer varer og tjenester. Næringspark konsept ivaretar viktige fellesfunksjoner for bedriftene som er etablert i næringsparkene hjemme og internasjonalt. Blant annet så organiseres det felles vakthold, renhold, vedlikehold, felles kantinedrift, møterom m.m. Før man flytter en del av selskapet til utlandet er det viktig at man har en meget velformet og solid fortetningsplan klar. Noe som setter krav til gode forberedelser. Foretningsplanen kan heller justeres etter hvert som man utvikler firmaet over tid. Det er også viktig å ha både teknologi og kapital på plass. Sist men ikke minst må man ha velegnede personer til å ta seg av bedriften i utlandet. Det er viktig at man kjenner til landets skikk og bruk, både privat og i fortetningssammenheng. Langsiktig gevinst Nærhet til markedet man ønsker seg inn på eller allerede er etablert i, er viktig for mange bedrifter. Produksjon direkte fra Norge kan være for kostbart for mange. I tillegg er det viktig å forlenge næringskjeden ut til selve markedet for at norske ferdigprodukter og råvarer skal få bedre betalt. En veletablert plass på det internasjonale markedet kan Norge som nasjon høste godt av på lang sikt. Arbeidsmarkedet i dag er svært bra hjemme med lav ledighet. Skulle arbeidsmarkedet i Norge endres om noen år, så åpnes det mange muligheter gjennom en internasjonal arbeidsdeling. Mange etablerte Norske bedrifter ute vil kunne gi positive effekter gjennom spinn off, og gjennom dette utvikle nye tidsriktige arbeidsplasser i Norge som resultat av en internasjonal arbeidsdeling. Et godt tips kan være at man bør etablere seg der det fortsatt er markeder i sterk vekst. Øst-Europa vil fortsatt være i vekst i de neste ti til femten årene. I Afrika har de et annet forhold til gaseller. Hva skal til for å skape fremgang og suksess? Man trenger i alle fall folk som kan lese og skrive. I sørlige Afrika står 45 millioner barn uten skoleplass. Derfor skal UNICEF bygge 4000 skoler som skal komme hele 2 millioner barn til gode. Dette blir den største private investeringen i utdanning noensinne. 200 av disse skolene skal bygges i Malawi og Zimbabwe med bl.a. støtte fra norske bedrifter. Vi inviterer herved 9 norske bedrifter til et unikt samarbeid med UNICEF, hvor bedriften selv får ta del i prosjektet. I år ble det delt ut Gaselle-diplomer til 2586 norske bedrifter som et symbol på entusiasme, mot og gode resultater. Bli med å gjør en innsats for at Afrika skal få sine egne gaseller og suksesshistorier i fremtiden. Vil du vite mer, ta kontakt med oss på tlf: eller

15 15 Via vårt nære samarbeid med Opic AB i Sverige er KioNor den eneste leverandøren i Norge som skreddersyr anbudsvarsling fra humanitære organisasjoner og institusjoner som FN, UNESCO, UNICEF, Røde Kors, Verdensbanken, NATO, etc.

