Tolkeutredningen 2008

Transkript

1 Tolkeutredningen 2008 Framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester for døve, døvblinde og hørselshemmede Tolkeutredningen

2 Forsidebildet er malt av Michelangelo ( ) og er et utsnitt av maleriet Adams skapelse. Maleriet inngår i takmaleriet som Michelangelo malte i Det sixtinske kapell i Vatikanet i årene Tolkeutredningen

3 Innledning Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga 5. oktober 2007 Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å sette i gang et utredningsarbeid på tolkeområdet. Mandatet var, innen utgangen av mai 2008, å levere en rapport der det gis en samlet og framtidsrettet oversikt over området tolking og kommunikasjonstjenester med forslag til en helhetlig plan for videreutvikling av tjenestetilbudet. Mandatet innebærer at vi har fokusert på utviklingen av tolkeområdet. Det har ligget utenfor dette arbeidets mandat, å vurdere utviklingen på tolkeområdet opp mot utviklingsbehovet i andre tjenester i Arbeids- og velferdsetaten. Videre arbeid med og gjennomføring av rapportens anbefalinger må tilpasses de samlede utfordringer og prioriteringer i Arbeids- og velferdsetaten. Den offentlige tolketjenesten i Norge ble etablert i I 2001 ble tjenesten evaluert. Evalueringen konkluderte med flere forslag til endring. Likevel ble den etterfølgende utvikling ikke slik mange tolkebrukere og tolker hadde håpet på. I tråd med mandatet har Tolkeutredningen 2008 hatt en bred tilnærming til problemstillingen. Søkelyset har vært satt på hele tolkeområdet. Samtlige organisasjoner for døve, døvblinde og hørselshemmede har vært invitert til å si sin mening om hvordan tolke- og kommunikasjonstjenestene bør utvikles i de nærmeste årene, som er det framtidsperspektivet utredningen har lagt til grunn. Den samme åpne invitasjonen har gått til tolkene og deres organisasjoner og til tolketjenesten og hjelpemiddelsentralene der tjenesten i dag er organisert. Utredningsarbeidet har vært en åpen og tilgjengelig prosess. Det har vært mange samlinger i større og mindre arbeidsgrupper. Resultatet er den mest omfattende gjennomgang av tolkeområdet siden tolketjenesten ble etablert. Med smått og stort legger Tolkeutredningen 2008 fram 25 forslag til endringer i brukernes rettigheter, i tolketilbudet, i organiseringen av tolketjenesten, i tjenestens rammevilkår og i andre forhold. Tolkingens ytterste hensikt er å sikre retten til kommunikasjon og retten til meningsog ytringsfrihet de mest grunnleggende forutsetninger for menneskelig frihet. Karin Liabø seksjonssjef NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Oslo, 23. mai 2008 Peter Hjort utreder / sekretær Ragna Flø rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Frihet er som luften. Først når en ikke har den, merker en hva den betyr. Giacomo Matteotti ( ) Tolkeutredningen

4 Innhold 1. Anbefalinger og sammendrag Situasjonen på tolkeområdet Milepæler i utviklingen av tolketjenestene Brukernes behov nå og i framtiden Kilden til forståelse av brukernes behov og til utvikling av tjenester Forståelsen av brukernes behov Fire kjennetegn ved brukernes behov Vil behovene endre seg i framtiden? En erfaring og et dilemma Mål og verdigrunnlag for framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester Målet Utdypning av målet Tolketjenestens verdigrunnlag Strategien for framtidens tolketjeneste utviklingen i de neste årene Strategi Utdypning av strategien Bildet av framtidens tolketjeneste Utfordringen: økt kvalitet og kapasitet Forslag til endringer i brukernes rettigheter Retten til tolking når man trenger det retten til kommunikasjon og til menings- og ytringsfrihet Retten til tolking Mer detaljert om lov- og forskriftsforankringen To svakheter Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Ot.prp. nr ) Vurdering og diskusjon Anbefalt endring Mest mulig tolking finansiert over folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten Dagens situasjon Sektoransvarsprinsippet Vurdering og diskusjon Anbefalt endring Andre endringer som må vurderes Hørendes rett til tolking Anbefalt endring Forslag til endringer i tolketilbudet Kort om tolketilbudet og tolkebrukerne i dag Flere ansatte tolker i tolketjenesten Utviklingen i tildelte stillinger i tolketjenesten Planen for utvikling av tolketjenesten Vurdering av utviklingen Anbefalt endring Døgnåpent tolketilbud Problemstillingen Vurdering Anbefalt endring Tolkeutredningen

5 4.4 Akuttolking og ett nødnummer (telefon og sms) for hele landet Problemstillingen Vurdering Anbefalt endring Bildetolking utbygging av et nasjonalt tilbud Status Problemstillinger og vurderinger Anbefalt endring Skrivetolking rekruttering og opplæring Bakgrunn Vurdering Anbefalt endring Tolk-ledsagertilbudet til døvblinde behov for videreutvikling Problemstilling hva er et tolkeoppdrag for døvblinde? Drøfting Framtidens tolk-ledsagertjeneste for døvblinde Særlig om døvblindfødte Anbefalt endring Fagutvikling og etikk med Arbeids- og velferdsetaten som motor Utviklingen av tolkefaget Fagutvikling Tolking og etikk Framtidens tolkerolle Anbefalt endring Andre endringer som må vurderes Utvikling av nye teknologiske muligheter for kommunikasjon Utfordringene Anbefalt endring Tolketjenestens opplæring av tolkebrukerne og informasjon og veiledning til døve, døvblinde og hørselshemmedes omgivelser Problemstillingen Anbefalt endring Utredning om utvidelse av tolketjenestens kompetanse og utvidet bruk av denne Utfordringen Anbefalt endring Døve som mellomtolk Problemstilling Anbefalt endring Forslag til endringer i organisering og ledelse En nasjonal tolketjenesteorganisasjon Tolketjenestens nåværende organisering Vurdering av tolketjenestens nåværende organisering og ledelse Mål og strategi for den nasjonale tolketjenesten Utdyping av kravene til en enhetlig, nasjonal organisasjons- og ledelsesmodell Hvilke debatter har vi støtt på? Prosessen videre Anbefalt endring Nytt nasjonalt datastyringssystem for statistikk, styring og drift av tolketjenesten En tjeneste uten datagrunnlag Anbefalt endring Forenklet bestilling og regional formidling av tolketjenester Bestillings- og formidlingsrutinene Anbefalt endring Tolkeutredningen

6 5.4 Andre endringer som må vurderes Arbeidsplasstolking i regi av tolketjenesten Ordningen Tolk på arbeidsplass Evaluering av ordningen Forslag til endring fra Innspill fra Stiftelsen Signo Endring i ordningen Prosjektet Tolk på arbeidsplass ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo/Akershus Vurdering Anbefalt endring Forslag til endringer i rammevilkår Oppdragsrelaterte kostnader på stønad, stillinger på drift Etableringen i 1994 og utviklingen deretter Evaluering i Situasjonen i Vurdering Anbefalt endring Økt tilgang på og mer effektiv bruk av tolker Rammevilkår for ansatte tolker Særlige forhold Vurdering Anbefalt endring Rammevilkår for frilanstolker Dagens situasjon for frilanstolker Særlige forhold Vurdering Anbefalt endring Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning Nytten ved økt tolking Kostnader ved forslagene Kostnader ved mest mulig tolking finansiert over folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten Kostnader ved flere ansatte tolker i tolketjenesten Kostnader ved arbeidsplasstolking i regi av tolketjenesten Kostnader ved oppdragsrelaterte kostnader på stønad, stillinger på drift Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige Kostnader til anskaffelse av nytt datastyringssystem Kostnader ved fagutvikling Andre økonomiske og administrative konsekvenser Forslag uten klare kostnadsmessige konsekvenser for tolketjenesten Konsekvenser for den private og den frivillige sektor Juridiske konsekvenser Juridiske konsekvenser av styrket rett til tolking Juridiske konsekvenser av mest mulig samlet finansiering Forslag til andre endringer Styrking av samarbeidet om utdanning av flere og bedre tolker Anbefalt endring Etter- og videreutdanning må etableres og spesialisering stimuleres Bakgrunn Forslaget fra Tolkeutredningen

7 Etterutdanning Videreutdanning Vurdering Etter- og videreutdanning Spesialisering og tverrfaglighet Anbefalt endring Kompetanse i minoritetsspråklig tolking må utvikles Problemstilling Anbefalt endring Retten til tolking i utlandet må gjennomgås Gjeldende regler Vurdering Anbefalt endring Vedlegg Mandat, arbeidsprosess og deltakere Mandatet Arbeidsprosessen og deltakerne i utredningen Ord og begreper m.m Ord og begreper Organisasjoner Ulike former for tolking Tolketjenestens arbeidsoppgaver Referanseoversikt Tolkeutredningen

8 1. Anbefalinger og sammendrag Kapittel 2 belyser milepæler i utviklingen av tolketjenestene, brukernes behov nå og i framtiden, mål og verdigrunnlag for framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester og strategien for framtidens tolketjeneste sett i et års perspektiv. Mål for tolketjenesten Målet er at enhver som har behov for tolk, får tolking når man trenger det. Tolketjenesten skal ivareta brukernes rett til kommunikasjon. Derved skal tolketjenesten sikre at døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til menings- og ytringsfrihet blir anerkjent og overholdt. Tolketjenesten skal fremme brukernes deltakelse og likestilling i arbeid og aktivitet, dagligliv og samfunnsliv. Tolketjenesten skal yte tjenester på brukernes premisser. Derved skal tolketjenesten styrke døve, døvblinde og hørselshemmedes mulighet for selvstendighet og sosialt liv. Tolketjenesten skal være offentlig og nasjonal, samordnet, enhetlig og likeverdig, med differensierte tilbud og løsninger tilpasset brukernes behov og geografiske forhold. Kapittel 3 belyser regelverket som ligger til grunn for tolketjenestene og anbefaler at døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking styrkes, samtidig som mest mulig tolking bør bli finansiert over folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten. Kapittel 4 gjennomgår tolketilbudet og foreslår endringer i form av flere ansatte tolker i tolketjenesten, utvikling av et døgnåpent tolketilbud, forbedring i akuttolking, utvidet bildetolktilbud, styrket tilbud i skrivetolking, videreutvikling av tolk-ledsagertilbudet til døvblinde, styrking av Arbeids- og velferdsetatens rolle i fagutvikling og etikk, samt enkelte andre endringer som må vurderes. Kapittel 5 foreslår endringer i organiseringen av tolketjenesten i form av etablering av en egen nasjonal tolketjenesteorganisasjon, endringer i ansvars- og funksjonsfordelingen i tjenesten, forenklet bestilling og regional formidling av tolketjenester, utvikling av et nasjonalt datastyringssystem og utvidelse av forsøksordningen med tolk på arbeidsplass i regi av tolketjenesten. Kapittel 6 foreslår at kostnader relatert til tolkeoppdragene blir dekket over folketrygdens stønadsbudsjett, mens tolketjenestens stillinger dekkes over driftsbudsjettet, samtidig som rammevilkårene for ansatte tolker og frilanstolker må klargjøres og styrkes. Kapittel 7 belyser de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte endringene i kapittel 3-6. Kapittel 8 gir oversikt over de juridiske konsekvensene av de foreslåtte endringene Tolkeutredningen

9 Kapittel 9 inneholder andre forslag som berører samarbeid med tolkeutdanningen, etter- og videreutdanning for tolker, kompetanse i minoritetsspråklig tolking og retten til tolking i utlandet. Kapittel 10 inneholder vedlegg som belyser mandat, arbeidsprosess og deltakere, ord og begreper m.m., tolketjenestens arbeidsoppgaver og referanseoversikt. Tolkeutredningen 2008 legger fram følgende forslag til endringer på tolkeområdet: --- Kapittel 3. Forslag til endringer i brukernes rettigheter 3.1 Retten til tolking når man trenger det retten til kommunikasjon og til menings- og ytringsfrihet Tolkeutredningen 2008 anbefaler at døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking styrkes. Retten til tolking når man trenger det, må klargjøres. Og retten til tolking må gjøres gjeldende på alle livsog samfunnsområder. Døve, døvblinde og hørselshemmede må sikres rett til å medvirke slik at tolkehjelpen blir mest mulig hensiktsmessig. Tolkeutredningen 2008 mener også at kravene til individuell tilrettelegging i forslaget til diskriminerings- og tilgjengelighetslov gjør det aktuelt å se nærmere på om kriteriene for tolkehjelp etter folketrygdloven må klargjøres og utvides. 3.2 Mest mulig tolking finansiert over folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten blir organisert og finansiert ut fra en matriseansvarsmodell der sektoransvaret er supplert med et tjenesteansvar. Ansvaret for å oppdage, bestille og følge opp behovet for tolking vil ligge til sektorene, mens ansvaret for å levere tolkingen vil ligge til tolketjenesten. For å sikre tolketjenestens evne til å levere tolking, bør mest mulig tolking bli finansiert over folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten. Konkret anbefaler utredningen: 1. At tolkeoppdragene blir finansiert over folketrygden. Finansiering som en rettighet etter folketrygdloven, ivaretar menneskerettsprinsippet og sikrer den individuelle retten til kommunikasjon og menings- og ytringsfrihet. 2. At tolketjenesten blir finansiert av én instans Arbeids- og velferdsetaten. Finansiering av tjenesten fra ett sted er oversiktlig og kostnadseffektivt og fjerner tidligere barrierer for utvikling av den offentlige tolketjenesten. 3. At skolesektorens og domstolenes (eventuelt inkludert politiet) lovpålagte ansvar for tolking ikke blir svekket, samtidig som likestillings- og diskrimineringsmyndighetene aktivt bør overvåke utviklingen i disse sektorene. 4. At ansvaret for tolking i NRK og i institusjoner for døve, døvblinde og hørselshemmede fortsetter slik det er i dag Hørendes rett til tolking Tolkeutredningen 2008 anbefaler at hørendes rett til tolking blir utredet og klargjort så snart som mulig, gjerne i forbindelse med ny utforming av bestemmelsene som danner grunnlaget for tolkebrukernes rett til tolking og for tolketjenesten. Kapittel 4. Forslag til endringer i tolketilbudet 4.2 Flere ansatte tolker i tolketjenesten Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten i perioden tilføres ressurser tilsvarende 30 nye tolkestillinger årlig. Til utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2014 bør det foreligge en evaluering som gir grunnlag for den videre opptrapping i perioden Tolkeutredningen

10 4.3 Døgnåpent tolketilbud Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten etablerer et døgnkontinuerlig tolketilbud basert på bildetolking og arbeidstidsavtaler tilpasset lokale og regionale behov og muligheter. 4.4 Akuttolking og ett nødnummer (telefon og sms) for hele landet Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det etableres en nødmeldetjeneste basert på ett felles nødnummer (for telefon og sms) for hele landet med garanti om akuttolking, enten ved tilstedetolk eller bildetolk. 4.5 Bildetolking utbygging av et nasjonalt tilbud Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det umiddelbart etableres én nasjonal ledelse for bildetolktjenesten. Beslutningen om regionalisering bør vurderes på ny hvis det oppstår problemer under oppbyggingen og utprøvingen av tjenesten. Tolkeutredningen 2008 anbefaler også at bildetolking blir tilgjengelig for alle tolkebrukere som er i arbeid, uavhengig om de er med i ordningen tolk på arbeidsplass eller ikke, og at alle begrensninger i bruks- og funksjonsområdet for bildetolking oppheves. Bildetolking bør tas i bruk både for å sikre en døgnkontinuerlig tolketjeneste og for akuttolking. 4.6 Skrivetolking rekruttering og opplæring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det snarest mulig etableres et spesialisert utdanningstilbud for skrivetolker. Utdanningen bør være i gang fra 2009 og særlig ta sikte på å rekruttere hurtigskrivere for å gi disse opplæring i tolkefaget. Læreplanen for skrivetolkutdanningen bør utvikles i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, brukerne og tolketjenesten. Tolkeutredningen 2008 mener at det må inngå i tolketjenestens kontinuerlige fagutviklingsarbeid å legge forholdene til rette for skrivetolking. 4.7 Tolk-ledsagertilbudet til døvblinde behov for videreutvikling Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolk-ledsagertjenesten for døvblinde videreutvikles i nært samarbeid med døvblindes organisasjoner. En eventuell omlegging bør følges nøye gjennom en uavhengig følgeevaluering. Tolkeutredningen 2008 anbefaler også at tolketjenesten igangsetter et fagutviklingsprosjekt som gjør tjenesten mer egnet for døvblindfødte. 4.8 Fagutvikling og etikk med Arbeids- og velferdsetaten som motor Tolkeutredningen 2008 anbefaler at NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter etablerer et kontinuerlig fagutviklingsprogram. Programmet bør henvende seg til alle tolker, ansatte og frilans. Tolkeutredningen 2008 anbefaler at NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter, i samarbeid med brukerne og tolkene, utformer en etisk standard for den offentlige tolketjenesten og de som utfører tolkeoppdrag for tolketjenesten Utvikling av nye teknologiske muligheter for kommunikasjon Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten gjør utvikling av nye teknologiske muligheter for kommunikasjon til et innsatsområde Tolketjenestens opplæring av tolkebrukerne og informasjon og veiledning til døve, døvblinde og hørselshemmedes omgivelser Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten styrker tilbudet om opplæring av tolkebrukerne i bruk av tolk og om informasjon og veiledning til nærpersoner og omgivelser til døve, døvblinde og hørselshemmede Utredning om utvidelse av tolketjenestens kompetanse og utvidet bruk av denne Tolkeutredningen 2008 anbefaler at mulig bruk av tolketjenestens kompetanse på nye områder og overfor nye brukergrupper blir gjenstand for et utredningsarbeid Døve som mellomtolk Tolkeutredningen 2008 anbefaler at bruk av døve som mellomtolk i tolketjenesten utredes Tolkeutredningen

11 Kapittel 5. Forslag til endringer i organiseringen 5.1 En egen nasjonal tolketjenesteorganisasjon Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det stilles følgende krav til framtidig ledelse og organisering av tolketjenesten: Ledelsen må være enhetlig og overordnet med resultatansvar og fullmakter i tråd med målet om tolking når man trenger det. Den økonomiske ressurssituasjonen må være forutsigbar og omfatte en opptrappingsplan for antallet tolkestillinger av tjenesten. De administrative støttefunksjoner må være formålstjenlige. Organiseringen må resultere i bærekraftige, robuste og tverrfaglige fagmiljøer. Tjenesten må ha tilgang på et fagutviklingsmiljø som kan levere det nødvendige fagutviklingsprogram. Organisering må sikre optimal ressursutnyttelse i forhold til brukerbehovene sett i et nasjonalt perspektiv. Modellen må sikre både nødvendig lokal forankring, hensiktsmessig sentralisering og formålstjenlig oppgavedifferensiering. Tolketjenesten må ha et avklart samarbeid med den øvrige organisasjonen under NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter, sett i lys av videreutviklingen av hjelpemiddelsentralene og spesialenhetene, og med andre aktuelle samarbeidspartnere, organisasjoner og miljøer i og utenfor NAV. 5.2 Nytt nasjonalt datastyringssystem for statistikk, styring og drift av tolketjenesten Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det gis høyeste prioritet til anskaffelse av et nytt datastyringssystem for tolketjenesten. Dette vil være det viktigste enkelttiltaket for effektivisering av tolketjenesten og er en forutsetning for enhver framtidsrettet utvikling av tjenesten. 5.3 Forenklet bestilling og regional formidling av tolketjenester Tolkeutredningen 2008 anbefaler at formidlingen av tolketjenester blir regionalisert. Med bakgrunn i erfaringene som vinnes, bør det på et senere tidspunkt vurderes om formidlingen eventuelt kan samles til ett sted i landet. Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det nye datasystemet må utvikles slik at man oppnår en effektivisering og forenkling av bestillingsrutinene for tolk Arbeidsplasstolking i regi av tolketjenesten Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten gis mulighet til å spille en mer aktiv rolle når det gjelder tolk på arbeidsplass og at forsøksordningen ved Tolketjenesten i Oslo/Akershus kan utvides til en generell ordning, samt at Tolk på arbeidsplass opprettholdes. Målet må være en mest mulig fleksibel og effektiv utnyttelse av ressursene og en best mulig tjeneste for brukerne. Kapittel 6. Forslag til endringer i rammevilkår 6.1 Oppdragsrelaterte kostnader på stønad, stillinger på drift Tolkeutredningen 2008 anbefaler at finansieringssystemet for tolketjenesten blir lagt om slik at alle oppdragsrelaterte kostnader (reise- og oppholdsutgifter og eventuelle merutgifter til lønn) blir dekket over en egen post for tolking på folketrygdens stønadsbudsjett, mens de ansatte tolkenes faste lønnsutgifter blir dekket over tolketjenestens driftsbudsjett Rammevilkår for ansatte tolker Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolkenes lønns- og arbeidsvilkår så langt mulig bør reguleres på grunnlag av dagens lov- og avtaleverk. Når det gjelder tolkenes særlige forhold, må det vurderes i hvilken grad dette bør reguleres i én sentral særavtale for tolker ansatt i tolketjenesten Tolkeutredningen

12 6.2.1 Rammevilkår for frilanstolker Tolkeutredningen 2008 mener at det er behov for å se på hele rammeverket for frilanstolkene. Tolkeutredningen 2008 anbefaler at det etableres en forhandlingsordning rundt tolkenes takstsystem. Takstforhandlingene bør føres med Tolkeforbundet. Takstavtalen bør være åpen for tolker som har godkjent eksamen og vedlikeholder sine kvalifikasjoner. Tolkeutredningen 2008 mener at rammeavtalen med tilleggsavtaler bør revideres. Når takstforhandlingsavtalen er på plass, må disse avtalene tilpasses denne. Kapittel 9. Andre forslag til endringer 9.1 Styrking av samarbeidet om utdanning av flere og bedre tolker Tolkeutredningen 2008 anbefaler at samarbeidet mellom tolkeutdanningen og tolketjenesten om utdanningen av flere og bedre tolker styrkes. Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolkeutdanningen blir gjenstand for et eget utredningsarbeid. 9.2 Etter- og videreutdanning må etableres og spesialisering stimuleres Tolkeutredningen 2008 anbefaler at NAV etablerer et etterutdanningstilbud til tolker og at det i samarbeid med tolkeutdanningene ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Bergen utarbeides et videreutdanningstilbud for tolker på mastergradsnivå. Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten stimulerer til en større grad av spesialisering blant tolkene, samtidig som breddekompetansen ivaretas og det legges til rette for utvikling av tverrfaglig læring på tvers av spesialiteter og aktuelle fagmiljøer. 9.3 Kompetanse i minoritetsspråklig tolking må utvikles Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten setter i gang et utredningsarbeid for å utarbeide en plan for oppbygging av minoritetsspråklig tolkekompetanse i tolketjenesten. 9.4 Retten til tolking i utlandet må gjennomgås Tolkeutredningen 2008 anbefaler at reglene for rett til tolking i utlandet blir gjennomgått og at gjennomgangen skjer i samarbeid med brukerorganisasjonene Tolkeutredningen

13 2. Situasjonen på tolkeområdet 2.1 Milepæler i utviklingen av tolketjenestene I 1972 fikk Norge for første gang offentlig finansiert døvetolking. Etter fem års forhandlinger med Norske Døves Landsforbund 1 begynte Rikstrygdeverket å dekke nødvendig tolking i to sammenhenger: ved legeundersøkelse og sykehusinnleggelse. Annen tolking, inkludert tolking under oppholdet på sykehuset, tok Rikstrygdeverket ikke ansvar for. Gjennomføringen ble konfliktfylt, først og fremst fordi Rikstrygdeverket anså tolken som en reiseledsager og satte betalingen til 8 kroner timen. Utgangsgangspunktet var satsene til ledsagere for blinde. For øvrig hadde Døveforbundet alt i 1930 stilt krav om ansettelse av tegnspråkkyndige blant pleiepersonalet ved sykehusene. I 1974 programfestet Døveforbundet kravet om at tolkene måtte få yrkesstatus, og året etter fremla forbundet en plan for utbygging av tolketjenesten og utdanning av døvetolker. Og i 1976 gir forbundet uttrykk for at det ikke er nok å bygge ut tolketjenesten. Det må også være tegnspråkkyndige blant offentlig ansatte, fagfolk, o.a. slik at døve ikke alltid behøver å ha med tolken som tredjeperson. I 1977 startet det første kurset for døvetolker, arrangert av Kirke- og utdanningsdementet etter en plan utarbeidet av Tolkeutvalget i Norges veforbund. Grunnkurset var på fem uker, fordelt på to pluss tre uker med et halvt år med Som prinsipp mener vi at den døve må ha rett til tolkebistand i de situasjoner og i den utstrekning den døve selv anser det for nødvendig, og at utgiftene dekkes av det offentlige. Statssekretær Per Nyhus, Sosialdepartementet Norges Døveforbunds 22. landsmøte, Sandefjord, sis imellom. I 1978 ble de første 14 tegnspråktolkene uteksaminert som offentlig godkjente tolker. Samme år ble Tolkeforbundet stiftet. I 1981 åpnet statsbudsjettet opp for tolking til dagliglivets gjøremål. 2 Kvoten ble satt til 30 tolketimer i året ( betalt med 60 kuponger à en halv time). I tillegg kunne det tilstås tolkehjelp til yrkesmessig attføring, etterutdanning og opplæring/trening for å bedre den alminnelige funksjonsevne. Tolking til dagliglivets gjøremål skulle være i tillegg til tolking ved legebesøk og sykehusinnleggelse. I 1982 forelå sluttrapporten fra det første forsøket med offentlige hjelpemiddelsentraler. Norges Døveforbund støttet sterkt utbygging av hjelpemiddelsentraler i alle landets fylker slik at hjelpemidler for døve ikke lenger skulle være en sak for sykehusene og sykehusenes hørselssentraler døvhet er ikke en sykdom. Erfaringen med en døv døvekonsulent ved forsøkssentralen i Telemark var svært positiv. Ønsket om døvetolkformidling og teksttelefonsentral ble nevnt som nye funksjoner for hjelpemiddelsentralene. 1 Etablert i 1918, fra Norges Døveforbund. 2 Allerede for 1968 hadde Sosialdepartementet i St.meld. nr. 88 ( ) Om utviklingen av omsorgen for funksjonshemmede foreslått en egen bevilgning til utdanning av tolker og tolketjeneste for døve i tråd med planer lagt fram av Norske Døves Landsforbund Tolkeutredningen