16 16 Etablere i utlandet? Stol på magefølelsen, og vær sta! Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Allikevel er det viktig å gjøre undersøkelser når man skal etablere virksomhet i utlandet. Og da ikke bare vedrørende de markedsmessige forhold, men også risikoforhold i det landet man etablerer seg i. TEKST: Aksel Tonjer S kal man etablere seg i utlandet er det et must å gjennomføre en markedsanalyse, sier leder av Norsk Markedsanalyseforening, Bjørn Haugland. Han har selv FOTO: NORSK MARKEDSANALYSEFORENING Leder av Norsk Markedsanalyseforening Bjørn Haugland. Blazer Vanskelig, men viktig En markedsanalyse bør belyse minst tre forhold. For det første må du få kunnskap om markedenes potensiale. For det andre må du vite hvem konkurrentene er, og sist, men ikke minst, en analyse av de potensielle kundene. Og de er som regel annerledes enn norske kunder. Haugland fremhever at det er uendelig mange muligheter til å gjøre feil. Det er viktig å huske at man ikke bare skal stille spørsmål, men at man skal benytte svarene man får som underlag til en strategisk prosess som igjen skal lede til en etablering i et annet land, sier han. Derfor er det avgjørende at man har en god samarbeidspartner i undersøkelsesprosessen. Man skal også huske på at man ikke gjør un- Kidnappinger og terrorhandlinger I tillegg til markedsmessige undersøkelser bør det også være en selvfølge å foreta vurderinger av politisk- og sikkerhetsmessig risiko ved etablering i utlandet, sier Arild Nodland i Bergen Risk Solutions. Som et eksempel kan jeg nevne at det i de fem første månedene i år har vært 33 kidnappinger i Nigeria der 137 utlendinger er tatt. Kidnappinger, terrorhandlinger eller nasjonalisering av virksomheter er ikke noe vi er vant med i Norge. Men, skal man etablere virksomhet i utlandet må man ta høyde for at slike forhold kan være en del av virkeligheten. Norske investeringer i utlandet har økt dramatisk de siste fem årene, forteller Nodland. -En del av disse pengene blir også investert i høyrisikoområder. Det er derfor viktigere enn noen gang å sette seg inn i politiske og sikkerhetsmessige forhold. Store selskaper som Statoil og Hydro har egne avdelinger som kun jobber med slike spørsmål. For her er det ikke bare snakk om en vurdering når man går inn, men en fortløpende evaluering av forholdene og utviklingen. En brutal virkelighet Nodland fremhever at gode vurderinger er gode investeringer. Han mener det koster lite å skaffe seg skikkelig informasjon, men at risikoen er stor for at man kan tape mye dersom man ikke har denne informasjonen. Mange møter en brutal virkelighet der ute, og det finnes eksempler på de som har fått store overraskelser. Mitt inntrykk er imidlertid at norske bedrifter er redd for pengene sine og derfor tar risikoforhold på alvor. Uansett hvor mye ressurser som blir satt inn, vil det allikevel alltid være en risikousikkerhet. Man kan aldri gi noen full garanti. FOTO: BERGEN RISK SOLUTIONS Arild Nodland i Bergen Risk Solutions. Nodland fremhever også viktigheten av å velge de rette menneskene å sende ut. Det kan høres banalt ut, men man møter en annen kultur, og det er ikke alle som er like godt skikket til å arbeide under andre forhold,sier han. -Det er også viktig å utdanne folkene som man sender til å ta vare på seg selv, til å ha politisk sensibilitet og til å forstå kulturelle koder. Og så må man selvfølgelig forsikre sitt personell på alle mulige måter Vest 599 Skjorte 699 Jeans grunnlagt selskaper (blant annet Conformit) i utlandet, og vet at det er forskjell på teori og praksis. dersøkelsene for å kartlegge markedets behov, men for å redusere den økonomiske risikoen. Til de som vurderer etablering i utlandet har Haugland følgende råd: Regn med at ting tar tid. Og at det koster mye mer enn du tror. Som en tommelfingerregel kan man gange sine anslag med Pi (3,14). Man må være tålmodig, ikke bruke opp alle pengene i første forsøk, men ta seg tid til å lære, og man må prøve seg frem. Bruk lokale krefter, og ikke tro at du kan alt selv. Allikevel er det viktig å stole på magefølelsen, og å være sta, understreker Haugland. 899!,6/ '!.4 *%!. 0!5, -!2)/ #/.4) 0/,/ 2!,0(,!52%. 5.$%27%!2 2)##/6%2/ 3!.$ 6)#4/2)! &OR INFO OM NäRMESTE 6)# BUTIKK RING p ELLER Gò INN Pò WWW VIC NO