14 I 1982 igangsatte Kirke- og ningsdepartementet det første danningskurset for døvblindtolker. Kursene var på to pluss tre pluss tre uker med praksis imellom. I 1983 ble de første offentlig godkjente døvblindtolkene uteksaminert. Fram til 1986 ble det utdannet 32 offentlig godkjente døvblindtolker. Definisjon av døvetolk, 1983 I 1983 vedtok Norges Døveforbund og Norsk Døvetolkforening (i dag: Tolkeforbundet) en offentlig definisjon av hva en døvetolk er, som Kirke- og undervisningsdepartementet sluttet seg til. I første halvdel av 1980-årene ble det utdannet om lag 30 tolker pr. år, men reduserte rammer gjorde at dette etter hvert gikk noe ned. I 1984 åpnet Televerket, etter behandling i Stortinget og beslutning i Samferdselsdepartementet, den første formidlingssentralen for teksttelefon i Oslo. Ved utgangen av året var det registrert rundt 110 teksttelefoner. I 1986 ble det innført en statlig ordning om tolk-ledsagertjeneste for døvblinde med 200 timer pr. år, finansiert via lov om folketrygd. Denne tjenesten skulle kun ytes av offentlig godkjente tolk-ledsagere. I 1987 ble Norsk døvblindtolkforening stiftet. Foreningen ble nedlagt i 1990 samtidig som Norsk Døvetolkforbund åpnet opp for døvblindtolker og endret navn til Norsk Forbund for Døvetolker og Døvblindtolker. Nedleggelsen og åpningen for døvblindtolker i Tolkeforbundet må ses som et resultat av at utdanningen av de to gruppene ble felles fra Fra 1988 fikk døve dekket utgifter til tolking ved kirkelige handlinger som gjaldt dem selv, nær familie og nære venner. Fra 1988 ble ansvaret for tolkeutdanningen overført til Kultur- og vitenskapsdepartementet (i dag: Kultur- og kirkedepartementet). Da hadde det i 1986 oppstått konflikt mellom Kirke- og undervisningsdepartementet og Norges Døveforbund og Tolkeforbundet om den midlertidige godkjenningen av døvetolker og den framtidige tolkeutdanningen. Planleggingen av en 3-årig tolkeutdanning ved Spesiallærerhøgskolen 3 hadde trukket i langdrag. I 1989 etablerte Spesiallærerhøgskolen en 1-årig heltidsutdanning av tolker for hørselshemmede, dvs. for døve, døvblinde og døvblitte/tunghørte. Kapasiteten ble i underkant av 20 nyutdannede tolker pr. år. I 1989 ble også det formelle ansvaret for godkjenning av tolker overført til Kultur- og vitenskapsdepartementet, og Rikstrygde- 3 Etablert i 1961 som Statens spesiallærerhøgskole. Fra 1976 Spesiallærerhøgskolen og fra 1990 Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo der instituttet fra 1996 ble en del av Det Utdanningsvitenskaplige Fakultet Tolkeutredningen

15 verket begynte å utarbeide lister over godkjente tolker. Bare godkjente tolker kunne få godtgjørelse for utførte tolkeoppdrag fra folketrygden. I perioden ble det utdannet ca. 235 tolker med eksamen (Rikstrygdeverket, 1993). I førte Prosjekt S til strid om døveskolen. Samtlige av statens spesialskoler ble vurdert med sikte på nedleggelse, overføring til annet forvaltningsnivå eller annen løsning. Døveforbundet organiserte aksjonen La døveskolen leve! og i 1991 vedtok Stortinget, mot Regjeringens innstilling, å opprettholde skolene. Ode til tegnspråket av Inge Albrigtsen Tegnspråket er mitt språk Det sier hva jeg tenker, Hva jeg føler, hva jeg vil og kan Nå ser jeg ikke lenger språket mitt, Men jeg kan fremdeles se tegnspråket gjennom hendene mine, og Gjennom hendene til andre mennesker, Døve og hørende. Når hørende bruker taktilt tegnspråk til meg, så kommuniserer vi, og Verden blir igjen synlig for meg Inge Albrigtsen er døvblindblitt. I 1990 ble det igangsatt et prøveprosjekt i regi av Sosialdepartementet med tolkesentraler i Troms, Sør-Trøndelag, Oslo/Akershus og Telemark/Vestfold, delvis basert på erfaringer gjort i Prosjekt Døvetolk ved Hjelpemiddelsentraler som startet opp ved Hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane i To av tolkesentralene ble lagt til hjelpemiddelsentraler, mens to ble knyttet opp til kommuner. Fra 1990 ble tolking til dagliglivets gjøremål utvidet til inntil 100 timer pr. år for døve foreldre med barn i skolepliktig alder og inntil 300 timer pr. år for døvblinde. Fra 1991 fikk døve rett til inntil 30 timers tolking pr. måned i tilknytning til arbeid. I 1991 ble det etablert en godkjenningsordning for skrivetolker, etter initiativ fra Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund. Fram til 1995 ble det bare godkjent 15 skrivetolker, og noen trygdekontor praktiserte regelverket ulikt slik at noen innvilget stønad til skrivetolking, andre ikke (Rikstrygdeverket, 1995b). Skrivetolking var blitt tatt i bruk i Hørselshemmedes Landsforbund allerede på 1980-tallet. I 1993 ble forsøket med tolketjeneste i regi av hjelpemiddelsentralene oppsummert som vellykket. I 1994 ble den offentlige tolketjenesten etablert i Norge ved at tolkesentralene ble statlige og knyttet til hjelpemiddelsentralene (ved utgangen av 1993 var tolketjenesten etablert ved åtte sentraler som dekket 11 fylker). I 1995 ble tolkeutdanningen ved Universitetet i Oslo gjort 2-årig, og samtidig startet det opp et 2-årig studium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. I 1997 kom Læreplanen for den 10-årige grunnskolen. Med L97 fikk døve for første gang rett til opplæring i og på tegnspråk som døves førstespråk. Elevene fikk også rett til opplæring på den lokale skolen på hjemstedet. Internatskolene ble erstattet med kompetansesentre som gir tilbud om kortere eller lengre opphold Tolkeutredningen

16 I 1997 var tolketjenesten utbredt over hele landet, i tråd med Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede , ved at det var opprettet faste tolkestillinger i tolketjenesten ved alle landets hjelpemiddelsentraler. I 2001 ble ordningen tolk på arbeidsplass innført etter at en forsøksordning hadde kommet i stand i Bedrifter med døve ansatte fikk mulighet til å ansette tolk på arbeidsplassen, med lønnsrefusjon fra folketrygden. Ordningen var en videreføring av retten til inntil 90 timer tolkehjelp pr. kvartal for å være i arbeid. Samme år fikk tolketjenesten øremerkede midler til utdanningstolking ved universiteter og høgskoler. I 2002 ble taket på tolketimer til dagliglivets gjøremål opphevet. Alt i 1988 hadde Døveforbundet krevd at ordningen fra 1981 med tak på tolketimer og tolkekuponger måtte bli erstattet av en ordning med dekning av tolking etter behov. Kupongsystemet ble fjernet i Det er heller ingen begrensning på tolketimer for å gjennomføre høgere utdanning. I 2002 ble tolkestudiet ved Universitetet i Oslo gjort til et 3-årig bachelorstudium i tegnspråk og tolking, noe Kirke- og undervisningsdepartementet hadde arbeidet med alt i I 2003 ble taket på tolking i arbeidslivet opphevet. Samme år fikk døve barn under 18 år dekket nødvendige reise- og oppholdsutgifter til tolk i utlandet. I 2004 opprettet Høgskolen i Bergen en 3-årig tolkeutdanning. Samme år ble også utdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjort 3-årig som bachelorstudium i tegnspråk og tolking. I 2006 startet utprøvingen av en akuttvaktordning for å gi akutt tolkehjelp utover hjelpemiddelsentralens åpningstid. Landet ble inndelt i fire regioner. I 2006 og 2007 starter også oppbyggingen av en bildetolketjeneste. Her ble landet delt i tre regioner. Et tidlig program for utvikling av tolketjenesten Utdrag fra Norges Døveforbunds arbeidsprogram Tolke-service Norges Døveforbund skal arbeide for: at tolk-utdanningen skal komme opp på et godt faglig nivå, at det skal bli opprettet et tilstrekkelig antall tolk-stillinger, og at de ansatte blir sikret gode lønnsforhold, at det skal bli utredet en alternativ måte å ta tolk-utdanning på, f.eks. ved at utdanningen tas i moduler eller på deltid, at lønns- og ansettelsesforhold for tolkene skal bli klarlagt, også for frilanstolker og de som har midlertidig godkjenning, at døves rett til tolk etter behov skal bli lovfestet, at det skal bli opprettet tolkesentraler i alle fylker, at de tolkene som tidligere har tatt eksamen skal få tilbud om etterutdanning og spesialisering for ulike områder, at opplæring i bruk av tolk skal bli innarbeidet i pensum på døveskolene, at voksne døve skal få tilbud om kurs i bruk av tolk, at alle utgifter til tolking skal bli dekket av det offentlige, at utgifter til skoletolking skal bli en sak for skolemyndighetene, ikke for trygdekontorene, at også de midlertidig godkjente tolkene skal få tilbud om informasjon og opplæring i statlig regi, at det skal bli innfort en fast ordning med offentliggjøring av oppdatert tolkeliste i Døves Tidsskrift to ganger i året på departementets ansvar og bekostning, at alle disponible tolker skal bli oppført under døvetolk på yrkeslisten i telefonkatalogen, uten at de skal måtte betale for dette av egen lomme Tolkeutredningen

17 2.2 Brukernes behov nå og i framtiden Kilden til forståelse av brukernes behov og til utvikling av tjenester Brukerorganisasjonene Norges Døveforbund, Hørselshemmedes Landsforbund, Foreningen Norges Døvblinde, Landsforbundet for Kombinert Syns- og hørselshemmede / Døvblinde og Foreldreforeningen for døvblinde har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av tolketjenesten i Norge. Organisasjonene har økt bevisstheten om døve, døvblinde og hørselshemmedes 4 situasjon og avdekket behov. Brukerorganisasjonene har ikke bare vært den viktigste kilden til forståelse av brukernes behov; i fellesskapet av brukere har tjenester blitt utviklet og her har forslag til forbedringer sett dagens lys. Historisk har også pårørende spilt en rolle. Ikke bare som advokater for brukernes behov, men også som tolker og som tegnspråklærere. Etter hvert som tolketjenesten har tatt form, har også tolkene spilt en rolle i utformingen av tjenesten. I forståelsen av brukernes behov har Tolkeutredningen 2008 valgt å bygge videre på tradisjonen med å forankre utviklingen av tolketjenesten i et samspill mellom myndigheter og brukerorganisasjoner. Derfor er utredningen blitt til i en prosess der brukerorganisasjonene, tolkeorganisasjonene og tolketjenesten har møtt hverandre i samtale bl.a. om behovet nå og i framtiden Forståelsen av brukernes behov Ordet kommunikasjon kommer fra latin, communicare, og betyr ha felles med, gjøre en annen delaktig i, ha samkvem med. 5 Kommunikasjon er grunnlaget for alt samspill mellom mennesker, for sosialt liv og virke. Det er i kommunikasjon med andre mennesker at det enkelte individ trer frem som unikt, som både likt og ulikt andre mennesker. Retten til kommunikasjon er grunnleggende for alt menneskelig liv. Kommunikasjon er utgangspunktet for retten til menings- og ytringsfrihet denne grunnleggende retten som er nedfelt i artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter 6, og som gir enhver rett til å ytre seg, til å søke, motta og meddele opplysninger og idéer og til å hevde meninger fritt og uten innblanding. Verdenserklæringen om menneskerettigheter Artikkel 19 Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og idéer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. Tolkingens ytterste hensikt er å sikre retten til kommunikasjon og retten til menings- og ytringsfrihet. Først og fremst handler dette om døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til kommunikasjon og ytring, men tolking kan også være like grunnleggende for hørende. Tolking er mer enn oversetting av ord, ytringer og nonverbal kommunikasjon. Tolking er formid- 4 Når Tolkeutredningen 2008 benevner tolke- og kommunikasjonstjenestenes brukergrupper som døve, døvblinde og hørselshemmede, er det av respekt for brukerorganisasjonene og den måten de benevner seg selv og fordi dette intuitivt sier noe om kravet til bredde i tolketjenestetilbudet. 5 Filosofileksikon. Oslo: Zafari Forlag, Verdenserklæringen om menneskerettigheter. FNs 3. Generalforsamling, Tolkeutredningen