17 17 Fritak for skatt på gevinst og utbytte Selskapsaksjonærer skal etter den såkalte Fritaksmetoden i hovedregel fritas for beskatning av gevinst og utbytte av aksjer i utenlandske selskaper. Personlige aksjonærer er ikke omfattet av fritaksmetoden, men kan på sin side i hovedregel kreve fradrag i den norske skatten på utbyttet for den utenlandske kildeskatten. TEKST: Aksel Tonjer ved realisasjon av aksjer vil Gevinst etter fritaksmetoden være skattefri, sier seksjonssjef Tone Kaarbø i Skattedirektoratet. Tilsvarende gis det ikke fradragsrett for tap. I utgangspunktet gjelder fritaksmetoden alle aksjeinntekter. Omfatter ikke lavskatteland Det er allikevel visse unntak. Fritaksmetoden omfatter ikke inntekt på eierandeler i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, sier Kaarbø. Skattedirektoratet har utarbeidet en liste over land som anses som lavskatteland. Fritaksmetoden kommer heller ikke til anvendelse på inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Fritaksmetoden kommer derfor ikke til anvendelse dersom skattyters eierinteresse i det aktuelle utenland- ske selskapet på noe tidspunkt i en to-års periode har vært lavere enn 10 prosent målt ved skattyters andel av kapitalen og stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Seksjonssjef Tone Kaarbø. FOTO: SKATTEDIREKTORATET Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter. FOTO: SKATTEDIREKTORATET Også et visst fritak for personer Personlig aksjonær bosatt i Norge har som hovedregel krav på fradrag for skjerming (reduksjon for normalavkastning på investeringen) dersom vedkommende eier aksjer/ andeler i selskap i utlandet. I denne sammenheng er det ikke noen forskjell på om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS. I tillegg til at aksjonæren er skattepliktig til Norge for utbyttet, vil utbyttet også normalt bli ilagt kildeskatt i utdelingsstaten, sier Kaarbø. Skattyter kan imidlertid kreve fradrag i den norske skatten på utbyttet (kreditfradrag) for den utenlandske kildeskatten. Personer som er skattemessig bosatt i Norge er i utgangspunktet skattepliktig i Norge for hele sin formue og inntekt, uansett om den befinner seg/er opptjent i Norge eller i utlandet, sier seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet. Formue og inntekt i utlandet kan imidlertid også være skattepliktig i det land hvor formuen befinner seg, eller hvor inntekten opptjenes eller utbetales. Er det inngått skatteavtale med det land hvor formuen eller inntekten er skattepliktig, vil skatteavtalen inneholde regler om hvilket land som kan beskatte formuen eller inntekten. Tre metoder for å unngå dobbeltbeskatning Dobbeltbeskatning kan forebygges etter tre metoder: 1. Kreditmetoden innebærer at formuen eller inntekten også beskattes i Norge, men at det gis fradrag (kreditfradrag) i utliknet norsk skatt for endelig utliknet skatt som er betalt i det andre landet. (Fradraget er begrenset) 2. Fordelingsmetoden innebærer at Norge avstår fra å beskatte formue eller inntekt som etter avtalen kan skattlegges i det annet land. 3. Den alternative fordelingsmetoden innebærer at inntekten tas med i skattegrunnlaget i Norge, men at norsk inntektsskatt settes ned med den forholdsmessige del av den norske skatten som faller på inntekten i utlandet. FOTO: CARL GOODPASTURE, MONTASJE: NTNU INFO/KIRSTEN FALCH TRAASDAHL

18 18 Store gjennom riktige oppkjøp Kverneland har på et par tiår utviklet seg fra å være en nasjonal produsent av ploger til å bli en sterk internasjonal leverandør av landbruksmaskiner. Ekspensjonen har først og fremst skjedd gjennom oppkjøp av fabrikker i utlandet. TEKST: Aksel Tonjer Kverneland etablerte produksjon av ploger i 1879, og startet eksport på 50-tallet. Hjemmemarkedet var lite, mens utemarkedet var veldig stort, og skulle de holde på vekstambisjonene var det nødvendig å realisere dette ute. Nei til EU ga støtet til oppkjøp De første etableringene var i form av egne salgs- og distribusjonskontorer i en del av de viktigste markedene, forteller direktør i Kverneland Group, Audun Berg. Vi etablerte oss først i Sverige, Danmark og England, senere også i andre europeiske land. Det første industrielle oppkjøpet i utlandet kom i 1972 da Norge sa nei til EU (EF/EEC). Vi vurderte det dengang som en risiko å stå utenfor, og kjøpte derfor en dansk fabrikk. Etter at Kverneland hadde vært en familiebedrift i om lag 100 år valgte man å børsnotere selskapet i Det var kommet til et generasjonsskifte, og det var et stort investeringsbehov. Etter børsnoteringen gjennomførte man en strategirevisjon. bra, men Berg fremhever at det ikke har bare har vært enkelt. Har man det travelt er det lett å gjøre feil. Når det er kjent i bransjen at man er på kjøpern kan man få en rekke henvendelser hver eneste uke fra bedrifter som ønsker å selge eller inngå samarbeid. Da er det fort gjort å hoppe på noe som ser billig ut, selv om det egentlig ikke passer inn. Det er derfor utrolig viktig at man holder hodet kaldt og holder seg strengt til den strategien som er lagt. I tillegg er det av stor betydning at man har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere ledelsesmessig det man har tatt på seg av forpliktelser. Også solgt flere bedrifter Berg sier at det var en stor fordel at de gjennom lang tid hadde hatt salgs- og distribusjonskontorer i mange land. Vi kjente markedene godt, forholdene og aktørene. Det gjorde at vi bar bedre forberedt, og at ting gikk lettere. Alle oppkjøpene har ikke vært like vellykket, og det har også vært behov for større omstruktureringer i kjølvanet av oppkjøpene. Vi har solgt eller lagt ned mange bedrifter, forteller Berg. Særlig ved større oppkjøp kan det følge med deler som ikke passer inn, og som dermed blir solgt eller lagt ned. I tillegg har det vært behov for stukturendringer, ikke minst på slutten av 90-tallet da det var et rufsete marked og etterspørselen var lav. Kverneland er et sterkt merkenavn og i begynnelsen kjørte de også dette som merkenavn ved oppkjøp. Senere, da de kjøpte større bedrifter vurderte de risikoen til å være for stor ved å skifte navn. Der vi kjøpte opp produkter som hadde en sterk posisjon i markedet valgte vi å beholde navnet. Men, bedriften ble en del av Kverneland Group og slik sett fikk vi en dobbel effekt. Utlendinger ikke mer internasjonale En annen fordel vi hadde var at de fabrikkene vi kjøpte opp ikke var ulike vår egen bedrift. Ulikheter i bedriftskultur er alltid en utfordring, men vi erfarte at mange var gamle familiebedrifter der likhetstrekkene var mer fremtredende enn forskjellene. Stolte bedrifter med en stolt bedriftskultur. Det er allikevel elementer som er forskjellige og som man må jobbe med. Ikke minst en felles forståelse om at man er del av et internasjonalt selskap. Vi nordmenn tenderer til å tro at utlendinger er mer internasjonale enn oss, men i mange tilfeller er det motsatt. Og ofte er det de store landene som er minst internasjonale. Dette skyldes blant annet at de har et større hjemmemarked enn det vi har. Lett å gjøre feil Vi leverte kun ploger, mens våre konkurrenter hadde et bredere tilbud. Vår posisjon i distribusjonsnettet var utsatt