18 ling av mening og hensikt, et budskap. Tolking bidrar til den kommunikasjonen som kan skape og sikre sosial tilhørighet og menneskelig fellesskap. Tolking er et middel for å oppnå kommunikasjon mellom mennesker som er hindret i å kommunisere. Ved tolking for døvblinde kan tolking skje både mellom to språk og innen ett og samme språk. Eksempler på tolking mellom to språk er tegnspråktolking i begrenset synsfelt og bruk av taktilt tegnspråk der den døvblinde holder på tolkens hender mens tolken prater tegnspråk. Eksempel på tolking innen ett og samme språk er taletolking der tolken bruker norsk tale. Tolking for døvblinde innebærer også ledsaging og beskrivelse/informasjon. Beskrivelse kan skje i mange former ut i fra brukerens ønske og behov, for eksempel i form av haptisk kommunikasjon 7. En annen viktig metode er tegn som støtte til munnavlesing (TSS). Denne tolkemetoden kan være aktuell for tunghørte, døvblitte og personer med CI-implantat 8 som har norsk talespråk som sitt førstespråk, men som i enkelte situasjoner kan trenge tolkehjelp. Metoden er også tatt i bruk for grupper med kognitiv svikt, f.eks. i forhold til mennesker med utviklingshemning Fire kjennetegn ved brukernes behov Det første som kjennetegner brukernes behov, er at behovet for tolking handler om å sikre grunnleggende menneskelige rettigheter. Det handler om rettigheter som den norske staten har forpliktet seg til gjennom internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter rettigheter som staten har forpliktet seg til å sikre at blir anerkjent og overholdt for alle mennesker. Tolketjenesten vil derfor måtte videreutvikles som en offentlig tjeneste. Det andre som kjennetegner brukernes behov er at behovet for tolking er udekket. Dette gjelder i alle situasjoner, til alle døgnets timer og på alle områder: dagliglivet, utdanning (fra grunnskolen til universitet og høgskoler), arbeid, familie og fritid, helse, nødssituasjoner, osv. Tolketjenesten vil derfor måtte bygges ut, langvarig og systematisk. Utdanning og 7 Ved sosial-haptisk kommunikasjon blir kommunikasjonen kombinert med berøringssignaler på kroppen til den døvblinde f.eks. om hvem som er til stede og hvor de befinner seg, om følelser, med kart over omgivelsene, osv. Ordet haptisk kommer fra gresk, haptikos, og betyr det som kan berøres. Ordet haptisk er nesten synonymt med taktil som kommer fra latin, tactilis, og betyr som man kan røre ved. I kombinert sosial-haptisk tolking omfatter haptisk informasjon både informasjon via den taktile sansen, berøringssansen, og den kinestetiske sansen bevegelsessansen, (fra gresk kinein, bevege, og aisthetikos, sansende ). 8 Et cochleaimplantat består av to deler: en del som opereres inn i det indre øret og en del som er utenfor øret i form av en taleprosessor som omformer lyd til elektriske signaler. De elektriske impulsene stimulerer hørselsnerven slik at hjernen oppfatter dette som lyd. CI-implantatet er et hjelpemiddel for de som har liten eller ingen nytte av høreapparat Tolkeutredningen

19 rekruttering av flere tolker må være inkludert i dette. Det tredje som kjennetegner brukernes behov er at behovet for tolking er sammensatt. Slik er det i dag, og slik vil behovet også være i framtiden. Tolketjenesten vil derfor stadig måtte utvikle og tilby et bredt spekter av tolke- og kommunikasjonsmetoder. Likedan må tjenesten hele tiden være rede til å utprøve og ta i bruk nye teknologiske løsninger. Tolketjenesten må være på brukernes premisser. Det fjerde som kjennetegner brukernes behov er at behovet for tolking berører alle livssituasjoner, fra de enkle og ukompliserte til de mest følsomme og personlige. Tolketjenesten vil derfor hele tiden måtte forankres i en levende etisk refleksjon og diskusjon Vil behovene endre seg i framtiden? Når det gjelder de grunnleggende kjennetegnene ved brukernes behov, vil det trolig skje få endringer i framtiden så nær som på ett punkt: tolketjenesten må hele tiden være åpen for å utvikle og ta i bruk nye tolke- og kommunikasjonsmetoder. For eksempel skjer det for tiden utprøving av bildetolking. Tanken om at tolketjenesten skulle kunne formidle tolk gjennom mobiltelefon og bildetelefon, inngikk ikke i de tolkemetoder man så for seg da den landsdekkende tolketjenesten i regi av Rikstrygdeverket ble etablert i Et annet eksempel er at akuttolking i nødssituasjoner neppe har funnet sin endelige form. Et tredje eksempel er utbredelse av haptisk kommunikasjon og et fjerde er utvikling av synstolking for synshemmede der visuell informasjon tolkes ved f.eks. å beskrive hvem som er til stede, hva som skjer, kroppsspråk, nonverbal kommunikasjon og hvordan ting ser ut og er plassert i forhold til hverandre. I det hele tatt er det mange grupper med mer eller mindre uttalte kommunikasjonsproblemer som har behov for bistand. Det er godt mulig at framtiden vil vise at tolketjenesten er det beste utgangspunktet for utvikling av tjenester til enkelte av disse gruppene. Når det gjelder endringer i og utvikling av tolke- og kommunikasjonsmetoder og teknologiske løsninger i de nærmeste årene, legger Tolkeutredningen 2008 følgende perspektiv til grunn: 1. De grunnleggende tolke- og kommunikasjonsmetodene (tegnspråktolking, skrivetolking, tegn som støtte til munnavlesning og tolking for døvblinde) slik vi kjenner dem i dag, vil også forbli grunnleggende år fram i tid. 2. Dagens tolke- og kommunikasjonsmetoder vil trolig bli supplert, men i mindre grad erstattet, med nye teknologiske løsninger. 3. Brukernes etterspørsel etter de ulike tolke- og kommunikasjonsmetodene vil kunne endres. Først og fremst er det mulig at etterspørselen etter skrivetolking vil øke. Dernest er det mulig at behovet for tegnspråktolking vil bli påvirket av CI-implantatene, men Tolkeutredningen 2008 legger til grunn at dels er det et betydelig udekket behov for tegnspråktolking, og dels gjenstår det å se hvordan CI-opererte selv vil definere sitt behov for og bruk av tegnspråk. Når det gjelder tolking for døvblinde, legger utredning til grunn at antall brukere vil hol Tolkeutredningen

20 de seg på omtrent samme nivå, men trolig vil brukerne ønske om å ta tolking i bruk i et økende omfang og på stadig nye områder. 4. Brukergruppene har det til felles at de har behov for en tjeneste som sammen med brukerne, tilbyr opplæring av tolkebrukerne i bruk av tolk, informasjon og veiledning til nærpersoner og omgivelser til døve, døvblinde og hørselshemmede En erfaring og et dilemma Den landsdekkende tolketjenesten i regi av Rikstrygdeverket og lokalisert til hjelpemiddelsentralene ble etablert i Utbyggingen av tjenesten ble forankret i en 15- årsplan for organisering og dimensjonering av tolketjenesten for perioden Målet var en tjeneste som i 2010 skulle omfatte 617 tolkeårsverk, fordelt med 333 tolker for døve/døvblitte og 284 tolker for døvblinde. 9 I de første årene ble planen delvis fulgt. Det førte bl.a. til at det i løpet av 1997 ble opprettet faste tolkestillinger i tolketjenesten ved alle landets hjelpemiddelsentraler. Men planen dannet etter hvert ikke grunnlag for de årlige bevilgningene og ble derfor gradvis avveket fra mer og mer. Det er lenge siden planen fungerte som et styringsinstrument. I dette ligger det en viktig erfaring og et dilemma: Det brukerne hele tiden har trengt er en systematisk oppbygging av tolketjenesten, ikke et skippertak. Skal man kunne gjøre noe virkelig betydningsfullt med tilgangen på tolker, med utdanning og rekruttering, er det bare et slikt langsiktig perspektiv som nytter. På den andre siden viser erfaringen med 1994-planen at det er vanskelig å holde fast ved og forbli trofast mot en slik langsiktig forpliktelse. 9 Rikstrygdeverket. Landsdekkende tolketjeneste. Oslo: Rikstrygdeverket, 1994; Tolkeutredningen

21 Convention on the Rights of Persons with Disabilities Vedtatt av FNs 61. Generalforsamling 13. desember 2006 Preamble (utdrag) The States Parties to the present Convention, (v) Recognizing the importance of accessibility to the physical, social, economic and cultural environment, to health and education and to information and communication, in enabling persons with disabilities to fully enjoy all human rights and fundamental freedoms, Article 9 Accessibility (utdrag) States Parties shall also take appropriate measures: (e) To provide forms of live assistance and intermediaries, including guides, readers and professional sign language interpreters, to facilitate accessibility to buildings and other facilities open to the public; Article 21 Freedom of expression and opinion, and access to information States Parties shall take all appropriate measures to ensure that persons with disabilities can exercise the right to freedom of expression and opinion, including the freedom to seek, receive and impart information and ideas on an equal basis with others and through all forms of communication of their choice, as defined in article 2 of the present Convention, including by: (a) Providing information intended for the general public to persons with disabilities in accessible formats and technologies appropriate to different kinds of disabilities in a timely manner and without additional cost; (b) Accepting and facilitating the use of sign languages, Braille, augmentative and alternative communication, and all other accessible means, modes and formats of communication of their choice by persons with disabilities in official interactions; (c) Urging private entities that provide services to the general public, including through the Internet, to provide information and services in accessible and usable formats for persons with disabilities; (d) Encouraging the mass media, including providers of information through the Internet, to make their services accessible to persons with disabilities; (e) Recognizing and promoting the use of sign languages. Article 24 Education (utdrag) States Parties shall enable persons with disabilities to learn life and social development skills to facilitate their full and equal participation in education and as members of the community. To this end, States Parties shall take appropriate measures, including: (b) Facilitating the learning of sign language and the promotion of the linguistic identity of the deaf community; (c) Ensuring that the education of persons, and in particular children, who are blind, deaf or deaf blind, is delivered in the most appropriate languages and modes and means of communication for the individual, and in environments which maximize academic and social development. Article 30 Participation in cultural life, recreation, leisure and sport (utdrag) Persons with disabilities shall be entitled, on an equal basis with others, to recognition and support of their specific cultural and linguistic identity, including sign languages and deaf culture Tolkeutredningen

22 2.3 Mål og verdigrunnlag for framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester Målet Tolkeutredningen 2008 foreslår følgende mål for framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester: Mål for tolketjenesten Målet er at enhver som har behov for tolk, får tolking når man trenger det. Tolketjenesten skal ivareta brukernes rett til kommunikasjon. Derved skal tolketjenesten sikre at døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til menings- og ytringsfrihet blir anerkjent og overholdt. Tolketjenesten skal fremme brukernes deltakelse og likestilling i arbeid og aktivitet, dagligliv og samfunnsliv. Tolketjenesten skal yte tjenester på brukernes premisser. Derved skal tolketjenesten styrke døve, døvblinde og hørselshemmedes mulighet for selvstendighet og sosialt liv. Tolketjenesten skal være offentlig og nasjonal, samordnet, enhetlig og likeverdig, med differensierte tilbud og løsninger tilpasset brukernes behov og geografiske forhold Utdypning av målet Formuleringen enhver som har behov for tolk innbefatter selvsagt først og fremst alle døve, døvblinde og hørselshemmede som har behov for tolk. Men formuleringen favner også hørende som trenger tolk for å kommunisere med døve, døvblinde og hørselshemmede. Tilføyelsen når man trenger det rommer store utfordringer fra det at barn og ungdom skal være garantert tolk gjennom hele skolegangen til de livslange, kontinuerlige behovene, store som små, i arbeid og aktivitet, i dagligliv og fritid; fra de sosiale begivenhetene blant familie og venner til den akutte nød der det kan stå om liv og helse. På alle disse områdene, og flere, er når man trenger det ingen selvfølge i dag. Formuleringen rett til kommunikasjon og rett til menings- og ytringsfrihet viser til de mest grunnleggende menneskerettigheter. For døve, døvblinde og hørselshemmede som trenger tolk, er det å bli avskåret fra tolk ensbetydende med å bli fratatt retten til å kommunisere og til å ytre seg. Tolketjenesten er samfunnets instrument for å sikre at døve, døvblinde og hørselshemmedes menneskerettigheter ikke brytes. Og ordene deltakelse og likestilling gjør tolketjenesten til et instrument for å realisere dette overordnede mål for all politikk for funksjonshemmede. Formuleringen på brukernes premisser er knyttet til den norske hjelpemiddelformidlingens røtter og viser til den viktigste av alle kvaliteter i tolketjenesten. En kvalitet som gis ytterligere kurs og retning gjennom ordene styrke døve, døvblinde og hørselshemmedes mulighet for selvstendighet og sosialt liv. En tolketjeneste på brukernes premisser leverer løsninger som møter det behovet brukerne definerer og er forankret i brukermedvirkning. Medvirkningen må være både på individ- og systemnivå Tolkeutredningen