og vi besluttet derfor å bygge ut vårt sortement. Dette ble det strategiske bakteppet for oppkjøpene som startet på 90-tallet. Vår strategi var å kjøpe opp fabrikker som utvidet vårt sortement og som hadde sterke markedsandeler. Kverneland har gjennom et titalls oppkjøp ervervet seg bortimot 15 fabrikker. Stort sett har det gått Kverneland etablerte produksjon av ploger i 1879, og startet eksport på 50-tallet. FOTO KVERNELAND GROUP Landkreditt Kina* -godt posisjonert for videre vekst i verdens hurtigst voksende økonomi. Bergen Risk Solutions AS er et frittstående, norsk selskap som har analyse av politisk risiko og vurdering av sikkerhetstrusler som spesialfelt. Vi leverer tjenester som setter virksomheter bedre i stand til å forstå og håndtere usikkerhet forbundet med utenlandsinvesteringer. * Avkastning fra oppstart til : 102,8 % Les mer på eller ring Postboks 48, Fantoft, 5899 Bergen, Tel: / Mob:

19 19 Velkommen til en verden i High Definiton Besøk oss for å oppdage de utrolige detaljene som ligger i High Definiton teknologien til Sony. KDL-46W , ,- 5995,- KDL-46X , ,- Left top image Center top image Right top image KDL-40W2000 Sony Bravia Full HD LCD-TV LCD-TV i toppklassen, med slank design.full HD oppløsning 1920x1080P, gjør at tven er fremtidssikret.bravia Engine teknologien sikrer svært gode bilder på alle typer signal.testvinner i Lyd&Bilde! Playstation 3 Pakkepris med ekstra kontroller og to spill! Dette er maskinen som kan gjøre det meste som undeholdningsmaskin Avspilling av Blu-Ray, streaming av media trådløst fra pc, surfe på nett, samtidig som den er markedets flotteste spillmaskin.(titlene som medfølger er Motostorm og Resistance:Fall of Man) KDL-40X2000 Sony Bravia Full HD LCD-TV Toppmodellen til Sony, en av de aller beste tvene på markedet. Unik design, høy oppløsning 1920x1080p, Bravia Engine EX gir utrolige bilder også på vanlig Tv og DVD. Left bottom image 9995,- Center bottom image RDR-HX GB 4295,- 7495,- Right bottom image KDL-40D , ,- KDL-32S3000 Helt ny Sony LCD-TV Overtakeren til testvinneren og bestselgeren KDL- 32V2500, Bravia Engine bildeforbedring, 3xHDMI, Live Colour Creation fargeforbedring gjør at dette er en tv for fremtiden. KDL-40S ,- Vi venter denne nyheten i uke 34. RDR-HXD1070 Sony Harddisk Opptaker med 500GB HDD Helt ny opptaker med enkelt meny system og betjening, stor harddisk på 500GB, USB tilkobling for fotokamera og DV inngang for videokamera. Kan lagre musikk, foto og video. Er utstyrt med Full HD 1080P oppskalering. KDL-32D3000 Ny Sony LCD-TV med 100Hz Helt ny modell med Sony sin unike 100Hz Motionflow(1080/24p) for ypperlig bevegelseskarphet. Slank stilsikkert design, rikelig med tilkoblingsmuligheter bla 3 HDMI kontakter. Allerede testvinner i Hjemmekino! Vi tar forbehold om trykkfeil. Sony Center Oslo Paleet: Karl Johans Gt 41A Tlf: CC Vest: Lilleakerveien 16 Sony Center Bergen Sentrum Strandgaten 14 Tlf: Sony Center Lagunen

20 20 SOS-barnebyer takker! SOS-barnebyers visjon er en verden der alle barn får vokse opp i en familie som gir dem kjærlighet, trygghet og omsorg, og der deres rettigheter blir ivaretatt. SOS-barnebyer gir foreldreløse og omsorgstrengende barn en familie og et trygt hjem, hjelper dem til å skape sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn. Organisasjonen er politisk og religiøst nøytral, og arbeider uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion. SOS-barnebyer har i dag 457 SOS-barnebyer og totalt over 1700 prosjekter i 132 land over hele verden. Over 1 million barn og deres familier får daglig hjelp gjennom SOS-barnebyers arbeid. SOS-barnebyer takker hovedsponsorer, faddere og andre samarbeidspartnere for et stort engasjement for foreldreløse og omsorgstrengende barn. SOS-barnebyers næringslivskontakt: nina.edholm@sos-barnebyer.no