23 Formuleringen offentlig og nasjonal viser til den ledende rolle det offentlige må ha i oppbyggingen av en nasjonal organisasjon som utvikler og leverer tolketjenester. Ordene samordnet, enhetlig og likeverdig stiller krav til hvordan tolketjenesten organiseres krav som bl.a. innebærer at organiseringen av tjenesten må sikre differensierte tilbud og løsninger tilpasset brukernes behov og geografiske forhold Tolketjenestens verdigrunnlag Verdigrunnlaget i tolketjenesten har flere utgangspunkt. Dette dreier seg bl.a. om overordnede dokumenter som Etiske retningslinjer for statstjenesten, Arbeids- og velferdsetatens visjon Vi gir mennesker muligheter, etatens verdier tydelig tilstede løsningsdyktig og etatens temahefte Hjelpemidler og etikk. Tolketjenestens verdigrunnlag bygger også på en erkjennelse av at mennesker utvikler sin menneskelighet gjennom å delta i menneskelige fellesskap, og at menneskelige fellesskap taper sin menneskelighet om noen anses som overflødige. Grunnlaget for tolketjenestens verdier er anerkjennelsen av alle menneskers iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle. Tolketjenestens verdigrunnlag er menneskerettighetene. Sentralt i menneskerettighetene står menneskets rett til autonomi (selvbestemmelse), integritet (ukrenkelighet) og samtykke (medvirkning) i alt som berører det selv. Dette er den individuelle brukermedvirkningens verdigrunnlag og forankring. Utdrag fra Etiske retningslinjer for statstjenesten 1.1 Hensynet til innbyggerne Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter statsforvaltningen - og dermed den enkelte ansatte - å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ. 2.3 Effektivitetsplikt Statsansatte plikter å bruke og ta vare på statens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med statens midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk. 5.1 Faglig uavhengighet Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at statsansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen. Brukermedvirkning handler om brukerens innflytelse over situasjoner og prosesser. Generelt bør man søke i retning av de medvirkningsformene som gir brukeren størst mulig innflytelse. For bare gjennom innflytelse over situasjonen og prosessen kan brukeren utvikle selvstendighet og aktiv sosial deltakelse. I individuelt helse- og funksjonsfremmende arbeid lar målene seg bare fastsette gjennom brukermedvirkning. Sentralt i brukermedvirkningen står dialog og samhandling. Avgjørende blir relasjonen mellom brukeren og tjenesteyteren. Samtalen og samspillet forutsetter at man ikke behandler hverandre som objekt, men som partner, og at man aksepterer det som er annerledes hos motparten. Den ekte samtalen kjennetegnes av umiddelbarhet og at man ikke trekker seg unna. Dialogen forutsetter tillit og at man deltar med seg selv som person og ikke bare som fagperson. Og samhandlingen krever at alle som er til stede, deltar aktivt Tolkeutredningen

24 2.4 Strategien for framtidens tolketjeneste utviklingen i de neste årene Strategi Tolkeutredningen 2008 foreslår følgende strategi for å nå målet om rett til tolking når man trenger det: Strategi for å nå målet om tolking når man trenger det Strategien for å nå målet om rett til tolking når man trenger det, forutsetter at retten til tolking følger brukerne og ikke er avhengig av de ulike sektorers velvilje og budsjetter. Strategien legger til grunn at tolkeområdet får en jevn og langvarig økonomisk vekst som gir rom for å øke antallet tolker i samsvar med behovet. Strategien innebærer at det etableres et kontinuerlig fagutviklingsprogram, åpent for alle tolker. Strategien forutsetter at tolketjenesten utvikles og styrkes som en offentlig og nasjonal organisasjon med tjenester som er samordnet, enhetlige og likeverdige, og som gir differensierte tilbud og løsninger tilpasset brukernes behov og geografiske forhold Utdypning av strategien Målet om rett til tolking når man trenger det er stort og krevende og langt fra dagens situasjon. Målet vil bare kunne nås om man nærmer seg det fra flere kanter samtidig og om innsatsen for å nå det, blir forpliktende og langvarig. Målet er så krevende at intet samfunn hittil har nådd det. Målet om rett til tolking når man trenger det vurderes som oppnåelig og realistisk hvis det gjøres en innsats på fem områder. De fem innsatsområdene er: rettigheter, fagutvikling, organisering og ledelse, rammevilkår og ressurser. Arbeidet for å nå målet bør skje samtidig og koordinert på alle disse fem områdene: Rettigheter. Det springende punktet er å gjøre retten til tolking tilstrekkelig sterk og klar. Rettigheten må utformes slik at skole-, arbeids-, helse- og andre myndigheter fokuserer på hvordan, og ikke hvorvidt, døve, døvblinde og hørselshemmede skal få tolk. Retten må følge brukerne og ikke gjøres avhengig av ulike sektorers velvilje og budsjetter. Fagutvikling. Den største utfordringen er å etablere et praksis- og samarbeidsdrevet fagutviklingsprogram der brukere, fagfolk og forvaltning går sammen om å drive et kontinuerlig faglig og etisk utviklingsarbeid som sikrer optimal utnyttelse av alle tilgjengelige tolkeressurser og best mulig kvalitet på tjenesten. Organisering og ledelse. Det kritiske punktet organisatorisk er om det lykkes å utvikle tolketjenesten som en offentlig og nasjonal organisasjon med tjenester som er samordnet, enhetlige og likeverdige, og som gir differensierte tilbud og løsninger tilpasset brukernes behov og geografiske forhold Tolkeutredningen

25 Organisering & ledelse Tolkeutredningen 2008 Rammevilkår. Rammevilkårene må endres slik at alle tolkeoppdrag, enten de utføres av ansatte tolker eller frilanstolker, blir dekket som en rettighet over stønadsbudsjettet. Og tilgangen på tolker må øke vesentlig samtidig som tolketjenesten blir mer effektiv. Ressurser. Ressursmessig blir det avgjørende at bevilgningene til tolkeområdet får en jevn vekst over en periode på år. Veksten vil måtte skje over lang tid, fordi tilgangen på utdannede tolker bare kan økes gradvis og vil måtte ta tid. Og veksten må bli så stor at både antallet offentlig ansatte tolker og det totale antallet øker. Strategi for tolketjenesten Tolking når man trenger det En slik sammensatt strategi har sine styrker og svakheter. Styrken er at strategien er treffsikker. Den tar fatt i alle viktige hindringer som hemmer utvikling av tolkeområdet i dag. Målet om rett til tolking når man trenger det, vil kunne realiseres på en effektiv måte. At strategien har fem innsatsområder, gjør den mindre sårbar: forsinket framdrift på et område, kan oppveies gjennom sterkere innsats på andre. Det skal mye til før alt stopper opp. På den andre siden vil nettopp strategiens kompleksitet også kunne bli dens svakhet strategien stiller store krav til organisasjonen som blir ansvarlig for gjennomføringen og til en langvarig og dedikert faglig og politisk gjennomføringsvilje. NAV, Side Bildet av framtidens tolketjeneste Tolkeutredningen 2008 legger til grunn et tidsperspektiv på år. Tolkeutredningen 2008 mener at framtidens tolketjeneste bør utformes i lys av et brukerperspektiv, et tolkeperspektiv og et samfunnsperspektiv. Kunsten blir å forene disse tre perspektivene i møtet med og utviklingen av tolketjenesten, og å gjøre det slik at det ikke skjer på bekostning av noen av dem. Den største utfordringen blir kanskje likevel å ikke overse viktige hensyn i hvert av de tre perspektivene. Døvhet, døvblindhet og hørselshemning kan være funksjonshemmende. Funksjonshemning kan forstås som et misforhold mellom forutsetninger for og krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse. Misforholdet forstås ofte slik at det er individets forutsetninger som ikke når opp til omgivelsenes krav, men det omvendte kan også forekomme. Funksjonshemning en modell Tiltak = Tolk Kan senkes Individets krav Situasjon & oppgave Kan endres Tiltak = Tilpasning & tilrettelegging slik at situasjonen kan mestres bedre selv uten tolk & tegnspråk Omgivelsenes forutsetninger Kan heves Tiltak = Tegnspråk peter.hjort@online.no 1 For døve, døvblinde og hørselshemmede er én måte å overkomme kommunikasjonshemningen på, å bruke tolk. En annen Tolkeutredningen

26 måte kan være at omgivelsene lærer tegnspråk og derved styrker sine forutsetninger for kommunikasjon. En tredje måte kan være å tilpasse og tilrettelegge situasjonen slik at den kan mestres bedre uten tolk og tegnspråk. Den relasjonelle forståelsen av funksjonshemning og gap-modellen gjør ikke bare individperspektivet, men også samfunnsperspektivet relevant og viktig. Og uten at tolkeperspektivet ivaretas, vil heller ikke kommunikasjonsgapet kunne overkommes. På denne bakgrunn legger Tolkeutredningen 2008 til grunn at framtidens tolketjeneste skal være kjennetegnet av følgende: 1. Tolking når man trenger det. Framtidens tolketjeneste skal være kjennetegnet av at brukerne får tolking i alle livssituasjoner og til alle behov. Tolking når man trenger det er blitt en realitet. Det forekommer ikke lenger at døve, døvblinde og hørselshemmede ikke får den utdanningen og det arbeidet man ønsker. Heller ikke blir man isolert fra familie og venner eller hindret i å delta i fritids-, forenings- og kulturaktiviteter på grunn av mangel på tolking og tolk-ledsaging. 2. Avvikling av det oppstykkede betalingsansvaret. I framtidens tolketjeneste har man avviklet det oppstykkede betalingsansvaret for tolking. Det delte betalingsansvaret har vært en følge av prinsippet om sektoransvar (se kapittel 3.2), men dette har ikke vist seg tilstrekkelig til å sikre individets rett til kommunikasjon og menings- og ytringsfrihet (se kapittel og 3.1). Dette skyldes ofte mangel på budsjett til tolking der hvor tolk trengs og mangel på forståelse for nødvendigheten av tolk. Konsekvensen har blitt at brukerne blir stående uten tolk i mange viktige livssituasjoner. Tolkeutredningen 2008 legger til grunn at framtidens tolketjeneste vil gi forrang til menneskerettsprinsippet om rett til kommunikasjon og menings- og ytringsfrihet. Derfor anbefaler Tolkeutredningen 2008 at finansieringen av tolking blir mest mulig samlet og lagt til én instans. Dermed vil brukerne ikke lenger møte institusjoner, tjenesteytere og andre som unngår å bruke tolk fordi de ikke forstår og anerkjenner tolkebehovet, eller fordi tolkebehovet ikke er forutsett i budsjettene. 3. Vesentlig økt kapasitet. Framtidens tolketjeneste må få vesentlig økt kapasitet sammenliknet med dagens. For at tilbudet skal bli mer i overensstemmelse med behovet, må det settes inn tiltak på to fronter: økt kapasitet og økt tilgang på tolker. Økt kapasitet må sikres gjennom flere stillinger for ansatte tolker, noe som krever systematisk og vedvarende innsats over mange år, flere tilgjengelige frilanstolker, noe som forutsetter at flere utøver sitt yrkesvalg, og mer effektiv utnyttelse av ressursene, noe som bl.a. innebærer nye former for arbeidsorganisering og teknologiutnyttelse. Økt tilgang på tolker må sikres gjennom at flere tolker blir i yrket, noe som krever bedre rammevilkår for tolkene, ansatte og frilans, og at flere utdanner seg som tolk, noe som krever økt rekruttering og kanskje på sikt, økt utdanningskapasitet. 4. Differensierte tilbud. Framtidens tolketjeneste vil også være kjennetegnet av større grad av differensiering og fleksibilitet i bruk av tolk. De teknologiske mulighetene vil bli flere. Tolkeformene vil øke. Og nye brukergrupper kan komme til. Utviklingen av spesialiserte kompetanser og tjenester vil fortsette. 5. Kontinuerlig fagutvikling. Framtidens tolketjeneste forutsetter en kontinuerlig fagutvikling som blir drevet fram av praksisfeltet i et samarbeid mellom brukere, fagfolk og forvaltning. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving vil måtte være en integrert del av tolketjenesten, og tolketjenesten og tolkeutdanningen må samarbeide nært og tett, i fagutvikling og forskning Tolkeutredningen

27 2.5 Utfordringen: økt kvalitet og kapasitet Med utgangspunkt i brukernes behov sammenfattes utfordringen til framtidens tolkeog kommunikasjonstjenester i et krav om økt kvalitet og økt kapasitet. Kvalitet og kapasitet vil aldri kunne overskride de grunnbetingelsene som følger av rettigheter, rammevilkår og ressurser betingelser som i stor grad er politisk bestemte. Derfor vil politikken spille en avgjørende rolle for utviklingen på tolkeområdet i de nærmeste årene. Men kvalitet og kapasitet bestemmes også av en rekke andre faktorer faktorer som det i stor grad vil være opp til andre enn de politiske aktørene å forme. For eksempel bærer tolketjenesten selv et stort ansvar for hele tiden å påse at tjenesten er slik organisert at tilgangen på tolketjenester tilpasses brukernes behov, og at organiseringen er så effektiv som mulig slik at tjenestens ressurser i størst mulig grad brukes til tolking og ikke til drift av tjenesten. Og det er en rekke andre områder der tolketjenesten må ha et årvåkent blikk og kontinuerlig engasjement for å sikre at resultatet blir en best mulig kvalitet og størst mulig kapasitet innenfor de rammer og betingelser som er gitt. Noen av disse faktorene er forsøkt illustrert i figuren nedenfor. En annen viktig aktør er tolkeutdanningene. Gjennom de ramme- og fagplaner som tegnspråk- og tolkeutdanningene legger til grunn og den utdanningskapasitet som finnes, har utdanningene en betydelig innflytelse på både kvalitative og kvantitative sider ved tolketjenesten. En tredje aktør er tolkene og deres fag- og interesseorganisasjoner. Enten det gjelder yrkesetikk og forståelse av tolkerollen, eller det gjelder tilsettingsforhold og arbeidstidsordninger, eller en rekke andre spørsmål, er tolkene med på å forme tjenesten både kvalitativt og kvantitativt. Også tolkebrukerne er gjennom sine oppfatninger og prioriteringer viktige premissleverandører for hvordan kvalitet og kapasitet i tolkeområdet bør utvikles. Utdanning Omgivelsestiltak & Ramme- og fagplan tilrettelegging Fagutvikling Kapasitet Teknologiutvikling Forskning og utvikling Arbeidsverktøy Tolkerollen Etikk Tolkeformer Rekruttering & Kvalitet Kvantitet yrkesstabilitet Kvalitetsstandard Differensiert tolketilbud Fleksible Kvalitetssikring tilsettingsforhold Effektivisering Evaluering Tjenestetilgang Vedtak/klage Fleksible arbeids- Godkjenning/ tidsordninger autorisasjon Organisering Rettigheter ~ Rammevilkår ~ Ressurser Tolkeutredningen

28 3. Forslag til endringer i brukernes rettigheter 3.1 Retten til tolking når man trenger det retten til kommunikasjon og til menings- og ytringsfrihet Retten til tolking Tolkebrukere som kan være både døve, døvblinde og hørselshemmede gis rett til tolking etter tre lover: folketrygdloven, opplæringsloven og domstolloven. Folketrygdloven gir rett til tolking for å fungere i dagligliv og arbeidsliv. Dagliglivstolking omfatter alt som har med dagligliv å gjøre, inkludert møter i brukerorganisasjoner, annet organisasjonsarbeid og politisk arbeid. Etter folketrygdloven faller retten til tolking etter folketrygdloven bort i den utstrekning tolkingen kommer inn under andre sektorers ansvarsområde, for eksempel som følge av forvaltningsloven eller pasientrettighetsloven. Det er også begrensinger når det gjelder behandlingsreiser og ferier i utlandet. Loven gir rett til tolking ved legebesøk og ved poliklinisk undersøkelse/behandling ved sykehus, men ikke under innleggelse i sykehus. Loven gir rett til tolking ved utdanning med sikte på å komme i arbeid, noe som gjør at tolking for studenter ved universiteter og høgskoler er hjemlet i folketrygdloven. Opplæringsloven gir rett til tolking for døve, døvblinde og hørselshemmede barn i barnehage og grunnskole samt til ungdom i videregående skole. Domstolloven tolkes i dag slik at døve, døvblinde og hørselshemmede har rett til tolking under hele forhandlingen i retten. Videre tolkes loven slik at retten til tolking omfatter både tegnspråk- og skrivetolking. Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til medvirkning, informasjon og innsyn, og forskriftene til loven understreker retten til tilrettelagt kommunikasjon. Forvaltningsloven fastslår det offentliges plikt til å veilede og informere og til å høre partene før vedtak fattes. Gjeldende lovverk sikrer ikke hørendes rett til tolking Mer detaljert om lov- og forskriftsforankringen Lov om folketrygd gir rett til tolkehjelp. Retten er forankret i Kapittel 10. Ytelser under medisinsk rehabilitering. Retten til tolkehjelp for hørselshemmede omtales i 10-7 f og retten til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i 10-7 g. Retten gjelder den som oppfyller vilkårene i 10-5 (stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet) og/eller 10-6 (stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet). Tre forskrifter til folketrygdloven 10-7 som berører tolkeområdet nr 0319: (AID) Forskrift om stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte nr 0320: (AID) Forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede nr 0321: (AID) Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde Tolkeutredningen

29 Med hjemmel i folketrygdloven fastsatte Sosial- og helsedepartementet i 1997 Forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede og Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Forskriftene fastsetter at utgifter til tolke- og ledsagerhjelp 10 kan dekkes for at hørselshemmede 11 og døvblinde 12 skal kunne: a) fungere i dagliglivet b) fungere i høvelig arbeid c) gjennomføre opplæring for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet d) gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid e) motta helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak. I tillegg kan døvblinde etter Forskrift om stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte få dekket utgifter til lese- og sekretærhjelp til formålene nevnt under punkt a) med opptil 20 timer pr. år, punkt b) og punkt d), samt til formålet å delta i organisasjonsvirksomhet, politisk eller sosialt arbeid med opptil 360 timer pr. år. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gir rett til tolking, nærmere bestemt etter 2-6 og 3-9 som omhandler rett til tegnspråkopplæring i henholdsvis grunnskolen og videregående skole. Loven gir personer med tegnspråk som førstespråk, rett til opplæring i og på tegnspråk. Retten omfatter også barn under opplæringspliktig alder. I Ot.prp. nr. 40 ( ) tilrådde Kunnskapsdepartementet at retten til opplæring i og på tegnspråk blir utvidet til også å omfatte elever som etter sakkyndig vurdering har behov for grunnskoleopplæring i og på tegnspråk. I Innst. O. nr. 51 ( ) avgitt , sluttet Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité seg til departementets forslag. Domstolloven 137 sier at dersom en døv eller stum person skal forklare seg for retten, skal dette gjøres enten ved bruk av tolk eller ved skriftlige spørsmål og svar. Denne bestemmelsen tolkes i dag slik at døve, døvblinde og hørselshemmede har rett til tolking under hele forhandlingen. Arbeidsgruppa som utredet retten til tolk for Justis- og politidepartementet i , uttalte at: Dette er utvilsomt også gjeldende rett etter innføring av EMK [Den europeiske menneskerettskonvensjonen] som bindende norsk rett ved menneskerettsloven Arbeidsgruppa mente at selv om ordlyden i 137 bare synes å ta sikte på tegnspråktolk, må 137 i dag forstås til også å omfatte rett til skrivetolking. 10 Forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede presiserer at tolkehjelp også omfatter skrivetolking. 11 Med hørselshemmet mener forskriften en person som er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel at vedkommende ikke er i stand til å føre en samtale ved hjelp av et egnet hjelpemiddel. Her avgrenses begrepet hørselshemmet til døve og sterkt tunghørte som trenger mer enn hørselshjelpemidler for å kommunisere med talespråk. I dagligtale viser hørselshemmet vanligvis til en personkrets som er mange ganger større enn den som inngår i forskriften. 12 Med døvblind mener forskriften en person som har en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket. Se også Nordisk definisjon av døvblindhet. 13 Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess. Oslo: Justis- og politidepartementet, 2005; Tolkeutredningen

30 Utdrag frå lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen Ungdom som har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1 og som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i eit teiknspråkleg miljø etter andre leddet, eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar. Det same gjeld vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring utan rett etter 3-1. Før fylkeskommunen gjer vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Med teiknspråkleg miljø er meint skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar. Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei utdanningsprogramma og programområda desse skolane gir tilbod på. Delar av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrifter etter 3-2 og 3-4 i denne lova. Departementet kan gi nærmare forskrifter, mellom anna om inntak. Arbeidsgruppa anbefalte at hørsels- og talehemmede skal ha de samme rettighetene som minoritetsspråklige i møte med politiet. Politiets plikt til å benytte tolk under hør ble foreslått inntatt i straffeprosessloven 230 a, som arbeidsgruppa anbefalte blir en generell hjemmel for rett til bistand av tolk. Arbeidsgruppa foreslo at politiet og kriminalomsorgen får samme adgang som domstolene til å postere tolkeutgifter over statsbudsjettet kap. 466 Særskilte straffesaker. Pasientrettighetsloven gir pasienter rett til medvirkning ( 3-1), rett til informasjon ( 3-2) og rett til innsyn ( 3-5). Forskriftene til loven understreker i 11 at samisktalende, fremmedspråklige og personer med funksjonshemminger har rett til tilrettelagt kommunikasjon. Forvaltningsloven regulerer plikter og rettigheter i all offentlig saksbehandling. Lovens 11 fastslår det offentliges plikt til å veilede partene, mens 17 fastslår plikten til å høre partene før vedtak fattes. I saker der det er en språkbarriere, følger det av veilednings- og informasjonsplikten at saksbehandler må tilkalle kvalifisert tolk for å kunne oppfylle partenes rett til å bli hørt i saken To svakheter Folketrygdloven med tilhørende forskrifter har sammen med opplæringsloven og domstolloven spilt en avgjørende rolle for utviklingen av tolketjenestene i Norge en utvikling der to svakheter er synliggjort: Lovgivningen har ikke sikret rett til tolking når man trenger det. Tolkebrukere opplever ofte å ikke få tolk som forventet, og mange brukere unnlater å be om tolking fordi man ikke tror man får det Det at brukerne ikke etterspør noe de tror at de ikke kan få, ble beskrevet alt i 2001 av Lisbet Grut i rapporten Evaluering av tolketjenesten ved hjelpemiddelsentralene fra SINTEF Unimed Tolkeutredningen

31 Lovgivningen har skapt gråsoner lom ulike livsområder og mellom ulike instanser. Et eksempel på det første er grenseoppgangen mellom dagligliv og fritid der organisasjonsarbeid, behandlingsreiser, ferie og fritid i utlandet delvis faller utenfor. Et eksempel på det andre er tolking i sykehus: Mens Arbeids- og velferdsetaten og folketrygden dekker tolking ved poliklinisk undersøkelse/behandling, skal sykehuset dekke tolking under innleggelse. Resultatet blir Å være hedersgjest i sin egen 70 årsdag uten - Festen vi har lagt opp til skal feires om to dager, men Hjelpemiddelsentralen har ennå ikke klart å få tak i tolk. Min døve ektefelle får pent finne seg i å være hedersgjest i sin egen 70 årsdag uten å få med seg annet enn det lille jeg selv klarer å tolke. Odd Halset, Rena, Døves Tidskrift ofte lite tolking og pasienter som opplever situasjonen som utrygg og isolert. Enda et eksempel er tolking for barn der det har kunnet oppstå uenighet om barnet fyller kriteriet (tegnspråk som førstespråk) og om hvor mye tolking som egentlig trengs. En annen skolerelatert gråsoneproblematikk er hvem som skal betale for tolking til foreldre som er døve, døvblinde eller hørselshemmede Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Ot.prp. nr ) Regjeringen la i april 2008 fram forslag til lov mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I lovforslaget går regjeringen bl.a. inn for en plikt til individuell tilrettelegging. Plikten til individuell tilrettelegging skal utfylle plikten til generell tilrettelegging (universell utforming) og vil være et viktig supplement der hvor den generelle plikten ikke er tilstrekkelig. Plikten til individuell tilrettelegging gjøres gjeldende på områdene arbeidsliv, skole- og utdanning, barnehage og visse andre kommunale tilbud. Bestemmelsen om plikt til individuell tilrettelegging begrunnes bl.a. med at: å plassere bestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil synliggjøre det menneskerettslige perspektivet ved manglende individuell tilrettelegging. 15 Bestemmelsen om plikt til individuell tilrettelegging vil virke ved siden av sektorlovene. En person som diskrimineres ved mangelfull individuell tilrettelegging, vil kunne henvende seg til likestillings- og diskrimineringsapparatet. I lovutkastets 12 femte ledd avgrenses plikten til individuell tilrettelegging ved at: Plikten omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer Vurdering og diskusjon Forslaget til diskriminerings- og tilgjengelighetslov er klart og sterkt forankret i menneskeretten. Sentrale virkemidler for å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, er plikten til generell tilrettelegging og plikten til individuell tilretteleg- 15 Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven); Tolkeutredningen

32 ging. Der individet har behov som går ut over plikten til generell tilrettelegging, utløses plikten til rimelig individuell tilrettelegging. Ved vurdering av om en individuell tilrettelegging er rimelig, skal det legges vekt på varigheten av relasjonen mellom individet og den som har tilrettleggingsplikten, varigheten og graden av funksjonsnedsettelse og viktigheten av tilretteleggingen for personen det gjelder. Tolkeutredningen 2008 tror at forslaget til diskriminerings- og tilgjengelighetslov vil styrke døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking på de områder der plikten til individuell tilrettelegging gjøres gjeldende. Disse områdene er arbeidsliv, skole og utdanning, barnehage og visse andre kommunale tilbud. Lovens rimelighetskriterier er klargjørende. Men etter disse kriteriene vil det være en rekke situasjoner og arenaer der den som er ansvarlig for tilretteleggingen, ikke med rimelighet kan avkreves å sørge for tolking. Typisk vil dette gjelde mange av dagliglivets gjøremål, men også ved innleggelse i sykehus, besøk hos fastlegen, o.l. Forslaget til diskriminerings- og tilgjengelighetslov overflødiggjør ingen av de nåværende lovbestemmelsene som sikrer døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking, men lovforslagets kriterier for individuell tilrettelegging gjør det aktuelt å se nærmere på om kriteriene for tolkehjelp etter folketrygdloven må klargjøres og utvides. En aktuell problemstilling er om rimelighetskriteriene for individuell tilrettelegging gjør at døve, døvblinde og hørselshemmede foreldres behov for tolking i forbindelse med foreldremøter og andre aktiviteter i tilknytning til barna, bør inngå i folketrygdens definisjon av dagliglivets gjøremål. Det bør klargjøres at for døve, døvblinde og hørselshemmede omfatter dagliglivets gjøremål under folketrygden alle situasjoner og livs- og samfunnsområder som faller utenfor diskriminerings- og tilgjengelighetslovens krav til generell og individuell tilrettelegging. Mens døve, døvblinde og hørselshemmede som har behov for tolking, kan trenge dette på alle livs- og samfunnsområder, dekker forslaget til diskriminerings- og tilgjengelighetslov og dens plikt til rimelig individuell tilrettelegging, bare noen av disse områdene. Dypest sett er døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking, avledet av retten til kommunikasjon og retten til menings- og ytringsfrihet. Derfor spiller menneskerettighetene og menneskerettsloven en vesentlig rolle i forståelsen av døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking. Av forankringen i menneskerettighetene følger også tolkebrukernes rett til å medvirke i definering av tolkehjelpen Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking styrkes. Retten til tolking når man trenger det, må klargjøres. Og retten til tolking må gjøres gjeldende på alle livs- og samfunnsområder. Døve, døvblinde og hørselshemmede må sikres rett til å medvirke slik at tolkehjelpen blir mest mulig hensiktsmessig. Tolkeutredningen 2008 mener også at kravene til individuell tilrettelegging i forslaget til diskriminerings- og tilgjengelighetslov gjør det aktuelt å se nærmere på om kriteriene for tolkehjelp etter folketrygdloven må klargjøres og utvides Tolkeutredningen

33 Tolkeområdet 2008 Oppdage behov og bestille tolking Barnehage, grunn- og videregående skole Pårørende Sektoren Høyere utdanning Domstolene Politi Sykehus Bruker Bruker Sektoren Pårørende Bruker Sektoren Bruker (av og til sykehuset) Kommunale tjenester Bruker Primærhelsetjeneste m.m. Bruker Diverse NAV-tjenester Bruker Sektoren Arbeidsliv Arbeidsgiver Bruker Dagligliv og fritid NRK og institusjoner for døve, døvblinde og hørselshemmede Utlandet Bruker Institusjonen Bruker Levere tolkingen Sektoren Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Sektoren Tolketjenesten Tolketjenesten Institusjonen Tolketjenesten Kontrollere og følge opp tolkingen Sektoren Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Tolketjenesten Sektoren Tolketjenesten Tolketjenesten Institusjonen Tolketjenesten Betale tolkingen * Lovgivning Merknader Kommunene Fylkeskommunene Behovsdekningen varierer meget, ofte avhengig av kommunenes og fylkenes evne og vilje til å betale. Å være døve foreldre til hørende barn, er i praksis et problemområde. Folketrygden Arbeids- og velferdsetaten Sektoren Sektoren Folketrygdloven Domstolloven - Koordinatoren for funksjonshemmede er ofte involvert. Velfungerende system med faste oppfølgingsmøter. Forekommer uenighet med tolketjenesten i vurderingen av hvilke tolker som er best egnet til oppdraget. Mye diskusjon om betalingen. Sektoren FTR NAV Sektoren Folketrygden Arbeids- og velferdsetaten Folketrygden Arbeids- og velferdsetaten Forvaltningsloven Folketrygdloven - Omfatter alt fra bruk av offentlige kontorer til hjemmetjenester og sykehjem. Omfatter tjenester som dekkes etter kap. 5 i folketrygdloven. Det er eksempel på legesenter har lagt til rette for døve og der tolketjenesten stiller med tolk noen timer fast hver uke. Arbeids- og velferdsetaten har besluttet ikke å internfakturere. Folketrygden Arbeids- og velferdsetaten Folketrygden Arbeids- og velferdsetaten Opplæringsloven Tolketjenesten rådgir, men leverer også av og til tolkingen. Folketrygdloven Regelen er at folketrygden betaler for poliklinisk undersøkelse, sykehuset ved innleggelse. Ofte kompromiss: Sykehuset betaler for samtale med lege og behandlere, tolketjenesten for pasientkontakt m.m. Ofte mener sykehuset at det bare er behov for tolk ½ time om morgenen; bruker kjenner seg ofte utrygg. Folketrygdloven I ordningen tolk på arbeidsplass kan arbeidsgiver ansette 1 tolk pr. 3½ døve. Men det foregår også forsøk der tolken er ansatt i tolketjenesten. Tolketjenesten tolker for de som ikke velger denne ordningen samt i bedrifter m/færre døve ansatt. Institusjonen Bruker Folketrygdloven - Folketrygdloven Dagliglivstolking omfatter alt fra butikkhandling til kirkelige hendelser. Også møter i brukerorganisasjoner, annet organisasjonsarbeid og politisk arbeid dekkes etter bestemmelsen om dagliglivstolking. * FTR / NAV: Tolkingen belastes stønadskapittel 10-7 i folketrygdloven (FTR) når det benyttes frilanstolk, mens tolkingen belastes driftsbudsjettet til hjelpemiddelsentralene i Arbeids- og velferdsetaten (NAV) når det benyttes ansatte tolker. Institusjonene holder seg selv med egne tolker. Fra noen er det et trykk i retning av at folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten bør dekke kostnader. FTR NAV Ved utdannings- og arbeidsreiser og ved alle reiser for barn under 18 år dekker folketrygden tolken(e)s reise- og oppholdsutgifter. Ved dagliglivsreiser (organisasjonsarbeid, ferie- og fritid, m.m.) må brukerne selv dekke tolken(e)s reise- og oppholdsutgifter, med unntak av døvblinde som hvis de trenger to tolker, får dekket reise- og oppholdsutgifter for den andre tolken. Folketrygden dekker i alle tilfeller lønn til tolkene Tolkeutredningen

34 3.2 Mest mulig tolking finansiert over folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten Dagens situasjon Tolketjenestene i Norge blir i dag finansiert på mange forskjellige måter. Tolking i barnehager og grunnskoler ( klasse) finansieres av kommunene, mens fylkeskommunene betaler for tolking i videregående skole. I hvilken grad kommunene og fylkeskommunene erkjenner behovet for tolk og har budsjetter til å dekke tolkeutgiftene, varierer meget. Å være døve, døvblinde og hørselshemmede foreldre til hørende barn, er i praksis et problemområde. Tolking i høyere utdanning ved universiteter og høgskoler finansieres enten over driftsbudsjettet til hjelpemiddelsentralene hvis tolkingen utføres av en ansatt tolk, eller over stønadsbudsjettet i folketrygden hvis tolkingen utføres av en frilanstolk. Tolking i domstolene finansieres av domstolene som har egne budsjettmidler til dette. Tilsvarende skal tolking for politiet dekkes av politiet, men siden politiet ikke har avsatt egne budsjettmidler til dette, oppstår det diskusjon om hvor mye tolking som er nødvendig. Tolking ved legebesøk, ved poliklinisk undersøkelse/behandling ved sykehus, ved bruk av diverse tjenester i arbeids- og velferdsetaten, ved behov i arbeidsliv og dagligliv dekkes enten over driftsbudsjettet til hjelpemiddelsentralene hvis tolkingen utføres av en ansatt tolk, eller over stønadsbudsjettet i folketrygden hvis tolkingen utføres av en frilanstolk. Tolking ved innleggelse i sykehus skal dekkes av sykehusene selv, men siden sykehusene ikke har avsatt egne budsjettmidler til dette, Barndommen en sammenhengende identitetskrise Bare ett år etter at hun fikk sine første høreapparater var det på tide å begynne i første klasse. Å være den eneste tunghørte på en skole der de ikke hadde noen erfaring med tunghørte var ikke alltid like lett. Til tross for audiopedagoger som var innom skolen og informerte om bruk av FM-utstyr og praktiske ting som hesteskoformasjon i klasserommet, opplevde Amita at lærerne verken forstod eller ville forstå. - FM-utstyret var i veien, så det ville de ikke bruke. Heller ikke medelevene mine forstod hvordan det var å være hørselshemmet. Amita forteller at årene på barneskolen var preget av mye mobbing og holdninger om at hun hører det hun vil høre. Da hun begynte på videregående bedret ting seg sosialt sett. Hun forteller hun kom i en veldig grei klasse. Lærerne var det derimot verre med, sier hun. - Det hendte at lærerne mine sa at «dette stoffet er ikke så viktig, jeg trenger ikke å ha FMmikrofonen på,» som om ikke jeg hadde like stor rett som alle de andre til å få med seg det som ble sagt. Gjennom oppveksten hadde Amita alltid en følelse av å ikke høre til. Å bo i en liten bygd er som de fleste vet, preget av sladder og fordommer, og Amita følte seg aldri akseptert. - Å leve som tunghørt og ikke forstå alt som ble sagt, var ille nok. Men det at jeg i tillegg var adoptert, gjorde at jeg fikk mange kommentarer for hudfargen min. Jeg følte meg aldri hjemme blant mine jevnaldrende. De aller fleste opplever identitetskrise en gang i livet, men for meg var hele barndommen en sammenhengende identitetskrise. Hun er fremdeles ikke helt sikker på hvor hun hører hjemme. Som så mange andre tunghørte opplever hun å falle mellom to stoler ; hun er verken helt døv eller helt hørende. Helt til slutt spør vi Amita om det er noe annet hun ønsker å formidle, og det er tydelig at den tøffe skolegangen har satt sine spor. Hun blir sint når hun tenker på hvordan hun har blitt møtt av lærerne sine. Amita Karina Richardsen, 19 år, Døves Tidskrift Tolkeutredningen

35 oppstår det diskusjon om hvor mye tolking som er nødvendig. Resultatet kan bli et kompromiss der sykehuset betaler noe og Arbeids- og velferdsetaten og folketrygden noe eller at man ikke får tolking når man trenger det. Tolking ved utenlandsreiser dekkes forskjellig avhengig av om det er en utdanningsreise, arbeidsreise, behandlingsreise eller ferie- og fritidsreise, og om tolkebrukeren er døv, døvblind eller hørselshemmet. Ved utdanningsreiser som er kortvarige og obligatoriske og ved arbeidsreiser dekker folketrygden alle tolkekostnader for døve, døvblinde og hørselshemmede, men er det en behandlingsreise eller ferie- og fritidsreise, må tolkebrukeren selv dekke reise- og oppholdskostnader for tolken. For døvblinde dekker folketrygden alle kostnader til tolk utover tolk nummer en. Tolking for brukere i Norsk rikskringkasting og institusjoner for døve, døvblinde og hørselshemmede organiseres og finansieres av institusjonene selv, mens tolking for tolkebrukende ansatte finansieres over folketrygden Sektoransvarsprinsippet Da Norge i 1972 fikk den første offentlig finansierte døvetolking, ble Rikstrygdeverkets ansvar avgrenset til legeundersøkelse og sykehusinnleggelse. At ansvaret for tolking under selve sykehusoppholdet ble overlatt til sykehusene, må ses som en avgrensing av Rikstrygdeverkets kostnader. I 1977 ble sektoransvarsprinsippet formulert i St.meld. nr. 23 ( ) Funksjonshemmede i samfunnet. Siden har dette prinsippet ligget til grunn for politikken for funksjonshemmede i Norge. Prinsippet ble benevnt som organisatorisk integrering. Med det mente man at: samfunnets vanlige serviceorganer beholder det fulle ansvar overfor alle funksjonshemmede og hver for seg bygger ut de nødvendige spesialiserte tiltak Det er nødvendig at de forskjellige myndigheter innenfor sine områder, og på alle plan aksepterer sitt ansvar for funksjonshemmede. Etter dette vil eksempelvis funksjonshemmedes transportbehov være en kommunikasjonssak og falle inn under samme myndigheter som har ansvar for den øvrige befolknings transportbehov. 16 I 2001 i NOU 2001:22 Fra bruker til borger ble sektoransvarsprinsippet på ny lagt til grunn. Og i 2003 ble prinsippet bekreftet i St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer: Som i Norge anvender [EU] Kommisjonen prinsippet om sektoransvarlighet (eller mainstreaming ). Det vil si at den forvaltning som har det alminnelige ansvaret for et saksområde, også har ansvaret for tilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne. 17 Sektoransvarsprinsippet har likestilling som intensjon. Skole T T Arbeid T T Politi Helse Sektoransvarsprinsippet 16 St.meld. nr. 23 ( ) Funksjonshemmede i samfunnet. Oslo: Sosialdepartementet, 1977; St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo: Sosialdepartementet, 2003; Tolkeutredningen

36 Skole Politi Helse Arbeid osv. Tolkeutredningen 2008 Prinsippet forutsetter at samfunnets vanlige serviceorgan skal gi tilbud til alle inkludert mennesker som lever med funksjonshemning. Sykehuset har plikt til å ta imot alle, og derfor plikter sykehuset også å gjøre sine tjenester tilgjengelig for alle, osv. I lys av sektoransvarsprinsippet, blir spørsmålet: Hva er tolking? Tilrettelegging av tjenester, noe annet eller mer? Og i så fall, hva annet eller mer er dette? Vurdering og diskusjon Befolkningen i sin alminnelighet tar retten til kommunikasjon og til menings- og ytringsfrihet for gitt og trenger ingen offentlig tjeneste for å kunne benytte seg av den. Derfor finnes det heller ingen myndighet eller forvaltning med kommunikasjon og menings- og ytringsfrihet som sitt alminnelige ansvarsområde. Døve, døvblinde og hørselshemmede er på sin side helt avhengige av en tjeneste tolketjenesten for at retten til kommunikasjon og menings- og ytringsfrihet skal bli reell. Staten er forpliktet til å påse at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir allment respektert og overholdt. 18 Tolketjenesten er samfunnets instrument for å sikre at døve, døvblinde og hørselshemmedes menneskerett oppfylles. I et menneskerettsperspektiv fremstår tolking derfor som noe mer enn tilrettelegging. Tolkingens viktighet og betydning går utover sektoransvarsprinsippets likestillingsperspektiv. Dagens finansieringsordning har to uheldige virkninger: For det første legger ordningen beslag på betydelige administrativ ressurser i forbindelse med registrering, fakturering og kontroll ved innkreving av betaling fra andre offentlige instanser. For det andre fører ordningen til at mange oppdragsgivere kvier seg i det lengste for å bestille tolk fordi kostnaden ofte oppfattes som betydelig og ikke er budsjettert med. På denne bakgrunn anbefaler Tolkeutredningen 2008 at sektoransvaret suppleres med et gjennomgående ansvar for tolketjenesten. I en slik matriseansvarsmodell vil ansvaret være delt mellom sektorene og tolketjenesten. Sektorenes ansvar vil bl.a. være å oppdage Tolketjenesten tolkebehovet og bestille tolking, samt å kontrollere og følge opp at tolkingen Matriseansvarsprinsippet fungerer. Tolketjenestens særlige ansvar vil være å levere selve tolkingen. Og sektorene og tolketjenesten vil måtte bære et felles ansvar for sluttresultatet blir til brukernes tilfredshet. Brukernes sentrale og atkive rolle i prosessen gjør at matrisemodellen er en samhandlingsmodell og ikke en bestiller-utfører-modell der det er opp til bestiller å definere løsningen og måten behovet skal dekkes på. I en matrisemodell må tolkebehovet avklares mellom sektoren, tolkebruker og tolketjenesten. Avklaring av tolkebehovet er et felles ansvar. Denne anbefalingen hviler på en erkjennelse av at det er feil å gi den enkelte institusjon, tjenesteyter, osv. mulighet for å overprøve og sette til side døve, døvblinde og 18 Sitert etter innledningen i Verdenserklæringen om menneskerettigheter vedtatt av FN i Tolkeutredningen

37 hørselshemmedes rett til kommunikasjon og til menings- og ytringsfrihet. Denne muligheten for å sette til side den mest grunnleggende menneskerett er ikke gitt sektorene i forhold til noen andre. Tolkeutredningen 2008 mener at matriseansvarsprinsippet er nødvendig for at man skal oppnå likestilling. Prinsippet innebærer en overføring av midler fra andre sektorer til Arbeids- og velferdsetaten. I forhold til de sektorer som har en lovforankret plikt til å yte tolketjeneste (skolesektoren og domstolene), må matriseansvarsprinsippet anvendes på en slik måte at det ikke svekker disse sektorenes lovpålagte ansvar. Tolkeutredningen 2008 mener at likestillings- og diskrimineringsmyndighetene bør ha en særlig årvåkenhet rettet mot utviklingen i disse sektorene slik at døve, døvblinde og hørselshemmedes rett til tolking ikke blir krenket. Matriseansvarsprinsippet kommer ikke til anvendelse i forhold til NRK og institusjoner for døve, døvblinde og hørselshemmede. Årsaken er at det å tilby tolketjenester til sine døve, døvblinde og hørselshemmede brukere er en grunnleggende forutsetning for selve virksomhetsidéen i disse institusjonene. Overføring av tolkeansvar til tolketjenesten må følges av en omfordeling av midler som må tilføres tolketjenestens budsjett. Grunnlaget for og størrelsen på denne omfordelingen er redegjort for i kapittel Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at tolketjenesten blir organisert og finansiert ut fra en matriseansvarsmodell der sektoransvaret er supplert med et tjenesteansvar. Ansvaret for å oppdage, bestille og følge opp behovet for tolking vil ligge til sektorene, mens ansvaret for å levere tolkingen vil ligge til tolketjenesten. For å sikre tolketjenestens evne til å levere tolking, bør mest mulig tolking bli finansiert over folketrygden og Arbeids- og velferdsetaten. Konkret anbefaler utredningen: 1. At tolkeoppdragene blir finansiert over folketrygden. Finansiering som en rettighet etter folketrygdloven, ivaretar menneskerettsprinsippet og sikrer den individuelle retten til kommunikasjon og menings- og ytringsfrihet. 2. At tolketjenesten blir finansiert av én instans Arbeids- og velferdsetaten. Finansiering av tjenesten fra ett sted er oversiktlig og kostnadseffektivt og fjerner tidligere barrierer for utvikling av den offentlige tolketjenesten. 3. At skolesektorens og domstolenes (eventuelt inkludert politiet) lovpålagte ansvar for tolking ikke blir svekket, samtidig som likestillings- og diskrimineringsmyndighetene aktivt bør overvåke utviklingen i disse sektorene. 4. At ansvaret for tolking i NRK og i institusjoner for døve, døvblinde og hørselshemmede fortsetter slik det er i dag Tolkeutredningen

38 3.3 Andre endringer som må vurderes Hørendes rett til tolking Dagens lovbestemmelser gir strengt tatt ikke hørende rett til tolking for å kommunisere med døve, døvblinde og hørselshemmede. I prinsippet er dette like mye et tap av en menneskerett for den hørende. I praksis løses denne problemstillingen ved at tolkingen anføres på den døve, døvblinde eller hørselshemmede. Tolkeutredningen 2008 anbefaler at man fjerner denne omvendte diskrimineringen Anbefalt endring Tolkeutredningen 2008 anbefaler at hørendes rett til tolking blir utredet og klargjort så snart som mulig, gjerne i forbindelse med ny utforming av bestemmelsene som danner grunnlaget for tolkebrukernes rett til tolking og for tolketjenesten Tolkeutredningen

39 4. Forslag til endringer i tolketilbudet 4.1 Kort om tolketilbudet og tolkebrukerne i dag I prinsippet er retten til tolking den samme over hele landet og i alle livssituasjoner. I praksis varierer tolketilbudet mye, først og fremst avhengig av hvor langt unna tolketjenesten tolkebrukeren bor. Men tilbudet kan også variere ut fra tilgangen på tolker som behersker de ulike tolkeformene. Særlig stor er underdekningen på skrivetolker. Tegnspråktolking er spesielt problematisk etter arbeidstid og i helger. Tolketilbudet er også sårbart fordi mulighetene for å finne vikarer ved sykdom, er begrenset. Tolketilbudet omfatter i prinsippet alle tolkeformer: tegnspråktolking, stemmetolking, skrivetolking og tegn som støtte til munnavlesning, tolk-ledsagertjeneste for døvblinde, osv. Men selv om mange tolker reiser mye, er tilgangen på tolk som behersker de ulike tolkeformene ikke den samme over hele landet. Tolketilbudet utvikles og utvides kontinuerlig med nye tilbud. Et eksempel er akuttolking, der landet er delt mellom fire akuttsentraler et forsøk som for tiden er til evaluering. Et annet eksempel er utprøving av bildetolking. Et avgjørende prinsipp i utviklingen av tolketilbudet er at det må skje i samarbeid med tolkebrukerne og døve, døvblinde og hørselshemmedes organisasjoner. Tolketjenesten må være på brukernes premisser. Ved oppstart av tolketjenesten i 1994 regnet man potensielt med ca døve, ca døvblitte og ca. 390 døvblinde tolkebrukere (Rikstrygdeverket, 1994). Ved utgangen av 2005 var tallene henholdsvis 2947, 208 og 274. Det er først og fremst i forhold til døvblitte som har behov for skrivetolking og tegn som støtte til tale, at tolketjenesten ikke har utviklet seg som forutsatt. Heller ikke antallet døvblinde brukere er blitt så stort som antatt. Tolkebrukere pr Region / Fylke Døve Døvblitte Døvblinde Sum Øst Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Vest Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Midt-Norge Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord Nordland Troms Finnmark Sum Tolkeutredningen

40 4.2 Flere ansatte tolker i tolketjenesten Utviklingen i tildelte stillinger i tolketjenesten Tolkeutredningen 2008 har innhentet data fra hjelpemiddelsentralene over utviklingen i tildelte stillinger i tolketjenesten siden starten i 1994: Fra etableringen med 36 stillinger i 1994 har tolketjenesten for døve, døvblinde og hørselshemmede i Norge utviklet seg til å omfatte 175 stillinger i I tillegg inngikk tolketjenesten 374 rammeavtaler med frilanstolker m.fl. i Antall stillinger er ikke det samme som og er høyere enn antall årsverk i tolketjenesten. Noen stillinger er ubesatte. Heller ikke er antall stillinger synonymt med det antall tolker som er ansatt i tolketjenesten. Ikke alle tolker er ansatt i heltidsstillinger. 20 Antall rammeavtaler med frilanstolker m.fl. er ikke synonymt med antall frilanstolker og årsverk utført av disse: For det første inngås rammeavtalene mellom den enkelte hjelpemiddelsentral og tolkene, og selv om én tolk ikke skal ha avtaler med flere sentraler, har det forekommet. For det andre arbeider ikke alle frilanstolker full tid. Og for det tredje innbefatter tallene også delvis tolkene i ordningen Tolk på arbeidsplass. Alt i alt gjør dette at antall frilanstolker og antall årsverk utført av frilanstolker, trolig ligger lavere (når det gjelder årsverkene: vesentlig lavere) enn antall rammeavtaler kunne tilsi Tolkeutredningen